Lofotfiskets lønnsomhet

Transkript

1 Års beretning vedkommende Norges Fiskerier 1944 nr. 3 Lofotfiskets ønnsomhet i krigsårene Au Gerhard Meide/ Gerhardsen Utgitt av Fisk er i direktøren Bergen 1946 I hovedkommisjon hos Cammermeyers Bokhande, Oso

2

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1944 nr. 3 Lofotfiskets ønnsomhet i krigsårene Av Gerhard Meide!! Gerhardsen Utgitt av Fisk eridirek tø ren Bergen 1946 I hovedkommisjon hos Cammermeyers Bokhande, Oso

4 INNHOLD TEKST: Side Forord 3 M2,teriaet6 omfang Kort karakteristikk av undersøke1sesårene OppgjØret og ottene Båtens årskostnader Mer om redskapsutgiftene Brenseoje og smøreoje m. v Agn TABELLER: Tabe. Materiaets omfang » 2. Detakende farkoster med motor i forhod ti ae registrerte motorfarkoster. Fykesvis » 3. Farkostene fordet etter fotengde og sesongens varighet. - Ae bruksmåter under ett » 4. Kort karak1er1stikk av undersøkesesårene » 5. Beregning a'v fangstresultatet brutto pr. fisker pr. segong» 6.» 7.» 8.» 9.» 10.» 11.» 12.» 13. >> 14.» 15. og pr. ukeverk Utdrag av båuagets regnskap: (tabe 6-11) Garnbruk gr. I. (Over 45.0 :fot) Garnbruk gr. II. ( fot) Garnbruk gr. III. (35.0 fot og under) Linebruk gr. I. (MotorsjØdragere) Juksa gr. I. (36.0 fot og over) Juksa gr. II. (Under 36.0 fot) Bruttofangst, utgifter og netto i gjennomsnitt pr. fiskedagsverk /36 Bruttofangst, utgifter og netto i gjennom snitt pr. r åfiskkio /36 Beregning av båtens netto under ofotfisket Abso1utte ta og indeksta for priser på umonterte fiskeredskap » 16. Verdien av tap og sit på redskaper og utgiftene ti agn etter utvagsformannens beregning Sambaancets Try ; k eri, Bergen

5 FORORD Denne oversikten over ofotfiskets ønnsomhet i krigsårene kommer sterkt forsinket. Det har vært utarbeidet en de foreøpige oversikter bygget på dette materiaet, men disse oversiktene har bare vært brukt i administrasjonen. Under okkupasjonen fant en det riktigst ikke å trykke resutatene. Etter frigjøringen har det store arbeidspress ti des sinket bearbeidingen. Nå har stoffet tapt en de av sin aktuaitet. Det er jo først og fremst dagen i dag som interesserer. Likeve er det av betydning å ha disse serier så sammenhengende som muig. Fiskeridirektøren har derfor bestemt å trykke resutatene. Men b. a. av hensyn ti annet viktig arbeid er ta1materiaet ikke bearbeidet så angt som ønskeig kunne være, og teksten er forhodsvis knapp. En undersøkese av he-e ofotfåtens fordeing på størresesgrupper i 1943 og 1944 er tatt med noe mer utførig enn hensynet ti det driftsøkonomiske materiae direkte skue tisi. Det samme gjeder en undersøkese om hvor enge farkostene opphodt seg i Lo-foten i Arbeidet med en ønnsomhetsundersøtkese for 1946 er i gang. Resutatet beregnes å være ferdig i øpet av høsten, sik at det kan trykkes i of.otberetningen for Bergen i juni G.M. G.

6 Materiaets omfang. Tabe 1 og 2. Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser be påbegynt i sesongen Senere er sam}et inn materiae hvert år ti og med 1944, unntatt 1940, da det på grunn av det putseige oppbrudd ikke be høve ti å dee ut et tistrekkeig anta skjemaer. Det foreigger nå bearbeidet materiae f.or krigsårene 1941, 1942, 1943 og Skjemaene har stort sett vært de samme som før. Og de har fortsatt vært det ut gjennom oppsynet og sendt fra fiskerne direkte inn ti direktoratet. Svakheten ved materiaet er ikke først og fremst den at året 1940 man~er var på mange måter et fredsår - den vesentige de av o:f.otsesongen var forbi da Norge kom med i krigen. - Det er de forhodsvis ave representasj-onsprosenter i under:søkesesårene som gjør at materiaet fremdees må brukes med forsjktighet. I krigsårene er ikeve - bortsett fra kommet med noen fere farkoster enn før i undersøkesene. Dette kommer av at det er agt mer arbeid på å få oppgavene inn. Taet på undersøkesesbåter var 226 i 1939, 155 i 1941, 283 i 1942, 236 i 1943 og 237 i Sett i forhod ti det samede anta favkoster som detok, utgjorde undersøkesesbåtene i ,5 % 4,0 % 4,8 % 4,1 % 3,9 % 6,9 % 6,1 % 6,3 % Resutatene av førkrigs-undersøikesene er tidigere meddet, se «Lofotfiskets ønnsomhet 1936» og «Lofotfiskets Ønnsmnhet 1937, 1938 og 1939». Nærværende skrift er direkte fortsettese av disse to pubikasjoner. I tab e I er det gjort nærmere rede for materiaets omfang i krigsårene jevnført med førkrigsåret Fremdees er det så, at vi har med en større prosent av fangstmengden og fangstverdien enn av anta farkoster og anta mann, ja skinaden er enda mer fremtredende i krigsårene enn noe tidigere undersøkese sår.

7 5 Dette kan ~bare forkares med det at vi har fått med forhodsvis mange av de større farkoster. Særig når en ska kaste ys over juksadriften, virker dette uhedig. Av de minste juksabåtene er nesten ikke noen med i undersøkesene. En nærmere bearbeiding av materiaet viser at det heer ikke var mer enn noen få med av de minste garnbåtene og de minste inebåtene. Men det er mange på regnskap fra de minste juksabåtene som er den største svakhet ved materiaet. Disse båtene er nømig meget utbredt på Lofothavet. Ae undersøkesesårene er ikke ike dårige på denne n1åten. Det er sær:ig de tre første krigsårene som merker se.g ut. I 1944 kan en kanskje si at representasjonen er god. Undersøkesene var på ae måter mest omfattende i Det året omfatter de 283 farkoster, 6.9 % av ae. På disse farkostene var det i at med mann. Av råfisk utgjorde fangstmengden deres ve tonn og fangstverdien ca. 2.9 mi. kroner. I siste pubikasjon o.m ofotfiskets ønnsomhet be det også meddet en de resutater av en oppteing av båtenes størrese etter fotengden i Undersøkesesmateriaet har imidertid ikke vært jevnført med dette totamateriae. I samband med ofotfisket 1943 og 1944 ba en utvagsformannen skaffe en iste over ae farkoster som hadde detatt. Listen ISkude også innehode oppysning om hvor mange dager vedkommende båt hadde vært i Lofoten, men denne oppysning viste det seg vanskeig å bearbeide statistisk for Oppysningene var noe bedre i 1944 og tabe 3 viser for dette år farkostene fordet etter størrese og etter an ta uker i Lofoten. I tabe 2 er stene for 1943 bearbeidet med sikte på å få fram en gruppering etter fotstørreser for hvert hjemstedsfyke. De ofotfarkostene som var så store at de var innført i Fiskeridirektørens merkeregister, er jevnført med totataet for vedkommende fyke. For hver størresesgruppe er det regnet ut hvor stor de son1 hadde sendt inn brukbare driftsoppgaver. Tabe 2 viser oss b. a. føgende: Detakesen var både absoutt og reativt størst fra Nordand. Det detok motorfarko.ster, 35.5 % av ae som vat registrert i fyket. Bare 2.6 % av de registrerte motorfarkoster i Finnmark var med. For Troms er taet 19.7 %, Nord-Trøndeag 2.6 %, Sør-Trøndeag 9.2 % og Møre og Rom,sda 2.3 %. (Fra distriktene sør for Stad var det ingen detakere i Lofoten 1943.) På strekningen fra og med Finnmark ti Stad var i at registrert moto.rfarkoster. Av disse detok i ofotfisket, atså ikke fut femteparten (18.3 %).

