- 2 - I N N H O L O. 25 Dataregistreringsmetodikk ved fiskeforsøkene 25 Forsøksopplegg ved sammenligning av fangstevnen til forskjellige kroktyper

Transkript

1 ' BETYDNINGEN AV KRDKFDRM OG REDSKAPSMATERIALER VED LINEFISKE ETTER TORSK (Gadus morhua L.) OG HYSE (Meanogrammus aegefinus L.) UNDERSØKT VED ATFERDSSTUDIER OG FISKEFORSØK Hovedoppgave i fiskeribioogi av Ingvar Huse.""_ J Våren 1979 Institutt for fiskeribioogi, Universitetet i Bergen

2 - 2 - I N N H O L O _j i FORORD 6 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Laboratorieforsøk Innedning Forsøk med torsk Forsøk med hyse Fetforsøk med undervannsfjernsyn Innedning Forsøk ved Vardø Forsøk ved Misje 7 1 o 1 o 1 o J Fiskeforsøk 1 6 Innedning 16 Linetyper 18 Innedning 18 Linemateriaer 18 Linetyper brukt i forsøkene 19 Settemetoder 21 Påesetting 21 Piotforsøk på påesetting 22 Diskusjon av piotforsøket 23 Line satt på føyt (føytine) 24 Bunnsatt ine 25 Dataregistreringsmetodikk ved fiskeforsøkene 25 Forsøksoppegg ved sammenigning av fangstevnen ti forskjeige kroktyper 25 Forsøksoppegg ved sammenigning av fangstevnen ti monofiamentina og poyesterina 26 Vaser 26 Forsøksoppegg ved undersøkese av krokfesteokaitet 27 Forsøksoppegg ved beysningsmåinger 27 Statistikk 28

3 -4 \ RESULTATER FOR LABORATORIEFORSØK OG MED UNDERVANNSFJERNSYN FELTFORSØK' 30 Innedning Laboratorieforsøk med torsk Summerte atferdssekvenser 32 Overgangsmatrise 34 Fytdiagrammer for atferdssekvenser 37 Atferdsmodifisering under forsøket 40 Krokforsøk 41 Laboratorieforsøk med hyse 42 Fetforsøk ved Vardø 46 Fetforsøk ved Misje 46 DISKUSJON AV ATFERDSFORSØKENE 51 Historikk og andres undersøkeser 51 Egne undersøkeser 52 Torskens atferd overfor krok og agn 52 Hysas atferd overfor krok og agn 53 Læring 54 Krokform 55 J i RESULTATER AV FISKEFORS0KENE MED FORSKJELLIGE 60 KRDKTYPER. Torsk Hyse Fosforescens Innedning Fiskeforsøk nr. 1 Fiskeforsøk nr. 2 Fiskeforsøk:1nr Krokfesteokaitet Innedning Fiskeforsøk nr. 1 Fiskeforsøk nr

4 , I Fiskeforsøk nr. 5 Fiskeforsøk nr. 6 Lengdemåinger Mageinnhod DISKUSJON AV KROKFORSØKENE 82 Innedning Mustad Wide Gap-kroken Torsk Hyse Hyse som bifangst Separate hyseforsøk 90 Fosforescens RESULTATER FRA SAMMENLIGNENDE FISKEFORSØK MED 92 MONOFILAMENT OG MULTIFILAMENT LINE Torskeine F i s k e f o r s ø k n r. 1 ( s omme r ) Fiskeforsøk nr. 3 (vinter) Hyseine Lysmåinger o DISKUSJON AV MONOFILAMENT OG Innedning SAMMENLIGNENDE FISKEFORSØK MED MULTIFILAMENT LINE Torsk Etabering av tota differanse Fordeing av tota differanse Forsensengde og krokavstand Vinterforsøk Hyse Bifangster Føytineforsøk etter hyse 104 1' os

5 - 5 - \ J Begrunnese for monofiamentinas 108 høye fangstevne SAMMENDRAG 114 TAKK 11 5 LITTER/HUR _

6 - 6 - FORORD Mider og utstyr ti fetforsøkene i denne undersøkesen er stit ti rådighet av Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt, Fangstseksjonen, Bergen, og Fondet for fiskeeting og forsøk. Fiskeforsøkene inngår i Fangatseksjonens prosjekt Line. Laboratorietanken er stit ti disposisjon av Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Bergen. J

7 - 7 - INNLEDNING De edste funn av fiskekroker i Norge er gjort på Jæren fra ca år f.kr. (HURUM 1976). Disse krokene var aget av bein, og et eksempar er vist i Fig. 1a. Fig. 1b viser en norsk bronsekrok fra ca. 200 år f.kr. '. b "' y a b J fig. j, a Beinkrok fra Jæren, ca år f.kr. b Bronsekrok fra Vestfod, ca. 200 år f.kr. Likheten med dagens fiskekroker er sående og sannsyhiggjør at den store utvikingen på krokfronten skjedde for mer enn 2000 år siden da metaer be tigjengeige som materiae for fiskekroker. Utvikingen etter den tid bærer preg av økende muigheter for industrie produksjon og bedre materiaer, men krokenes form har forandret seg svært ite. De små endringer som er foretatt er enten motivert av sportsfiskere eer, for inekrokers vedkommende, ut fra behandingstekniske hensyn.

8 - 8 - Linefisket i Norge kom sannsynigvis i gang på 1500-taet (HURUM 1976). På grunn av brukskoisjoner og tradisjone motvije mot nye redskaper be så inefisket forbudt fra 1627 ti Etter den tid har inefiskets betydning variert, men det har hee tiden vært en av hovedbruksformene, spesiet for kystfiskefåten. Line har i de senere år hatt probemer med å konkurrere med garn, snurrevad og trå som fangstredskap i kystfisket etter torsk og hyse. Dette skydes først og fremst at det ofte igger et større anta arbeidstimer bak et gitt kvantum fisk på ine enn på garn, snurrevad og trå. Det har dessuten også vært vanskeig å skaffe fok ti å egne iner på and. Ny teknoogi og nye materiaer er imidertid på vei inn i inefiskeriene samtidig som det utføres grunneggende studier av ina som fangstredskap og de aktuee fiskearters atferd overfor ina. Denne undersøkesen er et edd i disse grunneggende studiene og omfatter føgende to probemstiinger: j, Det er en kjent sak fra inefiskeriene at agnet i stor grad bir nedbeitet uten fangst av fisk både på bunnine og peagisk ine. For bunninas vedkommende kan dette skydes beiting av bunndyr, men for peagisk ine er det rimeig å anta at det meste sky des beiting av fisk. O ett e in dikerer at de tradisjonee inekrokers fangstevne er av, noe som underbygges av HAMRE (1968) for den tradisjonee pigghåkrokens vedkommende. Ved å benytte en krok med buet egg oppnådde han en signifikant fangstøkning. Tisvarende resutater er rapportert av KARLSEN (1976) for en vridd versjon av den tradisjonee bankinekroken. Probem-

9 - 9 - stiing 1 består derfor i å forsøke å forbedre fangstevnen ti den tradisjonee torske- og hysekroken~ J 2. KARLSEN (1976) påviste en fangstøkning på ca. 300% fra vanig tauine ti monofiament (nyon gut, sene) ine under vårtorskefisket i Finnmark. Probemstiing 2 består i å reprodusere dette forsøket og fordee fangstøkningen på de enkete eementer som tisammen utgjør forskjeen meom de to redskaptypene, samt å begrunne forskjeen. Probemstiing j be besuttet øst ved hjep av atferdsstudier i aboratorietank, og fetstudier med undervanns- TV for å etterprøve aboratorie-erfaringene i fiskens naturige mijø. Ideer fra disse forsøkene skue så omsettes i krokformer som skue testes i fiskeforsøkene. Probemstiing 2 be forutsatt øst ved hjep av fiskeforsøk.

