Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEMI S 1(-TE l(n IS l(e FORS l(n IN GS IN STI TUTT

Transkript

1 F S (E RI DI RE ( TORATETS KJEMI S 1(-TE (N IS (E FORS (N IN GS IN STI TUTT K0~1ULEPROSJEKT - RAUF~LLA ved Oav Meand og Jon Aas R.nra 133 A. h.t: 35 BER GEN

2 INNHOLD. SAMMENDRAG side 2. INNLEDNING t 3. METODIKK Apparatur iv Fremgangsmåte It Hodekutting i Fi ete ring ~i 2 u Renskjæring Skinning Pakking C 4 4. FORSØKSRESULTATER " Oversikt I Veieresutater Kapasitetsmåinger Hodekutter n Fi1etering " Renskjæring Skinn ing u 7 5. DISKUSJON t Hoder " Sag + ryggben + buk.;;.pper u Avskjær " Skinn n Fiet IC Kapasitet G 8 6. DELTAKERE n 8

3 KOLMULEPROSJEKT - AAUHELLA ved Oav \1eand og Jon Aas. SAMMENDRAG Forsøkene be utført i samarbeid med Trio Engineering Ltd. i tiden mai 1973, ved A/S Industrifisk sitt anegg på Rauhea, Egersund. J:-1ed forsøkene be det i første rekke tatt sikte på: ) En utprøving av Trio's maskiner med hensyn ti fietering av komue, samt i størst muig grad fasteggese av utbytte og andre prosessdata. 2) Frysing av fietbokker for videre undersøkeser. 3) Oppsaming av forskjeige avfastyper for videre undersøkeser. Ti tross for at råstoffet var ende dårigere enn forventet (fisken hadde nettopp gytt), viste det seg at maskine fietering av komue var tek nisk muig med det foreiggende utstyr. Utbyttet Økte med økende størrese av fisken, sik at det er av stor viktighet å karegge hviket råstoff som kan fremskaffes. Forsøkene må betraktes som innedende. Man har ikke foretatt noen Økonomisk vurdering av produksjonen, da forsøkene ikke var agt opp med dette for øye. Men det generee inntrykk var at kapasiteten var noe av. Det kan være ønskeig å fortsette forsøkene når det foreigger et bedre råstoff og/eer eventuee forandringer av prosessinjen er foretatt. 2. INNLEDNING Etter avtae hadde M/K "Feiebas ti avevert et parti iset komue om mor- genen 8.5. Fangsten var tatt 6.5. vest for Hebridene (58 N, 9 V), dybde favner. Det viste seg at fisken var svært tynn fordi den nettopp hadde gytt. Særig mageinnhodet var mye mindre enn normat. Men friskhetsgraden var god. Den var vanskeig u fietere og det be derfor prøvd å sortere ut den største fisken. Det be kjørt forsøk med: Sortert "stor" fisk, ikke sortert og sortert iten fisk. Den "storeu fisken utgjorde ca. 9 % av den totae fangsten. ca. 50 kg ikke sortert fisk be frosset for videre undersøkeser. Tifedigvis kom det inn et ite parti (ca. 50 kg) med komue som var fanget av okae reketråere. Denne fisken var mye tykkere enn den andre fisken (gjennomsnittsvekt: 219 g/stk.), men innehodt en god de rødåte. Denne fqngsten be kjørt på anegget ti sutt. Tbtat be det fietert ca. 520 kg komue.

4 -2-3. NIETODIKK 3.1. Apparatur Under forsøkene be føgende apparatur benyttet (se fig. ): ) Trio hodekutter, HKS. Den betjenes av en mann ved at denne egger en og en fisk i kutteren. 2) Koster småfisk fieteringsmaskin, modifisert utgave. Den betjenes av en mann ved at denne egger en og en fisk i maskinen. 3) Trio skinnemaskin, FDS. Kan betjenes av fere personer ved at disse egger fietene med skinnsiden opp, på et transportbånd av gummisnorer. I tiegg ~e det benyttet to vekter og tre transportbånd. Ende damer be engasjert ti renskjæring av fietene Fremgangsmåte For hvert forsøk be det veid ut et passende parti som be hodt atskit gjennom hee injen. Fig. viser et fytskjema av prosessinjen og gir rekkeføgen av de forskjeige operasjonene. Eneste unntak fra fytskjema var renskjæring av fietene. På noen fieter av den minste fisken var det igjen deer av ryggbenet og derfor be fietene renskåret før skinning. Heer ikke den panagte sorteringen av avfaet fra fieteringsmaskinen (ryggben, sog, bukapper) be foretatt. ~~3~±!_ ~~~~~~~!~~ Hodekutteren be betjent av en mann som tok fiskene enketvis og a dem i kutteren. Fisken uten hode be veid i det første forsøket (Tab. 1), men det ubetydeige tapet i hodekappingen, samt tidsnød, gjorde at denne veiingen senere be søyfet. Den minste fisken hadde en tendens ti å gi ut av føreanordningen før den nådde knivene. Hodene be samet, merket og veid etter hvert forsøk og frosset for videre undersøkeser. Resutatene er gitt i tabeene 1-5. ~!3!3!-~!!~~~=!~9 Den be betjent av en mann som tok fiskene fra et bord og a dem enket- vis i maskinen. Ryggben, sog og bukapper fat ned i en kasse under maskinen, mens fietene fat ned på et transportbånd som førte ti renskjæringsbordet. Enkete fisker fat ned sammen med avfaet sik at utbyttet av fiet be for avt (rrab. ). Dette be prøvd å rette på 2. og 3. dagen ved å pukke opp ende av fietene som fat ned og de som satt fast i maskinen. Ved fietering

5 -3- av den store kystfisken forekom ikke dette probemet. Ved fieteringen be det brukt en god de vann og dette rant ned under maskinen ti suk. Dette vanne t innehodt ende av avfaet og en prøve be frosset for videre undersøkeser av tørrstoff. Fisken innehodt svært ite sog, det meste av avfaet var ryggben og bukepper. Vansker med å sie bort vannet gjorde at avfaet be veid ti å være itt for tungt. Heer ikke be avfaet sortert som panen var, dette på grunn av tidsnød. FØrs!Ee dag be den totae massebaansen over fieteringsmaskinen måt (Tab. ), men dette be det senere ikke tid ti. Avfaet be samet, merket og veid etter hvert forsøk og frosset for videre undersøkeser. Resutatene er gitt i tabeene 1 ~5. En prøvebokk (6,5 kg) av fiet med skinn, ikke renskåret, be også frosset for videre undersøkeser (Tab. 2). ~!~!~!-~~~~~1~~!~2 Renskjæringen av fietene be foretatt etter fieteringsmaskinen. Fietene be gjort fri for svarthinne, og eventuee rester av ryggben og finner be fjernet. Tykkfiskbena be derimot ikke fjernet da disse var svært små og vanskeig å fjerne. Den store kystfisken derimot, be mye bedre fietert. Der var ikke noe svarthinne eer ryggbenres ter tibake på fietene. Denne fisken be også ren- skåret for tykkfiskben etter skinning. :iyied den minste fisken var det svært mye å skjære bort og dette tok ang tid (avsn ). iyed den store kystfisken var det mye mindre renskjæring etter som fieteringen var så god (Tab. 4). Avskjæret be samet, merket og veid etter hvert forsøk og frosset for videre undersøkeser. Resutatene er gitt i tabeene 1-5. Skinnemaskinen be betjent av et varierende anta personer. Fietene be agt enketvis, med skinnsiden opp, på et transportbånd av gummisnorer. Etter skinningen fat fietene ned på et transportbånd og be samet på pakkebordet. Skinnet be skrapt av trommeen og fat ned i en kasse. Sammen med dette skinnet kom ende is fra trommeen sik at skinnet be veid ti å være itt for tungt. Skinnet be samet, merket og veid for hvert forsøk og frosset for videre undersøkeser. En prøvebokk (6,5 kg) av skinnet, men ikke renskåret fiet, be frosset for videre undersøkeser (Tab. 2). Se eers tabeene 1-5.

6 -4- Den ferdige fieten be pakket i 6, 5 kg bokker og frosset i patefryser. Totat be det pakket 20 bokker av renskåret, skinnet fiet, tykkfiskbena ikke fjernet og 3 bokker renskåret, skinnet fiet der tykkfiskbena var fjernet (kystfisken). I tiegg be det f:::sset to tidigere omtate bokker, en av fiet med skinn, ikke renskåret og en av fiet uten skinn, ikke renskåret. Bokkene be merket og frosset for nærmere undersøkeser. Resutater i tab. 1~5. 4. FORSØKSRESULTA1~R 4.1. Oversikt Forsøk Tabe Fisketype nr. nr. Sortert 11 Stor" fisk 2 2 Sortert "stor" fisk 3 2 Sortert "stor" fisk 4 2 Sortert "stor 11 fisk 5 2 Samfengt fisk 6 2 Sortert iten fisk 7 2 Sortert iten fisk 8 3 Sortert iten fisk 9 4 Stor fisk (kystfisk) Forsøksresutatene er satt opp i tabeene 1-4 der hver tabe innehoder forsøk med identiske måinger. I tabe 5 er det satt opp en sammenikning meom de uike fisketypene Veieresutater Tabe Nr. Dato Rundfisk Hoder Hodekappet Fiet m/skinn Ryggben kg % kg % kg % kg % kg % i 9/5 109, ,23 31,3 74,82 68,3 38,9 35,6 25,26 23,1 Sog+bukapp Avskjær Renskåret m/skinn Skinn Fiet m/tykkfiskben kg % kg % kg % kg % kg % 12,03 11,0 6,03 5,5 32,19 29,4 7,00 6,4 27,30 24,9

7 Tabe 2 Nr. i-- t-. Dato Rundfisk Hoder ' Ryggben,sog Avskjær Skinn Fiet m/ - k'l_. % kg % kg % kg % kg % kg % /5 1175, ,00 31,3 46,20. 26,3 11,20 6,4 j 12,60 7,2 153,98 30,7 1 + bukapp_.1 tykkfiskben 4 10/5 47, ,54 30,9 12,64 26,9 3,30 7,0 3,66 7,8 14,62 31,1 5 10/5 31, ,62 30,4 9,78 30,9 2,97 9,4 2,04 6,5 8,60 27,2 6 10/5 67, ,10 31,1 20,80 30,6 5,37 7,9 5,40 8,0-1 9,81?1?. 7x) /5 1 45, ,79 t 32,7 12, ,6 1 1,68 1 2,16! 6,77.! x) Av dette parti be det tatt ut 6,.50 kg fiet m/skinn og ag t i bokk.. Tabe 3 Dato Nr c Rundfisk Hoder Ryggben Fiet 'Skinn Fiet - Sog+bu.~<;:aæj ro/skinn u/skinn i kg % kg % kg % kg % kg % kg! %! 8 11/5 22, , ,70 29, s ,2 8r05 35,6 i. tn Tab 4 Nr..!Dato Rundfisk Hoder Ryggben! Avskjær Renskåret Skinn tskinnet m/ Avskjær D-fiet s og+bukapj m/skinn 'tykkf. ben tykkf.. ben kg % kg_ % kg % kg % kg % kg % kg % kg % kg i% ( [! ~ t! 9!/5 52, ,06 26,6 18,05 34,1,1,37 2,6t20,14 38,0i2,725,t7,83 33,7 0,72 1,4 16,93132

8 Tabe 5 sa! ~.fpe ~d~isk Hoder Ryggb~vskjær Skinn Fiet m/ kg % kg % kg % kg. % kg % k.o %!! 332,25 100! 103,77 ' 31,2 96,13 28,8 20,53 6.r2 23,26 7,0 95,90 28,6 --~-- ~ (ky sog + buk. tykkfiskben mfengt 31, ,62 30,4 9 '78 30,9 2,97 9,4 2,04 6,5 8,60 27v2 i ten 135, ,37! 32,0 40,44 29,8 7,05xj 9,41 xj 16 58x ~ stor ,06 26,6 18,05 34,1 1,37 2,6 2,72 ~f' ~,95 5,1 S1- J..S j 170,83 L 164,40 33,92 138,91 17,-83 33,7 t Totat t 520, ,43!!