8 6 For det annet gir tabeen beskjed om hvike båtstørreser son1 særig var representert på ofotfisket. Ser vi på hee den nevnte kyststrekning under ett, er det bare 5-fots gruppene fra 30 ti 50 fot som har avgitt mer enn 30 % ti ofotfisket. Av fnts båtene var bare 15.2 % på ofotfiske og av fots båtene bare 21.0 %. For større og mindre båter var prosenttaene ennå avere. For ae distrikter under ett er det fots båtene som har det største prosentta, men sik er det ikke for hvert enket av de distriktene som er med i dette.gjennomsnittet. Fra Møre og Romsda fyke og fra Troms er det forhodsvis mer av større farkoster, i Nordand teer fots båtene ganske meget. Tabe 3 viser, at av i at ) farkoster i 1944 var 237 (6.3 %) ikke mer enn 14 dager i Lofoten, 586 (15.5 %) var 3-5 uker, 1604 (42.4 %) var 6-10 uker og 1053 (27.9 %) mer enn 10 uker. For 299 farkoster (7.9 %) var ikke oppgitt hvor enge de var i Lofoten. På grunnag av tabe 3 er det regnet ut at farkostene opphodt seg gjenomsnittig 54 dager i Lofoten i Robåtene var der gjennomsnittig i 55 dager, motorfarkostene på under 35 fot i 56 dager, motorfarkostene på meom 35 og 45 fot gjennomsnittig 54 dager og større motorfarkoster 41 dager. En nærmere bearbeiding av materiaet viser at det gjennomgående var inefiskerne so1n opphodt seg engst i Lofoten. Farkostene på under 45 fot var gjennomsnittig 63 dager, farkostene på 45 fot og m er gjennomsnittig 54 dager. Bruker en sam,me størresesskie på de to andre redskapsgruppene, så viser det seg at de små garnfarkostene var gjen::.1.omsnittig 49 dager, atså to uker kortere enn inefarkostene. De store garnfarkoster var gjennomsnittig bare 37 dager i Lofoten. For juksafiskerne varte sesongen omtrent ike enge som for garnfiskerne. De små farkostene var der 46 dager, de store 41 dager gjennmnsnittig. Den karakteristiske skinad meom store og små fartøyer finner en igjen i de aer feste tifeer når en ser på taene for de enkete vær. Men opphodets varighet vekser meget fra det ene vær ti det annet. Ser en på gjennomsnittstaet for ae farkoster under ett, viser det seg at gjennomsnittsopphodet for 13 av oppsynsstasjonene var meom 40 og 60 dager. I det største fiskeværet, Svovær, var gjenyj.omsnittstiden bare 38 dager, men der var det forhodsvis få inebåter og forhodsvis mange storskøyter med garn og juksa. 1) Da detakerantaet i tabe (3785 farkoster) er hentet fra Lofotberetningen og taene 1 tabe 3 fra detakeristen, kan en ikke vente fu overensstemmese.

9 Kort karakteristikk av undersøkesesårene. Tabe 4 og 5. I tab e 11 5 er satt opp ta for samet fangstmengde og samet fangstverdi i årene Fangstmengden bir større for hvert år innti 1939, faer så fra år ti år og var på 57,863 tonn i I 1944 var :fangstmengden oppe i tonn. P.å grunn av de store prisendringer har taene for samet fangstverdi et ganske annet for'øp. Bortsett fra en ganske iten tibakegang i 1940, kan en si at taene steg ti og med 1942, gikk så noe ned i 1943 og satte høyderekord i 1944 med 32.6 mi. kroner. Utvagsformannen gir hvert år en skidring av de forskjeige naturforhod sån1 virker inn. For å gjøre det hee så oversiktig som muig, er hans viktigste bemerkninger samet i tabe 4. (Den som vi studere saken nærmere, henviser en ti «Lofotfi.sket» 1 ). En samet og meget interessant fremstiing av «De forhod som bestemmer ofotfiskets utbytte», har fiskerikonsuent Roefsen gitt i tidsskriftet «Naturen» nr. 7-8, I en spesie stiing står detakesen. Samet anta farkoster er med i tabe, samet anta mann i tabe og tabe 5. I tiknytning ti den aminneige karajkteristikk av undersøkesesårene medtas også nedenstående oversikt. Den viser at de f.o.rskjeige redskapsgrupper i det store og hee har behodt sin reative betydning i undersøkesesårene. Det var dog itt fere inefiskere på bekostning av juksafiskerne som det i de siste årene var forhodsvis færre av enn i 1939 og ) Trykkes hvert ar i serien <<Årsberetning vedk. Norges fiskerier».

10 8 Prosentfordeing av det samete anta fiskere Prosentfordeing av den samete fangstmengde Garn Liner Juksa I at Garn Liner Juksa I at 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o , , De prisene fiskerne gjennomsnittig oppnådde i Lofoten, var iføge den offisiee fiskeristatistikk («Norges Fiskerier»): Absoutte ta Reative ta ('1938 = 1 00) Søyd skrei Lever Rogn Søyd skrei Lever øre pr. k g kr. pr. h. kr. pr. h. Oj 0 Oj 0 Hogn 0 /o Samet verdiutbytte øre pr. k g. rå fisk R L ) 12.9 ) ) ) , ) Kioprisen er her r egnet ut på bnsis nv Roefsens oppgave over Lofotskreiens vekt i årene : 5,59, 2,89, 3,26, 3,41, 3,54-, 3,30, 3,14, 2,99, 3,34 kg pr. stk. 2) Særskit oppgave for ofotfisk et er ikke oppgitt i «1 orges Fisk erier».

11 Oppgjøre't og ottene. Tabe O p p g j Ø r s m å t e n er beskrevet i tidigere pubikasjoner. For het ut å vise gangen i båtagenes oppgjør, be det i siste undersøkese tatt med forhodsvis utførige spesifikasjoner. Og på samme måte er tabeene også utarbeidet for senere år. Men i denne fremstiingen tar en dem bare med i sammendrag. De tabeene som innehoder sam,mendrag av båtagets regnskap, er ført tibake ti første undersøkesesår. De mer utførige spesifikasjoner som spørreskjemaet gir anedning ti, taper noe av sin verdi av den grunn at de ikke forekommer på ae de båtag som tabeene omfatter. Og når fremgangsmåten i oppgjørene en gang er iustrert, har det også av den grunn mindre interesse å gjenta spesifikasjonene. Det er imidertid ikke bare sammensåing av mindre spesifikasjonsgrupper.som er foretatt i tabeene. Det er også ti des foretatt en omgruppering. Omgrupperingen består først og fremst i at kokkhyre, eiekarshyre. egnerhyre og garnbøterhyre nå ikke enger regnes som en kostnad. Disse utbetainger er for så vidt nå ikestiet med utbetaingene ti de vanige ottakere under fisket. Hovedsaken har nemig vært å få fram det som tifyter detakerne som ve der ag for deres arbeid. Det er agt mindre vekt på om denne inntekt kommer fram som ott eer som Ønn. Også Ønnstakerne regnes nemig i denne forbindese som fiskere. Det mest ønskeige ut fra et mer teoretisk synsprunkt vie være å kunne skie mannskapsparten i to, sik at en fikk særskit den inntekt som tifat seve arbeidsytesen under fisket og det fiskerne fikk som inntekt av sine redskaper. Dette har 1midertid ikke vært muig, da det er vanig prak,sis i Lofoten at hver enket fisker hoder sine egne redskaper og får vederag for sitt eget arbeid beregnet og utbetat under ett med redskapenes vederag.

