.~ersk :innenlands Brislingfislut:

Transkript

1 Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra u Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 2. oktober 952 Nr. 39 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor.,.fiskets Gang-s teefoner 6932, 850. Postgiro nr Teegramadresse: _Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 27. september 952. Også i uken som endte 27. september var det devis værhindring for fisket i ende distrikter. Sidefisket går det fremdees smått med overat, dårigst i Troms og Finnmark. Det fiskes fremdees noe brising i Hardanger samt i Indre Osofjord. Dessuten er tråfisket ved Skagen kommet i gang. Det utrustes frendees drivgarnekspedisjoner ti sidefiske i farvannet ved Færøyane. I Finnmark var fisket på ny mindre tifredsstiende, men i Troms noe bedre enn uken før. I Vesteråen er seifisket med garn så smått begynt for Andenes. Det var forhodsvis rikeig tigang på evende rusetorsk på strekningen Hegeand-Smøa. Bankfisket fra Møre og Romsda og de vanige kystfiskerier i dette fyke og enger sør var noe værhemmete. Det har vært tatt en de størje især i ukens begynnese. Makrefisket har vært ytterst ite, ikedan har det vært ite av reker. S'idefisket: Det går f remdees meget smått med siceæis.ket i Nord-Norge. I uken er det ~ikke fisket sid i Finnmark, mens det i Trons tbe.tatt 60 h på Sifjord, Senja. I N.ordand.er det fiisket ca h på fors kjdige fj.orrder på H egeand. Si,cen består her i stor utstr ekning av bancin,gsvare, som.sates, noe snåsid ti s.kjæres id og åtefu nussa ti sidoj e. I distriktet Buhotnsråsa-Stad fo regikk ed en de fi!ske rpå Stjprdas.fj ord, men noe av.ta~ence etter hvert som 'hruiksmengden titok. Eer.s ib:e det.fisket itrt på Sunn~tnØr.e. Ukefang.s.ten be 58 h s:må:sid og 233 h ~etsid,.hvor.av satet henhodsvis 2 og 90, ti hemnetikk 29 og 6, sidoje 88 o g 27, agn 50 og 067 h. SØr tfor Stad,for!egiikk en de fiske, nest i Sunnhordand. I Bergens-cistrikrt:ets nordige de be det stengt 370 sikj. småsid, :i den isønige de skj. s-n]å:sid og 280 ;skj. bandet mns.sa og sid - tis hmot 3052 h uken før. Pr. 27. september er det oppfisket h fetsid.og h Sm~si.c, som henhodsvis er anvendt såedes: I~set for eksport 999 ~ O 99, satet , hernetikk , sidoje , agn ,.~ersk :innenands Brisingfisut: I Hardanger be eet i ~orøpne uke fisket 330.skjepper r en ibri sing og i Sunnhordand 550 skj. ban- 63

2 Nr 39,2. oktober 952 di~g. I indre deer av O,so~jorden har def ~oregått et forhodsvis bra.fiske på ansjonsbri,sing, :som er av fin k:vaetet. Det er i u:ken ibitt o})ptatt 2000 skj. av denne vape og en r egner at fa;brikkene aerede tis. har nottatt skj. Tråbrisingfis:ket v ed Skagen so!tåeig.br,a ti og det be hjenført 3500 skj., hvorcw imiderti,d,bare 000 :skj. gikk ti ansj OISifabrikkene, mens res.ten!be.ejksiportert ti S,<,r.edge. For Øyebik.ket hgger det mindre <bra an m ed everansen av trålbri sing, da tigangen på nothsk er rforhodsrvis r6m,m e i g. Sidefisket ver! Isand (Færø:;ane): J)et utrusites 'fremdees en de fa:rtøyer ti dr:ivgarn,fiske på fetet i nærheten av Fær Øy,ane og av innkomne rrnedinger synes det å frem,gå at det går bra ned fisket. J7isket i. Finnnwrk: u,wfangsten nådde i:kke høyere enn ti 797 0t 88.to' u<ien 'fø r. Av Hsken nevnes 2 tor.sk, 236 t0nn hyse, 28 s ei, 2 brose, 5 kveite, fyndre, steinbit, uer. I ah er det i rfyk,et iandbra;kt fise ar. H erav utgjø<t. tonskefangstene 5 7, hvor<!v hengt 26 56, satet 22 53, hyse 92, hvorav hengt 55, satet 8, sei 8890, hvoran hengt 2860, satet 072. Tro'ns: I Tr.Qim:s be det i ~uken fisket 28 sei, 20 torsk, 7 < hyse, 5 bro.sne, kveite - ti s. 29 mot 2 uken før. Andenes: Det nelde:s om rf orhodsvis hra vænforhod og et Økende :s~eifiske ned garn. Det detar garnbåter og deres &angster har igiget mdon 500 og 500 kg pr. trekning. Seien er stor - gj ennomsnittsrvekt 5 kg. En de inebåter dri<fter euer ange og tar 800 ti 2000 kg på turen. I de siste dager er det bitt innbrakt bant annet sei. Rusefisket: Rusefi.sket dt er tor.sk synes å gå bra. I uken er det på strekningen Hdgeanc-SmØ a fisket en god de og f,ø,rt i evende ti stand.ti Trondhein kg, ta Bergen kg. Lev~enJdeBsdaget oppys'er at ~chretkte t'atjsport ti Oso me:c :brønnbåt vi ibi tatt opp i uken som \begynner 5. oktober. 6 Bankfisket og kystfisket: MØre og RonTsda ndder om e de uvær i uken og heher små.tilførser. Irdc,usiV'e skadyr nådde cis,se 27 ~, hvorav nevnes 22 tpnn torsk, 8 iange, båa!ge, 3 brosme, 3 hyse, 38 c:veite, 9 skate, 0 pigghå. Sogn og Fjord[Je: JVIåØy ~di:striktet hadde tvketigang av fisk.på 72, 30 inkuderer 'st:ørj e og ska'dyr. En ne-v~ner av fangst.en 2, hys,e og 30 pigghå. { onaand: Ukefang.sten utgjorde kg, hvorav 7 evende :s~måsei,.2,5 sjøyd ange ng bros:me, 2,3 hys,e, 20 t0nn pigghå. Det oppyses at pigghåen er,fisket i Sunhordanc og tat't i.ga:me seigarn. -Iåen er m:eget stor. Rogaand: Ukefan:gsten nådde opp i 30 av vanige fiske- 5ag. Sw_ggra!?kysten: Det rvar dåjrig vær og ite fiske. Ukefang sten utgjorde 0 fj.ondfanget fisk og 0 fjordsid. Av revtorsk var eet ingen tigang. usofj0'den: ~Det,be i u:kens Øp' tatt 3000 kg fisk og 8000 kg fjords i,ld. Vest-Grønand: M/!S >>Chr. Bjeand«er inn~om.m.et ti Å esun.c etter avsuttet inetur ti Vest-GrØnanc.,.f,angste utgjorde ca. 20 satet tors~k og 7 fersk -::v eite. iakrefisket: På gnunn av dårig vær. :be ukefangsten bate på ca. 7. Det.er nå :i.at fisket 3 7 makre i Ma'kreagets distrikt, hvorav sogt.fersk -innenands 508, :ti agn 2, :henetikk 578 monn, ti fr~sing 5395, fersk eksport 588, rf6rme 2757, :satig 397. På strekning,en Stad- Bu'homs råsa er det fisket og ontsa:tt av F<eitsidfis{iernes Sagsag i åjr 3 70 h madcire og pir, hvorav sogt ~~ersk innetdands 0 h, ti agn 8 U, ti mefabri'dcer h. Forts. s. 78.

3 Nr. 39, 2. oktober 952 Fetsid- og småsidfisket!-27/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fa brikksid Agn q3 Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h ' O CJ9.Z _ Veykket Grønandstur for britisk tråer. Etter at mange av 'skipperne fra Humberhavnenc i den senere tid har oppevet magre resutater av fisket ve u GrØnand var eet en forfriskende avveksing på ny å se resutatene av en.stortur ti dette fet igjen. Sdpper Charie Hogg på damptråeren»kingston Topaz<< av Hu kom derfra otnkring 3. september med stones (2,3 ) som oppnådde en sagssum på f Rundturen hadde.tatt bare 9 døgn og praktisk tat hee fangsten bestod av torsk.»det var fin-fin fisk«, sa grossistene. StØrre fangst var bitt tatt på engre turer tidigere, men i kits pr. døgn må turen ha vært rekord. >-~Kingston Topaz' «tur denne gang står i skarp motsetning ti fartøyets forrige tur ti KvitsjØen, hvor sagsutbyttet bare be f 000 på en 2 dø.gns rundtur, som ga et Økonomisk tap på f: (The Fishing N ev,rs 20. septembey 952). Sammenignende prøver. meom småtråer- og sjødragerfiske i Quebec. I fjor s<itte Quebec's fiskeridepartement i gang en serie prøver på Bay Chaeur for å få bra{jt på det rene den forhodsmessige effektivitet under fiske av henhodsvis en mekanisk drevet inesjødrager og en småtråer. De egistrerte resutater for cagsrfangst eer.totafangsten i driftstiden var hverken overbev~sende på den ene eer annen måte, og en brukbar sammenigning meom de to metoder be det vanskeig.å stie opp. Det be påvist at sjødragerens fangster pr. dag å itt høyere enn tråerens, men en de av sjødragerens tid på sjøen gikk med ti å fiske s ic ti agn for inene samt ti egning, mens tråeren kunne be;gynne driften straks den kom på fetet. U ncer torskefangst yeiet imiderticinefisken gjennomsnittig 0,6 bs. pr. stk. mens tråfisken bare veiet 6,68 bs. ForsØkene foregikk over et tidsrom fra 20. juni ti. desember for tråeren og fra 2. august ti. desember for inesj Ødrageren. ForsØkene vi bi fortsatt. ( Canadian Fsherman - sept. 952). Verkstedsarbeiderforening i Nova Scotia søker å få innført forbud mot import av fartøyer. J\iiaritime Marine Vvorkers' Feceration, sot'j. i sutten av jui hodt møte i Lunenburg i Nova Scotia vedtok en resousjon i hviken eet fremsettes krav om fustendig import-' forbud i Kanada.for fi-skefartøyer bygget i utandet. resousjonen fremhodes det at treskipsbyggeriene for tiden.føer seg truet av eet Økende anta tråere og andre fartøyer bygget i utandet,.som kjøpes og drives av kanadiske firmaer. Resousjonen går ut på å beskytte treskips. hyggerienes fremtidige eksistens. Hertii uttaer Canadian Fisherman i en redaksjone notis, at visse grener innen kanadisk f.iskerinæring. overhode ikke kunne fortsette med.sin forretningsch,ift, dersom de skue være avhengige av bestemte typer fiskefartøyer bygget av tre med deres effektivitet og begrensning under praktisk fiske. Borgermster F. Homer Zwicker i Lunenburg peker i samme forbindese bant annet på at det faer ~-kende vanskeig å skaf,fe offiserer og mann ska p ti treskutene. (Fra Canacian Fisherman's septemberutgave). Vansker i sikte for British Coumbias sidefiske. British Coumbias fiskerinæring som angt om enge kom i gang med a~sefisket etter en rekke uoverensstemmeser med tiskerne angående prisspørsmået, <Synes nå å være stiet overfor.andre stormfue tidrageser. Faet i ojepr isene på verdensmarkedet virker inn p: forre;tningen med Sidepro.dukter. Prisen på sicoj e har fat fra ca. 2 cents for et år siden ti 6 cents pr. pund i dag, og fabrikkene igger med ~betydeig ojeagre av forrige års produksjon. Tapet av kursgevinsten ved sag ti USA bar også redusert innkomstene for kanadiske firmaer. Det gjøres gode forretninger med me for tidef!, mei man trenger også inntekter av ojen. Dette var-ser vansker for sidefisket, som ska begynne. oktober. Aerede,i august bekjentgjorde noen seskaper at de ikke gjorde kar nøter og redskaper for sesongen. I aminr;.eighet er man på de.nne de i fu gang med utrustning og oppusning. (Canacian Fisherman - sept. 952). Produksjon av fytende fiskegjødning i Kanada. For en tid siden innehodt badet Vancouver Province meding om at Kanadas første fabrikk Æ or procuksj o_n av fiskegj Ødning i fytende form med fiskeavfa som råvarebasis var bitt satt i gang i Prince Rupert. 65

4 Nr. 89, 2. oktober 952 Fisk brakt i and i M ø re og Ro ms d a fyke i tiden. januar-20. september 952. Fiskesort Mengde Anvendese Satet! H:J~e-~Hengt -- Torsk Sei O 62 Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje ~ - Hummer Reker Krabbe.... ~ Herav ti:. ' I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes O Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 2 3 h. Iandbrakt fisk 27. september 952. Fiskesort Iset Fiskeme Meng- de Iset Skrei Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Fyndre Uer Steinbit Makr.størje. - - Annen Reker I at Troms tiden. januar- Anvendese -- Fiet SatetiHengtiFiske-\ He~me metk O SjefsingeniØr Michae Kreuger.i Prince Rupert Fisher- en Co-operative Association uttate at metoden var bitt perfeksjonert etter mange års eksperimentering. Fiskeavfaet bir omformet ti fytende tistand,for sprøyting uten tisetting av vann. J\IIr. Kreuger oppyser ennvidere at gjødningsstoffet er bitt gjennomprøvet i sommer på gårder i Smithers-området og i Orkanagan. En gårdbruker som brukte det i vår på et forsøksfet for hodesaat fikk hoder som veide oppti 5 pounds. Det produseres to gj Ødningstyper - en for havebruk og en for jordbruk. (Canadian Fisherman - sept. 952). Økt svensk fiskefangst i første havår. IfØge J orcbruksekonomiska Meddeanden var de i Sverige iancbrakte hskefangs.ter i første havår i år 3, henhodsvis 5 prosent større enn i samme tidrom i 95 og 950. Fangsten av strømning på austkysten i første havår var imidertid 5 pst. mindre enn i samme tidsrom i 95 og pst. mindre enn i 950. Eksporten av :fisk har Øket og utgjør mot og henhodsvis i 95 og 950. Også importen har i år vært betydeig større enn i begge eie nærmest foregående år, nemig 3 700, mot 200 og 7800 i første havår 95 og 950. (Svensk Fiskhande - sept. 952). Færøyisk satsid ti Sverige. IfØge septemberutgaven av Svensk Fiskhande har Sverige nyig innviget i import av 2000 tønner satsid fra FærØyane, hvor en svensk ekspert nå befinner seg i Thorshavn,for å overvåke behandingsmåten ved satingen. I ekspontørkretser på FærØyane håper ma.n å få ytterigere satsicforretninger i stand med Sverige. På Fær Øyane kan man uten vanskdighet avse tønner satsid ti det svenske marked i år. Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i»svenska Viistkustfiskaren<< den 25. sept. oppyses eet at sidefisket med trå i NordsjØen er bitt gjen opptatt i fu utstrekning etter de tidigere hårde stormene. :Men været har fremdees vært ustadig, hviket har hindret fisket ti en viss grad. Liksom foregående år har siden nå trukket enger sørpå, hvorfor det ikke enger i samme utstrekning som tidigere fiskes på Fadengrunn, men heer noe nord for Doggerbank. I enkete tifeer har siden i dette område vært bandet med mer småfaen vare, hvorfor fiskerne har værrt nødsaget å sortere. Kvaiteten har vært god. En he de båter har i ikhet med tidigere evert si.ne fangster,i Storbritannia, nærmere bestemt i Hu og Aberdeen. Ti tross for at garnsidfiske.t ved den britiske kyst i år har vært meget godt, har etterspørseen på svensmanget tråsid vært god. Dette ikke minst fordi den har vært veegnet ti den spesiee britiske røkningsmåte. Tråsidfisket i Skagerak _har vært mindre enn tidigere. I gans.ke.stor utstrekning har fangstene dessuten bestått i sid av 3cje sortering. Enkete dager har avsetningen av denne vare gått gatt, mens eet andre dager har vært vanskeig å pasere den på ferskmarkedet. 66

5 Nr oktober952 Etter at tråhsket i NordsjØen er bi.tt opptatt på sørigere breddegrader har tråerne fatt ganske store partier makre i redskapene. Også,i snurpenot har det vært tatt a tskiig makre, hvorfor tiførsen av denne vare er bitt ganske betydeig. I det hee har avsetningen på makre vært middemådig. Noe makre er bitt eksportert. TifØrseen av rfisk av de forskjeige sags er oftest tistrekkeige for Jerskmarkedets behov. Ca kasser i tiførse pr.dag er et aminnelig kvantum for GØteborg for tiden. Sev om tiførseen av hyse har vært ganske omfattende har imidertid etterspørseen hodt tritt hermed. Av torsk har det imidertid enkete dager vært store overskudd. Innen fatfiskfangstene dominerer rødspetten og især av småfaen vare har det enkete dager oppstått overskudd, som foreningen Vå:stkus.tJ,isk har måttet ta seg av. TiLfØrsen av størje har ikke vært særig omfattende de siste uker. I aminneighet er eet sidetråerne som fisker størje samtidi.g med sidefisket. Et ag fra B j Ør kø, som har gått het inn for størj efangst i NordsjØen, innførte ti GØteborgs fiskehavn den 7. september ikke mindre enn 8 stykker størje av vekt på meom 250 og 350 kg pr. stykk. Mandag 22. september begynte brisingfisket. Utsiktene for avsetningen er ikke særig yse ved sesongens begynnese, hvorfor detakesen heer er iten. Liksom i fjor er det bare et fåta snurpebruk som tar fatt ved sesongens begynnese, men man venter at antaet v.i stige noe.senerehen. Åefisket har hitti kvantitativt sett gitt dårige resuta t enn i fjor. Avsetningen ti eksportmarkedet har vært tifr-edsstiende. Hummerfisket begynte i Bohusen og Haand den 5. september. Fangsten ska være under middes. På fere fiskepas ser har ~iskerne gått inn for koektiv forhanding av sine hummerfangster tønner i fjor på samme tidspunkt. Av siden består tønner i matjessid, 6 56 tønner i fusic, 2 0 tønner i steurharing -og 390 tønner i ije haring. Det oppyses at eet er utført tnr. satsid mot tønner i ;fjor på samme tid. Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 20.september Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet/ Herme- /Hengt/ Fisketikk me Torsk Sei ) Lange Bro~me Hyse Kveite Gufyndre Skate Annen fisk. O O Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at ) Herav evende 68. Prisene på fiskekasser i Gøteborg. I badet»svenska Vastkustfiskaren«for 25. september ti 27. september 952. oppgis prisene på fiskekasser i GØteborg. Prisene er nemtig bitt nedsatt. 5-kiokassen koster nå sv. kr. 2,35 etter en 30 Øres prisreduksjon og 30- og 20-kiokassene henhodsvis sv. kr.,80 og,25 etter 20 og 5 Øres prisreduksjoner. Fiske med utravioeu ys. I en artikke i»fied & Stream<< skidrer E. P. Herman hvordan en ekspedisjon under edese av dr. Wiiam Beebe, som var ute for nærmere å studere de forskjelige dyphavsorganis.mer i Bermudasarkipeaget ved et tifee oppdaget, at det utrafioette usynige eer som man sier,.sorte ys, hadde en sesom virkning på fisken. V ed utrafioett bestråling formeig ruste fisken bort mot det bes,tråte område. Dr. Beebe satte ut et garn og beyste det med vanig ys og fikk da to :fisker. Da han i et kort tidsrom satte på utrafioett ys fikk han 00 fi3ker. Han paserte disse fisker i et bas-seng, og viste at det ved hjep av utrafioett besjtråing var muig å.formå fisken ti å bevege seg i bes,temte baner. Fisken fugte det usynige yset, som om den var trobundet.»svenska Vastkustfiskaren september 952). Fisk brakt i and Finnmark tiden. januar Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Fiet Satet/Hengt/Fiskefrosset me Torsk : Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit ) I at Utvunnet damptran: 29 6 h, rogn 5 95 h, herav satet 3267, iset )Herav ti rotskjær 60. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 20. september be det i hoandske havner iandbrakt tønner fiskepakket.satsid. Siden sesongens begynne se er det iandbrakt tønner!hot Abonner på Fiskets Gang! 67

