Fylkesmannen i Østfold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Østfold"

Transkript

1 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, 1500 MOSS TLF: {09) Dato: Apri 1989 Rapport nr: 9/89 ISBN nr: Rapportens titte: Kakingspan for Østfod Forfatter (e) : Asbjørn Vøestad Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvatning Ekstrakt: I denne rapporten gjennomgås forsuringen av vassdragene mer generet og kaking av forsurede vassdrag spesiet. Det beskrives detajert 51 panområder i fyket, det beregnes også hvike kakmengder som er nødvendig for å avsyre det årige nedfa av sur nedbør. Hvert panområde er i tiegg passert i en av fire kasser etter prioritet. Totat trengs det årig 2460 tonn kaksteinsme for å avsyre den sure nedbøren i disse områdene. Dette tisvarer en årig utgift på ca. 2 mi. kroner. For å hode panområdene i de 2 høyeste prioriteringskassene på et akseptabet nivå er det nødvendig med årige tiskudd på 1.4 mi. kroner.

2 FORORD Foreiggende rapport er et forsag ti kakingspan for Østfod. Panen er aget på oppdrag fra Direktoratet for naturforvatning og er tenkt nyttet ved det sentrae budsjettarbeidet. Rapporten baserer seg på data fra en rekke forsk jeige ki der. Spesiet må nevnes SNSF-prosjektets undersøkese i SFTs sjøers undersøkese, Haden kommunes ph-måinger i ae kommunens vann, samt en rekke enketdata arkivert hos mijøvernavdeingen. Fiskedataene baserer seg i stor grad på en intervjuundersøkese som be gjennomført i samband med et fiskekart for fyket. Seve panen er utformet og skrevet av fiskeforvater Asbjørn Vøestad, med ende hjep fra Øivind Kristiansen og Erand Røsten. Det er å ønske at panen kan bi et viktig verktøy for det videre kakingsarbeidet i fyket. Inge Eikand fykesmijøvernsjef Asbjørn Vøestad fiskeforvater

3 SAMMENDRAG Forsuring av vann og vassdrag er et probem som berører store deer av det sørige Norge. Spesiet utsatt er områder med sur e bergarter som gneis og granitt (grunnfje) og ite marine sedimenter eer øsmasse. I Østfod gjeder dette hee fyket som igger over den øvre marine grense. Det forsuringsskadete området be i 1986 beregnet ti å omfatte 1370 km2. Når vann og vassdrag forsures endres den økoogiske baanse, noen arter dør ut eer går sterkt tibake. Effektene er spesiet tydeige for fisk og kreps. Spesiet utsatt er aksefiskene, og da spesiet ynge s tadiet av aksefisken. Det ansås at 10% av fykets fiskebestander er gått tapt pga. forsuringen. Spesiet utsatt har røya og auren vært. En rekke vann som idag har aurebestander har dette kun pga. utsettinger av fisk sammen med kaking. Den eneste måte å bevare fiskebestandene og dermed fisketibudet på i disse områdene, er ved kaking. Kaking er imidertid kun nødøsni nger i påvente av reduksjoner i utsipp av forsurende stoffer ti atmosfæren. Kakingen er imidertid en effektiv måte ti å bevare t ruete bestander på og titaket har ingen kjente negative effekter. I den f oreiggende kakingspanen er det beskrevet i detaj 51 p anområder innen de forsuringsutsatte områder i fyket. Ende mindre områder har ikke bitt tatt med i denne panen. Dette e r gjort pga. passprobemer og betyr ikke at sike prosjekter er uaktuee. Panområdene er kassifisert fra ti 4, der kasse har høyeste prioritet. Totat be det beregnet at det er behov for 2460 tonn kaksteinsme årig for å nøytraisere den sure nedbøren som drenerer t i de omtate panområdene. Dette tisvarer en årig utgift på ca. 2 mi. kroner. For å hode panområdene i kasse og 2 på et akseptabet nivå, er det et behov for årige tiskudd på ca. 1,4 mi. kroner ti Østfod. Det foresås at dette nivået bør være nådd senest innen Kakingspanen bør revideres i 1990 etter at kommunene, fykeskommunen og de enkete ag og foreninger har gitt sine komment arer.

4 ~ OoO oøo.~n ~ INNHOLD FORORD SAMMENDRAG Side. INNLEDNING Forsuringshistorikk Hva er sur nedbør? Fra nedbør ti overfatevann Bioogiske effekter av forsuring SITUASJONEN I ØSTFOLD Berggrunn og øsavsetninger Vann og vassdrag i Østfod Fisken Kaking av vann og vassdrag Hvorfor kake? Kjemisk effekt av kakingen Kakingsmetoder Rennende vann Innsjøer Terrengkaking Pågående kakingsvirksomhet i Østfod KALKINGSPLAN - SPESIELL DEL Kriterier for prioritering innen panområdet Beskrivese av panområdene Beregning av årig kakbehov i panområdene Panområdene Totat kakbehov ORGANISERING AV DET VIDERE KALKINGSARBEIDET REFERERT OG BENYTTET LITTERATUR

5 2. INNLEDNING 1.1 Forsuringshistorikk. Forsuringen er ikke et fenomen av ny dato. Probemet be innført samtidig med den industriee revousjon. og den sterkt økte bruk av fossit brennstoff (ku. gass. oje) ti energiproduksjon. Aerede i 1920-årene var det tifee av fiskedød på sørandet. som det be fastsått skydtes surt vann (Dah Sunde 1926). På dette tidspunkt be det registrert en gradvis tibakegang i fangstene av aks på Sørandet. Denne tibakegangen fortsatte og idag er de feste sørandske akseever tomme for aks. Utover i 50-årene be det kjent at aurebestandene på sørandet var sterkt redusert. i enkete områder praktisk tat utryddet (Dannevig 1959). Stadig nye observasjoner av fisketomme vann førte ti at et omfattende forskningsprosjekt be satt igang tidig på 70-taet. Dette prosjektet be kat "sur nedbørs virkning på skog og fisk - SNSF". I be det foretatt en større undersøkese av fiskestatus i Øst-Norge. Resutatet var at i et område på km2 var det registrert forsuringsskader på fisk (Sevadrud og Muniz 1980). Av dette areaet var km2 å regne som totaskadet. I 1986 be en ny omfattende registrering gjennomført ("1000-sjøers undersøkesen'' SFT 1987, 1988). Berørt area hadde økt sterkt i perioden og dekket nå km2. I 1986 be over km2 betegnet som nær totaskadet. I perioden meom og 1986 be det registrert størst økning i skader på Østandet. Figur 1.1 viser områder i Sør-Norge med forsuringsskader på fiskebestandene. Fig. 1.1 Forsuringsskader på fisk (SFT L988).

6 3 1.2 Hva er sur nedbør? Begrepene sur nedbør og forsuring er kobet ti utsipp av svove og nitrogenoksider som dannes ved forbrenning av fossit brense som ku og oje. I atmosfæren vi disse stoffene oksideres ti syrer og oppøses i vanndråper som faer ned som sur nedbør. Nedbør som ikke tiføres forbrenningsprodukter fra menneskeig aktivitet, har normat ph-verdier i området 5-6, mens i andsdeer som mottar sur nedbør er gjennomsnittsverdiene for ph i området 4,0-4,5. ph-skaaen har den egenskap at syrekonsentrasjonen bir 10 ganger større dersom ph senkes med ph-enhet. Vann med ph 4,0 er derfor 1000 ganger surere enn vann med ph 7,0. Det er Sørandet og Østandet som mottar den sureste nedbøren (fig. 1.2), men det er også stor tiførse av sure forbindeser på Vestandet sør for Stad på grunn av store nedbørmengder. Effekten av den sure nedbøren er også avhengig av tota mengde nedbør, spesiet Vest- og Sørandet mottar mye nedbør. I Østfod kommer det meom 400 og 500 mm nedbør i året.

