Rapport fra industriell utprøving okt.-nov ved Einar Bagge-Lund.

Transkript

1 FIS ERI I EKTORATETS JEMISK-TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Ksters fieteringsmaskin (fr str fisk) Rapprt fra industrie utprøving kt.-nv ved Einar Bagge-Lund. R.nr. 58/59. A. h. 47. BERGEN

2 Industrie utprøving av Ksters nye fieteringsmaskin fr str fisk ~ ~ I tiden ti be det fretatt prøver med Ksters fieteringsmaskin fr best muig å få brakt på det rene hvrdan maskinen ppfører seg med hensyn ti driftssikkerhet g utbytte ved prduksjn av større partier av fisk av frskjeig sag. Ved tidiger~ prøvekjøringer med små partier fisk ved verkstedet i Stavanger hadde maskinen vist at det var muig å fietere fisk av en he rekke. frskjeige fiskesrter g størreser g meget gdt resutat be ppnådd med fisk ~m ueri mge,brsme, steinbit 6sv. fruten de vanige.trskeikn~:hde fiskesag (se rapprt nr 47/58 g 56/59 ave. Sa); Det vie derfr under disse prøver være ønskeig å få knstatert drift~sikkerheten g utbyttet med så mange frskjeige fiskesag sm muig. Maskinen be instaert ved Trmsø Fryseri g Kjøeanegg A/S i Trmsø, hvr en hadde et større rm i. etasje ti dispsisjn. Da anegget har håndfietering g pakking i 3. etasje g i denne rekken bare dispnerer en skinnemaskin, måtte fieten fra fieteringsmaskinen bringes pp ti skinnemaskinen i 3. etasje eg videre renskjæres g pakkes der. Dette var ikke særig ideet arrangement da det be vanskeig g fte umuig å få veiet fieten i de frskjeige trinn mens håndfieterings-, skinne-, pakkerekken var i fu prduksjn. En fikk ånt en skinnemaskin g stiet den pp ved fieteringsmaskinen, men dessverre var det ikke muig å behde den mer enn en dag (23.10.). Siden var det trss anstrengeser ikke muig å få utånt nen skinnemaskin, Råstffet sm be brukt måtte tas fra Fryseriets frsyninger g var i denne tiden ite variert. Resutatet av prøvene er vist i tabe Fremgangsmåten sm be benyttet er i krte trekk føgende~ Den søyete, hdekappede fisk be srtert ut av kassene g vasket g veiet. Deretter be ørebeinet fjernet fr hånden. Prøve på fietering med ørebeinet på be funnet å ha iten hensikt så det be ikke frsøkt. Senere erfaring viste gså at det var viktig i frbindese med ørebeinkappingen å fjerne nakkeben sm er bitt stående~~en etter utifredsstiende avbrekking av hdet under søyingen. Arbeidet med avskjæring av ørebeinet fr hånden krever minst t mann fr maskinens kapasitet, g fieteringsmaskinen bør absutt være frsynt med en kuttemaskin betjent av en mann. En kuttemaskin tihørende Laurin~ fieteringsmaskin be tisendt g p røvet. Kapasiteten be imidertid så i ten at en fant en kunne skjære ike hurtig fr hånden g videre frsøk med denne be ppgitt. En passende ørebeinkuttemaskin burde ikke by på nen større vanskeigheter å fremstie g Kster vie ta dette spørsmået pp ved første høve. Etter avkutting av ørebeinet be avskjæret g fisken igjen vreiet g agt tirette ved fieteringamaskinen, hvrpå den be kjørt igjennm maskinen. Fietene bir iggende side m side på transprtøren fra maskinen med skinnet pp g nakken frem. Idet fieten faer av trmmeen på transprtøren, snur den seg med haen først g skinnet ned i passende stiing ti å bi ført videre ti en skinnemaskin. Herved skue antakeig ikke kreves mer enn en mann ti perering av skinnemaskinen.