10 MATERIALE OG METODER Laboratorieforsøk Det be utført to aboratorieforsøk, begge i Havforskningsinstituttets ringtank (Fig. 2), det første fra 26/4 ti 9/5-77 med torsk som forsøksdyr, det andre i perioden med hyse. J Fig. 2. Havforskningsinstituttets ringtank (skaa 1: 143). A ) V a n n, B J o b s e rv a s j o n s v i n du.

11 _j Forsøkene besto i å betrakte fiskens atferd overfor en fiskekrok med agn i et oppheng som skue igne en ine både med hensyn ti utseende og feksibiitet (Fig. 3). \ \ \ \ \ \ \ \ K K J,o : E K F Ie D ~Å.<... A_ æ: J H G F E Ie D : Fig. 3. Utsnitt av ringtanken med observasjonsutstyr (skaa ' :36). A) TV-kameraer, B) ti monitor- og videobåndopptaker, C odd, O) observasjonsvindu, E) odd med hu, F) opphaingsine,g) vannfate, H) krok og agn, I) ine, K jernskinne, L) oddtau.

12 Observasjoner kunne gjøres direkte eer ved hjep av TV-utstyr. Interessante sekvenser kunne agres på videobånd. Observasjonene be kvantifisert ved at man kategoriserte fiskens atferd og enten noterte atferdssekvensene direkte ved observasjon eer spite forsøkene inn på videobånd og anayserte disse etterpå. Materiaet fra torskeforsøket be innest og bearbeidet på det eektroniske databehandingsanegget ved Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt, Fangstseksjonen. Forsøk med torsk 30 torsk med gjennomsnittsengde ca. 60 cm be satt ut i ringtanken 20 dager før forsøket startet. Fiskene var innkjøpt fra Bergen Fiskeindustri, og var sannsynigvis fanget på ruse eer garn. Torsken be ikke foret i ringtanken. Forsøket strakte seg over 14 ~ager med i at 25 tester fordet på 7 dager. Hver test varte i 10 min. eer ti en fisk var kroket. De krokede fiskene be tatt ut av forsøket. Agnene besto av skiveskårne akkarkapper med engde ca. 5 cm og bredde ca. 2 cm. I første de av forsøket be bare Mustad Norway krok nr. 6 benyttet (Fig. 4). a b Fig. 4. a) Mustad Norway, b) Mustad Wide Gap.

13 Siste dag be ogs~ Mustad Wide Gap-krok nr. 5/0 forsøkt (Fig. 4). Vaget av denne krokformen be gjort ut fra den kunnskap man i øpet av forsøket hadde skaffet seg om torskens atferd. J De jj hysene i det andre forsøket hadde en gjennomsnittsengde p~ 34 cm. De var fanget p~ ine og be satt ut i ringtanken 3 dager etter fanging. Der be de forsøkt foret hver dag fram ti forsøket startet 2 uker senere. 8 av hysene tok ti seg næring da forsøket startet. forsøket gikk over 5 dager med ca. 1 time pr. dag. De to første dagene be forsøket utført etter samme mønster som torskeforsøket med tester 10 min. Men da responsen etter hvert be meget av be motivasjonen forsøkt øket ved foring under testene, og testperiodenes varighet be tipasset responsen. Makrebiter med engde ca. 5 cm og bredde ca. 2 cm be brukt som agn. Mustad Norway-krok nr. 6 be brukt i hee forsøket. fetforsøk med undervannsfjernsyn Det be utført to fetforsøk med undervannsteevisjon for ~ observere "vi" fisks atferd overfor krok og agn, det første ved Vardø , det andre ved Misje i Hordaand 30/JO-J/ Utstyret som be benyttet er beskrevet av b.a. fernø ~ ~ (1977). Riggingen er vist på Fig. 5. TV-kameraet var av type Hydro Products TC-125 SIT-W med kontroenhet SC 303

14 J E J Fig. 5. Linerigg med undervanns-tv (skaa 1:29). A TV-kamera, BAti monitor og videoopptaker, C) yskide, D opphaingstau, E) krok og agn, F ine. _j og videoopptaker Sony AV-3420 CE. Kameraet er ysføsomt ti 10-3 ux-området og har en horisonta synsvinke på 80. Lyskiden på 500 W (reguerbar var utstyrt med et fiter av type Kodak Wratten nr. 29, som gir ys med en minstebøge-

15 engde på 605 nm (rødt). Girsa (19591 angir en øvre syns- ""'...-..,..._...-.-" terske for torsk på 675 nm funnet av V.G. Protasov ved eektrofysioogiske metoder. J Materiaet i forsøkene framkom ved at atferden ti fisken be kategorisert etter samme mønster som ved aboratorieforsøkene og notert under observasjonen eer ved avspiing av videobåndene. En fisk be ansett som kroket hvis den hang på kroken i 1 min. og ansett som fanget hvis den be med ti overfaten. Forsøk ved Vardø i _1 1 J Forsøket be utført i forbindese med et fiskeforsøk med M/K»Fjesegga», et 60' kystfiskefartøy av tre. Denne båten er benyttet i de feste fiskeforsøkene i denne undersøkesen. Den har en motor på 260 HK og et mannskap på seks. Av de fire krokene p~ _:t:-:j, gj~_ \n var to av type Mustad Norway nr. 6, og to av type Mustad Wide Gap nr. 5/10. Kroktypene var fordet med Mustad Norway ti 1~ og 3. posisjon og Mustad Wide Gap ti 2. DK 4. posisjon av de fire krokposisjonene på ina, regnetf:ri: venstre for bet;rakteren. Eeve tester av varierende varighet be utført på fire okaiteter: utenfor Vardø havn, i Bussesundet meom Vardø og fastandet, på jod m dyp utenfor Ekkerøy og på 70 m dyp i Varangerfjorden utenfor Skaeev. Svært få fisk viste mer enn overfadisk interesse for agnene under dette forsøket. Forsøket be utført med M/B»Fangst», en 3j' pastsjark som tihører Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt, Fangstseksjonen, Bergen...

16 Kroktypene som be benyttet var de samme som ved Vardøforsøket, men to nummer mindre henhodsvis Mustad Norway nr. 4 og Mustad Wide Gap nr. 3/0. Krokene be passert i samme posisjoner som ved Vardø-forsøket. Det be i at utført 25 tester. Hver test varte 30 min. eer ti ae krokene var beagt med fisk. 24 av testene be utført i Svegsundet p~ nordsiden av Misje. En test be utført i Vindøyosen vest av Misje. Dypet varierte meom 28 og 40 m. Den hyppigste observerte fiskearten var hyse. Det be dessuten observert b.a. torsk og sei (Poachius virens). Fiskeforsøk _1 Det er i at utført seks fiskeforsøk, fem med M/K"fjesegga", beskrevet ovenfor, og ett med M/K"Singshomen" av Tangstad, et 50' kystfiskefartøy med tre manns besetning. Tabe J gir en oversikt over fiskeforsøkene. form~srubrikken angir bare hovedform~et med forsøket. I forsøk nr. 4 er undersøkese av "krokfesteokaitet" angitt s om f o rm ~. " Kr o k f e s t e o ka i t et " b et eg n er d et s t ed et i fiskens munn eer sveg hvor kroken er festet. Det er i at under fiskeforsøkene hat krok ine. Lina be i ae fiskeforsøkene satt om ettermiddagen eer kveden, og draging startet neste morgen. St~tiden be dermed i de feste tifeer ca timer.