6 Nr. 89,2." oktober 952 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET 952 Ved sekretær Per L. Miete Fiskeridirektoratet fremegger hermed 952-resutatene av dire~toratets driftsøkononiske undersøkese for vintersidfisket. UndersØkeLsen for 952 er en fortsettese av den serie årige undersøkeser som har vært foretatt for dette sesongfiske fra og med 9, unntatt i <årene 9-6. UndersØkesen er som tidigere basert på friviig innsending av regnskaper direkte,ti Fiskeridirektoratet. Regn.o;kapene avgis på.et spesiet oppgjørsskjema som gjennom Noregs Sidesasag sendes ti et større utvag av farkoster. I undersøkesen søker en å få med fest muig farkoste', og sevsagt både gode, dårige og middes gode resu,tater. I denne meding fremegges regnskapsresutatene for 952 i tabe (garn) og tabe 2 (snurp). Av passhensyn er i disse to hovedtabeene ikke tatt med tidigere års driftsresutater ti sammenigning. Istedenfor har en i oversiktstabeene 3-6 gitt ta også for 95 og,ti des for 950 og 99. Disse oversiktstabeer gir grunnag for vurdedng av 952-resutatene i reasjon ti resutatene i de nærmest foregående år. For Øvrig vises ti:»vintersidfiskets Ønnsomhet 90-93<< som gir fustendige driftsresutater for årene 9-3.» Vinter sidfiskets Ønnsomhet 97-99«med driftsresutatene for 97-9 og tibakegående ta for årene 9-3.»Fiskets Gang«nr. 5, 950, også utgitt som særtrykk (»Fiskeridirektoratets Småskrifter«nr. 2-95), med driftsresutatene for 950.»Fi skets Gang«nr. 7, 95, også utgitt som.særtrykk (»Fisker.idirektoratets Småskrifter<< nr. 3-95), med driftsresutatene for 95. Detaking og rep'esentasfon. I 952 omfattet undersøkesen 7 farkoster mot 73 farkoster i 95. Fordeingen på garnfarkoster og snurpere var sik i 95 og 952: Garnfarkoster farkoster 376 farkoster Snurpere I at farkoster 7 farkoster I føge oppgave Æra Noregs S idesasag detok det i garnfarkoster med fangster over 00 h. Deres samede fangstmengde og fangstverdi utgjorde inkusive godtgjøre,ser for hjepevirksomhet (»boms<<) og frakt, hen hodsvis h og kr De 376 garnfarko.ster som undersøkesen omfatter hadde i at h ti en verdi av kr , medregnet hjepe- og fraktg<odtgj Ørese. Setter en disse taene i forhod ti hverandre får en: I at Anta farkoster.885 I undersøkesen 376 9,9 Fangstmengde ,7 Fangstverdi ,8 Dessverre har Noregs S idesasag e.nnå ikke kunnet skaffe ti veie tisvarende detakingsta for snurperne. Detakingen i vintersidfi>sket endrer seg imidertid vanigvis ikke så meget fra år ti år. Hvis en forutsetter samme detaking i snurpefisket i 952 som i 95 (36,snurpere) skue representasj onsprosenten for snurperne bi 22,5 pst. i 952. I at be det i sesongen 952 fisket h snurpesid ti en førstehåndsverdi av kr Herfra må imider.tid tr ekkes godtgjørese ti hjeperne for.å få frem hvor stor.t kvantum og fa.ngstbeøp som bir igjen ti snurperne. Dessverre foreigger det ennå ikke oppgaver over hjepernes godgjørese. I 95 utgjorde denne godtgjørese om ag 8,5 pst. av snurpernes samede fangster. Hvis en forutsetter samme forhod meom snurpefangstene og godtgjøresen i 952 som i 95 bir det i 952 igjen ti snurperne h ti en verdi av kr De 98 snurpere ~som er med i den d-riftsøkonomiske undersøkesen for 952 fisket - når godtgjørese ti hjeperne er truh::e.t fra -.iat 37 h sid ti en.samet verdi av kr Med de.forutsetninger en har nevnt ovenfor skue dermed 23,3 pst. av.snurpernes fangstmengde og 22,7 pst. av deres fangstverdi være representert i undersøkesen. Som i 95 og tidigere år igger representasjonsprosenten for fangstmengde og fangstverd i høyere enn prosenten for anta fm koster både når det gjeder garnbåtene og snurperne. Når forskjeen meom prosentene har vært sik, skydes dette i før.ste rekke at en i undersøkesen har fått med reativt sfo)'e farkoster og derme.r gode fangster. Som eksempe kan nevnes a.t i 9 5 var gj e.nnomsni,ttsengden for ae garnfarko.ster 8,9 fo,t og for ae snurpere 96,0 fo.t, mens garnfarko.stene og snurperne i tndersøkesen hadde en gjennomsnittsengde på henhodsvis 53, fot og 03, fot. Gjennomsnittsfangs,tene for ae garnbåter og snurpere i det samme året var henhodsvis 96 h og 56 h, mens tisvarende ta for undersøkesesmateriaet var 260 h og h. I 952 er denne forskje meom representasjonsprosentene vesentig mindre enn den har vært de siste foregående ~\rene. Dette skue tyde på at en har fått med i undersøkelsen reativt fere små farko::ter enn i tidigere år og a undersøkesesmateriaet dermed er bitt mer representa tiv.t. Det viser seg da også at gj ennomsnittsengden for g-arnbåtene i undersøkesen er gått ned fra 53, fot i 95 ti 5, fot i 952. For snurperne er nedgangen fra 03, fot i 95 ti 98,6 fot i 952. Tabeen nedenfor v,iser hvoredes farkostene i under.søkesen fordeer seg prosentvis på 68

