Fiskerioversikt for uken som endte 16. oktober 1954

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide (:)ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 2. oktober 954 Nr. 42 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. nfiskets Gang s teefoner 6 932, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 6. oktober 954 I uken som endte 6. okt. var det atskiig uvær i samtige distrikter. Fet- og småsidfisket har imidertid tatt et oppsving i Troms. Andre steder var det ubetydeig. Brisingfisket såve med not som med trå so fei. I Finnmark var bankfisket godt på strekningen Honningsvåg- Havøysund, ikedan seisnurpefisket, men uvær hindret driften i siste ukehavpart. Troms hadde mindre fiske enn uken før, ikedan Vesteråen, Det er forsatt god tigang på rusetorsk. Bankfisket og kystfisket fra strekningen Møre og Romsda - Østfod var atskiig værhindret og i det hee temmeig beskjedent. Dette gjadt også fisket etter makre, størje og skadyr. Fet- og småsidfisket: Det medes om godt fiske i enkete av Trmnsfjordene, nen santidig bir bruksnengden på de beste fetene så stor, at fisket ikke synes å hode seg enge noen steder. Ukefangsten for Troms utgjorde h, hvorav fisket på Kvasund 690, VengsØyfjord 4570, Niaangen og utfor Senja 30 h. Siden var fin og en banding av størresene 3/9 og 20/34 stk. pr. kg. Nordand hadde 2850 h, hvorav på Hadsefj. 60 Eidsfj. 220 og Ofoten 2570 h. Fangstene for Ofoten bestod i kri. At i at be det i Nord-Norge i uken tatt h mot 7887 h uken før. Distriktet Buhomsråsa-Stad hadde ukefangst på 475 h nussa ti hermetikk, sant av fetsid 508 h, hvorav satet 330, ti hermetikk 48 og agn 30 h. Sør for Stad foregikk det så å si intet fiske. B-rising! is het: Hee ukefangsten utgjorde 457 skjepper ansjosvare, hvorav 378 skjepper fra Risør-Kragerø, resten fra Indre Osofjord. Ved Skagen yktes bxisingtråingen fortsatt ikke. Fisket i Finnmark: På grunn av uvær i sutten av uken be ukefangsten bare 077 mot 706 uken før.. Av fangsten nevnes 28 torsk, 299 hyse, 485 sei, 2,5 brosme, 9,6 kveite, 6,9 fyndre, 4,3 steinbit, 37,5 uer og 3,6 båkveite. Det be iset 39 torsk, 79 hyse, 39 sei og a fisk forøvrig unntatt brosme. Det be satet 70 torsk, 4 hyse og 4 sei, hengt 7 torsk, 28 h--yse, 239 sei og a brosme. Det øvrige be evert ti frysing og/ eer fietering. Det oppyses at bankfisket, som nå er begynt, sår godt ti utfor strekningen Honningsvåg-Havøysund. 'J'rorns: Kystkommunene neder on ukefangst på 302 mot 479 uken før. Av fangsten nevnes 50

2 3 torsk, 233 sei, 7 hyse, 5 brosme, 9 kveite, fyndre og 5 uer. Vesteråen: Det tnedes mn dårig vær. Andenes hadde bare en enket seinotfangst. Fire garnbåter hadde et par trekninger og fikk fra 400 ti 800 kg sei på hver. Fire inebåter tok fangster på 800 ti 2000 kg ange,. Fra Bø tneces eet mn noen gode seifangster først i uken. Senere be det værhindring. Ukepartiet be 40 og utsiktene er gode hvis godt vær. Rusefisket: Fisket gir fortsatt bra fangster. I uken be eet tiført Trondheitn 33 evende torsk fra Levendefiskagets distrikt, Bergen 30, mens Oso mottar en ast den 9. oktober. Denne brønnbåten hadde 9 ombord, nen everte en de i Kristiansand S. U tenmn torsk mottok Trondheim O evende sei fra Hegeand, Bergen 5 evende snåsei fra Sogn og Fjordane og 9 fra Hordaand. Bank- og kystfisket: Møre og Romsda hadde ukefangst på 6 (ink. skadyr). Herav nevnes 7 torsk, O sei, 7 hyse, 25 kveite, 5 ange og brosme. I tiegg ti dette konmer 5 fangster på oppti 5 kveite fra Færøyfetet. Sogn og; Fjordane: MåØy og omegn hadde ukefangst på 28 pigghå. -J onaand: Inkusive ontate 9 evende småsei hadde fyket ukefangst på 4 fisk, hvorav 2 brosne og ange og 3 hå. Rogaand: Ukens fiskefangst utgjorde 45. Swgerakhysten: Det be iandbragt 35 fjordfisk og 30 fjordsid. Osofjorden hadde 3 fisk og 6,5 sid. Fjerne farvann: FØgende fartøyer tnedes innkommet ti Aesund fra Vest-Grønand: «Nis S.» 0 sattorsk, 0,6 fersk kveite, «Rundøy» 60 sattorsk, «Erik Løken>> 7 5 sattorsk, «Anders Liaaen» 45 sattorsk, «EdØy>> 60 sattorsk, «Oe Sobjørg>> 40 sattorsk, «Nørvesund» 60 sattorsk,,2 kveite, «AspØ» 40 sattorsk, 2 kveite, «Suøy» 55 sattorsk, 3 kveite, «Dragsund» 00 sattorsk, 3,5 kveite, «Granitt» 00 sattorsk 2,5 kveite, «Ramoen» 40 sattorsk, 6 kveite, «Havmann» 20 sattorsk, 6 kveite, «DosØy» 75 sattorsk, 3,5 kveite, «Terten» 40 sattotsk, 4 kveite, «Smaragd» 50 sattorsk, 2 kveite, «Skohna» 50 sattorsk, 2 kveite, «Juve» 90 sattorsk, 2 kveite - tisammen for 8 båter 70 sattorsk og 37,7 fersk kveite. Niakrefishet: Det foregikk itt fiske ved Langesund og Egersund. Ukefangsten be bare på ca. 40 mot 00 uken før. Hovedtyngden av fangsten be-. stod i fisk av størresen 7/2 pr. kg og be evert ti innenandsforbruk. Størjefisket: Været hindret driften. Ukefangsten i Hordaand be 22 stk. eer ca.,3 