fers:k , sal.te:t , hennet:ikk ,.sildolje ,.agn

Transkript

1 Fi n Ugitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra ufiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 6. oktober 95 Nr. 4 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor.,.fiskets GangHs teefoner 69, 450. Postgiro nr. 69. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fisker i oversikt for uken som endte. oktober 9 5. Værforhodene var noe variabe, men forhodsvis bra med større og mindre fiske i de feste distrikter. Sidefisket igger det fremdees smått ~n med. For tiden foregår det største fiske på Hegeand. Det tas fortsatt ende brising i Hardanger og indre Osofjord. Sidefisket på Færøyfetet fortsetter. I Finnmark var det en bedring i fisket, idet snurpefisket etter sei so betydeig bedre ti i Vestfinntnark enn vanig de senere uker. Også i Vesteråen er det gode seifangster å få for tiden. Det fiskes småsei med snurpenot og storsei med garn. Bankfisket fra Møre og Ronsda og kystfisket fra dette fyke og fykene sørover var omag det vanige for årstiden. Det har vært fisket itt størje i Rogaand, Hordaand og Sogn og Fjordane i siste uke. Tigangen på skadyr især reker synes forhodsvis bra. S'idefisket: I Nord-Norge m det frandees sværi.små tit bevendt med sidefi,sket. I uken be det t.at t 00 h kr i på Kj erringfj,ord.i S_Ør_Øy,sund i Finnmark, mens Troms overhode ~iikke hwdde noen fangjsit. På Hdg,eand!fiskes det f,ort satt en de handing av f.ert:s,id og.smås:id og ikeedes en demus.sa. Bandingen be r fo.r det m.es:te sat et,.mens m.ussafang:srt:ene, S0m viser fisik a:v!pen sb_ø.rrelse, ikke er.återene og derfor everes ti S'i.doj,eindustrien. Ukefangrsten på Hegeand u:bgj:orde 6440 h. Buhomsråsa-Stad: Det enes,te s:t ed hvor det er Lit:t konsent rasj on over :fisket er.på Srtj _Ø.r,daJsfjord, men og:så der er.f.angstene ~må. I dist rik;t.ett bj e de:t i u:kten Hsket 96 h små- 5'i,d og 447 h tet,s id, hvorav 'henhodsvi:s ~eksponterrt: fers:k 67-, sa.te:t 4-64, hennet:ikk 9-96,.sidoje 67-5,.agn sør fo;r Stcvd fiskes det irtt n;ussa i F ur_ødi:str,ikif:et, hvor.for e~oms:tene ;sies å være b~a, nen fangsten bes'vædig-. I n<ien b.e det i Berg ensdist.r.iiktets nonige de,fi.ske:t 000,gkj. småjs,id og 650 skj. mussa og i den.s.ørige de 4000 :skj. s må:s:id og 700.skj. mussa -,ti,s. 450 skj. eer 690 h. Fra Haugesund meldes det om fang.s,t av ~skj. mussa på F_Ø rres,fjorden. Det er henmeniik!kvare det d.rder 'seg om. Brisingfis~et: På Vesta.ndet be det i uk,en.ta;h 0 skj. bri st'ing i Hardcung,er, som be event ti her.me:tidc Øsrt:på for eg.år det ~et Sipr edt og nindr.e fiske,i Irnd:re Osofjord ti og ned K.rager_Ø. Ukefa:n:gsten 00 sikj. ansjosvcure. Den knappe if:tif_ø rsd.f_ø.rt e ti at tråhr'iis- 49

2 Nr. 4, 6. oktober 95 in~hsket be åpnet :for produt<'sj on av a:ns}o:srås'toæf den. o<toher, hviket resuterte i tijfø,rser fra Skagen ti Frecki'<istad den 4. okjt0tbetr.på 500 skj epper. De i,ndividueje f ang.st'etr v~ar bra. Var.en er en ed s måfaen tded gj etnomg.~ende 5-0 ps:t. utkast. Fumås v,a,pe betaes med!kr. 0,75 pr. :skjeppe. Sidefisket ved F ær øy ane:,i Øpet av uæn er det bit.t utkarert JitberiHge.re to fartøyer, hegge fra.bergen tifijske ved FætrØyane. I ukens Øp er det også ibitt innåarert to fa,rtøyer ned henhodsi~i.s 5 tur. ho:deikappet og 770 tr. hode katppet ;sa;m;t 00 tnr. krydret shd. DernJed er det nå i at hj,emf,ørt fra Is,and og FærØy.ane 5 04 tnr. norsikfa:nget sid, hvorav 9 tnr. skarps,a\<tet med hode, tn r. hodez'appet, 6 tnr. matj es, 57 rtnr. krydrd, 9!tnr.,su'~kemsaLtet, 667 tn:r. annm edes he handet. D e norske.fiskefa.rtøyooe Æis<'er nå på.et.fdt heigjg,enjde om ag 50.n. m. nordos,t for FærØyane og!fisket er bra :når vær et 'rhater dr.ift. Det :be~inner.seg 4 fa-ntøyer på f,etet. Fisket i Finnrnar~: Uæfamgsten k!om opp i 445 to'jn rrnot 995 uken [Ø,r. Av 'f,angsten :nevnes 60 rt:or.sk, 0 hyse, 59 :S'ei, 5 ibrosme, 9 r :k'vei:te, 6.. fyncr~e, :to!n Steitn!hit, uer og! ibåjkveit.e. Det v:i ibemerkes at sehisikett :tok et oppsvitg. Det ±br~egikk i Hæs~vik, H.æmmer:Dest og M.åsØy distnikter, hvor ~u:t:sr(jtene ska være g,ode. I att er det :i år,i Finnmærk Hsimt 0 96 fisk, hvorav :torsk (hengit 6 70, sat,et 49 ), 940!hyse (.hen~t 7,,satet 4 ton), O,.sei (heng~t 07 4, ~sahet 466 ). I si~sit,e uke be det :i,set 46 torsk, :hyse og tbonn s.ei. Vesteråen: Fra Andenes medes det 0 en r~ed<ie Siåseitfan,gster på 5 ti 0, med S!Urpenot og :SJtoneseifangstrer ~med gan på kg. Det deta,r ga:r:nbåter. P.å uk~er ~er det.for Andenes opp:fis,<'et. fisk, hvorav,7. torsk, 5,5 :sei (derav iset 96 fbon.s nrsei, satet 0 ~ton.n og heg~t 0 smås ei), 5, ; 'båange, 7, ~tjonn brosme, 5, \veite, båkv.ei:te,,, uer. BØ, ves,jeråen neder og,så on godrt:.se:imi~ske og gode uusikter Æor detit e. Ukefængis!~en be 4 :bonn. Levendefisk: Rusdisket i Levendefisikagets distrikt gi-r godt utbyt,te. Den 6. oktober everte et hrørjfartøy ca. 0! e'viejde torsk i OsLo og beregnes ijeste :gang å ani<jomme tderrt:i den 0. oktober njed Egn. as,t. Fo.r Øvr'i:g be T~rondhe:im i sisrt.e uke j]iført 45 r ev. torsk, Bergen 0 torsk og 5 : ~Sei,morrt:. Bankft:sket og ~ystfisket: ÅLesund meder 0,bra ikveitdiske på Egga. NI øre og Roms da!hadde tif~~rser i :sis,te uke på 55 to!n fi sk og skad)r, hvo,r.av nevnes 9 rto.n 't'o'nsk, 6 <Sei, 50 hn~e, 56 : ~båan~e, 5 brosme, rto.n hyse, 5 kveite, 7,5.sk'ate, pigghå. Sogn og Fjordane: MåØy og omegin hadde ukrefangst på 66,6 tonn, hvorav her ska nevnes 50 t onn pigghå. -! ordaand: I uken :be det ~iandhr.æ{t 0 fisk, hvorav evende :srrnåsd, ev. torsk og av s.øyd Æ:isik: ibant annet,.t onn ange,, brosm e,,4 hå. Rogaand:.sa:g. Ukefa.ngsrten utgjorde 5 ~ fi:sik av forskjeig S!?(J{}tJ'Ya!? kyst en: Det h'e ~Handhrækt e.a.. 5 :t,onn,fjorfa:nget f~ijsik og O t mn,fjords id. () sofj o'den: Det b e t:a tt itt f:irsk og i tt f j ordsid. Vest-Grønand: I uken kom fø,gende båter h}em ti Åesund ha VesJt-GrØ.nand:»Oe SobjØr,g«0 s.a:tto',sk,»ramoen«00 s.atjorsk +, kveite,»e,døy«40 to~nn 'saj!tbm~sk: + 0 kveite,»terten«0 ton satrt:orisik + 9 bonn kv eite. Makre:6isket var :nvesenti:g ~med ky,gtfangtst av 5,6000 k.g mest ta:tt i Fr eddkstad- og Langesunddis!tnit<itene. Desstten he eet.tihø,rt noen.mi,ndre neng;der maikre,fra Ska,gen rtatt i sitde.ttrå. I Ryfykefj ordene be det tartt -400 skj. gydd, som be I,evetrt :ti; he:r metikc Forts. s