7 Fig. 1.2 Isoinjer over midere årig ph i nedbør (etter SFT 987). 4

8 5 1.3 Fra nedbør ti overfatevann. Når nedbøren renner gjennom et nedbørfet, vi nedbørens sammensetning bi endret på grunn av en r ekke prosesser som finner sted i nedbørfetet. Summen av effektene av ae disse prosessene gjenfinnes i avrenningsvannets kjemiske sammensetning. Vannkjemien kan derfor brukes som en indikator for et nedbørsfets evne ti å motstå forsuring. Den kjemiske sammensetningen av næringsfattig vann uten oka forurensning er hovedsakeig bestemt av bidrag fra tre kider: ) i oner som øses ut når nedbøren passerer nedbørfetet (kasium, magnesium, bikarbonat og auminium) 2) sjøsater fra havvannsprut (natrium og korid} 3) forurenset nedbør som tifører vannet betydeige mengder ioner som hydrogen (H+), sufat, nitrat og ammonium Nedbørens forsurende virkning på avrenningsvannet er bestemt av nedbørens surhet og nedbørfetets geoogi. Et nedbørfets evne ti å motstå forsuring er avhengig av dets evne ti å "produsere" akaitet (bikarbonat). Nedbørfet med tynt jorddekke og sure bergarter som granitt og gneiss produserer ite akaitet. Forenket kan vi si at når mengden av de sure tiførsene overstiger nedbørfetets produksjon av akaitet, vi avrenningsvannet bi surt. Når overfatevann tiføres sur nedbør, vi svovesyren (og ev. sapetersyre) påvirke vannets sammensetning. Når bikarbonatkonsentrasjonen går ned, vi ph også gå ned. tiførte mengde sufat er større enn bikarbonatmengden, vi overskytende deen av sufat frigjøre en tisvarende mengde og auminiumsioner, sik en finner i sure vann. Hvis den den hydrogen- Vann med avt satinnhod, sik en aftes finner i områder med berggrunn av granitt eer gneiss, vi befinne seg nær eer i sonen med overgangsvann (fig. 1.3) og vi derfor være føsomme for episodisk forsuring.

9 6 Fig. 1.3 Tiførseen av sufat (svovesyre) øker, og den kjemiske baansen i vannet forandrer seg sik som den buktede injen viser fra venstre ti høyre, innti forsuringsprosessen er gjennomført og vannet er bitt surt med stabi ph. I områder som ikke er forsuringsføsomme, vi baansen endre seg ite og vi kanskje adri nå det siste sure stadium. Under sure episoder vi ph bevege seg raskt angs kurven, men gå tibake nær samme vei når virkningen av episoden opphører. ph 7 Biokarbonatvann Overgangsvann 6. Bikarbonatet motvirker forsuring 5 2. ~ Store ph variasjoner under året. r 4 Fiskedød.. "' >!,. ~ so4 <Hco3 so 4 ~Hc0 3 S04 >HC Bioogiske e ffekter av forsuring. Vannforsuring påvirker samtige organismegrupper i ferskvann. Mest synig er effektene på fisk, som forsvinner het fra sterkt forsurede innsjøer og bekker. Men forsuringen har også omfattende effekter på ae andre edd i næringskjeden. Anta arter av ager går ned, men det synes ikke som tota biomasse og produksjon endres. Vanig er en økt begroing av trådager og moser. Spesiet kan torvmosen utvide sitt område sterkt på bekostning av botnegras og brasmegras. Det er også en rekke virveøse dyregrupper som er sterkt utsatt ved forsuring. Av grupper som er spesiet sensitive kan nevnes marfo, edekreps, ae typer sneger og musinger. Ende andre dyregrupper vi trekke forde av at disse dyrene forsvinner eer minker i anta. Spesiet buksvømmere har en tendens ti å bi tarike i sure vann. Uike fiskearter reagerer forskjeig på surt vann. Dette har sammenheng med uik fysioogi og adferdsmønster. Forsuringen av vann har karakter av en angsom og gradvis reduksjon av bufferevnen. Episoder med ti des svært surt vann kan opptre i forbindese med snøsmeting om våren og i forbindese med kraftig nedbør. Sike episoder kan medføre massedød av fisk. I tiegg ti de vannkjemiske og hydroogiske forhod, er også fiskens opphodsted, utvikingsstadium og art av avgjørende betydning for giftvirkningen. Både de vannkjemiske komponentene som innvirker, og de prosesser i fisken som forstyrres, avhenger av hviken de av ivssykus fisken befinner seg i.

10 7 Fire vannkjemiske komponenter er av spesie betydning i forsuringssammenheng; ph (H -konsentrasjonen), auminium, kasium og humusstoffer. Eff og auminium er de giftige komponentene, mens kasium og høyt innhod av humusstoffer vi redusere giftvirkningen. Surt vann vi normat ha høyt innhod av auminium. Auminium foreigger i en rekke former. Giftigheten synes å igge ti de uorganiske forbindesene (abit auminium). I humusrikt (brunfarget) vann er en stor de av auminiumet bundet ti organiske stoffer. Disse kompekser er ikke giftig for fisk. En 11 karvannsjø 11 vi derfor være mer giftig enn en "humussjø 11 med samme ph og samme innhod av auminium. Virkningen av ph (dvs. H ) og auminium er både artsavhengig og avhengig av fiskens ader e er dens utvikingsstadium. Den innbyrdes betydningen av de to vannkjemiske eementene vi derfor kunne variere. Det er vist at giftigheten bundet ti ph synes å avta med fiskens ader, mens den reative betydningen av abit auminium øker med aderen. I den første de av rognutvikingen er dødeigheten særig knyttet ti ph. I denne perioden har fosteret nødvendige ioner og energiagre inne i egget og er bare avhengig av transport av oksygen og karbondioksyd gjennom eggeskaet. Lavere ph i vannet omkring egget vi imidertid medføre avere ph også inne i eggvæsken. Dette kan føre ti redusert vekst av fosteret. På øyerognstadiet må fosteret aktivt ta opp ioner fra sitt ytre mijø. På dette tidspunkt kommer auminium for første gang inn i bidet. Et senere kritisk stadium er kekke perioden. Surt vann reduserer muigheten for veykket kekking på tre_måter: ) Eggeskaet bir gradvis fortykket gjennom hee rognstadiet. 2) En av ph inne i egget medfører at det ph-føsomme kekkeenzymet totat kan miste sin virkning, dvs. eggeskaet forbir tykt. 3) Yngeens aktivitet reduseres. Samet bir sjansen for at yngeen kan bryte seg ut av egget sterkt redusert. Etter kekking starter en ny tiværese for pommesekkyngeen; gassutveksing og ioneopptak må skje over gjeene som nå er i direkte kontakt med eventuee giftige stoffer i vannet. For å forstå hvoran H+ og auminium påvirker gjeefunksjonene, er det nødvendig å kjenne ti hvordan gjeene fungerer. Kroppsvæsken i ferskvannsfisk har normat et høyt innhod av ioner i forhod ti vannet omkring. Osmotiske krefter medfører at vann passivt trenger inn og fortynner fiskens kroppsvæske. Fisken vi skie ut dette overskuddsvannet gjennom urinen. Sammen med urinen føger også ende ioner, og kroppsvæsken taper ioner. I tiegg mistes også ioner over gjeene. For å erstatte dette må fisken aktivt ta opp ioner over gjeene. De viktigste ioner er natrium- og korioner (vanig koksat) som utgjør 90-95% av ionene i bodet.