12 O En har i ta1beene søyfet de forskj.eige utgiftsfradrag under «feesutgifter» og «agutgifter». En har nøyet seg med å føre opp samet de en~ete store kostnadsposter: «brenseoje og smøreoje», «redskaper» o. s. v. En ser da at de redskapsutgiftene fiskerne har hatt, ikke er steget i den grad prisstigningen skue tisi. Dette kommer sjøsagt av at det ikke har vært muig å få så meget redskaper som normat. En kan si at utgiftstaene heer er forbausende høye, når en vet hvor ite redskaper som det faktisk ha,r vært å få under krigen. Det er da også muhg at enkete av fiskerne feiaktig har oppfattet spørsmåene sik at de skue oppgi behovet for nyanskaffeser. Denne misforståese har imidertid neppe gjort seg gjedende i nevneverdig utstrekning. Når en ska få fram et riktig bide av ofotfiskets netto, er det kart at en må regne etter hva det vie ha kostet å hode redskapsbestanden ved ike. Disse kostnader er det so m må trekkes fra. Et sikt regnestykke er også foretatt runder «tieggsoppysninger». Som utgangspunkt er for garn og iner tatt den oppgitte redskapsverdi i Den er ført på tabeen øver-st sammen med overskriften. Som redskapsutgifter er regnet 25 % av verdien for garnbruk, 50 % for inebruk og 100 % for juksa, idet en har antatt at garna har 4 års evetid, inene 2 og juksasnørene års eveud. Juksafarkostene kommer på den måte i en særstiing. For dem bir det ikke aktuet med noen beregning av nettootten, idet den fakti:sk utbetate og den beregnede faer sammen. En får da frem «ny beregnet nettoott» som direkte kan sammenignes med førkrigstaene. For de store og meomstore garnbåter ser vi da at gjennomsnittsotten pr. mann (netto) kommer opp i ca kroner i 1941 og 1942, og enda høyere i 1944, for de meomstore garnbåtene het opp i 1600 kroner. Linebåtene igger også gjennomsnittig på et nivå av ca kroner, men juksa.fiskernes resutat er mindre oppmuntrende. Juksafarkostene på under 36 fot hadde i årene 1941, 1942 og 1943 mannsotter på meom 400 og 500 kroner var det beste året med 939 kroner. På de store juksafarkostene var mannsotten noe høyere: 540 kroner i 1943 og fra 571 kroner ti 1016 kroner i de øvrige år. Også her var året 1944 det beste. Uværsåret 1943 var for ae grupper, unntatt de små juksafarkostene, det dårigste av krigsårene, men også cia å ottene betydeig over ottene i Jevnt over var ottene 3 ganger så høye i 1943 som i 939. I 1943 var deit bare høyere priser som spite inn. Fangstmengden var gjennomsnittig som i årene 1937, 1938 og 1939 (1936 var et dårig år i så n1åte).

13 11 De øvrige krigsårene , 1942 og utmerker seg med særig store gjennomsnittsfangster. En kan innvende at materiaet kan hende gir et skjevt bide. Tabe 5 viser imidertid at forhodet gjør seg gjedende for hee ofotfåten. At det er et virkeig skie meom store og små farkoster på ofotfisket, synes kart, sev om gruppene i så måte går meget over i hver.andre. Men det er også et annet forhod som spier inn, og om det siei' tabeen med regnskapsutdragene ikke så meget. En sikter ti den store skinad som er tistede med hensyn ti sesongens varighet. Dette gjør seg gjedende for ae grupper. For å gjøre oppmerksom på forhodet har en ti sutt i regnskapstabeene tatt med oppga vene over største og minste,fangst i hver gruppe og det anta fangstdager som vedkommende batag hadde. Fo.r å få et bedre sammenigningsgrunnag har en i tabeene regnet de faktiske otter ut som ukeotter pr. mann. Disse gjennomsnittstaene er med i tabe 6-11, men da de er meget viktige må ti sammenigning av ottene redskapsgruppene imeom, tas de også med her. Sa,mtidig har en regnet ut hvor store ukeottene vie bitt dersom de var regnet ut på grunnag av de såkate «beregnete» otter, det vi si de otter fiskerne hadde fått dersom de nødvendige redskapsutgifter var trukket fra. Resutatet bir dette: Uke otter Lofoten. Etter tabeene ( «utbetat» mannsott} Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Etter <<beregnet» mannsott Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Garn I o o o o o )) I o o )) III Liner o o o Juksa I )) I En ser her for det første at skinaden meom de beregnete og de utbetate otter bir større i de siste årene. Det kommer av at de utbetate otter da, om de be brukt ti ivets opphod, faktisk betyr en kapitafortæring. Det fremgår videre av oppstiingen at 1944, sev om en ser på det faktiske grunnag (som er de beregnete otter) var det beste året.

14 12 For det tredje viser disse taene at 1939 var et ekstraordinært år i det juksafiskerne da gjorde det best. I ae kdgsåren~, unntatt 1943, var det garnfiskerne som hadde de største ukeotten~. De minste garnfarkostene er ikeve ikke så jevne. I 1941 faer de såedes het igjennom, antakeig fordi fisken da sto angt fra and. I 1944 ga de største juksafarkoster større otter enn de små farkoster med garn. Både for garn og juksa, hvor det er foretatt en størresesfordeing av båtene, ser en at det som rege var de største som gjorde det best, og ikke så ite bedre enn de små. Arsaken ti at ottene for de feste var så meget bedre i krigsårene er des atskiig høyere priser, des bedre fangstmengde. De viktigste poster i regnskapene er tidigere regnet ut som gjennomsnitt pr. fiskedagsverk. En sik beregning er også foretatt denne gangen og gjengis i tabe 12. Anta fiskedagsve~k på hver farkost regnes da ut sik at samet anta fiskere er mutipisert m.ed anta sjøværsdager.. «Devise» sjøværsdager, som det spørres om i skjemaet, er regnet som 1/2 sjøvær. Det er bare ottakerne som er med i beregningen. Ae motorfarkoster med garn er i denne beregningen sett under ett, men taene er framkommet som et veid-gjennomsnitt. Det er gjort på den måten at de store teer med' 19 prosent, meomstore med 39 prosent og de små med 42 prosent. Det er de faktiske, ikke de beregnete utgifter som er tatt med her. Ti sutt har en imidertid også ført opp beregnet mannskapsott (etterat det er tatt hensyn ti nødvendige redskapsutgifter). Også denne gangen har en regnet hovedpostene rut som gjennomsnitt pr. råfisk-kio. En vi da se hvordan bruttoprisen deer seg opp i kostnader og nettoinntekter for bedriftens utøvere. Tabe 13 innehoder resutatet av disse beregningene.

15 Båtens årskostnader. Tidigere har en i undersøk sene av ofotfiskets ønnsomhet ikke behandet seve båtens kostnader, eer det som en sammenfatter under «avskrivning», «Vedikehod» «assuranse» og «renter». De skjemaene som kom inn fra fiskerne, gir heer ikke grunnag for det. Men i tabe 14 er disse kostnadene beregnet for Ved hjep av de oppysninger som foreigger om skrogets engde, ader og motorstyrke kan en tinærmesesvis ansette verdien etter Krig::;forsikringens reger Båtens ande av deingsfangsten finner en i tabeene foran. Av de årskostnader som etter retningsinjene nedenfor er beregnet, er 1/3 tiskrevet ofotsesongen ut fra den forutsetningen at ofotsesongen inkusive forberedeser og avsutning omfatter 4 måneder. 1/4 (tisvarende 3 måneder var kan hende riktigere, men en vagte 1/ 3 for å være på den si'kre siden). På grunnag av de årsregnskap som foreigger fra de såkate statsbåter1) er avskrivningen satt ti 5 % av båtverdien Dette svarer ti 20 års evetid. Den gjennom snittige evetid er noe høyere. På den annen side kan innvendes at det er forite med 5 % dersom en tar sikte på å kjøpe ny båt når den game ska utransjeres. Det reiser seg i det hee svært mange probemer når en ska ansette en riktig avskrivniugsprosent. Disse probemene er det imidertid ikke pass ti å ta opp i sin fue bredde her. Med utgangspunkt i samme kide er vedikehodsutgiftene satt ti 5 % o.g assuransen er satt ti 4 % etter konferanse med Reassuranseinstituttet for fiskefarkoster. Rentene er satt ti 4 %. Etter fratrekk av disse kostnader fremkommer båtens netto. Tisutt er så denne dato regnet ut i pr osent av båtens verdi 2 ). Bidet 1) Offentiggjort i <<Statsbåtene» Fiskeridirektørens skrifter. - Serie Fiskeri. V,o. I. nr. 2, Bergen ) Disse prosentta gir ikke uttrykk for forrentningen. Renter er nemig trukket fra som kostnader:

16 14 av et ganske betydeig overskudd bir ikke særig meget avsvekket sev om avskrivningen settes opp ti 10 %. Dersom en går så høyt opp med avskrivningen, vie ofotfisket 1941 gi båteierne en netto som svarer ti ca. 6 % av båtens verdi. Regnet pr. kio fisk utgjorde båtens årskostnader i 1941, 1942 og 1944 ca. 2,5 øre for garnfisken, ve 2 øre for inefisken og meom 3,8 og 5,4 øre for juksafisken. I 1943 var taene for ae redskapsgrupper betydeig høyere.

17 Mer om redskapsutgiftene. Redskapene representerer en av de største utgiftsposter fiskerne har i forbindese med ofotfisket. Etter garnfiskernes regnskap be omtrent tredjeparten av bruttofajngsten brukt ti å kjøpe redskaper for i de siste 3 årene før krigen. Og regner en agnutgiftene med som redskapsutgifter bir det samme tifee for inefiskerne. Ti egentige redskaper brukte inefiskerne ve tiendeparten av bruttofangsten (og atså to tiendeparter ti agn). Disponent S. Kr oh n- Hansen, Bergen, har veviigst satt opp et beregningsgrunnag og beregnet prisene for en garnutrustning og en ineutrustning i årene En får da med det vesentige av prisstigningen under krigen, idet jo de feste redskapsprisene be åst fast i I det ene tifee er regnet med: 105 garnstrenger 30 masker dype, 300 masker ange 6% omfar pr. aen, tråd nr. 7/3 russisk. 3 ier a ca. 120 favner 21;2" mania (200 kg). 6 båser 75". I det annet tifee er regnet med: 3 dusin inesnøre 7/12. 4 mie angeforsyn 22" 4 1/2/3. Dette er ikke kompett utstyr, men omfatter det viktigste og skue såedes også angi prissvingningene. En kommer da fram ti føgende resutat: Absou tte ta Garnutrustn... kr. 79,2 89,3 81, ,4 133,3 133,3 133,3 133,3 Lineutrustn Re.qtive ta ( ) Garnutrustn... kr. 79,2 89,3 21, ,4 133,3 133,3 133,3 133,3 Lineutrustn...» 76,0 80,7 77, ,0 131,3 131,3 131,3 131,3

18 16 Den prosentvise stigning som kommer fram i oppstiingen ovenfor, er betydeig mindre enn den en finner ved å se på prisen på enkete varegrupper i de offisiee prisister. En de sike priser er tatt med i tabe 5. I de tabeene hvor nettoresutatet skue beregnes har en regnet med 60 % stigning, sik at redskapsutgiftene under krigen settes 60 % høyere enn før krigen. Dette er sevsagt bare tinærmet ri ktig, men en skjønnsmessig vurdering kommer en neppe forbi. Det har enge vært tvi om hvorvidt de redskapsutgiftene som be oppgitt ti de driftsøkonomiske undersøkeser var riktige. Det var ting ~om tydet på at de å i overkant. Bere.gpingene i tabe 6-11 synes å bekrefte dette. For 1938 var redskapsutgiftene beregnet ti 1951 kroner, det samme som i de øvrige førkrigsår. Regnskapene viser 2173 kroner. Det foreigger her tre muigheter.. Det er oppgitt for høye ta i regnskapene. 2. Det er anskaffet mer enn det som svarer ti avgangen (tap), sitasje o. s. v.) i Det har vært ekstraordinært stor avgang i Utvagsformannen foretar hvert år en beregning over den samede redskapsavgang og de samede agn-utgifter. Taene hans er satt sammen i tabe 6. Der er de som i ofotberetningen det på «tap» og «sit». Setter en nå disse utgifter i forhod ti fangstmengden i hver redskapsgruppe, kommer en fram ti føgende ta: Redskapsutgifter pr. kg råfis< !fg. Utvagsformannen: Garn o Liner o o Juksa } 1.8 } 1.3 o o O 0.6 Ae under ett: Vår <beregning»: Garn Liner o o S Juksa o o Ae under ett o Nesten i ae disse tifeene igger utvagsformannens ta noe over våre beregnete redskapsutgifter for garn og iner, og mye

19 17 under for juksa. At utvagsformannen har så meget høyere ta i 1943 kom.mer av at han har tatt hensjn ti de spesiet ugunstige forhod som rådde da. I våre beregninger er uempene med dette tenkt utjevnet over fere år. Spørsmået bir da om beregningsgrunnaget vårt er riktig. Den verdien fiskerne ga opp at redskapene hadde i 1939, er antageig avere enn nyanskaffesesverdien. Det utgiftsbeøpet vi har regnet med, skue av den grunn bi for ite. På den annen side er det regnet med forhodsvis kort evetid for redskapene. Prisstigningen er antakeig satt ve høyt. Begge disse ting trekker den andre veien. At i at skue det være grunn ti å tro at de beregnede redskapsutgifter så noenunde uttrykker de faktiske forhod. Spørsmået om garnas eveader be for øvrig undersøkt nærmere i Sev om krigen da hadde vart et år, ser det ut som fiskerne også da har resonnert over disse spørsmå på samme måte som før krigen. Vi gjengir derfor hovedresutatene for Tisvarende bearbeidese for senere år er ikke foretatt. I garnskjemaet var det denne gang tatt med spørsmå om a 1 d e r p å d e g a r n a s o m b e u t s i t t. Det foreigger svar fra 38 av de 53 farkoster som er med i undersøkesen. For 50 farkoster var det oppgitt hvor mange garn som var utsitt og tapt. Gjennomsnittig pr. båt var det tapt 3 garn og utsitt 62, mens det bare var kjøpt 38 nye garn. Nyanskaffesene var såedes etter disse oppgaver ikke tistrekkeig ti å hode redskapene ved ike. De 65 garn som taptes eer be utsitt utgjorde fjerdeparten av hee redskapsbestanden ti disse båtagene. Dersom dette er norma avgang skue garna gjennomsnittig vare i 4 år. Den ader som oppgis for de forskjeige bå tag varierer fra ti 7 år. Mange har gitt verdifue uttaeser om sitasjespørsmået i sin aminneighet og de spesiee forhod som gjorde seg gjedende i I det føgende ska gjengis en de av disse uttaeser. De nummer som står foran hvert sitat, refererer seg ti vedkommende båts Øpenummer i undersøkesen. 4. «De garn som bir utransjert grunnet sitasje, er atid de edste. Likeve må man beregne sitasjen etter deres anta, men med prisansettese for nye garn, da deres anta må erstattes med nye, og da sitasjen på disse garn ikke er beregnet tidigere. Sitasjen fra år ti annet er jo også nøyaktig den samme som den årige nyanskaffese, da denne jo er for å vedikehode bruket. Den vanige nyanskaffese som er beregnet på vedikehod av garnbruket fra år ti år

20 18 10 garn son1 nå koster kr pr. stk. montert, tis. kr. 50 gasskav innb » 50 garnstein » Ca. 2 båser » Itaug I at kr Dette beøp må en regne med som fradrag ti' redskapssitasje for hvert år, på hver n1ann som detar i ofotsesongen med fut bruk.» 9. «De utsitte garn er 15 stk. 2 år, 45 st. 3 år, 12 stk. 4 år. Sitasjen var meget stor på garnbruket i år ti tross for minima detakese. Det har sin grunn i at fisken sto angs med egga på 80 og 90 favner. Når så ae båter skue pasere sine garn etter egga, så be der en større sitasje på grunn av dybden, strøm og stenet bunn. Og derti sammenvikete garn med våre koeger.» 14. «Peier anskaffe ca. 80 nye garn pr. år, men fikk bare 8 vinter.» 15. «Vi fisket i 7 uker. Vi mistet ingen garn, men fikk mange garn sundrevet, så det koster en he de å bøte opp. Garnbruket ti samt1ige m annskap er fra året 1937/41 og har gjennomsnittig 42 pr. mann, og de som er edst, bir først sundrevet og går ut, så erstatter man med nytt for hvert år ett<ersom de edste bir utsitt. I år var det kort sesong, så det var ikke aminneig forringese på bruket unntatt man måtte i år fiske på dypere vann, så det røynte mer på bruket, idet fisken sto bare etter eggen, og det be snarere fut av garn, men for øvrig var det mer ønnsomt i år gjennomgående enn tidigere på grunn av bedre pris.» så i sitasje på bruket 1nå n1an regne det som 60 nye garn koster med fradrag av en de (game) te1ner, som man kan bruke på de nyanskaffede garn.» ' De utsitte garn er anskaffet i årene 1937/38. Garnenes verdi er beregnet ett r det den antokes å være ved fiskets begynnese i år. Det rna bemerkes at på grunn av større garntap grunnet storm og strøm i årene 1939 og 1940 er båtagets samede garnanta gått ned fra ca. 400 stk. ti 250 stk. Man har heer ikke vært i stand ti å erstatte dette tap på grunn av dårig fiske samt bruksrasjoneringen i år.» 22. «De utsitte garn har en ader fra 6 ti 4 år. Medtatt i utgiftene er ikke bø ting på bruket som vi kommer hjem med, ca. 260 stk. som vi medgå en tid av 150 dagsverk for å bøte.»

21 «Når nettoott be såpass, så kommer det av at man kostet så atfor ite bruk, og det vi da bi mer enn vanig kostende eventuet neste gang man ska drive.» 29. «Det som gjorde det at de 36 garn be utsitt under fisket var at der er meget strø.m i Røst o.g skarp botn, og gnrnene be såedes sundsitt i botnen, og garnene var av ae adre.» 35. «Utsitt-e garn kan få høyst forskjeige adre, fra 8 år ned ti 2 år, så det er vanskeig å sette noen fast ader. Denne oppgave er angående fisket het riktig, mens brukssitasjen er skjønnsmessig.» 36. «Størsteparten av de garn som er utsitt i år er garn fra 1937/38, atså garn som er 4-5 år gamme. Da været var ekstra fint denne vinter be brukstapet ganske rimeig. Ska gjøre opp.merksom på at nyanskaffesen av garn i år be ikke mer enn det have av det normae. Da vi som rege peier å kost~ 10 a 12 garn hvert år. Dette var på grunn av at vi fikk ikke anvisning på mer bruk.» 39. «... Da prisene på tråd i vinter var nokså høye og det var sike usikre forhod, be det ite påkostet garnbruket. Aminneig bruker vi å koste 10 nye garn pr. mann, men som prisene er på tråden nå, bir det jo mange penger som ska ti....» 40.,<Når vi har så få sjøværsdager i vinter, så skydes det at vi mistet så omtrent hee garnenken, og det gikk henimot 14 dager før vi kom oss ti igjen. Det er jo også grunnen for at utbyttet be så ite.» 41. «..... og meget mindre båter på fiske, så tapet er mindre i år enn vanig......» 42. «Da de vi egge merke ti hvor ite en har kostet bruk for ti drevne fiske, begrunnes dette med at en ikke fikk kjøpebevis for å kjøpe bruk for mer enn kr pr. mann. Men under aminneige forhod peier vi koste 15 garn pr. mann, atså 60 for hee båten. Men ettersom vi fikk så ite garn kunne vi jo ikke drive fiske mer enn en hav vinter, så der kan ikke være tvi om at utfaet av vinteren for oss vie bitt over middes, hvis vi hadde fått det vanige påkostnad...» 45. «... De utsitte garn er fra 3 ti 4 år, og verdien har jeg beregnet da fisket begynte ti kr Nå er de ikke annen verdi enn teinenes, og de ansår jeg i verdi a kr. 7.- pr. stk., det bir tisammen kr for ae garn som er utsitt.»

22 «Hovedårsak ti at vi mistet garn var så dårige teiner at det ikke hodt, og at andre ettet opp på dypt vann. Og utover det var spi'et skadet, så at vi ikke fi.kk føge med, garn be å stå i fere døgn. De garn vi mistet, mistet vi i to ganger, den ene gang 22 stk. og neste gang 27 stk. Ader på de tapte garn var forskjeig. Vi mistet 10 stk. årsnye garn, 24 stk. 2 års- og 15 stk. 3 års garn. Gj.ennomsnittsverdien på garn har vi utregnet ti kr pr. stk. Det direkte tap av bruk og nyanskaffesen tisammen betinger oss stort underskudd på turen, og den de av bruk vi nå har igjen er meget ra1nponert, så at det bir atskiige garn som går ifra, som det ikke går an eer ikke ønner seg å bøte inn så meget ny tråd som det trengs.» 47. «Da fisken vinteren 1941 sto usedvanig angt inne i fjorden og dypt, så var vi sett ikke konkurransedyktige i fodhod ti de gjennomgående større båter som driver med garn. Vi begynte fisket for Rinøyvåg, men der kom ingen fisk, muigens på grunn av uhøveig temperatur. For øvrig gjorde de ovennevnte forhod sitt ti det magre resutat.» 51. «Jeg har nå utfyt skjema etter beste evne. Det kan nå vises at det er et dårig resutat, men som forhodet var i år som fisken var angt inn mot egga, så hadde vi for iten båt, og meget østig vær som det var, be vi ite kampdyktig og drive så angt ut. Våre aminneige vær har vært før om årene RinØyvåg, men der be jo het fritt for fisk i år. De foran anførte garn som går ut i år er garn som er kostet for 6 år siden, og av de er 8 hampegarn, resten bomusgarn.» Sev om en kan si at krigstiden var unorma, skue det være forsvarig å ta så vidt meget med om redskapss.pørsmået. Det viser noen av de vanskene som en også i fremtiden vi ha å kjempe med. En finner det i denne forbindese riktig å gjengi det som utvagsformannen uttaer i Lofotberetningen 1941 om vanskene med å få brukeige oppgaver på dette punkt: «Imidertid viser det seg fremdees nokså vanskeig å skaffe seg uttømmende oppysninger hos fiskerne for en riktig vurdering av hva der manger for de enkete båtag ti nyanskaffese og vedikehod for hver sesong. Man får oppysninger og oppgitt en he de ta, som ska tjene ti veiedning, men det viser seg atid at det er nesten umuig å kunne påpeke to båtag som kommer ti samme utgiftsresutat. Det er derfor nokså vanskeig å finne frem ti den riktige gjennomsnittsutgift pr. mann, såve hva sitasje som tapskonto angår.»