3 Nr. 4, 6. oktober 95 Fetsid- og småsidfiskef /-/0 95. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fa brikksid Agn Fersk innenands I at Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 4. oktober 95. Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet' H~rme-IHengt Fisketikk me Torsk Sei ) Lange Brm:me Hyse Kveite Gufyndre Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at ) Herav evende 6. Fisk brakt i and i Finnmark ti. oktober 95. Fiskesort Mengde Anvendese tiden. januar Fersk og Fiet Satet,Hengt,Fiskefrosset me Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer...? Steinbit ) I at Utvunnet damptran: h, rogn h, herav satet 67, iset 67. )Herav ti rotskjær 64. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Fisk brakt i Iarid i M ø re og Ro ms d a fyke i tiden. januar-4. oktober 95. Fiskesort Mengde Anvendese Iset me Satet' H~Jt:e-!Hengt' Fiske- Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe '' Herav ti: I at H Åesund Kristiansund N Smøa... _ Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 59 h. A verter "Fiskets Gang~~! 49

4 Nr. 4, 6. oktober 95 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. L NNS M ETSUN ERSØKELSER 95 basert på fiskefarkosfers årsdrift. Ved sekretær Per L. Miete Den. januar 949 be det av Fiskeridirektoratet i samarbeid med Norges Fiskarag satt i gang en driftsøkonomisk undersøkese på grunnag av årsregnskaper for en de fiskefarkoster. Driftsresutatene &or 949 be 0ffentiggjort i»fiskets Gang«nr. 4 og , også utgitt som særtrykk (»Fiskeridirektoratets snåskrifter«nr ). For 950 be resutatene av undersøkesen offentiggjort i»fiske.ts Gang«nr. 49, 95, også utgitt som.særtrykk (~ Fiskeridirektoratets småskrifter«nr. 4-95). Fiskeridirektoratet fremegger med dette driftsresutatene for 95. Samtidig med offentiggjøresen av 949-resutatene be det gjort rede for hvoredes undersøkesen kom i stand, hvoredes utvegingen av farkoster ti uncepsøkesen foregikk, på hviken måte eet temiske samarbeid meom Norges Fiskarag og direktoratet har foregått når det gjeder undersøkesen, sant om r.egnskapsmaterieets art. Det ska her bare ganske kort gj e.ntas noen av hovedpunktene: UndersØkesen tar sikte på regnskapsmessig å føge en de farkosters drift hee året igjennom. FØr undersøkesen kom i gang var en enig om at de Jarkoster som undersøkesen skue omfatte presumtivt nåtte drive»rasjonet<<, dvs. med ticsme~sig, høveig og godt vedikehodt utstyr, og a.t farkostene mest muig måtte være i drift hee året. I størst muig utstrekning måtte farkostene igge innenfor størresesgruppen fot. Det.skue være Norges Fiskarågs oppgave å skaffe frem farkoster hvor eierne var viige ti uten vederag å sende inn regnskaper året rundt. Disse regnskaper sendes direkte ti Fis.ceridirektoratet hvor de bir revidert og bearbeidet statistisk. I direktoratet bir hvert enkelt regnskap sevsagt behandet strengt konfiden siet. Da interessen bant fiskerne for å deta i undersøkesen ikke be så stor som en hadde håpet, be det vanskeig for N orge.s Fiskarag å skaffe et tistrekkeig anta detakere ti undersøkesen. For å få nok detakere ti i det hee tatt å kunne dr,ive undersøkesen, har det derfor ikke vært ti å unngå at en måtte ta med i ØnnsomhetsundersØkesen enkete,farkoster som faer noe utenfor den ramme som de før nevnte krav trekker opp. Detakingens omfang. Etter den opprinneige pan skue undersøkesen -omfatte om ag 00 farkoster som fordet på distrikter og etter størrese skue gi e.t mest muig representativt bide av norske fiskefarkoster av den art en hadde vagt å a undersøkesen omfatte. Etter panen var eet hensikten å føge disse om ag 00 farkoster regnskapsmessig gjennom et par år, fordi et enket år vanskeig kan gi godt nok grunnag rfor en inngående Ønnsomhetsanayse. Som eet be recegj ort for i medingen for 949 viste det seg at detakingen idce kom opp i mer enn om ag 50 farkoster, hvorav regnskaper fra kunne nyttes i undersøkesen for 949. Av disse farkoster var 0 med også i 950. Fra. januar 950 be imidertid 9 nye detakere tiført undersøkesen, sik a.t ce.nne omfattet detakere også i 950. I 95 >Sviktet detakingen yt-terigere uten at det be tiført nok nye detakere ti å hode detakingen på samme høyde som i 949 og 950. UndersØkesen o~fatter såedes bare farkoster i 95. Av disse farkoster har vær,t med i undersøkesen i ae de tre årene denne har vært drevet. På grunn av vanskene med å.skaffe tistrekkeig med detakere i undersy.jkesen, be Norges Fiskarag og Fiskeridirektoratet enige om at undersøkesen skue opphøre den. desember er såedes eet.siste undersøkesesåret.for denne heårsuncersøkesen. Dette at undersøkesen omfatter et >Så forhodsvis ite anta farkoster, bevirker at criftsresutatenes utsagnskraft ikke blir den y.jnskeige. Derti kommer - som en ser av tabe - at fykene og størresesgruppene er temmeig ujevnt representert også om en tar hensyn ti fiskets reative betydning i de enkete fyker. ]\fen trass i disse manger skue driftsresutatene i hvert fa i grove trekk vise størresen av de uike inntekts- og utgiftsposter i fisket, og dermed hidra ti å gi en orientering om :fiskets Ønnsomhet. Da nrateriaet er s.å <Spett, har en også for 95 vært varsom med å spre farkostene på for mange grupper. Ved grupperingen etter størrese har en nøyet seg med å sette et skie ved 50 fot, sik at en får frem føgende grupper : >>Under 50 fot«,»50 fot og over<< og»ae«. Ved studering av regnskapsresutatene tør en dog være merksam på at de store farkostene på over 75 fot bare er med i undersøkesen i meget beskjeden utstrekning. Distriktsvis har en i grunntabeene fordet farkostene på.fyker, men av passhensyn gjengir en her i det store og hee kun hovedgruppene»nord Norge«(de tre nordigste fyker),»sør-norge«og»kysten i at«. Hovedpostene i regnskapene ska imidertid bi gjengitt fykesvis i særskite tabeer. Denne grupperingsmåte er den samme som be nyttet for årene 949 og 950. Tabeen viser at svikten i detaking har vært størst i N orc-n orge. J'Æens en i 949 hadde fere detakere fra Nord-Norge enn fra SØr-Norge var i 95 SØr-Norge betydelig sterkere representert i undersøkesen enn Nord Norge. Av de farkoster som undersøkesen omfattet i 95 hadde vært med he.t s.ide.n undersøkesens begynnese i 949, og 0 fra og med 950. av de farkoster var med Ggså i 949, men ikke i 950 og resten- 7 farkoster...:.:..._ kom.først med i undersøkesen fra januar

