Stortrålernes lønnsomhet 1961.

Transkript

1 Nr. 51, 20, desember 1962 Meding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. Stortråernes ønnsomhet M'1oner _ Hengde()n7r6!Jne er.s<, k1 o. i\ J? ---fengd&.sct(i:sir, ko. i \ Fra og 1ned årene har det i Fiskeridirektoratet vært foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for stortråerne. Resutatene av disse un ee O 8 -- fenqde for.skfis~ kt1o Verdt~ krvm>r, \.~,i... "t' 6., ",.. i i! \ \,.\.., ' ' \,, #1ont:>r o o.9f c: e o 196'1 Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi O () 6 1 dersøkeser har vært pubisert i «Fiskets Gang» og i særtrykk utgitt av Fiskeridirektøren. I denne meding ska en behande stortråernes ønnsomhet i Det statistiske grunnaget for undersøkesene er de årsregnskaper som rederne sender inn ti Fiskeridirektoratet hvert år. I 1nedingen mn stortråernes ønnsomhet i 1960 be det i et eget avsnitt gjengitt en de fangstresutater n1. v. for vest-tyske og engeske tråere i årene H ensikten var å foreta en sammenikning med de norske stortråernes resutater. Året 1959 var det siste året en hadde tigjengeig statistikk for den utenandske tråerfåten. I denne meding har en ajourført 3 av de 8 tabeene som vedrørte de vest-tyske og engeske stortråerne. De SiSite taene som er tigjengeig for de vest-tyske tråerne, gjeder året For de engeske tråerne foreigger også 1961-oppgavene. Tota fangstmengde og fangstverdi Som det går fram av tabe og figur, steg stortråernes totafangst sterkt fra 1949 ti og med Den totae fangstmengden be i denne periode nesten tredobet - fra tonn ti tonn - og fangstverdien nesten firedobet - fra 6,1 ti 24,1 miioner kroner. Imens økte taet på stortråere fra 12 ti 23. Gjennomsnittsfangstene pr. fartøy var også stigende i disse årene, men aerede fra opphørte stigningen, og i 1956 var gjennomsnittsfangstene på nedadgående (se figur 2). I 1957 fikk en et kraftig fa både i totafangsten og gjennom- Tabe. Fangstmengde og -verdi Ae stortråere. År ! Anta fartøyer i drift Fangstmengde, fersk tonn Fangstmengde, sat Fangstmengde, omregnet Fangstverdi, eksk. biprod. mi. kr Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr Omregnet ti ferskfiskvekt, - satfiskvekt økt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grønand, og med 72 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter også biprodukter. 2 Herti kommer en tråer som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis. I at hadde 30 fartøyer på over 300 br. tonn tiatese ti å drive tråfiske i 1957, og 32 fartøyer i 1958 og Herti kommer en tråer som en manger oppgave for, og 2 tråere som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis I at hadde 31 fartøyer på over 300 br.tonn tiatese ti å drive tråfiske i

2 Nr. 51, 20, desember 1962 Fctngsnenqden 19St? ", 00 co,,..,, -t?o IO '"' \ 00 \ \ ~ 90 \ \ ' ~ () " Ie sorråere eårsdretne s!orråere co O O o o '1 Fig. 2. Gjennomsnittig fangstmengde pr. tråer. snittsfangsten, som i årene fram ti 1960 ikke be gjenopprettet. I 1960 var den totae fangstmengden kommet ned i tonn (omregnet i ferskvekt) og taet på tråere i virksomhet var da 26. (Herti kom en tråer som ikke everte fangstoppgave). En måtte het tibake ti 1953 for å finne et avere totakvantum. I det året var fangstkvantumet tonn og taet på tråere 15. Nå gjennomgikk fåten en betydeig forandring i perioden , idet de nye fartøyene som kom ti etter hvert var gjennomgående mindre og hadde færre mann ombord. Den avere mannskapsstyrken var for øvrig også et resutat av overgangen fra satfisktråing