3 - 2 - Etter fieteringen be fietene med skinn g ryggene veiet hver fr seg. Fietene be sendt videre ti skinning, hvretter fietene g skinnet be veiet. A fiet både fra maskinen g håndfietering be skåret ti D-fietø Anta pakker med ppgitt vekt ga da det endeige utbytte g skjæreavfmet be veiet. Sammeniknende frsøk med håndskjæring på samme råstff be ppgitt da en ikke kan ste på at en sik håndskjæring vi bi het bjektiv på grunn av skjærernes uvennige innstiing ti en sik maskin sm kan redusere deres egne inntektsmuigheter. De vie i tifee befitte seg på ekstra gdt fietutbytte g heer arbeide med nedsatt kapasitet. En antar derfr at beste sammenikningsgrunnag gir gjennmsnittstaene fra den tidigere reguere prduksjn. Det be ppyst fra t frskjeige bedrifter at utbyttetaet ver engre tidsrm igger på maksimat 43 % ved fremstiing av D-fiet. Driftssikkerheten. En versikt ver driftssikkerheten av maskinen fikk en først etter å ha funnet årsaken ti enkete driftsstans, sm viste seg å være fr små fisk sm be trykket ne fr angt ned g derved var tibøyeig ti å sette seg fast. Erfaringen viste at denne fisken kunne stakes øs fra knivene mens en benyttet håndsveiv på maskinen et øyebikk. Imidertid burde sådanne driftsstpp unngås g en fant da frem ti den nedre grense fr fiskestørresen sm fr trsk å på ca. 1,5 kg. Da maskinen har t innstiinger etter fiskestørresen, be sm nrmamå fr minste innstiing vagt ut t fisk sm veiet henhdsvis 1,5 kg g 2,5 kg g disse be benyttet sm rettesnr fr en skjønnsmessig utsrtering etter øyemå. Med itt erfaring gikk dette meget greitt. Dette be fretatt fra frsøk nr. 8 g en vi fra tabeen se at maskinen deretter arbeidet praktisk tat uten stpp. Steinbit sm er ne smaere enn trsk må være frhdsvis engre ved den nedre vektgrense. Vektgrensene fr maskinen be da fastsått ti 1,5-2,5 kg fr minste innstiing g 2,5-4,5 kg fr største innstiing fr trsk g iknende fisk. Andre fiskesag fikk en ikke i tistrekkeig mengde ti å få dette fastsått, men finnes hurtig ved erfaring. Det be ikke anedning ti å frsøke fietering av uer, da fabrikken bare fikk nen få fisk inn g disse atid kmmer usøyet. Feiskjæring. Når fisken på frhånd er søyet skjevt, dvs, at snittet ikke er fretatt på midten av buken, får en en g annen fiet med bukfinnen fastsittende. Det må i ae tifeer fretas en renskjæring eer ettere "trimming" av disse etter skinningen g avskjæringen av finnerestene burde ikke skaffe ne ekstra arbeide av betydning. Ved iten fisk frekmmer det gså at haestykket faer ned g får et ite snitt av den siste vertikae kniven. Dette kan skape vanskeigheter med skinning i "Håøygen" skinnemaskin med iten åpning mem knivene. Det er muig å øke denne åpningen ne ver 4 mm sm maskinen ved bedriften hadde. Det an-