17 Tabe 1. Oversikt over fiskeforsøkene. Fors. nr. Tidsrom Fartøy Område Ant.hate krok Formå /5-B/ /9-29/9-77 "Fj esegga" Va rdøområd et " " Sammen. Monofiam./van.ine krokforsøk Krokforsøk,. '-.! 3 21/11-25/11-77 " " Sammen. Monofiam./van.ine 4 19/1-20/1-78 " No rdba n ken ca Undersøkese av krokfesteokaitet 5 6/3-16/3-78 "Singshomen" Yttersida av Lofoten Kro kforsøk 6 19/6-12/7-78 "Fjesegga" Vardøområdet Krokforsøk

18 Innedning Først noen definisjoner: En "stamp" vi i det føgende bi brukt ti ~ engde ine p~ m med krok. betegne en En "stubb" er et anta stamper satt etter hverandre. Anta stamper i en stubb kan variere meom 5-6 og 50. I de feste av forsøkene i denne undersøkesen har antaet variert meom 10 og 20. En "ie" best~r av en dregg (et anker) p~ bunnen, forbundet ti en bøye (fotør) p~ overfaten med et tau. En stubb har en ie i hver ende og dessuten ier for hver 2. eer 3. stamp. Linemateriaer De riggingsmetodene for ine som er brukt i forsøkene er vist i Fig. 6. _[ E A E A D a b,b y ~ ~ ( J Fig. 6. Rigningsmetoder. a) Monofiamentine, b) mutifiamentine. A Linerygg, B) forsen, C) krok, O) "snuer" (svive J, E) stopper.

19 - ] 9 - "Forsenet" forbinder ats~ kroken med "ineryggen", i noen riggingstifeer via en "snuer" (svive). Det er i forsøkene brukt inerygger og forsener av to forskjeige materiaer: monofiament (entrådig) poyamid (nyon) og poyfiament (fertr~dig) poyester (teryene). Et monofiament av poyamid er tinærmet transparent (sipper yset gjennom, refekterer ikke ys) og er derfor ite synig i sjøvann. Overfaten er het jevn. De poyfiamenter av poyester som brukes ti inerygg og forsen best~r av mange tynne tr~der tvunnet sammen ti snøre som videre bir tvunnet (s~tt) ti tau. Det er ikke transparent og gir høyere synskontrast i sjøvann enn monofiament poyamid. Overfaten er ujevn. "Monofiament poyamid" vi i det føgende bi omtat som "monofiament", og "poyfiament poyester" vi bi omtat som "poyester". Snuerne er aget av messing og montert for ~ forhindre oppsnurring av forsenet på ineryggen. Linetyper brukt i forsøkene J Tabe 2 gir en oversikt over de viktigste redskapsparametrene for de inetypene som er benyttet i fiskeforsøkene.

20 _L_ Tabe 2. Linetyper. Diameter Lengde Type Materiae Materiae Diameter Krok *" nr. inerygg i nerygg Souer forsen forsen avstand forsen mm cm mm cm 1 Monofiam. 2 ja Monofiam. 90 0, " " , " " 1, " " 50 0,8 220 " " 90 0,8 250 N o 5 Poyester 3,5 nei Poyester 50 1, " " 3,5 " " " 50 1, " " 3,5 ja , " 3,5 11. Monofiam. 90 0, " 11 5,0 nei Poyester 50 1, *Med 11 krokavstand 11 menes avstanden meom forsenenes festepunkter p~ ineryggen.

21 Setternetoder Påesetting Ved ae fiskeforsøk etter torsk unntatt nr. 4 er ina "påesatt". Denne settemetoden er skissert på Fig / 7 F i g. 7. _ P å e_ s e ~~i n g. ~ ) Bø y e, B 1 d_re g g, _c_)~ i et a u, 0) føyt, E} påetau, F) murstein, G) ine. Lina føytes med ett oppdriftsegeme (garnring, gasskue e..) pr. 55 m inerygg (i forsøk 5 pr. 62,5 m inerygg). Disse oppdriftsegemene benevnes heretter "føyt". I annen hver føyt er det festet et tynt tau. I den andre enden av tauet er det festet en murstein. Tauet, føyten og mur-

22 =i i J steinen kaes tisammen en "p~e". Dette er ats~ opphavat ti settemetodens betegnese. Begrunnesen for settemetoden er at man kan reguere fiskedypet etter dybden på fiskeforekomstene. Man ønsker også å hode ina over Bunnen for å unngå skader ved fastsetting, bunndyrbeiting på agnet og fangst av uønskede fiskearter. Under Lofotfisket og ved vår-og sommertorskefiskat i Finnmark foregår i dag at inefiske med påasatt ina. Piotforsøk p~ p~asetting Profien an p~esatt ine vi ha i sjøen ar forsøkt undersøkt i at piotforsøk ved hjep av froskemann. En grafisk framstiing av resutatene er gitt i fig. 8. m J ca.45m co. 45m Fig. 8. Piotforsøk p~ påesetting. I) Monofiamentine, II) poyasterine.

23 Den etteste ina, monofiamentine type 1 (Tabe 2), og den tyngste påesatte ina, poyesterine type 8 (Tabe 2) er vist som henhodsvis I og II i figuren. Monofiament har en spesifikk vekt på 1,14 mens poyester har en spesifikk vekt på 1,36. Linene be satt etter hverandre på fat sandbunn på ca. 20 m dyp med fart 3-4 knop. I stedet for påer be det brukt murstein festet direkte på ineryggen. Avstanden meom overfaten og forsenfestet på ineryggen be måt for hver 5. krok. Som føyt be brukt garnringer med en oppdrift på 500 g, det samme som be benyttet- i fiskeforsøkene ved Vardø. Krokene var egnet med makrebiter på ca. 20 g. Diskusjon av piotforsøket J Under setting dras ina ut av båtens fart framover og påe- steinens synking nedover. ' Profien ti ina i sjøen vi derfor avhenge av farten under setting og dypet. Norma settefart under fiske vi være 5-7 knop. Normat settedyp vi være mer enn joo m. Reaismen av framstiingen i Fig.8 må vurderes på denne bakgrunn. Det som kan suttes ut fra piotforsøket er at ingen punkter på ineryggen står høyere i sjøen enn festepunktene for føytene, og ingen punkter på ineryggen står dypere i sjøen enn festepunktene for påene. Fig. 8 viser at monofiamentina er tinærmet ineær meom føyt og påe mens den tyngre mutifiamentina er noe fatere mot påene og brattere mot føyten. Dette forhodet bir overdrevet av skaaforskjeen på aksene i figuren og vi neppe ha stor betydning i fiske. Tar vi utgangspunkt i et 20 grams makreagn og gir makre spesifikk vekt j,07 CMAGNAN 1929) og sjøvann spesifikk vekt 1,02& vi ae de tod agnene meom 2 påer tynge ina med 82 g. En økning eer minsking av agnstørresen med f.eks.

24 g (25%) vi øke eer minske vekten av 100 agn i sjø med 21 g. Størresen av agnene vi derfor sannsynigvis spie iten roe for profien ti ina. Line... satt på føyt (føytine) En "Føytine" er som navnet indikerer en ine som fyter fritt i vannet. Den er i denne undersøkesen brukt i fiskeforsøk nr. 1 og nr. 6 ti hysefiske. Hysa står om sommeren ofte peagisk på Finnmarkskysten og kan fanges med føytine. Settemetoden er skissert i Fig. 9. A D A c B f Fig. 9. Føytine. A) Bøye, 8) murstein, C) føyt-tau, O) føyt, E) ine. _, Ti føyt brukes ~må båser eer store biter av poystyreneskum (isopor e..). Lengden på tauet som forbinder føyten med ineryggen kan varieres etter vertikautbredesen på fiskeforekomstene, men i ae våre forsøk be denne engden hodt på 60 m. Føytene var passert midt på hver _.~ / stamp og i skiet meom stampene. I hver ende av stubben er det en bøye i stedet for føyt.