ti ferskfisktråing. I 1953 var gjennomsnittsstørresen på fartøyene 473 brutto tonn og mannskapsstyrken 28,2 mann, mot i 1960 henhodsvis 398 og 24,8. Likeve viser taene kart at fangstforhodene for de norske stortråerne var svært dårige i årene Det var for øvrig en utviking som ikke bare gjadt de norske tråerne. Utvikingen var omtrent den samme både for de engeske og de vest-tyske tråerne. Betrakter en sammensetningen av fangstmengden, ser en at satfiskkvantumet hadde en jamn, men reativt svak økning fra 1949 fram ti I de fire etterføgende år gikk det imidertid raskt tibake (se figur 1). I 1959 og 1960 var satfiskkvantumet henhodsvis 3200 tonn og 1000 tonn, hviket var betydeig avere enn i noe annet år i hee perioden IO 40 På den annen side hadde ferskfiskkvantumet en meget sterk stigning fra 1949 ti 1956, be noe redusert i 1957, men steg så sterkt igjen både i 1958 og I 1960 gikk fangsten av torsk sterkt tibake, og dette rammet også ferskfisktråerne. Det totae ferskfiskkvantum gikk derfor også tibake - fra tonn i 1959 ti tonn i En kan si at samtidig tned den generee svikten i tråernes, fangster etter 1956, fortsatte utvikingen heruin1ot stadig mindre satfis~tråling og mer fierskfisktråing. VIens ferskfisken før 1954 utgjorde mindre enn 20 prosent av tråernes fangst, var den i 1960 kommet opp i godt og ve 85 prosent av totafangsten. Taet på tråere som uteukkende tivirket satfisk ombord gikk tisvarende sterkt tibake i de senere år. Mens det i 1957 var hee 16 stortråere som nesten i sin hehet tivirket satfisk, var det i 1959 bare og i 1960 ingen. Det be utført 63 satfiskturer i 1957, 46 i 1958, 21 i 1959 og 7 i Hvordan be så fangståret 1961 for de norske stortvåere? Av de uttaeser som be innhentet fra rederne i samband med 1961-regnskapene gikk det fram at stort sett var fisket bedre i 1961 enn i året før. Særig be det framhevet at det var godt vårfiske på Finnmarkskysten. På forsommeren var fisket ti des bra ved Bjørnøya og ved Spitsbergen. Høst,fisket be der.imot karakterisert som dårrig. Avsetningsforhodene var stort sett gode. Ser vi nå på de tamessige uttrykk for ovennevnte karakteristikk, finner vi føgende (se tabe ): Den totae fangstmengde omregnet i ferskfiskvekt var i tonn. Sett i forhod ti perioden etter toppåret 1956 var det noe dårigere enn i 1957 og 1959, men noe bedre enn i 1958 og betydeig bedre enn i Anta tråere i virksomhet i 1961 var det samme som året før, nemig Tabe12. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. fartøy Heårsdrevne tråere. Fartøyer i størresen ,400499, br. tonn br. tonn br. tonn Ae... tonn Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. 702

3 1960 Ae fartøyer ,3 22,6[ ' Fartøyer i størresen b. t. 499 b. t ,3 23, ' sj z :s ~ p o. ~ «D 3., O" «D o N Tabe 3. Driftsresutater for heårsdrevne stortråere Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at... kr Herav ti: 2. Mannskapet Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuransen av fartøyet e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret f. Vedikehod av fartøyet g. Administrasjon h. Sosiae utgifter Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 --:-- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker J [ 10. Anta mann pr. fartøy... 29,2 29,4 27,4 27,2 25,8 25,0 11. Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Fangstmengde satfisk tonn Fangstmengde ferskfisk Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt '1~ Anta fartøyer med i undersøkesen J Ekskusive biprodukter. ~ w

4 Nr. 51, 20. desember fantøyer. Utvikingen henimot fersk:6isktråing på bekostning av satfisktrå1ing fortsa:tte også i Bare 800 tonn var iandbrakt som satfisk, mens hee tonn var ferskfisk. Fangstverdien inkusiv biprodukter utgjorde i at 21,8 mi. kroner. Dette var det høyeste beøp som be oppnådd etter Prisene var betydeig høyere i 1961 enn året før. Nå å prisene i 1960 rett nok 6-7 prosent avere enn for eksempe i Men også i forhod ti 1959 å prisene gjennomgående høyere i Såedes var gjennomsnittsprisen pr. kg beregnet råfisk kr. 0,81 i 1961 mot kr. 0,72 i 1960 og kr. 0,77 i Fra 1960 ti 1961 var det prisoppgang på ae fiskesorter, både sat og fersk. På tran var det noe nedgang i prisen. Gjennomsnittsfangster i Figur 2 viser de gjenenomsnittige fangstmengder pr. tråer i perioden når fangstmengden i 1952 er satt ik 100. Gjennomsnittstaene for ae tråere er regnet ut ved at den iandbrakte fangstmengde, omregnet i ferskfiskvekt, er dividert med det samete anta stortråere som har vært i drift i hvert av årene (hee streker i figuren). Disse gjennomsnittsfangster vi være påvirket bant annet av i hviken grad tråerne har hatt fu virksomhet i året. Imid,ertJid vi1ser gjennomsnitjtstaene for de heårsdrevne tråerne (brutte streker i figuren) stont sett samme bevegese når unntas Hovedinntrykket av figur 2 er stigende gjennomsnittsfangster pr. tråer innti årene Deretter føger en betydeig nedgang i fangsttaene i de tre årene Først i 1959 viste gjennomsnittsfangstene igjen en svak oppgang. Denne fortsatte i 1960 for de heårsdrevne tråernes vedkommende og i 1961 gikk gjennomsnittsfangsten ytterigere opp. Den å i det året på 1336 tonn pr. fartøy - eer betydeig mer enn i noen av årene Men frameis å gjennomsnittsfangsten på de heårsdrevne tråerne angt avere enn i toppårene 1955 og 1956, da fangsten var henhodsvis 1620 og 1538 tonn pr. år. Skier en meom uike størreser av heårsdrevne tråere, finner en at det var de minste, det vi si i størresen br. tonn, som i 1961 kom nærmest nivået igjen. I 1961 var den gjennomsnittige fangstmengde ti disse fartøyer 1402 tonn mot 1479 tonn i 1956 og 1582 tonn i De større tråerne, br. tonn, hadde en gjennomsnittsfangst på 1248 tonn i 1961 mot 1435 og 1565 tonn i henhodsvis 1956 og 1955 (se tabe 2). D~t går fram av figur 2 at fangstjtaene for ae stortråere utviket seg noe anneredes enn fangsttaene for de heårsdrevne stortråerne i årene 1960 og Mens såedes gjennomsnittsfangsten på de heårsdrevne stortråerne gikk itt opp i 1960, gikk den fortsatt ned for ae tråere sett under ett. Gjennomsnittsfangsten for ae stortråere var dermed kommet avere enn noen gang tidigere i hee perioden I 1960 var det imidertid i drift reativt mange fartøyer med kort driftstid. Såedes var den gjennomsnittige driftstid for ae tråere bare 28 uker mot 31 uker både i 1959 og Ovenfor har en vurdert fangstutvikingen i de senere år på grunnag av gjennomsnittsfangst for heårsd1 evne stortråere på den ene side og for ae stortråere under ett på den annen side. Begge disse grupper av fartøyer varierer fra år ti år, det vi si de omfatter ikke de samme fartøyene hvert år. Der er imidertid en tredje taserie som det kan være av interesse å se itt nærmere på i denne sammenheng, nemig fangsttaene for en gruppe tråere som var heårsdrevne ikke bare i 1961, men også i de 3 foregående år. I tabe 4 er det gjengitt b. a. fangstta for 9 heårsdrevne stortråere som har vært med i undersøkesen i ae årene Det fremgår av tabeen at fangstmengden pr. fartøy steg om ag 7 prosent fra 1958 ti 1959, økte uvesentig fra 1959 ti 1960, men økte så betydeig fra 1960 ti I siste året var gjennomsnittsfangsten om ag 17 prosent høyere enn i I medingen om stortråernes ønnsomhet i 1960 be det uttat at hovedårsaken ti den betydeige nedgangen i fangstmengden ti stortråerne måtte søkes i svikt i seve naturgrunnaget. Fangsttaene for 1961 tyder på at en er på vei opp igjen. Om dette ska bi en varig utviking, er det for tidig å uttae seg om. Hviket økonomisk resutat den påviste fangstforbedring i 1961 førte ti for stortråerne under de pris- og kostnadsforhod som hersket da, ska en se næremere på nedenfor. Driftsresutater i Driftsresutatene er gjengitt i tabe 3, der det for sammenikningens skyd er tatt med regnskapsta for hvert av årene fra og med Beøpene i tabeen er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Regnskapstaene for 1961 bygger på oppgaver fra 14 fartøyer som hadde fu virksomhet i året. Driftsinntekter. De heårsdrevne stortråernes gjennomsnittige driftsinntekter utgjorde i 1961 kr pr. 704

5 Tabe4. Driftsresutater for 9 heårsdrevne stortråere 1 i Gjennomsnitt pr. fartøy. Nr. 51, 20. desember Driftsinntekter i at... kr Herav ti mannskapet Driftskostnader i at Herav: Drivstoff, maskinrekvisita Assuranse Redskapskostnader Vedikehod av fartøy Administrasjon, sosiae utgifter Annet, uspesifisert Driftsoverskott før avskr. på fartøy Fu årsott ti fisker Anta mann pr. fartøy ,6 25,2 24,5 23,2 Anta døgn i sjøen Fangstmengde, tonn Omfatter de fartøyer som går igjen i undersøkesen i ae 4 år. fartøy. Dette var 22 prosent 1ner enn året før. I perioden var det bare årene 1954, 1955 og 1956 som ga høyere fangstverdi i gjennomsnitt pr. tråer. Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. Inntektsfordeingen så sik ut sammeniknet med toppåret 1955 og med 1960: Driftsinntekt kr. I at... :..... Anta tråere Det er tydeig at 1961 var et angt bedre år enn for eksempe hadde bare 3 av de 14 tråerne i 1961 mindre enn en miion kroner i driftsinntekter, mot hee 10 av 14 i På den annen side var resutatet ikeve på angt nær så godt som i 1955, da smntige 14 heårsdrevne tråere oppnådde mer enn en miion kroner i driftsinntekter, og hee 6 av dem oppnådde mer enn 1,4 miion kroner. I 1961 var det, som en ser, ingen av fartøyene som oppnådde 1,4 miioner kroner eer n1er i årsinntekt. 1\!IannszajJets inntekter. Av driftsinntektene tifat det mannskapet i at kr i gjennomsnitt pr. fartøy i 1961, det vi si 46 prosent av de totae driftsinntekter. Dette beøp omfatter at vederag ti arbeidet i form av ott-inntekter, faste hyrer, ekstraotter og proviant ti den deen av mannskapet som hadde fri kost. \1annskapsstyrken varierte fra 20 ti 25 mann på de uike fartøyer og virksomheter, gjennomsnittig bemanning var 22,6 1nann. Betrakter en punkt O i tabe 3, ser en at 1nannskapsstyrken har gått gradvis nedover år for år - fra gjennomsnittig 29,2 mann i 1954 ti 22,6 mann i Nedgangen i mannskapsstyrken må ses i sammenheng med omeggingen fra satfiskproduksjon ti ferskfiskproduksjon og med reduksjon i fartøystørresen. I 1954 var de heårsdrevne tråerne 500 brutto tonn i gjennomsnitt, - i 1961 var gjennomsnittsstørresen 397 brutto tonn. Et annet trekk i utvikingen er at driftstiden, so1n viste synkende tendens i årene , igjen har gått gradvis oppover. I 1961 var anta døgn i sjøen kommet opp i 287, det vi si om ag 6 prosent enger driftstid enn året før, og hee 25 prosent enger driftstid enn i det året den gjennomsnittige driftstiden var avest. Fiskerotten) det vi si den ott som be utbetat ti den vanige fisker for samtige turer i øpet av året, var i 1961 kr i gjennomsnitt. Dette var nesten kr mer enn året før, og for øvrig den høyeste gjennomsnittsott i hee perioden fra 1954 av. Fordeingen i ott-inntektene så sik ut i 1961 sammeniknet med 1955 og 1960: 705