11 8 Under normae forhod er det ikevekt meom tap og opptak av ioner. Utsettes fisken for surt vann vi den miste fere ioner enn den tar opp. Bir tapet stort nok dør fisken p.g.a. endringen i ionebaansen. Gjeemembranens evne ti å hode igjen ioner reduseres ved økende ff+-konsentrasjon (avere ph). Meom ceene i gjeene finnes det kanaer der ioner kan ekke ut. Normat sitter kasium i åpningene og bokkerer for ekkasjer. Surt vann åpner kanaene og øker dermed ionetapet. Er det derimot mye kasium tistede vi dette kunne redusere åpningen og dermed forhindre eer redusere ionetapet. Auminium virker ite på ioneekkasjen, men derimot direkte på det aktive ioneopptaket ved å redusere aktiviteten av de enzymer som sørger for opptaket av ioner. Er det derfor svært surt (mye ff+) og mye abit auminium tistede i vannet, vi fisken både miste ioner gjennom gjeene og bi forhindret i å erstatte disse. Netto tap av ioner skjer dermed svært raskt. Simaget på gjeen beskytter gjeevevet, men har også direkte betydning for ionebaansen idet sim reduserer det passive ionetapet over gjeemembranen. Bir det derimot mye sim, vi dette kunne hemme oksygenopptaket. Auminium kan virke irriterende på gjeene og medføre økt utskiing av sim. Ofte svumer gjeevevet så mye opp at de fineste avgreninger på gjeene vokser sammen, og overfatene reduseres. Innandsbestander rammes av surt vann, i første rekke ved overdødeighet på rogn og/eer yngestadiet. Forsuringsutvikingen i et sikt vann vi gradvis medføre en uttynning av fiskebestanden. Etter hvert som rekrutteringen svikter vi aderssammensetningen skyves mot edre fisk, for tisutt å bestå av noen få game individer. Edre fisk kan rammes i forbindese med kjønnsmodning og gyting. Kjønnsmodning eer utviking av rogn og meke foregår b.a. ved nedbryting av vev og forbruk av energiagre i fiskens organer. Under gytemodningen er fisk spesiet motstandsdyktig mot uike påvirkninger. Etter gyting derimot er fisken svært redusert og ite motstandsdyktig. Energien som be brukt opp under kjønnsmodningen må nå bygges opp 1gJen. Fiskebestander der dødighet inntrer i dette stadium får karakter av en ungfiskbestand bestående av umoden ungfisk og fisk som ska gyte for første gang. Anadrome bestander, dvs. bestander av aks og sjøaure, er meget føsomme overfor surt vann i smotifiseringsperioden. Det er i denne tiden fisken ska tipasse seg et iv i havet der det er et stort overskudd av sater i forhod ti fiskens kroppsvæske. I havet vi derfor fisken på grunn av osmotiske krefter miste vann, og må drikke sjøvann for å erstatte vanntapet. Ionene fra sjøvannet må skies ut. Fiskens enzymsystem bygges derfor om i smotifiseringsperioden. I tid sammenfaer smotifiseringen med vinter- og vårfommer der surt smetevann kan dominere vannkvaiteten. Laksens og sjøaurens mest føsomme stadium kan derfor bi utsatt for årets dårigste vannkvaitet.

12 9 2. SITUASJONEN I ØSTFOLD 2.1 Berggrunn og øsavsetninger. Som tidigere nevnt skjer det en rekke prosesser med regnvannet før det når vassdragene. Geoogien har derfor stor betydning for å forstå forsuringssituasjonen i fyket. Berggrunnen i Østfod hører ti det sør-øst norske grunnfjesområde, og består av sure bergarter som gir ite næringsrikt jordsmonn ved forvitring. Særig fattig er grunnfjeet på næringsstoffene kasium og magnesium. Dette har betydning for hvordan vannene påvirkes av sur nedbør. Mens kasium og magnesium kan nøytraisere den sure nedbøren når den siger nedover jordsmonnet, reduseres betydningen av denne prosessen på mindre næringsrik jord. Surt vann vi tiføres vassdraget som føgeig over tid vi forsures. Over store areaer er jordmonnet tynt og næringsfattig. Typisk er "Fjea-området" eer Trømborgfjea i Rakkestad og Eidsberg. Dette gjenspeies også i vegetasjonen som består av skrinn furuskog med store myrområder innimeom. I dadrågene er det morenemateriae, og der finner vi større innsag av gran og tides auvskog. Store deer av hovedvassdragenes nedsagsfet igger under den marine grense (fig. 2.1). Løsavsetningene angs vassdragene består derfor av eire, sand og grus. I disse områdene vi det ikke være forsuringsprobemer. De s t ørste probemene vi være å finne der områder iggende over den marine grense også består av fattige grunnfjesbergarter som gneiss og granitt. Dette vi være nesten ae områder over den øvre marine grense Vann og vassdrag i Østfod. I tabe 2.1 er vist areaet og anta ferskvann i Østfod regnet på gradteigskart i måestokk 1:50.000, mars Nesten 80% av disse igger i kommunene Haden, Aremark, Rømskog, Rakkestad og Eidsberg. De feste vannene igger innenfor Gomma-, Haden- og Enningdasvassdraget. Gomma- og Hadenvassdraget er de to store vannsystemene i Østfod. I Østfod har Gomma sitt utspring fra Øyeren i Trøgstad kommune, mens utøpet er ved Øra, Fredrikstad. I motsetning ti Gommavassdraget består Hadenvassdraget av mange innsjøer, som er reativt store i Østfodsammenheng, men ikeve små i nasjona måestokk. Tiøpene ti Gomma skjer via store ever, mens evene og innsjøene angs Hadenvassdraget mates via en rekke mindre ever og bekker, som r enner fra mindre vann og tjern. Dette er ofte vann mindre enn 0,5 km2. Forekomsten av disse er betinget av den småkuperte topografien hvor vannet sames i forsenkni ngene. Nedbørfetene ti disse vannene bir også naturig av iten utstrekning.

13 O Fig. 2.1 Områder i Østfod som igger over øvre marine grense. ~ - _ Jt"'" ' (J t h.. ~ ,.

14 Sør i Haden kommune er det en rekke små og meomstore vann, og området er kraftig forsumpet med et betydeig myrarea. Området er en de av Enningdasevas nedbørsfet, som også har en betydeig vanntiførse fra svensk side. Svenskene har kaket de store vannene innenfor dette nedbørfetet gjennom fere år. TabeU 2.1 FordeLingen av ferskvann i ØstfoLd KOMMUNE AREAL KM2 ANTALL Haden 44,27 Sarpsborg 1, Hvaer 0,04 8 Fredrikstad Moss 1,75 Borge 1,07 11 Varteig 4,31 2 Skjeberg Aremark Marker 45, Rømskog 24, Trøgstad 15,46 62 Spydeberg 8,44 37 Askim 2,72 2 Eidsberg 6, Skiptvet 8,53 O Rakkestad 13, Tune 21, Rovsøy. 2,65 8 Kråkerøy 1,64 4 Onsøy 1,23 O Råde 14,20 17 Rygge 4,64 13 Våer 17,92 63 Hobø 1,01 15 Totat 292, Fisken. Østfod fyke er et av Norges mest fiskerike fyker, både i anta arter og i antå individer. Dette henger sammen med at fyket har fere store vassdrag samt nærheten t i Sverige og Europa forøvrig. Utbredesen ti de forskjeige fiskeartene i fyket bir beskrevet på et eget temakart som nå er under trykking. I utsatte område r av fyket er det registrert sterke forsuringsskader. I en rekke vann er f.eks. en art som mort borte, mens auren har mistet sine formeringsmuigheter i store områder. Få vann er imidertid registrert som fiske tomme. Dette skydes at det i årevis er satt ut aure i disse vannene. Uten disse utsettingene hadde mange vann vært fisketomme.

