Fiskerioversikt for uken som endte 6. oktober.

Transkript

1 11 Ufgif av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 11. oktober Nr. 41 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. r. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor.,.fiskets Gang"s teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse: NFiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 6. oktober. Værforhodene i uken som endte 6. oktober var for det meste gode, dog med ruskevær i sutten av uken i det nordige. Fetsidog småsidfisket drives i de samme distrikter som før, men var især på Hegeand mindre enn uken før. Det har vært bra notfiske etter brising i Osofjorden og bra tråfiske ved Skagen. Fisket i Finnmark var mindre enn uken før bant annet fordi værforhodene i VestFinnmark var mindre hra. Også _ sørover den nordnorske kyst har driften vært ite omfattende. Tigangen på evende torsk er også beskjeden. Bankfisket fra Møre og Romsda har vært godt, og fisket sørover angs kysten har overat vært bra. Det har vært god tigang på størje og det fiskes meget makre på Revet, noe også på Vesandet. Det er også god tigang på skadyr reker, hummer og krabbe. Fet sid og S'Jnåsidfisket: Det er,fremdees ikke s id å få i Finnmark I Tro:ms var ukeæangsten 9245 h, hvorav fisket på KaHjord i Tron1sØysund 300, SiÆjord og Torsne i Senja 500 og 70, Kvefjord 6745 og SØravangen 1630 h. I Nordand 'be det på Hegdand fisket ] 7 81 O h notsic og 480 h garn sid. Det er fremdees en god de sid ti.stede på både Asvær og Trænafetet,.men den stod dypere i siste uke, og dessuten var værforhodene i sutten av uken dårig. I NordTrØndeag har det vært fis!ket noe bancingsic på OppeØyfjorden og i N a1m sen. I distriktet BuhomsråsaStad foregikk et ti des bra fiske m:eom LysØysunc og Stokksund. Ukefangsten urtgj orde 9601 h.sn1åsic, hvorav evert ti f.ersk eksport 304, sating 1200, hermetikk 1872, sidoje 5702, agn 195, fersk innenands 328 h. Av fetsid be det opptatt Anvencehen i S1amn1e orden som foran vår : O SØr for Stad!har eet vært Æisket 500 h sid 1319 i FØrde, Sunnh., sam.t av mussa 3000 skj.,i Austevod, 1000 skj. i Lysefjorden (Os) samt s'kj. i Br.emnes og 1000 skj. ved Bjoa. Brisingfisket: H Østfis'ket,med not i Oso.fj orden har vært bra og ha r gitt tis. 1 undt om skj., 'hvonav i forrig e uke på de indre deer av fjorden 8000 skj. Brisingens størr ese har n1eget Eg:get på grensen n1.eon1 hermetikk og ansjosvar.e og fangs ten er derfor fordet meon1 1begge anvencdser. Br.isingfiske.t 1ned trå ved Skagen har også vær.t bra. Fisken har vært noe småfa11en og uj,evn fra :sted ti. sted på.f.et.et. Utkastprosenten har derfor ti des vært høy og varier ende tneom 50 ti 30 pst. (hasert på n1ini1111um 11 sentin1eters vare). I siste uke f1ant fåten også fet 449

2 .med mer jevnt.storfaen vare. Fisket var bra, idet' eet be omsatt ca skjepper. En en«et dag var,fangst<en oppe i 3200 skj., hvorav 500 skj. n1åtte styrtes, da eet i(ke var.avsetning å få Prisen for ren var.e er satt ti kr. 20 pr. skj. Deta.kehen er rimehg og,for tiden på 40 tråere, mens den i fjor på denne tid var oppe :i 80 båter. Fisket i Finnmar. Det v.ar en de rusk.evær i V estfinnmark, for Øvrig bra værforhod. Ukefangste.n be 'På tisam men 1402 tonn, hvorav 047 tonn sei. De tisvarende ta i foregående uke var 1936 og 1675 tonn. Av den Øvrige ukefangst nevnes 00 tonn tors.k, 15 5 to111n hyse, 0,7 tonn brosme, 11,7 tonn kveite, 11,3 tonn,f]yndre, 2,9 tonn stei1!bit, 73,4 tonn uer og 0,7 tonn båkveite. Fra Andenes medes eet om andigge hee uken. Kvei,t.egarnbåtene hadde et devis sjøvær. For Øvrig oppys es det,.at en i km111mende uke akter å gå i gang. med prøve:crift med garn etter sei. Levendefisk: Torskefisket i Levendefiskagets distrikt er heer ite omfattende. I ukens.øp be det av evende torsk transportert ti Trondhei'm kg og ti Bergen kg. Iviøre og Romsda: Det var godt driftsvær og gode fangs ter. På Storegga :be eet såedes tatt kveitefangster på 1500 oppti 5000 kg. På.kysten.foregi(k det dessuten et ganske hr a MØrj efiske. Fykets ukefangst be på 463 tonn,!hvorav,nevnes 57 tonn torsk, 6 tonn sei, 58 tonn ange, 85 tonn brosme, 10 tonn hys:e, 2,8 :tonn ysing, 78 tonn kveite, 8 tonn skate, 22 tonn pig1gthå, 61 tonn størje f.or.uten skadyr. Sogn og Fjordane: IVI:åØy hadde samete uketi1førser på 228,5 tonn, hvorav nevnes 2,4 tonn.tor.s'k, 1,5 tonn sei, 4,5 tonn ange, 6 tonn bros:me, 1,5 tonn hyse, tonn kveite, 2 tonn hå:brand, 160 tonn pigghå, 15 tonn størje. Herti mm,mer skadyr. 