4 - 3 - tas at dette ikke har nen innfytese ved bruk av Baader skinnemaskin. Knstruktørene skue imidertid frsøke å rette på dette punktet sm fr øvrig må regnes sm en bagatemessig fei. Kapasitet. Ved større fisk var det vanskeig å mate mer enn 12 fisk pr. min. på grunn av arbeidet med tiretteeggingen. Mindre fisk kan mates hurtigere. Imidertid er det på grunn av maskinens knstruksjn (.""'rkares senere) ikke muig å ppnå en rytme på ver 18 fisk pr. min. sm i hedigste tifee be ppnådd. Tiden fr matingen be tatt i de feste tifeer g den tisvarende kapasitet er ppført i tabeen. Generet kan en si at maskinens kapasitet tisvarer eer igger ver kapasiteten av et h:@,ndskjæreag på 6 skjærere\ Betjeningen av maskinen med ørebeinkuttemaskin skue da bi 2 mann hvrved spares 4 skjærere. Det er da sannsynig at en kan spare tiretteegger sik at den mann sm betjener ørebeinkutteren tar fisken direkte fra en binge hvr den tiføres fra vaskingen med en transprtør. Spesiee egenskaper g frdeer ved maskinene Den vanig fremgangsmåte ved fraskjæring av fiet fra ryggbein, sidebein g finner er å skjære ryggen på begge sider av finnene ned ti ryggbeinet med 2 paraee eer tinærmet paraee kniver sm frtsetter skjæringen angs spren. Den de av spren bakenfr gattbret sm derved ikke bir skåret, skjæres med et annet knivpar fra buksiden hvr knivene bør beveges mt fisken i sarr e øyebikk gattbret passerer. Den siste perasjn er å skjære den såedes øsnete fiet fra sidebenene mens 'tynnbuken trykkes mt et underag. Knivparet sm skjærer buken bakenfr gattbret må atså treffe fisken i rette øyebikk uansett den frskjeige avstand sm vi frekmme ved frskjeige fiskesrter g størreser. Dette ppnår Ksters maskin ved å bygge på den egenskap at i en viss avstand bakenfr gattbret har de feste fisk nenunde samme bredde~ En føer sm føger fisken g faer ned angs spren utøser knivparet sm da raskt beveger seg mt fisken. Denneegenskap gjør maskinen egnet fr de feste rundfiskesag, sm andre maskiner ikke kan skjære. Fisken føres inn i maskinen mem t transprtbeter hvrved fisken kan mates når sm hest uten å være avhengig av frembringere med bestemt avstand. Imidertid må der mem hver fisk gå en viss tid sm vi tiate den største fisk å passere g kargjøre rganene fr mttak av neste. Dette begrenser matingen sm nevnt tidigere ti ca. 18 stk. pr. min. maksimat. Imidertid skue det være muig med en ne frandret styring på utøsningene å øke kapasiteten gså kanskje kmbinert med større hastighet. Maskinens spesiee patenterte sidebeinutskjæring synes å arbeide sikkert g skjærer meget pent. En meget viktig frde ved

5 - 4 - maskinen er gså at fietene frater maskinen iggende i rden på transprtøren g i riktig stiing fr en skinnemaskin hvr den sku.e kunne tt føres uten å bi øftet. Maskinen er innstibar fr t størresesgrupper sm fr trsk igger mem ca~ 1,5-2,5 kg g ca. 2,5-4,5 kg. Dette fretas med et en-cet håndgrep. Ved en rasjne nytting av maskinen bør da fisken frhåndsrteres i t grupper, sm ikke skue skaffe ne nevneverdig ekstra arbeide da mindre g større fisk aikeve bør srteres fra hverandre. Ved eventuee ppstpuinger kan en benytte en angsm fremdrift med håndsveiv innti ppstppingene er fjernetø Dette vi sikkert ette vedikehdet. Knkusjn ø Når maskinen benyttes fr det størresesmråde sm er antydet, har den fr de fiskesag sm hitti har vært prøvet, arbeidet meget driftsikkert. Da maskinen har vært prøvet fr større par tier av trsk g steinbit sm i knstruksjn g ppby@'ging ermeget frskjeig g har arbeidet gdt fr disse, er det gd grunn tj_ å mene at den gså vi arbeide ike sikkert med andre fiskesag sm tidigere har vært prøvet enketvis. Maskinen gir inntrykk av å arbeide etter knstruksjnsmessig sunne prinsipper g det synes å være iten grunn ti 8 vente ubehageige verraskeser. Knivene har hdt seg skarpe uten siping etter 8. ha bearbeidet minst 8-10 tnn fisk. ])en er rbust bygget g enke å betjene. En bedre innkrpsing vi uten tvi skape et bedre inntrykk sagsmessig 9 men disse egenskaper vie redusere tigjengeigheten g ettheten i rengjøring g derfr gjøre den mindre praktisk. En ørebeinkutter passende ti maskinen bør snarest knstrueres. Da det synes å være str interesse fr maskinfietering av fisk mindre enn ca.. 1,5 kg bør prduksjnen av maskinen.gså mfatte dette mråde. Ved diskusjn med herr Pau Kster m dette mener han at en sådan maskin passende fr fisk -på ca. 0,5 kg- ca kg med etthet kan bygges etter de samme prinsipper g utstvrt med ørebeinkutter g autmatisk mating fra denne ti maskinen. Matingen bør økes ti f.eks, ca. 25 fisk pr. min, Bergen, 18~ , Einar Bagge-Lund.

6 j Råstff ankmmet 30/10. 3-~ dager gammet, iset 23/ /10 : 26/10 ~ 30/10 30/10 1/11 i 1/11 j; 2/11 2/ ~ ' ' '. t ~ ! j t J j O 11 i ' ~ ~ + 5 Trsk Trsk Trsk j Trsk. Trsk Trsk! Trsk f Hyse Samet 11,2-2,5 kg\1,5-2,5 kgj,5-2,5 kg 2,5-~,5 kg 2,5-~,5 kg 1,5-2,5 kg,5-3 kg 11,2-2 ~g 175' t 26 t 48 J 1,67 kg 2 kg t 3,25 kg 3,23 kg 2,05 kg! 2,25 kg t 1,46 kg kg %. kg % kg %! kg % \ kg % kg % kg % kg % kg. % , ,2 100 i48, , ,1 100 j58, ,2. ' 119,6 65,0,192,1 ~,2 556,3 6~,5 93,3 66,~1 96,5 65,0_354,5 67,5 169,1 66,6!39,2 66,7 44,~ 63,2 101,8 55,2117~,5 58,3 519,8 60, : ~,3 57,3 17,3 9,~! 19,9 6,6 55,6 6,~, ~, 5,8 19,0 10,3\ 32,~ 10,8 98,2 11,~ 1~,9 1,6i ~6,3 1;, 53,5 1~,2 28,5 11,2 ~6,7 25,31 7~,9 25,0 213,9 2~,8~ 3~,8 2~,8~ J6,1 2~,3,120,1 2L,9f 60,6 23,9 7~,7 ~,6j131,5 ~~, 382 ~~,3~ ,5 1~,91 ~2,2 1~,1,132,9 15,~1' - - -! 3 2 ( tmin) O Ji :j1 _ ;~rs t 5 k g\ ~ 0 0 i siden O 1 1,6 JUten veiing, fr travet i prd.rekken. (Ikke muig j å få ånt skinnemaskin). Ingen pp~ave ver håndfi- i!etering, men r.ygger ikke så renskaret sm tidigei jre) (Strt parti) på utånt maskin f 2,5 1 Cknekket rygg) 2 1,6 f Tabe, 1, f 30,3 43,2,,10,0 14,.:2 ~ b~'inge med j side 'hein Fr sakt W1derste knivera 3 ~ mra næ.rrre 're sa"'i.en }Bedre fr { denre str- 4 rese men i 1 rke p3rfekt \

7 j : Dat~ 21/10 : 21/10 21/10 23/10 23/10 Nr. j '5 Fiskesrt Trsk j' Trsk + 2 Steinbit Steinbit St~rrese 2-4 kg, 1,5-2 kg Sæaet 1,7-2,~ kg ca.,5 k~~ A~ta ~isk j,.., 4- vid. strr. _, 7 ~rg kg % kg % kg % ~g ~ kg % Råstff OJ 108,/ ,3 100 Fiet m/skinn ,2 63, ,3 65,5 71,9 66,0 47,7 63,2 Fiet u/skinn 301~1 60,2 56,5 56,5 357,6 59,6 G ,5 40,2 53,3 Skinn 29,9 5,9 6,8 6,8 36,7 6,1 10,2 9,4 7,1 9,4 6, 12,0 12,0 12,0 72,0 12,0 10,1 9,3 8,9,-8 Orebein Rygger 112,0 22,4j25,4 25,4 137,4 22,0 27,0 24,8 19,7 26~2 D-fiet (renskåret) ,0 Skjære avfa 83,2 13~9 Anta stpp 2 - Mange Feiskåret! 2 kg 11askinka:p. ca.,8 maks ca. 2 T/time rastff (18 fisk/min) Nerknad kinnet sev 1 1 t

8