5 FØgende tabe viser hvoredes detakingen har endret seg fra 949 ti 95 : Nord-Norge: a) <) H bf)o b) 0 bj)m a) O\,.!t'<J- $=~~=0 :t~~ C'dO\ ~ ~,..., t~ +' C'd OI a),... Lr) a)... Lr),±::,...-, z~j)~ ~~~ z~j)~ ~..!:40' a).,... +',..., +' ~ $~ C'dM a... ~ +' A"' +',...-, Under 50 fot fot og over Ae 6 Sør-Norge: Under 5O fot fot og over Ae 6 Kysten: Under 50 fot fot og over Ae. o 0 Karakteristikk av undersøcesesmateriaet. Tabe gir en grov kara<iteristikk av undersøkesesmateriaet pr.. januar 95. Ved beregningen av farkostenes ader har en agt deres opprinneige byggeår ti grunn. Da mange av farkostene har gjennomgått en eer fere ombygninger, vi de oppførte gj ennomsnittsadre i tabe gi et noe skjevt bide av undersøkesesfarko:stenes ticsmessighet og effektivitet. Det er spesiet de aer edste farkostene, m. a. o. de farkostene som drar gjennomsnittsaderen sterkest opp, som har vært.gjen stand for ombygging. Ved utregningen av gjennomsnittig sagsverdi av farkost med utstyr, har en bygget på detakernes egne verdiansetteser. Som utstyr er regnet ettbåter, edwodc, ysaneg, radioteefon osv., men ik(e redskaper. - Under»driftstid«er det sondret meom ottaker.nes driftstid og farkostens drif.tstid. Lottakernes d'iftstid er eet tidsrom som.farkosten var i dritt med ottakere ombord. Som en ska se senere (tab. ) er det denne driftstid som må settes i reasjon ti netto mannsotten. En har inntrykk av at i de aer feste tifeer er denne varigheten oppg~itt inkusive en vesentig de av den tid.som meom ~sesongene gide med ti forberedende og ti det avsuttende arbeid. En skue anta at den oppførte driftstid for ottacerne omfatter det tidsrom det ikke vie vært muig for ottmannskapet å ta annet Ønnet arbeid. I tiegg ti fangsttiden med ottakere ombord har imidertid noen få av,farwstene vært i fart kortere eer engre tid med bare hyret mannskap. Det kan f. eks. ha vært en eer fere frakt- eer skyssturer.som er utført i Øpet av 'året. Denne driftstid må egges ti ottakernes driftstid for å få frem farkostens driftstid. Båtagets regnskap. Båtagets regnskapsresutater for 95 fremegges i tabe. Hver koonne i tabeen kan betraktes.som et årsregnskap for et båtag på en gjennomsnittsfarkostt på den størrese og med den driftstid som henhodsvi's punkt og punkt 4 angir,.og som hører heime i den andsde som er anført for vedkommende koonne. Samtige regnskapsta i tabeen fremkommer som gjennomsni.ttsta.for farkostene i vedkommende gruppe. Brutto fangstinntekt (punkt ), er ae de inntekter -fratrukket avgift ti omsetningsag -.som båtaget har hat.t av fiske i Øpet av året. Legges båtagets andre inntekter (fraktinntekter m. v.) ti, fremkommer bntttoinntekten i at (punkt 5). I.gjemomsn~tt pr. farkost var denne i 95 kr Jor farkoster under 50 fot i Nord-Norge, kr. 'bii Nr. 4, 6. oktober for farkoster i Nord-Norge over 50 fot, kr. 4 for sør-norske ifarkoster under 50 fot og kr for farkoster i SØr-Norge i gruppe 50 fot og over. Gjenn0nsnittet for ae farkoster i undersøkesen var kr Når feesutgiftene (punkt 6) er trukket fi a den.samede bruttoinntekt bir resten - deingsfangsten (punkt 7) - gjenstand for deing meom mannskap ( mannsakpspart), farkost (farkostpart) og eventuet redskapene særskit ) (særskit recskapspart), etter på forhånd avtate reger. Utgiftene ved fisket kan enten være feesutgifter, eer - som en ska se senere - særutgift.er for mannskap, for redskap, eer for farkosten. (Dessuten kan hver mann særskit ofte ha utgifter som han må bære sev, det kan f. eks. være tørrmat, eer det kan være vanig vedikehod og fornyese av egne redskaper, men disse utgifter som hver mann må dekke av sin nettoo.tt, kommer ikke med i r.egnskapsskj emaene og derfor heer ikke,i tabeene). F ees~ttgifter er,,som nevnt i,forrige avsnitt, utgifter som iføge avtae før fisket ska trekkes fra hruttofangsten før deing finner sted meon mannskap, farkost og eventuet redskapene særseik JJI annsk:apets sænttgifter er sike utgifter ~som ska trekkes fra mannskap:sparten før denne betaes ut ti mannskapet. Redswpenes sænttgifte' ska trekkes fra eventue særskit redskapspart før utbetaing ti redskap finner sted, og tisvarende er farwstens særutgfte' ae utgifter som bæres av farkostparten. Faste reger om hva som ska være feesutgifter, og hva som ska være.særutgifter.for den ene eer annen part er eet vanigvis ikke. Praksis kan derfor være høyst veksende, både i de u~ke kyststrøk og på de uike,fiskerier, endog på ett og samme fiske i samme distrikt. En.får derfor ikke et tifredsstiende svar på spørsmået om utgiftene i samband med fiske er større i en farkostgruppe enn i en annen, ved f. eks. bare å sammenigne feesutgiftenes størrese i de to grupper. Den omstendighet at feesutgiftene,er større i en gruppe enn i en annen, kan ofte skydes at det er mer utbredt praksis bant farkostene.i den første gruppe enn i den siste gruppe å a nzange utgiftsarter gå inn,som feesutgifter. Ska en sammenigne de samede utgif,ter ved Æiske i. uike farkostgrupper bør en i stedet - som en ska se senere -.s.tudere tabe, der utgiftene i at er oppført uten hensyn ti dekningsn'åten. N ederufor ska en nevne noen få ord om de enkete utgiftsposter som er oppført i tabe. Enkete av utgiftene er typiske feesutgifter, andre kan være snart feesutgifter, snart særutgi.fter. Proviantutgiftene omfatter i første rekke utgiæter ti kokmat. Disse utgifter er i nesten ae tifeer enten feesutgifter eer særutgifter for mannskapet. TØrrmat derimot hoder i stor utstrekning hver man særskit. Brenseutgiftene gjeder brense ti ys og oppvarming. Agnutgiftene, :som praktisk tat atid er fee.sutgif,ter, b.ir meget mindre i SØr-Norge enn i Nord-Norge på grunn av sidefiskerienes s,tørre betydning sørpå. Utgiftene ti drivstoff. v. (brense- og smøroje og annet maskinforbruk) er hyppigere feesutgifter på.småbåtene enn på de større, på ) Det er o[te avtat at redskapene ska ha særskit part i deingsfangst. :L\Æen det er mest aminneig at redskapene får part sammen med mannskapet når dette hoder redskap, og med farkosten når denne hoder redskap.