23 Brenseoje og smøreoje m. v. Ojefirmaet A/S Norske She, Bergen, har veviigst meddet en de priser gjede:.1de for evering ved hovedtank i Svovær. Omsetningsavgift er inkudert. Lofotsesong Soaroje buk fat Ae priser i øre pr. kg Smøreoje) i j 1 fat Petroeum Grease Sesongen 1936 o o o o o o o o. o o o o o o o o o o j-11?.} % o o. o o Sesongen o. o o } } } 16.0} } ) SOA Prosentvis stigning fra 1939 ti 1941 o o / / 0 32 o/o 131 / 0 44 /o 34.2 / / 0 58 o;o 361 / 0 63 / 0 1) Kvaitet Extra Heavy Specia 2) Fra 1/s satt opp ti 70.5 En ser at prisene på de viktigste fornødenheter ti motorens drift hoder seg på samme nivå i de fire første undersøkesesår. Fra sesongen 1939 ti sesongen 1941 steg prisen på soaroje med %, smøreoje med 32 %, petroeum med 131 % og grease (smørefett) med 44 %. Dersom det var brukt ike store mengder som før, sku1e derfor denne om kostningsposten også ha steget. Men forbruket i 1941 er bitt mindre, des på grun av den kortere sesong, des på grunn av driftsmidderasjoneringen, som har nødvendiggjort en streng Økonomisering. For de feste båtag som er med i undersøkesene er det oppgave over forbrukte mengder av oje, og disse oppgaver er bearbeidet for årene 1939 og 1941.

24 22 Ant a båter Mengde brense- Mengde sm øre- For bruket i i pst. oje i k g oje i kg av forbruket i brenseoje smøreoj e Garn I o o o Garn I Garn I o o Liner o. o o o Juksa I o o. Juksa I Agn. Uvagsformannen fremhoder i sin beretning at agnutgiftene var forhodsvis høye i sesongen Agnprisen var steget og det store anta sjøværsdager virket i samme retning. Gjennomsnittig utgjorde agnutgiftene kr for de inebåter som er med i undersøkesen. I 1936 medgikk gjennomsnittig kr , i 1937 kr , i 1938 kr 951.-, i 1939 kr og gjennomsnittig i årene kr Stigningen fra 1936 ti 1941 i inefiskernes gjennomsnittige agnutgifter utgjør 25 %. Mens agnutgiftene for inebruk i 1941 var større enn i noe tidigere år, be de for juksafiskerne atskiig mindre enn vanig. Arsaken ti denne nedgang i juksafiskernes agnutgifter igger så vidt en kan se i det fo rhod at mange bare har fisket med juksa-ange (og beit) uten kombinasjon med hasange og snikfiske, og såedes i det hee tatt ikke har anvendt agn. Utvagsformannen har i sin beretning foretatt en beregning av agnforbruket på grunnag av oppysninger som de enkete oppsynsbetjenter samer inn. Taene er regnet ut som gjennomsnitt pr. fisker. Av nedenstående oppstiing vi det gå fram at utvagsformannens beregning og nærværende undersøkese faer ganske godt sammen på dette punkt. Agnutgifter pr. fisk er Liner Juksa U tv a gsformannens b eregning Vår beregning

25 o. o o En har ikke spesifiserte oppgaver over inefiskernes utstyr. En høvedsmann gir føgende oppysninger for sitt båtag: «Det oppgitte anta iner har vi i vinter forandret. Vi har!att bort tredje hver ange, så nå bir det anger, men samme snøreengde. Dette er gjort for å spai"e agn. Det viste seg at resutatet be Hke godt om ikke bedre. Linen var bit for tunge med så rn.eget agn som før, for vi bruker føytiner. )) I Lof.otberetningen gir utvagsformannen for hvert vær sesongens gjennomsnittspnser for de forskjeige agnsorter. For å få et gjennomsnitt for hee Lofoten har en nedenfor tatt et uveid gjennomsnitt av agnprisene i de enkete vær. Fersk Ae priser i kr. pr. h. sid Iset eer S. I B B ekksprutfrosset s toroid a tet S <JC e <<sprut ever 1936 o o. o o o o. o o o. o o o o o o. o. o o o o o o o o o Pro s entvi~ stigning o 65 /o 84. Ofo 14 / / 0 6 Ofo Når den. prosentvise stigning fra 1939 ti 1941 i inefiskernes agnutgifter regnet pr. båt ikke var m'er enn 25 %, så har dette formentig sin grunn deri at inefiskerne er gått over ti å bruke akkar (bekksprut) som agn, hviket faer biigere. Om akkar som agn uttaer en inefis'ker føgende: «Akkaren fisket ike godt som siden hvis der ikke var sidegnet ine i nærheten, der hvor akkaren var satt ut.)) En annen uttaer føgende om akkaren: «Vi fisket og tørket sprut, o.g ti dette hadde vi et innkjøp hos andre av tørret sprutbeing for kr , så vi for såvidt hadde særig biig agn i år. Et agn som tørret sprutbeing vi jeg anbefae som noe ae fiskere må søke å anskaffe seg hvis det kan a seg gjøre.))

26 Tabe 1 Materiaets omfang Tota for hee ofotfåten Materiaet i under'søkesen Materiaet i pst. av tota (representasjonsprosenter) Ufo Ofo o,o Ofo Ufo (Garn ~Liner Juksa I at r Garn Liner ~ Juksa g I at fiskere _ {Kokker GarnbØtere ~ Egnere Leiekarer An ta mann i at [',:) *"" _" 1 mer i Mi. kg Mi. k g Mi. kg Mi. kg Mi. kg 1000 kg 1000 kg 1000 kg 1000 kg 1000 kg 0 /o Ofu o/o % 0 /o : (Garn ;;... L' : Juksa '"" I at..., ~ 1000 kr kr kr kr kr kr 1000 kr kr kr kr. Bruttofangst Kokker, garnbøtere og egnere ikke medregnet. Disse regnes nemig ikke av Utvagsformannen m ed som «fisk er e» i st atistikken - et forhod som ve de færreste er merksam på. I ofotberetningen føres kokker, garnbøtere og egnere opp bant <<Tireisende og næringsdrivende».

27 Tabe 2. Lofotfisket Detakende farkoster med motor i forhod ti ae registrerte motorfarkost er. Fykesvis. Under fot og fot over U oppgitt engde I at I at Finnmark Lofoten % I Tat tl5 38 Troms Lofoten % Tat Nordand Lofoten % Tat N. TrØndeag Lofoten % Tat S. TrØndeag Lofoten % A I at MØre og Romsda Lofoten % - - O Tat I at Lofoten % Av disse var driftsoppgaver fra % 3.2 J ~ CJ

28 Tabe 3 Lofotfisket 1944 Farkostene fordet etter fotengde og sesongens varighet. - Ae bruksmåter under ett. Opphodets varighet Båter uten motor Motorfarkoster anta uker (ro- Under ~ ~ O - ~ ~ fot båter) 20 fot ? og over at Av disse med Garn Liner uha... )) O )) o Innti 2 uker )) 3 )) o 14 O )) 4 )) o o )) 5 )) o o o o )) 6 )) o S » 7 )) o o o O )) 8 )) o o o )) 9 )).. o O )) )) )) 12 )) o )) )).. o. u )). 14 )) o. o Uoppgitt tid Iat !::'-.? O) 1 ) Herav 37 robåter som ikke har oppgi tt r cdskapsa't.

29 27 Tabe 4 Lofotfisket. Kort karakteristikk av u ndersøkesesårene Værforhodene, generet UsedvanLig Gode, om ikke Stormende. Roig og pent gunstige gjennom så gode som U vær hindret vær hee vint ~ ren hee sesongen 1941 fisket. Igjennom. Strømforhod Strøm setningen het ubetydeig Me get gunstige Vodsom, sterk gj ennom hee vestgående sesongen. strøm. Særdees gunstige. Temperatur i uften Fisketyngden Kuden c;jenerte både tivirkningen på and og arbeidet på sjøen, særi p; for juksafi skerne Som 1941 Midt Midt Fordet og næsten[ Bra med fisk f a Varierende fi sketyngde, men i sammen- Rinøy ti Værøy- Ujevn tyngde kortere tidsrom hengende fra mest i Lo fot en og tides bra tyngde Skrova ti Røst midtre Lofoten. for de feste vær. En tid svært Spredning over Stor, rommeig fut på fi skefiskefetet på fetet. fetet på Rommeig Rommeig Hopsteigen. Avstand fra and Fisken stod angt fra and. Langt fra and Nær and Nær and. Recskapstap Uvesentige recskapstap Små redskapstap Det tristeste år i ofotfiskets historie. Forhod vis rimeig.

30 Tabe 5. Lofotfisket. Beregning av fangstresutatet brutto pr. fisker pr. sesong og pr. ukeverk Anta uker som det regnes med i denne tabe Totata:. Fangstmengde ) tonn FangstvP-rdi ) kr Anta fiskere 22. mars Anta uke verk 2) Gjennomsnittsta : 5. Fangstmengde pr. fisker kg , Fangstverdi brutto pr. fisker kr Fangstmengde pr. ukeverk kg Fangstverdi brutto pr. ukeverk kr ~ o:: ) Totataene for hee sesongen. 2) ukeverk = manns arbeid uke. Taene er fremkommet ved oppsummering av de enkete ukers detakeranta. Da sesongens varighet for de enkete detakere er varierende, skue anta ukeverk på mange måter være et bedre uttrykk for detakesen enn anta mann. Ved beregningen er ikke gjort fradrag for eventuee uværsdager. I enkete år har oppsynssesongen ti des. strukket seg. over et noe engere tidsrom, men bare det «normae» anta uker er regnet med. I ae år er dog den fangstmengden som oppsynet oppgir, regn et med.

31 29 Tabe 6 Garnbruk gr.. (Over 45.0 fot.) Utdrag av båtagets regnskap. Gjennomsnittig redskapsverdi 1939 = kr Gjennomsnitt pr. farkost Anta farkoster Fangstmengde tonn 3. Bruttofangst (fangstverdi). kr. 4. Deingsfangst » Av denne: 5: Båtens part » 6. Mannskap med redskap....» 7. Beregnet mannskapsnetto..» 8. Antaottakere Nettoott pr. mann pr. sesong kr »- pr. uke..» 11. LØnnsinntekter i at 1...» 12. Anta Ønnstakere Betate driftsutg-ifter: 13. Brenseoje og smøreoje m. v. kr. 14. Redskaper » 15. Hus, ys, brense og bøterbu» 16. Andre utgifter Disse utgifter i at » Dessuten føg-ende utg-ifter: 18. Feesutg. ti kost (kokmat)» 19. TØrrmat » Prosentta: 20. Bruttofangst Båtens part Ti mannskap med redskap (netto) LØnnsinntekter Brense- og smøreojer m. v Redskaper Hus, ys, m. v Kost, tørrmat Andre utgifter /o 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o 0 /o /o S Tieg-g-soppysning-er: 29. Beregnete redskapsutgifter.. kr. 30. Andre utgifter som fratrekkes her » 31. Samet fradrag fra 6» 32. Ny, beregnet mannskapsnetto» 33. Ny, beregnet ott pr. mann.» 34. Største bruttofangst.... kr. 35. Anta dager på båten som hadde den Minste bruttofangst kr. 37. Anta dager på båten som hadde den Kokkhyre, bøteronn og hyre ti eiekar Av dette kr. 226 som arbeidsutgifter ved tivirking av egen fangst

32 30 Tabe 7 Garnbruk gr. 11. ( ) Utdrag av båtagets regnskap. Gjennomsnittig redskapsverdi 1939 =kr. 5,721. Gjennomsnitt pr. farkost Anta farkoster o S Fangstmengde o o tonn , S Bruttofangst (fangstverdi).. kr Deingsfangst o o. o. o. o» ]3.672 ( Av denne: 5. Båtens part o» Mannskap med redskap o» O Beregnet mannskapsnetto..» Anta ottakere Nettoott pr. mann pr. sesong» Nettoott pr. mann pr. uke.. ->> '4 11. LØnnsinntekter i at)....» , A'nta Ønnstakere o Betate driftsutg-ifter: 13. Brense- og smøreoje m. V.» Redskaper o o o» , Hus, ys, brense og bøterbu» Andre utgifter o o >> Disse utgifter i at » Dessuten føgende utg ifter: 18. Feesutgifter ti kost (kokmat) o o. o o» ] ,0 194, TØrrmat o '.» , ,8 Prosentta: 20. Bruttofangst o o Båtens part o. o o o Ti mannskap med redskap (netto) LØnnsinntekter o. o o o o o. o , Brense- og smøreoje m. v , Redskaper o Hus, ys m. V. o o A Kost, tørrmat o o o , Andre utgifter o. o Tieg gsoppysning-er: 29. Beregnete redskaps.utgifter. kr Andre utgifter som fratrekkes her o o o o o. o» Samet fradrag fra » , Ny, beregnet mannskapsnetto o» 324, Ny, beregnet ott pr. mann» Største bruttofangst..... kr Anta dager på båten som hadde den Minste bruttofangst......» Anta dager på båten som hadde den ) Kokkhyre, bøteronn, hyre ti eiekar

33 31 Tabe 8 Garnbi"uk gr. I. (35,0 fot og under). Utdrag av båtagets regnskap. Gjennomsnittig redskapsverdi 1939 =kr Gjennomsnitt pr. farkost ± Anta farkoster i 2. Fangstmengde o o o tonn Bruttofangst (fangstverdi).. kr Deingsfangst o» Av denne: 5. Båtens part o o o» Mannskap med redskap...» H Beregnet mannskapsnetto..» Anta ottakere o. o Nettoott pr. mann pr. sesong» Nettoott pr. mann pr. uke..» O LØnnsinntekter i at1)....» Anta Ønnstakere o o OO Betate driftsutgifter: 13. Brense- og smøreoje m. V.» Redskaper o o» Hus, ys, brense og bøterbu» ] Andre utgifter » Disse utgifter i at o» Dessuten føgende utgifter: 18. Feesutgifter ti kost (kokmat) o o» TØrrmat » Prosentta: 20. Bruttofangst o Båtens part o Ti mannskap med redskap (netto) LØnnsinntekter o o o o Brense- og smøreojer m. v... ] Redskaper o o Hus, ys m. V. o o Kost, tørrmat Andre utgifter Tieggsoppysninger: 29. Beregnete redskapsutgifter.. kr Andre utgifter som fratrekkes her o o o o o» Samet fradrag fra 6 o» Ny, beregnet mannskapsnetto o o» J Ny, beregnet ott pr. mann» StØrste bruttofangst.... kr S Anta dager på båten som hadde den o 36. Minste bruttofangst » Anta dager på båten som hadde den o o o ( Kokkbyre, boteronn, hyre ti eiekar.

34 32 Tabe 9 Linebruk gr.. (Motorsjødragere) Utdrag av båtagets regnskap. Gjennomsnittig redskapsverdi 1939 kr Anta farkoster o FangstmengdE; o tonn Brutto fangst (fangstverdi) kr Deingsfangst o o o» Av denne: 5. Båtens part o» Mannskap med redskap...» Beregnet mannskapsnetto..» Anta ottakere o. o Nettoott pr. mann pr. sesong» i o. Nettoott pr. mann pr. uke..» LØnnsinntekter i a t1).....» Anta Ønnstakere o o Beta te d'iftsu tgifter: 13. Brenseoje og smøreoje m. v.» Redskaper o o. o» SO Agn o o. o o. o» Hus, ys, brense og bøterbu» Andre utgifter o o o. o» Disse utgifter i at o» Dessuten føgende utgifier: 19. Feesutgifter ti kost (kokmat) o o o o o o o» TØrrmat o» Prosentta: 21. Bru ttofangst o o o o Båtens part o o. o Ti mannskap med redskap (netto) LØnn sinn tek ter o Brense- og smøreoje m. v S Redskaper o o o. o. o o Agn o o o. o. o o o o o o Hus, ys m. v o. o S 29. Kost, tørrmat o. o. o o o. o Andre utgifter o O Tieggsoppysninger: 31. Beregnete redskapsutgifter.. kr Andre utgifter som fratrekkes her o o o. o o o.» Samet fradrag fra 6...» Ny, beregnet mannskapsnetto o o. o» Ny, beregnet ott pr. mann» Støqte bruttofangst o o o o o.» Anta dager på båten som hadde den o o Minste bruttofangst... )) Anta dager på båten son1 hadde den o. o o ) Kokkhyre, egnerønn, hyre ti eiekar.

35 33 Tabe 10 juksa gr. (36,0 fot og over) Utdrag av båtagets reg nskap. Gjennomsnitt pr. farkost) Anta farkoster o Fangstmengde tonn Bruttofangst, (fangstverdi). kr Deingsfangst o. o» Av denne: 5. B åtens part o o» Mannskap med redskap....» Beregnet mannskapsnetto..» Anta ottakere o. o Nettoott pr. mann pr. sesong kr »- pr. uke..» O n. LØnnsinntekt er i a t1 ).....» Anta Ønnstakere o o o o Betate driftsutgifter: 13. Brense- og smøreoje m. v. kr Redskaper o o» Agn o o o o» Hus, ys, br ense o» Andre utgifter o o» o 18. Disse utgifter i at o» Dessuten føgende utgifter: 19. Feesutg. ti kost (kokmat)» TØrrmat., o o o o o» Prosentta: 21. Bruttofangst o o o Båtens.part o. o. o Ti mannskap med redskap, (netto) o o LØnnsinntekter O. o. o. O Brense- og smøreoje m. v Redskaper o. o o o. o Agn o Hus, ys, m. v. 1.8 f o 29. Kost, tørrmat , Andre utgifter 2.6.S.S O. - o. o o. o Tieggsoppysninger: 31. største bruttofangst kr Anta dager på båten som hadde den o 33. Minste bruttofangst kr Anta dager på båten som hadde den o o o ) K okkhyr e, hyre ti eiekar.

36 34 Tabe 11 Ju<sa gr. 11. (Under 36,0 fot) Utdrag av båtagets regnskap, 11936, Anta farkoster Fangstmengde o o tonn Bruttofangst (fangstverdi).. kr Deingsfangst o» SO Av denne: 5. Båtens part o o o o o» ! Mannskap med redskap...» Beregnet mannskapsnetto..» Anta ottakere » Netto1ott pr. mann pr. sesong» Nettoott pr. mann pr. uke..» LØnnsinntekter i at) o o» Anta Ønnstakere o o..» 0.0, O Betate driftsutgifter: 13. Brense- og smøreoje m. v...» Redskaper o o» Agn o...» Hus, ys og brense.....» Andre utgifter o o» Disse utgifter i at » Dessuten føgende utgifter: 19. Feesutgifter ti kost (kok mat) o» TØrrmat... o o» Prosentta: 21. Bruttofangst o o Båtens part A Ti mannskap med redsk ap o 24. LØnnsinntekter O Brense- og smøreo.je m. v Redskaper o. o. o. o o Agn o O Hus, ys, brense m. v Kost, tørrmat o o o o o Andre utgifter O. Tieggsop}Jysninger: 31. Største bruttofangst kr Anta dager på båten som hadde den o o o o. o Minste bruttofangst » Anta dager på båten som hadde den o. o o. o o o Kokkhyrc, hyre ti eiekar.

37 35 Tabe 12 Bruttofangst, utgifter og netto 1\ti ot or - Garn Liner Fiskedagsverk gjen.snitt pr. farkost Gjennomsnitt pr. fiskedagsverk: Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.. Bru ttofangst o o. o Driftsutg. i at (a + b +c+ d) Av dette: a. brense- og smøreojer m. v b. redskaper o o o o o c. agn o d. andre driftsutgifter Driftsnetto (--;-- 2) og (4 + '7 + G) Båtens part, brutto Ande båtens årskostnader Båtens netto (4-7- 5) LØnnsinntekter o Netto ti mannskap med redskap Av dette kokag og tørrmat Beregnete redskapsutgifter Beregnet mannskapsnetto Tabe 13 Bruttofangst, utgifter og netto Garn Motor- Liner Tonn råfisk pr. farkost Gjennomsnitt pr. kg. 1 åfisk: Øre Øre Øre Øre Øre Øre Øre Øre. Bruttofangst o Driftsutg. i at (a + b + c+ d) Av dette: a. brense- og smøreojer m. v b. redskaper o o. o c. agn - - o o d. andre driftsutgifter Driftsnetto ( --;-- 2) og ( ) Båtens part, brutto Ande båtens årskostnader Båtens netto (4-7- 5) o LØnnsinntekter o o o. O Netto ti mannskap med redskap Av dette kokag og tørrmat o o I I Beregnete redskapsutgifter S Beregnet mannskapsnetto

38 36 gjennomsnitt pr. fiskedagsverk. farkoster Robåter Juksa Liner Juksa < L Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr : o gjennomsnitt pr. råfiskkio. farkoster Robåter Juksa Liner Juksa O 7 4 Lt 6 Øre Øre Øre Øre Øre Øre Øre- Øre Øre Øre Øre Øre Øre , O S O O O O O. O. O ~:~. O ~

39 T abe 14 Be regning av båtens (rede riets) netto under ofotfisket båtens Båtens gjen- Båtens Båt e ns kostnad e r Gj.sn. anskaffi n gs- Anta! ~ anta verdi 1940 i fg. ande av båter ~; j snitts gj.snitts Vedike- Assu- Hk. Krigsforsikr. deing!'f. Avskriv- Renter engde ader ning re~ er tisammen hod ranse Båtens kostnader i at Båtens netto Denne netto i pst. av båt ens ver di Fot År Kr. Kr. K r. Kr. Kr. K r.. Garn I. Store o. o Garn IL Middes store Garn. Små o o o o o Ae m. garn Liner I. Ae o o Juksa I. Store o I. Små Ae m. juksa Ate i undersøkesen o o o i K r. Kr o C<:) -::I

40 Tabe 15 Absoutte ta og indeksta for priser på umonterte fiskeredskap. (For hvert år er bru kt prisen i februar.) -- 1\ bsoutte ta Indeksta 1939 = 100 I936 I I937 I I938 1 I939 1 I94 1 I I942 I936 I I937 I I938 I I939 I I94.I I I94-2. Hampetråd nr. 10, russisk, pr. kg IOI IOO 99 IOO I 56 I Hampetråd nr. 10, itaiensk, pr. kg I05 I05 IOO IOO I94 I98 3. Linesnøre nr grs., pr. dus IO IOO IOO I62 I62 4. Utjærete bankiner pr. kg. o I5 6.IO I03 99 IOI IOO I7 I69 5. Bomustråd nr. 12, amerikansk, pr. kg I I IOO 2I6 2I9 6. Bomustråd nr. 3 0', amerikansk, pr. kg I I I97 7. Storsidgarn 3 0/15-60/ omf. pr. stk I I75 8. Torskegarn 12/12-30/ f2 o mf. pr. stk I Torskegarn 7/3, russisk, pr. stk Torskegarn 7/3, russisk, p r. stk I Bomusnot 30/12-28 omf., pr. kg O. O Bomusnot 3 0/9-72 pr. kg I I I 54 I Maniatau, 270/25 0., mtr. pr. kg OO. IO I I IOO I Sisatau, mtr. pr. kg I20 I IOO I Kokustau, under 3 toms, pr. kg OO. OO. OO IOO I02 I04 IOO I70 I7I w co

41 Tabe 16 Verdie n av tap og sit på redskaper og utgifte ne ti agn ette r utvagsformanne ns be regning o '..... Tap Garn Liner Juksa Sit Tap Sit Tap Sit Tap 1000 kr kr kr kr kr kr kr Medtatt under iner » ) I at Sit 1000 kr Sum 1000 kr Agnutgifter 1000 kr Uoppgitt w co 1 ) Utvagsformannen oppgir her tisammen kr

42

43

44