7 Nr. 39, 2. oktober 952 de u,ike størrdsesgrupper i 952 sammenignet med 950 og 9.~f: ' Gruppe Garnfarkoster Snurpere Under 35 fot... 2,6 0,8, ,0-39,9 fot.. 0,8 6, 8, ,0-,9 >).. 8,9 3,7 8, ,0-9,9 >).. 8, 6,6 8, ,0-5,9 >) ,3 9, ,0-59,9. 2,6,5 0,6 -, 2,0 60,0-6,9 >).. 0,5,3 0,,8,, 65,0-69,9 >).. 7, 7,9 7,5 -,,0 70,0-79,9 ))..,5 8,2,5 6,2 0,6 0,2 80,0-89,9 >).. 0,7 0,3-6,2,7 5,3 90,0-99,9 >) ,0 3,8 23,5 00,0-09,9 >) ,0 20,2 3,3 0,0-9,9 )) ,2 20,2 3,3 20,0-29,9 >) ,6 9,6 8,2 30,0 fot og ovel ,0 0,6 9, I at... 00,0 00,0 00,0 00,0 ]00,0 j00,0 GfenJwJnsnittig engde, fot:. undersøkesesmateriaet o 50,9 53, 5, 05,0 03, 98,6 Ae farkoster... 7, 8, ,6 96,0... Studerer en tabeen ser en at de avere størresesgrupper er vesentig sterkere r.epre.sentert i 952 enn i 95 både for garn og for snurp. Også sammenignet med 950 er s.måfarkostene sterkere representert i 952 når det gjeder snurperne, mens det er iten forskje meom 950 og ] 952 for garnfarkostene. Frendees igger.imidertid gjennomsnittsstørresen for båtene i undersøkesen sannsynligvis itt høyere enn for samige farkoster på vintersidfisket, men forskjeen er i 952 ikke så betydningsfu som tidigere. I tabeen nedenfor har en vist de rdersøkte garnfari'ostenes prosentvise fordeing på størresesgrupper i 952 og den tisvarende fordeingen i 95 av ae garnfarkostene på vinters.idflsket. Dessverre foreigger ennå ikke den sist- nevnte fordeing for 952: Gruppe Under 35,0 fot... 35,0-39,9 fot 0,0-,9 )) o 5,0-9,9 )) 50,0-5,9 >) o 55,0-'59,9 >)... 60,0----:-6,9 >)... 65,0::_69,9. )) 70,0 fot og over... U oppgitt engde... I at j Garnfarkoster i undersøkesen 952,3 8,5 8,9 8,9 9, 6,6 0, 7,5,5 00,0 Ae garnfarkoster 95 7,2 2,9 20,9 22,2 2,8 0,2 6,2 3,5 3,2 0,9 00,0 Dersom sitørresesfordeingen av hee garnfåten i 952 er omtrent den samme som 95 iustrerer tabeen at en fremdees jevnt over har itt for store garnfarkoste.r med i undersøkesesmateriaet. Gjennomsnittsfang.sii:en for de undersøkte garnbåter igger i 952 bare itt høyere enn gjenomsnittet for ae garnfarkoster. UndersØkesesbåtene hadde såedes i 952 gjennomsnittig 950 h, mens gjennomsnittet for ae garnbåter var 882 h. Differansen - som i første r.ekke skydes den nevnte forskje i størresesfordeingen - er så ubetydeig cut under,søkesesmateriaet at i at må betegnes som meget representativt i 952. Også når det gjeder snzwperne er, som nevnt ovenfor, de mindre farkoster vesentig bedre representer.t i 952 enn : 95 og også bedre enn i 950. GjennomsnittsstØrresen for snurperne i under,søkesen gikk.såedes ned fra 05 fot i 950 og 03, fot i 95 ti 98,6 :Eat i 952. Gjennomsnittet for hee snurpefåten var 96,0 fot i 95. Snurpe-rne i undersøkesen fordeer seg sik i 95 og 952: Anta Anta Under 00 fot , 55 56, 00,0 fot og over.... I at.... Herav dampfarkoster ,6 3 3,9 9~ 0~:~/ 9~ 0~:~ Det har i tidigere år vært en svakhet ved materiaet at eet omfattet så reativt mange store snurpere. I 952 ser det derimot ut som om en på dette punkit har fått ikke bare et bedre materiae, men ti og med et meget re presentattvt ttvag av snurpere. Ti nærmere beysning av de,tte forhod gjengis i føgende tabe de tndersøkte snurperes prosentvise fordeing etter s tørrese i 952,sammenignet med den tisvarende fordeing for ae snurpere i 95: Gruppe Under 50 fot..., 50,0-59,9 fot... 60,0-69,9 )) 70,- 79,9 80,0-89,9 >) 90,0-99,9 >) 00,0~09,9 )) 0,0-9,9 )) 20,0-29,9 )) 30,0 fot og over Uoppgitt I at.... ' _.. '., Snurpere i undersøkesen 952 2,0 5, 0,2 5,3 23,5 3,3 3,3 8,2 9, 00,0 ~ 56, f 3,9 Ae snurpere 95 2,5 2,8 5, 0,3 6,7 8,8 7, 5,6 5,5 5, 0,2 00,0 ~ 56,2 f 3,8 Dersom størresesfordeingen av hee snurperfåten i 952 ikke avviker større fra fordeingen i 95 bekreftet' tabeen at snurperne i undersøkesen -størrese.smes.sig representerer snurperfåten godt, dog med en.,gvak ~tendens ti itt for stqre farkos ter. 69

8 Nr. 39, 2. oktober '952 Tabe. Vintersidfisket 952. Regnskapsresutater. Garnfarkoster ~----~. Anta fark. i undersøk. 2. Gjennomsn. engde i fot 3. Gjennomsn. anta HK. An ta mann i at Ant. mann (ottakere) pr. farkost.... Gjennomsnitt pr. farkost: oppgfør: Drivgarn Settegarn I II III I II III IV I II II Under 5,0ti55,0 f. Ae Under35,0ti'0,0ti5,0 f. 5,0 5,9 og 35,0 39,9,,9 og fot fot over fot fot fot over ,0 50,3! 62,7 5, ' ,3 8,7 8,3 9,7 30, , ' 3 2, ,5 3 9, ,5 Ae Under 5,0ti 55,0 f. 5,0 5,9 og 69, ,3 fot fot over ; :---K_o_I_n_b-in-e-rt_g_a_n-f-is_k_e--:--A'='"":-:-e- garn far Ae koster under ett ,6 8,9 62, 50,2 5, ,8 6,9 8,2 7,0 7,6 6. Fangstmengae, h kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 7. Fangstverdi Andre inntekter so ! ' Inntekter i at (bruttof.) Feesutgifter Herav: a) Brense- og smøreoje ! b) Proviant m. v ! c) Garnsk. og redsk.tap SO d) Diverse , 3 6! Deingsfangst Farkosten ! Redskapene ' Mannskapet ' Herav får: \ Som gir mannsott (:5) , ' ~r~g~~~nti~.f~:~~.~~~'~. 6\ 66 03\ 87 - \ \ Netto mannsott Spesiee utgifter i Medning sesongen: 8. Brense- og sm.oje m.v Redskapsutgifter Disse utg. tisammen O Redskapsutst)wet: Anta garn V er di av garn med tihørende utstyr da sesongen tok ti, i at pr. farkost, kr Gjennonsn. pr. garn, kr Fiskets varighet: 2. Fiskets varighet i døgn ) Anta fangstdøgn , Netto manns. pr. uke 2 )kr Prosentta: 27. Bruttofangst ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0, 00,0 00,0 00,0 00,0 28. Feesutgifter ,6,8,7,7 7,6 2,6 3,6 6,7,3 3, 5, 5,',9,7 29. Deingsfangst , 95,2 95,3 92, 92, 96, 96, 93,3 95,7 96,6 9,9 9,6 95, 95,3 30. Ti farkosten ,3 27,5 27,7 27, 9,2 3,2 6,,5 5, 8, 2, 23,5 2,3 2, 3. Ti redskapene ,9 23, 2,2 2,2,6 35,3 3,9, 3,2 32, 28,5 28,8 25, 27,8 26,0 32. Ti mannskapet ,2,3 3, 3,7,6 8,9 8,! 7,6 8,2 50,0 5,O 5,7 6,0,9 33. Brense- og sm.oje m.v. 6,5,9,,,5 7,6,,0 5,8,6 3,9,5,6,,5 3. Redskapsutgifter... 26,6 2,5 8,0 20,5 2,2,0 3,. 9,9, 3,,8,5,2\,6 8, 35. Disse utg. tis. (33+3).. 33_, 29,0 22,; 25,0 28,8 8, 7, 5,7 7,7 8,7 9,0 8,8 9,0 22,9 Med de forutsetninger en innedningsvis har gjort med hensyn ti a;nta,snurpere i 952, deres,fangstmengde og fangstverdi, skue gjennomsnittig fangstmengde for hee snurperfåten utgjøre om ag 200 h i 952, mens snurperne i undersøkesen gjennomsnittig fisket 608 h. Det som er nevnt ovenfor kan sammenfattes sik at representasjonen i 952 er meget god, både for garnfarkostene og for.snurperne. For garnfarkostene viser dog gjennomsnittsbåten i undersøkesesmateriaet itt for godt resutat sammenignet med gjennomsnittet for ae garnfarkoster. Hvis de forutsetninger en har gjort om detakingen i snurpdiske,t i 952 hoder stikk, gjør det samme forhodet seg gjedende også for snurperne. 70