6 Nr. 51, 20, desember Fiskerott kr. I at.... Mens i 1960 hee 4 av de 14 tråerne ga otter på mindre enn kr pr. år og de resterende O tråere ga otter på kr , var det i 1961 ingen heårsdrevne tråere som ga otter under kr , 7 av tråerne ga otter på kr og de resterende 7 fartøyer ga otter på kr Som nevnt var gjennomsnittsotten større i 1961 enn noe år før, sev toppåret 1955, da otten var kr Spredningstaene ovenfor viser for eksempe at i 1955 var det 3 fortøyer med otter på kr og ingen fartøyer med større otter enn kr I 1961 var det bare en av tråerne som ga så av ott som kr , men derimot 2 fartøyer som ga så store otter som kr Det er for øvrig interessant i denne sammenheng å sammenikne noen andre størreser i tråernes driftsresutater i de to år. I 1955 var den gjennomsnittige driftsinntekten hee kr pr. fartøy mot i 1961 bare kr , det vi si prosent avere. Likeve be gjennomsnittsotten pr. ottaker 5-6 prosent høyere i 1961 enn i Rederiets samete driftskostnader (eks k. avskrivning på fartøy) var noe avere i 1961 enn i henhodsvis kr og kr Bemanningen gikk som før nevnt ned fra 29,4 mann ti 22,6 mann pr. fartøy. I tabe 3 er det i tiegg ti fiskerotten gitt opp et annet inntektsbegrep, nemig årig inntekt pr. mann (punkt 8). DetJte svarer ui de totae mannskapsinntekter (punkt 2) dividert med anta mann i at (punkt 10). Denne størrese inkuderer såedes de faste hyrer og ekstraottene. I 1961 var den årige inntekt pr. mann kr , - godt og ve kr mer enn året før. Mannskapets inntekter utregnet pr. ukeverk be i 1961 kr. 510, det vi si 24 prosent høyere enn året før og 19 prosent høyere enn i toppåret \1annskapets totae ukeverk er regnet sik: For de faste mannskapene er det regnet med fu syssesetting på fartøyene hee året. For de øvrige av mannskapet har en regnet med den tid disse ikke har kunnet ta annet inntektsgivende arbeid, det vi si den tid fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. Proviantutgifter kommer ti fradrag i fiskernes ott. De øvnige av mannskapet har fri pro~iant. Rederiets inntekter og kostnader. Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 1961 kr i gjennomsnitt pr. fartøy. Rederiets kostnader - unntatt avskrivninger på fartøyet - beøp seg ti kr og overskottet før avskrivninger be dermed kr pr. fartøy. Det var som vanig store avvik fra fartøy ti fartøy, hviket skue gå fram av tabeen nedenfor: Driftsoverskott før avskrivning og forrentning av kapitaen kr. --; ; o I at.... Anta fartøyer \1ens det 'i 1960 var bare en av tråerne som greidde å dekke ae sine driftskostnader og dessuten hadde over kr ti dekning av avskrivning på fartøyet, var det i fartøyer. Men sev om situasjonen såedes var noe bedre siste året, oppnådde ikeve bare de færreste tråerne fu kostnadsdekning. Som en ser hadde 3 av fartøyene kr ti dekning av avskrivningene, men dette må anses å være i knappeste aget. Av de resterende hadde hee 5 fartøyer bare kr ti dekning av avskrivninger, mens ett fartøy ti og med hadde underskott før avskrivninger. Rett nok var situasjonen angt bedre enn i 1960 da hee 9 av 14 tråere hadde driftsunderskott før avskrivninger var beregnet. Men sammeniknet med det gode året 1955, var 1961 betydeig dårigere for rederne. I 1955 hadde, som det går fram av oppstiingen ovenfor, hee 9 av 14 fartøyer fra kr ti kr ti dekning av avskrivninger 706

