9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR MARS ARGANG

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG"

Transkript

1 1977

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR MARS ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk fra Kristiansandsfjorden kan nyttes uten heserisiko. 19 Feire båtar har forist under vinteroddefisket. 14 Lover og forskrifter. 145 Verdi av utførse av fisk og fiskeprod. jan Utførseen av viktige fisk- og fiskeprod. jan.-des. -76 fordet på and. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING FISKEINDUSTRIEN stortingsmeding nr. 108 for og nr. for om et utbyggingsprogram for Nord-Norge be det påpekt at det er behov for standardheving og bedring av det fysiske arbeidsmijø i 1iskeindustrien. Det be sagt at Fiskeridepartementet vie sette i gang en kartegging av forhodene i fiskeindustrien i Nord-Norge 'or å få registrert behovet for standardheving. stortingsmeding nr. for om visse distriktsutbyggingsspørsmå på Vestandet og i kystdisriktene i Trøndeag påpekte Fiskeridepartementet at det også er behov for en kartegging av (iskeindustrien i disse andsdeer for å vise den eksisterende struktur og den tekniske, hygieniske og mijømessige standard. Probemene i fiskeforedingssedoren har sammenheng med utvikingen av næringen som hehet fra gammet av, og den sterke veksevirkningen det har vært meom denne næring og bosetting angs kysten. Dette har medført en oppdet struktur med et stort anta anegg, fra små mottaksstasjoner og oppover ti større mer asidige produksjonsanegg, men sjeden store anegg sik som i de større 'iiskerisentra utenands. Seve naturgrunnaget og den sterke sesongvariasjon i fisketiførsene har medført at det i stor utstrek ~ing har vært sesongdrift i fis<eindustrien. Dette, sammen med den generee usikkerhet, veksingen meom gode og dårige år, distriktsvise forskyvinger osv. har medført svak økonomi og mangende investeringsevne. Probemene kan også ha sammenheng med at tivirkningen er så nær knyttet ti fisket og ti des har vært utført av fiskerne sev, sik at de to mijøer kan ha bitt oppfattet under ett. Innen fiskeriadministrasjonen har en vært kar over at det etterhvert har samet seg et sterkt behov for påkostninger i fisketivirkningssektoren. Den senere tids utviking med konkurranse om arbeidskraft, generet økende krav ti mijøet på arbeidspassene, muigheter ior teknisk rasjonaisering ved å ta i bruk nytt utstyr m.v. har forster!{et dette behov. De krav som enkete markedsand stier og den kontro som er på tae trekker i samme ei. Det er nå foretatt kartegging av 579 anegg i Nord-Norge, og ca. 50 anegg i Sør-Norge er under kartegging. Aneggene ike ti svenskegrensa bir tatt med, men sidoje- og sidemeindustrien og hermetikkindustrien er utenom da disse deer av fiskeindustrien bir behandet særskit. På grunnag av det innsamede materiae bir det foretatt tinærmede beregninger over antatt behov for påkostninger. Det bir herunder tatt sikte på å oppfye visse standardkrav, men sike beregninger må nødvendigvis bi ansagsvise b.a. fordi det ikke har vært tid ti å foreta en fustendig pan..: gjennomgåing med utarbeiding av aternative paner. Stort sett har en tei'kt seg standardheving gjennomført innenfor den nåvæ'ende ramme for det enkete anegg. Imidertid er forhodet ofie at forbedring i panøsning og større rommeighet i de enkete areaseksjoner i høy grad vie medføre standardheving i anegget som hehet. Omfanget av standardhevingen innen fisketivirkningssek ~or en og dermed kostnaden er avhengig av den remtidige struktur. forbindese med karteggingen bir også dette spørsmå tatt opp og sett i sammenheng med det iremtidige fangstmønster. Det spier en vesentig roe hvordan en vi at bosettingen ska utvike seg da det må antas at fiskeriene fortsatt vi være en avgjørende de av næringsgrunnaget for denne bosetting. Red. s anm.: Under beregningen av det ansagsvise nødvendige påkostningsbeøp ti modernisering av den nordnorske foredingsindustri måtte atså Fiskeridirektoratets tekniske avdeing fastegge visse fordeingsnormer som grunnag for en grovberegning av investeringsbeøpet. Bant ae de momenter som måtte tas hensyn ti nevnte Tveitsme b.a.: Tistrekkeige tomteforhod, and- og sjøverts kommunikasjonsforhod, kaianegg, vegger og frittbærende dekker i bygninger, beysning, oppvarming, vannforbruk, avøpsforhod samt kjøeø og fryseinstaasjoner. Den tekniske avdeing kom frem ti et kostnadsta på i at miioner kroner. Men i tiegg ti denne tenkte standardheving vi det naturig være ti stede en tendens ti å skaffe større rommeighet i aneggene og bedre panøsninger. Skue det også tas hensyn ti dette vie totataet bi på ti,5 miiarder kroner. Dette er atså grovberegnede beøp ut fra visse forutsetninger. Det er kakuert med prisstigninger frem ti siste deen av Vi kan gjøre oss mange refeksjoner ut fra disse oppysningene. Men i ae fa må vi ha det kart for oss at utvikingen i fiskeforedingsindustrien går hurtig og at forhodene skifter raskt. Omstiings- og moderniseringsprobemene bir ikke mindre ettersom tiden går. A. Avdeingsdirektør Hans Tveitsme i Fiskeridirektoratets tekniske avdeing hodt 9. januar d.å. et foredrag i Norsk Kjøeteknisk Forening om Mijøprobemer og behov for standardheving i fiskeindustrien. Tveitsme har aget et sammendrag av sitt foredrag som vi bringer frem på denne pass i badet. 9!ishets (Jøng Side: INNHOLD:

3 Industrie tining av frossen fis< av Oaf Karsti, Teknisk avdeing, Fiskeridirektoratet Artikkeen «Industrie tining av frossen fisk» er skrevet for «Fiskets Gang» av overingeniør Oaf Karsti ved Teknisk avdeing i Fiskeridirektoratet. artikkeen gir Karsti en oversikt over en de resutater og erfaringer ved tining av fisk, og omtaer noen a!ttuee tinemetoder. Ti sist i artikkeen bir det gitt en oppsummering av noen av de hensyn som må tas ved vag av tinemetode. Utviking av produksjonsinjen med frysing av råstoff, agring og senere tining og videre produksjon av mer eer mindre foredete produkter av fisk, har gjort det nødvendig å finne fram ti hensiktsmessige tinemetoder for industrie tining av frosset råstoff. Forsøk og undersøkeser tok innedningsvis sikte på å få konstatert optimae betingeser for å oppnå best muig kvaitet, og få karagt oppnåeige tinetider under forskjeige forhod, og hvike betingeser og krav det er nødvendig å ta hensyn ti ved utviking av metoder og konstruksjon av industriee tineanegg. Det er en rekke tineprinsipper og metoder som kan brukes og nye metoder er kommet ti etter hvert. Det frosne råstoffet omfatter frossen rundfisk, hodekappet og søyd fisk, industrifiet, biprodukter, rogn m.v. fra forskjeige fiskesag. Spørsmå om vag av metode beror på hvike produkter, kapasitetskrav og investeringsmuigheter en har. den senere tid har industrien vist interesse for bruk av mere avanserte metoder for kontinuerig tining i uft, vann og tining i vakuum. Det er imidertid aktuet både med mekaniserte og manuee metoder. GENERELT Resutater og erfaringer ved tining av fisk viser at det både forskningsmessig og industriet er agt ned et omfattende arbeid på å få karagt teoretiske og praktiske forhod i sammenheng med konstruksjon og bruk av tineanegg for frossen fisk. prinsippet er tiningen basert på at en ti Ifører ti!svarende varmemengde som det en fører bort ved frysingen. Under frysing, agring og tining foregår det imidertid visse irreversibe forandringer, denaturering av proteinstoffer og tap av vannbindingsevne. Det er nødvendig å utføre tineprosessen sik at forandringene bir minst muig og ikke får betydning for kvaiteten av fisken og det utbytte en oppnår. Den tid det tar å nedkjøe eer oppvarme fisken i temperaturområdet+1 0 C ti1+5 C har spesie betydning. Såvidt muig egger en derfor vekt på at en både ved frysing og tining sørger for at den tid det tar å gjennomøpe dette temperaturområde bir kortest muig. Det må dessuten tas hensyn ti at det er uhedig for fiskens kvaitet å bruke høyere temperatur i tinemediet enn C. Temperaturdifferansen meom fisken og tinemediet kan derfor ikke økes utover dette. Den tinetid som kan oppnås beror føgeig i vesentig grad på produktets dimensjoner eer bokkenes tykkese og fiskens varmeedningsevne. Ti å begynne med når fisken er frossen og temperaturen i overfaten er av er varmeedningsevnen i de ytterste skikt større enn senere når fisken er begynt å tine. Dette bidrar ti at det tar forhodsvis enger tid å tine en tykk bokk enn en tynnere. Den nødvendige varmemengde som ska ti beror på varesaget, særig vanninnhodet, og hvor fet fisken er. Rask videreproduksjon er viktig På den annen side er det en aminneig oppfatning at tinehastigheten er av underordnet betydning for kvaiteten. Det er mere viktig at fisken bir videre produsert umiddebart etter tiningen uten henstand. Eventuet må den bi hodt nedkjøt med is, eer den må bi tatt ut av tineanegget før hee bokken er tint s i< at den kan hode en forhodsvis av temperatur innti den bir videreprodusert ti fiet og frosset på ny eer tivirket på annen måte. Væsketapet ved tining og fietering Væsketapet ved tining og fietering byr på visse probemer og representerer et tap i utbytte som en hest bør unngå. Hvor stort vekttap en må regne med beror meget på betingesene og kva itetstapet ved frysing og agring av råstoffet. Væsketapet fra fisken vi være mindre jo avere temperatur og kortere agringstid fisken har hatt. En kan videre redusere væsketapet ved å fietere fisken før den er het gjennomtint, samt unngå at den tinte fisken utsettes for press. Dessuten har en muigheter ti å kompensere for væsketapet ved å behande fisken med oppøsning av poyfosfat, og det brukes i tifeer hvor sagsmuighetene og bestemmesene i mottakerandet ikke er ti hinder for det. AKTUELLE METODER Metoder og undersøkeser vedrørende tining av fisk er omtat i en rekke pubikasjoner, og er referert i tidigere artiker i «Fiskets Gang» nr. 4, 196 s. 8-9, nr. 44, 1966 s og nr. 0, 1970 s samt i Fiskeridirektoratets Småskrifter nr. 7, sistnevnte er også gitt omfattende itteratu rhenvisn i nger. F. G. nr. 5, 10. mars