9 Regnskapstabeenes fornl Tabeene for 952 er utarbeidet på samme måte som for 950.og 95. I»Fiskets Gang<< nr. 5/950 (særtrykk:»fiskeridirektoratets Småskr.ifter<< nr. 2/95) er oppstiingen av tabe og 2 beskrevet mer inn~åence. En ska her bare nevne hovedtrekkene : Tabe. Tabeen viser regnskapsresutatene for garnfarkostene i 952. Punkt -5.gir en kort karakteristikk av unde~søkesesmateriaet. Punkt 6-7 viser oppgjøret. Oppgave over fordeingen av deingsfangsten på ae de tre kategorier»farkost<<,»r.edskap~~ og»mannskap«foreå ikke for samtige farkoster. Der sike oppgaver manget, er fordeingen beregnet. - Proviantutgifter er oppført både i punkt O b og i punkt 6. Det kommer av at dekningsmåten for proviantutgiftene er så uensartet. Oftes.t betaer mannskapet provianten i feesskap uten at farmsten detar i utgiften - proviantutgiftene kommer da med i punkt 6 som et fratrekk fra mannsotten. I bant er itnidertid proviantutgiftene utgifter for farko.st og mannskap.i feesskap, i så fa føres proviantutgiftene i punkt 0 b. Proviantutgif.ter som hver mann måtte ha særskit kommer derimot ikke med i regnskapet i det hee tatt. I punkt 8 og 9 er oppført henhodsvis utgif.ter i at ti brense- og smøroje m. v., samt redskapsutgifter i at, uten hensyn ti dekningsmåten. Redskapsutgiftene omfattet ae utgifter før og under.sesongen ti nyanskaffeser og vedikehold. av redskap, uten omsyn ti hvem som eier redskapene. Gmvt regnet antas den årige nyanskaffese av redskap å tisvare årets tap og forr.ingese. Punkt 2-23 gir oppysning om redskapsutstyret, og i punkt 2-26 er fiskets var.ighet og netto mannsott pr. uke gjengitt. På spørreskjemaet be fiskets varighet definert som tidsrommet fra den dag ott-mannskapet be beordret å være ombord ti den dag det r.eiste hjem. Utover tidsrommet f.ra ottakerne kom ombord ti de avmønstret, har en derfor ikke oppysning om anvendt arbeidstid 5om må tiregnes vintersidfisket. Den tid.som nyttes ti for.. ber.edeser før fisket og ti avsuttende arbeid etter fisket kan.sevsagt variere sterkt fra manrn ti mann. Sis.t i tabeen er i ikhet med tidigere år regnet ut enkete hovedposter i pr.o sent av bruttofangsten. Sty)rresesgruppene i 952 er de samme som tidigere. Gruppe I av.settegar.n (»Under 35,0 fot<<) som i 95 kun omfattet 2 regnskaper og derfor ikke be tatt med i regnskapstabeen, er i år komnet inn i ~tabeen igjen. Tabe 2. I denne tabe er snurpernes regnskapsresutater gjen gitt. Mator.snurperne er som i 95 fordet på to størresesgrupper:»under 00,0 fot«og»00,0 fot og over«. Dampsnurperne er som i tidigere år utskit 5om egen gruppe. Tabeen er stit opp på samme måte som i 95, bortse.tt fra at godtgjørese ti hjepere (»boms<<) i 952 på forhånd er trukket fra i bruttofangsten, mens denne godtgj Ø reise tidigere gikk inn i tabeen som feesutgift. Når en har gjort denne forandring er det for å få oppgaveskjemaene og regnskapstabeene mer i sams.var med den vanige oppgj Ør.smMe. I tabeen har en i år tatt med oppysning om a;nta nøter (punkt 32). I punkt 2-3 er vintersidsesongens ande av rederiets 8.rskos.tnader oppgitt. (Tisvarende oppysninger har en Nr. 39, 2. oktober 952 i~e for gar.nfarkostene). Da det er nyttet beregninger i noen utstrekning_. bir denne de av tabeen ikke fut så utsagnskraftig.som tabeen eers. Bare ve 80 pst. av snurperne i materiaet ga oppysning om årskostnadene, og det må antas at taene ti des er gitt etter skjønn. På grunnag av de ta en mottok er kostnadene beregnet for resten av snurperne i undersøkesen. Der oppgaveskjemaene ga oppysning om årskos,tnadene.i at, uten å angi vintersidsesongens ande av disse, har en henregnet havparten av årskostnadene ti vinter,sidfi.sket. En bør være merksam på at vanig verdiforringese av nøtene ikke er med i tabeene, da regnskapsskjemaene ikke gir tifredsstiende nok oppysninger ti det. Direktoratet har imidertid utført en skjematisk beregning av verdiforringesen. En har da gått frem sik at en fra de oppgitte ta over nyanskaffeser av nøter har trukket årets redskapstap og -skade. Beregningsmetoden forutsetter da at den redskapsmasse som be anskaffet t i fisket tisvarte verdiforringesen + redskapstapene og skadene,. a. o. a;t redskapsmas.sen er ike stor fra år ti år. Riktigheten av en sik forutsetning kan sevsagt diskuteres, men en antar at de fei som eventuet er oppstått ved denne beregningsmetoden ikeve ikke er så store, sik som redskaps.situasjonen å.an i det tidsrom som.har interesse i denne sammenheng. De ta en da kommer frem ti gjør sevsagt heer ikke krav på å vise annet enn størresesordenen av den verdiforringese som ikke er kommet med i tabeene : Motor, under 00,0 fot.. kr i gjennomsn. pr. farkost Motor, 00,0 fot og over. >>.000 ->>- ->>- Motor, ae... >> >>- ->>- Damp og motor under ett >> >>- ->>- For damperne, der en bare har med 5 farkoster i undersøkesen, bir en sik beregning så usikker at en har unnatt å oppgi den beregnde verdiforringese for denne gruppe særskit. Driftsresutatene for 952: Av tabe framgår at av garnfarkostene hadde de kombinet~te garnbåter kart størs.t fangstmengde og høyest netto mannsott. En sammenigning meom driver:ne ~og settegarnsjfarkostene viser at settegarnsfarkostene meom 35 og 5 fot med hensyn ti fangstmengde og netto mannsott gjennomsnittig gjorde det ve så godt.som drivere på samme størrese, mens drivere over 5,0 fot ti gjengjed i det store og hee kunne oppvise betydeig bedre resutater enn ike store settegarnsfarkoster. Settegarnsfarkostene under 35 fot gjorde det uten sammenigning dårigst av ae. Tar en omsyn ti de kombinertes ange og settegarnsfarkostenes korte drif,tstid og sammeigner netto mannsott pr. ~tke bir bidet ti des et annet. De største kombinerte garnfarkostene har fremdees høyest ott - kt. 283 pr. uke -, men de større settegarnsbåtene igger ikke angt etter med om ag kr. 270 pr. uke De største driverne har kr. 257 pr. uke og først deretter kommer de meomstore og mindre kombinerte med ve kr. 20 pr. uke. De meomstore driv ere og settegarnsbåter hadde henhodsvis kr. 26 og kr. 203 pr. uke, de minste driverne kr. 28 pr. uke, mens ukeotten på de minste settegarnsbåtene ikke be mer enn kr. 5. 7

10 Nr. 39, 2. oktober 952 Tabe 2. Vintersidfisket 952, Regnskaps'esutater. Snurpere. Damp far koster Motorfar koster ~------~ Damp og Under 00,0 fot Ae motor. 00, O fot og over under ett. Anta farkoster i undersøkesen Gjennorisnittig engde i fot Gjennornsnittig anta HI\:.... '-. Anta mann i at Anta mann pr. farkost Herav ottakere pr. farkost , ,8 6, , , 6,0 38 6, ,9 6, , ,0 6, , , 6,0. Gjennomsnitt pr: farkost: oppgjør: 7. Faigstmengde ) , h 8. Farigstverdi )..... kr. 9. Andre inntekter... )) 0. Inntekter i at (bruttofangst)... )). Feesutgifter )) Herav: a) Stue.rthyre.., )) b) Landsott )) c). Teet, teegrammer m. v... )) d) Assuranse av fangst og proviant... )) e) Annet..., )) 2. Deiigsfangst )) Herav får: 3. Farkosten og redskapene (rederiet) )). Mannskapet i at... )) 5. Mannsott ( : 6)... )) 6. Utgifter ti fees proviant pr. mann... )) 7. Nett o mannsott )) , Rederiets spesiee sesongutgifte : 8. Brenseoje, smøreoje, ku og annet ti maskinen kr. 9. Redskapstap og redskapsskade... )) 20. Annet vedikehod av redskap... )} 2. Ekstraotter, hyrer, ønning... :.... )) 22. Diverse )) 23. Disse ut_gifter i at (8-22) )) Vintersidsesongens ande av rederiets års kostnader: Vedikehod av farkost med utstyr... kr. Dekks- og maskinrekvisita... )) Renter av gjed... )) Forsikring av farkost... )) Forsikring av redskap... )) Avskrevet på farkost mf utstyr )) Diverse... )) Disse koristnader i at (2-30) )) Redskapsutstyret: Anta- nøter... :.... Verdi av redskaper med tihørende utstyr da sesongen tok ti )) Verdi av notbåter og ettbåter... )) 3, , , , , Fi.skets varighet: 35. Fiskets varighef i døgn_ 2 ) - ; Anta fangstdøg.n ~... ~ Nettoott pr. mann pr.: uke 3 ). kr. Prosentta: Bruttofangst... : : :Feesutgifter Deingsfe.ngst-....:-..._ _;...,._...-, Ti.farkQsten og redskapene_ (rederiet) Ti _mannskapet.. :... ~._:. :..._ 3. Oje og annet ti maskinen Redskapsutgi!tet... :~ ~: _.... 5, Hyrer n;v: :_..-.. :.. :.,.. :......, Diverse.. _....,... ; "7. J;:>isse utgifter tis. (3.:...,.6)" ,0 2,2 97,_8 66;6~ 3,2 9, 8,7 7,8 0,9 36,S ,0 2,, 97, :9,7 6, 3,9, 26, 78 5 _02 00,0 2,6 97, 66, 3,0,8 6,6 5,8,0 28, ,0 2,5 97;5 66,.,8-6)5.,9 3, o 27: ,0-2, : '3, 5 6:7 5J -,0 27,9 r) Etter f~~trekk av godtgjøre~e ti hj~pere ()>bo~s«).. 2 ) Fra ottmannskapet kom ombord, ti det avmønstret. 3 ) Etter fratrekk av utgifter ti feues- :': -. : - proviant (6).

11 Settegarnfisket har i de,senere år sviktet sterkt og driftsresutatene for settegarnsfarkostene har i årene 950' og 95 ikke på angt nær vært,så gode som for de andre garnfarkostene. I 952 er driftsresutatene for de minste settegarnsfarkastene enda dårigere enn i de nærmest foregående år, mens settegarnsfarkostene over 35,0 fot gjennomsnittig har oppnådd bedre resutat enn i 950 og 95. En må her nevne at dr.if,tsresutatene for de større settegarnsbåter var meget ujevne i 952. De feste av disse båtene fikk ikke stor,t.bedre utbytte enn i de to årene før, men et mindre anta båter fikk ti des meget gode fangster og otter. Det er resutatene for disse båtene som i første rekke bidrar ti å trekke gjennomsnitts,taene for 952 sterkt opp. Tabe viser også at fangstmengde og netto mannsott var.ierer i takt med farkoststørresen. Snurperne (tabe 2) hadde vesentig større fangstmengde og fangstinntekt enn garnfar.k:ostene. En må her huske på at snurperne jevnt over er meget større farkoster enn garn- farkostene og at deres driftstid ofest er engre. Det var stor f.orskj e i fangstmengde og drif,tsresutat meom de to s.tørresesgrupper»under 00,0 fot«og»00,0 fot og over«i den.sis,tnevnte gruppes favør. Dampsnurperne opp nådde omtrent samme fangs,tresutater som.motorsnurperne over 00 fot. Netto mannsott i snurper gruppen» 00,0 fot og over<< å om ag.800 kroner høyere enn i gruppen»under 00,0 fot<< (kr. 79 mot kr. 2653). En sammenigning meom den garngruppe,som hadde høyes.t mannsott (kombinerte garnfarkoster over 55,0 f.ort) og gruppen for de minste.snurperne viser en forskj.e i den.sistnevnte gruppes.favør på bare ve kr. 00 (kr mot kr. 253). Netto mannsott P'. u.ke be gjennomsnittig kr. 02 for snurpere over 00 fot, og kr. 258 i gjennomsnitt for snurpere under 00 fot. Både de s,tørste kombiner.te garnfarkostene og de,største se.ttegarnsfarkostene hadde større netto ukeott enn de minste snurperne. Her må en imidertid være merksam på at pr.oviantutgifter i større utstrekning trekkes fra før deing på snurperne enn.på gm nbåtene, sik at garnfiskerne av s.ine ukeotter må hode seg en de proviant sev, noe som fiskerne på snurpene oftest sipper. I tabe 3-i-6 er hovedresutatene for 952 sammenignet med resutatehe for de nærmest foregående årene. Når en sammenigner resutatene i 952 med tidigere års resutater må en væt e merksam på det før nevnte forhod at undersøkesen i.år: ombtter [orhodsvis fere småfarkoster enn tidigere. UndersØkesesresutatetene er derfor mer representativ i.