7 og forrentning, mens ytterigere 3 hadde fra kr ti kr Det er vanskeig å regne ut nøyaktige forrentningsprosenter på tråerne da en manger sikkert grunnag for å bedømme så ve avskrivningenes størrese som kapitainnsatsen i fartøy og utstyr. Både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten vi nemig i stor utstrekning bero på skjønn. Det er for eksem pe høyst sannsynig at den tekniske eveader gjennomgående igger på 20 år (5 prosent avskrivning pr. år) og enda mer. På den annen side kan utvikingen av stadig nye og bedre fartøytyper føre :ti at den økonomiske eveader i enkete tifeer bir avere, kanskje bare år (avskrivningsprosent 7-10). En nevnte i forrige meding om stortråerne at den såkate «Feck-komiteen)), som behandet de engeske tråeres ønnsomhet, var kommet ti at det vie være forsvarig å regne med avskrivninger på 4-5 prosent av gjenanskaffesesverdien ti fartøyet. I de tidigere medinger om de norske stortråernes ønnsomhet har en uttat at at i at kommer en ve ti de mest hodbare resutater ved å nytte gjenanskaffesesverdien som avskrivningsgrunnag. Det er for øvrig gjenanskaffesesprinsippet som er nyttet også i Fiskeridirektorætets andre diiiftsøkonomiske undersøkeser, idet denne metoden teoretisk anses som den beste. På den annen s,ide 1nå en regne med at det ikke er aktuet å gjenanskaffe fartøyer nøyaktig ik de game og med samme tekniske standard som disse. Nye fartøyer vi være av en annen og forbedret type, med mer og bedre utstyr som betinger høyere verdi. Det vi derfor være vanskeig å komme fram ti et sikkert avskrivningsgrunnag for de game fartøyene. Ansettesen må i stor utstrekning bero på skjønn. For de het nye fartøyene vi imidertid avviket meom anskaffesesverdi og gjenanskaffesesverdi være ite. På grunnag av tråerredernes eget skjønn vedrørende gjenanskaffesesverdien av deres fartøyer i 1958, kom en ti at fartøyene i størresen brutto tonn vie ha en gj enanskaffesesverdi på ansagsvis 2-3 miioner kroner. Det er muig at disse beøp er noe overvurdert under hensyntaken ti det som er sagt ovenfor om utvikingen i den tekniske standard. Hvis en ti gjengjed ikke regner med en at for kort økonomisk evetid på fartøyene, for eksempe 20 år (5 prosent avskrivning pr. år), kommer en ti avskrivningsbeøp pr. år varierende fra kr ti kr pr. fartøy. Med de nevnte avskrivninger vie 5 av de 14 heårsdrevne tråerne i 1961 ha fu kostnadsdek- Nr. 51, 20. desember 1962 ning og et større eer mindre d11iftsoverskott. De andre vie ha større eer mindre driftsunderskott. Ti sammenikning kan nevnes at det i 1960 var bare en av tråerne som hadde fu kostnadsdekning mens det derimot i 1955 var hee 12 av 14. En god de av disse 12 vie få ti des betydeige driftsoverskott etter fratrekk av de avskrivningsbeøp som er nevnt ovenfor. Dersom en vi studere nærmere utvikingen i inntektene sammenhodt med kostnadsutvikingen, er det best å ta for seg de samme fartøyene fra år ti år. Dette gir ikke tabe 3 muigheter for, idet utvaget av fartøyer her varierer fra år ti år. En ska derfor se itt nærmere på tabe 4 som en så vidt berørte foran. Det går fram av tabeen at de totae driftskostnadene ( eksk. avskrivning på fartøy) stort sett har vært uforandret 1i øpet av fireårsperioden, mens driftsinntektene derimot har vært underkastet betydeige svingninger. Dette ti tross for at fangsttnengden pr. fartøy hee tiden har vært stigende fra Her er det svingningen i den gjennomsnittige råfiskpris smn kom1ner inn i bidet. Gjennomsnittsprisen pr. beregnet kg råfisk hadde føgende forøp: i 1958 kr. 0,72, i 1959 kr. 0,77, i 1960 kr. 0,72 og i 1961 kr. 0,81 pr. kg. Som et resutat av de svingende inntekter og de reativt faste kostnader, be driftsresutatet svært ujamnt både for mannskap og rederi, særig for sistnevnte. I gjennomsnitt for de 9 fartøyene vekset driftsresutatet for rederiet (før avskrivninger på fartøy) meom et underskott på kr i 1958 og et overskott på kr i I de to meomiggende år vekset det også meom underskott og overskott, men svingningene var svakere. For mannskapet steg itnidertid inntekten gradvis i samtige fire år, fra kr pr. ottaker i 1958 ti kr i Betrakter en de enkete kostnadsposter, finner en at drivstoffkostnadene - ti tross for økende driftstid på fartøyene - viste en synkende tendens i perioden. Andre kostnader, som vedikehod av fartøy, redskapskostnader og administrasjon og sosiae utgifter, gikk derimot opp. Driftsresutater for uike størresesgrupper. I tabe 3 er materiaet for de 14 heårsdrevne stortråerne i 1961 også fordet på to størresesgrupper: brutto tonn og brutto tonn. Bedømt etter den gjennomsnittige fangstmengde (omregnet i fersk vekt) å de minste tråerne gunstigst an i et forhod som for øvrig har 707

8 Nr. 51, 20. desember 1962 Tabe 5. Norske stortråeresfangstmengde på uike fet tonn Norskekysten, Øst-Finnmark... 6,4 6,6 10,4 6,5 5,7 11' 11' 7,5 7,7 Norskekysten, resten av kysten 4,9 5,7 4,0 3,6 2,6 6,8 3,3 3,4 3,8 Sum Norskekysten ,3 12,3 14,4 10,1 8,3 17,9 14,4 10,9 11,5 Barentshavet... 2,6 5,2 7,2, 7 0,3 0,2 1,0 2,3 1,3 Bjørnøya... } 3,0 2,6 4,8 10,0 4,9 2,9 4,1 2,8 6,4 Spitsbergen... 5,4 6,9 0,9 3,5 0,4 3,0 Grønand... 3,5 7,2 2,3 ' ' 2,0 0,7 0,8 1,0 Uoppgitt... 0,9-0,0 6,5 5,5 1,8 4,3 5,1 3,3 Sum ae fet ,3 27,3 28,7 34,8 27,0 25,7 28,0 22,3 26,5 gått igjen i de fire foregående år (se tabe 2). Driftsinntektene å om ag O prosent høyere på de minste tråerne i Ti gjengjed var kostnadene også noe høyere, men ikke forhodsvis ike mye. Bemanningen var itt avere på de minste tråerne enn på de største, men driftstiden var enger. N ettoresutatet både for rederiet og for mannskapet var i 1961 som i tidigere år bedre på tråerne i størresen brutto tonn enn på tråerne i størresen brutto tonn. Lotttakerne tjente kr mer på de 1ninste tråerne, og rederiet hadde kr ti dekning av avskrivning på de minste fartøyene n1ot bare kr på de største. Sev om ikke noen av de to gruppene i gjennomsnitt oppnådde fu kostnadsdekning i 1961, kan en regne med at underskottet, på grunn av avere avskrivninger, be betydeig mindre i gruppen brutto tonn enn i gruppen brutto tonn. Norske stortråeres fangstresutater sammeniknet med engeske og vest-tyske trå er es fangstresutater. I den forrige meding om stortråernes ønnsomhet (1960) be det gitt en mer utførig behanding av dett emnet enn det en har tenkt å gi nedenfor. I denne meding ska en begrense seg ti å ajourføre 4 av de tabeer smn be gjengitt i medingen vedrørende fangstmengde og fangstfet ti henhodsvis norske, engeske og vest-tyske tråere. N otske tråere. Som det går fram av tabe 5 be det fisket 500 tonn på norskekysten i Dette var absoutt sett itt mer enn året før, men det utgjorde en reativt mindre de av totafangsten fra ae fet. VIen fortsatt utgjør fangsten på norskekysten en vesentig de av stortråernes totafangst - hee 43 prosent i (I tabe 5 går Øst- Finnmark inn under norskekysten, i tabe 6 inngår Øst-Finnmark i Barentshavet). Fangstmengden fra Barentshavet (eks k. Øst Finnmark) var ubetydeig i 1961, bare 1300 tonn. Derimot viste Bjørnøya høye ta, nemig hee 6400 tonn og fangsten fra Spitsbergen var også på oppadgående - og utgjorde i at 3000 tonn. Betrakter en effektivitetstaene som er gjengitt i tabe 6, finner en merkbar bedring i 1961 for Bjørnøya og Spitsbergens vedkommende. Fangsttmengden pr. fiskedag gikk opp fra 5,8 tonn i 1960 ti 6,5 tonn i I 1958 var en het nede i 4,8 tonn pr. fiskedag på disse fet. Norskekysten ekskusiv Øst-Finnmark viser og&å noen oppgang,mens derimot Barentshavet stort sett hadde uforandret effektivitetsta fra året før. Fangstmengden pr. fiskedag var bare 5,4 tonn på sistnevnte fet og det er vesentig avere enn i perioden , da den vekset meom 7,1 og 8,8 tonn pr. fiskedag. At i at viste fangstmengden pr. fiskedag på samtige fet under ett en svak oppgang, - fra 5,5 tonn i 1960 ti 5,9 tonn i I forhod ti tidigere år å effektivitetstaene imidertid fortsatt avt. Vest-tyske trå ete. Den totae fangstmengde ti de Tabe 6. Norske stortråere. Fangstmengde pr. fiskedag. Tonn ,J Norskekysten, eksk. Ø.-Finnmark... 7,4 7,5 6,6 5,4 6,1 Barentshavet, ink. Ø.-Finnmark... 8,8 7,8 7,1 7,7 5,2 5,4 Bjørnøya og Spitsb. 10,3 7,8 4,8 5,7 5,8 6,5 Grønand... 14,7 9,7 5,4 5,2 7,0 5,9 Ae fet ,4 7,5 6,5 6,6 5,5 5,9 708

9 Tabe 7. Vest-tyske tråeres fangst i Fangstens prosentvise fordeing påfiskesag i Nr. 50, 21. desember 1962 Fangstfet Fangstmengde tonn Prosentvis fordeing 1960 på: J 1960 Sid Torsk Hyse Sei Uer Annetj Sum Nordsjøen Kanaen... Isand ~ Færøyene Sum Norskekysten O Barentshavet Bjørnøya Spitsbergen Grønand Sum New Foundand Labrador Andre fet Ae fet Bonn. Kide: <<Jahresbericht iiber die Deutsche Fischwirtschaft», Bundesministerium fur Ernahrung, Landwirtschaft und Forsten, Tabe 8. Engeske tråere 1 Fangstmengde i årene tonn Nordsjøen Isand Færøyene Sum Norskekysten Barentshavet BjørnøyaSpitsbergen Grønand Sum New Foundand O 6 Labrador Andre fet Ae fangstfet Deep Sea Vesses. Ekskusiv peagisk fiske. Kide: «Sea Fisheries Statistica Tabes», Ministry of Agricuture, Fisheries and Food, London. vest-tyske tråerne gikk ned fra tonn i 1959 ti tonn i (For 1961 foreigger det ikke statistikk ennå). Fra fetene norskekysten, Barentshavet, Bjørnøya, Spitsbergen og Grønand - det vi si de samme fet som de norske tråerne fisker på - Økte imidertid fangstmengden fra tonn ti tonn. Økningen skrev seg nesten uteukkende fra fisket ved Grønand, der fangstmengden gikk opp fra tonn ti tonn. Hee 60 prosent av kvantumet fra Grønand besto av uer og bare 31 prosent av torsk (se tabe 7). Fangstmengden fra norskekysten å derimot i ikhet med året før på et avt nivå, og fangstmengden fra Barentshavet var ubetydeig - bare 2000 tonn. De vest-tyske tråerne fisket ikke på fetene Bjørnøya-Sp~tsbergen i 1959 og 960. Engeske tråere. Mens de norske stortråere økte sin totafangst fra tonn i 960 ti

10 Nr. 51, 20. desember 1962 tonn i 1961, gikk fangstmengden ti de engeske tråerne ned fra tonn ti tonn fra de samme fangstfet. Fees for begge nasjoners tråere er oppgangen i fangstene fra fetene Spitsbergen-Bjørnøya. Som det går fram av tabe 8, Økte de engeske tråere sin fangstmengde fra disse fet fra tonn ti tonn fra 1960 ti Imidertid å dette kvantum fortsatt avt sammeniknet med gode år, - for eksempe 1956 da fangsten her utgjorde hee tonn. Eers gikk de engeske tråeres fangstmengde ned på ae andre fet unntatt Isand. I Barentshavet for eksetnpe gikk totafangsten ned fra tonn ti tonn, og på norskekysten fra tonn ti tonn. At i at merker en ikke den oppadgående tendens i den engeske fangststatistikken som en finner i den norske når det gjeder stortråernes fiske i årene