4 steam vifte varmeeement tining av sid og makre. Prinsipp ved tining i uftstrøm. fisk imot ikke fått den praktiske anvendese som var ventet. Dette har Tineanegg og utstyr uke tømming heter en har og den kapasitet som er ønskeig i forskjeige tifeer. Prisen varierer tisvarende, og forutsatt at en de av transportutstyret m.v. ska utføres i rustfritt stå og for øvrig gavaniseres, må en nok regne med at aneggene bir reativt dyre. For vårt behov antas at det vi dreie seg om kroner sterkt avhengig av de spesifikasjoner som foranges. Hvis en nok et tineanegg av dette sag overrising i begge høyder. ved kontinuerig tining av brising spying forskjeige metoder. Det framgår anskaffese og drift av anegget. tining av bokker av rundfisk eer 1 F. G. nr. 5, 10. mars 1977 Eektriske metoder, dieektrisk tining og motstandstining, har der- Prinsipp ved vakuumtining bedre hygieniske forhod. Overrising brukes bant annet ved tining av brising og foretrekkes ofte ved bør ufthastigheten være 4-6 m sek. Det er dessuten nødvendig å ha høy uftfuktighet sik at en unngår uttrørring, og temperaturen må ikke være høyere enn 18-0 C. Temperaturkravet gjeder også ved tining i vann. mange tifeer foretrekkes overrising med vann fremfor neddypping fordi,det derved er ettere å få en jevn varmeoverføring og en mere skånsom tining. En oppnår vanigvis også har både fordeer og svakheter, og det har vært vanskeig å finne en metode som kan foretrekkes i ae tifeer. Tining i vann er f.eks. ikke så hensiktsmessig ved tining av fiet som ved tining av rundfisk. Ved fiet bør en heer vege tining i fuktig uft eer vakuumtining. Spørsmået er også hvor store kostnader en må regne med ved Fere brukbare tinemetoder Utover dette kan en si at det ved hodekappet og søyd fisk som det oftest er tae om, er fere metoder som er brukbare. Vaget beror da mere på produksjonstekniske fordeer og en økonomisk vurdering. Ved tining i uft er tineresutatet og kapasitet avhengig av tifredsstiende uftsirkuasjon. Vanigvis Omtate erfaringer fremgår av forsøk utført både i Norge og andre and. Under besøk ved bedrifter i Skottand i desember 1976, hadde en dessuten god anedning ti å få ytterigere orientering om senere resutater med forskjeige metoder der. Torry Research Station har i mange år utført grunneggende undersøkeser vedrørende tining av fisk, og det er gjort et omfattende arbeide med videreutviking av metodene i samarbeid med industrien. Som resutat av dette produserer nte Engineers Abergeen Hodings Ltd., Aberdeen, tineanegg for kontinuerig tining av fisk i vann. Et anegg under produksjon der har reativt store dimensjoner, og er beregnet for tuna. Det er imidertid ikke noe i veien for at det kan dimensjoneres for ethvert behov eer fiskesag og bygges smaere eer bredere etter de passmuig- Senere utviking har ført ti mere mekanisering av utstyret for å oppnå kontinuerig tining og stor kapasitet. En har dessuten fått ytterigere industriee erfaringer med at forskjeige prinsipper med tining ved vann, uft og eektriske metoder fere grunner. Bant annet har det vist seg at en fikk varierende tineresutater med veksende kvaitet og utbytte. Aneggene er dessuten reativt dyre. være utsatt for korrosjon og rust. Ved omtate metode bir fisken passert i kurver eer perforerte ~ n u -o -u o :1L1 -o-o ikke tar spesiee forhodsreger ved materiavag og eventue gavanisering hvor det kan brukes, vi -"'" ' ""' ~ CJ o ~ riset med temperert vann. Dette har vist seg å være en forde fremfor den fremgangsmåte som var brukt ved tidigere anegg hvor kurvene med fisk først be overriset med vann og deretter ført gjennom et vannbad. En fikk da forurensningsprobemer og dårige hygieniske forhod. En bruker derfor nå Overrising foretrekkes også Disse erfaringer er også gjort ved et anegg av denne type som er i bruk ved British Fish Canners Ltd., Frazerburgh. Det be her utført tining av bokkfrossen brising som be produsert ti hermetikk. Tineanegget var av edre type, og hadde vært i bruk i ca. 7 år. Tining av brisingen foregikk kontinuerig, og anegget be betjent av en mann passert i den ene ende av tineanegget hvor både fying og tømming av den tinte brisingen fore- former og ført gjennom tineanegget i to høyder hvor den bir over

5 avskaing av skje og diverse transportutstyr m.v. Såvidt oppyst sto En ikke het uvesentig de av tiden går med ti å pumpe ut uften og sippe uften inn igjen. Det er viktig at dette foregår skånsomt, idet fisken eers kan bi skadet ved trykkfaet og trykkstigningen. Det synes ikke å være tettningsprobemer ved uken som be kemt kraftig mot karmen av forskjeen i ufttrykket. Hygieniske forhod ved tining med vann Tineanegget fungerte tifredsstiende, men på grunn av rengjøringsprobemene, var en enig i at det var fordeaktig at en nå var gått fra å føre fisken gjennom et vannbad i nederste høyde. Sev om vannet be fitrert gjennom mekanisk fiter var ikke de hygieniske forhod tifredsstiende. Det var derfor nødvendig å skifte vann 1 gang i døgnet. Tatt i betraktning at produktet be pakket og steriisert kort tid etter tiningen kunne en være tifreds med denne fremgangsmåten. Ved tining av frosset råstoff som ska gå ti videre produksjon av frossen fiet m.v. bør en nok hest være mere kritisk med de hygieniske forhod. Utover dette kan en nevne at Inte Engineers Ltd., produserer et stort spekter av fiskebearbeidingsmaskiner som i stor utstrekning er bitt utviket i samarbeide med Torry Research Station, Aberdeen. Foruten tineanegg tibyr en vaskemaskiner, briningmaskiner, maskiner for spesiabehanding av fiet, sortering og piing av reker, gikk. Gjennomgangstiden var ca. timer og en hodt en vanntemperatur på ca C, men noe høyere ved inntak av bokkene enn ved uttaket. Dette passet for ca. 5-7 cm tykke brisingsbokker, men en må regne med noe engre tid for tykkere bokker av større fisk. Kvaiteten av den tinte brising så tifredsstiende ut, men den var av nokså uensartet størrese og det hadde nok vært en forde om den hadde vært sortert før frysingen. dette tifeet gikk den fra tineanegget ned på et transportbånd som førte den videre ti sorteringsmaskin og derfra videre ti foraking, hodekapping, røking, pakking og steriisering. vann dusj Vakuumt ining brukes ved tining av forskjeige produkt er Vakuumtining av fisk er bant annet i bruk ved Findus Fish Freezing Ltd., Peterhead. Dette anegg er evert av Parafreeze Ltd. Thetford, Norfok, Engand. Prinsippet i dette tifee er at fiskebokkene passeres i spesiee reoer (vogner) som kjøres inn i et kammer som settes under vakuum samtidig som en tifører varme ved temperert vann eer steam. Tiningen foregår ved reativ av temperatur og angiveig mere skånsomt enn under de forhod en ofte har ved tining i uft og vann. Kondensering av vanndampen på overfaten av de frosne bokkene gir god varmeoverføring og bidrar ti å redusere tinetiden. Det hevdes videre at fiskens overfate ikke bir utsatt for uttrørring. Utstyr og betjening er reativ enke, og omtate anegg everes for kapasiteter fra 0.5 ti t/h. Reoarrangementet utføres på samme eer ignende måte som ved ufttining. Hyene har i dette tifee ribber som medfører at fiskebokkene deer seg og faer devis fra hverandre under tiningen. Dette virker godt for sid og mindre fisk, men har antakeig ikke så meget for seg ved større fisk. Ved tining av tykkere bokker og større fisk må det rimeigvis også regnes med mindre kapasitet. Omtate tineanegg har bare vært kjørt periodevis for sid og er instaert for mindre enn et havt år siden. Det så ut ti å virke som forutsatt. Tining av bokker av sid tar ca. timer fra fying ti tømming. firmaet også for totapanegging av betydeige anegg i forskjeige and. Her nyttes produksjonsutstyr både av eget og fremmed fabrikat når dette ønskes. Prinsipp ved kontinuerig tining i vann. F. G. nr. 5, 10. mars Totat sett er det mange 'faktorer å ta hensyn ti ved vag av metode. Hensynet ti produktsag, om det gjeder tining av rundfisk, fiet, rogn osv. og muighetene for å oppnå tifredsstiende kvaitet, må være nokså avgjørende. Anegget må dessuten være hensiktsmessig dimensjonert sik at det er egnet for tining av de produktenheter eer dimensjoner det frosne råstoffet har. Det bør være enket å betjene og være minst muig arbeidskrevende. Hvis det er behov for det, bør en ha for øyet at anegget kan brukes for fere produktsag. En må kunne oppnå kort tinetid og den kapasitet som det kreves i hvert tifee. Det bør være ettvint å gjøre rent sik at en kan ha tifredsstiende hyg ieniske forhod. Faktorer som soid utførese, fare for korrosjon og krav ti vedikehod bør også nevnes. Det må sevsagt være dimensjonert sik at det kan innpasses innenfor de passmuigheter en har ti disposisjon. Og kanskje som noe av det viktigste må investeringskostnadene og driftsutgiftene være rimeige. Det må videre overveies om en nødvendigvis må ha en kontinuerig tiner som er reativ dyr, eer om det er regningssvarende å bruke en enkere type som ikke har mekanisert hjepeutstyr og krever mere betjening. Spørsmået er om det er et reet behov og et produksjonsteknisk og økonomisk grunnag ti stede i det aktuee tifee. Mange av disse forhod må sevsagt være gjenstand for nærmere vurdering. VURDERING En av fordeene ved metoden er at det er ett å hode kammer og utstyr rent. An egget virker også soid. Et tineanegg av den kapasitet det her er tae om (t/h) antas å koste ca kroner, og er noe dyrere enn et tisvarende ufttineanegg, men driftsutgiftene er troig avere.