15 12 "1000-sjøers undersøkesen" regner med at 10% av fiskebestandene i fyket er tapt. Det forsuringsskadete området be beregnet ti 1370 km2 i 1986, dette er 14% økning fra perioden KALKING AV VANN OG VASSDRAG 3.1 Hvorfor kake? Forsuringen av norske vann og vassdrag er en naturkatastrofe, og har ført ti store skader. Det er tvisomt om ae disse skadene kan repareres ved kaking. Det e r heer ikke påvist at ae skadene kan repareres ved at utsippene av skadestoffer opphører. Ingen kan heer med sikkerhet si hvor ang tid det vi ta før våre vassdrag er tibake i norma tistand hvis utsippene reduseres het. Kaking er atså ingen permanent øsning på forsuringsprobemene. Den eneste øsningen som på engre sikt kan redusere forsuringsskadene i Sør-Norge, er en sterk reduksjon av skadeige utsipp ti a tmosfæren. En raskest muig bedring ute i naturen er avhengig av drastiske rensetitak. Innen naturressursforvatningen arbeides det ut fra fere må. Et overordnet må er å verne om mangfodet i naturen. Den enkete fiskebestand er gjennom aders tid tipasset sitt spesiee mijø. Når en fiskebestand forsvinner p.g.a. forsuring, er det en unik ressurs som bir borte. Det er derfor et må å hindre at bestander bir borte. Et annet må er at naturressursene ska bi ti gagn for rettighetshavere og amennhet. Viktig i denne sammenheng er sportsfisket og sportsfiskets mange gode egenskaper som friuftsaktivitet. Kakingen har derfor i utgangspunktet t o mågrupper - fisken og fiskeren. Kakingen kan også ha en rekke andre positive effekter. B.a. vi terrengkaking binde auminium i terrenget rundt vassdragene. Videre vi kaking redusere frigivesen av tungmetaer fra innsjøsedimentene, denne frigivesen øker ofte når ph synker. Svenske undersøkeser antyder at kaking av fiskevann, med ae dens omkringaktiviteter og ringvirkninger, er samfunnsøkonomisk ønnsomt. Sike anayser er ennå ikke gjort i Norge. 3.2 Kjemisk effekt av kakingen. Kaking er det samme som avsyring av surt vann. Kak e r en feesbetegnese på fere stoffer som innehoder karbonat (- co ). 3 I tiegg finnes en rekke andre avsyringsmider, b.a. ut. I kakingssammenheng bir det nå kun nyttet karbonat-hodige avsyringsmider. Vanigste kak-kvaiteter er de som er basert på kasium (Ca-) eer magnesium (Mg).

16 ~..._---~~~ ~--~ ~ ~ Karbonatet reagerer i surt vann etter igningene: (} H+ + C ~ HC03 - (2) H+ + HC0 3 - ~ H2C0 3 Når surt vann tisettes karbonat, vi reaksjonen gå etter igning () og eventuet (2). Når ph etter kaktisetting heves ti over 6,5 vi en vesentig de av karbonationene foreigge som HCo 3 -. Dette betyr at vannet har en ekstra buffer som motvirker ytterigere forsuring. Hovedbestanddeene i kakstein er kasiumkarbonat. Dette er tungt øseig i vann, og øseigheten øker ved synkende ph. Dette betyr at etter hvert som ph stiger i en sjø i forbindese med kaking, vi kasiumkarbonaten bi tyngre øseig. Sik oppstår en øvre grense for hvor høy ph kan bi i et vann som tisettes kak. Det er sjeden at ph i naturige vann vi overstige 8,0 etter kaking. Viktigere enn ph er kanskje at vi øker vannets evne ti å motstå forsuring. Denne egenskapen måes som akaitet. Høy akaitet betyr at det må tiføres mye syre for å redusere ph i vannet. 3.3 Kakingsmetoder. Panegging og gjennomføring av et kakingstitak må ta utgangspunkt i hva en ønsker å oppnå med kakingen. Før doserings- og spredningsteknikker og kakmidde veges, må forskjeige må med kakingen vurderes. Et vassdrag kan ha bestander av abbor og aure. Er det f.eks. tistrekkeig å sikre abboren eveige vikår, ska auren gis gode ivsbetingeser i innsjøene, eer er det ønskeig også å bedre aurens rekrutteringsmuigheter? Innandsaure gyter vanigvis i innøpsbekken, men kan også benytte utøpsbekken. Mået kan være å gi restbestanden muigheter ti naturig rekruttering. Det kan da være avgjørende for vaget av kakingsmetoder om gytingen skjer i innøpsbekken eer i utøpet. Ved nyutsetting kan det være avgjørende å ha kjennskap ti den utdødde bestandens gytevaner. Hvis for eksempe gyting i utøpsbekken har vært eneste muighet, bør utsettingsfisken veges ut fra det. Med dette utgangspunkt kan en gå inn i vassdraget for å finne fram ti konkrete titak i bekk eer innsjø. I denne fase er de hydroogiske forhodene avgjørende. Middevannføring, fomvannføring, innsjøvoum, vannets opphodstid i innsjøen osv. er viktige momenter. Hydroogien avgjør om innsjøen kan kakes direkte på innsjøoverfaten eer om vannet renner så raskt gjennom innsjøen at kakingen må skje fra tiøpsbekken. Avrenningen fra nedbørfetet avgjør hvor mye vann som må avsyres hvert år og dermed det årige kakbehovet. Avrenningsforhodene avgjør også hviken kapasitet kakdoseringsmaskiner eer kakbrønner må ha for å gi eveige vikår for fisk. Mange steder faer fomperiodene sammen med de mest føsomme utvikingsstadiene hos fisken.

17 ~~~.-~-~-----~ Rennende vann. Kaking av rennende vann kan gjøres ved hjep av doserere som mater finmat kak direkte ut i bekk eer ev. Mindre bekker kan også kakes ved hjep av kakbrønner der skjesand eer kakgrus maes ti fine korn i en vannstrøm inne i brønnen og så føres ut i bekken. Systemene må utformes på en sik måte at kaken doseres ut i forhod ti den vannmengden som ska avsyres. Skjesand som egges ut direkte i bekkene kan også i gunstige tifee avsyre bekkevannet tifredsstiende. Den beste effekten oppnås i bekker med stort tverrprofi og fat bekkebunn. Spesiet kan skjesand eer kakgrus bandes inn i gytegrusen for at rogn og pommesekkynge kan overeve ti yngeen kommer opp av grusen. Denne type titak er ofte et godt suppement ti andre kakingstitak i et vassdrag Innsjøer. Kaking på innsjøoverfaten er oftest den enkeste formen for kaking fordi det kan gjennomføres med enke mider, og fordi regemessig ettersyn bortfaer. Det bir nå også mer og mer utbredt å bruke spesiaaget utstyr for å spre kaken. Det beste resutat ved kakspredning på innsjøoverfaten oppnås ved å bruke finmat kak (ofte tisatt dispergeringsmidde: surry}, som semmes opp i vann før den spres jevnt over størst muig de av innsjøen. Kakspredning i strandsonen kan gi god effekt når bøgesagene kan vaske ut kakpartikene etter hvert Terrengkaking. Sik kaking har vært ite benyttet i Østfod eer i Norge generet. Grunnen ti dette er de forhodsvis store kostnadene forbundet ved sik kaking. På sikt kan sik kaking bi mer aktuet, spesiet for å forhindre utekking av tungmetaer ti vassdragene. 3.4 Pågående kakingsvirksomhet i Østfod. I dette kapitet vi det raskt bi redegjort for pågående kakingsvirksomhet i Østfod. I tabe 3.1 er gitt iste over ae pågående/ igangsatte kakingsprosjekt i fyket. Lokaiseringen av prosjektene er vist i figur 3.1, og i tabe 3.1 er gitt nærmere oppysninger om prosjektene. Kakingsvirksomhet finansiert av statige mider be igangsatt i Siden den spede start dette året har bevigningene økt år for år (fig. 3.2}. I figuren er det også vist tota bevigning ti Østfod de enkete år. De senere år er det benyttet ende mider ti paneggingsarbeid, samt ti vannprøver og overvåking av prosjektene. I takt med økningen i bevigningene har også anta søknader økt. Hver søknad vi i de feste tifeer omfatte fere kakingsobjekter (fig. 3.3}.

