Fiskerioversikf for uken som endte 25. november.

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 6. årg. Bergen, Torsdag 0. november Nr. 48 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner , Postgiro nr T eegramadresse: "Fiske nytt". Fiskerioversikf for uken som endte 25. november. I uken som endte 25. november bedret værforhodene i nordige og vestige områder seg betrakteig, mens det var en god de uvær i sydige kystfarvann. Sidefisket i de tre nordige fyker tok et nytt oppsving, mens det gikk tibake med fisket i Trøndeag. Brisingfisket var ubetydeig. Bankfisket fra Sogn og J.i"'jordane og Møre viser bedring. Seifisket i Vesteråen synes å ha sått bra ti for Bø, men på Andenes har driften vært skuffende. I Finnmark er det godt bankfiske på Hjemsøy-, Nordkapp- og Nordbankene, og det fremhodes fra Vardø at utsiktene fo.r fisket i bakken nå ikeedes er betydeig bedre enn før. De øvrige fiskerier har så noenunde hatt sitt normae forøp under hensyntaken ti værforhodene i de okae områder. Det kan bemerkes at håbrandfisket var smått og at krabbefisket nå synes sutt, idet fabrikkene har innstiet pakningen av herm. krabbe. Sidefisket: Det kages fra N~ord-N orge over at siden står dypt, men forekomster synes eet å vær,e rikt av i en rekke fj 01-:der. Fra Finnmark medes eet om en ukefangst på h, hvorav f isket på Laksefjord 1920, Koib.befjm~d, \/[åsøy 1800, Ryggefjord, MåsØy 4270, RafSibotn, Ata 150, Kåfjord, Ata 950, Reppa.rfj ord 400 og Øksfjord 700 h. At er evert ni sidojj efa 1 brikker. I T,roms var ukef.angsten 2 720, hvorav på I(venangen 9950, NoPdreisa 650, Lyngen 9710, Js~j ord 8280, Ramfj. TromsØysund 250, \1a1angen 1900, RØdsand, Senja 500, RØdstadbotn, DyrØy 700, BjarkØy 440, Sa:1a.n:gen 50~ Gratangbotn 290 h. Fangstene i de sistnevnte områder bestod.i herm.etikkva;rte, det Øvrige vesentig i fabrikkvare. I Nordand var ukefangsten h, hvorav i Ofoten 85, Barkestad, Vesteråen 00, GavHjord, Vesteråi'en 1260, Efjord i LØdingen 150, Hegeancs.fetene 6860 h. På Hege1andsfetene har farngstene 'bestått i bancingssid, hvorav hovedmengden er frosset ti agn, samt av herme bikkv.are Dg noe er også evert ti sidoje. I Nord-TrØndeag er det på OppeØyfj ord og på N amsen ta 1 bt 1160 h vesentig hermetikkvare. Den samede ukefang.st i norde distrikt bir dern1ed på h. I de indre deer av Trondheimsfjorden ved Levanger~Stei.nkjær be fisket siste uke en skuffese. I distriktet Buhomsråsa-Stad var fangstmengden såedes 'bare 5275 h, hvorav 5200 h ti hennetik<: og 75 h ti agn. Dette har vodt en viss råsto 1 ffknapphet i he rmetikkindustr:ien. 547

2 Nr. 48, 0. november 1950 S,Ør for Stad har ~fis C~et i Øpet av 14 dager gitt 71 h fetsic og 101 h mussa (hermeti;kkvare). Brisingfisreet: Det har i uken 1bare vært tatt noen.få ubetydeige notfangster av ;brising. Tråfisket ved Skagen er på ed nærmeste innstiet. På grunn av stor-m gikk de feste bruk hjem og bare et par stykker befinne.r.seg fren11cees på fetet. Det er nå i at oppfisket kj. brising, hvorav evert ti hermetikk skj. og ti ansjos skj. Bankfisket: ' ' :; Fra M,Øre mdces eet om devi s /bra værforhod under ukens fiske. Fra FærØyane er innkommet en enket båt med 1 kv eite og fra komtbinert tur ti Isand og Fær,Øyane knm en båt med 10 satfisk og 2 kveite. Dette fartøy hadde fått turens ut~jytte sterkt redus er1t av uvær. På Botna111e be eet tatt fangster på qppt i kg rundfisk og hå og.fra Egga er det kommet noen båter med fra 700 ti 2800 kg kveite. Ukdangsten oppgis ti 296, hvorav 8 torsk, 41 s1ei, 0 ange, O bros me, 0 hyse, 7 kveite, 19 skate, 47 pigghå, derti skadyr etc. VIå,Øy meeer om en de fiske på Botna~ne, intet fi.ske ved Shetand. Ukefangsten var på 5, hvorav 15 sei, 17 ange, 6 1brosme, 12 ~ pigghå. Se1:jz:s1,et med garn i Vesteråen: Fra BØ mekes det at seifi sket i Ytteregga be påbegynt siste uke med fangster oppti 2000 kg. Detakesen er foreøpig 1iten, m.en utsiktene formentig bra. Andenes meder om ti des dårig og i hver~t fa uje\r.nt seifisk e i siste uke. Som eksempe nevnes 2- netters fclngs t er den 27. november på 50 ti 2400, gj-ennomsnittig 600 kg. Det er strømforhodene som er vanskeige, dessuten tror en at eet er for 1nict. I uken b1e det innbrakt 166,6 sei,,5 kveite, 2,4 håbrand og 0,5 annen :bisk. Ut1byttet av rogn var på 19 h og ever på 272 h. Fisket for Tronz.sø: Det medes om itt,økning i detakese og fangst. Det :be innbrwkt 5 fi sk i uken, hvorav torsk.. 1,5 hyse, kveite samt noe reker. Fisket i Finnmark: Det gode vær har f,øri ti et nytt oppsving i f.isket i Pinnma,rk, hvor eet har vært tatt gode.fiangster på H j en1sø;~banken, N ordkappbanken og N ordibanken. Det er størst tyngde over dniften på Nordbanken fra Båtsfjord-Vard,Ø. Des suten fremhodes eet nå at fisket i hakken for V ar dø har vært titakende og at det har bedre utsicter. Uke~ angsten i fylket kom opp i 2048 mot 7 7 uken før. Av fis[<: en nevnes 1012 to111n torsk, 786 1JonJ.1 hyse, 156.sei, 7 brosme, 50 kve.i,te, 9 fyndre, 11 steinbit, 8 uer og 9 1bå:kveite. Leverut1byttet var på 246 h. I uken be eet iset 4 torsk, 679 hyse, 55 sei og.a kveite, fyndre, steinbit, uer og båkveite. Av torsken ble 548 satet, 88 hengt, av hysen hengt 0 og av seien 71. Det,be satet 20 sei. Fisket for øvrig: Rusefi.s~et går s in gang. I uken be eet tiført \1osj,Ø en 6 ev. torsk, Tronche.im og Bergen 19. I Oso ankommer en brønnbåt den 28. november,.mens en annen brønnibåt er forsinkd på grunn av grunnstøting. Trondheim!be i uken utenon1 ev. torsk og.så.ti'f.,ørt O ev. småsei. Fra Stavanger medes det at ukens f1iske har vært.for hodsvi's,bra. Det boe tiført kg torsk, sei, yr, fyndre, hyse fra egne distrikter. Derti everte to sv~enske snurreva:df:art,øyer om ag 5000 kg fisk i Stwvanger. På Skager akkysten var siste ukes fiske atskiig s hincret, mens f.isket i uken som endte 18. nove1nber var godt. I siste uke be det iandibrakt bort mot 20 fti1s:k mot 50 i foregående. Swdyr: Det er.ikke noe vesentig nytt å n1eddee borts ett fra at krabbef.is1mt nå synes å skue bi innst~et, ea hern1etikkfa1brik<:~ene har in11'stiet nedeggi1.gen. Det medes on1 et kra1hbeparti for MØre på 6 i s.iste uke. Rekefi,s[<:>et på Skagerakkysten ga 1i uken ti 18. nov,emher O reker og i siste uke 7 to111n. MåØy ha:cde i siste uke 600 '<Jg reker, M,Øre 400 kg og TromsØ 700 kg. Av hun1m er be M,Øre tif_ø.rt 700 kg, MåØy 700 kg. I AgderfyJkene og i den sørige de av Rog,aand.går det nå hurtig tiba:ke med hsket. i åbrandfisket: Det n1edes om forts att iten drift. I uken kon1 det på M,Øre-V estcvndet inn 6 båter med ~tisammen 9000 kg håbrand. N orpå kan det.bemrekes at håibrandfangsten for Andenes var på 2400 kg - tatt tifedig i seigarn. 548

3 Fet s i d o g s m å s i d f i s k et O. Nr, 48, 80. november 1950 Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid 1 } h Småsid Fetsid1 ) h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands Tota Småsid Fetsid1 ) Småsid Fetsid 1 ) Småsid h h h h h ) Inkuderer forfangstsid. Fisket for Bremerhaven. Utandet. I henhod ti»united Press<< den 7. ds. foregår nå de t;nske høstfiskepier i NordsjØen, o,g- man meddeer fra Bremerhaven at den tyske fiskefåte har hatt rekorcfang.s t. Såedes hadde man i oktober måned den største verdimessige omsetning av f1i sk så enge Bremerhaven har bestmt som fiskehavn, når man ser hort.fr.a biionene i infasjonsåret 192. Ti Bremerhaven be eer brakt inn fisk i oktober måned ti en rverdi av DM 8, mi., hviket er en gjennoms.nitts 1 pr.is av 7 pfennig pr. kg. Dette betyr en.prisstigning på 12 pfennig pr. kg fra august 1nånec. Kommer amerikanerne ti å drive størjefiske i austraske. farvann? I ok,toberutgaven av»commercia FisherieiS Review«skrives eet at amerikanske interessenter har anmodet om tiate51e ti å fiske etter størje i austraske farvann. Den austra~ske f.iskericerektør har oppyst at eet hermed har medt 1seg en muighet ti å få prøvet fisket med stang, snøre og evende agn samt.snurpefisket etter størje. Det fore1går forhandlinger meom amerikanske.interessenter og de forskj-eige berørte austraske de.partementer for å ette fartøyenes opemsj on er i austraske farvann. Ti1budet om å 'PrØve størjefisket med stang.og evende agn har vært fremsatt av bestyreren av Samoa-Fiji.stØrjekompaniene. Disse kompanier panegger å.sende en størjekipper av,typen med behodede for evende agn, samt et fr;nser iis<ji.p bemmmet med erfarne fok for å undersøke muighetene for fangst i austraske farvann.av den størje, som det ikke har.yktes å få i tis.trekkeig mengde ved FiJiØyene. Et noenunde tisvarende ti bud har vært fremsatt av en av Kaifornias edende.størj epakkere gjennom e,t 1seskap i Sydney. Dette seskap panegger å sende avsted et snurpef.artøy.med skipper og erfarent mannska.p. V ed siden av at dette titak vi gi bev,is for om størje kan f.i~skes kommer,s,iet.i.austraske farvann med en av eer med begge.disse metoder, vi det panagte f.orsøksmessige fiske være en god anedning ti opptrening av austraske mannskaper i størj efi,ske med st ang og 'snurpenot, som igj,en (Jan bety ny virksomhet for austraske fiskere og nye muigheter ti doar.inntketer. Det undepstrekes a1t dr-ift etter de ovenfor nevnte metoder igger utenfor.den gj ennomsn.ittige austraske fi skers y5konomis \Je rekkevidde, men for ham vi dorging atid være en mulighet. Dette fiske ser ut ti å kunne utvides betrakteig ~i New South \"f\1 aes, og hør o,gså kunne utvikes i andre aus.trajske stater. Danske fiskere ti Costa Rica? IfØge en meding fra San Jose ska Costa Ricas regj e r ing ha innbudt en gr.uppe danske fiskere ti å besøke andet. Gruppen er interessert i å overføre en fåte danske fiskefartøyer og ikeedes cis.ker.ianegg ti Costa Rica for ~t fiske og preservere størje og annen f,isk, samt for å frems1ti11e fiskeme og oje. Men panen tbef.inner.seg,foreøpig på et for.be.redende stadium. ( Commercia Fisher ies Review okto ber 1950). San Savador fremmer fiskeriene. Sa.n Savadors regjering har fattet nye ovmes~s ige vedtak beregnet på å fremme andets kommersie.ue fiske o.~ fismhermtikkindustrien. Det oppyses at det er rikeig av fisk i San Savadors ky.s.tfarvann, men at det adri mr vært drevet kommers,iet fiske eer hermeti ser ing <av fisk i andet. Den nye ov gir for et t'idsrom av 15 år etter utstedesen samtige Hskeriti.tak eer hermetikkfaibr,ikker.som.opprettes i andet visse fordeer, hvorav nevnes: ) Skattefrihet. 2) ToHri adgang t,i import av at nødvendig utstyr, maskiner og forsyninger 1ndusive brense.s.oj e. ) Rett ti å 549

4 Nr. 48, ao. november 1950 Fisk brakt i and ti 25. november Fiskesort Mengde Finnmark tiden 1. januar nen. 5) Sag ti regj.eringen eer sosiae insbitusjone' Anvendese Fersk og Fiet Satet/Hengt/ Fiskefrosset me Torsk ) ) Hyse !)) Sei ) Brosme Kveite Båkveite ) Fyndre Uer Steinbit I at Leverkvantum 7 16 h, utvunnet h damptran, 200 h seioje. Rogn 28 h, hvorav satet 2040 h. iset 1162 h og 6 h fersk. 1 ) Herav 581 rotskjær. ) Herav 17 rundfrosset. 5 ) Herav 116 frosset. Iandbrakt fisk ti Troms ø november Fiskesort Mengde Iset Torsk Sei Lange... - Brosme... 5 Hyse ' Kveite Gufyndre Smørfyndre Uer )89 Steinbit Annen..., Reker I at ) Herav 9 frosset. 4 ) Herav 68 frosset. tiden. januar-18. Anvendese Fiet /Satet /Hengt h ever og 122 h rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 8 h satet. 1 ) Herav 2 ti hermetikk. bruke fi,skefartøyene og utstyret fritt uten hindring.på bukter, evemunninger, ever og havet. For å kunne nyte de fordeer, som denne ov gir adgang ti må de fremtidige hermetikkfabrikker, eer andre fiskeri titak oppfye føgende betingeser: ) V ære sammensatt overenssten1mence med San Savadors ov om forretningsv!irks.omhet. 2) Minst 50 pst. av kapitaen må være på innenandske hender, og intet av kapitaen må eies eer erverves av utenandske regjeringer. ) 80 ps.t. av de be.skj ef.tigete må være borgere av San Savador. 4) Det innenandske marked ska' ha f.ortrinsrett på kjøp av produksjo- 550 skjer med en rabatt som ikke sm være 111indre enn 50 pst. av den fortjenes1te 'som oppnås ved sag.ti private firmaer..dekr.ete.ts ar,tikke 6 opphever en tidigere ov gitt i 1921, som,ga en!bestemt bor:ger av San Savador eneret't på opprettese av hermetikkfabrikker. Borgeren oppre,btet ingen fabrikker ti tross for sitt monopo, og de.t faktum at oven eksisiterte hindret andr,e fra å ta initiativet. Den nåværende ov bestemmer at det ska være fpi konkurranse både på fiskeri- og hermetikkområdet. ( Commercia, F isheries Revie'"' - oktober 1950). Sidefisket fra East-Ang ia. Uken som endte U. nove.m;ber ga skuffende fan,gster for dr,~verne som :Disket fra Lowes toft og Yarmouth. I de to havner b1e det iandbrakt henhodsvi~s crans og crans. Lowestof.tfåten har nå tisammen fisket cmns rir verdi :E sammeniknet med c.rans ti verdi :E i fj.or. Yarmouthf,åten har ikke vært fu1t så hedig. Den har ianclbrakt tis crans ti verdi :E mot i fjor crans ti verdi :E Det noe knappe fisket har forvodt høyere priser. Det medes såedes om en toppris ti hjemmemarkedet på 104 sh. pr. cran og en top.pr~s.ti ising på 96 sh. Den høye pris på s id ti is ing.skydes at den tyske tråe.rfå.ten, som tid,igere har evert 6000 cmns dagig!i HamJburg, har innstiet driften. SC~Jmtidig hadde hverken danske eer hoandske ek spontører vautakvoter for evering, hvorfor EC~Jst-Angiahavnene var de eneste hvorfra det kunne kjøpes sid ti Tyskand. Om sa1tingen pr. 11 november,o,~py.ses a:t eet i Great Yarmoth v ar 'satet tønner mot på samme tid i fjor.og i Lov,restoft satet tnr. mot 000 i fjor. Den.samede s ating i år Øper dermed opp i tnr. mot fj01 årets tnr. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 15. november be det i hoandske havner iandbrakt tønner fiskepa:kket sats1id og kg fersksid. Siden.sesongens.begynnese.i vår har det vært iandbrakt tønner satsid n1ot på samme tid i fjor tnr. Av årets fang.st bestod tnr. i matj es.s~d, tnr. i fusid, tnr. i.steurhar.ing.og 8760 tnr.. i ij,e haning. Isands torskefiske. Ti utgangen arv oktober måned i år har Isands.torskefiske11ier i henhod.ti meddeelse fra F i1skif j e~ hands gitt et samet utbytte på sØyd fisk med hode mot på samme tid i fjor I år er det satet mot i fjor, iset mot i fjor, fietert 48 4 mot i fjor, <1>nve.ndt fersk inne1ands 1760 mot 2872 i fjor, hermeti<sert 64 mot 224 i fj,or, anvendt ti stokkfisk 47 5 mot 59 i fjor. I år har eet dessuten vært evert ti mefa:brikker, mens det i fjor på samme 1tid ikk:e v'ar.bitt registrert noen everanser ti me.

5 ... Nr. 48, 0. november 1950 Den isandske tråerstreik avsuttet. IfØge en meding fra Reykjavik datert 7. november ska partene ha vedtatt et nytt mekings>forsag, og streiken er dermed sutt. Streiken har hatt en varighet av over 4 måneder og har kostet Isand et tap i fremmed vauta på meom 70.og 80 mi. is. kroner. "Notgesetz" for det tyske havfiske. IfØge u<'eskriftet»hansa<< har den vesttyske regjering forenget ovennevnte ovs gycighet innti 0. juni Loven innebærer en subvenering av det tyske fiske, idet fiskecamprecerne,på ansøknin1g kan få godtgjort DVI 15, pr. bunkersku. Dansk fiske i oktober måned. IfØge»Dansk Fiskeriticende<< for 17. november virket eet stormfue vær i oktober måned.sterkt hemmende på dansk fiske, som i enkete perioder v1ar he.t innstiet. I månedens Øp be det i danske havner iandbrakt tis fisk, hvorav 1000 av svenske fiskefartøyer. Sam1111eniknet både nrec utbyttet i.septe1111ber måned i år og med gj enn,omsnittsutbyttet i oktober i årene 1942/49 viser månedens fiske en tibakegang på ca Der be eksportert i at ca f-isk og skadyt og dessuten virkete fiskeprodukter, hvorav 750.framstiet av fær9jyiske og grøn1andske råvarer. De direkte everanser av fangst i britiske havner i oktober er foæ.øpig ukjent, men pr. 0. serptember var partiet på 8800 mot i tisvarende.periode av Av den samede fangst i danske farvann i oktober be 28 pst. fiske.t i NordsjØen, 49 p.st. i Kattegatt, Skagemk og Limfj.orden og ca. 2 pst. fra Bethavet, Øresund og ØstersjØen. Det viktigste fiske var torskefisket, som inkusive de fra GrØnands-fisket hjemførte kvanta, ga.tis Fangsten av fatfisk var på 2800 ~, sid og brising 2400, makre 500 og indu.strifisk 400. Resten bestod av forskjeige sktgs andre sat- og ferskvannsf.iskesorter, hvorav 250 hyse, hvitting og sei, 115 håbrand, 7 60 å og 90 fers kvannsfisk. Dessuten be det iandbrakt 120 krebsdyr. Danmarks fiskerier i årets første kvartaer. IfØge»F i skenihadet«har Danmarks fiskerier pr. 1. oktober gitt et totautbytte på fi,sk, krebs- og skadyr, hvorav gufyndr.e, torsk, 000 sild av før.s.te o,g annen sonter ing, 4800 brisling og småsid, makr:e. og industr.ihsk. Ekspor.ten i Sa1111me tidsrom har Øpt opp i fisk i fersk tistand, 1500 < å, 1800 damørret, 700 annen ferskvannsfisk: (ink Ø.ster.sjØa<Js), mus1inger med ska og 9 krebsdyr. De isandske tråfiskerne fikk 0 pst. i ønnsøkning. I føge»the F ishing N ev>'s<< av 11. november gikk de i:--andske tråfiskerne som har streiket siden i jui måned, tibake ri arbeidet den 7. noventber. Badet regner med at eet vi ta sin tid før isandsk fisk på ny ankommer ti bri- Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. jan.-18. november Fiskesort Mengde Anvendese Iset t Fiet!Satet IHeng Torsk Sei." Lange... } Båange... "... Brosme... ' Hyse Kveite Svartkveite Uer. ' Steinbit Annen fisk I at Leverkvantum 298 h, hvorav utvunnet 184 h damptran. Rogn 510 h, derav 18 h iset 15 h ti herm.etikk. Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar -18. november Fiskesort Mengde Anvendese Satet Hengt! Fiske- Iset Hermetikk me Torsk Sei... 1 ) Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre Skate Annen fisk. 2 2 Størje Håbrand Pigghå Hummer Reker Krabbe I at ) Herav 79 evende. ~-- ~~ tiske havner, men det ventes at fiskere og redere vi gjøre at for at everansene kan bi gj eno.pptatt hurtigst. Som resutat av streiken har de isandske fiskere oppnådd en Ønnsf6kning på om ag 0 pst. Virkningen av denne cmkostningsf.orøkese.bir iakttatt.med interesse av den britiske fiskerinæring. FØr streiken begynte var isandske redere aerede begynt å tape penger og dette.siste skri.tt på utv~dingens vei kan bare bidra ti å forverre situasjonen. 551

6 589 Nr. 48, 0. november 1950 Isands fiskerier i jan.jaug og I oktoberutgaven av >>Statistica Buetin<. som utgis av Isands Nasjonabank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Jan.jaug Ising (fisk) Frysing (fi '>k) Tørrfisk Hermetikk Satet Hjemmekonsum Sid, satet Sid frosset ti agn Sid ti fabrikkene Annen fisk ti fabrikk I at Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unni-ett sid, som er oppgitt i rund vekt, GJERT J., LIE A.. S... BERGEN Tee>gr.adresse : castra& (Tid. A.S TRANEXPORT) Kjøper TRF\1'1 og TØRRFISK Spør etter Mandas Tauverk Føres hos ae forhandere Teefon: Fisk brakt i and i M ø r e og R o m s d a fyke i tiden 1. januar-18. november Fiskesort Mengde Anvendese sands fiskeeksport jan.jsept og I jan.jsept og 1949 er det bitt eksportert føgende mengder: Kippfisk... Satfisk, uvirket.. Ferskfisk, iset... -((- frosset. Tørrfisk... Hermetikk... Satsid..... Frossen sid... Damptran... Rødfisko j e s s H idoje... id- og fiskeme. vakjøtt :.... Hvaoje... H vame... Satet rogn... Mengde Januar/sept Det svenske sidefiske kg 100 kg Verdi (f.o.b.) 1000 is. kr. J anuarjsept i I sesongen fra. jui ti og med 11. november har svenske Eskere iancbmkt fersk sid mot i.samme.tidsrom i fjor. Herav er det etter iandbringesen b.itt satet i år og i fjor Des suten har fiskerne iandbrakt 2027 sid, som har vært satet ombord. Det tisvarende ta i fjor vm 91. " Torsk 1 ).... Sei.... Lange.... Båange.... Lyr.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Guf., rødsp... Smørfyndre... Steinbit.... Skate og rokke Annen fisk.... Håbrand.... Pigghå.... Makrestørje.. Hummer.... Reker.... Krabbe.... Herav ti: Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... Bud-Hustad ) ) ) I at Ona-Bjørnsund 688 Bremsnes Haram Søre Sunnmøre 218 Grip Kornstad Lever h, rogn 77 h ~ ~~~ ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 70 evende og 12 på fryseri. ) Herav 158 på fryseri. 4 ) Herav 100 på fryseri

7 Nr. 48, 0. november 1950 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser: Lønnsomhetsundersøkeser 1949, basert på fiskefarkosters årsdrift. V ed sekretær Per L. Mi ete. Dr.iftsØkonomi ske undersøkeser av årsregnskaper for fiskefarkoster be satt i gang av Fiskeridirecor.atet i midten CJ.v 190-årene, idet b. a. regnskapspikt overfor Fiskeridirektoratet be.satt,som beringese for å få tistått st a.tsbidrag.ti anskaffese av såkat»statsbåt«. Hensikten med regnskaps.pikten var for det føroste derigjennom å føre en viss kontro med båtene, og dernest å nyt te regnskapene i en criftsøj_mno11nisk undensøkese. Med.unntak av årene be imidertid årsunder.søkesen drevet i forhodsv~s iten måestokk. Etter kr<igen dukket s pø r,småe.t om å sette i gang en ny driftsøkonomisk undersøkese av årsregnskaper opp. SpØrsmået be.særig aktuet etterhvert som det viste seg at år,sregnskapene for de regnskapspiktige»statsbåter«av u.ike grunner ikke eng;e.r var ;tjenige som grunnag for en drifts Økonomisk undersøkese. Og de,sesongunder.søkeser som Fisk.eridirektoratet driver for ofotfisket, vintersiidfid<:et, og enkete andre :sesonger, kan - sev om de har den største interesse,som s1pesiaundersøkeser - neppe anses som 61- strekkeig når det gjeder å få beyst fsikets Ønnsomhet. Norges Fiskarag hadde aerede gjennom fere år syse t med tanker om driftsøkonomiske undersøkeser på grunnag av heårs r.egn.skap fra fiskere. I 1948 be så Norges F.iskanag og Fiskeridirektoratet en.i,ge om ved et samarbeid å sette i gang,sike undersøke.ser. Uten et sict samarbeid vie under.søkesen vanskeig a:tt seg gjennomføre, idet den nøcvendigv is måtte drives som en representa.tiv undersøke.se basert på friviig.detakese. Og det måtte sevføgeig være meget ettere f,or N or.ges Fiskarag enn for Fiskeridirektoratet å skaffe fram et.tistredwig antah friviige detakere, sær.1ig fordi en av budsjentmess,ig.e omsyn ikke mnne yte noen,godtgjørese for det regn.skapsanbeid detakerne tok på seg. Rent teknisk har samarbeidet derfor foregått sik a.t Norges Fiskarag har oppgitt ti Fiskeridirektoratet far koster,hvor ei:e.rene uten vederag var viig ti å sende inn regnskaper. Reg~nskC!pene er sendt direk.te fra f.iskerne inn ti direktoratet, og a: bearbeidese av mater.iajet har foregmt her. Når.eet gj e:der de retnings.inj er.som skue føges ved utveging av detakere, kan det nevnes at en be eni,g om prinsipiet bare å.ta med fa.rko.ster som presumtivt driver»msj onet<<, dvs. med tidsmess ig, høveig og godt vedikehodt utstyr. Det måtte være et krav art farkosten mest muig var i drift året rundt. Farkos tene burde i størst muig utstrekning igge innenfor størresesgruppene fot. Det var også enighet om at.undersøkelsen burde pågå minst et par år for å være fut effektiv. HØsten 1948 var en kommet så angt med de t forberedende arbeid at en kunne sende ut regnska1psmater.ie ti detakerne. Disse be samtidig underrettet om at regnska psfør,in,gen 1skue.ta ri. januar Det tisendte regnskapsmaterie!besto; foruten r.egnskapsinstruks, av Skjema for åpning,s status, Kassabok for båtagets r:egnska.p, Kassabok for fartøyets regnskap, Oppgj Ørsbok. Tabe. Oversikt over anta farkoster som er med i undersøkesesmateriaet for Stø'!'ese Herav Fyke o, 0'\ 0\ 0\ 0\.., ~ I at fo 1-< 1-<.., 1-<.., ~ ~ ~ ~ ~ Q) Q) Q) <.B <.B..,..,..,.., 1'1::! f.) "'"f< '-0 t- co.., > ~.., <.B > ~ M ~ ~<.B <.B <.B <.B <.B o <.B ~<.B o ;::> o o o co M o o o o o bo f.) 0\ 1:: o f.) 'i' '-0 t- co o Finnmark... * TTons H Nordand * *.o O Nord-Norge i at N. Trøndeag * o O O - S. Trøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand V.- og Aust-Agder Teemark, Vestfod og Østfod Sor-Norge i at o Kysten i at

8 Nr. 48, 0. november 1950 Mot sutten av regnskapsåre t fikk detakerne dessuten tisendt et skjema for årsregnskap. Skjema for åpningssta.tus skue fyes ut.pr.. januar 1949 og returneres snarest ti direktoratet. Eers består detakernes regnskapsarbeid kort sagt i føgende: De to kassabøkene føres fortøpende.gjennom hee året. Etter hvert avsuttet.sesongoppgjør sendes det :inn et utfyt oppgj ør,sskj em a fra.oppgj Ønsboka, samt gjenpart av føring i kassabok for båtagets regnskap. Snarest ette.r årets utga:ng bir utfyt ånsregnsmpsskjema, san11t kassa:bok for fartøyets regns kap sendt ti Fiskeridirektoratet. Detakesens omfang. Etter den o.p,ppinneige pan skue undersøkesen omfatte om ag 00 farkoster som fordet på distr<ikter og etter størrese skuhe gi<tt mest muig representativt bide av norske fiskefarkoster av den art en hadde vagt å a undersøkesen omfatte. Dessverre v.iste det seg snart vanskeig for enkete av fykesfiskar8.jgene.og okaagene å»fye kvoten<<. Det yktes derfor i.<jke å få f.ram 00 fr iviige detakere. En de av de foresåtte detakere trakk seg dessuten fra undersøkesen så snart regnskapsføringen skue ta ti, og andre sviktet i.øpet av det før.ste året. Både fra Norges F.iskarags og fra Fiskeridirektoratets side :be gjort meget for å hode detakesen oppe på eet panagte nivå, men ikeve be detakesen redusert ti å omfatte om ag 150 fiskefarkoster. Herav va.r regnska.pene for 11 farkoster brukbare i undersøkesen for Dette at uncer,søkesen omfatter et så forhodsvis ite anta farkoster, bevirker at dr.i:dtsre.sutatenes utsa:gnskraft ikke bir den Ønskeige. Derti kommer - som en ser av tabe11 - at fykene og størresesgruppene er temmeig ujevnt repre.sentert. Men tra:ss i dis.se manger skue driftsresutatene i hvert fa i,g~r.ove trekk v ise størresen av de uike inntekts- og utg;ihsposter i fisket, og de rmec bidra ti å g,i en orientering om hskets.ønnsomhe.t. Da mater,iaet er så.spet t, har en vært varsom med å spre farkostene på for mange g.rupper. Ved grupperingen etter stør1 ese har en nøyet seg med å sette et skie ved 50 fot, sik at en får fram føg1ende grupper:»under 50 fot<<,»50 fot og over«og»ae«. Distri!?tsvis har en i grunntcibeene fordet farkostene på fy.<'er, men av passhensyn gjengir en her i det store og hee kun hovedgruppene»n orc N or,ge<< (de tre.nordigste fyker),»sø.r-n orge«, og»kysten i at«. Hoved,postene i regnskapene ska imidertid bi gjengitt fykesvi.s i særskite tabeer. KaraMeristi!?k av nndersøkeses materiaet. Tabe 2 gir en grov karakteristikk av undersøkesesmateriaet pr.. januar Ved beregningen av farkostenes ader har en agt deres opprinneige byggeår ti grunn. Da i at 5 av far.ka:stene ha.r gjennomgått en eher fere ombygginger, vi de oppførte gjennomsnittsacre i tabe 2 gi et noe,skjevt hide av under søkesesfarkostenes tidsmessi~het og effektivitet. Det er.spesiet de a.er edste farkostene, m. a. o. de farkostene som drar gjennomsnittsaceren sterkest op,p, som har vært gjenstand for ombygging. ' ed utregningen av gjennomsnittig sagsverdi av farkost med utstyr, har en bygget på detakernes egne verdianset teser.ifg. åpnings<status. Som utstyr er regnet ettbåter, ekkoodd, ysaneg g, radioteefon osv., men ikke recskape.r. - Årets samede driftstid framkom1111er for hver enke farkost som summen av de enkete 1sesongers va righet for vedkommende farkost, ide.t oppgj Ør s skj emaene gir oppysning om dette. En har inntrykk av at i de auer feste tifeer er sesongens varig1het oppgitt inkusive en vesentig de av den tid s om før og etter.seve fisket gikk med ti forberedende og ti av suttende.arbeid i samband med vedkommende sesong. Derfor bir 1i grunnen den tid farkosten har vært i drift, noe kortere. En 1skuHe anta at den oppfø rte criftsti.d i tabeene omfatter de.t tidsrom eet ikke v.ie vært muig for mannskapet ombord å ta annet Ønne t arbeid. 8åtagcts 1 egsukap. Båtagets re,gnsk.a psresutater for 1949 framegges i.tabe. Hver koonne i tabelen kan betraktes som et ånsregnskcjp for et båtag på en gj ennomsni ttsfarkost på den størrese og med den driftstid som henhodsvis po,st 2 og Tabe 2. Karakteristikk av undersøkesesmateriaet pr.. januar Gjennomsnitt pr. farkost. Sagsverdi Anta av farkost farkoster Lengde Ader med utstyr Anta Samet part- driftstid havere i 1949 Nord-Norge Fot Ar Kr. Døgn Under 50 fot , , fot og over o o. o 26 57, ,2 192 ae Sør-Norge ' o... ' , ,0 188 Under 50 fot , , , ,0 190 ae.. ' o. 6 45, , fot og over Kysten i at Under 50 fot... " fot og over o o , , , ,5 191 ae , ,

9 Nr. 48, 0. november he. Båtagets regnskap Gjennomsnitt pr. farkost. Anta farkoster Gjennomsnittig engde i fot.... Brutto fangstinntekt... kr. Andre inntekter Bruttoinntekt i at Feesutgifter J Nord-Norge Under \50 fot / 50 fot1ogover ,1 57, Ae 47, Under 50 fot 44. 8, Sør-Norge 50 fot og over , Ae 61 45, I 4.62 Under 50 fot , Kysten i at 50 fot og over 45 59, t Ae , Herav: a) proviant, brense o b) agn... - c) drivstoff 1n.v... - e) tivirmingsmaterie og embaasje.... e) avgifter, gebyrer, assuranser... - f) arbeidsgodtgjørese g) recskapsutgifter h) andre og uspesifiserte feesutgifter Deingsfangst (5 + 6) H1' t148j t ,1 Herav ti: Mannskap 1nec redskap Mannskap uten redskap Redskap særskit... - Farkost med redskap Farcost uten redskap Lottmannskapets ottinntekter (8 + 9)... - Andre feesinntekter for ottmannskapet.... Disse inntekter i at (1 + 14)... - Lottmannskapets særutgifter O ' O t1, Herav: a) proviant, brense o b) recskapsutgifter c) andre og uspesifiserte særutgifter for ottmanskap - Netto utbetaing ti ottmannskapet ( )... - Nett o mannsott2)... _ Beregnet ant. mann svarende ti denne ott (17: 18). Redskapenes ottinntekter (særskit redskapspart) kr. Redskapenes særutgifter Herav: a) redskapsutgifter... - b) andre og uspesifiserte særutg. for redskapene.. - Netto utbetaing ti redskapene (20--;-. 21) ,8 8, , , t , , , , , tt1 05 Herav ti: \1annskap... - Farkosteiere... - Utenforstående recskapseiere Samet driftstid i døgn.... N ettoott pr. mann pr. driftsuke HO Prosentta:. 11 ttoinntekt.... esutgifter.... 1ngsfangst tnskapspart.... iskapspatt....!. kostpart ,7 77, 50,8 6,0 20,5 20,8 79,2 47,2 9,1 22,9 21,6 78,4 4.8,8 7,8 21,8 7,5 92,5 51,5 15,0 26,0 9,7 90, 4 1,0 10,6 8,7 8,6 91,4 46,1,7,6 16,1 8,9 51,1 10,0 22,8 16,5 8,5 44,8 9,7 29,01 16, 8,7 47,7 9,8 26,2 1 ) Ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshjep. 2 ) I tiegg ti netto mannsott får hver av ottakerne gjennomsnittig også redskapsinntekten= som utgjøres av post: 2 post

10 ~ Nr. 48, 0. november 1950 Tabe 4. Enkete hovedposter i båtagets regnskap fordet fykesvis. pr f k ar ost. Nord- Finnmark Troms Nordand Trøndeag Sør- Møre og Sogn og Horda- Trønde- Romsda Fjordane and Vest-, Teemar Rogaand og Aust- Vestfo( ag Agder Østfo(. 2.. fi, Anta farkoster Gj.snitt. engde i fot,.. 4., 5,1 45,6 7,8 Båtagets hruttoinntektk.r. 54 ISO Feesutgifter, Deingsfangst,..., Herav ti: \'Iannsk. med og uten redskap.., Redskap særskit, , Farkost med og uten redskap Nett o mannsott Samet driftstid i døgn Nettoott pr. mann pr. i driftsuke,..., : ,9 64,1,8 5,9 46,1 ), ~ : ' ; / ' ~ pos t 26 ang~ir, og hjemmehørende i den andsde som er anffjrt for vedkommende koonne. Samtige regnskapsta i tabeen framkommer som gj enno.msnittsta. for farkostene i gruppen. Brutto fangstinntekt er ae de inntekter - fratrukket <Lvgift ti omsetnings.ag -.som båtaget har hatt av fiske i Øpet.av året. Leg,ges båtagets andre innte!?ter (fraktinnte\jter m. v.) ti, f.rammmmer brttoiiintc?ten i at. Når ieesntgiftene er trukket fra den sam:ete bruttoinntekt bir resten - deingsfangsten - gjenstand for deing meom mannskap, farkost, og eventuet redskapene sær-skit1), etter Utgiftene ved fisket kan enten være feesutgifter, særutgifter for mannskap, særugtifter for redskap, eer.særutgif ter for farkosten. (Dessuten kan h ver nzann særskit ofte ha utgifter som han må bære sev, det kan f. eks. være tørrmat, eer det kan være vanig vedikehod og fornyese av egne redskaper, men d1sse utgifter som hver mann må dekke av sin nettoott, kommer ikke med i re,gn.skapstabeene). Fees u.tgifter er, som nevnt.i forrige avsnit t, utgifte.r som iføge avtae før fisket ska trekkes fra bruttofangsten før deing finner,ste.d meom mannskap, farkost, og eventuet recska,pene særskit. }J![ annskapets særutgifter er sike utgifter som ska trekkes fm mannskapsparten før denne betaes ut ti mannskapet. Redskapenes sænttgifter ska trekkes fra eventue sær.skit recskaps.part før utbetaing ti.redskap f inner sted, og tisvarende er farkostens sænttgifter ae utg1ifter som bæres av farmstparten. Faste reger om hva som ska være fe1e.sutgifter, og hva som ska være særutgiher for den ene eer annen part er eet vanhgvis ikke. Praksis kan derfor være høyst veksende, både i de uike kyststrøk, og på de uike fiskerier, endog på ett og samme fiske i samme distrikt. En får derfor ikke et tifredsstiende svar ;på spørsmået om utgiftene i samband 1) Det er ofte avtat at redskapene ska ha særskit part i deingsfangst. Men eet er mest aminneig at redskapene får part sammen med mannskapet når dette hoder redskap, og med farkosten når denne hoder redskap. på forhånd avtate reger. 456 med fiske er st)6rre i en farkostgruppe enn i en annen, ved f. eks. bare å samme.ni.cne feesutgiftenes størrese 1i de to,grupper. Den omstendighet at feesutgiftene er mindre i en gruppe enn i en annen, han ofte sky.de.s at det er mer utbredt praksi s bant farkostene i den,sis te gruppe enn i den første gruppe å a mange utgiftsarter gå inn som feesutgifter. N ecenfor ska en nevne noen få ord om de enke.te utgiftsposter i.båtagets regnskap. Enkete av utgif.tene er typiske feesutgifter, andre kan være snart feesutgiifter, snart særutgifter. Prov ia n.tutgiftene omfat ter i første rekke utg;ifter 61 kokmat. Disse utgifter er i nesten ae tifeer enten fe.esutgifter eer særutgieter f.or mannskapet. TØrrmat cer imot hoder i,stor utstrekning hver mann særskit. Brenseutgiftene gjdder brense ti ys og 01ppvarming. Agnutgiftene, som praktisk tat atid er fe.esutgifter, bir meget mindre i SØ.r-Norge enn i Nord-Norge på.grunn av si.cefisker-ienes større betydning sørpå. Utg.iftene ti.cr.iv.stoff m. v. (hre.n,se- og.smøreo.j e og annet maskinforbruk) er hyppigere feesutgifter på småbåtene enn på de større, på de Siste er det nemig ohe brukt.at fa.rkosten dedcer utgiftene ti drivstoff. Under tivirmingsnwte1 ie og embaasje er ført utgifter ti sat, is, kasser, tønner osv. Disse utgifter er hdst feesutgifter, men kan også være særutgifter. Det er også t ife.e med avgifter) geb:;wer, og assnranser av fangst, mann.skapsutstyr, proviant m. v. A1 beidsgodtgjørese omfatter faste hyrer, ekstraotter, samt eid arbeidshj dp ti søying, garnbø ting, egnin,g m. v. Utg1iftene er,oftest f1ees.utgifter, men en vesentig de bæres f.or de større farko.ster5 vedkommende av farkostparten. Som redskapsutgifter er før t opp tap og vedikehod av redskaper og recska.psuts.tyr i den utstrekning sike utgifter er tatt med på o.ppgjø.r.sskjemaene og de atså ska tas.omsyn ti. ved forceoingen. Andre og nspesifiserte utgifter er utgifter som det ik\je har vært mu.ig eer hensiktsme.s sig å spesifi.sere. Når de av de ovenfor nevnte utgifter som er fdesutgifter er trukket fra bruttoinntekten, hir ceingsfangsten det.i

11 Nr. 48, 0. november 1950 'abe 5. Brutto fangstinntekt fordet på de enkete fiskerier Gjennomsnitt pr. farkost. Nord-Norge Under 50 fot 50 fot og over Ae Sør-NO'ge Kysten i at Under 50 fot Under 50 fot 50 fot Ae og over og over 50 fot Ae \nta farkoster.. o... o o o rntto fangstinntekt... kr M {,, o. I i ~o. :~. ~2. -~. ~~4. ~~ 5. ~6. ~~ 7. Herav ved: Vintersidfiske o. o o 578 Fetsid- og småsidfiske N orcsj øsidfiske... Isancssidfiske o. o o o. o Brisingfiske... o... o. o o o. o... o Skreifiske og våttorskefiske o. o o Fjordtorskefiske o o o - Bankfiske ' o o o o. o Seifiske o o o o Hysefiske o o Uerfiske o o o I( veitefiske Kombinert tm sk-/sei-/hyse- og eer kvpitefiske Snurrevadfiske Laksefiske HummeTfiske... Rekefiske... o o Krabbefiske... o o o. o o 2 - Makrefiske... - Størjefiske... - Kombinert sei- og størjefiske... ' Pigghåfiske... Brugdefiske... Håkjerringfiske... Hvafangst Skjegraving... - Di vet se I Lt Lt L1, L1, Lt ~ en mannskapspart 1 ). en farkostpart, og eventudt en 'Særskit redskapspart. Fordeingen på.mannskap, farkost, og eventuf.t redskap, er ikke så i~eti å få fram i tabeform. Det ideee v~ie sevsagt være å få fram ) en ren mannskap.spart, m. a. o. den rene arhe,idsgodtgj )6rese, 2) en ren recsmpspar,t som uttrykker godtgj Ørdse for redska,penes kapitalinnsats, sa1111t ) en ren farkostpar~t som representerer godtgjørdse for den kapitainnsats farkosten yter. En s.ik oppdeing ar seg de.s.sverre ikke gjennomføre.på grunn av ce mange uike oppgjørsmåter som ~praktisere,s, og de mange uike fiskenier som er representert i undersøkesesnmteria.et. Redskapene får som før nevnt, des.særskit par,t, og des part san1men med mannskap eer med farkost på en sik måte at eet ikke ar 'seg gjøre å skie ut recskapsparten fra mannskaps-, henhocsv,is farmstparten. En bcreqning av rene parter, utført på grunnag av de.oppgaveskj emaer der rene,parter er opgitt, vie bi høys't usikker, ea under- 1 ) Når eet ~taes om Jnannswpspart, mannswpcts særutgifter osv., menes eet rene,ottmannskapet. De omborc Yærende som ønnes av fark osteier(ne) enten med fast hyre, med de av ott, eer med en kombinasjon av ott og hyre, regnes ikke,s.om mannskap i denne forbindese. søkesen omfat,ter så få farkoster. Enkete fiskerier er nemig- så svakt representert at en så å si ikke har noe hodepunkt for beregning av rene parter fo~ de farkoster som har cehatt i di.s se svam representerte fiskerier. Som en senere ska se, har en imidertid forsøkt i to særskj,te tabeuer ( tahe 6 og 7), å beregne ren mannskapspart, ren re eska pspart og ren farkostpart for de Hskerier,s vedkommende som er representert i uncersøkdsen med fest farkoster. Men for hee uncersøkesesnmte.riaet under ett ar beregningen se,g vanskeig gjennomføre. Di>sse vansker i samband med fordeingen gjør at mannskapspar,ten (post 8 + post 9), og farko's'tparten (post 11 + post 12) i en viss utstrekning også omfatter redskapsgodtgj.ørdse, mens føgeig recskapsgoctgjy)re sen.i at ti gjengjed er større enn op.pfør~t under po~st 10. I tabeen har en det mannskaps:parten og farkos.tparten på aternativene»med redskap<< og»uten redskap«, b. a. for [,gi eseren et inntrykk av hvike oppgjørsmåter som er framherskende i de uike farwstgrupper. En ~ser såedes at på de mins~te farkostene i Nord-Norge dees ceingsfangsten hest meom manns~kcup med redskap, og farkost uten reeskap, idet mannska,pet gjerne hoder redskap på disse farkoster. Den nevnte fordeingsmåte er også meget brukt for

12 Nr. 48, 0. november 1950 de større farkoster i Nord-Norge, men her forekommer det oftere at redskapene har særskit part (b. a. på seisnurpenothsket), 1S1ik a t fordetingen skjer meom mannskap uten recska p, redskap, og farkost uten 1:edskap. I SØr-Norge er fordeingsmåtene.så bandet på de små farkostene at det ikke skier seg ut noen fratnher,skende. På de større farkoster i SØr-Norge ser en at mannskap uten redskap, og farmst med redskap gjør det største innhug,g i ceingsfan~sten, dert: henge.r sammen med at farkosten hodt redskap på fere av de største farkostene som veier tyngst i gruppen. Post 1-19 viser avsutningen og fordeingen for mannska.pet. Ti tnannskaps.parten, ottmannskapets ott-inntekter) egges andre feesinntekter som ottmannskapet har ha.tt,.og når Jnanus!wpets særntgitter er trukket fra, bir resten netto utbetaing ti ottmannskapet. Post 18 gjeng.ir den gjennomsnittige netto JJzannsott for en fitsker som var med 'På driften hee åre1t. Faktisk er eet bare en de av mannskapet som føger båten hee året, idet mannskapsstyrken varierer fra fiske ti. f.i.ske. Også farkosteierne får natur,igvis mannskapsotter i den utstrekning de er med på fiske. - Beregnet anta nzann s'varende ti denne ott framkommer ved å dividere eet same te nettobeøp >Som utbetaes ti manns k apet (posit 17) med den gjennomsnittige netto mannsott for en heårsfitsker (post 18). Utover den oppfyh te netto utbetaing ti mannskapet, tifaer eet mannskapet også særsk1it redska,p.sinntekt i den utstrekning mannska,pet har hodt redskap som ifg. avtae har fåtrt: særskit part. Som eet y,i framgå av avsutningen av oppgjøret for redska,pene (post ), fordees den særskite.redskapspart som bir igjen når reds!wpenes sæ1' utgifter er trukket fra, på mannskap, farkosteiere, og utenforstående redskap.seiere, at etter hvem.eet er som hoder de redskaper som har 1særskit pant. Hvis en dividerer mannskapets ande av recskaps,parten (pos t 2) med anta ottta ::ere (post 19), vi det t a. en får fram gi uttrykk for hvor stor særskit recskaps.part som ea gjennon1js111i.ueg faer på hver ottaker. Ti :s.uibt 1i tajbe har en fønt o.pp samet dr iftstid i døgn og gjennomsnittig nettoott pr. 1nann pr. dnftsuke. Da den.samete driftstid framwmmer sik som forkart under karaktepis tikken av undersøkese,smateriaet, vi. den oppfør te gjennomsnittige mmmsortt pr. dniftsuke neppe.igge så angt fra ottakernes gj e.nnomsnittige ukeott i ce t tidsrom eet ikk:e var muig å ta :annet Ønnet arbeid. I tabeh 4 har en vagt Ut noen hovedposter fra båtagets reg,snkap.og fordet dem fykesvis. Ved esningen av denne tabe for en ha for y)ye den dårige og ujevne re1presentasj on. En farkost som har gjort eet usedvani,g godt eer usedvanig dårig, eer som på annen måte avviker.sterkt fr.a uncer,søkesesma:ter iaet for Øvrig, infuerer så 1sterk1t på de gj em1oms.nittige fykestah, at disse et't kan g.i et skjevt bide av 1Ønnson1'heten. Som et eksen-rpe kan nevnes at der- Tabe 6. Noen hovedposter i båtagets regnskap fordet på enkete av fiskeriene. Nord-Norge Gjennomsnitt pr. farkost. Vårtorske- Seifiske Bankfiske Hyse fiske, Skreifiske, og kombn. sidfiske fiske fiske fiske ) fangst Vinter- Kveite- Hva Annet Farkoster under 50 fot.. Anta farkoster... ' O Samet driftstid o o døgn Bruttoinntekt... o kr Feesutgifter o o - 5. Deingsfangst Herav ti: } f 755) ( Mannskap Redskap o o o. o... o - 8. Farkost..., Netto mannsott O. Netto mannsott pr. driftsuke B. Farkoster 50 fot og over f Anta farkoster o. o. o. o... o o.. o 18 O I ) 2. Samet driftstid døgn 85 OS Bruttoinntekt o o o. kr <., Feesutgifter... o o I Deingsfangst Herav ti: 6. Mannskap Redskap o... - } { } <t Farkost oss Netto mannsott O. Netto mannsott pr. driftsuke ) Snurrevadfiske fatkoster, uerfiske 2 farkoster, aksefisker farkost, fet- og småsidfiske farkost, rekefiske fatkost krabbefiske fatkost. 2 ) Kveitefiske 4 farkoster, fet- og småsidfiske 2 fatkoster, hvafangst 2 farkost komb. sei- og sto'jefiske far kost, komh. torsk-, hyse- og kveitefiske farkost, tråfiske farkost, rekefiske farkost. ) Komb. torsk-, hyse- og/eer kveitefiske.

13 som den største farkosten s-om ddtar fra Hordaand hodes utenfor gjennomsn~ttsberegningen - det gjeder en far Iws t på over 90 fot - bir gjennomsnittig netto mannsott i fyket kr i steden for oppfønt kr , ukeotten bir redusert fra kr. 119 ti kr. 106, og fm kostens.part i cehngsfangsten fra kr ti: kr V ed en fy.kesvi1s sammenhkning av driftsresutatene bør en dessuten ta i betraktning at oppgjørsmåtene er.så uike. Derfor wn f. eks. en.særhg høy netto mannsott eer netto ukeou i "t fyke devis!skydes at det i vedkommende fyke er mer UJbbredt enn i andre fyker at visise utgifter (f. eks. proviantutgifter) dekms av hver mann særskilt. I tabe be brutto fangstinntekt oppgitt i en sum. F.or å v.ise hviken tyngde de uike fiskerier har i undersøke:sesma teriaet, har en i tabe 5 fordet brutto fangstinntekten på Hskerier. Noe.smrpt skie meom de uike fiskerier er det.sevføgeig ikke. Ta.been viser kart at de store torskef1isker~er i Nord-Norge, og v intersidfisket 1i SØr-Norge, har en meget sterk innfytese på driftsresutatene. Ser en ae farkoster under ett,i hver av de to 1ancsceer, utgj.ør.fang,stinntekten av de store torskefiskerier i Nord-Norge, og av vinter.sidfis<iet i SØr-Norge, ho1:timot havparten av årets samete fangstinntek!ter. I tabe 6 (Norc-Nor,ge) o,g tabe 7 (SØr-Norge) har en va,~t ut de :fiiskerier soi11 er representert i undersøkesen med fest farkoster, og,gj.engitt hov,edpostene i båtagets regnskap for hvert av disse fiskeri<er. Summen av anta Nr. 48, 0. november 1950 farkoster i tabeene :bir sevsagt større enn anta farkoster i uncersøkesesmatepiaet fordi de feste farkos ter detok i mer enn ett fiske. Da en i ta;bd 6 og 7 har bibehodt oppdeingen av materia et i»farkoster under 50 fo;t«og»farkoster 50 fot.og over«, h1ir både farkostene i hver av tabeenes grupper, og oppgjørsmåten for disse farkoster temmeig ensartet. En har derfor - som nevnt tidigere i denne meding - i stor utstrekning kunnet ber-egne rene mannskapsparter, 1 ene red. skapsparter,.og rene farkostparter i disse to tabe.er. En har da gått fram shk at en på de oppgj Ørsskj emaer eer ren mannskapspar1t, ren redskapspart, og ren farkustpar.t ikke var oppgitt, har beregnet,seke rene parter ved å dee deingsfangsten meom mannskap, redskap, og farkosjt i samme forhod som det er gjort for de farkoster i samme større.sesgruppe som har oppg1itt rene parter, og.som har detatt i ce t samme fisket. På enkete fiskerier var imidertid red skapsparten så fasit knyttet ti enten mannska,ps- eer farwstparten at beregningen ikke var muig, dette gjeder særig de fiskerier som de nord-nors(je farkoster under 50 fot detok i. Overat i tabe. 6 og 7 hvor deingsfangstern er fordet.på samtige tre mtegorier (mannskap, redskap, farkos1t) med ert beøp på hver, er.partene rene. Der redskapsparten var så fast knyttet ti enten mannskaps- eer farwstpapten at en oppspitting ikke var muig, vi det framgå av ta1be.ene om det var sammen.med mannskap eer sammen med farkost redskapene fikk par,t. Tabe 7. Noen hovedposter båtagets regnskap fordet på enkete av fiskeriene. Sør-Norge Gjennomsnitt pr. farkost. F'orts. neste nr. Vinter- Brising- Hva- Makre- Seifiske sidfiske fiske fangst fiske Skreifiske, fiske Fetsid- fiske, Snurre- Rekefiske vadfiske fiske vår totskesmåsid Annet A. Farkoster nnder 50 fot.. Anta farkoster Samet driftstid... døgn Bruttoinntekt... kr Feesutgifter '~ Deingsfangst '1 2 Herav ti: 6. Mannskap.... Lt 716 O t { } 8 45Lt { Lt J Redskap o Farkost Netto mannsott LO. Netto mannsott pr. driftsuke B. Farkoster 50 fot og over.. Anta farkoster... o ) 2. Samet driftstid... døgn Bruttoinntekt... kr Feesutgifter Deingsfangst Herav ti: 6. J\'Iannskap { } Redskap o. o - 8. Farkost Netto mannsott f LO. Netto mannsott pr. driftsuke Fjordtorskefiske 4 farkoster, krabbefiske 4 farkoster, pigghåfiske farkoster, bankfiske 2 farkoster, kveitefiske 2 farkoster, kombinert sei Jg torskefiske 2 farkoster, hummerfiske 2 farkoster, håkjerringfiske farkost, skjegraving farkost, diverse sags fiske farkoster. 2) Bank fiske farkoster, rekefiske farkoster, skreifiske 2 farkoster, snurrevadfiske 2 farkoster, brugdefiske farkost, st01'jefiske farkost, pigghåfisk( farkost, fet- og småsidfiske fa'cost, nordsjøsidfiske farkost, isandssidfiske farkost og diverse sags fiske farkost..