6 Vitamininstituttet presenterer fere resutater Første nr. av Fiskeridirektoratets nye serie «Ernæring» be mottatt med interesse, og nå foreigger et nytt nr. i denne skriftserien. Innhodet består denne gangen av tre artiker om uike ernærings-spørsmå, ae skrevet av fagfok tiknyttet Vitamininstituttet. Interesserte kan få heftet med de fustendige artikene ved å henvende seg ti Fiskeridirektoratet. «Fiskets Gang» bringer nedenfor et sammendrag av de tre artikene.. Virkningen av foring med herdet fiskeoje på rotter grunnag av resutatene: fra ernærings-undersø<eser. Ferumettede fettsyrer fra foret be ett agret i ae organer, og de høyt umettede fettsyrene fra oddeojen be. forhod ti mengdene i foret, be verdier er sammeniknet med de tisvarende for norske produkter. Ae prøvene å godt under FDA's anbefaing på 0.5 mg Hg/kg frisk vekt, med et gjennomsnitt på 0,7 mg/kg tørrvekt. By varierte fra 0,01 ti 0,8 med en middeverdi på 0,0 mg/kg. Bare en saar - using Wet Fish Feed). vekst. %o. Måing av oksygentiførse inngikk også som jevnig rutine. Denne artikkeen beskriver <<Virkningen» av foring med herdet fiskeoje på fettet i rotteorganer sammeniknet med fiskeoje, rapsoje og smut, og er skrevet av F. Utne, L. R. Njaa, O. R. Brækkan, av rotter foret i 1 uker med 0 prosent av henodsvis herdet fiskeoje, fiskeoje (oddeoje), rapsoje og smut i foret. Rotter be tatt ut av forsøket etter 1,, 6 og 1 uker og hjerte, ever, årmuske og det brune fettvevet som rotten har meom skuderbadene, be tatt vare på. Fettet be ekstrahert av disse prøvene, be nådd aerede etter en uke og hodt seg ganske konstant i resten av forsøkstiden. Docosen-syren ( :1) i hjerte og fettvev var et unntak. fettsyrer be preparert fra samtige prøver og anaysert gasskromatografisk. Føgende konkusjoner be gitt på titte er Hydrogenated marine fat, its to fish oi, rape seed oi and ard.» G. Lambertsen og K. Jushamn. Engesk Vitamininstituttet undersøker virkningen infuence on rat tissue ipids, compared av foring av rotter med devis herdet fiskeoje sik som den brukes som margarinråstoff. dette forsøk be unge to uker for å venne dem ti et høyt fettinnhod i foret. Deretter be 4 grupper rotter gitt et for med økende smutinnhod, fra 7 ti 0 prosent i øpet av foret og fra rottens egen produksjon 14 F. G. nr. 5, 10. mars 1977 det i en nøytra og en poar fraksjon, Dette er et av en serie arbeider der 1. En baansert agring av fett fra (smut innehoder ikke disse fettsyrene). Foring med herdet fiskeoje ga reativt avere nivåer av disse syrene enn foring med oddeoje og rapsoje. og be derfor sammeniknet med rapsoje. Disse syrene be funnet i hjertet i etter en uke, men mengden sank deretter ti omkring det have av innhodet i foret. Tisvarende be funnet i brunt fettvev. 5. rapsojegruppen var fettinnhodet i hjertet omtrent det dobbete av det i de andre gruppene i de første to ukene og dette tisvarte omtrent ti ganger større :1 konsentrasjon i fettet i denne gruppen. Maharani er fra Djakarta men arbeidet et år ved Vitamininstituttet som NORADstipendiat. Arbeidet har titteen << Makroog mikroeementer og noen korerte kadmium, kobot, kobber, jern, by, mangan, kvikksøv, seen og sink i 11 tørkede marine næringsmider og hydrokarboner i indonesiske næringsmider». (Major and miner eements and some chorinated hydrocarbons in indonesian foodstuffs). Det er utført en undersøkese over :1, som har vært ansett å gi en uhedig virkning på hjertet. Fiskeojer innehoder også :1 syrer (cetoeinsyre) funnet i fosfoipidene i større konsentrasjoner enn i f6ringsojen. Herdet fiskeoje, som innehoder ite ferumettede fettsyrer ga ti gjengjed økt agring av de kortkjedete syrene 14:0 og 16:1. mengder som tisvarte mengden i foret. Undersøkese av indonesiske næringsmider monoensyrene 0:1 funnet i høyere konsentrasjoner enn :1 i ae organer Grecia Maharani og Kåre Jushamn. G. innhodet av fire akai- og jordakaimetaer og sporeementene arsen, andbruksprodukter som er vanige i 4. Rapsoje innehoder erucasyre, Den andre artikkeen er skrevet av Dette er en ernæringsmessig undersøkese av aks oppdrettet med våtf6r, utført av H. Kvaheim,. M. Soemda og dette arbeidet er den første undersøkese knyttet ti kommersie foring. Den be gjennomført 197/7 i MOWis anegg på Sotra. Dette anegg ga muighet for kontroerte observasjoner av 5 C i februar ti 15 C i jui. Sathodigheten be også jevnig kontroert og som en kuriositet kan nevnes at den et døgn med ekstremt stor nedbør sank verdier for tota DDT, indan og PCB. i tabe. Vannets temperatur be måt hver dag, og varierte med årstiden fra og forforbruket er beregnet sik at. Undersøkese av aks O. R. Brækkan. (A nutritiona study of prøve av tørket beksprut oversteg 0,1 mg/kg kadmium. Ae prøvene viste ave Ernæringsundersøkeser med atantisk aks (Samo saar) er meget få, og Commercia Reared Samen - Samo fere mijø-faktorer i tiegg ti foring og varehandeen i Djakarta. Videre be produktene anaysert på pestisidene DDT og dets metaboitter, indan og poykorerte bifenyer (PCB). De funne og forsøket varte i 1 år. Ved forsøkets begynnese veide aksen 0,4 kg, mens den etter tov måneder veide gjennomsnittig kg. Farets sammensetning er fett og aske. Vitamintiskuddet er gitt gitt grafisk som gjennomsnitt for hver hovedsakig bestående av oppmat fisk, fra de normae 1 %o ti så avt som have måned, og på samme måte sammensetningen med hensyn ti protein, Foringen be tipasset en jevnig kontroert kondisjonsfaktor, og depotfett aks be foret med våtf6r, oppdrettet med våtfor

7 En ny sefangst-sesong er i gang, og de feste skutene gikk fra Norge i månedsskiftet februar/mars. Men ikke bare sefangere reiser ti feta i år. Den norske forskningsinnsatsen i Vesterisen bir styrka denne sesongen, og Havforskningsinstituttet har fok både om bord i hjepeskipet «Harmoni» og på fangstskuta «Kvitungen». tiegg kommer undersøkesene på Newfoundand. Vesterisen ska det merkes så mange unger som muig. 'iegg ska det sames inn materiae for å studere aders-sammensetningen i bestandene av grønands-se og kappmyss. På Newfoundand Havforsker Bjørn Bergfødt som sev ska være med fangstskuta «Kvitbjørn» ti Newfoundand, forteer ti «Fiskets Gang» at det også på dette fetet ska sames inn prøver for å vurdere hvordan bestandene adersmessig er sammen- Dette er sefangstskuta «Kvitungen» fotografert ved kai i Bergen. Under fangsten i år har «Kvitungen» havforskere om bord som ska drive seundersøkeser i Vesterisen. (Foto: Thor B. Mehus) Forskningsinnsatsen i Vesterisen bir styrka Dette er en oppdrettsaks produsert av Mowi. Forsøkene med våtfor be utført på fisk fra Mowi-anegget. (Foto: Havforskningsinstituttet). F. G. nr. 5, 10. mars Teegr.: samtige steder Agnforsyning Frysebåter for transøort av frosne varer Tiitsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ - BÅTSFJORD- KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR- TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex satt. «Kvitbjørn» har en ekstra kvote på 500 må forskerne derfor same inn kjevene på seen. trestamme. For å vurdere aderen samme måte som ringene i en «ese» i hjørnetennene, omtrent på Seenes ader kan en for øvrig kappmyss ti vitenskapeige formå. grønandsse og 00 Forskningsoppegget 1 ar er en videreføring av tidigere års arbeid, og er et edd i den totae overvåkningen av sebestanden. Både forskere og fangstskuter ventes tibake ti Norge en gang i førstninga av mai, dersom de bir på fetet hee sesongen. veksten var maksima uten overf6ring. Det be foretatt anayser av B-vitaminer i for og fisk (fiet og ever) gjennom hee året, og verdiene viste iten forskje fra tisvarende funn i vi fisk. Pigmenteringen be også fugt, og den å ved sakting noe under vanig verdi for vi fisk, men dette var ventet da det denne sesong var dårig tigang på rekeavfa som tifører astaxanthin. Fisken nådde organoeptisk opp mot konsumentenes krav.

8 Undersøkese ved Vi tam i ninstituttet viser at: Fis< fra Kristiansands-fjorden <an nyttes uten hese ris i < o mengder at det medfører fare sev å spise store mengder fisk. gjort i øpet av sommeren og høsten hva er det? Sporeementer er betegnesen på en rekke forskjeige eementer som forekommer i små mengder i organismen. Vanigvis har disse eementene spesiee funksjoner i stoffskiftet. Jod, mangan, ring, kan dette føre ti metaforgiftning. i Kristiansand havn. Vitamininstituttet i Bergen be kontaktet, og ettersom probemet knyttet seg ti fisk som mat, sa instituttet seg viig ti å undersøke forekomstene av en rekke metastoffer i fisk, skadyr og tang fra bassengene rundt Kristiansand havn. Undersøkesene er Hvike virkninger har forurensningene på faunaen i Kristiansandsfjorden? Dette spørsmået be reist av Kristiansand kommune på bakgrunn av de store metautsippene Det medfører ingen heserisiko å spise fisk eer skadyr som er tatt i Kristiansands-fjorden. Dette er konkusjonen av en undersøkese som nyig er avsuttet 16 F. G. nr. 5, 10. mars 1977 ved Fiskeridirektoratets Vitamininstitutt i Bergen. Vitamininstituttet har undersøkt forekomstene av en rekke spormetaer, men ikke noe stoff forekommer i så store Her er ingeniør Jorun Haugs nes i ferd med å måe et sporee men ~, mens forsker Kåre Jushamn (sittende) og instituttets sjef, professor Oaf R. Brækkan føger med. Instrumentet som her bir benyttet bærer det omstendeige navnet atomabsorpsjons-spektrofotometer. Dette instrumentet er utstyrt med grafitt-ovn, og sporeementene kan måes fammeøst i det de settes fri ved meget høye temperaturer. Enkete eementer kan måes i konsentrasjoner ned i 1 miiontedes miigram. Aerede for tre år siden ba Kristiansand kommune om at Norsk Institutt for Vannforskning skue age en oversikt over forurensningene fra industrien ti fjordområdene ved Kristiansand. Dette be gjort, og rapporten, «Kartegging av koakkutsipp fra industrien i Kristiansand» foreå i februar (Se tabe over metautsipp). Institutt for Næringsmiddehygiene ved Norges Veterinærhøgskoe har vurdert de resutatene Vitamininstituttet har kommet fram ti. Begge parter konkuderer på samme måte: De store metautsippene i Kristiansand havn har ikke ført ti så store opptak i fisk og skadyr at de ikke kan nyttes ti mat. trenger å få tiført en viss mengde sink, kopper og kobot er eksemper på noen sike eementer. nødvendige metaer. Men dersom vi får tiført for store mengder spormetaer, en overdose Den menneskeige organismen Sporeementer -

9 Tungmetautsipp på Kristiansand havn Utsipp av tungmetaer i tonn pr. år: Krom 0,1 Jern 1 15 <obot 7, Nikke 158 <obber 71, Sink 0,4 Seen,5 Søv 0,016 By 6,5 Disse utsippstaene er hentet fra NIVA-rapport O- 74/7 (S. Kostad og R. T. Arnesen), og er basert på undersøkeser gjort i 197. Undersøkte metaer Ae metaene som sippes ut i havnebassenget er anaysert med unntak av søv. tiegg har en anaysert forekomstene av kadmium. Kadmium regnes for et eement som bør vises oppmerksomhet i kosthodet vårt. Vitamininstituttet har såeis undersøkt innhodet av arsen, kadmium, kobot, krom, kobber, jern, mangan, nikke, by, seen og sink i fisk, skadyr og tang fra fire forskjeige stasjoner i havneområdet. De fire stasjonene å i østre havn, i vestre havn, vest for ytre Fekkerø og øst for Kinn skjær. Prøvemateriaet Det be tatt prøver fra bæretang og grisetang, båskje og krabbe, torsk, fyndre, ange, hyse, hvitting, berggyte og knurr. tiegg be det tatt vannprøver. Ae prøvene be skaffet gjennom Kristiansand ingeniørvesen. Vurdering av resutatene Etter at Vitamininstituttet var ferdig med undersøkesene, be resutatene agt fram for Institutt for Næringsmiddehygiene ved Norges Veterinærhøgskoe. Her har professor Bjarne Underda foretatt en vurdering og kommentert resutatene. Professor Underda karakteriserer rapporten som et interessant og nyttig bidrag ti karteggingen av opptak og akkumuering av industriforurensninger i uike deer av den marine næringskjeden, dvs. i dette tifee i fisk, skadyr og tang. Om resutatene av undersøkesen sier professor Underda ti «Fiskets Gang»: - Vi kan ikke trekke at for vide konkusjoner på grunnag av det unde.rsøkte prøvemateriaet, men sev med et stort forbruk av fisk og skadyr skue det ikke være noen hesemesige fare. Opptak av metaer Ved Vitamininstituttet er det forsker Kåre Jushamn som har edet undersøkesen. - Hva er faren med for store konsentrasjoner av såkate sporeementer i fisk som vi spiser, Jushamn? - Organismen både hos mennesker og fisk trenger en viss mengde metaer. Men dersom organismen bir tiført for store mengder, en overdosering, kan det føre ti metaforgiftning. enkete andre and, f.eks. i Japan, har industriutsipp ført ti sik overdosering. Derfor var vi interessert i nettopp denne undersøkesen, ettersom vi jo arbeider for å sikre fisken som mat ti forbrukerne. - Men konkusjonen er kar, det er ikke farig å spise fisk eer skadyr som er tatt i og utenfor havnebassenget i Kristiansand. Har ikke de store metautsippene i dette området ført ti økte mengder i fisken i det hee tatt? - Jo, det har de. Resutatene viser at fisk, skadyr og tang som vi har undersøkt, har tatt opp i seg en de av metaene. Dersom vi sammenigner prøvene fra Kristiansand med prøver fra renere mijø, viser det seg at fisken i Kristiansand har større konsentrasjoner av de feste metaene enn fisk fra Barentshavet, som vi regner som et rent mijø. Mengden av opptaket er ikeve ikke urovekkende, sier Jushamn, i en kommentar basert på rapporten og prof. Underdas vurdering. For en de av metaene var det en nedgang i konsentrasjonene fra de to stasjonene på indre havn i forhod ti stasjonene vest for ytre Fekkerø og øst for Kinn skjær. Arsen skite seg ut ved at det be funnet høyest verdier i torsk tatt vest for ytre Fekkerø. Arsen FAO/WHO (Verdens Matvareorganisasjon/Verdens Heseorganisasjon) har foresått grenseverdier for dagig eer ukentig inntak av en de metaer. For arsen er denne grensen foresått ti 0,05 miigram pr. kio kroppsvekt. Dette betyr at en person på 60 kio kan ha et dagig inntak på miigram arsen uten heserisiko og med stor sikkerhetsmargin. Noen organismer i havet, særig skadyr, kan vise høye arsenverdier uten at dette betyr noen fare. Arsen forekommer nemig i en organisk bundet form som raskt og fustendig passerer organismen. Undersøkeser i fere and på rotter og mennesker har fastsått dette. By Ukeinntaket av by for en voksen person bør ikke gå over miigram, i føge forsag fra FAO/WHO. Sev et stort forbruk av fisk fra bassenget i Kristiansand vi ikke føre ti at en kommer over denne grenseverdien. Kadmium Her har FAO/WHO foresått et foreøpig akseptabet ukeinntak på totat 0,4-0,5 miigram ti en voksen person. Sev et meget stort forbruk av fisk fra Kristiansand vi ikke gi et inntak over denne grensen. Kobber Dagig inntak av kobber i kosten bør ikke overstige 0,5 miigram pr. kio kroppsvekt. For å komme over denne grensen måtte en voksen person spise fere kio Kristiansandfisk pr. dag. Sink, seen og krom For sink er det ingen probemer med de konsentrasjonene som er registrert i det undersøkte materi- F. G. nr. 5, 10. mars

10 aet fra Kristiansand. Seen er det stort sett for ite av i vårt kosthod, og konsentrasjonene av krom er heer ikke så store at de betyr noe. rapporten fra Vitamininstituttet går det videre fram at konsentrasjonene av andre metaer som nikke, jern og kobot, heer ikke forekommer i skadeige mengder i prøvene fra Kristiansand. Første fustendige undersøkese Kristiansand. Ti venstre ingeniør Jorun Haugsnes som også steer med undersøkeser av sporeementer i fisk. disse stoffene. det nordøst-atantiske fiskeriområdet. På grunnag av disse undersøkesene kan en si hvor stor naturens side. Dermed bir det ettere å se hvor mye ekstra metaer imidertid gjort en de spredte undersøkeser av fisk, skadyr og mijø. Dette er gjort som et edd i de studier som Havforskningsinstituttet gjennom Det Internasjonae tang fra Sørfjorden. Ved Vitamininstituttet har en også undersøkt forekomstene av sporeementer i fisk fra tinærmet rent uorganiske mikroforurensninger har Havforskningsråd (ICES) driver i fisk i forurenset mijø har tatt opp. mengde metaer fisk innehoder fra fått stadig større interesse både i 18 F. G. nr. 5, 10. mars 1977 Dette er første gang Vitamininstituttet har gjennomført en fustendig undersøkese av sporeementer i fisk fra et bestemt område som en vet er foru renset. Tidigere har en - Studier over organiske og uegnet som mat. Vår viktigste oppgave på denne avdeingen ved det at vi får kunnskap om hvordan eer ti og med kan gjøre dem stat og kommune. Særig viktig er utsippene påvirker næringsmidene, om de ødeegger kvaiteten Her er ingeniør Judit Eriksen (t.h.) i gang med å forberede prøver av fisk fra forsker Kåre Jushamn. Som matvare ska fisken tiføre oss nødvendige og ikke skadeige mengder av Vitamininstituttet er nettopp å undersøke forekomstene av sporeementer i fisk som går ti mat, sier

11 Senior» var ein ståbåt på 198 bruttotonn, 115,6 fot ang, og bygd i Eigarane av «Nerand-Senior», Einar Nerand mf., Kvasvikøy, har fått samtykke frå Fiskeridirektøren ti å kjøpa hordaandssnurparen «Ligrunn». Eit par dagar seinare gjekk oddetråaren «Vea» av Karmøy på grunn i Grøteeie. På fo sjø kom båten av ved eiga hjep. Nokre dagar etter dette sprang oddetråaren «B. Nøstvod» av F. G. nr. 5, 10. mars Ringnotsnurparen «Nerand-Senior» som gjekk rundt og sokk angs sida av «Norgoba» i Båtsfjord 18. februar. Det har diverre gått menneskeiv tapt på oddefisket i år. Den 6. januar gjekk oddetråeren «Tuipan» av Lenvik i Troms frå Båtsfjord med kurs for oddefetet. Lodda sto då i eit vidt område, 100 mi av and, nordaust av Båtsfjord. Det var dåreg vær i området. 14. februar vart «Tuipan» sakna, og det vart sett i gang ein omfattande eiteaksjon. Leiting med fy, heikopter, redningsskøyter og andre fartøy førde ikkje fram. Det vart funne vrakgods ved Gamvik, meom anna dear av ein stråkjø, som ein meinte var frå «Tuipan». Fok har seinare hevda å ha sett «Tuipan» i Vardø i førstninga av februar. Ingen veit kva som har hendt med den 64 fot ange tretråaren frå 195. Det var fem mann om bord. Det var dramatisk da ringnotsnurparen «Nerand Senior» frå Herøy på Sunnmøre gjekk rundt og sokk ved skipssida ti fabrikkskipet «Norgoba» i Båtsfjord. «Nerand-Senior» var nesten ferdig å ossa. Båten hadde berre 00 h skapet på 11 åg og sov då uykka hende, og måtte springa ut berre i nattøyet. Ae vart berga og tatt om bord i «Norgoba». «Nerand- Honningsvåg ekk og gjekk ned 15 nautiske mi av Kiberg på Finnmarks-kysten. Mannskapet på fem gjekk i ei n fåte, og vart tatt opp av eit anna fiskefartøy, «Marhom» som var ike ved. Eit par dagar seinare koiderer ferskfisktråaren «Vågamøy» av Svovær og oddetråaren «Kavhom» av Karmøy utanfor Havøysund.. Ingen menneske kjem ti skade. Men «Kavhom» får store materiee skader. Same dagen braut det ut brann i ringnotsnurparen «Disko» av Leinøy, 60 mi vest av Nordkyn. Ingen kom ti skade. Mannskapet på tov vart tatt opp av oddetråaren «Jan Roger». «Disko» som var bygd av stå i 197, vart totaskadd ved brannen. Båten var 14,7 fot ang odde i rommet då han a seg over Dette er ringnotsnurparen «Disko» av Leinøy i Møre og Romsda. Båten vart topå sida og sokk. Feire av mann- tavrak etter brann utanfor Nordkyn 5. februar. Feire båtar har forist under vinteroddefis<et

12 KUNNGJØRING som begge kom ti. Seinare gjekk nokre av mannskapet frå «Fiskøy» om bord att, og fekk nota på sjøen. Då retta båten seg så pass at «Fiskøy» kunne sepast i havn. Den førebis siste båten som har gått tapt, er oddetråaren «Morid» av Ryggefjord i Måsøy. Båten gjekk ned utanfor Sytefjord natt ti tysdag, etter å ha sprunge ekk ike før. Mannskapet prøvde å hada «'vorid» fytande, men måtte gi opp og gå i fåten. Dei vart straks tatt opp av fiskebåten «Strømsnes». «Morid» var ein trebåt på 84 bruttotonn, 76,4 fot ang, og bygd i Eigar var Kristian Osen, Ryggefjord. Ti sutt kan vi egga ti at snurparen «Nybo» gjekk på grunn på Nordmøre med fu oddeast for kort tid sidan, og at den største prope skade. fram ti 1. oktober Deretter vi frekvensene skiftes ti 6 10,4 khz og 8 81, khz for tiden 1/10-1/. Ytterigere detajer gis i offentige Værvarser for ishavsområdene vi dessuten også bi sendt ut over Vardø kystradiostasjon. Utsendesene tar ti 15. mars 1977 og vi foregå to ganger dagig. Varsene sendes på enket sidebånds radioteefoni og eses på norsk og engesk. vi værvarser for de havområder som Norge er forpiktet ti å varse for bi og 86 bruttotonn. Under sjøforkaringa vart det antyda. at ojeekkasje i maskinrommet" kunne vera årsak ti brannen. over NRK (kjent som <<været ti sjøs>>), sendt ut over Rogaand radio. Natt ti søndag 6. mars foret mannskapet på ni mann oddebåten «Fiskøy» då det såg ut som om han skue gå rundt. «Fiskøy» 140 F. G. nr. 5, 10. mars 1977 hadde sagside etter at oddeasta hadde forskyvd seg. Mannskapet på tromsøbåten tiegg ti utsendeser av værvarser «Fiskøy» vart tatt opp av fiskebåtane «Noreif» og «Dyrøyvåg» k. 000 norsk tid - varser for ishavsområdet k. 005 norsk tid - varser for de resterende havområder k. 10 norsk tid - varser for ishavsområdet k. 15 norsk tid - varser for de resterende havområder Varsene k. 005 og 15 innedes med en oversikt over den generee værsituasjonen. Sendingene går på frekvensene 8 81, khz og 1 48 khz Sendingene fra Vardø radio begynner k. 11 og norsk tid og foregår på frekvensene 1 79 khz og 656 khz. Sendingene fra Rogaand radio foregår etter føgende pan: rundskriv ti skipsstasjoner, og i den første tiden som annonseringer over Rogaand og Vardø kystradiostasjoner, Vervarsinga i Bergen og i Tromsø's radiostasjonene Bjørnøya og Jan Mayen. Fra 1. apri 1977 opphører sending av værvarser på morse fra Vervarsinga på Vestandets radiostasjon LrMB. av dei ae, «Bømmeøy» igg på verkstad i Harstad for utbedring av pubikasjoner og i Teedirektoratets radiostasjoner LMB og LMT, samt over Meteoroogisk institutt 1. mars 1977

13 0. 1, ,04 HODER Torsk (Torskehau) Heads, Cod (Eng.). Ki:ipfe, Kabejau, Dorsch (Ty.). Tetes, Cabiaud (Fr.). De anayserte hoder av torsk (Gadus morhua), med gjeer og tunger, er et biprodukt som utgjør ca. 1/5 av fiskens kroppsvekt og ca. /5 av søyeavfaet. Ved separering av hoder kan det oppnås ca. /5 benfri fraksjon. Torskehoder innehoder meget ben (aske) og må derfor fores i begrensete mengder for å unngå unødvendig beastning av dyrets fordøyeseskana. Prøver av hoder, torsk. Fangst- og prøvedata Fangstdato 19/ / / Gj.snittige Havard verdier Fangstposisjonjuttakssted Henningsvær Vardø Lerøy AJS Bergen Gj.snt. vekt, g engde, cm Kjemisk sammensetning Tørrstoff gfkg Råprotein {( Rå fett «o Aske « Næringsverdi, O.E. Oppdrettsfisk k.ca.fkg Pesdyr « Ø-vitaminer Thiamin (B 1 ) mg/ kg ,5 1,0 4,5 Ribofavin (B ) «00 1,50,5 1,7 Niacin «.. 11, 8, 10,5 9,97 Pantotensyre «.. 4,6 4,5 5,5 4,87 Pyridoksin (B 6 ) «.. 0,67 1,88 0,85 1,1 Biotin «.. 0,019 0,019 0,00 0,019 Vitamin B 1 «.. 0,019 0, ,017 Minerastoffer Sporeementer Kasium (Ca) gfkg ,7 18,4 16,0 Fosfor (P) «... 9, 5,74 9,8 8,9 Magnesium (Mg) «... 0, 0,8 0,4 0,4 Natrium (Na) «...,04,80,60,48 Kaium (K) «... 1,8 1,40 1,55 1,44 Jern (Fe) mg/kg... 18,6 71,4 8, 9,4 Sink (Zn) «o 1, 11 '1 14, 15,5 Mangan (Mn) «o 1,8 1,5,, Kobber (Cu) «o 0,7 0,8 0,86 0,80 By (Pb) «... ' 0, 0,08 0,16 0,16 Kadmium (Cd) «... 0,0 0,01 0,01 0,0 Kobot (Co) «... 0,0 0,0 0,0 0,0 Kvikksøv (Hg) «0,01 0, Arsen (As) «...,0,10 4,0,17 Seen (Se) «... 0,6 0,8 0, 0,9 F. G. nr. 5, 1 O. mars

14 Fyktige Aminosyrer Fettsyrer i % av protein i % av totafett Fangstdato Tota fyktig N.. mg/1 OOg Trimetyamin-N «Trimetyaminoks.-N «Serin... Gutaminsyre... A an in... Cystin Mettede... Hoder, torsk (forts.) verdier ,7 nitrogenforbindeser Andre oppysninger 14 F. G. nr. 5, 10. mars :- o o Midere umettede... 18:... 18: o 0:- o o o o o o o o o o ~ 0:4... :-4... :5 o o o Fut umettede... 18:4... Monoener... 16:1 o o 18:1 o o 0:1 o o :1 o 14: : : Proin... Gycin o 0:5... :6. o o Vain o. o 0000 Methionin... soeucin o. o Leucin o Tyrosin o o Fenyaanin... Ammoniak Lysin Histidin... Arg in in... Tryptofan o o 00 o Taurin... Asparaginsyre o Threonin... Diverse fettsyrer... 4,8,6 5,6 4,7 1,8 19,9,5 1,4 6, 5,7 6,5 6,1,0,0,,1 10,8 11,5 7,6 10,0 15,4, 14,8 17, ,1 8,4 7,8,4,5 4,0,6 4,9 4, 5,4 4,87 10,7 7,9 1,0 10,0 5, ,5 6,8 11 '1 9,80 6, 4,8 7,5 6,17,6, 4,0,0 0,8 1,O 1, 1,00,5,8,0,76,7 1,7,9,4 5,,4 5,7 4,77,4 1,,6,07,9 1,7,,60 1,,5 6,6,80 6,,8 5,8 5,7 1,6 1,o 1,9 1,50 6,8,7 8, 6,7 0,6 0,4 0,6 0,5 1, 1,4,1 1,60 18,7 16, 18,0 17,7 5,9,4 6,5 5,8, 7,9 5, 6, 4,8,4 7, '1 0,5 0,8 0,8 0,5 0,4 0,4 0,4 0, 0, 0, 0,,9,4 5,,8 0,7 0,5 0,6 0,6 1 '1 0,9 1,1 1,0,1 1,9 1,8 1,9 5,1 5, 6,7 5,7,0,0,0,0 7,6 4,9 8,4 6,9 1,5 1,7 1,8 5, 19/ / / G j.sn itt ige

15 registreringsmedingen for vedkommende fartøy og etter de reger for fiske i færøyisk fiskerifarvann som senere bir fastsatt. LOV AV 18. FEBRUAR 1977 OM ENDRING LOV AV ti å indra verdien av fangster utover tiatt astekapasitet. FORSKRIFTER OM FANGST AV SEL OG KLAPPMYSS 1977 Ved kg. resousjon av 18. februar 1977 er det i medhod av ov av 14. desember 1951 om fangst av se fastsatt føgende forskrifter om fangst av grønandsse og kappmyss i 1977:. Som oppyst i tidigere meding fra Fiskeridirektøren utøper avtaen av 197, som ti nå har gitt norske fartøyer adgang ti å fiske i færøyisk farvann, den 8. februar. På møte 1. februar meom representanter for den norske regjering og Færøyanes Landsstyre om gjensidige fiskeriforbindeser, be det oppnådd enighet om en midertidig ordning om å fortsette fiske etter 1. mars d.å og innti videre. Partene be eers enige om at fangstkvanta som er tatt etter 1. januar d.å. ska på begge sider anses som forskudd på senere tidete kvoter. Det gjensidige fiske ska være underagt de regueringer som partene fastsetter. Dette innebærer at de fartøyer som av Fiskeridirektøren er registrert for å drive fiske i farvannene utenfor Færøyanes 1-mis grense i tidsrommet 1. januar-7. februar d.å. kan fortsette fiske der etter sistnevnte dato og innti videre på de vikår som fremgår av REGULERING AV FISKET VED FÆRØYANE 1977 forbindese med utvidese av rands fiskerigrense ti 00 n.mi har irske myndigheter anmodet om at føgende bir gjort kjent : Norske fartøyer som driver fiske og fangst innenfor den utvidede irske fiskerigrensen, ska dagig rapportere ti en av føgende irske kystradiostasjoner: Stasjonen i Vaentia, som igger på sørkysten, eer stasjonen i Main Head, som igger på nord-kysten. Fiskeridirektøren ber for sin de om at det sendes meding ti Fiskeridirektøren, Bergen, om når fartøyet går inn i og forater irsk fiskerisone. Etter avsuttet fiske i irsk sone sendes rapport over radio ti Fiskeridirektøren med oppysning om når fartøyet forot irsk sone og om oppfisket kvantum i sonen i tonn rund vekt spesifisert på fiskearter. RAPPORTERING FRA NORSKE FARTØYER SOM FISKER IRSK FISKERISONE Fiskeridepartementet har vedtatt at fangster som er innmedt etter k. 100 fredag den 18. februar 1977 ska omfattes av de nye reger som gir adgang 11. Denne ov trer i kraft straks.. ov av 16. juni 197 nr. 57 om reguering av detagesen i fisket gjøres føgende endring: 10 b ska yde: Overskrider et fartøy den fangstmengde som er fastsatt i medhod av 1 O, tifaer merfangsten eer dens verdi den sag sorganisasjon som førstehåndsomsetningen av vedkommende fangst er agt ti. Dette gjeder uten hensyn ti om forhodet medfører straffeansvar. Det samme gjeder dersom det i tiatese etter 6 er fastsatt største tiatte fangstmengde pr. tur og denne bir overskredet. Vedtak om overskridese som nevnt i 1. edd treffes av vedkommende sagsorganisasjon som også foretar en nærmere beregning av merfangsten og dennes verdi. Ved overskrideser som nevnt i. edd treffes vedtak om hviken fangstmengde som ska tifae sagsorganisasjonen av Fiskeridirektren. Sagsorganisasjonen ska inngi oppgaver over evert merfangst og ska ikke utbetae oppgjør for sik fangst før Fiskeridirektøren har truffet vedtak i saken. Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvoredes fangst eer verdi av fangst utover fastsatt kvote og utover tiatt fangstmengde ska beregnes og om hvoredes midene ska disponeres. 16. JUNI 197 NR. 57 OM REGULERING AV DELTA GELSEN FISKET F. G. nr. 5, 10. mars I. På Newfoundandsfetet tiates fanget maksimum grønandsse og 11. nordige farvann øst for Kap Farve: Danmarkstredet, Vesterisen og Nordisen er det forbudt å fange eer å drepe grønandsse og kappmyss før. mars k GMT og etter 5. mai k. 400 GMT. Østisen er det forbudt å fange eer å drepe grønandsse eer kappmyss før. mars k GMT og etter 0. aprf k. 400 GMT. Fiskeridepartementet kan forenge fangsttiden for dette fet dersom fangstforhodene gjør det nødvendig. Det er forbudt for norske fartøyer som ska drive sefangst i Vesterisen å avgå fra Norge før 14. mars k norsk tid. Med Vesterisen forstås i disse bestemmeser drivisområdet utenfor Øst-Grønands kyst meom 77 00' nordig bredde og en inje trukket fra Kap Nord (Horn) på Isand rettvisende vest ti et punkt 66 8' nordig bredde og 0 00' vestig engde og herfra i en rett inje ti midt i Storfjordens munning (Grønand). På Newfoundandfetet er det forbudt å fange eer å drepe grønandsse i tiden før 16. mars k GMT og etter 4. apri k. 400 GMT. Fiskeridepartementet kan bestemme at fangsten kan ta ti 15. mars k GMT. Det er forbudt å fange kappmyss før før. mars k GMT og etter 4. apri k. 400 GMT. fangstsesongen er det meom k. 400 GMT og k GMT forbudt å fange, drepe eer å få grønandsse på dette fet. tidsrommet ti og med 1. mars er det forbudt å fange, drepe eer å få kappmyss meom k. 00 GMT og k GMT og etter nevnte dato meom k. 400 GMT og k GMT.

16 maksimum kappmyss. Videre tiates tatt etter 9. mars innti 000 kappmyss som norske og kanadiske fartøyer konkurrerer fritt om. Av voksne grønandsse og kappmysshunner (ett år game og edre) som må avives av sikkerhetsmessige grunner tiates tatt: Av grønandssekvoten innti 50 dyr pr. fartøy. Av kappmysskvoten på dyr innti 10 dyr pr. fartøy. Av feeskvoten på 000 kappmyss innti 1 O prosent av fangsten av feeskvoten. Vesterisen tiates fanbe:t maksimum unger av grønandsse og maksimum kappmyss (unger og voksne dyr). Av kappmysskvoten tiates tatt innti 00 voksne hunndyr (ett år game og edre) som må avives av sikkerhetsmessige grunner, dog ikke fere enn innti 150 dyr pr. fartøy. tiegg ti kappmysskvoten kan fanges innti voksne kappmysshanner. Fangst av ett år game og edre grønandsse er forbudt, dog sik at etter 10. apri k. 400 GMT kan fartøyer som ikke har fått fu fangst av grønandsseunger ha adgang ti å fye sin kvote ved fangst av edre grønandsse. De fartøyer som nytter denne adgang må straks gi meding ti Fiskeridirektøren med oppgaver over fangstens størrese og sammensetning. Østisen (øst for 0 00' østig engde) tiates fanget maksimum grønandsse. Storkobbe er innti videre totafredet i Østisen, øst for 7 00' østig engde i området nord for 75 00' nordig bredde, og øst for 0 00 østig engde i området sør for 75 00' nordig bredde. Fordeingen av fangstkvotene foretas etter nærmere bestemmese av Fiskeridepartementet. IV. Det er forbudt å foreta mer enn en fangsttur ti fangstfetet i Vesterisen. Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne bestemmese. Sik dispensasjon kan bare gis i de tifee et fartøy på grunn av tvingende omstendigheter må forate fangstfetet uten å ha oppnådd tifredsstiende fangstresutat. V. For å påse at bestemmesene i denne resousjon overhodes kan Fiskeridepartementet oppnevne inspektører. Inspektørene ska ha rett ti å foreta inspeksjon av fartøy og redskaper, å kontroere bruken av fangstredskapene og eers foreta det som er nødvendig for å påse overhodesen av de gjedende regueringsbestemmeser. På grunnag av internasjona avtae kan Fiskeridepartementet i medhod av 7 i ov av 17. juni 1966 om Norges fiskerigrense også gi utenandske inspektører bemyndigese ti å foreta sik inspeksjon av norske fangstskuter og fangstmetoder og dessuten påegge norske inspektører å inspisere utenandske fartøyer og fangstmetoder. Skipperen eer annen ansvarshavende om bord i fartøyer som detar i sefangst ska gi inspektøren adgang ti fartøyet og eers være behjepeig med at inspeksjonen kan bi utført tifredsstiende. Nærmere instruks for inspektørene fastsettes av Fiskeridepartementet. Den som forsettig eer uaktsomt overtrer bestemmesene i denne resousjon eer medvirker herti, straffes overensstemmende med 6 i ov av 14. desember 1951 om fangst av se, med bøter eer fengse innti måneder. Uovig fanget se eer verdien herav kan inndras i henhod ti inndragningsbestemmesene i straffeoven av. mai 190. henhod ti overenskomst meom Norge og Canada av 15. jui 1971, endret ved noteveksing av 8. og 1. desember 1975, har kanadiske myndigheter gitt norske fartøyer som driver sefangst ved Newfoundand rett ti å fange se (grønandsse og kappmyss) a) i de ytre 9 mi av sjøterritoriet på Canadas Atanterhavskyst meom 48 00' nordig bredde og 55 0' nordig bredde, og b) utenfor en inje trukket meom Gu Isand 50 00'01" nordig bredde, 55 1 '15" vestig engde og Turr set 49 50'11" nordig bredde og 54 08'45" vestig engde, men ikke nærmere enn mi fra nærmeste and, og c) inne i Beie Ise-stredet oppti en inje meom Barge Point og Cape Norman Light, men ikke nærmere enn 5 mi fra nærmeste and utenfor Newfoundand meom Cape Norman og Cape Baud, og ikke nærmere enn mi fra nærmeste and meom Barge Point og Doube Isand, herunder Beie Ise og d) oppti mi fra nærmeste and meom Doube Isand og 5 15'0" nordig bredde, 55 '58" vestig engde, og Outer Gannet Isand, 54 00'00" nordig bredde, 56 '1" vestig engde, og e) oppti, men ikke innenfor grunninjen meom Outer Gannet Isand, 54 00'00" nordig bredde 56!1" vestig engde, og East Rock (White Bear) 54 7'06" nordig bredde 56 51' 08" vestig engde. Norsk sefangst er eers ikke tiatt i St. Lawrencegufen. samsvar med ovennevnte overenskomst ska denne rett utføres i overensstemmese med de regueringer de to and årig bir enige om og som vedtas av Kommisjonen for fisket i det nordvestige Atanterhav (ICNAF). Disse regueringer er inntatt i Kg.res. av 18. februar 1977, sik at denne resousjon også gjeder for den fangst som utøves innenfor den kanadiske fiskerigrense i samsvar med nevnte overenskomst. Den fastsatte årskvote gjeder såedes samet for den fangst som tas både innenfor og utenfor den kanadiske fiskerigrense. områdene innenfor fiskerigrensen har Canada fu jurisdiksjon vedrørende fangst og fiske og har derved adgang ti å kontroere at norske fangstfartøyer utøver sin fangst i samsvar med overenskomsten. tiegg ti denne jurisdiksjon har kanadiske myndigheter utenfor fiskerigrensen adgang ti å utøve inspeksjon i henhod ti Kg.res. av 18. juni 1971 (med senere endringer) om internasjona inspeksjonsordning i henhod ti vedtak av Kommisjonen for fisket i det nordvestige Atanterhav. Forskrifter om utøvese av sefangst. medhod av ov av 14. desember 1951 om fangst av se og kg.resousjon av 9. januar 1971 har Fiskeridepartementet 1. januar 197 og 0. februar 1976 fastsatt føgende forskrifter om utøvese av sefangst: utvise den største hensynsfuhet og anvende humane fangstmetoder for å hindre unødige ideser for dyrene.. Det er forbudt å fange eer å drepe voksne grønandsse og voksne kappmysshunder i ungeegrene. Voksne kappmysshunner kan dog avives dersom det er tvingende nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Kappmysshanner er unntatt fra dette forbud.. Det er forbudt å fange eer å drepe unger av grønandsse som forsvares av sine mødre. 4. Det er forbudt å fange eer å drepe se som opphoder seg i sjøen. 5. Det er forbudt å bruke fy eer heikopter ti fangstformå. Fy eer heikopter kan dog nyttes fra and for speidingsformå på fangstfetene ved Newfoundand. 144 F. G. nr. 5, 10. mars Fangstfokene må under fangsten

17 7. For fangst av voksne dyr er kun føgende våpen tiatt: ska påse at fangerne overhoder foranstående bestemmeser om fangstredskaper, fangst og om aviving av se. FORSKRIFTER OM REGU LERING AV NORDSJØ SILDFISKET 1977 medhod av 1 siste edd i Fiskeridepartementets forskrifter av 4. januar satt føgende forskrifter om konservering om bord i fangst- og føringsfartøyer av vinterodde som everes ti sidoje- og sidemeindustrien i inneværende sesong: a) Skytevåpen med rifet øp kaiber 5, 6 mm eer større, og med ammunisjon med ekspanderende kue og ansagsenergi på minst 00 kgm på 100 meters hod. For fangst av unger er kun føgende våpen tiatt: b} Skytevåpen med rifet øp kaiber 5,6 mm eer større, og med ammunisjon med ekspanderende kue og ansagsenergi på minst 100 kgm på 100m hod. c) Hakapik med rett treskaft av bjerk som er fra 11 O cm ti 150 cm angt og som har en diameter fra cm ti 5 cm. Hakapiken ska ha en jernsko som veier minst 400 g og som er forsynt med en 1-18 cm ang, svakt bøyet pigg. Den butte ende av jernskoen kan ha en hammertapp som ikke ska være mer enn 4 cm ang. Jernskoen ska være forsvarig festet ti skaftet. d) «Siagkrok av engde 50 cm, tykkese 1/ tomme, vekt minst 800 g av godkjent type og materiae. Hakapikens og sagkrokens form og materiae ska være i samsvar med Sefangstrådets vedtak av 4. november 1970 og tegninger av samme dato. 8. a) Når se er skutt, ska skaetaket på dyret snarest muig knuses ved hjep av hakapik eer sagkrok. b) Ved bruk av hakapik eer sagkrok ska seen såes i hodeskaen. Det er forbudt å så dyret på andre deer av kroppen. Først ska seen såes med redskapets butte ende eer hammer sik at skaetaket knuses. Deretter ska redskapets pigg såes dypt ned i hjernen. c) Dyret ska deretter straks bodtappes ved overskjæring av bodårene som går ti sveivene. 9. Det er forbudt å feste krok eer renneøkke i se før dyret med sikkerhet er drept. 10. Skinn av drepte grønandsse og kappmyss ska så vidt muig bringes ti fangstskuten innen 4 timer fra det tidspunkt seen be drept. Fangsten ska ikke gjennopptas før det er foretatt hva som er muig for å bringe skinnene om bord eer uten at fartøyet eer en de av besetningen er i arbeid med å same inn skinnene. 11. Skipperen på sefangstfartøyet 6. Det er forbudt å fange eer å drepe se ved bruk av ine, garn, saks ruse eer annen form for fee. Det er forbudt å bruke skytevåpen med gatt øp. Det er forbudt å bruke hakapik eer sagkrok ti aviving av voksne dyr. medhod av Fiskeridepartementets forskrifter av 9. november 197 har fiskeridirektøren den. mars 1977 fast- FORSKRIFTER OM KONSER VERING AV VINTERLODDE OMBORD FANGST- OG FØRINGSFARTØYER SESONGEN 1977 Iføge i ovennevnte forskrifter kan det ikeve i området Kristiansand-Svenskegrensen innenfor n. mi fra grunninjen, fiskes etter fjordsid ti konsum og agn. Det kan oppyses at EF-andene har bestemt å forby fiske etter sid i tiden 8. februar ti 0. apri 1977 i et område i Nordsjøen innenfor EF-sonen begrenset i nord av 6 n.br., i vest av 4 v.., i sør av 5 0' n.br. og i øst av en inje trukket fra skjæringspunktet for kontinentasokkegrensen meom Danmark og Norge {ca. 57 0') og meridianen for 8 o.. derfra angs meridianen ti 57 n.br. og derfra angs breddeparaeen ti vestkysten av Danmark. Norske fiskere kan såedes drive fiske etter sid i Skagerrak i dansk sone øst for det beskrevne området og 1 n.mi av den danske grunninje. den danske og svenske sonen øst for en inje trukket fra Lindesnes fyr ti Hansthomen fyr kan norske fiskere fiske sid innti 4 mi av grunninjene. Det kan også drives fiske etter sid i EF-sonen vest av 4 v.. Det vises imidertid ti gjedende reger for fiske innenfor den irske økonomiske sone med senere endringer har Fiskeridirektøren bestemt: Fra og med 1. mars 1977 er det forbudt å drive fiske etter sid i Nordsjøen sør for 6 n.br. og i Skagerrak innenfor Norges økonomiske sone. 1. Disse forskrifter gjeder innti vidire, og gjeder for samtige fangstfet. F. G. nr. 5, 10. mars Sefangstprodukter: Seoje.... Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss 640 at 640 at januar Hvafangstprodukter: Hvakjøtt Hvaoje Sperm- og bottenoseoje 544 Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø Andre hvafangstprodukter 5 at 85 at januar Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst- og hvafangstprodukter Fisk og fiskeprodukter: Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. Sidoje og annen fiskeoje.. Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer qøtdyr.. Tang- og taremjø.. Andre fiskeprodukter at januar 1976 jan kr at Disse forskrifter trer kraft straks. 1. Fangster av vinterodde fra fartøyer med en astekapasitet på h og derover kan konservere med V65 i doser på innti 150 m pr. hektoiter råstoff, for evering ti fabrikker som ønsker å motta kjemisk konservert råstoff. Tiatesen er gitt under den forutsetning at adgangen ti kjemisk konservering ikke går ut over anvendese av vinterodde ti konsumformå og spesiakvaiteter av me.