størje. I Osofjorden be det tatt et par fisk - tisammen 00 kg. Håbrann: Ukefangsten utgjør 2, hvorav et par utenskjærsfangster på 2-3, men hovedtyngden småfangster fra kystfarvann. Skadyr: Værforhodene satte sitt preg også på disse fiskerier. Av reker hadde Osofjorden,3 kokte og, rå, Skagerakkysten 6 av hver sort, Rogaand 2 kokte og rå, Møre ogj Romsda 0,8. Hummerfisket ga Skagerakfisk en uketiførse på O. MåØy hadde 800 kg og VIøre og Romsda 4800 kg. I søndre de av Rogaand i herredene Soknda og Egersund begynte fisket 5. oktober, tnen har vært så uværshincret at noe,n nærmere sutninger om utbyttet ikke kan gjøres. Hordaand, som har hatt fiske siden. oktober, har nå større fangstutbytte enn i fjor. Likedan har distriktene nordenfor Romsda, som sorterer under Levendefiskaget bra hummerutbytte. Prisene ti fisker der nord er kr. 7,50 ti 8,50 pr. kg, i det distriktet er det i 3 prissoner. Av krabbe hadde Møre og Romsda i siste uke kg, MåØy kg. 502

3 Fetsid- og småsidfsket -6/ O 954. Finnmark-Buhområsa ) Buhområsa-Smd Stad-Rogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Små.siJd h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid.... ' Agn Fersk innenands I at ) Lodde ti fabrikk h, ti agn 3 50 h. 2 ) Pr. 28 / 8 dessuten h tråsid. ~ -- Uerfiske ved Øst-Grønand. Etter meding i isandsk presse har en isandsk tråer i august i år drevet forsøksfiske etter uer på bankene ved Øst Grønand ca. 28 timers seiing fra :rvfåarrifi under Snæfjesjøku en distanse på ca sjømi. Etter 9 dagers tur vendte tråeren tibake med ca. 285 uer av god kvaitet. Svensk fiskerioversikt. Høststormene har i år begynt tidig, skrives det i Svenska Viistkustfiskarens fiskerioversikt den 0. oktober, og de har den senere tid hindret fisket. Ikke minst har Fandenfisket fått unngjede og det er bitt mange iggedager både i hjemmehavner og danske samt norske havner for båtene. De dagene fisket har kunnet drives har fangstene v;ert meget ujevne. Enkete båtag har fått fu fangst på en og to dager, mens andre har vært nødsaget å gå hjem med små fangster etter en he ukes fiske. Som vanig på denne tid av sesongen finner eet meste av fisket sted enger sør i Nordsjøen. Mange båter tar nå også sjangsen og everer sine fangster i Vest-Tyskand eer Storbritannia, hvor svenke fartøyer hitti har overskredet fjordårets everanser. Det ater ti at kjøperne i begge and er fornøyde med den svenske siden. Men det understrekes ofte, hvor betydningsfut for verdien det er, at denne siden er pakket i kasser på fetet og at den ikke iandføres øs. Centraforbundets bestemmese om het å forby øs sid må sies å ha vært beføyet. Fadenfiskerne har også fått store fangster av makre i det siste. I aminneighet har avsetningen vært forhodsvis god og en de båter har på denne måten fått en ganske god biinntekt av sidefisket. Sidefisket med trå i Skagerak har gitt meget magre resutater i det siste. De små fangstene man har fått, har også hest bestått i småsid. Det har ofte ikke ønnet seg å sortere fangstene, hvorfor disse i stor utstrekning er bitt sogt som usortert industrifisk i danske havner. Fytetr~dfisket begynte ved tn~medsskiftet. Det be tatt fangster av si < og brising. Brisingfisket, som begynte 20. september har hitti vært smått. Tråfisket har vært hindret av dårig vær, men sev på dager med godvær be fangstutbyttet smått. Forhodet er foruroigende, da det er god etterspørse etter brising. Mange fiskere mener at det intense rovfisket etter rognbærende brising om sommeren er årsaken og dette vi få ti føge et år for år mindre fiske. De små hrisingfangstene Haendingene har fått i KattegaU har overveiende vært av A-kvaitet. Omag O snurpebruk har også tatt fatt med brisingfiske, men tross iherdig søking angs hee Bohusens kyst og i fjordene, er fangstene bitt ubetydeige. En de båtag har ved fere anedninger tatt gode fangster av hyse i den østigste deen av Nordsjøen. Derimot har fatfiskog hvittingfangstene vært små i høst. Garnsidfisket i Kattegatt, som drives av Haandske fiskere har på dager med bra vær gitt gode fangster. Rekefisket ved den svenske kyst og ikedan hummerfisket er ikke bitt det man håpet. Innenskjærs synes det å være små forekomster og utenskjærs har været tides hindret tisynet med teinene. Stor etterspørse på satet Fadensid i Danmark. I sin utgave for 8. oktober fremhoder «Dansk Fiskeritidende» at fandensid synes å være bitt en attraksjon. Det er i hvert fa så stor etterspørse, at en Frederikshavneksportør finner det ønnsomt å sende en kutter ti Fadengrund etter siden. Den sates ombord og foretar en avsuttende etterbehanding i and. Angjedende eksportør påregner å få satet 400 tønner ~L 00 kg. Et større parti ska everes ti et kjøbenhavnerfirma, mens resten seges rundt i andet. Siden regnes for å være nesten ike god som isandsk. %!:r~k~ S~s~v~ A~L~m~ ~~.~. ~ Monterte nøter. garn, tråer og vad. Notin - Garnstrenger - Tauverk - Wre - Barkestoffer. Reparaejon av nøter og garn. Eektrisk barkeri og nothenge. Hovedkontor: Teefon I 224. BRYGGEN 5, BERGEN. Teegr.adr.: «FISKEREIDSKAP». 503

4 Fisk brakt i and i M ø r e og R o ms d a fyke tiden. januar - 9. oktober ~ ~ Torsk... Fiskesort 4 Anvendese ~~~------~=---~-----~----- Mengde 0~~~:- ~a- ~~~-~ H.en- Fiskesmg tmg tikk gmg me Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker... _ Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bj ørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 566 h. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 2. oktober be det i hoandske havner iandbrakt fiskepakkete tønner satsid mot i tisvarende uke i fjor 5.6 tønner. Siden fiskets begynnese er det bitt innbrakt tønner mot tønner i fjor. Arets kvantum fordeer seg såedes: Matjessid tønner, fusid tønner, rundsatet sid tønner, tomsid tønner. Det er i år eksportert tønner satsid - i fjor tønner. Kanadiske fiskemarkeder ved det Karri biske hav. Nedenstående oversikt fra det kanadiske bad Foreign Trade for 8. september er skrevet av Trade Commissioner E. IVI. Grosse. Canada er hovedeverandøren av kippfisk ti de i rapporten omtate fire and. Man tror den oppadgående tendens i saget vi fortsette. Det skrives: Dominikanske repubikk: Den forhodsvis høye beskjeftigesesgrad bant kroppsarbeiderne i den dominikanske repubikk gjenspeier seg i Økt etterspørse etter kippfisk, som pund mot pund gir rikere eggehviteinnhod enn ferskt kjøtt. Havårsimporten i 953 utgjorde bs. fra Canada og bs. fra andre and. I de første 6 måneder av 954 be det fra Canada kjøpt bs. mot bs. fra andre and. Dersom de kanadiske eksportører fortsatt kan møte konkurransen på markedet, er det sannsynig at annet havår 954 vi vise større kippfiskimport. Dominikanske importører er mest interessert i å kjøpe stor, utvagt fu satet ysing og yr (sei) med maksimat vanninnhod på 38 pst. Mindre mengder brosme, hyse og torsk kan seges i knapphetsperioder, men prisene må være ave i sammenigning. Der er en viss mindre etterspørse etter benfri kippfisk av torsk pakket i kasser < 30 pund. Vanninnhodet må være maksimum 44 pst. Boaters: Totaimporten januar-juni utgjorde bs., hvor av fra Canada bs. eer pund mindre enn i samme periode av 953. Hoandske og norske eksportører frembød en de konkurranse i 953 på tidspunkt hvor kanadiske avskibere ikke kunne konkurrere med de avere europeiske noteringer. Siden januar i år har kanadiske priser vært konkurransedyktige og dominikanske importører har bare kjøpt pund fra Europa. Dersom prisene er de samme vi dom.inikanerne foretrekke å kjøpe fra Canada, fordi skibningene vanigvis er punktige etter pan og kvaiteten foretrukket. Boaters bør pakkes i trekasser med.innhod på 8 pund i hver og 80 ti 20 stk. i kassen. For kippfisk er rektanguære trekasser med 00 pund i hver mest popuære. Noen europeiske firmaer sender i striesekker med 00 pund netto, men de feste importører foretrekker trekasser. Hermetikk: Dominika kjøpte i pund hermetisert fisk, hvorav pund fra Canada. Etterspørseen er størst på henn. sardiner, fordi disse er meget biigere enn herm. aks og andre sorter. Puerto Rico: Puerto Rico er den største avtaker av kanadisk kippfisk av torsk, mens importen av satet, røkt og hennetisert fisk er forhodsvis mindre. Der er iten etterspørse på satet fisk og forsyninger av hermetisert og røkt fisk tas hovedsakeig fra U. S. A. Importen av kippfisk ti utgangen av mai utgjorde pund, hvorav over 2 mi. pund be evert av Canada. Dersom. importen fortsetter med samme hastighet som hitti skue den bi meget større enn i 953. Siden januar i år har de kanadiske priser på torsk vært mere på inje med de europeiske og saget har steget betrakteig. De avere priser har ikke bare øket saget, men etterspørseen er også stor, idet konsumentene foretrekker den ettsatede type Canada everer markedet. Puerto Ricos årige kippfiskbehov dreier seg om 36 mi. pund. Konsumet vi antageigvis nå opp på høyde dermed, hvis markedsforhodene hoder seg ikedan resten av året. Haiti: BØndene på Haiti konsumerer gjennomsnittig 6 mi. pund satet og røkt fisk, hvorav mesteparten importeres fra Canada. Varene er så godt preserverte, at de hoder seg i ange tider og danner en rik kide ti egghvitehodige retter når fisken brukes sammen med okae panteprodukter. Fra Canada importertes det i første kvarta 953 og 954 henhodsvis: Lake- og tørrsatede aewives pund og pund, boaters pund og pund, kippfisktyper pund og pund. Den betrakteige økning importen kan tiskrives bedre økonomiske forhod år enn i fjot. I motsetning ti andre fiskemarkeder i Vest India er Haitis import av kippfisk iten sammenignet med de to ovenfor nevnte 504

5 Nr. 42, 2. oktober 954, sorter. Konsumentene på Haiti foretrekker aewives og boaters og er autoriteter når det gjeder kvaitet. De er meget nøye med at sathodighet og kvaitet står i overensstemmese med spesifikasjonene. Av denne årsak seges primavarer meget ett og; avere kvaiteter kun ti sterkt reduserte priser. Hvis forhodene hoder seg som nå vi Canada sege mere enn et gjennomsnittskvantum ti Haiti i 954. :Man vi merke ite ti konkurranse fra andre and, hvis de kanadiske avskibere er omhyggeige med kvaiteten og prisene er sammenignbare. Jamaica: Omsetningen av kippfisk på Jamaica har nyig vist merkbar Økning, og vi hvis konsumhastigheten hoder seg innebære en import av torskekippfisk på fat mot fat i fjor. Det ater ti at Europa ikke enger makter å konkurrere. Importen fra Europa er praktisk tat opphørt. Canada skue sege mere kippfisk derti en noensinne siden i førkrigstider. Lakesatet fise: I de første 0 månedene av 953 importerte Jamaica over 6 mi. pund herav, hvorav 50 pst. makre, 34 pst. sid og 6 pst. aewives. Statistikk for 954 er ikke tigjengeig, men antydninger synes å gå ut på at importen i tiden januar-juni igger under sitt vanige gjennomsnitt. Dette gjeder især sid, og ea især fordi Newfoundand hadde ite fisk i år. De av regjeringen kontroerte detajpriser baseres på en gjennomsnittig cif-pris pr. tønne. Med de nåværende priser vi saget antageig øke mot sutten av året, hvis tistrekkeig kanadisk fisk kan skaffes. Jamaica importerer over 95 pst. av sin akesatede fisk fra Canada og forsøk fra europeiske eksportørers side på å komme inn på markedet har hitti v<ert frukteøse. Fisk brakt i and ti 6. oktober 954. Fiskesort Mengde Torsk... Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer ~ Steinbit... I at Finnmark i tiden. januar Ising og frysing Anvendese Sa- Heng- Fisketing ing me ) Lever h. U tvunnet damptran: 7 85h. Rogn 888 h, set 689 h, satet 99 h. ) Herav rotskjær 388. Hovedtyngden av hermetikkimporten bestod i biig henn. sardiner, sid og aks fra Canada. I tiden. januar-30. september 953 be det importert i at pund fiskehermetikk ti verdi f Ae typer fisk kan nå importeres på åpen genera-isens, hviket vi si at innkjøp fra doarand ikke er beagt med restriksjoner. Regjeringen fastsetter imidertid fremdees detajprisene på hermetikk. Her har De den enke øsningen på Deres transportprobem: VEKSEL-VI NE - den hendige hurtigøfteren som osser og aster samtidig. Like anvendeig inne som ute, i store og små virksomheter. Løfteevne kg. Vekse-Vinnen veier 94 kg, tar iten pass, settes ettvint opp og er enke å betjene. - Den everes også med astkrok og med øpekatt. Munck eektrota}e i standardutføreser har kapasiteter fra 250 kg ti 20. Vi gir Dem gjerne oppysninger om ekstra avbygde og andre typer for spesiee behov. Den ene kroken avosses samtidig som den andre får ny ast. SVERRE MUNCK, BERGEN ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI Teegr.adr.: "Vincam" - Teefonsentra Osokontor: Postboks 67, Bekkeaget. Tf Kr.sand S.: ng.firma Mangor Jensen. Tf. 423 Narvik: Servicekontor, teefon 604 sos

6 M a kre I fis k e t.) Anvendese Uken ti I at I at 9/0 pr. 9/0 pr. 0/0 kg kg kg Fersk innenands Fe~sk eksport F.. rysmg Sating Hermetikk Fietering Agn F6rme Røyking... "' Diverse t I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag SL. Iandbrakt fisk ti Andenes 9. oktober 954.] Fiskesort Mengde tiden. januar - Anvendese Ising og frysing Sating Henging Torsk Sei Lange... } Båange... Brosme Hyse Kveite Svartkveite Uer Steinbit Lever h, tran 60 h, Rogn 74 h, set 42 h, hennet. 7 og satet 25 h. Pigghå Annen fisk. ; ~~ BAYER PERLON Den gode fiskesene med boy bruddstyrke for ev og sjofiske. Leveres i mange fargenyanser tipassed vannets spesiee farger, eer i gasskar utforsee. Sagodtsom usynig i vann. Bayer-PERLON ratner ikke og trekker ikke vann.- Bruddstyrken er konstant. PA.R!U~NFABniKEN BAYER AKTIENGESEI,LSCHAFT DUSSELDORF Laksetrappa som betaer seg. FØgende gjengis fra «Fisheries Counci of Canada Buetin» for 7. september: Oppgangen av «Sockey-aks» i Adams River i år har overtruffet forventningene. Sev edre fok medgir nå, at ingeniørdåden ved He's Gate for godt har bevist, at den bringer oppgangsresutater som står på høyde med de man hadde for år siden. Det ventes at kanadiske og amerikanske fiskere vi bringe på and over 0 mi. stk. av Adams-Rivers oppgangsaks i 954. For tiden drives det garnfiske i Fraser River. Biedet er nå et het annet enn i skuffesesåret 950 skjønt det foregående cykusår 946 hadde vært godt. Nok et bemerkesesverdig trekk ved 954-oppgangen er fiskens størrese. Den veier gjennomsnittig ca. 7 pund eer pund over det normae. Den 30. august hadde de kanadiske snurperne sin siste fangstdag på denne fisk og noterte seg sammen med garnfiskerne for tisammen stk. Snurpefåtens fangstfet siste fiskedag var Strait of Georgia utenfor Active Pas ved Vancouver Isand. Sett fra uften var snurpefåten på 270 fartøyer og dessuten en fåte føringsbåter et stot syn. Resutatene av fredningstitak og regueringer er sående og det er gedeig at pressen har ofret så meget spatepass på eet. Det vi gjøre det så angt ettere å skaffe mider ti ignende fremtidige arbeider. (Fiskeoppgangen ved He's Gate be i sin tid brakt ti opphør på grunn av et større stein- og jordras). Japans hande. IfØge det japanske finansdepartements tostatistikk hadde Japans eksport i jui måned en verdi av 42 mi. doars - den høyeste månedsverdi for eksporten siden krigens sutt. Importen utgjorde 84 mi. doars og importoverskuddet eermed 42 mi. doars - det minste siden februar I 952. Av eksporten gikk 32,6 pst. ti coarområder, 32,9 ps. ti steringområder og 34,5 pst. ti andre. Bomusfabrikata utgjorde den største eksportpost, nemig 4,4 pst. Fisk representerte 3,8 pst. (The Internationa Financia News Survey - 0. september 954). Afrikafisk. «The Fishing News>> oppyser. oktober a den førse forsendesen av sydafrikansk tørrfisk, som nå er uncervei ti Matadi i Begisk Kongo, er en de av den største ordre på denne type fisk, som noensinne er bit sendt derti. Ordren som omfatter kasser ti en verdi av omkring f be suttet med en eksportør i Johannesburg. En J'rokt-rokke 8 kio. Den er tott me Boyer-PERLON sene 0,55 mm. Agent for Norge: EMIL HARBOE Akersgt. 3 2, Oso 506

7 Engesk firma bestier to tråere i Tyskand. IfØge «The Fishing News (8. oktober) har seskaper tisuttet Butt Group i Grimsby bestit to nye tråere fra Rickmers i Bremerhaven. Årsakene ti at ordren be pasert der er tre. For det første g~ranteres det hurtigere evering - fartøyene er ovet ferdige i jui 955. Britiske verksteder er for tiden sterkt opptatt og engere everingstid må godtas ved bestiing. For det annet var prisen tyskerne forangte fere tusen pundstering avere enn britiske verksteders forangende. For eet tredje garanteres eet i forhod ti størresen en høyere fart. Fartøyene ska ha føgende dimensjoner: Ca. 80 fot meom perpencikuærene, 200 fot overat. Fremcriftsmaskineriet ska bestå i ojefyrte dampturbiner - de første av denne type som anskaffes ti Grimsby. Hestekrafttaet kommer å dreie seg om 400, som vi medføre en hastighet på 4 knop. Det tyske sidefiske. I øpet av de to første måneder av årets sesong fisket Yestt yske tråere sid, oppyses eet iføge statistikk. I fjor i den sanune periode be fangsten Sag et har gått tifredsstiende. Saget ti sidojefabrikker omfattet i første havpart av 954-sesongen 2633 sammenignet med 9820 i jui-august 953. Litt over 3000 av fangsten be ikke sogt ved auksjonene. Gjennomsnittsprisen pr. havkio varierte meom 2% og 3 pence, oppyser The Fishing News den 8. oktober. TRAN BERGS ELEKTRISKE FORRETNING Afs STAVANGER SKIPS... LYS SKIPS-RADIO Fabrikasjon Engrossag Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 9 oktober 954. Fiskesort Mengde Ising og' Sating frysing Anvendese Henging\ Fiskeme Torsk Sei t Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate Annen fisk. - - Størje ~ - Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at Dorgefiske i British Coumbia. Dorging er en av de edste metoder for aksefangst i British Coumbia. Der er imidertid uhyre forskje meom de primitive benkrokene og de tvundne barkinene indianerne brukte og vår tids moderne ciesedorgefartøyer, som benytter seg av iner av stå og maskincrevne apparater for haing av inen. Under dorgingen drages fere snører med søkk av forskjeig størrese med tarike typer suk (kunstig beite) gjennom vannet med iten fart. Da både «spring»- og <<Coho»-aks biter ivig på de beitene som beveger seg, er dorgingen bitt en av de viktigste fiskerier på Stiehavskysten. I de senere år er eet bitt utstedt meom 4 og 5000 isenser for kommersie dorging årig i British Coumbia. Dorgingen drives angs kontinentasokkeen oftest med and i sikte og strekker seg over en ang sesong fra apri ti oktober. Dorgefiskeren drifter aene eer sammen med en partner og kan 'i aminneighet tjene gode penger med iten kapitainnsats. \hnge corgefiskere eier båtene sine sev og bor ombord i dem ange tider hvert år. Moderne corgebåter er av 30 ti 40 fots _engde og er utstyrt med hurtigvirkende påite-ige benzin- eer diesemotorer, radioteefon, ekkoodd og forskjeige sags navigasjonshjepemider. Dette gjør det muig for dem å ferdes angs hee kysten og same seg hvor som hest det medes om rikeige forekomster. Dorgcfartøyet er ett kjenneig på de 4 ange stengene, som brukes ti å hode ce benyttede G snører fra hinannen, og pf cockpiten forut, hvorfra fisket foregår. Begge hovedstengene, som paseres midtskips er av omtrent samme engde s~>m båten, mens hegge haugs tengene er omag O fot kortere. Stengene reises opp n~u håten er under gang e og senkes ti ca. 'J!J graders vinke under fisket. Hver av baugstengene har et sn\4re og fisker oftest dypest. fordi de er forsynt med 30 ti 40 pund i s~kk. De to hovedstengene har to snører hver med O ti 20 punds søkk. Hovecsnøret ffbres ytterst på stangen. Det innerste snf ret kaes <<pig ine>> fordi det trekkes kar aktenom ved hjep av en fytende bfsc, som kaes <<pig>>, Hvert av c.e seks snørene er forarbeidet av rustfri ståwire og søkket er festet 507

8 Nr. 42, 2. oktober Iandbrakt fisk 6. oktober 954. Fiskesort Troms tiden. januar- Anvendese ~eng ~------~---- de Ising og Sa- H Her frysing ting engmg metikk ~~- j ~~~;- Torsk Skrei ) Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit \-akr.størje Annen Reker I at js 344/ ) Tran 2339 h. Lever 2 h. Rogn 2208 hvorav iset 974 h, satet 234 h. ti enden av snøret. Snørene sues inn og ut på spesiee spoer eer sneer, samtige med særskit cutch og bremse. Hovedmaskinen everer kraft ti sneene. Fiskerne rigger båtene på temmeig forskjeig måte. Likedan forhoder det seg med anordningen av beitene. Fiskesorten og farvannet vi være det avgjørende. I aminneighet brukes det 3 ti 7 beiter på hvert snøre. Ti fortom benyttes kraftig nyon. Ti «spring»-aks brukes det oppti 8 beiter, og da især store messingsuk eer kuørte pastiksuk av pug-typen. Ti «Coho»-aks brukes det oppti 36 små messingsuk av størrese og fasan som et egg. Det feste av de mindre båtene everer sine fangster hver dag på mottakssteder nær fangstområdet. En de av de større båtene iser sine fangster i rommet og bir på fetet i en uke eer mere. (Word Fishing - oktober 954). De itaienske fiskerier. I Banco di Roma s oversikt over de skonomiske forhod i Itaia, nr , finnes en artikke vedrørende de itaienske fiskerier. Nendenfor gis et sammendrag av artikens innhod som er av særig interesse i forbindese med spørsm~tet om restriksjoner på innførse av utenandsk fersk og frossen fisk. Situasjonen innen den itaienske fiskerin<cring er at annet <'t ys og den siste årsrapport fra fiskeproduscnenes forbund taer om en ah orig krise, idet fiskets avkastning og p rod nksjonen innen hermetikkindustrien avtar. I ~53 be de iandbragt av itaiens;e fiskefar~<yer J!J(j})9~ sat- og ferskvannsfisk, mot 63.42!) i J!!J~Z. Sev om 953-fangsten hare var ',~2 pst. mindre enn fangsten i det fnrcgfejhe :'Ir, så veiet denne reduksjon tyngre enn prosentene \iser for enkete firmaer, idet mange nye!rawerc cd sfor kapasitet for første gang detok i fisket i 953. Dessverre be dis;,e nye fartøyers bidrag ti øket fangst eiminert av forskjeige vanskeigheter b~de av genere og oka natur, idet disse hindret fiskefåten i å oppn5 resutater sout svarte ti dens størrese. Den itaienske kyst er meget ang, km, men sjøen rundt Itaia kan ikke sies å være rik på fisk sammenignet med forhodene i andre and som grenser ti Atanterhavet. Adriaterhavet er det område som er rikets på fisk og i 953 be f. eks. 35,4 pst. av fisk og 50 pst. av skje og musinger andet i de havner som igger på adriaterkysten. Etter Adriaterhavet kommer kysten rundt Siciia som en god nummer to hva fiskerikdom angår. I Adriaterhavet er det særig den østige - jugosa\'ske de - som er rik på fisk og fisket eer byr på meget større muigheter enn i den vestige - itaienske - de. De itaienske fiskere kan ikke drive fiske i den Østige de, idet det ikke har vært muig å komme ti en avtae med Jugosavia om dette. Det er på acriaterkysten at situasjonen for fiskerinæringen er bitt særig vanskeig. Som eksempe nevnes at i 952 be det i det store Jiskesentrum San Benecetto de Tronto av 60 fiskefartøyer andet fisk ti en verdi av over biion ire, mens 04 fartøyer som andet fisk der i 953 innbragte bare 975 miioner ire. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy fat såedes fra omkring 5 miioner ire i 952 ti 9 miioner ire i viste også et avtakende fiske på Siciia. Dette skydes en annen grunn enn på adriaterkysten, nemig at de okae hermetikkfabrikker avtok mindre fisk enn vanig. Hermetikkindustrien som i noen år har hatt en meg et god tid gjennomgår for tiden en cepressjonskrise og mange fabrikker er ukket, mens andre har innskrenket driften. På" underrettet hod mener man at årsaken herti er den overdrevne itaienske iberaisering samt at handesavtaenes vareister har for store kontingenter for fiskehermetikk, samtidig som t8en for hermetikk er for av. De foran nevnte faktorer gjør det muig for andre and å drive en fonn for dumping som skader itaienske interesser. Videre må nevnes at denne de av det itaienske næringsiv også bir skadet ved innførsen av fersk og frossen fisk. Denne de av innførsen var avere i 953 enn i det foregående år, men den er fortsatt en betydeig og stadig hjep ti å hode prisene nede, hvorved eer skapes ytterigere vanskeigheter for det itaienske fiske. Gjenoppbygningen av fiskerfåten etter krigen var forbunnet med store vanskeigheter, men ti tross herfor er den gått hurtig og ved utgangen av 953 var det fiskefartøyer med en samet asje av Fordeingen på de enkete grupper var føgende: motorfartøyer (trawers) motorbåter.. sei- og andre båter brutto 4.80 ± M.27 Av foranståcndc frcngfr at de feste av de sf fiskere driver med gammedagse fartøyer og det er Cnii angt igjen ti man kan snakke om moori~cring av småfiskct. Verdien av satvannsfisket er ansått ti 9 biioner ire for 95 og 2 biioner ire for 952. Fangsten i 953 hadde en verdi av over R biioner ire og fordete seg såedes på <e enkce sorter: fisk i aminneighet "bå fisk» (ansjos, sardiner, makre etc.) musinger kre p-; størje L

9 Størjefisket foregår nesten uteukkende angs kystene av Siciia og Sardinia. StØrjefisket har stor betydning for Sardinia's og særig for Siciia's økonomi idet eet skaffer råstoff ti hermetikkindustrien. Der var i fiskepasser innrettet for størjefisket og av disse tihørte 26 siciianske firmaer (hvorav I i provinsen Trapani) som fanget.760 eer 88 pst. av Oafangsten. StjØrjefangsten de siste år sammenignet med 938 var: De itaienske ferskvannsfiskerier har ikke samme betydning som satvannsfiskeriene. Fangsten står imidertid heer ikke i forhod ti evenes engde (ca km) eer innsjøenes ustrekning (ca..200 kvadratkiometer). Staten har derfor i de senere år tatt skritt for å få dette fiske utviket. Også ti satvannsfiskeriene har staten beviget store beøp, det siste ved ov av 6. august e. å. hvorved det be stiet 200 miioner ire ti rådighet for bidrag ti: bygning av fiskefartøyer og modernisering av game, bygning av fiskeetabissementer og fabrikker for fabrikasjon av garn og andre fiskeredskaper, agerhus for fisk, reparasjonsverksteder for fiskefartøyer, bygning av anegg på and for bearbeidese av størje fra nye fangstpasser, bygninger av og innredning av en gross fiskemarkeder, kjøp og fornyese av garn og annet fiskeutstyr, kjøeanegg ombord og på and, instaasjon av radio, ekko-odd etc. For å gi et kompett bied av denne sektor av det itaienske næringsiv må også nevnes innførsen av fisk som - med unntagese av tørket og røket fisk som ikke fremsties i Itaia - er en skarp konkurranse for den itaienske fisker. Innførsen beøp seg ti: miiarder L. i at herav: satvannsfisk, fersk eer konservert fersk tørrfisk Vi ber ae norske bedrifter i fiskebransjen om å sende bider fra sitt virke. -Båter, redskaper, fiskebruk. fabrikker, - at interesserer. Fiskets Gang. Som det vi sees \'ar itf!rscn i %3 wtydeig tniudre enn i 952, men den veier fremdees tungt i Itaias handesbaanse. Den' største de av importen faer pft tørrfisk s:nn ikke ages i Itaia og som representerer et viktig n~ningsmiddc for den mindre bemidede de av befokningen. Ti sutt angis taene for innffrscn av fiskehermetikk. Denne innførse konkurrerer i stor grad med den itaienske hermetikkindustri. i at Innførse miiarder L herav: sardiner, ansjos st~rje Har De ventet på et ekkoodd som er ike godt egnet for ettbåter, sjarker og skøyter? Et ATLAS-LODD! Lite SOi e /ctbi/odr, kraftig som e stor/odd. Meget rimeig pris. Nå er det på markedet! NY ATLAS MONOGRAPH meter i innti 9 områder. 2 papirhastigheter Automatisk styrkereguering. (Forsterkningen stier seg inn på et nivå som gir ike god registrering på små og store dyp - uten betjening av styrkekontroen). Ingen vibrator-- ingen separat omformer. Strømforbruk kun 40 watt. Vanntett. Kr ,- for skøyter kr ,- for ettbåter. (Fritt evert norsk havn, ekskusiv instaasjon). FO R HA N D L E RE O V E R H E LE L A N D ET. Representant for Norge : ~SJESELSKAPET NERA- PILESTREDET 75 C- OS:) Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskrift Def er ef bad i vekst STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 509

10 U TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... VIode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... V:>,rdø.... /... ndre.... Iat~ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 2. oktober 954 og uken som endte 2. oktober. sn_-_d s_jøsi_._d Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr = s_m_å_si_d F~n F~ F~ ~~ ~= ~~~k SI_ _d s_j_øsi_._d Fersk Fersk FeiSk Fersk Fersk toisk sei hyse kveite fyndre uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sire tifee ikke tatt med i uken, men k;()mrner!>are med i taene hitti i år. TOLLSTEDER FeiSk å og rokke pigghå håbrann makre- FeiSk størje rogn Annen fersk fisk - FeiSk fiet Frossen Frossen Frossen Frossen frossen fiet to~ke- seifiet hysefiet fiet i at fiet Fredrikstad _ = _ fisk i at Stat.n.r makre - - Rundfrossen Rundfrossen Rund frossen makreaks størje FCISk makre Fersk aks Annen rundfrossen fisk =i i at fisk i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr to: ~ s4--8--m 2o~-w 795 z :s,.,..!j IV :- o c; er (]) -s...0.n ;:::- -!'- ~k FCIS_k FCIS_k ~~ f~~:g b= F~ - at storsid vårsid fangst- nord- og. at stoisid vårsid fangst- nord- og iat s_m_å_si_d Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr I uken*).. to'n , = = = = = = 6~g -6 = i~: ' i~ ) \ ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi sujdidei av poststeder på grunn av den sen:e pastgao,g ikke være kam:net iu ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen skate ~eisk FeiSk Fersk Fersk, i at 'i Annen Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Rund-~ frossen Tørrfisk Kipp- Oso \ Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø _:_ Måøy Åesund Mode Kristiansund N ~~~~~~i~.:::::: = 282 ~ _zz _66 46~ ~82 3~ _ Svovær Tromsø ! Hammerfest \ Vardø Andre I 82-9 I at... 25~ 5i 48~ ~~ I uken*) , o

11 z ;" -!>.,!'-J tv o... A' o c () "' "'.n ="'" TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. S~tet Satet Satet f~~~~ S~tet S;Utet ] Satet Satet IKrydder.IKrydder. S~tet Satet i R:Kkt Andre H~e- Fiske- Tangsid vårsid t id g skjære- nord- Isands- b. }in". satet satet fisk rogn f" k Hummer Reker kad tikk Sidmjø. i at ors s~d sid sjøsid sid ns..., sid brising i at i at 5 0f a~ s yr i at mjø mjø Stat.nr Stat.n.r., Stat.n.r., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr O r; = z ~ æ-~~--4-~ 26 -=-2s Stat.nr Stat.nr. 08 O-U Stat.n.r Stat.n.r. 6--= TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. Andre Spenn- Høyvit.- Håkjerr. Damp-. Brun- Eanfor- og Rå. ~od. tr~, a. medisin- Veten-. Bank bank Brun din _ stoffer bott~- seo)e SJødyr- ha~~ tran nærtran tran tran tran tr gs noseoje, oje hruo)e an 08 rå Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 08 Stat.nr H I \ I O O og oje Avfastran Po.,raff. \ Herdet Herdet Oein, Se-, kobbe- sjødyroje, po.;,:g " rå av sjø-r fett av av sjø- kappm.- nne~f Sidoje, spisefett tekn. fettsyre og matbruk SJ yro Je dyroje sjødyr- dyroje skinn --- oje --- Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.~--- Stat.nr. Stat.nr Stat.nr j so, Annet ) ! \ ~ ' _ j ) Stat.nr , , , # ~4 02.2, , ,540.00, U"'

12 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter jui 954 fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver ~----~ ~ ~~--~ ~~ ~ Vare og and Fersk og iset sid i at.... Tsjekkosovakia Øst-Tyskand.. Vest-Tyskand.. Begia ogluxemb. Nederand.... Storbr. og N.-Ir.. Andre and i Eur. Frossen sid i a~. Finnand.... Poen.... Sovjet-Samvedet Tsjekkosovakia Øst-Tyskand.. Vest-Tyskand.. BegiaogLuxemb. Frankrike.... Nederand.... Portuga..... Strbr. og og N. Ir. Andre and i Eur. Israe.... Andre and.... Fersk og iset fisk i at.... Itaia.... Vest-Tyskand.. Begia ogluxemb. Danmark.... Frankrike.... Nederand.... Storbr. og N.-Ir. Andre and i Eur. Fersk og iset fiet i at.... Sveits.... Vest-Tyskand.. Storbr. og N.-Ir. Andre and i Eur. Rundfrossen fisk i at.... Tsjekkosovakia. Øst-Tyskand.... Itaia.... Vest-Tyskand.. Frankrike.... Storbr. og N.-Ir. Andre and i Eur. Andre and... Frossen fiet i at Tsjekkosovakia. Sveits.... Vest-Tyskand.. 52 jui Jan.-jui Mengde Mengde Verdi Tonn Tonn 000 kr Vare og and Østerrike.... Andre and i Eur. Sambandsstatene Israe.... Andre and.... jui Jan.-jui Mengde Mengde Verdi Tonn Tonn 000 kr Tø''fisk i at Itaht;t Spania..., L!-77 Itaia ~9 Portuga Andre and i Eur. Svenge Vest-Tyskand Begia ogluxemb Nederand AndreandiEur Fransk Ekv.-Afr Britisk V.-Afrika j Sambandsstatene Andre and Kippfisk- i at Egypt Portug. Afrika Panamakanason Cuba Venezuea Andre and Satet sid i at Finnand Poen _ Mexico.... Neder. V.-India Argentina.... Brasi.... Sovjet-Samvedet Tsjekkosovakia. Øst-Tyskand Vest-Tyskand Østerrike Danmark 5 Frankrike.... Andre and i Eur. Sambandsstatene Andre and Satet. fisk i at Svenge Andre and i Eur Andre and Fiskehermetikk i at Øst-Tyskand Heas Itaia Vest-Tyskand.. Østerrike.... Begia ogluxemb. Frankrike.... Eire.... Storbr. og N.-IrL Vare og and Andre and i Eur. Sør-Afr.Samb... Fransk Ekv.-Afr. Britisk V.-Afrika Canada.... Sambandsstatene Austra-Samb... New Zeaand... Andre and... Sid- og fiskemjø Dampmedisintran i at Finnand Tsjekkosovakia Itaia Sveits jui Jan.-jui Mengde Mengde Verdi Tonn Tonn kr < i at Øst-Tyskand Sveits Sverige Vest-Tyskand Østerrike BegiaogLuxemb Danmark Frankrike Nederand Storbr. og N.-Ir Andre and i Eur Sambandsstatene Israe Andre and Vest-Tyskand.. Danmark.... Nederand.... Andre and i Eur. Canada.... Sambandsstatene Mexico.... Argentina.... Brasi.... Coumbia.... Indonesia.... Andre and Annen tvan i at Jugosavia Tsiekkosovakia 4 _ Itaia.... Vest-Tyskand.. Østerrike.... Begia ogluxemb. Danmark Frankrike.... Nederand.... Storbr. og N.-Ir. Andre and i Eur. Sambandsstatene Mexico.... Brasi.... Coombia.... Indonesia.... Andre and :g~ ~ '