6 Nr oktober95 de siste er det nemlig of,te bru~t at farkosten dekker utgiftene ti drivstoff. Under tivirknh,gsater-ie og embaasje er ført utgif,ter ti :sat, is, kasser, tønner osv. Disse utgifter er hest feesutgifter, men kan også være særutgif,ter. Det er også tifee med avgij'te gebjwer og assuranser av fangst, mannskapsutstyr, proviant m. v. Ekstraotter faste hjwer) smnt ezd m beidshjep ti søying, garnbø.ting, egning m. v. er.oftest feesutgifter, men en vesentig de bæres for de.større farkosters vedkommende av farkostparten. Som edskaps~tgifter er ført opp tap og vedikehod av redskaper og recskapsutstyr i den utstre<jning sike utgif,ter er tatt med på oppgj Ørsskj emae.ne og de atså ska tas omsyn ti ved fordeingen. Andre og t~spesifiserte utgifter er utgifter som det i<ke har vært muig eer hensiktsmes.s,ig å spesifisere. Når de av de ov.enfor nevnte utgifter som er feesutgifter er trukket fra bruttoinntekten bir som nevnt deingsfangsten det i en mannskapspart ) (punkt ), en..farkostpart (punkt 0), og eventuet en særskit redskapspart (punkt 9). Under fordelingen på mannskap, farkost og eventuet redskap, vie eet ideee.sevsagt være å få frem ) en ren mannskepspart, m. a. o. den rene arbeidsgodtgj Ø reise, ) en ren redskapspart som uttrykker godtgjørese for redskapenes kapitainnsats, samt ) en ren farkostpart :.om mpresenterer godtgj Øre,se for den kapitainnsats farkosten yter. En sik oppdeing ar seg dessverre ikke gjennomføre på grmm av de mange uike oppgjørsmåter som praktiseres, og de mange uike.fiskerier som er representert i undersøkesesmateriaet. Redskapene.får som før nevnt, des.sær.skit pant og des par.t sammen med mannskap eer med farkost på en slik måte at det ikke ar seg gjøre å skie ut redskapspar.ten fra matmsmps-, henhodsvis farkostparten. En beregning av rene parter, utført på grunnag av fordeingen i de oppgaveskjemaer der rene parter er oppg.itt, vie bi høyst usikker, ea undersøkdsen omfatter så få farkoster. Enkete fiskerier er.nemig så svakt representert at en så å si ikke har noe hodepunkt for beregning av rene parter for de farkoster som har detatt i disste svakt representerte fisker,ier. (Som en senere ska se, har en imidertid forsøkt.i en sær:skit tabe (tabe 6), å beregne ren mannskapspart, ren redskapspart og ren farkostpart for noen av de fiskeriers vedkommende som er representert i undersøkesen med.fest farkoster. Men for hee undersøkesesmateriaet under ett ar beregningen seg neppe gjennomføre). Disse vansker i san'banc med fordeingen gjør at mannskapsarten (punkt ) og farkostparten (punkt 0) i en v-iss utstreming også omfatter redskaps godtgjørese, mens føgeig redskapsgodtgj ØreLsen i at ti gjengjed.faktisk er større enn oppført under punkt 9. De skjemaene en har mottatt vi.ser at eet i N orc-n orge er mer aminneig enn i SØr-Norge å a mannskap og redskap f.å part sammen når det gjeder farkoster under 50 fot. I SØr-Norge er eet mer aminneig enn i Nord-Norge at redskapene har særskit part, eer at de har part sammen med farkosten. Det siste,gjeder særig farkoster over 50 fo.t. Punkt -7 viser oppgjøret mannskapet imeom. Ti mannskap.s,parten som i punkt kaes ottmannskapets ottinntekter egges andre feesinntehter (punkt ) som ottmannskapet hadde, og når mannskapets sænttg'fte (punkt 4) er trukket fra, bir resten netto t~tbeta Z:ng t i ottmannskapet (punkt 5). Punkt 6 gjengir den gjennomsnittige netto nannsott for en fisker,som var ned på driften hee året. Faktisk er eet bare en de av mannskapet som føger båten hee året, idet mannskapsstyrken varierer fra fiske ti [iske. Også farkosteierne får naturigvis mannskapsotter i den utstrekning de er med på fiske. I undersøkesesmateriaet var netto mannsotten størst for nord-norske farkoster over 50 fot (gjennomsnittig kr. 6 77). På nord-norske farkoster under 50 fot utgjorde den gjennomsnittig kr I SØr-Norge var netto mannsotten gjennomsnittig kr. 69 og kr. 564 for henhodsvis farkoster under 50 fot og farkoster over denne størresesgrense. For hee undersøkesesmateriaet under ett utgjorde netto mannsotten gjennomsnittig kr Ved sammenigninger meom N ord-n or.ge og SØr Norge bør en huske på at mannsotten inkuderer redskapsinntekt i StØrre utstrekning i Nord-Norge enn i SØr-Norge. Beregnet anta mann svarende ti denne ott (punkt 7) fremkommer ved å dividere det samede nettobeøp som utbetaes.ti mannskapet (punkt 5) med den gjennomsnittige netto mannsott for en heårsfisker (punkt 6). Utover den opp[ørte netto utbetaing ti mannskapet, tifaer det mannskapet også særskit redskaps.inntekt i den utstrekning mannskapet har hodt redskap som ifg. avtae hs fått særscit part. Som det vi fremgå av avsutningen av oppgjøret for redskapene (punkt -), fordees den særskite redskapsart som bir igjen når redskapenes sær Hi gifter er trukket fra, på mannskap, farkosteiere og uten,for!ståence redskapseiere, at etter hv.em det er som hoder de redskaper som har.særå:it part. Hvis en dividerer mannskapets ande av redskapsparten (punk.t ) med anta ottakere (punkt 7), vi det ta en får frem gi uttrykk for hvor stor særskilt redskapspart som ea gjennomsnittig faer på hver ottaker. I tabe har en og.så,gjengitt samet driftstid i døgn og gjennomsnittig netto ott pr. mann p. dr iftsuke. Da den samede driftstid fremkommer sik som forkart under»karakteristikk av undersøkesesmateriaet<<, vi den oppførte.gjennomsnittige mannsott pr. drifts uke neppe igge Eå angt fra ottakernes.gjennomsnittige ukeott i det tidsrom det ik{je var muig å.ta annet Ønnet arbeid. Denne ukeott var i føge undersøkesesmateriaet kr. 00 i gjennon snih for samtige farkoster under ett. I 'tabe 4 har en vagt ut noen hovedposter fra båtagets regnskap og fordet dem.fykesvis. Ved esningen av denne tabe bør en ha for Øye den dårige og ujevne representa ~jon. En farkost som har gjort det usedvanig godt eer usedvanig dårig, eer som på annen måte avviker sterkt fra undersøkesesmateriaet for Øvrig, infuerer så s terkt på de gj ennonrsnittige fykesta, at disse ett kan gi et skjevt bide av Ønnsomheten. Ved en fykesvis samrienigning av driftsresutatene bør en dessuten ta i betraktning at oppgj Ørsmåte.ne er så uike. Derfor kan f. eks. en særig høy netto mannsott eer netto ukeott i et fyke devis skydes at det i vedkommende fyke er mer utbredt enn i andre fyker at visse utgifter (f. eks. proviantutgifter) dekkes av hver mann særskit. Eer den høye mannsott kan muigens forkares ved at den inkuderer redskapsinntekter i større utstrekning enn i andre fyker. ) Når det taes om Ja'nskapspart) man.nswpets sæt; utgifter osv., menes det rene ottmannskapet. De ombordværende som ønnes av farkostei.er(ne) enten med fast hyre, med de av ott, eer med en kombinasjon av ott og hyre, regnes ikke som mannskap i denne forbindese. 496

7 Nr. 4, 6 oktober 95 Tabe. Oversikt over anta farkoster som er med i undersøkesesmateriaet for 95. Finnmark Troms Nordand Størrese Herav O\ O\ O\ O\ O\ O\ +!-i -i Fyke -i + O\" O\" O\" O\" O\" O\" Nord-Norge i at i) o ff') i..., "j'+-,...,,...,,...,,...,..;:;~ I at i)b...,i) f") \0 ~ 00 o :> '+ o o "d'+- '+-IQ ~o o o o o o o o o o o o o o"b! ~o Ob.O Pm ff') '+- "<:j-'+- f'+- \0'+- ~'+- C/J'+- O\ O Pf fio n if5-----zg- -~ Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag O 5 5 Møre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Vest- og Aust-Agder o Teemark, Vestfod og Østfod Sør-Norge i at. Kysten i at , itf5-zr- -- 9_ 47 -zo UT-r Tabe. Karakteristikk av undersøkesesmateriaet P'.. januar 95. Gjennomsnitt pr. farkost. Anta farkoster Lengde Ader Sags- verdi av farkost part- ottm. utstyr Anta Driftstid farkosten havere takere Nord-Norge. Under 50 fot 50 fot og over Ae Sør-Norge Under 50 fot 50 fot og over. Ae Kysten i at ' Under 50 fot 50 fot og over Ae o o o Fot År Kr. Døgn Døgn 4 6, , , , , , , , , I tabe be brutto fangstinntekt oppgitt i en sum. For å vise hviken tyngde de uike Hskerier har i undersøkesesmateriaet, har en i tabe 5 fordet brutto fangstinntekten prosentvis på f,iskerier. Noe skarpt skie meom ce uike fiskerier er det sevføgeig ikke. Tabeen viser kart at de s~tore torskefiskerier i Nord-Norge og v.intersidfisket i SØr-Norge, har en meget sterk innfytese på driftsresutatene. Ser en a.e fark0ster under ett i hver av de to andsdeer, utgjør fangstinntekten av ce store torskefiskerier i Nord-Norge og av vintersidfisket i SØr-Norge, om ag havparten av årets samede fangstinntekter. I tabe 6 har en vagt ut de!fiskerier <Som er representert i undersøkes,en med fest farkoster, og g,i engitt hovedpostene i båtagets regnskap for hver.t av disse fiskerier. Da en i tabe 6 har bibehodt oppdelingen av materiaet i ~>farkoster under 50 fot«og»farkoster 50 fot og over<<, bir både farkostene i hver av tabeens grupper, og oppgjørsmåten for disse farkoster temmdig ensartet. En har derfor - som nevnt tidhgere i denne meding -.i noen utstrekdg kunnet beregne rene mannskapsparter, 'ee redskapsparter og rene farkostparter i denne tabe. En har da gått frem sik at :en på de oppgjørsskjeaer der ren mannskapspart, ren recskapspart o.g ren farkostpart idce var oppgitt, bar beregnet sike rene parter ved 'å dee deingsfangsten meom mannskap, redskap og farkost i samme Æorhod som det er gjort for de farkoster i samme størreses gruppe som har oppgitt rene parter, og som har detatt i det,samme fisket. På enkete fisker.ier var imidertid redskapsparten så fast knyttet ti enten mannskaps- eer farkostparten at beregningen ikke var muig. Overat i tabe 6 hvor deingsfangsten er fordet på samtige tre kategorier (mannskap, r:edskap, farkost) med ett beøp på hver, er partene rene. 497

8 Nr. 4, 6. oktober 95 Tabe. B åtagets regnskap 95. Gjennomsnitt pr. farkost. Nord-Norge Under 50 fot 50 fot og over Ae Sør-Norge Kysten i at Under 50 fot 50 fot og over Ae Under 50 fot 50 fot og over Ae. Anta farkoster. Gjennomsnittig engde i fot.... Brutto fangstinntekt... kr. 4. Andre inntekter... >> 5. Bruttoinntekt i at o o. )) 6. Feesutgifter... )) Herav: ' o a) proviant, brense o.. b) agn... )). )) c) drivstoff m.v..... >> d) tivirkningsmaterie og embaasje. >> e) avgifter, gebyrer, assuranser... >> i) ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshj. g) redskapsutgifter >> h) andre og uspesifiserte feesutgifter >> 7. Deingsfangst (5 -;-- 6) >> a) b) c) d) e) f) g) h) o.. 9. o.... Herav ti: ) Mannskap et... )) Redskapene særskit... >) Farkosten... >) Lottmannskapets ottinntekter ()... )) Andre feesinntekter for ottmannsk.. >) Disse inntekter i at ( + )... >) Lottmannskapets særutgifter... >) Herav: a) proviant, brense o..... >) b) redskapsutgifter.. )) c) andre og uspesifiserte særutgifter for ottmannska p >> Netto utbetaing tiottmannsk. ( -;--4) >> Nett o mannsott ) >> Beregnet ant. mann svarende ti denne ott (5 : 6)... Redsk.ottinnt. (særskit redskapspart kr. Redskapenes særutgifter... >> Herav: a) redskap su tgifter >> b) andre og uspesifiserte særutg. for red~ ska pene >> Netto utbetaing ti redskapene ( -;--9) >> Herav ti: ~annska p-... )) Farkosteiere o o o. o >) Utenforstående redskapseiere... Samet driftstid i døgn for ottakerne.. Nettoott pr. mann pr. driftsuke... >> Største brutto fangstinntekt... kr. Anta driftsdøgn som svarer ti denne inntekt... >> Minste brutto fangstinntekt... kr. Ant. driftsd. som svarer ti denne innt. Største netto mannsott... kr. An ta drifts døgn som svarer ti denne ott Minste netto mannsott kr. Anta driftsdøgn som svarer ti denne ott )) ; ,,6 7, O a) b) 0 O c) i ,7 9, 6,6 5,,9 6, a) b) ' ) Det er ikke atid redskapene får særskit part i deingsfangsten. Det hender ve så ofte at redskapene får part under ett med enten mannskapet eer med farkosten. Dette kommer ti des an på eierforhodet ti redskapene: Dersom mannskapet eier redskapene får gjerne mannskapet og redskapene part under ett. Eier farkosten redskapene får ofte farkosten og redskapene part i feesskap. Av disse grunner bir mannskaps-, redskaps-, og farkostpartene i henhodsvis post, 9 og 0 ikke >>rene<<. Mannskapsparten (post ) er ikke bare ren arbeidsgodtgjørese men innehoder ti des også godtgjørese for redskapsinnsats. Farkostparten (post 0) representerer ikke bare godtgjørese for farkostens innsats, men ti des også for redskapsinnsats. Ti gjengjed uttrykker redskapsparten (post 9) kun godtgjørese for redskapsinnsats i den utstrekning redskapene har fått særskit part i deingsfangsten. 49 ) I tiegg ti netto mannsott får hver av ottakerne gjen.sn. også redskapsinntekten som utgjøres av post : post 7.

9 Nr. 4, 6 oktober 95 Tabe 4. Enkete hovedposter i båtagets regnskap fordet f'ykesvis 95. Gjennomsnitt pr. farkost.. Anta farkoster.... Herav under 50 fot fot og over..... Gj.snitt. engde i fot..... Båtagets bruttoinntekt. kr. 4. Feesutgifter >> 5. Deingsfangst >> Herav ti: 6. Mannskap >> 7. Redskap særskit >>. Farkost... >> 9. Netto mannsott >> O. Samet driftstid i døgn... N ettoott pr; mann pr. driftsuke >> Prosentta: Bruttoinntekt.... Feesutgifter.... Deingsfangst Niannskapspart.... Redskapspart.... Farkostpart.... Nord Finn- Troms Nord- Trønmark and deag Sør- Møre Sogn Vest-, Teem., Trøn- og og Horda- Roga- ogaust Vestf. deag Romsd. Fjord. and and Agder Østfod ,5 77,5 5,5 5, 0,9 9,9, 5, 6,5,4 44 0, 9,9 5, 5,5,,9 7, 54,7 0,5,9 06,6 96, :, 9 6,5 9,5 44,9, 46,4 49, 9, 6,0,4,4 45,6 9,4 6,6 7, 7,7 95 5, 4,9 7,9, 4,9 6 7, 9,7 46,,6,0 5 6,5 9,5 57,6, 7,7 Tabe 5. Br,utto fangstinntekt fordet på de enkete fiskerier ) 95. Gjennomsnitt pr. farkost. Nord-Norge Sør-Norge Kysten i at - Under 50 fot Ae Under jso fot Ae Under jso fot J Ae 50 fot J og over 50 fot og over 50 fot og over Anta farkoster Brutto fangstinntekt... kr Prosentvis fordeer denne seg sik;. Vintersidfiske -, 6,9 6,9 45, 45,,6,,. Fetsid- og småsidfiske... 0, 9,9 5, 7,9, 0,6 4,,,5. Isandssidfiske , 4,7-4,,7 4. Brisingfiske o ' - - -, 0,7 4, 5,6 0,4,4 5. Skreifiske og vårtorskefiske. o 67,6 5,4 5,4 5, 9,4,4 4, 6,,0 6. Fjord torskefiske 0, - 0, , Bankfiske. o,4 6, 0,7,7,6,,6, 6,0. Seifiske.. o o 9,,5 4, 6,9 0,,6,0 0,,6 9. Hysefiske..,7-0, , - 0, 0. K veitefiske ,9 0,,,9-0,7,4,. Kombinert torsk-/sei-/hyse- og,9 -,7 0, 0, 0,, - 0, eer kveitefiske Snurrevadfiske... 4,6,0, 0,,0,4 0,,4. Hummerfiske ,7-0, 0,4-0, 4. Rekefiske.., 0,6 7,,0,,6,0, 5. Makrefiske ,0 0,,6,5 0,,4 6. Størjefiske...,,,7 7,0 7, 7, 5,4 5, 5, 7. Kombinert sei- og størjefiske.. - 5,, - - -,,4. Pigghåfiske '. -,5 -,, - 0,7 9. Håbrannfiske ,9 0,6-0, 0,5 0. Kvafangst... 0, - i 0, -,, 0,, 0,7. Diverse ,5 0, 0,4 0, 0, 0, ) Ved fordeingen på fiskerier er stort sett nyttet de betegneser på fiskeriene som fiskerne har oppgitt på regnskapsskjemaet. I bant kan imidertid fiskerne ha forskjeig betegnese på ett og samme fiske. Skiet meom de enkete fiskerier i tabeen er derfor ikke het skarpt. 499

10 Nr. 4, 6. oktober 95 Tabe 6. N aen hovedposter i båtagets 'egnskap fordet på enkete av fiskerie,e 95. A. Farkoster under 50 fot. Seisn urpenotfiske 4 Gjennomsnitt pr. farkost. Anta Fiskets~ Brutto Fees- Deings fangst Mann-~ Red-~ Far- manns- mannskoster het tekt ter Herav ti Netto Netto farvang- mn- utgif- kr. skap skap kost ott ott (døgn) kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 506 Pr. uke '----v---"' ~ Seifiske (garn, juksa) Skreifiske, vårtorskefiske ) 5 p::! K veitefiske. o z B. Farkoster 50 fot og over Vintersidfiske (garn) A Skreifiske, vårtorskefiske ) p::! o A. Farkoster under 50 fot. ~ ~ Vintersidfiske (garn) Brisingfiske '--..." Fet- og småsidfiske (not) '---v----' 0 Fet- og småsidfiske (garn) p::! Skreifiske, vårtorskefiske ) o Seifiske (garn, juksa) z K veitefiske Pigghå..., '----"""-- p::! Makrefiske & Rekefiske... : U) B. Farkoster 50 fot og over. Vintersidfiske (garn). Vintersidfiske (not).. 6 ' ' 4 ) Notfisket i Lofoten ikke medregnet '--'V'----' Der redskapspar.ten var s.å fast knyttet ti enten mannskapseer farkostparten at en oppspi.tting ikke var muig, vi det fremgå av tabeen om det var sanrmen med mannskap eer sammen med farkost redskapene fikk part. På grunn av at under.søkesesmater.iaet er.så ite, faer det også på farkos.ter inn under de forskjeige fiskerier. En ska der.for være V.'isom med å trekke sutninger ut [ra de taene som er satt opp i tabe 6. Farkosteierens ( partrederiets) regnskap for farwsten. - I tabe - båtagets regnskap - fremgikk det av tabeens punm 0 hvor stor farkos.tpart farkosteieren (partrederiet) fikk av ceingsfangs.ten. I tabe 7 - farkostens regnskap - kommer denne farkostpart igjen i punkt som inntekt for farkosteieren (partr.ederiet). Hver av koonnene i tabe 7 kan nemig betraktes som årsregnskapet for den gjennomsnittsfarkost en finner i 'tisvarende koonne i tahe. Ti farkostens part : deingsfangst må en egge andre in.tekter for farkosten for.å få frem farwstens inntekter i at (punkt 5) dvs. de samede inntekter som farkosteier.en (partrederiet) hadde av_ farkostens drift i 95. De oppfør.te»andre inntekter for farkosten«er for eet meste bruttoinntekter.som farwsteieren (partrederiet) hadde ved å a farkosten gå i fraktfart en de av året. De av farkostens utgifter som er oppført i post 6 a-6 f, er vesentig utgifter som oppsto under seve fisket (frakt -farten), og som der for kan betegnes som»farkostens særutgifter under fisket (fraktfarten)«. Under beskr.ivesen av båtagets regnskap be det.gitt en kort forkaring av feesutg~fter og.særutgif.ter, og en ska derfor ikke her gjenta ~pesifikasjonen hva utgiftspostene 6 a-6 f omfatter. Det ska bare nevnes noen få ord om de Øvrige utgiftsposter (6 g-6 m) som mer har karakter av årskostnacer. Redskapsntgifter omfatter ae utgifter ti vedikehod og nyanskaffeser av redskaper og redskapsutstyr ~som tihører farkosten. Dersom farkosten eies av et par.trederi er det kun partrederiets redskaper som kommer i betraktning her, ikke de redskaper som hver parthaver eier pertsonig. T" cdiwhod av skrog) maskin og utst)w er ført opp i en sum. Detakerne be bedt om å fordee vedikehodsutgiftene på henhodsv:is skrog, maskin og utstyr, men det viste seg umuig for fere av detakerne å foreta denne [ordeing fordi reparasj onsregningene ikke atid var tistred<:eig spesifisert. H ovedre parasj on omfatter ombygging og reparadoner av omfattende karakter. N)answffeser ti farkosten er i. første rekke nyanskaf.feser av uttsyr som f. eks. ekkoodd, ysanegg, radioteefon osv. Da det i hvert enket tifee er overatt detakerne å avgjøre hva som er vedikehod, hva som er hovedreparasjon, og hva som er nyanskaffeser ti farko.s.tenj vi det ikke være noe skarpt skie meom di.sse tre utgiftskategorier. Men det som er ført soni hovedreparasjon og som nyanskaffeser ti farkosten, vi tinærmet være ae utgifter ti :forbedring av farkosten, dvs. at som er for mye. ti at eet kan regnes som aminneig vedikehod. Eers har en i tabeen spesifisert assuranse av farkosten og enter av ån. Som andre og tspesifise'te 500

11 Nr. 4,6 oktober 95 Tabe 7. Farkostens regnskap 95. Gjennomsnitt pr. farkost. Nord-Norge Sør-Norge Kysten i at Under 50 fot Ae Under J5o fot Ae J Under J 50 fot Ae 50 fot og over 50 fot og over 50 fot og over. Anta farkoster..... Gjennomsnittig engde i fot..... Farkostens part i deingsfangst... kr. 4. Andre inntekter for farkosten... >> 5. Farkostens inntekter i at Farkostens utgifter i at... >> Herav: a) proviant, brense o >> b) agn... >> c) drivstoff m. v..... >> d) tivirkningsmaterie og embaasje.. >> e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser >> f) ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshj.>> g) redskapsutgifter... >> h) vedikehod av skrog, maskin og utstyr>> i) assuranse farkosten... >> j) hovedreparasjon >> k) nyanskaffeser ti farkosten.... ) renter av ån >> m) andre og uspesifiserte utgifter... >> 7. Farkostens nettoinntekt (5 -;-6)... >> A nve ndese. a) Avdrag på ån... >> b) uttak ti privat forbruk... >> c) øking i kassabehodning... >> d) øking i bankinnskudd... >> e) annet... >> () O ! ;- +-;- 79-; a) - b) 5 c) 9 d) 90 e) 504 f) 9 g) 456 h) 75 i) 57 j) 70 k) 5 ) 9 m a) b) 0 5 c) 0-;- 76. d) 0 e). Opptak av nytt ån... >> 9. Kassabehodning pr. / >> 0. Kassabehodning pr. / >>. Bankinnskudd pr. / >>. Bankinnskudd pr. / >>. Gjed pr. / >> 4. Gjed pr. / >> Prosentta: Farkostens inntekter i at.... Farkostensutgifter i at.... Farkostens nettoinntekt.... Avdrag på ån ,6 0,4 4,: 5,0 5,0 0,9 7,,, 64,0 6,0 7,9 67,4,6, 66,5,5 5,4 66,4,6 4,9 7,7. 7, 9,0 5 70,7 6 9, 7 7,7 utgifter er ti sutt ført opp utgifter som det ikke var muig eer hensiktsmessig å :spesifisere. Punkt 7 - som e.n har kat farkostens»nettoinntekt«- ~ka dekke farkostens avskrivningskostnader og gi farkosteieren (partrederie,t) en godtgjørese for den egenkapi ta som er nedagt i farkosten.- Fra denne nettoinntekt må en derfor trekke avskr.ivning på farkostens anskaffesesverdi for å få frem farkostens overskudd. Avskrivninger bir imidertid ikke opgitt av detakerne, og Fiskeridirektoratet har ikke hatt gode nok hodepuknter for beregning av avskrivningens størrelse. En bør ta dette i betraktning ved ~tuder,ing av tabeene. Punktene 7 a-e viser anvendese av.nettoinntekten, mens punkt angir nødvendige opptak av wye ån),i den utstrekning disse nye ån er bitt utbetat ti åntakerne i 95. Detakerne i undersøkesen skue også sette opp status for farkosten pr.. januar og pr.. desember 95. Statusoppgavene var imidertid ti des så tvisomme at en som for 949 og 950 bare <finner å kunne offentiggjøre i tabeen de s,tatusposter som det var ettest for detakerne å gi.oppysning om, nemig kas.sabehodning, bankinnskudd, og samet gjed. Ta ene gjen gis nederst i tabe 7. I tabe (»Karateristikk av undersøkesesmateriaet<<) gjenga en dessuten :sagsverdi av farkost pr.. januar 95.!.fØge detakernes egne oppgaver steg sagsverdien av farkost med utstyr fra gjennomsnittig kr pr.. januar 95 ti kr pr.. desember 95, vesentig som føge av utbedringer og nyanskaffeser. Også sagsverdien av redskaper.som tihører farkosten Økte i dette tidsrom. Farkoste.ierens (parthavernes) egenkapita Økte,fra kr. 4 9 pr.. januar 95 ti kr. 47 pr.. desember 95 i gjennomsnitt pr. farkost. Det er da ~tatt hensyn ti verdi av farkost, redskaper som tihører farkosten, kassabehodning, bankinnskudd, andre aktiva i.samband med far.kos.tens drift, samt same.t pantegjed på farkosten og annen gjed i samband med driften av farkosten. Som e.n vi,se av tabe 7.oversteg farkostens inntekter. de samede utgifter i ae tabeens farkostgr.upper, ti tross 50

12 Nr. 4, 6: oktober 95 Tabe. Inntekter og utgifter i at 95. ) Gjennomsnitt pr. farkost ~ ~ ~ ~. Anta :farkoster..... Gjennomsnittig engde i fot..... Samet driftstid for farkosten, døgn Inntekter i at... kr. 5. Utgifter i at >> Herav a) proviant, brense o >> b) agn... >> c) drivstoff m. v..... >> d) tivirkningsmaterie og embaasje.. >> e) avgift, gebyrer, diverse as'uranser.. >> f) ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshj. >> g) redskapsutgifter... >> h) vedikeh. av skrog, maskin og utstyr >> i) assuranse, farkosten... >> j) hoved-reparasjon... >> k) nyanskaffeser ti farkosten >> ) renter av ån... >> m) andre og uspesifiserte utgifter... >> 6. Inntekter i at --;-. utgifter i at (4--;-.5).. >> 7. Netto utbetaing ti mannskap... >>. Netto utbetaing ti redskap... >> 9. Nettoinntekt for farkosten... >> Prosentta: 0. Inntekter i at..... Utgifter.... Herav: a) proviant, brense o b) agn.... c) drivstoff m. v.... d) tivirkningsmaterie og embaasje.... e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser... f) ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshjep g) redskapsutgifter.... h) Vedikehod av skrog, maskin og utstyr i) assuranse farkosten.... j) hovedreparasjon.... k) nyanskaffeser ti farkosten.... ) renter av ån.... m) andre og uspesifiserte utgifter... \. inntekter i at --;-. utgifter i at.... Nord-Norge Sør-Norge Kysten i at Underj 50 fot! Ae Under 50 fot Ae Under \50 fot Ae 50 fot og overj 50 fot og over 50 fot og over ,6,, 4,4 0, 0,4, 4,9 4,7,,5 5,5 0,6 0,4 66, ,7,5,7 5,0 0,5 0,,6 4, 4,9, 9,0, 0,7 0,4 64, ,,4,9 4,7 0, 0,, 4,5 4,, 6, 4,0 0,7 0,5 65, ,,7, 4,7 0, 0, 0, 4,7 4,,, 5,5 0,4 0,, 7, ,, 0,4 6,6,5,0, 7,0 4,9,,,6,0 0, 60, ,0,0 0,7 5,9, 0,7 5, 6, 4,7,,,6 0, 0, 65, ,,0, 4,5 0, 0,, 4, 4,5,,4 5,5 0,5 0,4 69, a) b) c) d) 49 4 e) 7 6 f) ,g) h) i) j) k) 77 5 ) 9 9m) ,,, 6,0, 0,6 5,7 5,9 4,9, 4,9,7 0,9 0, 6, 0 4,9, a),7 b) 5,4 c) 0, d) 0,5 e) 4, f) 5,5 g) 4, h), i),9 j), k) 0,7 ) 0, m) 65, ) Inntekter i at = båtagets bruttoinntekt i at (tabe, post 5) + særinntekter for ottmannskapet (tabe post ) + særinntekter for farkosten (tabe 7, post 4 ). Utgifter i at = båtagets feesutgifter (tabe, post 6) + ottmannskapets særutgifter (tabe, post 4) + redskapenes særutgifter (tabe, post 9) + farkostens særutgifter (tabe 7, post 6). Tabeen omfatter såedes samtige inntekter og utgifter i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn ti om inntektene er ervervet som feesinntektene for mannskap, redskap og farkost eer som særinntekter for en av de tre kategorier, og uten omsyn ti om utgiftene er dekket som feesutgifter eer som særutgifter. for at utgiftene.ti hovedreparasjon og nyanskaæfeser i enkete grupper synes å ha vært særig.store også i 95. Fere av undersøkesesfarkostene fikk såedes instaert ekkoodd, v.insj eer 'ny motor og det var også mange som gjennomgikk s,tørre eer mindre ombygninger. Dette er utgifter som Øker farkostens effektivitet og verdi, og wm den vi ha nytte av i.årene fremover. Hvis en hadde hatt et brukbart' beregningsgrunnag, vie det derfor yært riktigst ikke å beaste årets drift med disse utgif,ter i sin hehet. (Med en tistrekkeig stor undersøkeses.masse og ombyggings- og nyanskaffesesutgifter av»norma<< størrese, kan en i :Store trekk regne med at disse utgifter svarer ti årets avskriv.ningskos,tnad av de ombyggings- og nyanskaffe sesbeøpsom hitti er investert i undersøkesesfåten). Farkostens nettoinntekt viser meget sterke svingninger fra fyke ti fyke. Dette henger i høy grad sammen med den beskjedne detaking i undersøkesen. Når farkostene spres på fykesgrupper vi nemig fere av gruppene omfatte så få farkoster at en reativ.t stor utgift -.som anskaffese av ekkoodd, eer en hovedreparasjon - vi få meget sterk innvirkning på gruppens driftsresutater. Når en nedenfor gj eng;ir farkostens. nettoinntekt fykesvis (begge størresesgrupper under e.tt), Hnner en derfor grunn for ti sammenigning å oppgi summen av utgiftspostene»hovedreparasjon«og»nyanskaffeser ti farkosten<< : 50

13 Nr. 4, 6. oktober 95 Anta Farkostens Sum hoved Fyke far- netto rep. og koster inntekt nyansk. Gjennomsnitt pr. farkost Kr. Kr. Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag O Møre og Romsda.. 5 ~ Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Vest- og Aust-Agder Teemark, Vestfod, Østfod Kysten i at Når en.sammenigner fykestaene bør en også huske på at noen fyker har forhodsvis fere større båter med i undersøkesene enn andre. Den fykesvise størresesfordeing av undersøkesesfarkostene be gjengitt i tabe. Inntekter og ntgifter i at pr. farkost. I båtagets regnskap (tabe ) og farkostens regnskap (tabe 7), be ae inntekter og utgifter ført opp der de faktisk hører hjemme etter de nytte de oppgjørsmåter. Sammenigninger meom gruppene - særig av utgiftene - bir imidertid svært vanskeig i de to tabeer, fordi oppgjørsmåtene er så uike, og i praksis derfor ite ensartet med hensyn tii hvike utgifter som ska regnes som feesutgifter og hvike som særutgifter for enten mannskap, redskap eer farkost. For å ette sammenigningen meom gruppene har en i tabe sått sammen ae inntekter i hver farkostgruppe, og ikeedes ae utgifter. Tabe viser ea inntekter i at, og utgifter i at i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn ti om inntektene (utgiftene) er fees inntekter (-utgifter) eer særinntekter (-utgifter). Innte/:der i at viser m. a. o. summen av a) båtagets bruttoinntekt i at (tabe, post 5), b) andre feesinntekter for ottmannskapet enn part i deingsfangst (tabe, post ), og c) andre inntekter for farkosten enn part i deingsfangst (tabe 7, post 4). Utgifter i at viser summer av a) feesutgifter (tabe, post 6), b) ottmannskapets særutgifter (tabe, post 4), c) redskapenes særutgifter (tabe, post 9) og d) farkostens utgifter (tabe 7, pos,t 6). Tabe gir såedes en samet oversikt i gj ennoms.nitt pr. farkost over ae inntekter som utenfra i Øpet av 950 tiføt undersøkesesfarkostene med mannskap og redskaps.utstyr, samt over ae utgifter - unntatt utgifter som hver mann dekket av sin nettoott - som samme år be betat av disse farkoster med mannskap og redskapsutstyr. DiHeransen meom de nevnte inntekter og utgifter (post 6 i tabe ) er den»nettoinntekt<< som be igjen for farkosten med mannskap og redskapsuts.tyr etterat årets samede utgifter var betat. Denne»nettoinntekt«varierte meom kr. 7 5 (SØr-Norge, farkoster 50 fot og over) og kr. 5 5 (SØr-Norge, farkoster under 50 fot). Som tabe viser utgjør netto utbetaingen ti ottmannskapet den at overveiende de av denne»nettoinntekt«. Forts. neste nr. Abonner på Fiskets Gang! Oversikt, forts. fra s ">-.tørjefisket: StØ,rj di:sket på Vestandet he hi:ndret av mi.ndre gode rværforhod i forrige u<'e, og det e.r!heer ikke,så ett å,få ta;k i f,i,sken enger. Det ~ser imidertid ut ti at en de av,fåten vi hode det gående. På de to,siste u{iedager be det i Sogn og Fjordane tatt 6, :i Hordæand,5 og Rogaand 5. Håbrann: En kurtter rkom 'ti Bergen i siste uke med 700 {g,håhratnn. Fisike't be av'brut:t på grunn av uvær. Der er -4 båt-er på fdtet. Skad:;w: Det synes å være mindre hummer å få i år så å si i ae di.sitri,kter enn.i,fjor. Dette gjeder str.etkningen TrØ ndeag-hordaand og Aust-Agder-~stfod. Såvi,r:Vt vi:tes foregår omsetning ha 'fi.skerag ti e:<isportør ti pni.s,er omkring 9 a 0 kr. pr. kg for prima hurnmer. Reker: Osofjorden hadde i uken 7000 kg J{io<Jte, 5000 kg rå re'ker, Skagera~kysten-Rogaa;nd resp. 0 og 4, MØre og Ron"Lsda 00 kg. Av krabbe hadde \Ø,re og Romsda ~kg (noe t~ung avsetning), MåØy 000 kg. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Fredn/ingstiden for hmmner i Sør-Trøndeag fj ke. Ti underretning meddees at det ved kongeig res.ousj on av. oktober er bestemt: I. I,medhod av i ov av. mars 9 om fredning av hummer fastsettes fredningstiden for hummer i SØr TrØndeag,fyke innti videre ti ticsromm:et fra og med. jui ti k. morgen førs.te virkedag etter 5. september. Denne resousjon trer i kraft 5. oktober 95. Ti sags. II. J.Iet~ce(es Benz Diesemoto for bi, båt eer stasjonærdrift) ca. 0 hk. Takstpris kr. 5000)-. Henvendese A.s M eierirekvisita) Stavanger. Tf

14 OI o ~ Norges utførse av fiskeprodukter for. desember 95 og fra. januar ti 7. sept. 95 og i uken som endte 7. sept. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Iy.[åøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... sid i at vårsid Storsid fetsid toon O i~ s og Fersk fisk i at Stat.nr O Fersk fyndre Stat.nr. 406, no: oo 09/ I Frossen annen fisk 50 Tørrfisk i at 5 Kippfisk i at Stat.nr. Stat.nr z ~ ~... f» o... ;;; o O" ~ C (,J \J Fersk Fersk Fersk Fersk f ~~k ti b~~r:g Frossen Frossen Frossen Frossen ~~~ss;nt ~~~:; is og små- sid i at vårsid storsid fetsid Fersk / Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk ange sei hyse makre kveite _. s ~ _s småsid tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~ ~~~ ~ ~ ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 405~ I uke~ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk å brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn Frossen Rund- Rund- Frossen Rund- Annen fersk Frossen torske- frossen Frossen frossen hyse- frossen Frossen Frossen fisk fisk i at fiet torsk seifiet sei fiet hyse makre aks Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat. nr ~-~ ,-5. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 40 :~ 4 i ~ ' Troms~.... I at.~ I 9 64 T,...,,., Ar::.7 r:;,q( 7 - Li?.7 - RQ OR 99

15 _ I z ::-" ~!=»' o :;s;-o o ()... co OI \J TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet sid skjære- Nordsjø- isands- satet fisk Herme- Fiskeme vårsid Storsid fetsid sid sid sid brising sid brising Hummer Reker tikk i at rogn sid skadyr Sideme (Herund. Tangme i at Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Andre Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr i at tørrfiskme) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr a , 444G 444ø ~ Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest..... Vardø... Andre... Iat~ I uken*) ' ~ ~ 49 ~ s9 ~ --w-=-~ ~ ~ 4---=--sg =n TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Iy.Iåøy. o o Aesund.... Mode.. ;.... Kristiansund N.. Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... I at.~ I uken*).. Andre forstoffer Andre Dampmedisin tran Brun- Høyvita- Botte- -'oy- Avfas- F tt- Se-, - R?-medi- Bank- bank Brun- Håtr minhod. Seoje nose og merio;ert tran og Herdet Stearin e Fiske- G smtran tran tran tran an Kveite- rå sperma- og raff. tran fett m. v. syrf im uano) skinn og kobbe- Annet ) ~ oje m.v. sett?ie sjø~yr- grakse og 0 em kappm. Stat.nr. Stat Stat nr ra oje S S :~ Stat.nr. Stat.nr. 5i7 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr Stat nr Stat.nr. ~~~.Stat.nr. i~~onr. Stat.nr. Stat.nr. j Stat.nr. 5(, " 5a 55n i. 5i , 90n n a ,- O kg _ 00I _ ~ : _ _ ~ 5 0 _ 5 O 6 9~ ) Av stat. nr. 90 benme er bare hvabenme tatt med. ) Av stat. nr. 5 er bare hvakjøtt-ekstrak tatt med o 0

16 Nr.4,6.oktober95 FORJJIANN. Ved Feitsidfiskernes Sidojefabrikk A.s, Hasa i Hegeand, bir formannsstiingen edig og ønskes besatt snarest. Famiieboig på stedet. Søknad med ønnsforangende sendes innen utgangen av oktober ti Feitsidfisret nes Sidojefabrikr A.s, Hasa i Hegeand. KV Kunngjøring fra Fiskeridepartementet. Frist for søknad om byggemateriaer ti fiskeriformå 95. ATLAS ECHOGRAPH-TYPE EKKOLODD for fiskefartøyer. Registreringsområder: 0-00, og meter (eer O -00, og favner) Registreringspapir av tørr type. Atas ekkoodd kan også everes med grafisk og optisk registrering i ett apparat, eer for ren optisk registrering. Driftsikkert a Nøyaktig a Kort everingstid. Pris kr..600,-. Be om oppysninger før De treffer Deres vag. AKSJESELSKAPET Som kjent har det i de senere år vært stit ti disposisjon en kvote av byggemateriaer ti fiskeriformå. Det vi også for 95 bi fastsatt en materiakvote ti samme formå. For å.sikre en mest muig hensiktsmessig fordeing av denne materiakvote er eet nødvendig å utarbeide en nærmere oversikt over materiabehovet,ti fiskeri- 'ormå for kommende år. De som i 95 akter å bygge eer reparere fiskebruk, (tivirkningsanegg og agerhus Æ or fisk og sid) egnebuer, rorbuer, fiskeredskapshus, båtnaust, satekummer for sid.og fisk, ishus, kjøeanegg, fryserier m. v. (også fryse- og kjøeanegg som ska fryse og <Lgre andre varer enn.fisk) og kaianegg ti samme, å derfor snarest muig og senest innen 0. november d. å. innsende søknad om kjøpe- og bru~stia,tese for byggemateriaer på fastsatt skjema, biagt nødvendi,g e tegninger m. v. ti den kommunae forsyningsnemnd, som har fått påegg om å ekspedere søknadene \idere ti distriktets fiskeriinspektør innen. desember d. å. SØknadsskjema (skjema Bygg nr. 00 for nybygg, skjema Bygg nr. 0 for reparasjon) fås utevert hos forsyningsnemndene. De edre skjemaer 00 og HJ kan også brukes. Søknader som wmmcr :nn etter tøpet av f'isten wn ikhe jjåregnes inwviget) Hten i het ecstmordinære tifee. søknader om materiaer ti.nybygning.s- og.reparasjonsarbeider vedkommende,fiskeriformå, hvorti medgår maksimum 50 sekker ~Sement og/eer standard treast og/ eer 5000 stk. murstein, vi bi behandet uavhengig av forannevnte søknadsfrist. Også sike søknader innsendes.som vanig gjennom for,syningsnemndene. Denne kunngjøring gjeder :kke side- og fiskemeindustrien, hermetikkindustrien og anegg for produk SJon og foreding av tran. Kunngjøringen gjeder ikke Finnmark og N 0'd Troms. PILESTREDET 75C -TELEFON OSLO 506