1 ordaand: Ukdangsten utenom størje var på 35 tonn, hvorav nevnes 0,7 t.onn ev. torsk, 15 tonn ev. sn1åsei, 6,6 tonn.søyd sei, 1,8 tonn ange, 9,7 tonn brosme,.samt itt hyse, fyndre etc. Rogaand: Det var en 111eget god fiskeuke med tigang på kg fisk sei, yr, hyse etc. Også Swgerak k:;1sten hadde bra fis.ke med ukefangst på kg fis'k. På Langesundskanten be eet f:isket kg fjords id. Skadyr: I siste uke foregikk eet.stort rekefiske. Fra skagerakkys ten 1111eces eet om ukefangst på 6000 \Jg kokte og 5000 kg rå reker, fra Rogaand om kg rå og kg kokte. Prisen på rå reker er kr. 2,05 pr. k,g, mens eet for kokte forskutteres fiskerne ca. kr. 3,50. VIåØy hadde ukefangst av reker på 2600 kg og JV[Øre og Romsda a,ngiveig på 8600 kg. H mmnerfisket: Tigangen på hummer på Skagerakkysten i siste uke var på 8 a ::g. Fiskerne fors1kutteres med kr. 5 pr. kg Fisket er nå også begynt fra Hordaand og nordover og.ska gå bra. VIåØy meder o:m uketigang på 1000 kg, MØre og Romsda kg. Prisen ti fisker i MØ re 01g Romsda samt TrØndeag er kr. 6,50 for små og k.r. 5 for stor hummer. J(rabbefisket sies å være itt sakt, men det er bra avsetning. I uken hadde 1\[åØy kg krabbe og J\i[.Øre og Romsda kg. 11/J akrefiscet: Det fore igg er i 1 kke eksa\jte ta for siste ukes fiske, men eet har vært tatt gode snurpefangster på Revet og en de notmakre på V estancet. ukefangsten ansås ti 3 50 tonn. Størjefisket: Som tidigere nevnt hadde :Møre og Romsda en ukefangst 'På kg størje. Fisket fpregikk fra Svin Øy nordover ti Hu stad vika n1ec størst tyngde utfor 1\Jesund. Også \1:å1Øy hadde størjetilfø rser, nemig 'kg. I Hordaand var fisket g.oct n1e.c ukefangst på 80 tonn og nå værende totafangst er på ca tonn. Også Rogaand hadde itt størj efiske med uke,fangst på 15 tonn. Fjerne farvann: Årets tråfangster omfattende 32 turer for 13 båter u i viser samete resutater på 4861 tonn satet torsk_, 164 tonn satet sei, 1 tonn annen satfisk, 483 tonn tran, ca tonn ferskfisk, 222 tonn fis'ken1e, 11 tonn fiskeoje og 9 tonn fersk rogn. Resutatene e.r i eet store hee bedre enn i fjor. Fra VestGr,ønand ankom i siste uke ti Åesund 5 fiskefartøye r 111ed 20 ti 3 5 tis. med 140 tonn satfisk. Fra I sm;d kom eet 3 JiskefartØyer n1ed 12 ti 24 tis. med 56 tonn satet torsk. Sesongen ved Isand er nå sutt for i år. 450

3 Nr. 41, 11. oktober 1591 Dansk fiskeriberetning Utandet. Av fiskeriberetning for året 1950, utgitt av Fiskeriministeriet i Danmark, fremgår at de danske fiskeres samede fangst i 1950 andro ti tonn ti en førstehåndsverdi av 157,2 mi. kr. (1949: tonn, 183,7 mi. kr.). Både fangstmengden og fangstverdien er avere enn i det foregående år, men verdien er gått særig sterkt ned som f,øge av mindre utbytte av gufyndre, torsk, sid og makre. St,Ørst er tibakegangen for gufyndrens vekommende hviket skydes svikt i fangsten på NordsjØfetene. Av torsk be i at tatt tonn (rund fersk vekt) ti verdi av 21,3 mi. kroner. Av fangsten skrev 5525 tonn seg fra farvannene ved Gr,Ønand og Isand. I fisket ved Gr,Ønand detok i 1950 om ag 20 fart,øyer som hadde en samet fangst på ca tonn torsk, at tatt på ine. Fors,Øk med bunngarnfiske fat derimot uhedig ut. I fisket ved Isand detok 4050 båter og utbyttet be 266 tonn torsk, 605 tonn hyse og 268 tonn gufyndre. Årsaken ti den store detakese ved Isand var at en i 1950 hadde forberedt fangst i st,ørre måestokk på gufyndre i Barentshavet, et fiske som imidertid so fei. Av de ca. 00 fart,øyer som var utrustet ti fisket i Barentshavet be en rekke n,ødt ti å egge om ti fiske ved Isand for å suppere fangsten. Gufyndrefisket i Barentshavet ga en fangstmengde på i at 675 tonn. Sidefiskeriene ga et mengdeutbytte på i at tonn (småsid ikke medregnet). 2 danske farkoster detok i sidefisket ved Isand og hadde et samet utbytte på 166 tonn krydret og satet sid. Tråsidfisket i N ordsj,øen be drevet med stor intensitet. Mens fisket i tidigere år hadde vært konsentrert ti Fadengrund be det i 1950 drevet spredt over en rekke feter i Nordsj,Øen. Fangsten utgjorde i at ca tonn, hvorav om ag 6000 tonn be evert ti industriet bruk. Fangsten av brising utgjorde 3855 tonn og å under utbyttet av dette fiske i Ikke fut havparten av den samede fangst be fanget med tpå i Skagerak og Kattegat. Brisingfisket i disse farvann gikk for,øvrig sterkt tibake sammeniknet med foregående års fangster.. Makrefisket ga O 281 tonn og var noe mindre enn i Den st,ørste de av fangsten be tatt i Kattegat (60) pst. og i Skagerak (25 pst.). St,Ørjefangsten utgjorde knapt havparten av fangstmengden i Det be i at fanget 991 tonn, hvorav ca. 79 pst. var tatt i N ordsj,øen. Fisket foregikk her vesentig på Fadengrund og på nordsiden av Dogger Bank og be ofte drevet i forbindese med sidefisket. Av industrifisk (a vfasfisk) utgjorde fangsten tonn ti en verdi av 9,7 mi. kroner. Industrifisken besto hovedsakeig av småhvitting" småmakre og småsid og be nyttet ti fremstiing av me og oje og dessuten ti f6r ved,ørretkekkeriene. Gjennomsnittsprisen pr. kg for enkete av de viktigste fiskesorter var: gufyndre kr. 1,50 (1949: kr. 1,56), torsk kr. 0,47 (0,46), sid kr. 0,46 (0,49), brising kr. 0,56 (0,45), makre kr. 0,46 (0,43) og makrest,ørje kr. 1,77 (2,04). Makrefisket. Anvendese Pr. 29/9 I at pr. 30/9 kg kg kg Fersk innenands Fersk eksport Frysing., Sating Hermetikk Fietering Agn Forme Røyking... "' Diverse I at 1 ) ) Herti kommer skj. gyt. Det samede anta fiskere var i av hvike hadde fiske som hovedyrke. Fåten besto av 16"203 fiskefarkoster, hvorav 7678 var utstyrt med motor. Gufyndre.. Skrubb.... Sandfyndre.. Hyse... Torsk.. :i\akre.. Makrest,Ørj e... Sid.... Brising.... Å.... Industrifisk (avfasfisk) Båskje.. Annet... Dansk fiske tonn kr tonn O kr I at Tråerrederne overveier fremdees de britiske tråermannskapers krav om ønnsforhøyese. Etter et m,øte i London i forrige uke i Nationa J oint ndustria Counci for the Fishing Industry be det utsendt fy5gende meddeese: På grunn av de stedfunne forhandinger hadde arbeidsgiversiden (rederne) innen rådet bedt om utsettese med besvaresen av kravet 'om,ønnsforh,øyese fra tråermannskaper og offiserer. De ovet å avgi svar innen en måned.«tr,åermannskapene ber om en,ønnsforh,øyese på pundstering pr. uke i grunn,ønnen, mens tråeroffiserene,ønsker en forh,øyese av sin garanterte minimums,ønn på omtrent 20 pst. 451

4 Iandbrakt fisk ti T r o m s ø tiden. januar 29. sept Fiskesort Mengde Iset Anvendese j Fiet j SatetjHengtj Ff" tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk O Sei..., Brosme Hyse Kveite Gufyndre Smør fyndre 4 4 Uer Steinbit Makr.størje Annen Reker , I at h ever, 29 h rogn, hvorav 16 h iset. Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar29. september Fiskesort Mgde Anvendese Iset Satet Hengt tonn tonn tonn tonn Torsk., Sei... ' Lange... } Båange Brosnae Hyse Kveite Svartkveite Uer Steinbit Pigghå... Annen fisk I at Leverkvantum 3415 h, hvorav damptran 1685 h, rognkvantum 660 h, hvorav 277 h iset. Stistand i kippfiskhandeen på Nyfundand på grunn av regjeringsbestemmese. Den nyfundandske dippfiskeksporthande be i uken innviket i en foket situasjon på grunn av at en disputt meom regjeringen og eksportørene truet med å få i stand fustendig stans i handeen. U enigheten oppstod fordi regjeringen hadde gjort kjent at den aktet å fastsette priser for forrige års fangst med tibakevirkende kraft. Sat Codfish Association, eksportørenes organisasjon, har forangt at regjeringen skue trekke bestemmesen tibake. Dette be avsått?g nå oppyses eet at organisasjon en overveier å påby sine medemmer å trekke seg tibake fra ytterigere kjøp av 1951års fangst. OppkjØpet har sakket betydeig av og de utenandske kjøpere avsår å tegne kontrakter innti uenigheten er biagt. I særdeeshet heter eet, at Portuga siste uke unnot å tegne en større.kontrakt, hviket kunne f.å meget uhedige føger for de nyfundandske sutta for årets fiske. På grunn av Nyfuncands store innsats i fiskeriene, og hvis grossistene avsår å forhande fisken, er eet muig at regjeringen bir tvunget ti å ta skritt i retning av en nasjonaisering av N yfuncancs fiskerier. Hee spørsmået oppstod i begynnesen av måneden, som føge av fruktesøse forhandinger meom fiskere og eksportører om prisene på fisk i Fiskerne foranger $ 11 pr. cwt., mens kjøperne bare tibydde $ 10,50. Forhandingene be avbrutt. Regjeringen ga fiskerne medhod og 10ct på, at grossistene med de nåværende gode markedsutsikter kunne betae $ 11. I virkeigheten betate aerede fere denne pris og mer ti. Grossistene fremhodt, at mens en de av kjøperne hadde anedning å betae denne pris, kunne ikke eksportnæringen i eet hee gå med på en aminneig fastsettese av prisen mecmincre markedet be fastere. Midt inne i denne disputt kom regjeringen med en ny bestemmese virkende som et tordenskra. Under henvisning ti en midertidig rapport fra Roya Commission ang. priser betat ti fisker i 1950 fremhodt regjeringen at»eet er grunnag ti å kreve mer betaing ti fiskerne fra muigens oppti 50 kjøpere«. videre be eet uttat:»regjeringen akter å anmode House of Assemby om å vedta en ov som bemyndiger regjeringen ti å fastsette samt å innkreve rettferdige priser fra hver kjøper for 1950.års fisk.«kontroversen om 1951års fisken be Øyebikkeg gemt. Nyfundands fiskegrossister og Baard of Trade suttet seg sammen om å rå bukt med den foresåtte ov. (The Fishing News 22. september 1951). Det isandske sidefiske ved Sydandet. IfØge en meding fra Reykjavik er eet under sidefisket ved Sydandet ti 29. september bitt satet tønner cutsid, 6001 tnr. krydret sid, tnr. sukret sid i at satet tønner og dessuten evert h fersksid ti sicoj eindustrien. Yarmouth gjøres det kar for sidesesongen. IfØge»The Fishing News«for 29. september ankom den første skotske detaker i sidefisket fra Yarmouth derti ved sutten av uken ti 22. september 12 dager tidigere enn i fjor. FartØyet var den 56 tonn store Fraserburghcriver»Dewy Rose<<. På veien hadde driveren satt garn 56 mies n.n.o. av Great Y armout, men at den fikk var 9 er ans sardiner (picharcs), som be avhendet ved fremkomsten. Som ae andre skotske båter be også»dewy Rose< iggende i havn søndagen over, men skipperen uttate, at han ti uken vie forsøke på ny. Han pekte på garna på dekket, og fortate at de nå kostet f, 20 pr. stykk og at eet hastet med å få inn igjen itt av utegget. Forberedeser ti sesongen er for Øvrig i fu gang. Satearbeicerne var ventendes de første dager av denne 1nånec, og det vi bi fere av dem i denne sesong enn i forrige. Arbeidet på sicoj efabrikken ike innenfor havnen i Gr eat Y armouth skrider frem og entreprenørene gjør at de kan for 'å få den ferdig i tide ti sesongens begynnese. 452

5 Dansk fiske i august måned. Den samete fangst av fisk og skadyr for danske havne1 i august måned utgjør ca tonn, hvorav 700 tonn be iandbrakt av svenske fartøyer. Sammeniknet med jui måned i år og med gj ennomsnittsutbyttet for august i årene er det en stigning på henhodsvis 8100 tonn og 7100 tonn, hviket især skydes, at det var store tiførser av industrifisk. Av fisk og skadyr be det i august eksportert 6200 tonn mot 5400 tonn i samme måned i fjor. Fangsten av fatfisk gufyndre, skrubbe og sand fyndre utgjorde 3500 tonn, hvorav 3000 tonn gufyndre. Månedsfangsten viste ingen særskid forskje i forhod ti jui i 'år, heer ikke.ti august i fjor, men er derimot 1300 tonn mindre enn gj enomsnittsfangsten for august Av makre be det fisket 2600 tonn eer 500 tonn mer enn i jui. Av sid av I. og I. sortering var fangsten 2100 tonn mot 1500 tonn i jui. Det be fisket 1400 tonn.torsk 200 tonn mindre enn i jui. Av å be det fisket 200 tonn mer enn i forrige måned, nemig 5QO tonn. IndustrifisktifØrsene be meget store, nemig på tonn eer over det dobbete v i jui måned og omtrent det firedobbete av utbytte.t gjennomsnittig for august i årene Av industrifisken ska 8000 tonn være iandbrakt i Esbjerg i form av sid fra BØdengrund. (Vestjysk Fiskeritidende 24. september 19 51). Den engeske undervannsfotografering av fiskeredskaper i aksjon. Det engeske andbruks og fiskeridepartement har sendt ut en høyst interessant meddeese om forskningsfartøyet»sir Lanceots<< reise ti Middehavet. Av denne fremgår det, at en hadde måttet søke enge etter tråerbunn, som var uten sten og mudder. Viseadmira Ha.,;vkins, som er faggoffiser på Mata nå, kom ti sutt med forsag om den banke som viste seg.å høve best, nemig Gaden Sands Bay på nordkysten av Gozo. Den var iten, men ren og akkurat stor nok ti manøvrering av skipet. Det be tatt Cinefotos (fim) av de 1 viktigste vanige tråtyper i arbeid iksom høyden på tråens headine be måt. I fon'ige uke fortate Jimmy Hodges froskemannen som foretok undervannsfimingen, om sine oppeveser i radio. Det var meget underhodende Jimmy åpenbarte for ytterne en meget nervepirrende episode, da han be innviket i tråen på samme måte, som fiskene bir fanget etter gjeene. :Men han var meget omhyggeig med å hode sitt foredrag i aminneige vendinger ganske korrekt avsørte han ingen tekniske detajer, som kunne ha verdi for fiskerinæringen, fordi han i tifee kunne ha utsatt seg for å foregripe offentigj Øresen av vitenskapsmennenes påvisninger. Det vi ta fere uker før de foreøpige resutater av reisen kan offentiggjøres. (The Fishing News 22. september 19 51). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 22. september be det i hoandske havner iandbrakt tnr. fiskepakket satsid. Siden sesongens begynnese er eet bitt iandbrakt tis tnr. mot på samme tid i forrige sesong tnr. Av årets pro Fisk brakt i and i Møre og R oms d aj fyke i tiden. januar29. sept Fiskesort Mengde Anvendese SatetJ H':f:ft IHengtJ Fiske Iset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 1 ) Sei... 2 ) Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad OnaBj ørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad evende. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 31 tonn Leverkvantum h. Rogn 224 h. cuksjon består tnr. i matjessid, tnr. i fusid, tnr. i steurharing og 925 tnr. i ije haring. Det oppyses at det i år er bitt eksportert tnr. satsid mot tnr. i fjor. Veykket sidesesong for Ise of Man. Årets sicesesong for Ise of Man har vært meget god. Skotske ringnetbåter oppyser, at de har hatt en bedre sesong i Pee enn noensinne før. At i at er det i Pee iandbrakt crans 300 crans mer enn i fjor. verdien på sin side be :E eer t 9000 mer enn i fjor. Ved siden av de her oppgitte ta brakte rignetbåtene inn et ennå større kvantum fra Manxfarvann ti Port Patrick i Skottand og Arcgass i NordIrand. (The Fishing News 29. sept.). 453

6 Nr. 41, 11. oktober 1951 Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i jan./aug Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk.... Hermetikk.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sj ødyroj e.... Fiskeim.... Rogn, satet.... Aug Verdi 1000 kr Meke, siderisp o. a. prod. I at! Hvafangst: Hva og kobbekjøtt..,.... Hvakjøttme.... Hvaever.,...,...,.... Hva, sperm. og bottenoseoje. rå...,.. Produkter av sperm og botenoseoje...,.... Herdet fett.... Degras.... Hva barder,.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss...,...,.... Huder av hvaross og hvitfisk I at Jan.faug Verdi 1000 kr O 000 tnr. sid fra Aberdeen ti Leningrad. Det norske fraktfartøy»diana«forot 30. september Aberdeen bestemt for Leningrad med en ast på O 000 tnr. satsid. Siden representerer en av He1ring Industria Board's veykket gjennomført hande med Russand. En de av asten 2000 tnr. var bitt tatt ombord i Lerwick, hvoretter fartøyet gikk ti Fraserburgh etter resten av asten. Her oppdaget dets kaptein at havnen ikke var i overensstemmese med skipets serteparti, hvori eet var anført, at skipet måtte bi astet mens det ennå føt. I aminneighet når et skip bir chartret ti å aste i Fra serburgh går avtaen meom rederne og befrakterne ut på at skipet kan astes»ikke atid fytende, men trygt på grumh, fordi Fraserburgh ikke har dokkporter og er avhengig av tidevatnet. Denne kausu var ikke innbefattet ved denne anedning og rederne tiot ikke innasting mens skipet stod på grunn. For å Øse probemet fortsatte»diana«ti Aberdeen, hvor den ankom i sutten av forrige uke: Det store sideparti be derpå transportert ti Aberdeen ved hjep av en fåte på førti astebier, og arbeidsgjenger brukte hee Ørdagen og søndagen ti innastingen. Det siste sideparti ankom ti Aberdeen søndag aften etter en 40 mies bitur. Ved siden av de ekstrautgifter som påøp på grunn av den uventede andeveistransport, bevirket det at hendesen fant sted ved weekend, at en dessuten måtte betae astegjengene heigdagsrater. (The Fishing Ne\vs 29. september 1951). Isands sag av frossen fisk. Avisen»Morgunbadid<< gjenga 2. september d. å. et intervju med en isandsk forretningsmann, Gardar Gisason som nettopp er vendt tibake fra en forretningsreise ti de for isandsk frossenfisk.. Vedkommende uttaer i intervju et b. a. at der i de F 01 ente Stater er et stort og stadig voksende marked for isandsk frossenfisk og at han personig hadde vært i kontakt med en rekke importører som var interessert i større innkjøp av denne vare. En hovedbetnigese for at man kan oppretthode dette marked er imidertid at fiskeprodusentene ved tiberedesen, kassifiseringen og pakkingen av fisken tar mest muig hensyn ti forbrukerens Ønsker. Av denne grunn anbefaer han at fiskeprodusentene oppretter et fees rådgivende organ som kan hode seg i nær kontakt med forhanderne i de forskjeige and hvor fisken bir sogt og motta forsag fra disse med hensyn ti varens tiberedese, pakning m. v. samt oppysninger om prisforhodene på angjedende marked. Forente Stater, hvor han spesiet har undersøkt markedet Herr Gisason uttaer videre at han har f01 søkt å bringe i stand en ordning som går ut på at importørene kjøper fisken ti en fast pris og sev skaffer embaasje. Han mener at det er godt håp om at en sik ordning vi vinne aminneig tisutning. Ordningen vi etter herr Gisasons mening ha føgende fordeer :. Når importørene mottar varene i deres egen embaasje med deres egne varemerker e.. vi de egge mer vekt på avertering. 2. Saget vi bi mer regemessig hvis produsentene hoder faste priser, og det dessuten ikke bir grunn ti å kage over kvaiteten og pakningen. 3. Betaingen vi bi framskyndet, og vi i aminneighet kunne finne sted bare noen dager etter everingen. 4. Store omkostninger som er forbundet med ekstra transport, oppbevaring og ignende vi kunne unngås. Dessuten vi man kunne betae avere sagsprovisjoner. 5. Det vi kunne gjøres store innsparinger når det gjeder utenandsk vauta, idet embaasjen både er kostbar og vanskeig å oppdrive. 6. Fisken vi være friskere og bedre når den når forbrukerne. 454

7 Overbeskatter amerikanerne ueren? Ueren er bitt en overmåte popu1ær fisk i USA. Dens amerikanske navn er»rosefish<<, men den forhandes under navnet»ocean perch<<, og det brukes nå så meget av den, at årsfangsten igget høyere enn av den tidigere dominerende hysefangst. Fra en meget beskjeden begynnese i midten av 1930årene har fangsten de to siste år oversteget 327 mi. pund ( tonn). Denne fiskeart er rikt utbredt i eet nordige Atanterhav. Den europeiske uer er gjennomsnittig en de større enn den som tas på den amerikanske Atanterhavskyst. Fangsten har vært sikret gjennom stadig utvidese av fangstormådet, som opprinneig bare omfattet Guf of Maine, men nå ogs1å omfatter banker utfor Nova Scotia. Da reserven av edre fisk etter hvert er bitt utryddet på de okae banker, er fåten bitt tvunget ti fjernere og fjernere' fet innti beskatningsgrensen nå tydeigvis synes nådd. Ueren er en angsomtvoksence fisk og trenger 10 år før den når kjønnsmodenhet. Av denne grunn er gjenoppbyggingen av bestanden en sendrektig prosess, og fortsatt tung fangstbeastning etter at de oppsamete forekomster av edre fisk er bitt bortryddet, synes derfor ikke muig. En nedgang i produksjonen av denne meget verdifue matfisk synes derfor uunngåeig. (Commercia Fisherman august 1951). Iandbrakt fisk ti Må ø y og omeg' i tiden 1. januar 29. sept Fiskesort Mengde Iset Satet' Anvendese Herme 'Hengt! Fike tikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei ) Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre Skate Annen fisk. O O Størje Håbrand Pigghå Hummer R.eker... O O Krabbe I at ) Herav 352 tonn evende. De kanadiske hummerfiskerier. Strammere fredningsbestemmeser. Det kanadiske statsforbunds fiskeridepartement har for å bekjempe uovig hummerfiske i Atanterhavsområdet strammet fredningsbestemmesene. Ae smutthuer i bestemmesene er bitt tettet ti, sik ai en kan innede rettsig forføgese mot. ae, som finnes i besittese av undermåshummer også utenfor de nærmere angitte hummerområder i Nova Scotia, New Bruns'Nick, Prince Edward Isand og Quebec. IfØge de nye bestemmeser er det uovig å være i besittese av hummer, som måer mindre enn 7 tommer fra ytterste de av kropps ti haen. I dette må er ikke iberegnet kør, føe.kaet horn, viften på haen eer frynsene. Det drives et intenst hummerfiske, fordi den er en meget popuær deikatesse og fordi den betaes godt. Uovig hummerfiske er for tiden et av de vanskeigste oppsynsspørsmå departementet har, og overtredeser av bestemmesene egger sterkt besag på oppsynsfunksjonærene på Atanterhavskysten. Canada er verdens hovedeverandør av hermetisk hummer, og seger dessuten fersk hummer både på sitt innenandsmarked og ti eksportmarkedene. Omsetningsverdien av de over 45 mi. pund hummer, som be tatt i Kanadas maritime provinser i 1950, utgjorde over $ Et fortsatt uovig fiske kan føre ti at forekomstene reduseres så meget, at fisket bir uønnsomt. Departementet understreker derfor, at hummerfisket bare gjennom fornuftig drift og ikedanne fredningsbestemmeser kan oppretthodes i samme måestokk som nå. Det er bitt sendt advarse ti fiskerne, om at fortsatte overtredeser kan føre ti inndragning av isensene. Det er også bitt gjort en forandring med de bestemmeser, som har med utseiingsbestemmesene før sesongens begynnese å gjøre. Nå har fiskerne adgang ti å gå ti fetene ved middag dagen før fredningstidens opphør, mens de tidigere måtte vente ti seve åpningsdagen. Denne forandring vi gi fiskerne adgang ti fu utnyttese også av hummersesongens første dag. ( Canacian Fisherman september 19 5 ). Dyr satsid i Sverige i år. I nr. 9 av»svensk Fiskhande«nevnes eet at Haugesuncsbåten»Tres<< kom ti GØteborg 30. august med årets første store ast av isandssid. Den hadde i at 7221 tønner ombord. Samme dag kom den isandske båt»h vassafe«med tønner. De svenske importører har i at kjøpt tnr., men ea fisket ved Isand også i år har sått noe fei, sies eet, at en får være takknemig om det vi bi evert 50 pst. Siden vi bi dyrere i år. Det må regnes med minst 30 pst. Det skydes mnkostningene, som har steget sterkt siden forrige sesong. Ti eksempe er en tomtønne 6 kr. dyrere, frakt.omkostningene har steget med rundt regnet en tier, og siden sev Mr isendingene 7 kroner mer for pr. tønne. Utenom dette kommer som et ekstratiegg 5 kr. pr. tønne i regueringsavgift, som J ordbruksnamncen har agt såve på importvare, som på svenskfanget isandssid. Ae andre poster på omkostningskontoen har dessverre også steget. I skrivende stund meddeer J orcbruksnamncen, at kon :::umentprisen på innførsessted bir kr. 1,95 pr. kio for sid uten hode. Ti dette er det anedning å egge en viss fraktomkostning, sik at prisen fastsettes ti maksimat kr. 2,05 pr. kg. 455

8 Fangstmengden i Finnmark fordet på måneder ) Jan., Febr.j Mars Apri Mai Juni Jui Aug. Sept., Okt., Nov., Des.r:i. I at tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fetsid Småsid., Torsk Sei Hyse Brosme Kveite Båkveite..., Fyndre Uer Steinbit Lodde Annet I at % ) Fordeingen på måneder er foretatt hovedsakeig etter de foreøpige ukeoppgaver i >>Fiskets Gang<(. Fetsid. Fangstmengden i Finnmark fordet på måneder ) Jan., Febr Mars Apri Mai Juni Jui Åug., Sept., Okt., No v. Des., r.1 I at tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Småsid Torsk...,..., Sei..., Hyse Brosme O !\:veite...,,, Båkveite Fyndre.., Uer Steinbit., O Lodde..., Annet... '. f I at % 3,7 5,8 5,9 11,1 10,0 2,4 4,9 10,2 5,3 9,4 13,9 4,9 12,5 100 c., 1) Fordeingen på måneder er foretatt hovedsakeig etter de foreøpige ukeoppgaver i >>Fiskets Gang\<. Minimumspris på 85 sh pr. cran undet det engeske høstsidfiske. I»The Fishing Nevvs«for 29. september bemerkes det, at det ventes at prisen på sid ti innenandskonsum under høstfisket vi bi 85 sh. pr. cran. Hen ing Board har oppyst, at det etter konferanser med de interesserte parter har besuttet seg ti å foreså denne pris. Under sommerens skotske fiske har prisen igget på om ag 90 sh., men ea fisket i høstsesongen omtrent uteukkende foregår fra Lmve toft og Y armouth, som igger meget nærmere de store forbrukssentra, er det berettiget med en avere pris. I fjor var prisen 70 sh. Det ventes at det vi deta mer enn 260 skotske drivere i høstens fiske fra Eeast Angia. 456

9 Fetsid 1 ) og småsidfisket 1/16/ FinnmarkBuhområsa 2 ) BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst. Småsid Fetsid Fetsid 1 Småsid Småsid Fetsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk... ' Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Inkuderer forfangstsid. 2 ) I dette distrikt er det dessuten oppfisket h odde, hvorav evert ti mefabrikker h og ti agn 3219 h. Fangstmengden i Møre og Romsda fordet på måneder ) tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Vintersid, Fetsid Småsid..., ' Skrei... t. ' Annen torsk..., Sei o Hyse..., Lange t Båange _ Brosme Å... = Hun1mer Reker.., Krabbe Makrestørje Kveite Gufy:qdre Marefyndre....' Uer Steinbit...,..., pjgghå Håbrann..., Skate Annet O I at : % ) Fordeingen på måneder er foretatt hovedsakeig etter de foreøpige ukeoppgaver i >>Fiskets Gang<<. 457

10 ... z o A"' o C'" CD,; ID Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 22. september 1951 og uken som endte 22. september. Fersk Fersk Frossen sid i at vårsid storsid fetsid forfangst og små sid i at vårsid storsid forfangst fetsid sid Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid sid Frossen og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.n Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. mr , 4:03s : , 404s S :1.w7 406t 4064 småsid tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn toon tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn tofm tmm Fredrikstad Oso O Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... 4o = = Andre I at I uken*).. 1 r , *) På grunn av korreksjoner og avrrmding av taene ti nærmeste hee tonn vii summen av uke taene ikke a tid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rtmd Frossen Rtmd Frossen Rrmd Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse frossen makre annen fisk i at. fisk i at TOLLSTEDER 1 fiet torsk se1 fiet J Stat. nr. 417, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr o Stat. nr. ISta<m ø HP s.65.6s tonn to tonn tonn tonn tonn tonn tonn toan tonn tonn! tonn tonn tonn tonn tonn toon tom1 toan tom!. Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... Måøy O Åesund Mode Kristiansund N Trondheim O Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at I uken*) U1 00

11 ' TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Sa! tet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Hummer Reker Andre Herme Fiskeme sid Sideme Tangmd vårsid storsid fetsid skjær sid Nordsjo3 isands brising sid satet fisk rogn sid skadyr tikk (Herund. i at sid sid brising i at i at tørrfiskme) 1 St. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. stt. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 444.n 444t , 444, 444, 444, 444, , 4 56: Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest..... Vardø... Andre... I at... I uken*).. tonn tonn tonn tonn tonn tt) tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O O u) : = 832 =Is 11 O ,&:::. U1 "' TOLLSTEDER redrikstad... so... :ristiansand S.. E gersund... s :avanger... :opervik... :augesund... ergen... orø... :åøy... esund... :ode... :ristiansund N.. rondheim... odø... vo vær... romsø... :ammerfest..... ar dø... ndre... I at... I uken*).. rå Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St<'t.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ! a 155t Stat. nr , t ( 32 Fttsyrer ogoein Høyvita Botte Damp Avfas Andre Råmedi Bank Sidemedisin Brun b' k B run min hod. Seoje nose og ran og He;.dd Steari fcrstoff::r sin.trar1 tran ian tran Hå tran Kve. te rå spermaoje tran tran fett m.v. tran ojem.v. settoje rå grakse Fiskeim Guano Se, kobbeskinn og kappm. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O Is , Annet Stat. n'. z :;"'... o =" o C" co

12 fyene som i dag gir hurtigste forbindese ti 37 and på 5 kontinenter. Det er bi igere enn De tror både for passasjerer og frakt. L (NB.! Spe sia/rater for' b. a. hummer, reker, aks. DENMARK NORWAY SWEDEN Litteratur. Bestemmese av sidens hodbarhet. Med. fra Sidoje og sidemeind. forskningsinst. 1951, nr. 5. Hemefremstiing via vakuuminndampet imvann. VIed. fra Sidoje og sidemeind.forskningsinst. 1951, nr. 5. Innstiing fra Komiteen for høyere fiskeriundervisning. Bergen Konservering IV. Tekniske konserveringsforsøk med formain og nih it. VIed. fra Sidoje og sidemeind. forskningsinst. 1951, nr. 5. Langig, Mads : Det gæder om at spare og bevare. Raad og anvisning ti bevaring af redskaper. Dansk fiskerid. 1951, 453. Nj'e pubikasjoner fra Fiskeridirektoratet. Årsberetning vedk. Norges fiskerier 1950, nr. 11. Samvirkekonsuentenes virksomhet. 1949/50. F iskericirektoratets småskrifter. 1949, nr. 2. Oav Notevarp & Sverre HjorthHansen: Ferskfiskens behanding. 2. oppi , nr. 6. Register over hermetikkfabrikker og aksjeseskaper som har ti formå å drive omsetning av hermetisk nedagte fiskevarer. 2. Regement av 22. januar 1932 for merking av hermetisk nedagte fiskevarer. 3. Generee krav ti hermetikkfabrikker som søker opptagese i FiskeridirektØrens register. 29 s. 1951, nr. 11. Tivirkning av feitsid. 12 s. Fisk brakt ti 6. okt Fiskesort Mengde and i Finnmark i tiden 1. januar Anvendese Fersk og Fiet /satet/hengt' Fiske frosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ) )17271 Hyse ) ) Sei Brosme Kveite Båkveite., Fyndre Uer Steinbit I at Utvunnet damptran h. Rogn 4492 h. 1 ) Herav 4 tonn frosset. 2 ) Herav 716 tonn ti rotskjær. 3 ) Herav 38 tonn ti hermetikk. 4 ) Herav 5 tonn ti hermetikk. Abonner på "Fiskets Gang" 460