18 Ny direktør i Fi-No-Tro Findus. ved Isand Longvatrå A/S i Åesund får ny hekktråer neste år Longvatrå A/S, Aesund, har vi finne sted 1. kvarta mars: 1 britiske og 5 vest-tyske tråere. 14 britiske og 1 vest-tysk tråer. Nygrunnen: Øverbanken: Nordbanken: Østbanken: 1 O russiske tråere. Kidinbanken: 1 britisk tråer. tråere. Korabanken: 11 russiske fiskefartøy. som begynte ved evering av en inebåt i fortsatte samarbeidet med kontraheringen av den første norske fabrikktråer, Longva. Siden har verftet i sin ange serie av fabrikktråere b.a. bygget fabrikktråerne Longva I og Longva I ti samme rederi. Som ae tidigere fartøy vi også denne tråer bi karakterisert ved en maksima utnyttese av tigjengeig fiskeriteknoogi og med stor vekt på gode bekvemmeigheter. På grunn av tråkonsesjonens bestemmeser om fartøystørrese vi juni. Arrangør er Norsk Frå 1. mars er Jørn Krog tisett som avdeingssjef i Norges Fiskarag med ansvaret for avdeinga for gama, tok siviøkonomeksamen ved NHH i Bergen i 197 og tok direktør Harad Vik. Dah var tidigere teknisk direktør i A/S Neste Frå Fiskeridirektoratet ti Norges Fiskarag keindustri har fått ny administrerende direktør. Det er siviingeniør Terje Dah som har overtatt etter Gang» har nå også Møre-båtane «Mjosund», «Joffre» og «Skorhaug» statistikk og økonomi. Krog kjem ti der han var konsuent ved økonomisk avdeing. Jørn Krog er 9 år Fiskaraget frå Fiskeridirektoratet handesærareksamen to år seinare. fått øyve ti å fiske i isandsk farvatn. Fisket er avgrensa i tid. nemnde i forrige nr. av «Fiskets 146 F. G. nr. 5, 10. mars 1977 F ei re båtar får fiske AS Finmark og Nord-Troms Fis tiegg ti dei båtane som var Oversikt over utenandske fiskefartøy i norsk sone ordrebok og vi sikre syssesettingen ti inn i første kvarta rederiet og verftet et samarbeid Maangsgrunnen!Fugøybanken: Røstbanken/ Moskenesgrunnen: Nordkappbanken: inngått kontrakt med A. M. Liaaen A/S for bygging av en ny Skopenbanken: hekktråer ti erstatning for rederiets tråer Longva 11 som er tatt ut av fiske. Fartøyet får tonnasje under 500 Aktivneset og Storegga: 1 østtysk moderfartøy og 1 O østtyske februar: brutto registertonn, og bir spesiautrustet for produksjon av stor fisk danske fiskefartøy. ti satfisk og mindre fisk ti rundfrysing eer frossen fiet. Levering Med denne kontrakten fortsetter 6 britiske tråere. 7 russiske og 9 britiske tråere. For verftet utgjør denne kontrahering et meget kjærkomment tiskudd ti en etterhvert redusert 4 britiske tråere. Utenfor kysten av Nord-Norge pr. 8 britiske og 8 russiske tråere. 50 russiske tråere. 0 russiske tråere. Tampen: 14 russiske, 1 vesttysk, Utenfor kysten av Sør-Norge Austbanken-Lingbanken Revet: 10 nederandske tråere. Revet-Sirahoa: 1 poske og 5 Dette firmaet vi stå for virksomheten i Knarrevik, for enkete av fiskemefabrikk, derimot vi avfa Nordisk kjemikermøte ti Bergen i sommer bi frosset ti dyrefor. ikke fartøyet kunne utstyres med Det 16. nordiske kjemikermøte ska i år hodes i Bergen i tida firma under navnet Stord Bartz A/S. mikere som er engasjert i fiskeriforskning med på møtet. «Engineering Division» i Stord kiner og apparater ti kjemisk prosessindustri, og prosjektering og Industri A/S Bartz Industri A/S skit ut som eget End ringer i Stord Bartz evering av industriee anegg. Det nye firmaets virksomhet omfatter konstruksjon og utviking, framstiing og markedsføring av mas Bant de viktigste områder er fiskeme- og sidojeindustrien. endre navn ti Bergen Bartz A/S. skipsinteressene, og for den avdeingen som everer maskiner og utstyr ti sakteri-industrien i Norge. venter rundt 500 detakere fra hee Sekretær for møtet, Georg Lambertsen ved Vitamininstituttet i Bergen, forteer ti «Fiskets Gang» at en Kjemisk Seskap, Bergen Avdeing. norden. Detakerne er hovedsakig undervisning, såeis bir fere kje kjemikere fra forskning, industri og Fra 1. mars bir den såkate Det game firmaet vi fra 1. mars

19 utstyrseverandører? «Norges Utenrikshande>> skriver at Maaysia beregner å bruke ca. 0 mi og Nord-Amerika, sik at fangstane frå desse områda har auka frå 1 60 tonn i 1975 ti 4 65 tonn i Hovedårsaka ti at grekarane fiskar mindre ved Nordvest-Afrika, er at dei sakte, men sikkert, bir pressa bort frå fiskefeta på grunn av grenseutvidingar, isensordningar og andre restriksjonar. oppdrag å prosjektere en fiskehavn ved Gowader i Baouchistan i Pakistan. Det bir antatt at prosjektet vi medføre investeringer på ca. 186 miioner kroner, sis har vare utestengd frå denne handeen så enge, at isendingane nå har det probemet at dei må skapa seg ein ny marknad frå grunnen av. Danskane er dei verste konkurrentane i EF, hevdar Hegason. Dei produserer dei same varene, sepp å betaa to, og har kort veg ti kundane. God start for isandsk vinteroddefiske fiska godt, meder << News from ceand >>. Probemet er at anegga i and ikkje Den greske havfiskefåten anda 690 tonn fisk i Aret før var fangsten 910 tonn. Fangstresutatet gjekk atså ned med 1 0 tonn eer 5,1 prosent, oppyser <<Aiieia Fishing >>. Bortimot heie den greske havfiskefåten fiskar på feta angs kysten av Nordvest-Afrika, og i dette området var nedgangen fangstkvantumet heie 4 5 tonn eer 18,8 prosent. Men det siste året har - greske fiskefartøy operert angs kysten av Sør-Amerika Nedgang for gresk havfiske i fjor ioner kroner på et prosjekt for å utvike fiskeriene på østkysten av andet. Etter de panene som foreigger, ska det bygges fiskefartøyer, havneanegg, og foredingsanegg og dessuten ska det bygges opp et distribusjonsapparat. de to byene Chendering og Kuaa' Keuang ska det bygges kompette fiskerihavner. På to andre steder, Kuaa Sedii og Geting ska det bygges kaier med det utstyret som trengs for å ekspedere fiskebåter og ande fisk. Prosjektet omfatter dessuten bygging av 400 fartøyer, 00 av disse er tenkt brukt ti fiske i kystfarvann. Fartøyene ska bygges i Maaysia, men mye av utstyret må troig importeres. Etter det << Norges Utenrikshande >> skriver, vi det være behov for ca hk diesemotorer, 600 sepenøter (trå?) med vinsjer og annet nødvendig dekksutstyr. Dessuten trengs det eektronisk utstyr ti fiskeeiting og radiokommunikasjonsutstyr. fiskehavnene og som et edd i distribusjonen, ska det bygges 4 isfabrikker og kjøeanegg, og ett sentraager for to fiskemefabrikker. Det må skaffes utstyr ti disse aneggene, og fiskekasser i kunststoff samt 6 kjøebier for etabering av distribusjonsapparatet. Maaysia ~satser penger på fiskeriutvikingmuigheter for norske Marknadsinstituttet for den isandske hermetikkindustrien eksporterte fiskehermetikk for $,7 miionar i fjor, oppyser direktøren ti tidsskriftet << News from ceand >>. Rekna etter verdi gjekk omag havparten av eksporten ti Sovjetsamvedet. Resten gjekk stort sett ti U.S.A. og Vest-Europa. Eksporten på $,7 tisvarar ca. 700 miionar isandske kroner. Det er 00 miionar kroner meir enn i For ve eit havt år sidan tok EF bort ein de av toen på isandsk hermetikk. Toen gjekk ned frå meom 0 og 0 prosent ti 1 O prosent. Frå og med jui i år, fe toen ti EF heit bort for reker og kaviar. Direktør Hegason ved Marknadsføringsinstituttet seier at Isand i prak- Havparten av Isands hermet i kkeksport ti Sovjetsamvedet Ein gresk-austrask fiskebåtreiar, Michae Kaiis, ska i samarbeid med eit anna firma, Messrs. Lombardo, gjennomføra ei kartegging av havbotnen på visse område av kysten av Austraia, der det ti nå ikkje har vare drive yrkesfiske. Tanken er å prøva å finna fiskeressursar som kan utnyttast, i område der det kan fis kast med trå. Granskinga ska gjennomførast med ein edre japansk tunfiskebåt, og går meom anna ut på systematisk å måa kor djupt det er i havet i området frå Guf of sharks ved Fremante ti Esperancedistriktet. Havdjup ned ti 65 meter vi bi kartagde, oppyser <<Aiieia Fishing >>. Privat kartegging av fiskefet rundt Austraia skriver << Norges Utenrikshande >>. Det ska også bygges en fiskehavn ved Korangi Creek (Karachi), oppyser badet. Pakistan panegger fiskehavner Nederandske eksperter har fått i F. G. nr. 5, 10. mars sutten av januar sende Bornhoms fiskeriudvag eit brev ti det danske fiskeridepartementet der dei ba om at fiskarane frå Bornhom måtte få «sikra sitt fiske i Østersjøen>> gjennom tideing av ein eigen fiskekvote. Men det vi fiskeriminister Pou Dasager tydeegvis ikkje vera med på. Det gav han uttrykk for på eit møte ike før vaiet, der han fekk spørsmå om akkurat den saka. Dansk fiskeritidende skriv at fiskeriministeren gav uttrykk for at han ikke kunne gå inn for tanken om å aga spesiee kvotar verken for bornhomfiskarar eer andre danske fiskarar. Ein hadde meir enn nok tu med å tinga med andre and om kvoter og andre ting. << Ska vi nå aga ein privat fiskekrig i eigne farvatn?>> spurde Dasager, og sa at << Nei, det kan ikkje vera rett. Dei danske fiskeområda og dei kvotane andet har fått tidet, må vera for danske fiskarar utan omsyn ti kvar dei bur. Ingen kvote for bornho mfiskarane Isandske tråarfangstar i 1976 Fire isandske tråarar fiska kvar meir enn tonn i fjor. To av desse tråarane høyrer heime i Reykjavik, medan dei to andre er frå safjørdur på Nordvest-Isand. To andre tråarar fiska ike oppunder tonn i fjor. Det er << News from ceand >> som skriv dette. Men badet gir ikkje navnet på tråarane eer meir nøyaktige fangstta. greier å ta unna. Ein av dei ringnotbåtane som har gjort det best på oddefisket, er den ombygde tråaren <<Sigurdur>>. Båten everte for kort t id sidan ei ast på 1100 tonn på Vestmannøyane. Så mykje har ingen isandsk båt evert før på ein gong. Det isandske vinteroddefisket starta tidegare enn vaneg i år, og det bir