9 Kapasitetsmåinger Hodekutter ) 131 fisk på 7 min. 16 sek. Det gir~ 18 fi.sk/min. eer 1080 fisk/h. 2) 122 fisk på 6 min. 6 sek. Det gir: 20 fisk/min. eer 1200 fisk/h. 3) 73 fisk på 3 min. 11 sek. Det gir~ 23 fisk/min. eer 1380 fisk/h. Ved ae tre måinger var fisken sortert "st.or". ~~~~~~-~!!~~~E!~g ) 2) x) x) 3) x) 4) 100 fisk på 2 min. 14,5 s. Det gir: 44,5 fisk/min. eer 16 fisk på 32 sek. Det gir: 30 fisk/min. eer 24 fisk på 43,5 sek. Det gir: 33 fisk/min. eer 74 fisk på 2 min. 10,5 s. Det gir: 34 fisk/min. eer 2670 fisk/h fisk/h fisk/h fisk/h. x) Ved ae måinger var fisken sortert "stor~'. Tid måt uten operatørens vitende. Anta renskjærere: 5 stk. 14,5 kg ubehandet fiet be renskåret på 22 minutter. Dette gir: 14,5 60/22 5 = 7,9 kg/time- stk. Det be ikke foretatt kapasitetsmåing av skinningen. tidsnød og des på grw1n av at maskinens kapasitet var kjent. Des på grunn av 5. DISKUSJON 5.1. Hoder Vi ser på tabe 5. Koonne tre viser anta kg hoder av de forskjei ge partier og deres prosentande av den runde fisken. Man ser at den store kystfisken hadde en avere prosentande hoder enn den andre. Dette er naturig da den største forskjeen var i tykkese, ikke i engde Sog + ryggben + bukapper For den tråfangete havfisken er det reativt iten forskje fra parti ti parti, mens kystfisken har en atskiig høyere prosentande. Det bekrefter hva man også kunne se under forsøkene, at kystfisken hadde mye mere sog enn den havfangete.

10 Avskjær At ende ryggben fugte med fieten og kom med i avskjæret er muigens årsaken ti den innbyrdes prosentforskjeen for havfisken, idet noen fere ryggben i den ene prøven enn i den andre vie g~ store utsag. Man ser at avsrjæret for den store kystfisken er betydeig mindre enn for den havfangete Skinn Skinnet var frosset da det kom ut av skinnemaskinen. Derved be det med en de vann i veiingen. Den forskje i prosentande skinn som taene viser kan muigens skydes at en varierende mengde is tinte og rant vekk før skinnet be veid Fiet Av den minste fisken be enkete fisker dårig fietert i og med at deer av ryggbenet var igjen. Og svarthinnen be heer ikke het fjernet fra den minste fisken. Den største fisken be svært bra fietert. Her var det ikke noe ryg~ben eer svarthinne tibru<e. Fietutbyttet steg for hver dag forsøkene varte. Dette kan skydes at etter hvert som man fikk erfaring med fisken så be maskinene bedre tipasset. Dessuten at man etter første dag passet bedre på å same opp fiet som fat ned i fieteringsmaskinen. Det er også en man<ert forskje i utbyttet for den store kystfisken og den ie havfangete Kapasitet Som nevnt innedningsvis tok man i disse forsøk i første rekke sikte på å undersøke om fietering av komue var gjennomførig med de maskiner som man hadde, og hvike utbytter de ga. r 1an var het fra starten av kar over at kapasiteten vie bi av og at den manuee arbeidsinnsats vie bi stor. Og man var innforstått med at det vie være nødvendig med forbedringer på disse områder. For å ha et sammenikningsgrunnag foretok man aikeve noen kapasitetsmåinger. 6. DELTAKERE Forsøkene be utført i sært samarbeide med Trio Engineering Ltd. Detakere derifra var: Eide, Roadsøy, Koster og Wersand. Direktør Eriksen var ti stede første dag før unch. Fra Fiskeridirektoratets Kontroverk var føgende ti stede: Distriktsinsp. Hermannsen, Stavanger, insp. f1ykebust, Egersund og insp. Johnsen, Bergen.

11 -9- Fiskeri-ing. Erichsen fra C:.r. Bjeand & Co. var ti stede første dag og tok ende prøver. Fra Hermetikk-aboratoriet var der to mann som tok prøver av fisken; ende rund fisk, 10 kg fiet med skinn, ikke renskåret og 10 kg renskåret fiet uten skinn. Bergen, O. Meand J. O. Aas

12 FILETERING AV KOLMULE Prøve ~ ~~ tf1 K fj 4..J O) tq ri!;! ID ~1 p.!):.; --} Hoder Ho de k a.p p ing,~-'" c..,..!ø kapas. må. (veies)...;;~ J.-... ~ti} rd Q) t1 r- ri o ~ (J) r-" :;$ :> ti rt _. +J ID P.t o., {/) tu (I. ~.-4 (}} () ro :> o ~ ivs iing Rygger (veies) Event4 frysing a. v prøvebokker c ~.-1.. ~ ti} U) (!) "'-... ri :::5 (IJ t'> (veies} Frysing av prøvebokker Fi. F'ry sing Ti videre undersøkeser Fig.

13