25 Bunnsatt ine Dette er den tradisjonee og fortsatt den vanigste settemetode ved inefiske etter torskefisk. Lina settes ganske enket på bunnen. Denne settemetoden be anvendt under fiskeforsøk nr. 4. Lina som brukes er av kraftig poyester (Type nr. 9). Det settes ier i hver ende av stubben, dessuten for omtrent hver 4. stamp. I de tre første fiskeforsøkene be dataene registrert ved at observatøren sto ved rekka og regist~erte teeverk. fangstene på Resutatene be så overført ti skjemaer etter hver stamp eer, ved krokforsøk, etter hver gruppe (cee) av kroken av samme type.. ~~ Fra og med fiskeforsøk nr. 4 be det benyttet ydbånd ved registreringen. Disse be så avest og dataene overført ti skjemaer på and. Den mest benyttede ydbåndopptakeren var av type Sony TC-150. Det be brukt strupemikrofon for å unngå støy, og vannskader på mikrofonen. Båndopptakeren kunne bæres i en omme. Den bå sått av og på ved hjep av en fjernbetjeningsbryter som f.eks. kunne igge inne i en hanske. Dette ga observatøren god bevegesesfrihet og beskyttet apparaturen. E9r ~~ 9BB1~gg_y~~- ~~m~o1igo!og_~y_f~og YD D_ti1_fgr ~J 1:!!g _~rg~tyb ~ Ved ae krokforsøk ti og med fiskeforsøk nr. 5 er sammenigningene foretatt meom parvise ceer på 50 krok. Krok- - ' ''""'"''" ~------, avstanden har variert meom 1j0 og 250 cm. I at er det foretatt j2j sike sammenigningnr. I fiskeforsøk nr. 6

26 som er det viktigste krokforsøket, er krok sammenignet parvis sik at sammenignede kroker inntar annen hver posisjon på ina. Det be i dette forsøket fisket 53 stamper a 200 krok etter torsk. Dette innebærer enketsammenigninger. Etter hyse be det fisket 17 stamper a 200 krok, eer enketsammenigninger. Den første forsøksmetoden be vagt for å forenke registreringen av fangstene samt å unngå en eventue feikide ved at hosiggende kroker kunne ha forskjeig fangstevne ("naboeffekt"). Den andre metoden be foretrukket i det avsuttende krokforsøket da registreringsmetodikken var forbedret og man anså det som viktig å unngå effekter som føge av ujevn fiskefordeing. Eg~ ~~ gqq1 gg_~ g_ ~~~ Q1igQ~Qg_~~-f~Qg t ~Q Q_t~1-~gQg: f~1~æ Qt1~Q~_gg_Qg1Y t ~1~Q~ Disse forsøkene be agt opp med parvis sammenigning av stamper. I at be det utført 101 sike sammenigninger, 83 for torsk og 19 for hyse, ae i området ved Vardø. Ved forsøk etter torsk be ina satt på påer. Hver stamp hadde 200 krok og engden var 440 m (inetyper nr. 1, 3, 5, 7 og 8). Ved forsøk etter hyse be ina satt på føyt. Hver stamp hadde 400 kroker og engden var 440 m (inetyper nr. 2 og 6). Vaser Vaser på ina oppstår oftest under setting, men kan også skydes strøm og fiskens trekk i ina. Ved dataregistreringen under fiskeforsøkene i denne undersøkesen er en forsøkscee forkastet dersom en vase utgjør mer enn 15% av anta krok i cea. Mindre vaser er ikke tatt hensyn ti da det forutsettes at de fordees tifedig angs ina.

27 Krokfesteokaitet be undersøkt primært for å bringe på det rene hvor stor de av de krokede fiskene som hadde sukt kroken. I at be torsk og 529 hyser undersøkt. Undersøkesen foregikk ved at observatøren sto ved rekka og noterte krokens festeokaitet mens fisken hang fritt etter forsenet ike før kepping. I tvistifeer be fisken nærmere undersøkt ombord. Forsøksoppegg ved beysningsmåinger J For å bedre vurderingsgrunnaget for hypoteser omkring forskjeen i fangstevne meom monofiamentina og poyesterina be det foretatt 4 undervanns beysningsmåeserier ved Vardø Lysmåeren som be benyttet var av typen Tektronix J16 med måeprobe J Denne proben måer beysning (iuminans) i ux. Måeområdet er 20 ODD ux - 0,01 ux. Det viste seg imidertid under måingene at støynivået i måesituasjonen umuiggjorde måinger under 1 ux. Nøyaktigheten er ~ 5% over hee måeområdet. Utesningen er digita. Probeokuaret var passert i et undervannshus og forbundet ti registreringsenheten med en kabe. Riggingen er vist på Fig. 10. Måingene foregikk ved at måeriggen be senket ti de aveste verdiene ikke engrr avtok med økende dyp, eer ti bunns om ysforhodene tiot det. Måingene be så foretatt ved hver 10. meter under opphaing. Det be foretatt 7 avesninger på hvert måedyp. Værforhod, skydekke, tidsrom, dyp og posisjon be notert for hver måeserie.

28 A B A c -1 Fig. 10. Rigg for beysningsmåing. A) Kabe, B) undervannshus for måeprobe, C) jernstang, O) odd. Statistikk [ - J "Frekvens" eer "krokingsfrekvens" vi i det føgende bi brukt ti å betegne et ta meom O og 1 som er den empiriske erstatning for "sannsynighet" eer "krokingssannsynighet". "Signifikanssannsynighet" (p) vi i det føgende bi brukt ti å betegne sannsynigheten for at det oppnådde

29 ~ resutatet ska forekomme om det ikke er noen forskje meom to prøver som bir sammenignet ved en statistisk test. \ I de feste sammenignende fiskeforsøkene i denne undersøkesen er Wicoxons test for parvis sammenigning benyttet (HODGES & LEHMAN j970). Testen er brukt ensidig n r man før en sammenigning har kunnet gjøre reativt sikre antageser om utfaet. I de tifeer den er benyttet tosidig, eer andre tester er anvendt, er dette nevnt spesiet. N r standardavvik (S] er angitt er det atid fordeingens og ikke middeverdiens standardavvik.

30 i, ' ' 1,1 'i i ' f,,, ,'1! ~ " ' 11 1,1 1,! i'.: 1.:.. Inn, Resutate11 r undervann f I ferdsmøns. Hver atferdskat av bevegeser som f ferdskategorier som gitt nedenfor. For 1111 tat som "agn". ~ ~ ~ ' ; ' : ' '! Innsuging (I) ~pne munnen og a agnn med den vannstrømmen rr:1, det skapes en trykkg (Aexander j970). Munnen _j 2. Hemmet innsuging (Ih): FiBI'.. I'IIii 1 en de av agnet, eer fibk n munnen om agnet etter ~ ha suget det 1 hyseforsøkene b~de i aboratoriet og en be denne kategorien det sik: Fisken ukker ikke munnen om agnet ette innsugingen. Ih 2 : fisken biter bare om en de av agnet (kroken er vanigvis utenfor munnhuen).

31 Draging (O): Fisken svømmer angsom med agnet i munnen. Forsenet er vanigvis strekt. _ 4. Tygging (T): Fisken tygger på agnet, manipuerer agnet i munnen. 5. Rykk (Ry): Med agnet i munnen gjør fisken en hurtig horisonta bevegese med hodet. Noen ganger er rykket rettet nedover. 6. Rykkserie (Rys): Fisken gjør fere meget hurtige rykk sammenhengende ved at hodet beveges fra side ti side. Hee kroppen er med i bevegesen sik at haen svinger i fase med hodet. 7. Spurt (S): Fisken akseererer hurtig med agnet i munnen. Bevegesen går noen ganger over i en havsirke når forsenet strammes. 8. Utspytting (U): Fisken kvitter seg med agnet. _J 9. Fast CF1: Ikke en atferdskategori. Fisken anses kroket. Tisvarende atferdskategorier er benyttet av Fernø et a. (j977).

32 Laboratorieforsøk med torsk Summerte atferdssekvenser Observerte atferdssekvenser under forsøket er summert i Tabe 3. Tabe 3. Summerte atferdssekvenser. I Ih s Ry Rys o u F Sum Posisjon o o o o o o 277 Posisjon o o Posisjon o o 30 1 o 3 Posisjon o o Posisjon o o 1 o o o o ] Posisjon o o o o 6 o o 2 o 2 Sum j ( Tabeen gir et bide av hva som skjer fra fisken suger inn \ agn og krok ti den spytter ut eer er fast. Posisjonene \ angir rekkeføgen av atferds~~t_e)g_grie~e i de enke te sekvensene som er summert. Enhver sik sekvens må starte med en innsuging, føgeig utgjøres posisjon 1 bare av innsuging eer hemmetinnsug'ing. Tabe 3 viser videre at ingen sekvenser under forsøket innehodt mer enn 6 atferdsmønstre.

33 :_] J Av atferdsmønstrene meom innsuging/hemmet innsuging og utspytting/fast forekommer rykk hyppigst (112) fugt av spurt (79). Draging (27) og rykkserie (8) har avere hyppighet. De mest interessante atferdsmønstrene under krokingsprosessen bir dermed rykk og spurt. Tabe 3 er framstit grafisk i fig. jj, _j ; A ' B, _. --~... /, N w 0:: \ t-/ 200 (/)' / \ '/. ~. ~'i; /J..!/ L;.~ -..../,'.-.-- \...../...~./... /.~ 15 o z' :~fv (/) o 0::, w I..L..i 1- <..J < 1- z < ' 1. POS. 2. POS. 3.POS. POSISJONER 4.POS. 5.POS. 6.POS. Fig. 11. Summerte atferdssekvenser. (N) refererer ti skaa ti høyre (%) refererer ti skaa ti venstre. A) Fustendig innsuginger (N), 8) hemmede innsuginger (N). '1) Anta atferdsmønstre (NJ. 2) utspytting (%), 3) rykk(%). 4) spurt (%). 5 rykkserie (%). 6) draging (%). 7) fast (%).

34 Anta atferdsmønstre er her omregnet ti prosenter av totaen innenfor hver posisjon. Figuren viser at både rykk og draging har en høy reativ ande i 2. posisjon, men av i 3. posisjon. Spurt har derimot en høy reativ ande i 3. posisjon. Dette kan indikere at spurt ofte føger etter rykk og draging. I. ATFERDSMØNSTER,~-~... -'"'"_,_ I s Ry Rys D F u s o ,8 22,4 12,4 17,6 1,3 4,2 J 0:: Ry LJ, i) z IS) < i) o Rys 0:: LJ u.., <( c-i D F u ,3 31,8 17,6 24,9 1,8 6,0 3 o o 2,3 2,3 1, ,1 0, o 3 o o 7,8 7,7 4,2 6,0 0,4 1, o 2,7 3,8 0,3 0, ,9 73,8 40,8 57,6 4,1 14,0 Fig. 12. Matrise for overgang fra ett atferd~.~~-~~~ ter ti et annet. De øverste taene i rutene er observerte verdier. De nederste er forventede verdier.

35 Fig. j2 omhander kombinasjoner av to atferdsmønstre. Det øverste taet i ruten angir hvor ofte kombinasjonen har forekommet under forsøkene, det nederste den tisvarende forventningsverdien. Første atferdsmønster i kombinasjonen er angitt ovenfor ruten mens andre atferdsmønster er angitt ti venstre for ruten. 1 J Grunnaget for beregning av forventningsverdiene er at sannsynigheten for at et atferdsmønster A ska forekomme direkte påføgende et gitt atferdsmønster A 1 2 er satt ik frekvensen av A 2 i n_!l~~ec~" J::,o,.~met. Utfasrommet er definert av de atferdsmønstre som kan inntreffe umiddebart etter A 1 For eksempe kan ikke kroking inntreffe etter utspytting. Fig. j2 viser at innsuging - fast og hemmet innsuging-fast ikke er med i ntfasrommene for henhodsvis innsuging og hemmet innsuging. Dette begrunnes med at sik som registreringen av atferdssekvensene har vært utført i disse forsøkene må fisken atid utføre minst ett atferdsmønster som viser at den er fast etter innsugingen. Eventuee tvistifeer her vi oppstå når fisken sveger kroken. Ideet sett burde sveging fremstå som eget atferdsmønster da innsuging ikke omfatter sveging (fisken vi først tømme munnhuen for vann etter innsugingen før den sveger). Sveging har imidertid ikke vært observert under forsøkene, og er nok vanskeig å observere. Beregning av forventningsmatrisen foregår sam føger: der E(Aj,A 2 ) er forventningsverdien for kombinasjonen A 1,A 2.

36 er anta ganger det første atferdsmønsteret i kombinasjonen forekommer. na 2 A er anta ganger det andre atferdsmønsteret i kombinasjonen forekommer er summen av muige forekommende atferdsmønstre som føge av A. 1 Dette er egentig bare en metode ti å fordee de forekommende anta av A 1 på de aktuee kombinasjonsmuighetene, J _j u og ~ E(A 1,Ai) = ma 1 i=1 der u er anta atferdsmønstre som kan føge etter A 1. Det finnes fere metoder å vurdere forskjeene meom forventningsmatrisen og observasjonsmatrisen på. Den vanigste er kanskje å bruke x 2 -tester (LEMDN & CHATFIELD 1971, FERNALD J977, men dette innebærer statistiske vanskeigheter når matrisen ikke er fustendig (når det finnes kombinasjoner av to atferdsmønstre som ikke er muig). x 2 -metoden krever også at det ikke skjer atferdsforandringer innenfor tidsrammen av forsøket, et krav som heer ikke er fyt her. SLATER (19731 har vurdert de forskjeige metodene og har funnet at det sikreste kanskje er å foreta en enke inspeksjon av dataene. Denne metoden vi bi benyttet her. Det vi bi agt mest vekt på kombinasjoner som forekommer ofte eer som har en høy forventningsverdi. Fig. 12 viser at innsuging-spurt og innsuging-draging er moderat overrepresentert i forhod ti forventningsverdien. Innsuging-utspytting er moderit underrepresentert. Hemmet innsuging-spurt er sterkt underrepresentert mens hemmet innsuging-rykk er moderat nverrepresentert. Spurt-rykk er

37 _j ~. sterkt underrepresentert i forhod ti forventningsverdien, mens sp~rt-fast er ike sterkt overrepresentert. Rykk-rykk er sterkt ~nderrepresentert mens rykk-~tspytting er moderat overrepresentert. Draging-spurt er moderat ti sterkt overrepresentert. Graderingen moderat og sterkt er basert på en vurdering av det reative størresesforhodet meom observert og forventet verdi. Ser vi på forhodet meom omvendte kombinasjoner forekommer sp~rt-rykk ganger. fire ganger mens rykk-spurt forekommer fjorten Spurt-draging forekommer ikke i det hee tatt mens draging-spurt forekommer tov ganger. Dette forsterker inntrykket fra Fig. 11 av at spurt ofte føger etter rykk og draging. Fig. j3 og Fig. 14 er utdypninger av Tabe 3 og Fig. 11. Fig. 13 omfatter atferdssekvenser med fustendig innsuging. Fig. 14 omfatter atferdssekvenser med hemmet innsuging. Figurene gir et fytdiagram for atferdssekvensene. Fig. 13 viser at de mest typiske sekvensene synes innsuging-rykk-utspytting. å være Av de fiskene som ikke hadde spyttet ut eer bitt fast i 3. posisjon gjorde de feste en spurt. Atferdsmønstre som fører ti kroking vi bi omtat i diskusjonen.

38 ' i P. 1 I 139 / P.2~' / / \ 'i- --.!...,... ( / 1/ 1 11 P.38 j P. 4 P. 5 P. 6 Fig. 13. Fytdiagram for atferdssekvenser. Fustendig innsuging torsk. Taene i rutene angir anta atferdsmønstre i den posisjon som ruten tihører. Strektykkesen representerer den reative betydning av overgangen. Summen av overgangene meom 2 posisjoner er satt ti 100% Overganger som utgjør mindre enn 4% er stipet.

39 P. 1 P.2 \ \ \ \ \ \ \ P. 3 B P.4 P. 5 Fig. j4. Fytdiagram for atferdssekvenser. Hemmet innsuging torsk. for forkaring se Fig. 13. Fig. j4 viser at ved hemmede innsuginger unnot fiskene i stor grad å gjøre spurter, sik at de typiske sekvensene be: hemmet innsuging-rykk-utspytting eer hemmet innsuging-utspytting. Disse utgjorde 83% av ae sekvenser m8d hemmet innsuging.

40 i Fig. 15 viser utvikingen av frekvensen av hemmede innsuginger av det totae anta innsuginger under forsøket. Første dag forekom ingen hemmede innsuginger. Den videre tendens er en kar stigning for frekvensen av hemmede innsuginger gjennom hee forsøket. Ettersom suten presumptivt øker (ingen foring) må det økende innsag av hemmede innsuginger bero på at fisken modifiserer sin atferd i retning av større forsiktighet. 0,8-0,7 - r- J 0,6,.-- 0,4-0,3 -,_ 0,2 - r- - 0,1-2&/4 2&/4 2/5 3/5 DATO 5/5 6/5 9/5 Fig. 15. Frekvensen av hemmede innsuginger i forhod ti totat anta innsuginger under aboratorieforsøket med torsk.

41 Krokforsøk i :-i Mustad Norway-kroken (Fig. 4) be brukt i de 13 første testene, dessuten i test nr. 18, 19, 22 og 23. I de øvrige 8 testene be Mustad Wide Gap-kroken (Fig. 4) benyttet. Mustad Wide Gap. 12 fisk be kroket på Mustad Norway, mot 5 på Anta atferdssekvenser med muighet for kroking var 81 for Mustad Norway og 14 for Mustad Wide Gap. Kravene ti disse sekvensene var at de skue starte med en fustendig innsuging og innehodt minst ett av føgende atferdsmønstre: spurt, rykk, rykkserie. Ved hjep av disse taene kan man beregne en krokingsfrekvens for kroktypene. den: 12 ST o, 1 5 For Mustad Norway-kroken bir For Mustad Wide Gap-kroken bir den: 5 T4 0,36 En ensidig test for sammenigning av 2 binomiske forsøksrekker (HØYLAND 1973) gir en signifikanssansynighet på 0~03 for at Wide Gap-kroken gir en høyere krokingsfrekvens enn Norway-kroken. En annen muig beregningsmetode er å gi hvert enket sterkt atferdsmønster (spurt, rykk, rykkserie) muighet for kroking når de forekommer etter fustendig innsuging. Krokingsfrekvensen beregnes da ved å summere ae de sterke atferdsmønstrene som er innhodt i de aktuee sekvensene for hver kroktype og benytte denne summen i nevneren i stedet for anta sekvenser. Kroking~frekvensen bir da for Mustad Norwaykroken:

42 ,12 For Mustad Wide Gap-kroken bir den: ,22 Den ovenfornevnte testen gir her en signifikanssannsynighet p~ 0,1 for at Wide Gap-kroken gir en høyere krokingsfrekvens. Denne siste metoden er anvendt av Fernø et a. (1977) og Tiset et a. (1978). ~"'/' Laboratorieforsøk med hyse Observerte atferdssekvenser under forsøket er summert i Tabe 4. Tabeen viser at de feste innsugingene var hemmet ved at fisken bare bet om en de av agnet. Betydningen av dette iustreres best ved det faktum at ingen fisk be kroket under forsøket, Dette kan skydes at fisken var fanget p~ krokredskap samt at det nok be brukt for stor krok og for stort agn i forhod ti fiskestørresen (Samme krok-og agnstørrese som i torskeforsøket). Bare en sekvens innehodt mer enn 5 atferdsmønstre.

43 Tabe 4. Summerte atferdssekvenser I I h 1 Ih 2 Ry Rys s o T u Sum J Posisjon 1 Posisjon 2 Posisjon 3 Posisjon 4 Posisjon 5 Posisjon o 1 1 Posisjon Posisjon Sum Figurene 16, '17 og 18 gir fytdiagrammer for ae atferdssekvensene i forsøket. Fig. '16 omfatter fustendige innsuginger, o Fig. 17 hemmede innsuginger med apen munn og Fig. 18 hemmede innsuginger der fisken biter bare om en de av agn et.

44 P. 1 I P. 1 P. 2 P. 2 P. 3 u P. 3 P. 4 P.4 J P. 5 J Fig. 16. atferdssekvenser. Fytdiagram for Fustendig innsuging hyse (ab.). For forkaring se Fig. 13. P. 5 Fig. 17. Fytdiagram for atferdssekvenser. Hemmet innsuging (Ih hyse (ab.). 1 For forkaring se Fig. 13. Fig. 16 omfatter bare 4 sekvenser. Rykk er det dominerende atferdsmønsteret. Spurt forekommer ikke. 4 sekvenser gir imidertid ikke grunnag for nærmere vurdering. Fig. 17 omfatter 8 sekvenser. Rykk dominerer også her. Spurt er uten betydning. Draging og rykkserier forekommer ike hyppig. Fig. 18 omfatter 42 sekvenser og utgjør dermed mesteparten av materiaet i dette forsøket. Rykk dominerer også her, ti og med mer enn i de foregående figurene idet rykk forekommer 38 ganger, draging 3 ganger, spurt 2 ganger og rykkserie 1 gang. 45% av sekvensene består i at fisken tar agnet havveis inn i munnen og spytter det ut

45 igjen. Typisk for mange av de øvrige sekvensene er at fisk gjør fere rykk etter hverandre. Den enketstående 8 posisjoners sekvensen består av 5 rykk og 1 draging samt innsuging og utspytting. P.1 / / / / J P.3 P4 PS P.6 P7 P.a Fig. 18. Fytdiagram for atferdssekvenser. Hemmet innsuging (Ih 2 J hyse (ab.). For forkaring se Fig. 13.