20 Sovjetsamvedet f iska ve 10,6 miionar tonn i 1976 Det sovjetiske teegrambyrået Tass meder at Sovjetsamvedet fiska i at ve 10,6 miionar tonn fisk i fjor, mot ca. 10, miionar tonn i Det er den sovjetiske fiskeriministeren shkov, som har oppyst dette. Men det bør strekast under at 10,6 miionar tonn er eit førebis oversag. Det er panagt at den sovjetiske produksjonen av fiskeprodukt ska gå opp med 0- prosent under den inneværande femårspanen ska produksjonen av fisk ti menneskeføde ha nådd 4,7-4,8 miionar tonn puss miiardar boksar fiskehermetikk. Fiskeriminister shkov strekar under at det både er auka fangst og betre utnytting av fisken som ska gjera det mogeeg å utvida fiskeproduksjonen. Fiskeriministeren peikar på at Sovjet utvikar sitt fiske på grunnag av vitskapege tirådingar om kva som bør gjerast for å verna naturgrunnaget i havet. Sovjetiske fiskarar panegg arbeidet sitt i samsvar med internasjonae regar og avtaar, hevdar shkov. Ny fietmaskin ti Simrishamn Svensk Fiskhande» skriv at Østersjøfiskarnas fiskcentra i Simrishamn, trueg er det første anegget i Norden som instaerer fietteringsmaskin som kan ta fisk frå storeik 1 ti og med 4. Maskina er av merket Baader type 190, og vart evert ike før ju. Kostnaden var rundt ein hav miion svenske kroner. Etter at den nye maskina kom i drift, har seskapet auka kapasiteten frå 1 ti 4 tonn fietar pr. dag. Maskina fietterar med godt resutat frasen, opptint fisk. Japan øyver pengar ti studie av andre ands fiskeripoit ikk På det japanske statsbudsjettet for skatteåret 1977 som går frå 1. apri 1977 ti 1. mars 1978, er det gjort framegg om å bruka 145 miionar yen ti å ta vare på Japans interesser i samband med at mange and innfører 00-mis økonomiske soner. Ein de av desse pengane er tenkt brukt ti studier av andre ands fiskeripoitikk og ti å senda fiskerideegasjonar ti utandet. På budsjettet for andbruks- og skogbruksdepartementet (som fisket høyrer inn under) er det og sett av pengar ti ein stiing for ein rådgivar i internasjonae fiskerispørsmå og havrettssaker i Fiskeridirektoratet. Japanarane vi og bruka pengar på å utvika kystfisket, og ikkje minst oppdrett av fisk, sjødyr, og panter, som er økonomisk viktig for kystbefokninga, og som er ei næring i rivande utviking. Der er og sett av pengar på budsjettet for å styrka Japans posisjon i havfisket. Japans-f iske i 1975 Den endeege fiskeristatistikken for Japan for året 1975 har nett kome, og syner at totafangsten var 10,55 miionar tonn. Det er ein nedgang på tonn eer,4 prosent frå året før. Hovedårsaka ti denne nedgangen var at fangsten av aaska poack (yr) og skipjack (tunfiskart) gjekk attende. Japan har eers auka fangstane sine jamnt og sikkert dei siste ti åra var fangstresutatet 7,1 miionar tonn, i ,8 miionar, og atså 10,55 i desse taa er tatt med ae sjøprodukt med unntak av kva, både frå ferskvatn og sjø. Oppdrett av fisk, sjødyr, og panter gav eit utbytte på nesten 1 miion tonn i Kr..0 pr. kio for sjøt unge! Begiske fiskarar fekk godt betat for sjøtunge i fjor. Det går fram av oversynet frå Bedrijfsraad Voor de Visserij over begisk fiske i fjor, at fiskarane fekk kr.,0 for kioen i gjennomsnitt for heie For raudspette fekk dei berre kr..0 for kioen i gjennomsnitt. Begiarane fiska 5 65 tonn ti eit førstehandsverde av 1 86 miionar begiske franc i Det var mindre i kvantum, men meir i verdi samanikna med Då tok begiske fiskarar i and 8 17 tonn ti eit førstehandsverde av 1 1 miionar franc. Det er først og framst fangstane av sid som har gått attende, frå 71 tonn ti 1 89 tonn. Men fangstane av torsk på feta rundt Isand, var og mindre, 799 tonn i fjor mot tonn i Fangstane av hyse tatt ved Isand, gjekk derimot opp frå 879 tonn ti 1 05 tonn eit godt år for fiskarane i U.S.A var eit godt år for dei feste fiskeria i U.S.A. Totafangsten av fisk og skadyr er førebis utrekna ti 5, miiardar pund eer ca.,6 miionar tonn, oppyser Nationa Marine Fisheries. Dette er 7 prosent meir enn i 1975, og kvantummessig det beste resu ta tet på 1 O år. Førstehandsverdien er og rekordstor, og vi trueg overstiga 1 miiard doar. Rekefangstane i Mexicogufen gjekk opp med ve 0 prosent samanikna med fangsten på tonn i Det bir rekna med at totafangsten av tunfisk vi igga minst 10 prosent over dei tonn som vart fiska året før. Landingane av industriråstoff, menhaden og anchovies er venteeg dei beste sidan rekordåret 196. (Jfr. FG nr. /77). fjor vart det fiska tonn menhaden og tonn anchovies. Fisket etter stiehavsaks so og ti i fjor, etter to dårege år på rad. Fangstane igg 40 prosent over Då vart det fiska ve tonn. Fangstane auka også for hummar, torsk, fyndre, og ein de andre fiskesag. Den endeege statistikken for 1976, kjem om eit par månader. Ny amerikansk hermetikkfabrikk Firmaet Van Camp Sea Food Company har åpna ein ny fabrikk for produksjon av tunfiskhermetikk. Det er den første nye hermetikkfabrikken i U.S.A. på 0 år. Fabrikken har kosta miionar doar, og igg ved San Diego-bukta, ike ved heimehavna for dei feste amerikanske tunfiskbåtane som driv fiske i Stiehavet. Anegget har eit govarea på kvadratfot fordet på tre bygningar. Det vi gi arbeid ti opp ti personar, og kan foreda innti 500 tonn tunfisk om dagen. Eitt av fryseromma har åeine pass ti tonn, skriv Fishing Gazette. Fiskefartøyer under bygging for Isand Poske og norske skipsverft har seks hekktråarar under bygging for isandsk rekning. Dette er og dei einaste som nå bir bygde for Isand i utandet, skriv News from ceand». Ved isandske verft er fire hekktråarar under arbeid. For ein av dei vart skroget bygd i Noreg. Ein verkstad i safjørdur er i gang med ein garn/ inebåt på 00 tonn. Mindre båtbyggeri har og nok å gjera, bir det medt. 148 F. G. nr. 5, 10. mars 1977

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT F S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Dobbefrysing av se1 Effekten av akefrysing og tining i satake ved O~af Karsti og Heine Bokhus R.nr. 104/67 A. h. 20 BERGEN Dobbefrysing av

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEMI S 1(-TE l(n IS l(e FORS l(n IN GS IN STI TUTT

Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEMI S 1(-TE l(n IS l(e FORS l(n IN GS IN STI TUTT F S (E RI DI RE ( TORATETS KJEMI S 1(-TE (N IS (E FORS (N IN GS IN STI TUTT K0~1ULEPROSJEKT - RAUF~LLA ved Oav Meand og Jon Aas R.nra 133 A. h.t: 35 BER GEN INNHOLD. SAMMENDRAG side 2. INNLEDNING t 3.

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma). FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no Wihemi Byggevarer Overvannshåndtering Tanker Wihemi Byggevarer te. +47/405 65 431 info@wihemi.no Produksjonsanegg i Dachstein (Frankrike) Produksjonsanegg i Teningen (Tyskand) i nærheten av Freiburg GRAF

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn:

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Statens forurensningstisyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 : Inspeksjonsra pport Teefon: 22 57 34 00 Teefaks: 22 67 67 06 E-post: postrnottak@sft.no Internett: www.sft.no Informasjon

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

-----------------------------------

----------------------------------- F SKE RIDIRE KTORATETS KJE MI SK-TE KNIS I(E FORS KN IN GS INSTITUTT Rapport fra forsøk med direkte kontakt kjøetårn for nedkjøing av uft med sjøvann. ----------------------------------- Ved Einar Bagge-Lund,

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- Johan Hjort AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 apri 1981 ANKOMST Bergen, 9 mai 1981 PERSONELL P. Bratand (ti 2/5-81), F. Mora, H. Myran, T. MØrk, R. Pettersen,

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

VITAMINER I NORSK FISK

VITAMINER I NORSK FISK FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish ndustry} Vo. I. No. 6 P u bished by the Director of Fisheries VITAMINER I NORSK FISK

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

RAPPORTER nr. 1-2 1995

RAPPORTER nr. 1-2 1995 OR:R~~.;I:NGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE RAPPORTER nr. 1-2 1995 FISKERIDIREKTORATET BERGEN Oktober 1995 INNHOLD. Sekjøtt fra Ishavet fangstsesongen 1995 med detakese av M/S "Harmoni", M/S

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon Utgitt av Fiskeridirektøren NR. -. NOVEMBER 1978 Redaktør: kontorsjef Redaksjon: kassakontor. Tekstsider: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 1/1 kr. 800 1/ kr. 400 1/3 kr. 300 1/4 kr. 5 1/6kr.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991 IT VIII-91 INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST PERSONELL INSTRUMENTPERSONELL FORMÅL F/F "G.O. Sars" Tromsø 5. januar 1991 Hammerfest 3. februar 1991 V. Anthonypiai, J. Hamre, R. Korneiussen (ti 17/1),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 37 14. OKT. 1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag 656 Fortsatt merkeforsøk med makre i irske farvann 658 Atte prosent av norsk uhjep går

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene

Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Report on Technoogica Research concerning Norwegian Fish t~dustry) Vo. I. No. 5 Pubished by the Director of Fisheriers Vintersidas innhod av

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 14. JULI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 391 Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ 392 Brising har vi i ae fa nok av 394 Uvan

Detaljer

Tillysing. ... - -4:'- - - -"[ e (vi. til eigedomen vert kart- og oppmælingslorretning måte helde. den. i 19 i I kl. over Gr. nr... Br. nr...

Tillysing. ... - -4:'- - - -[ e (vi. til eigedomen vert kart- og oppmælingslorretning måte helde. den. i 19 i I kl. over Gr. nr... Br. nr... Tiysing Etter krav rå som har grunnboksheime - -4:'- - - -[ e (vi ti eigedomen vert kart- og oppmæingsorretning måte hede den i 19 i k Gr nr Br nr med skyd mark i Kvinnherad herad Ti å niøta på staden

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE

FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektoratet foreslår at grense for det frie området for fangst av kongekrabbe endres i tråd med

Detaljer

C13 SKIVER 263. Figur C 13.13. Eksempel på standard fotplate for vegger. «F orskalingsplater» T o kamstål B500 Ø16 til 32 mm Sveiset til sideplate

C13 SKIVER 263. Figur C 13.13. Eksempel på standard fotplate for vegger. «F orskalingsplater» T o kamstål B500 Ø16 til 32 mm Sveiset til sideplate C13 SKIVER 263 13.2.1 Horisont skjøt, strekkoverføring Behovet for strekkoverføring er som rege forårsket v horisonte krefter som gir momentstrekk og skjærkrft i den horisonte fgen. I prinsippet er det

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 007 Løsninger 1a En konjugasjonskasse i SO(3 består av ae rotasjoner med en gitt rotasjonsvinke α og vikårig rotasjonsakse. En konjugasjonskasse i

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer