Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene"

Brita Hovland
6 år siden
Visninger:

1 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Report on Technoogica Research concerning Norwegian Fish t~dustry) Vo. I. No. 5 Pubished by the Director of Fisheriers Vintersidas innhod av fett og fettfritt tørrstoff i årene Av SIVILINGENIØR EINAR FLOOD Laboratoriesjef ved Sidoje- og Sidemeindustriens F orskningsins ti tutt, Bergen 9 58 AfS JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI, BERGEN

3 Det arbeid som her foreigger trykt, er ment som en orientering for vedkommende industri, og de som i større eer mindre utstrekning er knyttet ti den, privat eer offentig. Arbeidet bygger på anayser av vintersid fra årene Anayseresutatene er bitt samet fra forskjeige kanter, og består i de senere år mest av driftsanayser fra sidojeindustrien. Men stammen har som rege atid vært de anayser, som i forskningsøyemed hvert år har vært utført ved Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt. Især krigsårene be der da utført omfattende undersøkeser under daværende styrer Notevarps edese. Denne stamme er så bitt suppert ved innsaming fra industrien, Hermetikkindustriens aboratorium og Sidojeog Sidemeindustriens Forskningsinstitutt. I årenes øp har den mengde sid som be uttatt ti anayseprøve variert temmeig meget. Nå for tiden er det ikke uaminneig å mae opp fra 0-20 kg ti kg fra en og samme fangst eer ast, for å få et godt gjennomsnitt, men edre anayseresutater ider gjerne av den svakhet, at prøveuttaket har vært for ite ti å være representativt for partiet. Sidas fettinnhod er bestemt ved bestyrer Bus metode med benso/ natriumsufat. Denne metode er aminneig anvendt ti driftsana:yser i industrien. Tørrstoff er bestemt ved tørking ved grader C. Differensen meom tørrstoff og fett er angitt som fettfritt tørrstoff. De innsamete resutaters opprinnese gjør det kart at anayst.metodene kan ha variert en de, men dette har neppe hatt noen virkning på resutatene i noen bestemt retning, i det store og hee. Resutatene er her ordnet i fire grupper, som svarer ti de nå aminneige prisperioder for vintersid. Der fangstdatoen var kjent er denne brukt, eers er den mest sannsynige dato for fangst brukt, og den er bitt beregnet utav oppysninger om astens ankomst ti vedkommende fabrikk fra det og det fet. Jndertegnete vi rette en hjerteig takk ti direktør Heen og ingeniør Vimark ved Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt

4 -4-- for beredviig bistand under samearbeidet og forberedese ti trykning - ti direktør Sparre ved Sidoje & Sidemeindustriens Forskningsinstitutt, og direktør Mathiesen ved Herm_etikkindustriens Laboratorium, for adgang ti å bruke resutater derfra - og ikke minst ti samtige disponenter i industrien som beredviig har stiet resutater fra sine fabrikker ti disposisjon. Uten denne oppmuntrende forståese og hjep, vie især de senere års resutater ha bitt atskiig færre. Ti sutt rettes en særskit takk ti De Norske Sidoje- og Sidemefabrikkers Landsforening, ved direktør Gunnar Gundersen, AjS Lysøsund Sidoje- og Kraftforfabrikk, fordi han som foreningens formann har støttet samearbeidet, og foranediget at arbeidet nå bir trykt på foreningens bekostning. KONKLUSJON Vintersidas innhod av fett varierer fra år ti annet sik som tabeer og kurver gir uttrykk for. Forandringen går stort sett på samme måte enten det gjeder storsid eer vårsid. Årsaken ti disse svingninger er ikke bitt undersøkt nærmere, 1nen med kjennskap ti hvoredes sidas fettmengde varierer med aderen, er det ikke urimeig å mene, at sideinnsigets aderssammensetning i de forskjeige perioder, spier en viss roe. Men også sjøtemperaturen er av betydning. Sidas fettmengde minker ut over i sesongen. I de fire prisperioder: Storsid I og I og Vårsid I og I viser gjennomsnittet for årene henhodsvis 12,5-11,4-10,0 og 9,6 % fett. Sidas innhod av fettfritt tørrstoff synes å være mer konstant, uten svingninger fra år ti annet. I de samme perioder og år viser gjennomsnittet 19,9-19,8-19,2 og 19,1 / 0 fettfritt tørrstoff. Hvis arbeidet kan fortsette, og det i årene framover kan sames resutater fra ike mange og ike representative aster og fangster, som i de aer seneste år - da skue det være muig også å få rede på sike variasjoner som ennå er gåtefue. Undersøkesene bør i så fa bygge på at sida sorteres i tre grupper etter størresen, og at gruppene hver for seg anayseres på fett og tørrstoff. Mengden av sid i hver gruppe vi da bestemme hee prøvens gjennomsnittige anayseresutat. Med kjennskap ti dette og med kunnskap om fangstdato og fangststed, skue vi kunne få bedre kjennskap ti hva som egentig igger bakom og bevirker variasjonene. Bergen i februar Einar Food.

5 -5- SUMI\1ARY Data on the content of fat and fat-free dry materia of the norwegian winterherring have been coected, based upen industria anaysis of a great number of separate catches during the years In the tabes and figures the annua catching season has been divided into 4 periods, and each catch paced accorcing to actua date of ca tching. The resut proves that the fat-content of the winterherring is not constant but varies consideraby year by year. It aso cjminishes during the catching season, the average figures decining from 12,5 to 9,6 ~~ On the other hand the content of fat-free dry materia is a figure of more constant vaue year by year. These figures too show a s1na seasona decine, the average dropping from 19,9 to 19,1 ~/0 It is concuded by the author that the reason for the variation in the fat-content of the winterherring year by year depends firsty on the herrings' actua state of feeding when caught. This state may vary according to the food accessibe to the herring in the migration waters. Secondy it depends upon the constitution of the catch in regard to the age and maturity of the herring, the <<Unripe» youngsters usuay being more fatty as compared to the average aduts. It is known that the constitution of the herring swarms as to age, 1nay vary consideraby year by year.

6 9.7 O' År Fett i vintersid. Storsid Vårsid Tota I tidsrummet før I tidsrummet I tidsrummet I tidsrummet anta 31. januar februar 15. februar-6. mars mars aster ~Anta aster Anta aster Anta aster Antaas\er undersøkt undersøkt % fett undersøkt % fett undersøkt % fett undersøkt % fett a 1/ 3 a.a o o o o o o Sum:.... Gjennomsnitt: %.f% 10.0%

7 -...Jr År F ettjritt tørrstoff i vintersid. Storsid Vårsid Tota I tidsrummet I tidsrummet I tidsrummet I tidsrummet anta før 31. januar februar. 15. februar- 6. mars mars aster Anta aster Anta aster Anta aster Anta aster d kt d kt % tørrstoff d kt % tørrstoff d kt % tørrstoff d kt % tørrstoff un ersø un ersø un ersø un ersø un ersø O o O o - o o o o - o o o - o - o - o o - o - o o Sum: Gjennomsnitt:. 19.9% 19.8% 19.2% 19.1%

8 / / /. -\. /. ~ , 00 % fet t 1 L1 '3 2 1 'O 9 I.: FØR 31/1. - /"! -, ~... _ PROSENT FETT STORSILD.. _ ~ './ ~ - // // --." ""'./ 1930 _L j o II 1-14/

9 ID PROSENT FETT VARSILD. ". ~... --, T,... 1' " / 10 ~ ~"""... gl o _ / ' -~ 8' " / i 7-31/ R... _... /''-.."_ / \ ',. \ --->.-\- / \ // /"-, -, ~,:;T \/ '\..,/ /' """ 7 " " /

Like dokumenter

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser