Urislingfisl~ct: Trålsildfisket:

Transkript

1 ng Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 4. september 195 Nr. 5 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og s~nd kr , eers kr. 16.qo pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor...fiskets Gang"s teefoner 16 9, Postgiro nr Teegramadresse: HFiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 0. august 195. I uken som endte 0. august var fisket hindret av uvær over en stor de av uken både ti havs og- på kysten sørfra ti og med Troms, mens fisket i Finnmark var bra. Sidefisket angs kysten er for tiden smått overat. Av brising fiskes det itt på Vestandet og noe i indre Osofjord. Sidefisket ved Isand var værhindret mesteparten av uken. I Finnmark fortsatte det gode hysefisket fra Vardøområdet og det be tatt tides pent med sei i Vest-Finnmark. Tron1s og Vesteråen hadde ite fiske siste uke. I Levendefiskagets distrikt var det sutt med nytigang på stnåsei, men ende rusetorskefiske. Bankfisket fra Møre og Romsda og de øvrige fiskerier i og fra distriktene enger sør var adskiig værhindret. Dette gjeder også makre- og håbrannfisket og fangsten av reker. Størjefisket har ikke vært drevet i beretningsuken, men be satt igang igjen den. september. Sidefisket: I Nord-Norge har de ff1este,sidenotbrukene agt opp innti videre. Der er så godt som,svart hav, sies.det fra H.arstæd. I uk1en be diet 1i FinnmaJrk fi,sket 41 O h ~Sid 1i H:onn1i:ngsV1åg.on1rådet. I Tr01ms,foregikk det ik(je noe f1iske, ;mens det i Nordand be fisk et 14 5 h på Hegeand. Ukefang s:ten for Nord-N 01rg e be dern1ed 1845 h 11111Qit 7470 h uken 1Ør. I distriktet Buhon1s.r:ås.a~Stad er sidefisket også.~mått. Ukefang1sten 1be 647 hj, hvorav fisk et ved Geiranger på SunnnvØr e 000 ih. Det be tatt 97 4 h t fet,sid og 67 h su111åsid, hvo1rav satet henihodsvis 68 og 74 h og.ev ert 1ti s1idoje 78 og 160 h. SØ,r f.or Stad be det.i u:k.en :fisket 500 skjepper sn1åsik nord for Ber.ge111 og ca ;s:kj. sør fu,r Bm g e:n - tisæmmen 100!h. Urisingfis~ct: Det hwr foregått 1itt.fisk~e i Hardanger, hv10r d:et i for.øpne uke be opptatt 600 skj. ren 'bri,sing og 00 skj. ~ba111ding. Og,så på indre Os..ofjord fore!gå1r fi,srk:e. Siden fonrige,meding er det b1itt k.astet ca. 000 skj. fordet på f,angst:er på 10 ti1 00 sikj. Br,is.ingen er noe ;st,onfaen, men sdges både ti h:erm.etikk :og ansjos, da foreøpig \bare få.ansjosf.ahrikker er ~i dnift. Den.mest.s.mråJfah1 e sdg,es,ti her.meii!<:~k og pakker om a1g fis k pr. e>s:ke. H e~ metikd.ab,r:ikkeu1.e opp)iser pr.. a1ugust å 1ha n1ottatt skj. prin1a bris.eng og O 411 sk j. Y -vare.samt des,suten 5 09 sikj. banding - tis skj. Tråsidfisket: Fis1ket ha1r 1i sjste uke vært vm1skeiggj or:t av uvæ r og de gangene tråerne m1111 ti v:ar det des sut.en it,en 4

2 Nr. 5, 4. september 195 f ajngst å :få. Fere egger dm :fo r nå opp 01g s,utter av. Det er anmedt fis1ket Ca. 50 t:nr. rundsaitet vare a 100 kg- pr. tn. IS.cLmt i tiegg herti 757 :tnr. e<jsfyo'rtpakæt og eksportert vare (krydret etc.) eer t1is. ca. 000 tnr. Herti komn1er 65 h. fer.sks.id, som tråje'ne har evert t i sild!o jdabni:dæn:e. Sidefisket ved Isand: :Det :be tatt ti, des gode,gar:nfangs 1 ter 'Ukens to fy5:rs:te netter s,amt naa t1i Ø.rdag 0. au,gus:t, n1en det fonegikk overhode ikke sn:ur,pefi,ske. D~en 8. august n1edte v,akts:kipet»sørøy«.om storn1.på.fetet de to s-i:s,te,døg.n, s.o1m hadde for vokt en de s1måskader på r.eds.mper og båt.er, 1men at det ders stod!bra t~i. Pr... sept:e.1nbm er ~det au11medt hjem1mntmet 104 båjter med samet fangst på rt:ønner fiskepakket s:id. Fis~et i Finmnar~: F.ra Berevåg, Ga:mvrik, VardØ og Båtsfjord foregår det godt inefi,ske etter hys1e.på N ordbanken og i ba<~ken. Eer'S 1be s.eifisket 1Litt,bedre enn uken før nred hovedtyngden av fa1'1!gstene i Vest-Fi1mna;rk 1 innti Ho111ningsvåg. Ukefangsten av f,isk,i Æy!ket utgj1or.de t 167 uæn før. I at er det fi;s ()et , hv.orav torsk, 7781 hyse og 6984 sei. Av sc~ien.er det ha:nt an1et 1hengt 59!bonn, satet 87. Av siste ukes f.ang;ster nev.nes: Torsk 46, hy,se 570, sei 89, br osn1e 1,5., kveite 1,5, håjkveit.e 1, :fyndre 1,6 :, steinbit 10,4 to111n, uer 7 ton:n. Troms: I kys'bcistrikt.ene be det i uken 1iandhr.akt 9 torsjk, 40 sei, to:nn hyse, torn1 hros:næ, 1 uer, kveite og 1 fyndre. Andenes: 1De m.er sommeri.ge fiskerier etter sei med.snurpenot og etter uer ;med iner er hurti,g.avtakende og annet i n:ehske tr er 1i st.eden. I de t'o ~sist e u(jer ~er det oppfi'sket 75, hvorav 1,4 1 tors.k:, 47 sei, 5,6 to111n :båa:ng e, 1, bros11ne, 1,6 båkveite, 15,6. uer og,1 kveite. Levendefis~: 1Det synes nå å vær e sutt,m ed,snurpefiske.t etter småsei i Lev:ence:f.iska!get.s distrikt. En har for tiden in:~en behod111inger. I uken be :det av 1ev ende fis'<: Æ prt ti Trondhei torsk og,ti Berg.en 4 : torsik og 1 evende småsei. 44 Bankfisut og J~:ystfisket: F'ra Å,esund unedes det at 8 inebåt:er :er inonkom:ne fra I sm1d, hvorav de 5 n1ed torskdm11gst:er på 6-4 ti1k 118 sate,t 1 ~fisk og de 1111ed 1 ti 1 to111n kveite- tis. 5 samt 4 satfi:sk. Om fisket f.orøvn tig og på ky,st:en1111dces at dette var at.s<'iig væ'rihindret. Ukepar:tiet fo'r I/føre og Ro11tsda ut~gjør 1, hvorav torsk, 8 t onn sei, 1 yr, 115,}a,ng.e, båm1ge. 116 t1onn brosme, 1,9 hyse, 46;9 kveite,,7 sikate. Sogn og Fjorda1te: Må Øy 10g omegn hadde ukefang.st på 50,8, hvora v 48 ' pigthå, 1 tors:k og 1,5 ton:n ange. 1-I ordaand: Uæfæ1g1s,ten utg'j orde,5 ev.ende og 6, søyd fi sk. Av ev enddisk.bant.annet, småsei og av død fisk t01i1:n pigghå f.o ruten de vanige sorter. Rogaand: Ukef.a:ng;ste\11 utgj.orde ca. 0.f.isk. S IW{}Pra!? kysten: V æret a en demper på dr:i;ften. Det be av fjordfisk iandbra<t oa. 15 og av revtors1k 10. () sofj 01'den: Uke111s HSJkerfangst oppgi.s ti 8500 kg støtje og 1500 kg diverse fis:k. 1\!fakrefis~et: På grunn.av uvær he det iten.anedning ti mh,knetf.i,sæ både på kysten og på Revet. Ukefangsten utgjorde 84,5 to1nn Qg.i at er det nå fisket to11jn 1mot to111n i fjor ~sa.mtic1ig. Av n1akrreuen er det evert ti innena.ndsforjbnuk 4194 (.i f j.or 41), fno:sset 550 (17), hem11eti(jk 84 to m1 (75),.ti f6nme 01 tom1 (51). Størjefisket: Uten01m Osofj10 rden har det vært s.t.ans i i11akref is.ket også i forøpn:e.uk e på grunm a;v.av sebningsvansiker. F1ra og med. septe1nber.settes fiisket på ny j ganjg, 1mren v,i.antage1ig b1i inns.t iet på ny etter at e1t visst 1kv'antun1 er 'bitt nådd. Skadyr: Doet vm værh~ndrin g for rekefi,sket i siste uke. Osofjorden hadde 000 ;<Jg 1mkte ng 000 kg rå reær, Skag;eråkkys'ten 1000 kg mkte og kg rå 1re\Jer, MåØy 00 <1g og Vf.Øre og Romsda 900 kg.

3 Nr. 5, 4. september 195 Fefsid- og småsidfisket 1/1-0/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fet.sid Småsid Fetsid h h h eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Sterk økning av Vest.:. Tyskands fiskeeksport. Vest-Tyskands eksport av fisk, krehsdyr og skadyr i første kvarta av 195 utgjorde 8409 ti verdi av 6, mi. mark mot ca ti verdi ca. 9 mi. mark i hee Hovedmengden bestod i fersk, iset satvannsfisk ink. sid, 1emig 900 ti verdi 4,48 mi. mark. Eksporten av musinger var 1nengdemessig neststørst og utgjorde 50 ti verdi mark. Det be også eksportert koi fiskekonserves.ti verdi mark. Av tivirket fisk be det utført 70,8, som beta.tes med mark. Ennvicere be eet eksportert 115 koi fiskemarinade, 79, ferskvannsfisk og mindre partier fersk aks, røykt fisk, reker og rekeprodukter, rogn og tysk kaviar.samt 8,1 f6r.fisk, 7 fiskeoje og en mengde.settefisk og prycfisk. I taene er medregnet de vesttyske direkte everinger fra fiskefartøyer ti,britiske havner av ferskfisk og rogn. Kvartaets eksport av ferskfisk utgjorde ikke mindre enn 80 pst. av hee forrige års fer.skfiskeksport, mens eksporten av musinger aerede har oversteget fjor årets vektmengce. Det ventes at denne utviking vi fortsette. (Dansk Fiskeritidende. aug. 195). Eksepsjonet godt fiske på sutten av den skotske sidesesong. Sjedent gode fangster for Peterhead-fiskerne Ørdag 16. august førte ti at fiskerne fortsatte med driften ennå en uke. En de av de iancbrakte fangster var bant sesongens beste kvaitetsmessig,sett, mens andre innehodt en de utgytt sid, sik at det av 570 crans innbrakt av 48 båter be kvert 10 crans ti.me og oje. I uken pr. 16. august be det i Peterheac iandbrakt 500 crans mens sesongens totafangst for denne havn utgjør crans ti verdi :E crans ~og f mer enn i forrige sesong. (Fish Trades Gazette. august). Danske foresår tatovering av rødspette framfor merking. En innsender i badet»dansk Fiskeriticende«for '. august fremhoder at den store gjenfangst av merkede rødspetter i garn i stor utstrekning skydes at fisken bir, hengende etter de knappignende merker. Han peker på at en ny merkingsmetoce uten knapper eer merker vi avhjepe dette,fm hod, og foresår som sådan tatovering med et eget s'tempe p:å fiskens hvitsice. Innsenderen.forteer at han i yngre år amatørmessig har gj,ort for,søk i nevnte retning og at han høstet den erfaring, at en sådan tatovering var anvendeig. Danskene fikk rike håbrannfangster i august.» Vestjysk Fiskeriticence«.skriver 4. august, at eet er de som.får sine Ønsker oppfyt, og tar store håbrannfangster. Foreden, skriv,er badet kom kutteren»eva Thinnesen«ti Esbjerg med 57 stk., som utbrakte kr Tor,sdag 7. august be det i Esbjerg iancbrakt 1110 stk. håbrann. av 4 kuttere med»terje Vigen«som topp-fanger med 450 stk., verdi kr Samme dag be det i ThyborØn iandbrakt fire fangster ti sagsverdier meom eg kroner.og den 16. august hadde to ThyborØnkuttere 0 og 17 stk. ti sagsverdi og kroner. Austrask importforbud rammer skotske hermetikkfabrikker. Ved Maconochies' hermetikkfabrikk i Fraserburgh er 150 ansatte, hovedsakeig kvinner, bitt oppsagt på grunn C.V importrestriksj.oner, som den austraske regjering nyig har innført. Oppsigesen fat mens sicetigangen ennå var meget rikeig. (Fra Fish Trades Gazette. august). Rekordutbytte av uer for New Engand i fjor. I augustnummeret av»canadian Fisherman«oppyses det at Ny Enganc.s.statenes uerfangst i 1951 utgj,orde den rekordartede mengde av 61 mi. pund, som var 5 mi. pund mer enn i Sammenignet med Ny Engandsfiskernes fangster, skriver badet, bir de kanadiske fangster av samme fiskesort, skjønt hovedmengden tas utenfor Kanadas kyst, meget små. SkjØnt det.fantes mengder av den på dypt vann var ueren tidigere ikke større ettertraktet fordi den er en abborig- 45

4 Nr. 85, 4. september 195~ Fisk brakt i and i M ø re og Ro ms d a fyke i tiden. januar-. august 195. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Sateti_H~J:e JHengtJ Fiskeme --~ Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Ska te og rokke Annen fisk.. _ Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti:,_;, ;_ - I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes O 45 - Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum h. nende fiskesort med piggede finner, seigt, skadekket skinn, som idze ot seg fietere så ettvint og Ønnsomt,som hyse og annen bunnfisk. KjØttet var imidertid vesmakende, og da etterspørseen etter hysefieter ikke enger kunne tifredssties på grunn av avtakende.fiske, festet de amerikanske fisker.e,sin oppmerksomhet på ueren. Siden 195, og stadig med :E01 bedret teknikk både med hensyn ti fietering og frysing av uer, har fangstene av denne overmåte tarike fiskeart vært Øket år om annet av amerikanske fiskere innti fisket har antatt karakteren av en betydningsfu næringsvei. Driftsområdet har etter hvert vært utvidet ti.farvann utfor Nova Scotia og i den se re tid ogs å ti nyfuncancske havområder, hvor eet finnes mengder av uer. Denne fiskesort har en he rekke engeske og amerikanske navn, som rosefish, redfish, ocean perch, Norway Haddock, men 1\å synes ocean perch.å være bitt det mest popuær.e på markedene for den.fieterte,fisk. Kanada med sitt nære naboskap med de aer rikeste uerbanker vi uten tvi utvike denne gren av sine fiskerier i større grad i fremtiden. Den kanadiske atantiske fiskefåte har gjennomgått en revousjon. Kanaca og N yfuncanc har igget noe tibake for USA på Atanterhavskysten i tiegnesen av moderne fiskeriutstyr. :Men nå eksisterer ikke denne forskje enger, for i de senere år har Kanada,satt i drift en fåte av fiskefartøyer, som ikke står tibake for noe. Stortr.åere, småtråer.e og inesj Ødragere utrustet for både innen- og utenskj ærsfiske er bitt føyet ti fåten i Økende anta i årene etter Verdenskrig II. Den fordums motstand i Kanada mot å bruke tråere og småtråere ti bunnfiske,.som for.sinket saken i årevis, mens amerikanske fiskere.skiftet over fra dory og krok og snøremetodene så fort de kunne, må heer tiskrives mangeen på kapita enn noen inngrodd uvije mot mekaniserte metoder. Rommeigere og større markeder for sj y)procukter, eet bydende behov for jevnhet i forsyningene, Økt pr.oduksj on, bedre fiskepriser og.en dypere erkjennese av at eet atantiske Kanada å,side om,side med de rikeste fiskebanker i N ord-atan- teren istancbrakte en forandring i tankegangen som bevirket at staten fant å vie inverstere ti fremme av Atanterhavsfisket. Med statsstøtte og god tigang på privat kapita bir de fem atanterhavsprovinsers fiskerinæring r.evousj o n ert. Den ie motord: evne småtråer, som er i.stand ti å fiske på havbankene, finner nå anvendese i samtige 5 provinser. I Nova Scotia og på Nyfundanc,fØyes eet dampeer diesedrevne stortråere ti fåten i Økende anta. Sm.åtråere på fot bygget av tre i Kanaca, noen få havfiskefartøyer av ignende byggemåte og dimensjoner på om ag 100 fot er bitt føyet ti fåten. Disse fartøyer har diesemaskiner.og er utstyrt med at tenkeig eektroutstyr som Øker både fartøyets sikkerhet og fangstens størrese. Fra britiske skipsbyggerier er hypermoderne tråere av stå bitt innruert i Nova Scotias og Nyfuncancs fåter. Noen av disse,er bitt innkjøpt seconchanc, andre be bygget på bestiing på en måte og med et utstyr som høver for drift på eet vestige Nordatantiske havområde, hvor kimaforhodene i å1 ets Øp svinger,fra tropisk ti arktisk. Noen av disse brit1skbyggede tråere beregnet for kanadisk fiskeri er uovertrufne i.sin kasse. Mens British Coumbia eer den vestige de av Kanadas fiskerinæring tidigere hodt ederskapet i mndernisering.av fiskeriutstyret, kan det nå med rette sies at andets Østige de føger etter. (Canacian Fisherman - august). Ny britisk tråtype. I Hu og Grimsby gjøres det fortgang med eksperimenter på en ny tråtype som vi hode seg ovenfor havbunnen, sik at man unngår søncerriving på kipper og vrakgods sik den nåværende så ofte er utsatt for. Den nye type vent<:>s å vie fange en he de fisk,.som går.over den vanige bunntrå. Den trenger ikke»rees«og bobbins. Ideen ti den nye trå er av.gamme dato. Man har tatt den opp igjen. Redskaps.fabrikanter har arbeidet i feesskap på den og den er basert på tegninger som opprinneig be aget i Fabrikantene tmr den bir biigere enn den g-ame fordi man sparer både bobbins og»rees«. En fabrikant har uttat føgende ti en av cagisavisene:»noten som vi bune opp under vannet som en svær vindsekk på en fypass, ska kunne sepes gjennom vannet over havbunnen i hviken dybde man Ønsker. Redskapet - hemmeigheten med det igger i haings-utstyret - har aerede vist seg veykket under prøvning.«46

5 Nr. 5, 4 september 195 Det dreier seg sannsynigvis om.en torsketrå titsesongmessig bruk. Sev om den skue bi aminneig vi den game type ikeve bi brukt under for eks. fyndrefiske og når fisken.står ved bunnen. I pres-sen har eet vært å ese at firmaer forbereder seg på masseproduksjon av den nye tråtype, men henvendeser vi har gjort i Hu tyder på at tidspunktet for masseprocuksj on ennå ikke er inne. Tråen må først gjennomprøves ti havs. (Redaksjonet i»the Fishing Ne\vs. august 195). Den skotske sidesating. Under det ~skotske sidefiske er det ti 16. august satet tisammen tønner mot 5671 tnr. på samme tidspunkt i 19SL De edende,satepasser er: Fraserburgh tnr., Lenv,ick tnr., Peterhead 8 06 tnr., Stornov,<ay tnr., Buckie 5845 tnr., Wick 5680 tnr. Den første argentinske fiskemefabrikk. For første gang er en fabrikk for fremstiing av fiskeme satt i drift i Argentina, nemig i Mar de Pata, og etter sigende ska det bare være andre sike fabrikker i SØr Amerika. Foretagendet oppgis å skue bearbeide fem råstoff pr. time, eer OS dagig i tre arbeidsskift av hver syv timers varighet. Eektrisiteten og fisket. Eric Hardy, F. Z. S. skriver i»fish Industry«om hvordan eektrisk strøm og ys kan nyttes ti :å skape etteser i fiskernes arbeid:»eektrisitetsforskningsinstituttet i samarbeid med andbruks- og fiskeri ministeriet i eet skotske» home-department«og instituttet for ferskvannsbioogi har tatt opp undersøkeser ang. bruken av eektrisitet ti fiske. Dagspressen har gitt ubegrunnede uttrykk for at de russiske fartøyer, som be.observert utfor Shetand for noen måneder siden var beskjeftiget med,sikt fiske. Russerne og japanerne har antageigvis gjort mest bruk av eektrisitet ti kommersiet fiske, mens austraiere, kanadiere, ty~5kere, amerikanere og dansker også bruker den, men i mindre grad. Fiskerne.og andre som er Økonomisk interessert i fiske vi stie. føgende spørsmå: a) Vi eektrisitet gjøre det anstrengende vinterfiske i nordige farvann ettere? b) Kan det bidra ti å avhjelpe mangeen på arbeidskraft? c) Vi de sterkt f01 Økede utgifter begrense anvendbarheten i kommersiet fiske på grunn av de nåværende Økonomiske vansker med den stigende infasjon? e) Ligger dens fremtid først og fremst på nasjonaiserte statsfiskerimessige titaks område, hvor Ønns.omhetsprinsippet har mindre betydning enn behovet for dekning av befokningens Øyebikkeige mat ' arebehov? FØrst og fremst bør de esere, som ikke har hatt adgang ti å studere de for.skj eige vitenskapeige artiker i bioogiske og tekniske tidsskrifter etter krigen i de forskj eige and, forstå fiskens naturige reaksjon ovenfor :eektrisk strøm samt de to viktigste metoder for eektrisk fiske eer eektrisk notfangst av fisk nemig ved å okke den ved hjep <tv uncersj Øisk ys, og ved å trekke dem ti en anode fra steder hvor trå, iner og garn vanigvis ikke kan nå dem. Det er også forskje på eektrisk fiske ved focmunninger eer angs strandbredden, hvor strømmen kan everes pr. kabe, og på havfiske, hvor fartøyet sev må produsere ~trømmen. M a k r e f i s k e t.) Anvendese ) Ukene ti' I at I at /8 og 0,8 pr. 0/8 pr. 1/9 kg kg kg innenands eksport Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn F6rme Røyking,, Diverse I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 06 skj. gyt. ti hermetikk. ) I uken fra /8-0/8 iandbrakt kun kg. ti hjemmeforbruk samt 406 skj. gyt ti agn. Mekanisering av gårdsdriften ved hjep av traktorer, mekemaskiner etc. har vært den eneste praktiske Øsning < V jordbrukets arbeidskraftsprobem, og eektrisk fiske synes i dag å være det eneste som kan hjepe campvinsjen og den eektriske vinsj på motortråeren ti å ette fiskernes arbeidsbyrde. HØy grad av mekanisering faer ofte sammen med høy evestandard, men er oftest forbehodt fremgangsrike industriand som for eks. USA, Aus~traia og noen skandinaviske and. Skue evestandarden fae hurtig, vie de britiske tråereiere måtte komme.ti å konkurrere ved hjep av biigere, kanskje foredede metoder, og Storbritannia vie ikke gjenvinn.e en høyere vestand. Et svar herpå har Japan gitt på grunn av et påtrengende protein behov. Det har tvunget frem eektrisk fiske. Også Tyskand har innført eektrisk fiske hovedsakeig på bakgrunn av Kreutzers og Pegovvs arbeider, og driver nå eektrisk torskefiske ved Isand og har prøvet eektrisk.størj efiske i N orcsj Øen. Eektrisk havfiske er basert på at fisk føer og reagerer anneredes overfor eektrisitet enn andpattecyr, og at havvann er en meget bedre eder enn uft og 100 ganger bedre eder enn ferskvann. Dette er noe ganske annet enn å få fisk i garn eer not ved hjep av eektrisk ys, som bare er en n11ocernisering av den game bruk av ys eer famme som ocdemidce. Prinsippene for anvendese av eektrisk sjokk på fisk be utviket under siste verdenskrig ea Kreutzer under sitt arbeid for firmaet Siemens-Reininger høstet erfaringer på dette område. Han var naturigvis ikke den eneste og første ti å studere fiskens reaksjon overfor eektrisk strøm. I.store tred<:, og forutsatt at strømmen ikke er så sterk at den dreper fisken, :foregår eet sik at en ikestrøm føres ut i havet fra en eer fere eektroder og vender fiskens hode mot anoden, og at en vekses trøm, som er tistrekkeig høyfrekvent ti å overvinne havets store eceeyne, stinuerer svømmebevegesen angs denne inje inn i eet fangstapparat som er pasert ved anoden. Fischer og Esom ved Toronto Universitet har bevist at aks og sjøørret også reagerer overfor eektrisk strøm ved å gjøre korte hastige svømme bevegeser hen imot den. Utstrekningen av disse svømmebevegeser bestemmes av 47

6 Nr. 5, 4. september 195 Iandbrakt fisk 0. august 195. Fiskesort Mengde Iset Skrei Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Fyndre Uer Steinbit Makr.størje - - Annen... 9 Reker I at Tro ms Anvendese tiden. januar / Fiet SatetJHengtJ Fiske- He~me mehk strømmens styrke og havets temperatur. De har påvist, at utenom den anvendte strøms styrke og periode må også vannets temperatur tas i betraktning. Ennvidere har de påvlst at ikke ae fiskearter og fiskestørreser reagerer ikeean under for Øvrig samme forhod. Laks for eks. reagerer best overfor eektr~sk stimuans ved 15 C, mens Ørret gir maksimumsreaksj on ved 10 C vanntemperatur. Smith og Esom har også påvist at ikestrøm er en meget effektiv metode ti å fange å med i foder og fodmunninger. I ae tifeer bir fiskene angt mindre beskadiget enn ved de øvrige metoder, og behoder sitt utseende. Satvannsfisk vi reagere overfor strøm på me.om 0,5 og 1,5 vot, en strøm på 1,5 ti 5 vot vi amme dem og større spendinger drepe dem. Poariteten i eet eektriske fet har e11 interessant virkning, idet fisken påvirkes ti å dreie hodet mot den positive anodes høyere potensia, fordi strømmen ikke sprer seg over så store deer av kroppen som hos andpattedyr, men i aminneighet går fra hodet ned angs ryggraden. Når s~trømmen angs fiskens ryggrad er skiftende som ved veksestrøm får den haemusdene ti ft utvide seg og trekke seg sammen, og da en fisk svømmer med sag med haen fra side ti side, får denne bevegese fisken ti å svømme frem,over - den har aerede hodet mot anoden ved inngangen ti noten eer tråen. På denne måte kan fiskene ikq unnsippe eektrisk fangst ved å.smutte inn i huer bant kipper og tang, hvorfra hverken krok eer andre fiskeredskaper kan okke den frem, hvis den er bitt redd. Eektrisk fiske derimot drei er fiskene mot utgangen av deres skjuested, får dem ti å svømme ut og fører dem enten inn i tråens vei, fiskefeen eer eventuet sugerøret, som med sin kanainngang arbeider nesten som en sugemaskin. Den høyeste strømstyrke i anodespenningen vi være amperes - ikke en så stor spenning som vie være påkrevd ved aminneig ikestrøm. Anodespenningen stiger bratt og faer angsommere med en impusvarighet på miisekunder, som varierer med en hastighet på ti 0 pr. sekund at i forhod ti den normae haefart hos de forskjeige.fisk, som ska fanges. På denne måte kan man oppnå å utvege den fisk som finnes mest verdifu som handesvare, eer stor fise De viktigste tekniske faktorer er impusens form (omtrentig trekantet), impushastigheten og dektrodens innretning. Det ansås at man med en generator med 6000 o. pr. m., 0 V A veksestrømsmaskin, og to avbryterrør, som arbeider i et heperiodesystem, kan fange ike,så meget på engang i noten, som man eers ved aminneig forhod.skue være nødt ti å bruke et 10 ganger større redskap ti. Denne forde bør ikke føre ti fiske i større måestokk, men gir adgang ti.å unngå de kostbare, store og tungvinte yac som Jar tiden brukes av et fartøy aene eer fere samtidig. Dessuten kreves det et angt mindre redskap ti aminneig snurrevadfiske. Seektiviteten kan regueres etter fiskens.størr.ese såve som etter fiskeartene, sannsynigvis snarere etter størresen enn arten hviket forhiridrer den store Ødeeggese av ungfisk, som hvert år bir tiintetgjort i trå og,garn. Det kreves mindre kraft på spiet, da eet eektriske vad ikke behøver trekkes så hurtig, heer ikke behøver den eektriske trå å b1i trukket a-ngs bunnen, men kan.fyte henover den uten å mede sin ankomst med store skyer av sand og mudder sik som fimet under tråforsøket ved :Mata i fjor høst. Der er imidertid den fare at det, når man fanger a den store fisk,,som i årevis har unnsuppet den vanige trå ved,å gjemme seg i huninger eer under sten er, kan få uønskede føger for bestandens formering. Det bir her tae om,et kunstig utvag med den føge at kun en mer småfaen bestand ynger. Etter noen års beskatning av den storfane fisk kan såedes sorten tendere ti mindre gjennomsnittsstørrese. For ysingens vedkommende synes den bioogiske ov å være at den gjennomsnittig er større i.sitt nordige utbredelsesområde og mindre mot tropene. I andbruket er eet bitt gjort ignende erfaringer. Med skjæremaskinene be ae større panter av Foo's Parsey Ødeagt, mens de,små og senere eksemparer fikk overeve og forpante seg som.en panteart,.smn arvet småfaenheten. Såedes er Foof.s Parsey mer småfaen som ukrutt på markene enn i hagene. V ed hjortejakt i Skottand be ved et meget uvitenskapeig utvag ae de <StØrste og beste dyr skutt, såedes at bare de mindre hjortene be tibake ti videre forpantning, og den skotske hjorter ase er bitt meget mindre enn de fine dyr i Karpatene. Hvafangst med eektrisk.harpun etter oppsporing ved hjep,av radar er sevsagt basert på et het annet prinsipp for fangst. Imidertid er en annen anvendese av eektrofiske, nemig bruken av.eektriske barierer ti å inneukke fisk eer ti.å ede dem hort, devis bitt tatt i bruk i USA og.er dessuten bitt erkært som anvendeig av eet tyske sentrainstitutt for kys,t- og innandsfiske i Hamburg. På ~amme måte som en katode frastøter og en anode titrekker den vi en eektrisk barriere, som er fremstiet etter katodeprinsippet kunne hode fisk borte hvor hurtig den enn kan svømme. Mens et såda-nt system kan brukes ti å hode hai borte fra en tropisk badestrand, kan eet også benyttes ti å forhindr e fisk fra focmunninger i å sippe ut i havet eer i å forate en bukt. Fiskefangst ved å titrekke fisk ved hjep av amper ti notruse, som etter krigen har vært brukt av japanerne, kan især nyttes i focmunninger og ved kyster hvor man kan få s trøm fra en generator på and gjennom kabe. Aminneig eektrisk anodevac kan ikeedes få strøm gjennom en kabe fra and, såedes som de r'ussiske skip som fabrikerer aksehermetikk benytter seg av ved Kamchatkas kyst. Ved havfiskefartøyer behøver den nødvendige.strøm imidertid ikke.å være hundre ganger så s tor 1som den, som ska ti for 48

7 . ~~. drepe fisk i f.erskvann bare.fordi.satvann eder strømmen hundre ganger bedre. I satvann er der et eektrisk strømfa forårsaket.av fiskens kropp, hvorfor strømmen kun behøver å være 80 ganger større enn den som brukes i ferskvann. Det er muig å bruke betydeig mindre kraft enn ved aminneige str~mmer, hvis man anvender de 1spesiet irriterende eer stimuerende strømmer, s.om det be gjort forsøk med i Hamburg, og som har den tidigere beskrevne nødve.ridige fysioogiske virkning. Ved hav,fiske etter torsk er en vanig trå bitt forsynt med to eektroder på ~Sidene av nettet. Disse eektroder mottar en strøm på oppti 000 vot, som!sendes f.ra to eektwder med positiv adning på tråerens hede forbundet gjennom edninger angs tråtauene. På denne måte ammer det eektriske fet, som er dannet meom nettet og skipet, fiskene, som fanges opp i nettet fordi de ikke enger kan svømme. Ombord i 'tr åeren kreves en.generator på ca o. m. og med en gjennomsnittsytese på amp. med ;en.mekanisk impusavbryter, JSOm med en nøyaktighet av 1/ sek. kan gi impuser av den krevde engde og intensitet. En annen måte å bruke eektrisk energi på er.ti bioogisk forskning av fi.skefaunaen i evemunninger, innsjøer og ever, hvor ae fisk på et begrenset.område kan oppfanges ti systematisk undersøkese, vekt, må etc. - og,settes tibake i vannet, hvor de hurtig kommer.seg. Fangsten av den.fisk Som normat gj emtner seg i huer etc..gjør denne fremgangsmåte mer nøyaktig enn noen annen form for oppteing og under.søkese. Metoden kan også benyttes ti utryddese av uønskede fiskesorter, som enten er rovfisk eer er v;erter for snytere. Det er også muighet f.o.r snøref.iske med eektrisitet, idet man bruker en agnet ine med angeen som anode, som hurtigere titrekker fisk ti agnet. Bruken av ekkooddet ti å skjene de forskjeige fiskearter ved hjep av deres ekko-.spor (sid, brising, sei, makre, 1sardin, 'torsk og hai) såve som,størrese og dybde (ti ca. 90.favner) og tettheten av stimene er et stort fremskritt fra game dages trekning av håndodd. Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i»svenska Vastkustfiskaren<< for 5. august skrives det:»tråfisket etter sid i NordsjØen som fikk en god rstart i midten av jui kom ti å bi av betydeig mindre on'fang en tid i.sutten av måneden. Ti tross for 8.t man i ekkooddet på sine steder kunne iaktta ganske betydeige sidestimer unnot siden het i noen dager å gå ned ti havbunnen, hvorfor tråfangstene i aminneighet be meget små. Av de ca. 60 båter, som iandbrakte tråfangster på den sv.enske vestkyst den 4. august, hadde knapt havparten oppnådd fu fangstrasj on eer 50 kasser pr. mann og uke. Mot neste ukeski:f.te hadde det imidertid funnet s ted en stor forandring med dette forhod. De ca. 70 båter som kom inn 11. august hadde så godt som samt!jige fu rasjon. I aminneighet var siden av fin kvaitet, men i visse tifeer hadde fiskerne fått en he de sid av. sortering, som senere måtte.frasorteres. Også i de senere t1ker har man iakttat samme ujevnhet i fangstene. I det store hee anser man ikke årets fadenfi.ske for å være så godt som [or eks. fjorårets. I begynnesen av august benyttet de første fiskefartøyer i.år seg av adgangen ti direkteevering i vesttyske havner, Nr. 5, 4. september 195 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden 1. januar. august 195. Fiskesort Mengde Torsk.. ~ Satet! Anvendese Iset Herme- Hengt! Fisketikk me tenn Sei ) Lange Brm:me Hyse Kveite Gufyndre Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at ) Herav evende 68. Fisk brakt i and ti 0. august 195. Fiskesort Mengde Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite.. 40 Fyndre Uer.. t 594 Steinbit I at Finnmark tiden 1. januar Anvendese og Fiet Satet,HengtiFiskefrosset me " ) Utvunnet damptran: 8 40 h, rogn h, herav satet 67, iset )Herav ti rotskjær 614. Desverre wm noen av båtene inn på et tidspunkt da tiførsene v.ar meget rikeig~e, hvorf.or de oppnådde priser be små. Det har vært eyert sid direkte fra fetet også ti ~torbritannia. I noen utstrekning har svenske fartøyer evert i Aberdeen, hvor imidertid prisene i begynnesen av august var meget ave. Det hendte a.t sv:enske båter i Aberdeen måtte evere hee sin fangst ti sidojefabrikker. Gjennom Sv.ensk Andesfisks meomkomst har det også i år kommet i s~tanc. cirekteeveringer i Hu ti på forhånd fast- Fortsettes side 4. 49

8 (Å),?1 ~ rn CD u.-+ CD O"... CD (() 01 1\J ur ye::i unørse1 av fiskeprodukter for 1. desember 1951 og fra 1. januar ti 16. august 195? og uken som endte 16. august. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... \fåøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uke~ sid i at vårsid Storsid f ~ersk t brising Frossen Frossen Frossen Frossen ff~ossent brising fetsid 0 Frossen ~~gs og små- sid i at vårsid storsid fetsid 0 ~~gs og S sid s småsid,,,,,,,,,,, tat.nr.,,,,,,,, i~~~ ~ ~ ~ ~~ ~~~ ~ ~ ~ fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite, , 405, O ~ O Y , =- 094 ~ ~ ~ : zg----=--=--=-~~ =--=---= =---1-~--=-~, 1 1 fyndre 406, *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppga-~. ene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER j å brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn Annen fersk fisk Frossen Rund Rund- Frossen Rund- ~ro~sen torske- frossen Fr?~sen frossen hyse- frossen Frossen fisk at fiet torsk seifiet sei fiet hyse makre Frossen aks Frossen annen fisk Tørrfisk i at Kippfisk i at Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy......n.esund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.~ I uke~ j j j j j ~-4-=~.,...~a-,,:-sr:---5.-~ , ~ 40" ~ ; t:n :....;.....; , , 't ~ ! tenn O ,.f:::.. w o

9 ~ w...o. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... -Kristiansand S Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... ~åøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.~ uke~ Satet sid i at Satet Satet Satet vårsid Storsid fetsid S~tet Sate~ i Satet Satet Krydd Krydderi S~tet skjære- NordsJø- Isands- b. r id er satet fisk sid sid sid ns mg s brising i at Satet rogn Røykt sid IHummer Reker,,,,,,,,,,,,,, ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 444n , c ø ~ ~.. i _ H~yvita-. Botte- o}y- Avfas- Fett. S<>, Andre forstoffer tikk Damp medisin tran :1~ Andre skadyr Herme i at Fiskeme Sideme (Herund. \Tangme tørrfiskme) Ramedi- Bank- ~~ Brun- mmhod. SeoJe nose og men.;ert tran og Herdet Stearin Fiske- kobbe- Annet:~),;intran tran tran Hatran Kveite- rå sperma- og raff. tran fett m. v. syrer. im Guano) skinn og c tran oje m.v. settoje sjødyr- grakse og oem kappm rå oje Stat. nr. 5! _ " n :> c R, , 4717 ~_ 47 4_ 8..; 71,_ stat.nr Sta_t.nr , Stat.r' _ kg _ 6! i os o ! 898_ 6o9 i ~_4 54 j1o j : ) Av stat. nr benme er bare bvabenme tatt med. ) Av stat. nr. 15 er bare bvakjøtt-ekstrak tatt med z... CA).?1 ~ en CD "C (j) o CD.-,: fo CJ1 1\.J

10 Nr. 5, 4. september 195 MUNOK ELEKTROTALJER Utandet, forts. fra s. 49. satte priser. I Hu anvendes den sv.enskfangede sid ti røking. Sidefisket i Skagerak har vær.t bra og siden i aminneighet stor og av god kvaitet. Avsetningen for denne såve som for Fadensiden har imidertid vært mindre ivig, for foreningen Vestkustfisk hitti har 1nåttet overta»øvens<< part av tiførsene. Mindre kvanta er bitt eksportert i fersk stand, mens eet meste.er bitt satet. Ti tross for at en stor de av vestkystf.åten har yært rustet tor sidefiske har tiførseen av sid ikeve yært ganske betydeig. Devis har grunnen vært en påfaende hedre tigang på forskjeige torskearter som hyse, torsk og sei etc. I den nordigste de av N orcsj Øen har snurrevadfiskerne tatt ganske gode fangster. Likedan har eet ibant vært godt fiske på \Ves.tbank og nord av den danske kyst fra Hansthomen og Østover. Etterspørseen har _imidertid ikke på noen måte motsvart tibudene, og det har derfor vært et ofte betydeig overskudd på rundfisk. P.å grunn av dette måtte styret i sve etter forsag av sidekomiteen besutte at fiskefangst skue innregnes i siderasjonen, hviket trådte i kraft fra 5. august. Den sedvanige stans i rekefisket opphørte O. august. Ti å begynne med var fangstene forhodsvis gode, men det be snart tibakegang. Dorgefisket etter makre har vært middes. Makreen har oftest stått forhodsvis angt fra svenskekysten, hvorfor dorgefiskerne ofte har hatt ang seias ti fiskefetet. E/ek/m/,1/je med skyvb,?r /øpek/1, /onn. Abonner på Fiskets Gang! Et en1et, pi a1tis( og biig transpo1 tver(tø.y. La godset gå gjennom uften ved hjep av en Munck eektrotaje montert på øpekatt, hånd eer eektrisk kjøring. De vinner arbeidspass, staber og agrer bedre med mindre arbeidshjep. Våre hovedtyper av eektrotajer everes i over 1 00 utføreser med øftekapasitet fra 50 kg ti 0. Eektrotajer også for fast montasje, eventuet med betjening fra forskjeige etasjehøyder. Vi ber ae bedrifter i fiskebransjen om å sende bider fra sitt virke. - Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - at interesserer. Fiskets Gang. Munck eektrotajer har en robust konstruksjon, er enke å montere, ette å betjene og trenger beskjedent vedikehod. Gi oss en iten beskrivese av Deres heiseprobem. Vi ska med fornøyese sende Dem et arrangementsforsag. Engesk må og vekt omgjort ti norsk1 pund 0,454 kg cwt 50,8» stone 6,5 }) SVERRE MUNCK ELEKTRO-MEK AN S K ND US T R, BERG E~N TELEFONSENTRAL OSLOKONTOR: POSTBOKS 67,BEKKELAGET TLF KRANER VARE oa PEASONHEISER kit 10 stones c ran 170,47 iter gaon == 4,54» tånn 1016 kg barre! sid = 11, iter 4