46 Fetforsøk ved Vardø J Ti tross for at gode forekomster av fisk be registrert både på ekkooddet og under nedsenking av fjernsynsriggen be ingen fisk kroket under forsøket. På en av okaitetene be riggen senket ned gjennom en meget tett forekomst av større torsk, men da riggen kom ti bunns be ingen torsk observert i nærheten av agnene. Småhyser og småtorsk var ofte å se i de feste testene men p.g.a. krokens og agnets størrese greide de bare å ta deer av agnet inn i munnen. Stor torsk be observert på ae okaitetene, men ingen av dem foretok en fustendig innsuging. Stor hyse be også observert på ae okaitetene, og disse var mer interesserte i agnene enn torsken. To hyser foretok fustendige innsuginger. Den ene be kroket, men kom øs etter ca. ~ min. Eers forekom en de hemmede innsuginger med bare en de av agnet inn i munnen, og påføgende rykk. Grunnen ti de fåtaige observajonene av større torsk og hyse ved riggen kan være at disse fiskekategoriene på denne tiden har en peagisk utbredese i det aktuee området. De gode ysforhodene 1 Nord-Norge om sommeren fører også ti at riggen bir godt synig for fisken hee døgnet i ae fa ned ti 100 m. Fetforsøk ved Misje I at be 23 hyser, 2 små~rsk og 1 hvitting kroket ved dette forsøket. Bare atferdssekvenser med hyser vi bi omtat nærmere. Gjennomsnittsengden ti de krokede hysene var 39,9 cm (S = 2,9). Observerte atferdssekvenser for hyser under forsøket er summert i Tabe 5.

47 Tabe 5. Summerte atferdssekvenser. I Ih 1 Ih 2 s Ry Rys D T u F Sum J Posisjon Posisjon 2 Posisjon 3 Posisjon 4 Posisjon Posisjon 6 Sum Ds fustendige innsugingens dominerte i posisjon 1. Det forekom mer enn dobbet Bå mange spurter som rykk. Tabe 5 viser eers at ae draginger og tygginger forekom i 2. posisjon. Fig. 19 og 20 gir fytdiagrammer for atferdssekvenser med henhodsvis fustendige innsuginger og hemmede innsuginger av type:»biter bare om en de av agnet». _

48 P.1 P.2 P3 P4 PS Fig. 19. Fytdiagram for atferdssekvenser. Fustendig innsuging hyse (fet). For forkaring se Fig. 13. J ( \ Fig. 19 omfatter 46 sekvenser. Ae krokinger forekommer etter spurt eer rykkserie. Frekvensen av kroking etter rykkserie er 0,67 mens frekvensen av kroking etter spurt er 0,39. Hyppigheten av spurter er imidertid høyere enn hyppigheten av rykkserier (44 mot 9), og krokinger som føge av spurter er 17, mot 6 for rykkserier. Forhodet meom spurt og rykk er 44 mot 14. Fig. 20 omfatter 15 sekvenser. Ingen krokinger forekommer. 8 av sekvensene består bare av innsuging og utspytting. Forhodet meom spurt og rykk er 5 mot 6. Av de 2 kroktypene som be benyttet fanget Norway-kroken 10 fisk, mens Wide Gap-kroken fanget 13 fisk. Anta atferds-

49 i i P1 1 5 j Fig. 20. Fytdiagram for atferdssekv~nser. Hemmet innsuging (Ih 2 ) hyse (fet). For forkaring se Fig. 13. J sekvenser med muighet for kroking var 21 for begge krok- ~t~~ene~ Kravene ti disse atferdssekvensene var, som ved aboratorieforsøket med torsk, at de skue starte med en fustendig innsuging og innehode minst ett av føgende atferdsmønstre: spurt, rykk, rykkserie. Krokingsfrekvenser beregnet ved hjep av disse taene bir da: For Mustad Norway-kroken: 1 o TI 0,48 For Mustad W.G.-kroken: 13 TI 0,62

50 Differansen utgjør en økning p~ 30% fra Mustad Norway ti Mustad Wide Gap. Forskjeen er imidertid ikke statistisk signifikant (p=0,18 med test for to binomiske forsøksrekker). Den aternative beregningsmetoden for krokingsfrekvens nevnt i forbindese med aboratorieforsøket med torsk gir her føgende resutat: For Mustad Norway: 1 o 35 0,29 For Mustad W.G.: 13 TI 0,39 j Økningen er her p~ 35%, men heer ikke denne er statistisk signifikant (p=0,17 med test for to binomiske forsøksrekker).!

51 DISKUSJON AV ATFERDSFORSØKENE Historikk og andres undersøkeser J Før 1960 var det utført få direkte studier av atferden ti torsk og hyse. Det meste av den informasjonen som foreå var skaffet ti veie ved hjep av indirekte metoder som merkeforsøk, fiskeforsøk, akustiske undersøkeser og undersøkeser av fiskens ~ageinnhod o.s.v. Ende oppysninger om atferd forekommer imidertid som kommentarer i undersøkeser hvor torsk eer hyse ar benyttet som forsøksdyr i andre hensikter. BATESON (1889). og FULTON (1904) fant at torsk bir sterkt attr::,g~~rt av synkende næringspartiker. McKENZIE (1935) fant at større torsk kan "temmes" ti å spise av hånden, mens mindre torsk ar mer forsiktig. Han nevnte også at torsk foretrekker å beita på synkende næringspartiker. I et annet arbeid (McKENZIE 1938) viste han at torsk ikke kan svege store fødepartiker i vann med temperatur under + 2 C. Dan første omfattende direkte studie av torsks atferd er gjort av BRAWN på agresjonsatferd (1961) og beiteatferd (1969). SOLE~DAL & TILSETH (1974) har undersøkt torsks reaksjon på uktstimui i aboratorieforsøk. WARDLE & ANTHONY (1973) har beskrevet metoder for å studere atferden ti torsk i store tanker. Fisks atferd overfor ine er studert vad hjep av undervanns-tv av FERNØ et ~ ( 1976), FERNØ ~ ~ ( 1977) og TILSETH at a. ( 1978). Disse undersøkesene omfatter i stor grad hvitting, men også hyse. ALLEN (1963) omtaer atferdens betydning ved krokfiske etter å (Anguia anguia) og ørret (Samo trutta).

52 Egne undersøkeser En typisk sekvens fra aboratorieforsøket med torsk kan være: fisken svømmer mot agnet og berører det med snuten (ofaktorisk test), aksepterer agnet og ~pner hurtig. munnen meget Dermed vi krok og agn bi ført inn i munnen med vannstrømmen som settes opp n~r munnen ~pnes. S~ ukkes munnen og fisken "smaker" p~ agnet (gustatorisk og takti test). Forkastes det bir krok og agn spyttet (sprøytet) ut. Hvis agnet aksepteres forsøker gjerne fisken ~ svømme videre. Sannsynigvis forsøker den n~ ~ svege agnet, eer ~en undersøker om agnet kan sveges ved ~ manipuere det i munnen. Ved dette strammes forsenet. Fisken svarer med ~ gjøre et rykk eer~ dra i forsenet. Dette kan for ~rsake at fisken stikker seg p~ kroken og resutatet er ofte en spurt, en observasjon som bekreftes av DHSHIMA -, (1953). Hvis kroken er sukt vi fisken være kroket. I de feste sike tifeer under forsøket var kroken ikke sukt. Den be dermed oftest hengende i munnviken under spurten og kunne spyttes ut etterp~. _j At rykk og dragning i 2. posisjon for~rsaker en spurt i 3. posisjon indikeres av Tabe 3 og Fig. 11. Denne_ indikasjonen bekreftes av overgangsmatrisen (Fig. 12) og fytdiagrammene for atferdssekvensene (Fig. 13 og 14). Fig. 13 viser at spurt ogs~ forekommer ofte direkte etter innsuging. Dette kan komme av at fisken er i bevegese under innsugingen sik at forsenet strekkes raskt og spurten utøses. Det kan ogs~ være et forsøk p~ ~ bringe agnet utenfor rekkevidde av eventuee næringskonkurrenter.

53 Fig. 14 viser at rykk forekommer svært ofte ved hemmede innsuginger. Disse innsugingens foregår b.a. ved at fisken bare tar en de av agnet inn i munnen. Fig. 15 viser at hemmede innsuginger først inntrer etter at fisken kjenner forsøkssituasjonen. Man kan derfor anta at fisken bevisst biter om den de av agnet som er fri fra kroken og forsøker å rykke øs eer dee det. I aboratorieforsøket med hyse forekommer også svært mange rykk etter hemmede innsuginger der fisken bare biter om en de av agnet. I dette forsøket var krok og agn for store i forhod ti fisken. Man kan derfor anta at rykk og ti des rykkse~ier er fikserte bevegesesmønstre som ofte utøses av fødepartiker som er for store ti å sveges hee, eer som sitter fast. _j Det beste grunnaget for en vurdering av atferden ti hysa overfor krok og agn i denne undersøkesen gis i fetforsøket ved Misje. En typisk sekvens fra dette forsøket ~an være: hysa kg~mmer svømmende mot.strøms mot agnet ca. O, 5 m v.~: '"~,_.,.~ ~.": /~ ' 0 4"'~.",,..,_..,. over bunnen [riggen be forsøkt passert sik at strømmen gikk fra kameraet. ~ "-.,. > '- Dette medførte at fisken kunne observeres mens den orienterte seg motstrøms mot stimuuskiden (agnet)). Agnet suges inn, og hysa vender uten å stoppe. Forsenet strammes og hysa gjør en spurt (24 av 46). 60~0% av hysene som føger en sik sekvens er nå sannsynigvis kroket, men da det er vanskeig å avgjøre krokingsøyebikket bir de påføgende atferdsmønstrene også notert ti man er sikker på at fisken er kroket. Ca. De resterende 30-40% spytter ut. Noen hyser (10 av 46) gjør et rykk etter innsugingen. Havparten av disse gjør så et nytt rykk som ti sutt ender med en utspytting, mens den andre havparten gjør en spurt som ofte ender med kroking.

54 Det er en skarp kontrast meom aboratorieforsøket og fetforsøket på hyse. I aboratoriet domierte hemmede innsuginger og rykk mens fustendige innsuginger og ~purter karakteriserte fetforsøket. Forkaringene kan være fere. De store agnene og krokene i aboratoriet er nevnt. I fetforsøket var både kroker og agn mindre (agnene hadde en engde på ca. 4 cm og en bredde på ca; 1,5 cm) enn i i aboratorieforsøket samtidig som gjennomsnittsengden på fiskene var 6 cm større. Hysene i aboratorieforsøket var dessuten fanget på ine og hadde dermed krokerfaring før forsøket. Det fremmede mijø som en ~aboraforiefank InnebiBrer må også forutsettes å ha en hemmende effekt, i ae fa så kort tid etter fanging som i dette tifee. _j Ut fra den store forskje det er meom atferden ti hyse i aboratoriet og feten er det vanskeig på grunnag av det foreiggende materiae å peke på generee atferdsfor- \ skjeer meom torsk og hyse. Bevegesesmønstrene kan synes svært ike mens sammensetningen av dem er så situasjonsbetinget at en sammenigning er vanskeig. Fig. 13 og Fig. 19 indikerer imidertid at hysa bir ettere kroket etter spurt enn torsken. Dette kan ha anatomiske årsaker, f.eks. ved at i ae fa unge hysers munndeer er mye bøtere enn torskens. tistrekkeig angt bakover i Føgeig kan kroken tvinge munnviken spurten ti at spissen kan trenge så dypt inn at agnoren (mothaken) får feste. Laboratorieforsøket med torsk ga en av krokingsfrekvens (O,j6) basert på anta innsuginger kombinert med sterke atferdsmønstre. Ved fetforsøk med hyse var denne frekvensen mye høyere (0,55). Noe av denne forskjeen kan være

55 artsspesifikk mens noe kan skydes forskjeige forsøksbetingeser. Fig. 14 viser at det i aboratorieforsøket med torsk skjer en atferdsmodifisering i retning av større forsiktighet overfor krok og agn under forsøket. Dette kan bero på en æring ved instrumente betinging (FABRICIUS 1961) der smerte fra krokstikk, og agn som henger fast virker negativt forsterkende. Tisvarende resutater er rapportert av FERNØ & HUSE (1978). BEUKEMA (1970) fant også at gjedde (Esox ucius) ærer å unngå spinnere etter krokingserfaring. Lignende resutater er oppnådd av HACKNEY & LINKOUS (1978) for stormunnet bass (Micropterus samoides). For å kunne vurdere om en sik effekt vi ha betydning for fiskeriene må det undersøkes hvor enge æringen påvirker fisken. Den reee krokingsfrekvensen i en fiskesituasjon vi også være avgjørende for fiskens muighet ti æring. De 138 hemmede innsugingens fra torskeforsøket avstedkom i ae fa bare 2 krokinger mens de 139 fustendige innsugingens medførte 15 krokinger. Dette skydes sevsagt også at ved mange av de hemmede innsugingene kom. ikke kroken inn i munnen i det hee tatt. En hovedmotivasjon for atferdsforsøkene var å muiggjøre en kargjøring av hvike atferdsmønstre som kan utnyttes ti kroking, og hvordan kroken bør se ut som ska utnytte disse. De aktuee atferdsmønstrene er spurt, rykk og rykkseris. Draging gir for ite kraft og forekommer for sjeden ti å være interessant både hos torsk og hyse. Rykkserier er gunstige ved at de gir stor kraftutfodese fra fiskens side og dermed muiggjør festing av kroken, men hyppigheten er for av ti at dette atferdsmønsteret kan tiegges avgjørende betydning ved formuering av kroken. Dermed gjenstår spurt og rykk. Hvis vi betrakter de fustendige inn-

56 sugingene i torskeforsøket innehoder de 139 sekvensene 67 spurter mot 5j rykk, samt 6 rykkserier som kan adderes ti rykkene ved en sik sammenigning. Hyppigheten bir dermed av samme størresesorden for torsk. I hyseforsøket ved Misje forekom i de 46 sekvensene med fustendig innsuging 44 spurter, 15 rykk og 9 rykkserier, med andre ord en kar dominans av spurter. Ser vi på hvike atferdsmønstre som kommer foran kroking har vi for torsk 13 spurter, 2 rykk og 2 rykkserier. For hyse har vi 17 spurter og 6 rykkserier. Det er vanskeig å avgjøre når kroking skjer, føgeig kan anta krokinger som føge av spurter være overestimert da spurter atid forekommer også etter at fisken er kroket. Betrakter vi imidertid krokinger i posisjon 3, atså med bare ett atferdsmønster meom innsuging og kroking har vi for torsk at dette ene atferdsmønsteret er spurt i 8 tifeer og rykk i ett tifee. For hyse er taene spurt i 7 tifeer og rykkserie i ett tifee. På denne bakgrunn synes det rimeig å konkudere med at ved formuering av en inekrok for torsk og hyse bør atferdsmønsteret spurt danne utgangspunktet. -~-J Ved andre atferdsstudier med undervannsfjernsyn er det observert at torsk kan stå stie og svege agnet og såedes bi fast uten å utføre noen sterke atferdsmønstre. (FERNØ, SDLEMDAL & TILSETH, pers.medd.). Det er også en kjent sak fra inefiskeriene at ende av fisken har kroken festet i sveget eer i magen. Dette er undersøkt i forbindese med fiskeforsøkene og vi bi nærmere omtat der. Men ved formuering av en krok er det bare i iten grad nødvendig å ta hensyn ti dette da de feste krokformer vi fange fisken når kroken bir sukt. Det gjenstår da å formuere en krok sik at den benytter fiskens bevegesesenergi i spurten ti å feste kroken.