SMÅTRÅLERNES LØNNSOMHET 1955

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoxatets driftsøkonomiske undersøkeser. SMÅTRÅLERNES LØNNSOMHET 1955 Ved sekretær A. Hom. ViTksomhetens omfang. Smn nevnt i forrige J.neding om småtråerne («Fiskets Gang}) nr. 6) var det utstedt i at 522 tråkonsesjoner ved utgangen av 1955, hvorav bare en de be nyttet i øpet av året. I at kan en regne med at om ag 170 småtråere har vært i virksomhet i 1955, - d. v. s. o;m ag 20 farkoster fere enn året før, og om ag 60 fere enn i Av tabe I går det fram at småtråernes fangst- Tab.. Små tråernes ande i vårtorskefisket i Finnmark Småtråernes fangst Tota Vårfisket Vårfisket i Finnmark 1 Tråer Tota nes ande 1000 mi. 1000,V.f.ipst. OQO pst. tonn kroner tonn av tota tonn () (2) (3) () (5) (6) kvantum be on1 ag fordobet i sa1nme periode, - fra 13,8 tusen tonn i 1953 ti om ag 25,1 tusen tonn i Verdien gikk opp ti over det dobe, fra 7,5 mi. kroner i 1953 ti 15,5 mi. kroner i Vårfisket i Finnmark spier frameis avgjørende roe for fisket med småtråere. Såedes var hee 15,1 tusen tonn tatt under vårfisket i Finnmark, - eer om ag 60 pst. av tråernes,totae ånfangst. En ser for øvrig av tabe, ko., at denne andeen har gått ned fra år ti år. Dette betyr ikke at dette fiske avtar etter hvert, 1nen at fisket på andre fet (Barentshavet, Bjørnøya og Møre) ~og ti andre tider titar sterkere. Tabe I gir også oppysning om hviken roe småtråerne spier under vårfisket i Finnn1ark, san1n1eniknet med andre bruks arter. I be om ag 115 av den totae fangstmengden under vårfisket i Finnmark tatt av småtråerne, - i 195 og 1955 Økte denne andeen ti om ag ~i. Det kan også i denne sammenheng bemerkes at det ser ut ti at småtråerne under vårfisket fanger reativt tnindre Tabe 2 a. Driftsresutater for tråfiske Finnmark. Gj.snitt pr. farkost Vårfisket Høstfisket Gr. I (under 75 fot) Gr. I ( fot) Gr. I Gr. I Driftsinntekter i at... kr Herav tifat: 2. Arbeidet (mannskap)... )) Rederiet... )) Rederiets sesongkostnader... (( a. Drivstoffer >> b. Is og embaasj e >> c. Leid arbeidshjep... >> d Diverse uspesifisert << Differanse 3-;-... )) 6. Mannskapet: a. Arbeidsinntekt pr. mann... >> b. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke. >> Annta mann på farkosten... 7,2 7,1 7,5 8,3 8,6 9,J 7,9 9,3 8. Driftstid, ant. uker... 8,9 7,9 9,9 9,2 9,0 10,1 6,0 6,7 9. Farkoststørrese, fot.. '' ' Farkoststørrese br. tonn Motor HK Anta farkoster med i undersøkesen

2 kvanta torsk, og rr1er av de andre fiskesortene, enn de øvrige bruksartene, garn, ine, juksa og not. Tinærmesesvis utgjorde torskekvantum 75, 60 og 80 P"t. av totafangsten under vårfisket i h.h.v. 1953, 195 og 1955 for ae redskapskasser under ett, mens tisvarende ta for småtråerne aene i sa.1nme år var 50, 0 og 60 pst. Da en nedenfor, i tiegg ti driftsresutatene for småtråerne under vårfisket i Finnmark, også ska gi driftsresutater for høstfisket i Finnmark, ska en nevne itt mn den betydning denne virksomhet har: Som nevnt foran, utgjorde vårfiskets ande av sinåtråernes totae fangstkvanttun hee 60 pst. Det samme var tifee 1ned verdien. Av de resterende 0 pst. kan om ag de 20 pst. henføres ti fisket i Barentshavet, 1nens de siste 20 pst. fordete seg noenunde jevnt på fiske utenfor VIørekysten, ved Bjørnøya samt på høstfiske på Finn1narkskysten. Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor de av det totae tråfisket. Nå drives i1nidertid fiske med s1nåtrå ikke så intenst om høsten som tidigere på året. Regnet i forhod ti det tråfisket som be drevet om høsten i 1955, utgjorde høsttråingen i Finnmark derfor en nokså stor de ikeve, - nænnere 0 pst. regnet etter fangstverdien. Driftsresutatet' fo-r tråfisket i Finnmark. I tabe 2 a er gjengitt driftsresutater for tråfiske på Finnmarkskysten med tråere under 110 fot, men over 50 br.tonn, i størrese. Bare en de av de 60 undersøkesesfarkostene har drevet tråing både vår og høst. Under bearbeidingen av det statistiske materiae har en derfor behandet vårfisket for seg, og høstfisket for seg. Skiet er her det naturige opphod i fisket i tida jui-august. For øvrig er tan1ateriaet spittet opp i to grupper, etter far- kostens størrese. Grensen er her satt ved 7 5 fot~ I tabeen er tatt n1ed resutatene også for årene 1953 og 195 for sammenikningens skyd. En ser at vårfisket i 1955 ga et godt resutat for små trå~ erne. For de minste farkos.tenes vedkommende å driftsinntektene gjennomgående på \sam_me nivå som i 1953, og for de større farkostenes vedkommende å driftsinntekten enda en de over 953- resutatet. Driftsåret 195 var et meget dårig år for småtråerne, hviket for en vesentig de hang sa1nmen 1ned det feisåtte vårtorskefisket i Finnmark det året. Sammenhoder en inntek,tene og sesongkostnad~ ene i de tre årene, finner en bare en svak samvariasjon 1neom de to størresene. Stort sett var det bare posten «eid arbeidshjep» som varierte noen~ unde i takt med driftsinntektene. Denne pos.ten omfattet betating ti søye-arbeid og ossing, og det er naturig at den varierte noenunde proporsjo.; nat med fangstmengden. Hovedposten bant sesong: kostnadene, drivstoffer, viste derimot iten skinad fra år ti år. Den utgjorde derfor hee 18 pst. av driftsinntekten i det dårige fangståret 195, mot bare 7-9 pst. i de gode årene 1953 og Dersom en ikke betrakter vederaget ti arbeidet (mannskapsinntektene) smn kostnad, vi de totae kostnadene for rederiet gjennomgående være forhodsvis konstante, enten fangstmengden er stor eer iten. Som nevnt var sesongkostnadene nær konstante, og det samme vi i enda sterkere grad gjede kostnadene assuranse, vedikehod og avskrivning på farkosten (i det etterf~igende kat «årskostnader»). Rederiet kan regne med å behode om ag pst. av bruttoinntekten, den øvrige deen går ti mannskapet. For rederen bir spørsmået derfor i første mngang å drive fangstmengden opp ti. et Tabe 2 b. Driftsresutater for tråjiske i Finnmark Gj.snitt pr. farkost Vårfisket Høstfisket Gr. I (under 75 fot) Gr. II ( fot) Gr. I Gr. II Rederiets ande av driftsinntektene.. kr Sesongkostnader >> I I Redskapskostnader... >> O 000 I ' Ande av årskostnader... >> i Assuranse på farkost... >> Vedikehod på farkost >> ' 700 Avskrivning på farkost >> ' Rederiets driftsoverskott >> ; ; ; Tråsesongens ande av årskostnadene % ,20 ' ' 20' : 63:

3 nivå, hvor pst. av driftsinntektene dekker SJesongkostnadene - (herunder redskapskostnadene) samt tråsesongens ande av årskostnadene. Kan fangstmengden ytterigere økes, bir pst. av tiveksten i fangstverdien rederiets driftsoverskott. Som en ska se nedenfor i tabe 2 b der beregning over årskostnadene og redskapskostnadene er gjengitt, hadde sn1å-tråerne på vårfisket i Finnmark gjennomgående kroner i totae kostnader. For de større tråerne å tisvarende størrese på mn ag kroner. Skue djsse beøp dekkes av rederiparten, 111åtte det fiskes for 0111 ag kroner for de minste tråerne og for 0111 ag kroner for de største tråerne i perioden Beregningen over tråernes årskostnader, - vedikehod, assuranse og avskrivning på farkostene, - s111t redskapskostnadene er gjengitt i tabe 2 b. Det vi si, det er den ande av disse kostnader smn en har henregnet ti tråfisket henhodsvis om våren og mn høsten, s0111 er gjengitt her. Som fordeingsnøkke har en brukt. driftstiden på tråfiske 0111 våren og om høsten i forhod ti farkostenes totae virksomhet i hee året. Prosenten er gjengitt nederst i tabe 2 b. Det går fram av tabeen at redt;kapskostnadene for begge farkostgrupper å høyere i 1955 enn i de to foregående år. Særig var skinaden s.tor for gruppe II's vedkommende. Imidertid kan disse avvik heer tas som uttrykk for unøyaktigheter ved beregningene i de to første år, enn sotn uttrykk for de reee endringer i redskapskostnadene som har funnet sted i denne tida. I 1955 var beregningsgrunnaget for redskapskostnadene meget bedre enn årene før. At redskapskostnadene i virkeigheten steg fra år ti år i perioden , kan en gå ut fra som sikkert. In1idertid kjenner en ikke ti hvor mye denne prisstigning kan utgjøi~e, og en har derfor behodt de ta som tidigere har vært oppgitt for redskapskostnadene i 1953 og 195. Da en stor de av småtråerne er beånt i Statens Fiskarbank, og smn sådan er piktig å sende inn regnskap for hee årets virksomhet, har en hatt et bra grunnag for å beregne årskostnadene, og den ande av disse sorr1 tnå beas.tes tråsesongen. I at hadde en fustendige årsregnskaper for 17 av de 39 sn1åtråerne i gr. I og for 8 av de 21 tråerne i gr. IL For b~gge farkostgruppers vedkommende be 30 pst. av årskostnadene - assuranse, vedikehod og avskrivning på farkostene, - beastet tråfisket om våren i Etter dette kom de totae driftskostnader, d. V. S. SU111 av sesongkostnader, redskaps- kostnader sant årskostnader, ti å utgjøre on1 ag 0 pst. av driftsinntektene for begge farkos.tgrupper i Rederiets driftsoverskott beøp seg ti 0111 ag kroner så ve for de mindre som de større tråerne. Dette vi igjen si at forrentningsprosenten å høyesj på de minste tråerne (gr. I). Det kan en si uten å kjenne ti nøyaktig hvor store kapitainvesteringer de to farkostgrupper representerte, idet en må forutsette at de var s.tørst på de største farkostene (gt. I). Det smn1ne forhodet gjorde seg gjedende både i 1953 og i 195. Et forrentningsbeøp på 0111 ag kroner sies å være meget bra, særig for farkostene i gr. I. Ti sa111111enikning kan nevnes at forrentningsbeøpene for fiskefarkosters totae virkson1het i driftsåret 195 be beregnet ti kroner for farkoster i størresen fot, og om ag kroner for far(joster i størresen fot (se artikkeen «Fiskefarkosters. årsdrift» - «Fiskets Gang» nr. 37 d.å.). Arbeidsinntekten pr. 111ann i tråsesongen våren 1955 å på.om ag 800 kroner for tråerne i gr. I og 0111 ag kroner for tråerne i gruppe I. Arbeidsinntekten er definert som su111men av otter, ekstraotter og faste hyrer utbetat ti t11annskapet, dividert på anta mann. Denne størrese igger vanigvis itt høyere enn den vanige fiskerott, særig på de større farkostene der faste hyrer og ekstraotter er av noen betydning. Ti sammenikning kan nevnes at arbeidsinntekten pr. 111ann på vintersidsnurpere unde1 00 fots størrese i 1955 var om ag 200 kroner, og i 195 om ag kroner. Driftstiden var tem111eig nær den samme på de to fiskeriet. Ved utregning av arbeidsinntekten pr. n1ann pr. uke, har en nyttet den driftstid som er opp~itt i punkt 8 i tabe 2 a. Dette er tida fra begynnesen av første tråtur ti sutten av siste tråtur ved sa enhengende drift. Reisetiden ti og fra fetet er tatt n1ed, men ikke nødvendig tid under and for utrustning og avsutning av fisket. Som nevnt tidigere hadde en de av småtråerne drevet fiske i Finnmark også 0111 høsten. Resutatene fra dette fiske er gjengitt engst ti høyre i tabeene 2 a og 2 b. Høstfisket ga dårig ønns0111het for de som detok. I Øpet av 6-7 ukers fangst be inntektene bare kroner i gjennomsnitt for de minste tråerne og om ag kroner for de største. Dette svarte ti fangstinntekter pr. uke på h.h.v. 30 kroner og kroner, eer 0111 ag havparten av det so111 be oppnådd på vårfisket. Rederiets totae drifts- 6

4 kostnader å naturigvis på grunn av den kortere driftstid angt avere enn på vårfisket. Likeve koi de ti å utgjøre så meget som 65 pst. av driftsinntektene på farkostene i gr. I og hee 80 pst. på farkostene i gr. I. Sesongen ga da også driftsunderskott ti rederiet på otn ag kroner for de mindre, og on1 ag O 000 kroner for de større tråerne. Tråfisket i Finnmavk om høsten ser atså ikke ut ti å være noen ønnsom virksomhet sett i forhod ti vårfisket, enten en nå ser det fra mannskapets eer rederens synsvinke. Som det går fram av tabe 2 a å arbeidsinntekten pr. ntann pr. uke på høstfisket på bare om ag det have av hva den var på vårfisket. Vfen dersmi en ikke trekker sammenikninger rned tråfiske on1 våren, men heer med andre fiskerier som drives on1 høsten, er det tnuig at tråfisket om høsten ikke stier seg så ugunstig som en først kan få inntrykk av. Dette gjeder i ae fa når en ser på mannskapets inntekter. Og dersom rederen ikke kan nytte båt og bruk i annen, mer ønnsom virksomhet på denne tid av året, vi han i ae fa ved tråfisket få dekket samtige variabe kostnader samt en de av de faste kostnader. Dette kan betraktes sont en forde. Før en går over ti å se itt på driftsresutatene for en het annen type tråere, - nemig tråere i størresen br.tonn, - ska en gjøre merksam på føgende forhod: Når det i det foregående har vært snakket om srnå tråere (gr. I) og store tråere (gr. I) har det hee tiden vært referert ti farkoster innenfor størresen 50 br.tonn (nedre grense) og 110 fot (Øvre grense, - smn noenunde svarer ti 200 br.tonn). Tråere mindre enn 50 br.tonn, har hitti ikke vært mnfattet av de driftsøkonomiske undersøkeser. Først fra og nted driftsåret 1956 ska det også for disse tråere sendes inn regnskapsoppgaver (oppgjørsskjemaer). Imidertid savner en ikke het statistikk ti å bedømme disse tråeres ønnsomhet. Iføge fangstoppgaver fra 87 farkoster i denne størrese, var den gjennomsnittige driftstid 9,6 uker og den gjennomsnitige fangstverdi kroner i Det n1å ansees SOi et bra resutat for tråere hvis størrese ikke var mer enn 36 br.tonn i gjennonsnitt. ArsTesutater for tråere i størtesen br. tonn. I reger og bestemtieser SOi er gitt vedrørende tråfiske, er skiet meom stortråere og stnåtråere satt ved farkoststørresen 300 br.tonn. På denne n1åten vi en de tråere son1 er over 200 br.tonn bi gruppert under små:tråere, mens de etter sin v~irksomhet mer naturig kunne vært henr.egnet d stortråerne. Fra fire sike tråere, -- farkoster i størresen br.tonn, - har en fått inn drifts~ xegnskaper for året DxiftsTesutatene er gjengitt i tabe 3. Samtige farkoster hadde i tiegg ti tråfiske mn våren og høsten, drevet med snurpenot etter vintersid. I tabeen er vist hvordan inntekter og sesongkostnader foxdete seg på de uike sesonger. Når det gjeder tråfisket, ska det betnexkes at bare om ag :y5 av inntektene skrev seg fra fiske på Finntiarkskysten. Hovedvirksomheten foregikk i Barentshavet, og eers hadde en av farkostene drevet ved Grønand. De totae inntekter i året nådde den betydeige stun av ve miion kroner i gjennmnsnitt pr. farkost. Utregnet pr. driftsuke ga dette om ag kroner hver på vintersidfisket og høsttråingen mot hee kroner på tråfisket om våren. Vårsesongen skite seg atså ut som avgjort beste fangsttid. Det kan her bemerkes at de fire tråernes gjennomsnittsinntekt på vintersidfisket svarte temn1eig nøyaktig ti gjennomsnittet for ae snurpere over 100 fot i Av kostnadene er det bare sesongkostnadene som er fordet på de uike sesonger i tabeen. Fordees imidertid kostnadene assuranse og kapitasit på farkosten samt redskapskostnadene på tråfisket (redskapskostnadene på vintersidfisket beasites direkte) i forhod ti driftstiden, kommer en fram ti føgende resutat: Vintersidsesongen ga et underskott på om ag O 000 kroner. Tråfisket om høsten ga derimot - etter denne beregning - et overskott på mn ag kroner og tråfisket mn våren ga hee kroner i overskott ti rederiet. Betrakter en de enkete kostnadsarter, egger en merke ti at sesongkostnadenc (som i tabeen ikke omfatter redskapskostnader) på tråfisket å om ag dobbet så høyt smn på vintersidfisket, sev når det tas omsyn ti driftstiden. Men så var også drivstoffforbruket angt større under tråfisket enn under vintersidfisket. Is, sat og embaasje utgjorde også betydeige beøp på tråfisket, men forekom naturigvis ikke på vintersifisket. På den annen side må en regne 1ned a<t redskapskostnadene var reativt høyere under vintersidfisket enn under tråsidfisket. Redskapskostnadene - assuranse, vedikehod og avskrivning - på vintersidfisket be beregnet ti kroner. Redskapene omfatter da snurpebåter og ettbåt. Iføge regnskapsoppgavene å red<ikapskostnadene ved 65

5 tråfisket også på kroner. Det er muig at dette beøpet kanskje igger noe avt. Ti samtneriikning kan nevnes at redskapskostnadene på stortråerne (over 300 br.tonn) i 195 be oppgitt ti kroner. Men sev 0111 atså redskapskostnadene skue ha igget noe høyere under tråsesongen; går det fram at tråredskapen var biigere i drift enn vintersidredskapen, sett i forhod ti den tid red~kapen var i bruk. Det går fram av tabeen at den vanige fiskerott å på om ag kroner i året, fordet med en havpart på tråingen 0111 våren og en fjerdepart hver på vintersidfisket og tråingen om høsten. Størresen «arbeidsinntekt pr. n1ann>> å, som en ser, noe høyere enn fiskerotten. Det er de faste hyrer og ekstraotjtene som her kmntner inn og drar gjennon1snittet opp. De inntektsstørreser son1 er regnet ut vedrørende mannskapet, er bruttostørreser, - d. v. s. proviantutgifter er ikke trukket fra. At i at tnå en si at dniftsresutatene for de fire tråerne var tneg;et gode i Det igger nær å sutte at denne farkosttype smn kan nyttes i en sik kmnbinert virkson1het, - vintersidfisket og havfiske med trå, - er særig ønnsmn. Imidertid er resutatene fra ett driftsår ite å bygge på, spej siet når dette år avgjort er bant de beste. Det vi si, - Viintersidfisket ga n1iddes Tesutater for snurperne i 1955, mens resutatene for tråfisket derimot 1nå sies å være særig gode det året. Nen på den annen side beviser taene for dette ene året, at farkoster av denne type under gunstige forhod på tråingen kan oppnå fangstinntekter pr. uke som grenser opp 1not stortråernes gjennomsnittsinntekter pr. uke i et middesår. Dessuten er disse farkoster ikke større enn at de, sotn nevnt, med godt resutat kan deta i vintersidfisket med snurpenot, som i dag er et av de tnest ønnsomtne fiskerier. Tab. 3. Driftsinntekter for tråere i størresen br. tonn. Gj.snitt pr. farkost Hee året Vintersid Vårtrå Høsttrå. Driftsinntekter i at. ~... kr. Herav tifat: 2. Arbeidet (mannskap)... >> 3. Rederiet >> Rederiets sesongkostnader... >> a. Drivstoffer >> b. Is, sat og embaage >> c. Leid arbeidshjep... ~">)""" d. Rekvisita... >> e. Sosiae utgifter... >> f. Mekergebyr >> g. Assuranse (fangst, ansvar, effekter)... >> h. Diverse >> I Differanse (3-7-)... >> Redskapskostnader... >> 7. Assuranse på farkost >> 8. Kapitasit på farkosten >> Rederiets driftsoverskott ( )... >> Mannskapet : a. Fiskerott >> b. Arbeidsinntekt pr. mann >> c. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke... >> Anta mann på farkosten... >> 12. Driftstid, anta uker... >> 13. Farkoststørrese, fot... >> Farkoststørrese, br. tonn >> Motor H( >> 2,3 37, ,5 10,3 2,3 15,1 2,3 11,6 66 Anta farkoster med i undersøkesen