år,.mens de tidigere har vært noe for gode sammenignet med hee vintersidfåten. I tabe 3 er bnttofangst, feesutgifter og deingsfangstens fordeing på farkost, redskap og mannskap i 952 sammenignet med de tisvarende oppysninger for 95. Stort sett kan en si at bruttofangst og deingsfangst var noe mindre i 952 enn i 95 både for garnfarkoster og for snurpere, men enatringene fra 95 er nokså forskjeig [or de uike grupper som undersøkelsesmateriaet er,inndet i. Driverne, de mihs,te settegarnsbåtene ( undet 35 fot), de største kombinerte garnfarkoster (55 fot og over), damp :o.nurperne og de minste motorsnurperne (under 00 fot) fikk såedes mi ndre bruttofangst (og deingsfangst) enn året fy)r. De farkoster som økte bruttofangs,ten fra året før var settegarnsbåteue over 35 fot, de Jwmbinerte garnfarkoster under 5 fot, samt motorsnurperne over 00,fot. P,å de kombiner,te.garnfarkostene Øker drivgarnenes pro- sentde av.farkostens samede anta garn s.terkt med far- Fortsettes side 78. Nr. 89,2: oktober 952 UNOK ELEKTROTALJER Eekroa/je med skrvbr øpeka,. Et enet, ptaktisk og biig t ansportve ktøj'. La godset gå gjennom uften ved hjep av en Munck eektrotaje montert på øpekatt, hånd eer eektrisk kjøring. De vinner arbeidspass, staber og agrer bedre med mindre arbeidshjep. Våre 3 hovedtyper av eektrotajer everes i over 00 utføreser med øftekapasitet fra 250 kg ti 20. Eektrotajer også for fast montasje, eventuet med betjening fra forskjeige etasjehøyder. Munck eektrotajer har en robust konstruksjon, er enke å montere, ette å betjene og trenger beskjedent vedikehod. Gi -oss en iten beskrivese av Deres heiseprobem. Vi ska med fornøyese sende Dem et arrangementsforsag. SVERRE MUNCK ELEKTRO-MEKANISK INDU$TRI, BERGEN TELEFONSENTRAL OSLOKONTOR: POSTBOKS 67 BEKKELAGET TLF KRANER VARE.oa PERSONHEISER~ 73-

12 Nr. 39, 2. oktober 952 Tabe 3. Vintersidfisket 95 og 952. Bruttoinntekt, feesutgifter og fordeing... 2 Gjennomsnitt pr. farkost. fangst 95 Av deingsfangsten tifat utgifter fangst Farkost Redskap Brutto- Fees Deings Mannskap, Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. D'ivgarn: Unde:r 5,0 fot ,0 fot og over Ae ,0-5,9 fot. Settegarn: Under 35,0 fot 35,0-39,9 fot 0,0-,9 fot '..' 2... ' ,0 fot og over Ae ' Kombinert garnfiske:... Under 5,0 fot 5,0-5,9 fot.. 23 ' ,0 fot og over Ae Ae garnfarkoster under ett Snurpenot : ) Dampfarkoster ' ' Motorfarkoster under 00,0 fot Motorfarkoster 00,0 fot og over Ae motorfarkoster Damp og motor under ett ) GodtgJørese ti hjepere (>>boms<<) er fratrukket bruttofangsten Under 5,0 fot... 2! 952 Av deingsfangsten tifat fangst utgifter fangst Farkost Redskap Mannskap Kr. Kr. Kr. Kr. Brutto- Fees- Deings Kr. Kr. Drivgarn: ,0 fot og over ,0-5,9 fot Ae Under 35,0 fot Settegarn: ,0 fot og over Ae ,0-39,9 fot 0,0-,9 fot Kombinert garnfiske: ,0 fot og over Under 5,0 fot 5,0-5,9 fot Ae Ae garnfarkoster under ett Snurpenot ;) Dampfarkoster Motorfarkoster Motorfarkoster 00,0 fot og over Ae motorfarkoster ' Damp og motor under ett ) GodtgJørese t hjepere (>>boms<<) er fratrukket bruttofangsten.

13 Nr. 89, 2. oktober 952 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter i jui 952 fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver ~----~ ~ ~----~ ~ ~---~ Vare og and Jui Jan.-jui Vare og and Jui Jan.-jui Mengde Mengde Verdi Mengde j Mengde Verdi ~----~----~----~ ~----~ Fersk og iset sid i at.... Begia og Luxemb. Frankrike.... Nederand Storbritannia og N. Irand.... Sverige.... Tsjekkosovakia. Vest-Tyskand.. Øst-tyskand.... Østerrike.... Andre and i Eur. Frossen sid i at.. Begia og Luxemb. Finnand.... Frankrike... Nederand Danmark.... Poen.... Portuga.... Storbritannia og N. Irand.... Tsjekkosovakia. Vest-Tyskand... Øst-Tyskand... Østerrike.... Andre and i Eur. Israe.... Andre and.... Fersk og iset fisk i at Begia og Luxemb. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbritannia og N. Irand.... Sverige.... Vest-Tyskand Andre and i Eur. Andre and.... Frossen fiet i at. Itaia.... Nederand.... Sveits.... Sverige.... Vest-Tyskand Østerrike.... Andre and i Eur. Sambandsstatene. Israe.... Andre and.... Rundfrossen fisk i at.... Itaia.... Storbritannia og N. Irand.... Sverige.... Tsjekkosovakia. Vest-Tyskand.. Øst-Tyskand... Andre and i Eur. Andre and.... Tonn Tonn 000 kr Tørrfisk i at... Begia og Luxemb. Itaia.... Nederand.... Sverige.... Andre and i Eur. Brit. Vest-Afrika. Fransk Ekvatoria-Afrika Sambandsstatene. Andre and... Kippfisk i at.... Itaia.... Portuga.... Spania.... Andre and i Eur. Egypt.... Portugis. Afrika. Cuba.... Mexico.... Nederandsk Vest-India.... Brasi.... Uruguay.... Venezuea.... Andre and.... Satet sid i at.. Danmark.... Frankrike.... Sovjet-Samved.. Sverige.... Vest-Tyskand Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and i Eur. Sambandsstatene. Andre and SO Satet fisk i at Begia og Luxembourg.... Itaia.... Sverige.... Andre and i Eur. U.S.A Fiskehermetikk i at Andre and.... BegiaogLuxemb. Eire.... Finnand.... Frankrike.... Itaia.... Storbr. og N. Ir.. Sverige.... Vest-Tyskand.. Øst-Tyskand.... Østerike.... Andre and i Eur. Sør-Afrika- Sambandet... Afrika.... Sambandsstatene. Tonn Tenn 000 kr oss J Vare og and Canada.... Israe.... Britisk Vest- Austra-Sambandet.... New Zeaand.... Andre and.... Side- og fiskeme heru. tørr f.me i at Begia og Luxemb. Danmark Finnand.... Frankrike.... Storbr. og N. Ir. Sveits.... Sverige.... Vest-Tyskand... Øst-Tyskand Andre and i Eur. Sambandsstatene. Israe Andre and.... Dampmedisintran i at.... Danmark.... Eire.... Finnand.... Frankrike.... Itaia.... Jugosavia.... Nederand Storbr, og N. Ir Poen.... Sverige.... Tsjekkosovakia. Vest-Tyskand... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and ieur.. Sam bandssta te ne. Canada.... Coumbia China.... Indonesias Foren. Stater.... Tyrkia.... Hong Kong.... Andre and.... A m~en tran i at.. Begia og Luxemb. Danmark.... Finnand.... Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Storbr. og N Ir. Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia. Vest-Tyskand Østerrike.... Andre and i Eur. Sambandsstatene Andre and... Jui Jan.-jui Meng:e ;fengde Verdi- Tonn Tonn 000 kr ~