18 ... ~~~ I tiegg ti statige norske mider har svenske myndigheter benyttet vesentige mider ti å kake opp grensevassdrag som drenerer ti Sverige. Det kan her spesiet nevnes at Rømsjøen be kaket med over 3000 tonn kaksteinsmjø sommeren Denne kakingen be finansiert med 80% svensk bidrag og 20% norsk bidrag.

19 16 Fig Lokaisering i pågående kakingsprosjekter i Østfod. Numrene refererer seg ti tabe 3.1. ~ ~ ~ )"\.../,.J(..... JI(''' f. 1(' ': :'< -' (... ' ~,:..~ / :f. L.., "1- :.,, +...-i, " 2 5. ne... ) 2e+ )( ~ e e.e + ~& (J rv /! 0(j)~.A fj )( ~)( )()()(

20 ~ ~ ~ _.. ~ TabeLL 3.1. Oversikt over pågående kalkingsprosjekt i Østfod pr. L. mars 989. Numrene i tabeen refererer seg til figur 3.1. NR. LOKALITET KOMMUNE ANSVARLIG ORG. KALKINGS METODE O Små vann v/svenskegrensa Bor tjern 3 småtjern Ørsjøen Fokevann Levertjern 3 tjern Nordre Boksjø Tronda1sbass. Bjørndasdamm. Syverstadv. Ho1vann Ask tjern Opsjø 2 tjern Haden Haden Haden Haden Haden Haden Haden Haden Onsøy Fredrikstad Skjeberg Aremark Aremark Skjeberg Rakkestad Stutefosstjern Spydeberg Køsa + fere Rakkestad mindre vann Frønessjøvassdr. Marker + småtjern Rakkestad Mange småvann Rakkestad Grytandstjern Tjennertjern S. Svarttjern N. Svarttjern Sobergtjern Honningen Små tjern Kuevassdr. Ertevanna + små vann Bergs vann Lierdamtjerna Rød tjern Viutjern Små tjern Dam tjern Gryttjern S. Heingtjern + småtjern S. Boksjø og Kornsjøene Rakkestad Tune Tune Våer Våer Rakkestad Marker Eidsberg Eidsberg Eidsberg Trøgstad Marker Hobø Trøgstad Rømskog Rømskog Haden Arbeidernes JFF Oa Brække Buer Utmarksag Ørsjøen Gr.eierag Haden og omand JFF Saugbrugsforeningens funksjonærkubb JFF Haden og Omand JFF Haden inn.fiskenemnd Onsøy JFF Fr.stad og Omegn JFF Ingeda jaktsamag Aarbu hyttefet II Aremark JFF Skjeberg og Omegn JFF Søndre Degernes gr.e.ag Askim og Omegn JFF Midtre Degernes grunneierag Øymark JFF Rakkestad og Degernes JFF Skantebygda gr.e.ag Nord-Vestre Tune Ut.m.ag Høyås vitvernag Arbeidernes JFF, S. borg S.borg og Omegns JFF Svinnda JFF Tiuråsens vitvernag Marker sportsfiskekubb Svarverud JFF Trømborg grunneier JFF Hærand grunneierag Østre Trøgstad vitv.ag Måstad-Askerud gr.e.ag Tomter grunneierag Båstad grunneier JFF Vestre Rømskog JFF Nordre Rømskog JFF Das Ed kommun Dugnad Dugnad Dugnad Båt Båt Dugnad Båt Båt Dugnad Dugnad Dugnad Båt Dugnad Dugnad Båt/ kak brønn Dugnad Båt/ heikopter Båt/ dugnad Dugnad/ heikopter/ kakbrønn Dugnad Dugnad Dugnad Dugnad Dugnad Båt Dugnad Dugnad Dugnad Dugnad Dugnad Dugnad Dugnad Dugnad Kak brønn/ dugnad Båt/ dugnad Båt

21 -... ~ ~ ~--- ~ ---- ~... ~ NR. LOKALITET KOMMUNE ANSVARLIG ORG. KALKINGS- METODE 38 Urdevatn Aremark Das Ed kommun Båt 39 Store Le Aremark/ Das Ed kommun Båt Marker 40 Uvevann, Marker/ Årjang kommun Båt Åkevann, Rømskog Langvann 41 Rømungen Rømskog Årjang kommun Båt 42 Rømsjøen Rømskog Årjang kommun Båt 43 Ho vann Rømskog Årjang kommun Båt Fig Bevigninger ti kakingstitak i Norge og i Østfod i perioden Mi.kr. 20 ~ Hee åndet 15 Østfod o Ar

22 19 Fig AntaLL søknader om tilskudd til kalkingstiltak i ØstfoLd i perioden L Anta o o Ar 4. KALKINGSPLAN - SPESIELL DEL I dette kapitet vi det bi gitt en gjennomgang av ae panområdene i Østfod. Panområdene er oftest vagt ti å utgjøre naturige vassdragsenheter. Dette betyr at panområdene ikke nødvendigvis bør kakes som en enhet, men at det er naturig å se ae eventuee titak i sammenheng. Panområdene er vagt og nummerert fortøpende. En rekke mindre vann og vassdragsdeer faer utenfor panområdene. Dette betyr ikke at titak her er uaktuet. 4.1 Kriterier for prioritering innen panområdet. Så enge det ikke beviges nok penger ti å dekke tiskottsbehovet vi det være nødvendig med prioritering av kakingsprosjekter. Et sett av kriterier er da nødvendig. Føgende sett av prioriteringer vi bi brukt i Østfod:

23 ~~~ Forsuringsstatus. For at et vannsystem ska ha behov for kaking, må det godtgjøres at forsuring er et probem. Vannet bør ikke ha avere akaitet enn 0,05 mekv./1. Kare ph-grenser er vanskeigere å gi, men ph bør i iten grad igge under 6,0. Ved denne vurderingen er b.a. innhodet av humus i vannet av stor betydning. Spesiee bioogiske forhod. Dette kan være tistedeværese av spesiee bestander av fisk, arter med iten utbredese i fyket etc. Her inngår også gytebestander av aure, siden auren er sterkt truet i fyket nettopp p.g.a. forsuringen. Fysisk egnethet for kaking. Tigjengeighet sommer og vinter vi spie en vesentig roe. Innti videre er spredning av kak fra heikopter for dyrt ti at det kan nyttes i større skaa. Organisasjonsmessige forhod. Kaking vi fortsatt bi prioritert der stabie ag og organisasjoner kan stå for panegging, gjennomføring og oppføging av titakene. Det er på sikt nødvendig og ønskeig at kommunene og fykeskommunen påtar seg et større ansvar i denne forbindese. Brukermessige forhod. Titakene vi i stor grad bi prioritert der de i størst grad kommer amennheten ti gode. Denne vurderingen vi basere seg på "Handingspan for friuftsiv i Østfod " (se fig. 4.1). På bakgrunn av dette er de uike panområdene det inn i fire uike prioriteringskasser (tab. 4.1). Innen hvert enket-område vi det også måtte foretas tisvarende vurderinger ved den videre panegging. Det forutsettes at amennheten får tigang ti fiske i ae vann som kakes. Kassifiseringen av vann som kakes av svenske myndigheter tar utgangspunkt i situasjonen før svenskene kaket vannet. Kasse. Prosjektene i denne kassen gis høyeste prioritet. Her finnes de feste igangsatte prosjekter, spesiet fordi kaking er et titak som må utføres på meget ang sikt. Dersom prosjekter avbrytes, er den tidigere innsats i stor grad bortkastet. Her finnes også prosjekter som ska redde spesiee stammer/arter. Det er få sike prosjekter i Østfod. Kasse 2. Disse områdene består av kronisk sure vann der spesiet aure er påført skade eer står i fare for å bi påført skade. Videre forutsettes det at kakingen gir en god kost-/nytteeffekt. Framkommeigheten og størresen på prosjektet ska være sik at det i hovedsak kan nyttes båt- eer dugnadskaking. Sike prosjekter bør igangsettes etter hvert som de statige tiskudd øker. Kasse 3. Dette er prosjekter som er moderat forsuret. bør egne seg for innsjøkaking med båt eer ved dugnad. også sterkt sure vann med av kost-/nytteeffekt. Prosjektene Her inngår Kasse 4. Dette er prosjekter som enten har meget av kost-/nytteeffekt, eer prosjekter der amennheten ikke kommer ti. Her finnes de prosjekter som krever bruk av kakdoserere.

24 ~ ~ ~--~~- 21 TabeLL 4.1. Prioritering av katkingsprosjekter, kriterier for kassifisering. KLasse 1 har høyeste prioritet, kasse 4 har Lavest. Kasse Kasse 2 Kasse 3 Kasse 4 Pågående prosjekt Ja Surhetsgrad <5.5 <6,0 Opphodstid (år) >0,6 )0,3 <6,0 Kakingsmetode Båt/dugnad Tigang for amennhet Ja Ja Ja Tigjengeighet God God/middes (Dårig) Fisk - spesiee arter Ja Nei Nei

25

26 ~---~~ Beskrivese av panområdene. Ae de omtate panområdene er inntegnet og nummerert på et oversiktskart (fig. 4. 2}. Panområdene er reatert ti vassdragsregistret (REGINE) og føger hovedvassdragene. For hvert panområde er det tatt med et kartutsnitt der oppysninger av interesse er tegnet inn (veier, igangsatte kakingstitak). For hvert panområde er det tatt med informasjon om vannkjemi, bioogiske forhod, organiseringsforhod og bruksmessige forhod. Det er også beregnet totat årig kakbehov for området. Det vi bi foresått å opprette noen referansevann for forsuring i fyket. Sike referansevann ska fungere som basis for forskning og overvåkning av forsuringssituasjonen. Sike vann kan derfor ikke kakes, og andre titak i nedsagsfetet er heer ikke ønskeig. Det er ikke snakk om å frede vannene, kun å unndra dem for kaking. Sike vann bør derfor igge høyt i vassdragene. 4.3 Beregning av årig kakbehov. Ved beregningene som er utført her forutsettes det at det er midere årig avrenning (dvs. tisig) som ska avsyres. Dette gir oss muighet ti å beregne et årig totabehov for å avsyre nedbøren i utsatte områder i Østfod. Kakmengden som må nyttes i hvert prosjekt er beregnet ved hjep av kakingshåndboka (Kakingsprosjektet 1985). Metoden baserer seg på beregning av den mengde Hco 3 - som trengs for å nøytraisere de sterke. syrene i vannet, samt å bygge opp ønsket akaitet. Denne metoden ser bort fra behovet for å nøytraisere organiske syrer og andre svake syrer. Siden mange av innsjøene i Østfod har et forhodsvis høyt innhod av organiske syrer, vi de beregnede kakmengder være minimunsverdier. På den annen side tar heer ikke metoden hensyn ti angtidsoppøsning av kaken. Disse to effektene vi sannsynigvis oppveie hverandre. Ved beregning av totat kakbehov er det vagt å bruke kak med 80% innhod av Caco 3 -ekvivaenter og 70% momentanoppøsning i vann. Dette fordi kakingen i hovedsak tenkes utført direkte i innsjøene. Ved panegging av konkrete kakingstitak kan ikke disse verdier nyttes direkte. Det må tas hensyn ti innsjøenes voum og vannmassenes opphodstid 1 1nnsjøene, kaktype og spredningsmåte før de nøyaktige mengder kan beregnes.

27 24 Fig Oversikt over de omtate panområder. Detajkart føger de enkete områdene. Nummeret henviser ti panområdets nummer (siste siffer i kapittehenvisningen; 4.4. ). J ~ } ~../'; ""':.,JI(''''' ~.....;..: i-,. 1<,, -i,._..,... ~.. ~. f"- ~..,; f"": t,. / !1!J 1(.,..,

28 Panområder (referanse ti vassdragsregistret) Årbutjern og Havfarsvann (315.0). Dette er et ite vassdrag som drenerer ti Sverige (se fig okaitet 1). Hee området forvates av Arbeidernes JFF, Haden, og er kaket årig siden Kommune: Kartbad: UTM: H.o.h. (m): Nedbørfet (km2): Årig avrenning (m): Haden 2012 IV - Kornsjø utøp Årbutjern 132 0,7 0,4 Spesiee data for innsjøene: Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år} Farge (mg Pt/1) ph-før kaking - etter kaking Fi sk Årbutjern , Aure Havfarsvann 31 4,5 0,8 65 4,4 6,3 Aure - utsetti ng Totat beregnet årig kakbehov: 9,0 g/ m3 3,2 tonn Innsjøene kakes på dugnad. Kasse.

29 Grensebekken (OO.A). Grensebekken er et grensevassdrag og drenerer ti Enningdaseva i utøpet av Norra Buaresj8n (se fig okaitet 2}. Fisket i området forvates av Arbeidernes JFF, Haden, og er kaket årig mer eer mindre jevnig s i den Kommune : Kartbad: UTM: Nedbørfet {km2}: Årig avrenning (m) : Haden 2012 IV - Kornsjø utøp Hogsjø 2,78 0,4 Spesiee data for innsjøene: Area (da) Middedyp (m) H.o.h. (m) Opphodstid Farge (mg Pt/1) ph - før kaking - etter kaking Fisk N. Hogsjø ,0 85 4,8 6,2 Aure Å Hogsjø , ,3 Aure - utsettinger Å Røye var tistede tidigere, de siste røyene be fanget i Totat beregnet årig kakbehov: 9,1 g/m3 12,3 tonn Beregnet årig kakbehov i n. Hogs jø er ca. 3 tonn. Innsjøenes vannmasser har ang t eoretisk opphodstid, noe som gjør at de t kan kakes for varigheter på 3 ti 4 år. Kasse., ( "' Norra Hogsjon ' \ \ ~ \ NORGE \ Riksgdins -t "' SVERIGE / \... ' \ \ ' ' \..._..."

30 Lurkevatna - Langevatnet (001. 1A) Dette vassdraget drenerer ti Enningdaseva ved Mjønerød. Området er meget myrendt. Ende av nedsagsfetet når inn i Sverige. Vannene er ikke tidigere kaket og ite grunnagsdata foreigger. Kommune: Kartbad: UTM: H.o.h. (m): Nedbørfet (km2) Årig avrenning (m): Haden 2012 IV - Kornsjø samøp Kavemyra ,4 Spesiee data for innsjøene: Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år) ph Fisk Lurkevanta 108 5* 0,6 4,9 Langevannet 133 4* (antatt) 0.6 4,7-5.1 Gjedde Å Grunnagsmateriaet ti beregning av kakdoser er tynt. Totat beregnet årig kakdose: Kasse 3. 10,3 g/m3 19 tonn

31 Ejavassdraget/Lieven (001.1A4) Dette er et stort vassdrag som består av en rekke små vann og tjern. Over 89% av nedbørfetet er skogs- og myrmark. Ejavassdragets grunneierag be organisert i 1988 med hovedsiktemå å kake opp vassdraget. Ved kaking kan det være aktuet å dee inn vassdraget i mindre enheter. Vassdraget er i stor grad urørt og meget naturskjønt. Kommune: Kartbad: UTM: H.o.h. (m): Nedbørfet (km2}: Årig avrenning (m): Haden 2012 IV - Kornsjø 2012 III - Aspern samøp Enningdaseva ,4 Spesiee data for de større innsjøene: Sandvatn Lysevann Egsjøen Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år) ph Fisk (antatt) 8 0,6 <0,3 4,6 5,0 Å Gjedde Å Gjedde Aure ,15 4,8 Å Gjedde Det er fortsatt en meget tynn restbestand av aure i eva. Denne bestanden er kart truet av utryddese. Totat beregnet årig kakbehov: 9,3 g/m3 223 tonn Oppkaking av Egsjøen og oppstrøms vi kreve 38 tonn. Kasse 2.

32 29 Geddeundtj ern '/ ', "...., : ~ \ / ' fj \ Bankt jern ',.; \ \ \ \ ' \,. J r 1 \ _,,- r-:...o. \\ \ \ Sandvatten \. \ \ ((// \, \ "---- / /... ) 5vre. Egvatten <", \.\ / / / Lysevattnet NORGE \ ' ",/ \ ~ \ ' r'"')<,:... 1\,r.'Br onntjern "--- / NORGE Riksgrans SVERIGE SVERIGE

33 Ørsjøen (001.1A2) Ørsjøen er en stor innsjø som drenerer ti Enningdaseva via Ørbekken. Området er et ett tigjengeig og fint friuftsområde. Fisket forvates av Ørsjøen grunneierag. Innsjøen be kaket første gang i 1986 (se fig okaitet 5). Ørbekken er i de nedre deer en fin sjøaurebekk. Kommune: Kartbad: UTM: Nedbørfet (km2): Årig avrenning {m): Haden 2013 III 2012 IV ,4 - Asperen - Korns jø - Utøp Ørsjøen Spesiee data for Ørsjøen: Area (da) Middedyp (m) H.o.h. (m) Opphodstid (år) ph - før kaking - etter kaking Akaitet (mmo/1) før Farge (mg Pt/1) Fisk , ,0 6,0 (1987) 5.4 (1989) 0,01 20 Å Gjedde Lagesid Aure Tidigere var det mye mort i innsjøen. Denne var borte ved prøvefiske i Innsjøen er veegnet for maskine kakspredning, og kaking vi kunne ha god effekt. Totat beregnet årig kakbehov: 4,5 g/m3 72 tonn Konkret bør imidertid sjøen kakes for en varighet på ca. 5 år ved å nøytraisere x voumet av innsjøen, dette gir et kakbehov på 340 tonn kaksteinsmjø. Kasse.

34 31

35 Nordre Boksjø (OO. M) N. Boksjø igger øverst i Enningdasvassdraget og drenerer ti Søndre Boksjø som igger på grensa ti Sverige. Vassdragets nedstrøms N. Boksjø er tidigere kaket fere ganger av svenske myndigheter, mens N. Boksjø be kaket i 1985 (se fig okaitet 9). Innsjøen ska rekakes i Fisket forvates av Haden og Omegns JFF, mens innandsfiskenemnda i Haden er ansvarig for kakingen. Det er utarbeidet et eget panforsag for grensekryssende vassdrag (se Hansen 1988). Kommune: Kartbad: UTM: Nedbørfet (km2): Årig avrenning (m): Haden og Aremark 2013 III - Asperen utøp N. Boksjø 15,4 0,5 Nedbørfetets størrese avviker noe fra det som tidigere er benyttet, b.a. av Oofsson (1986) og Hansen (1988). Taene som nyttes her baserer seg på vassdragsregistret REGINE, samt ny panimetrering av innsjøenes area. Spesiee data: N. Boksjø Kroksjø Haugåstjern Area (da) Middedyp (m) : Opphodstid (år): H.o.h. (m): ph - før kaking - etter kaking arge (mg Pt/1) Fisk ,3 2, ,5 6, Aure 108 (4) 230 4,7 92 (3) Søndre Boksjø og Kornsjøene panegges ikke her. Svenske har i engre tid kaket disse, og vi fortsette med det. kakingen bør samordnes med kakingen i Nordre Boksjø for optimaisere titaket. myndigheter Denne å Totat beregnet årig kakbehov: 7,1 g/m3 55 tonn Konkret bør det kakes for en varighet på 3-4 år med ca. 220 tonn kak i Nordre Boksjø, 6 t i Kroksjø og 5 t i Haugåstjern. Kasse.

36 ) " 33 "... /- / <7 o )f ' \ ',. ' t o "'{) \ ' ' ' - \ _,.,. ' ' / (-,_, ' ~ ~ Bast i tjern ' \ \ /... \ o \ 00 ' '--, ''_ Kroktjern / ' J /Gravedastjern \ \ \ J \

37 Hovatn (001.B1) Hovatn drenerer ti Store Erte og derfra ti Femsjøen. Innsjøen er med i SFTs 100-sjøers undersøkese, og er aktue som referansevann for forsuring i Østfod. Vannet igger i Ertemarka, som er et viktig turområde. Kommune: Kartbad: UTM: H.o.h. (m): Nedbørfet (km2}: 6,68 Årig avrenning (m): 0,5 Haden 2013 III Asperen - utøp Hovatn Spesiee data for Hovatn: Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år) ph Fisk antatt/data manger 2,8 - antatt 4,7-4.9 Det er usikkert om det fortsatt er gjedde her. Totat beregnet årig kakbehov: 8,6 g/m3 29 tonn Lie Erte grenser opp ti nedsagsfetet for Hovatn. Lie Erte er vannkide for Haden by og er ikke tatt med i kakingspanen. Kasse 3 - foresås som referansevann. Ti Ertev.

38 Store Erte (001.1M) Store Erte med en rekke småvann i nedsagsfetet drenerer ti Femsjøen ved Ganerød. Innsjøen er et yndet utfartsmå og området omkring (Ertemarka) er et prioritert friuftsområde i fyket. De feste av de mindre vann og tjern i nedsagsfetet (over 30} er ae meget sure, med nesten samme vannkvaitet som Store Ert e. Tre småvann i området kakes av Haden og Omegn JFF (fig okaitet 8). Kommune: Kartbad: UTM : Nedbørfet (km2}: Årig avrenning (m}: Haden 2013 III ,9 0,5 - Aspern - utøp v/ganerød Spesiee data for Store Erte: Area (da} Middedyp (m} Opphodstid (år} H.o.h. (m} ph Fisk (antatt} 1,5 (antatt} 109 5,2 Gjedde Mort og aure har forsvunnet, sev om det ska finnes aure i noen av sidevassdragene. Datamateriaet er ite når det gjeder vannkvaitet og morfometri for innsjøen. Totat beregnet årig kakbehov: 6,4 g/m3 148 tonn Før detajpane r kan utarbeides må Store Ert e dypoddes. Kasse 2.

39 36

40 Mortvanna (OO.C) Mortvanna igger øverst i Svarevvassdraget som drenerer ti Hadenvassdraget i Asperen via Urdevatnet og Svareeva. Vassdraget er såedes et grensevassdrag. Området er myrendt og forhodsvis utigjengeig. Det er ite tigjengeig informasjon om vannene. Det er ingen organisert fiskeforvatning i området. Kommune: Kartbad: UTM: Nedbørfet (km2) Årig avrenning (m) Aremark 2013 I - Asperen utøp N. Mortvann 2,1 0,5 Spesiee data: N. Mortvann S. Mortvann Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år) H.o.h. (m) Fisk ph (antatt) 0, , (antatt) Det har vært aure her, men den er nå antakeig borte. Toat beregnet årig kakbehov: 9.3 g/m3 10 tonn Det er ikke utarbeidet kakingspan for Urdevann med nedsagsfet. Dette vannet har et meget stort nedsagsfet i Sverige og bir kaket av svenske myndigheter (se fig okaitet 38). Svært ite av vassdraget igger i Norge, og det er vist iten interesse fra norsk side for å gjøre titak i vassdraget. Kasse 3.

41 Nøsthoevassdraget (OO.BO) Dette vassdraget er rik på innsjøer, og drenerer ti Hadenvassdraget øverst i Steinseva. Området er utigjengeig og myrendt. Det er ingen organisert fiskeforvatning i området. Det er ite tigjengeig data om området. Kommune Kart bad UTM Nedbørfet {km2} Årig avrenning (m) Haden og Aremark 2013 III - Asperen utøp Tronestjern 11,2 0,5 Spesiee data: Tronestjern Korstj. Krokv. Steinsv. Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år) Estimert for fetet: 0,9 H.o.h. (m) ph 5,1 4,4 4,7 Fisk?? Å Å Føttj ,7? Vassdraget er meget surt og fiskestatus er usikker. svært begrenset. Datamateriaet er Totat beregnet årig kakbehov: 10 g/m3 56 tonn Kasse 3.

42 Gøteivassdraget (OO.BO) Dette er et stort sidevassdrag ti Hadenvassdraget, med utøp i Asprekfjorden. Vassdraget består av en hovedde og to sidegreiner som møter hovedvassdraget i Gøteitjern, renner videre via Gøteieva ti Remne. Nedsagsfetet er myrendt og hee vannsystemet er sterkt surt. Det er ingen organisert fiskeforvatning i området og datatifanget er ite. Kommune Kart bad UTM Nedbørfet (km2) Årig avrenning (m) Aremark 2013 III ,4 0,5 - Asperen - utøp Remne Spesiee data for de største innsjøene: Remne Breidtj. Langtj. Gøteitj. Area (da) Middedyp (m)* H.o.h ph 4, ,4 Fisk Gjedde? Stangebråttj Røye og aure fantes tidigere i Remne og Langtjern * Middedyp er antatt ut fra områdets topografi. Opphodstiden kan antas å være ca. ett år. Mer detajkunnskap er nødvendig for å beregne dette. Breidtjern er med i SFTs sjøers undersøkese og er aktue som referansevann for forsuring. Totat beregnet årig kakbehov: 10 g/m3 102 tonn Kasse 3 - Breidtjern foresås som referansevann.

43 40

44 Krokvann - Steinsdamtjern (001.BO) Disse vannene igger i utkanten av Vestfjea, et viktig friuftsområde i fyket. Det er ite tigjengeig data om området. Vannene drenerer via Fisma og Rødseva ti Femsjøen. Ingen organisering i området. Kun Krokvatn er ett tigjengeig. Kommune Kartbad UTM Nedbørfet (km2) Årig avrenning (m) Aremark 2013 III ,5 - Asperen - utøp Krokvatn Spesiee data: Krokvatn Steinsdammene (2) Fugetj. Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år) H.o.h. (m) ph Fisk Gj edde (antatt) antatt ca. 0, Tomt Tomt Fisken forsvant i vassdragets øvre deer for fere 10-år siden. Krokvatn er sterkt utsatt. Totat beregnet årig kakbehov: O g/m3 20 tonn Kasse 3

45 Hoevatn (OO.BO) Hoevatn drenerer ti Krokvatn, via Skåbutjern. Vannet igger også i Vestmarka og igger i nær tiknytning ti hyttefet i området. Vannet er kaket av Aarbu Hyttefet II's Veforening (fig okaitet 13). Asketjern, et ite tjern som drenerer ti Hoevatn, er kaket av Aremark JFF (fig okaitet 14). Det hadde vært ønskeig å harmonisere de to kakingstitakene. Kommune Kart bad UTM Nedbørfet (km2) Årig avrenning (m) Aremark 2013 III - Asperen utøp Hoevatn 2,2 0,5 Spesiee data: Hoevatn Asketjern Area (da) Middedyp (m) Opphodstid (år) H.o.h. (m) ph - før kaking - etter kaking Farge (mg Pt/1) Fisk * ,8 6, , ,6** Aure (utsatt) * Middedypet er sannsynigvis for stort. ** Kakingen i 1985 er ikke fugt opp. Totat beregnet årig ka1kbehov: 10 g/m3 11 tonn Kasse

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

Bekker i kulturlandskapet

Bekker i kulturlandskapet ~ Rapport 1-1992 ~------ Bekker i kuturandskapet En registrering Fykesmannen i Østfod Mijøvernavdeingen N.ULJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENS GATE., 1500 MOSS TLF: (09) 25

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma). FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Lokalitetsnavn: SKA TIEBØLBEKKEN

Lokalitetsnavn: SKA TIEBØLBEKKEN 145 Lokaitetsnavn: SKA TIEBØLBEKKEN Kommune: RAKKESTAD Kommunenummer: 0128 Kartbad (M711): 1913 I UTM - koordinater: N 6590900 Ø 625900 Vassdragsnummer (REGNE): 002.A7 Beskrivese: Bekken renner ut i Gomma

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+ LINDEGULFLY XANTiA CITRAGO Linnaeus,1758 Utbredese gobat: Lindegufyet er funnet fra Kaukasusområdet og det nordøstige Lie-Asia gjennom Ura og europeisk Russand ti Vest-Europa. I Europa kjennes den fra

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt 9/95 13-06-95 08:54 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR RENSING AV AVLØPS -VANN FRA SPREDT BOSETNING.

UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR RENSING AV AVLØPS -VANN FRA SPREDT BOSETNING. UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR RENSING AV AVLØPS -VANN FRA SPREDT BOSETNING. AV HARALD KLEMPE Prosjektgruppe for jord og grunnundersøkeser. KLOAKKUTSLIPP FOR 2 PLANLAGTE BOLIGER PÅ EIENDOH 58/6.

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde Samfunnsøkonomiske anayser i hesesektoren en veieder Struktur og hovedinnhod Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sæensminde Divisjon heseøkonomi og finansiering Veiederens struktur og hovedinnhod

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert

Detaljer

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN 4.4 BEREGNING AV HORISONTAKREFTER I BJEKER OG DEKKER FRA TEMPERATUR, KRYP OG SVINN Summen av bevegeser fra temperaturendringer, kryp og svinn kaes kort for voumendringer. I dette kapitteet beregnes horisontae

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 185, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Askøy kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- Johan Hjort AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 apri 1981 ANKOMST Bergen, 9 mai 1981 PERSONELL P. Bratand (ti 2/5-81), F. Mora, H. Myran, T. MØrk, R. Pettersen,

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 07.04.2014 Tid: 18:30-21.15 Oav Breivik (H), Siri Johansen (H) Oe Torvad Riiser (H), Aeksander Abotnes (uavh.) Rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Kalkingsplan for Kvam herad 1995

Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 200, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Kvam herad, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir

Detaljer

Kalkingsplan for Bergen kommune 1995

Kalkingsplan for Bergen kommune 1995 Kalkingsplan for Bergen kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund, Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 170, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Bergen kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Sluttrapport. NFFR-prosjekt Analyse av fangst pr. enhet innsats data for vågehval

Sluttrapport. NFFR-prosjekt Analyse av fangst pr. enhet innsats data for vågehval SØKE ROM SPS 9106 Juni 1991 Øyvind Utang Suttrapport NFFR-prosjekt 4001-701.301 Anayse av fangst pr. enhet innsats data for vågehva Senter for Marine Ressurser Prosjekt 4001-701.301 Anayse av fangst pr

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn:

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Statens forurensningstisyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 : Inspeksjonsra pport Teefon: 22 57 34 00 Teefaks: 22 67 67 06 E-post: postrnottak@sft.no Internett: www.sft.no Informasjon

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn Vår referanse: Saksbehander: Dato: 2014751-2- Astrid Meek 09..2014 Forsag ti endring av depan for 5 hytteområder - behanding av panforsag ti offentig ettersyn Utvag Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvag 2014

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT F S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Dobbefrysing av se1 Effekten av akefrysing og tining i satake ved O~af Karsti og Heine Bokhus R.nr. 104/67 A. h. 20 BERGEN Dobbefrysing av

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Søknad om bygging av landbruksveg

Søknad om bygging av landbruksveg versjon 1 1-09 012015 Landbruksdirektoratet L i Eanandoaodirektoráhtta I, 'å.:i~ it' 'i.,,. Søknad om bygging av andbruksveg Søknad sendast kommunen Journanummer Ar 2015 Fyke Hordaand Kommune Kvinnherad

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Fjaler kommune, 1997. FORFATTERE: Bjart Are Hellen Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Fjaler kommune, ved Knut David

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer