F i s k e r i o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d. t e 1 7. n o v e m b e r.

Transkript

1 11 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 22. november Nr. 47 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner 16932, 14~850. Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt". F i s k e r i o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d. t e 1 7. n o v e m b e r. Det var noe uroige, men forhodsvis brukbare fiskeforhod angs kysten i uken som endte 17. november. Fetsid- og småsidfisket var noe hemmet av uroige strømforhod, men synes især i de 3 nordige fyker. å ha ovende utsikter. Det foregikk ende brisingfiske både på Vestandet og i Osofjorden, men intet fiske ved Skagen. Bankfisket utfor Finnmark har øket ytterigere, og især har det vært fisket bra fra Båtsfjord og Vardø. Garnfisket etter sei fra Andenes var forhodsvis omfattende. Det tas forøvrig nå også garnfangster av sei i Bø i Vesteråen. Rusefisket etter torsk var omtrent som vanig. Bankog kystfisket fra Møre og Romsda samt pigghåfisket fra Måøy var forhodsvis bra, men noe vær hindret. Fangstresutatene under kystfisket sørover ti Skagerakkysten var devis bra. Det be tatt tides bra rekefangster. Det var stor tigang på hummer på Møre, men det er ite av hummer i de sydigste distrikter nå. F etsid- og s111åsidjisket: Det var ti des urolige.sb rømforhod, ys måne og siden stod noe dypt, 1111en ford<:omsrt:ene synes sto:re. I Norc-.N or.ge he eet i uken oppfisket tik O h.sid, hvorav i F'innmark h. Av dette be 9400 h tisket på Laksefjord, på Kobbefjord 2350, Ryg,g.efjord 270, Reppa:rfj ord 1400, Langfj ord.i A,ta 770 Org Bergsfjor,d, Loppa 650 h. I Troms var ukefangsten h, hvo;rav,på Kåfjord 600, Storfjord 800, Ka:fjord 8470, Kvas:nnc1et 7500, Ersfjord 300, VIaangen 3000, Dyr Øysundet 5040, Stongancet 650, Gratangen 750, Kvefjord 4800 h. Nordand hadde en uke:fa111gst på h, hvorav på Eidsfjorc 2660, 1 Ofoten 7260 og Hegeand 7840 h. I TrØncearg.foregikk det sidefiske for StjØ1 casfjord, Orkanrgerrfjo-rd og itt for.s.tjørna. Ukefa111gsten rbe 7869 h fetsid,o.g 9280 h Sr11Jåsid, hvotrav eks!por;terrt fersk henho:dsvis 36 og 108, satet 3696 og 4263, ti1hern1etikk O og 979, sidoje , argn , fersk innenands Leng.er sør be eet av n1ussa fisket 200 skj. i Sogn, 450 i SUinnf jord og 3 50.i Sunnhor 1 cand, :hvorti 2150 skj. på HØmmefjorc tatt.med fytetrå. Derti be det fi.sket 1800 skj. sid i Sogn org 1050 rs1kj. i Sunnfjord. Et særsyn ved!høstens fetsid- og s mås,idfske er, a,t eet praktisk tat ikke har vært n1.ussa å få. Virksomheten ved hernvetikkfa brikæne har deri.o1 etter hverrt skru m pet inn ti svært ite, idet fabrikke111:e har dekket sine behov for 1111er storfaen hermetiic<: sid.forengst. 525

2 Av uketatene for T~rØnceag fremgår eet a.t satingen tok et s tort oppsv,ing i siste uke. Ar.sa!ken er avsubningen av ny :kontrakt om hurtig everanse av satet s må.fetsic ti Sovjetsamvdcet. Brisingfis!?et: På Ves.ta:n'Cet be det tatt :føgende mengder sarcinvatr.e: N orcfjorc 1580 skj., Sunnfjord 750 skj., Sogn 15 5 s.kj. - tis skj. I Inch.e Osofjord har det ved VIamØya, Skj eho men og Nesodden - Idje.rnet vært tatt meom 4 og 5000 skj. brising, hvorav hovedtyngden er bitt evert ti.sarcinherme tidc Ved Skagen var eet uvær og intet fis 1 ke. Fisket i FiJzn1ttarf?. Det ta,s nå 1gode torskefangster på batnken både for Båtsfjord Og VardØ, og nå er -også fere vær enger vestpå - f.or eks. KjØefjord kommet med i vinterdr:i'ften. Fykets nkeifangst ut gj orde 1299 tonn mot 1223 tonn uken før. Av.fisken nevnes 828 tonn torsk (iset 325, satet.306, heng,t 152 tonn), 45 tonn sei, 370 to111n hyse, 7,5.tonn brosme, 22,9 tonn kveite, 7,6 tonn fync1r e, 5,2 tonn.steinbit, 5,5 tonn uer, 6,9 tonn 1Jåkveite. Det v ar Ett uvær ogs å i uken. S eigarnfisket: Andenes 1meker.om fangs.ter,på seigarn på 200 ti 5000, gj.ennon1snittig på 1000 kg, atså meget ujevnt i s,is,te uke. Der var utror ae.dager. I ukens Øp be eet iandbra'kt 152 tonn sei, 0,7 tonn :håbranc, 1,1 tonn hrosme, 0,-6 tonn a111ge, 0,6 tonn torsk - tis. 155 tonn. Fra BØ i Vesteråen tmeces det denne uke om to seigarnfangst.e,r på Yttereg,ga på 2500 og 2200 kg. Utsik;tene anses -som bra. Rusefisket: Av evende tor.s k ;be eet i uken i distriktet NordmØre~Hegean1d transporter.t ti Tr.ondheim kg, Bengen kg, Oso (20. november) ca kig. I1øre og Romsda: Det var devis dårige værfor:ho.d, men ikeve cev.is tbra.fiske. Ukefangsten b1e 289 tonn, hvorav 15 ton;n tors1k, 34 tonn sei, 36 rtonn ange, 26 tonn brosme, 14 tonn hys e, 24,5 t01nn kveite, 21 tonn skate, 78 tonn hå, og dessuten en de skadyr. Sogn og Fjordane: Ti den nordig e deen av fyket be eet i uken iandhra,k.t 136 tonn fisk og skadyr, hvorav nevnes 4,8 tonn ange, 3,5 tonn brosn1e, 120 tonn pigghtt samt :itt tor.sk og kveite. Hordaand: Fisket utbrakte ve 22 tonn, hvorav nevnes, tonn ev. torsk, 5,6 tonn ev.,småsei, 0,5 tonn søyd torsk,,8 'tonn søyd sei, 2,7 tonn ange, 7, tonn brosme og tonn hyse. Rogaand: Smråfis,ket var forhodsvis 'bra også siste uke. Det be tatt kg f,isk, mest.s ei og yr. Swgerahk~vsten: Det v ar bedre fiske enn foregående uke, m en fremdees atski11ig ruskevær. Uke'fangsten be kg fisk, 'mest yr. NI akrefis!?et: I Howaand foregå r eet fremdees notfiske etter pir. Ukeopptaket be på kg noenunde ikeig fordet meom 1her:metikk og hj emmefodjnk. i åbrandj1'sijet: Ukefangsten det på 5 båter var kg, hvorav en aene hadde 7000 kg. Rekefz:s!?et: De,t vat på ny bedre tig ang på r t~ker. Skagerakkysten ha,dde s.a met ukefangst av kokte 01g rå på kg. Prisen ti.fi sker er ca. kr. 3,60 pr. kg. Rogaand 111ecer om 2600 kg rå og 2000 <1g kokte reker. \!IåØy om 900 kg og MØre og Ron1sda kg (pris er. 3). Det ebber ut med hzmmrcrcn i de sørig~ste distriktene, hv.or fisket har varet engst. I Rogaand venter en nå på storfisket i fykets nordige deer, som begynner. desember. Må>Øy 111eder om hummertuga1ng på 400 kg, mens \1Øre og Romsda~ha cce :hee kg siste uke - priser n1e:om kr. 6 og 6,50. Krabbefisket er avtagende. MåØy hadde i siste uke 5000 kg, VIØre og Romsda kio. dacob DAHL, Tromsø i:~!1~:d;å~ Bratrein Omsetter satfisk, rogn, tran, tomtønner etc. Generaagent for Troms fyke for«wichmanmotoren» med Jager av reservedeer. Assuranse og havariagent. RAGNAR RIKSHEIM - Henningsvær Innkjøp og eksport av fisk, tran, rogn. Lager av sat, tønner, smøreojer, soar. Teegramadresse : RIKSHEIM 526

3 Nr. 47, 22. november 1591 Statens Fryseri Åesund Etabert 1920 Isfabrikk. Kjøeager. Spesiee kjøeagre for kippfisk. Sid- og fiskfryseri. Eksport av frossen sid, fisk og kvabiff. Teegramadr.: Frostprodukt Teefon 3144 Betjening døgnet rundt o Utandet. Isands fiskeeksport januarjsept og I jan.fsept og 1950 er det bitt eksportert føgende mengder: Mengde Verdi (f.o.b.) i 100 kio 1000 is. kr. Januar/sept. Januar/sept tonn tonn Kippfisk Satfisk, vasket og presset Satfisk, uvirket Ferskfisk, iset ((- frosset Tørrfisk Hermetikk Satsid Frossen sid Damptran Rødfiskoje Sidoje } Sideme Rødfiskme '. t Fiskeme Hvakjøtt Satet rogn Danske fiskekuttere ska nå også fiske fra Brasi. FiskeeksportØr Georg H. Oesen, ThyborØn, som er korresponderende reder for de danske kuttere, som fisker fra Montevideo, hovedstaden i Uruguay, har i disse dager hatt besøk av rederiets representant i J\ 1 Iontevideo, MØer Nisen, som har tibrakt 4 år i Syd-Amerika og nå er kommet ti Danmark først og fremst med eet formå å skape et grunnag for iverksettese av et større dansk fiske med Brasi som basis. Fisk brakt i and ti 17. nov Fiskesort Mengde tonn Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at F i n n m a r k i tiden. jan u ar Anvendese Fersk og Fiet SatetJHengtJ Fiske frosset me tonn tonn tonn tonn tonn 3 ) > ) ) Utvunnet damptran hl Rogn 4492 h. 1 ) Herav 4 tonn frosset. 2 ) Herav 724 tonn ti rotskjær. 3 ) Herav 38 tonn ti hermetikk. 4 ) Herav 5 tonn ti hermetikk. Om eet danske fiske i Uruguay som drives av kutterne»ceyon«og»unna«oppyser MØer Nisen, at eet har vært fisket meget godt de senere måneder. ThyborØnfiskerne tar 1200 tonn av Uruguays 3000 tonn store årsfangst. Det er gjort mange verdifue erfaringer i Øpet av de snart 2% år de danske fiskere har fisket fra Montevideo, og fiskerne er fremdees meget ve tifreds med å være eer. Etter utøpet av den første to-årige kontrakt med regjeringen i Uruguay be kontrakten forenget midertidig et havt år, idet det ikke kunne avsuttes kontrakt på engre sikt før de nye regj eringsmyndigheter var trådt ti etter presidentvaget. Den nye president tihører imidertid det samme parti, som den tidigere og d~r skjer ingen kursendring, og i eet hee tatt kj eimer man ikke ti de putseige omvetninger i Uruguay. Det synes å være a utsikt ti, at det avsuttes ny kontrakt på bedre betingeser. Driftsutgiftene har steget sterkt, hviket berettiger ti utigning i de priser SOYP betaer for iandbrakt fisk Om panene for å få i stand fiske med danske kuttere fra Brasi under ignende former fra Montevideo forteer MØer Niesen, at han og hans uruguyanske kompanjong har fått en god kontrakt på hånden med et stort privat fryseriog konservesfirma i Rio Grande do Su i Brasi og han forhander nå om pasering av dansk kapita i foretakendet iksom han vi sutte avtae med kutter eiere i Danmark, om detakese i fisket. ForeØpig ska fire danske kuttere ti Rio Grande do Su - enten de to ThyborØnkuttere i Montevideo og to andre eer fire kuttere fra Danmark. Kutterne vi i Brasi komme ti å fiske under omtrent samme forhod som de danske kuttere, som iandbringer sine fangster i Engand - atså under dansk fagg og med dansk besetning. De kan sege sine fangster ti dagens priser i Rio Grande - eer er ikke som i Montevideo tae om faste priser. Det er fra det brasiianske firma stiet fordeaktige garantier, sik at det er ae utsikter ti at fisket ska b i Ønnsomt. Kontrakten ska gjede i to år; vi har kontrakt-. tibud på 10 år, men vi mener at de to år vi vær.e tistrekkeige ti innhøsting av erfaringer. 527

4 Fetsid- 1 ) og småsidfisket 1/1-17/ Finnmark-Buhområsa 2 ) Buhområsa-Stad Stad-Rogaand ~amet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Småsid Fetsid Fetsid Småsid h h h h h h h b Fersk eksport o Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Inkuderer forfangstsid. 2 ) I dette distrikt er det dessuten oppfisket h odde, hvorav evert ti mefabrikker h og ti agn 3219 h. Iandbrakt fisk ti T r o m s ø tiden 1. januar- i danske farvann. J\!Ien eet er ikke bare store fisk danskene 10. nov Fiskesort 1Mengde Iset Anvendese -- Fiet SatetjHengt F~~r tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Brosme..., Hyse Kveite Gufyndre Smør fyndre Uer Steinbit Makr.størje Annen Reker I at h ever, 29 h rogn, hvorav 16 h iset. MØer Niesen betrakter Brasi-fisket, som en videreføring av eksperimentet i Uruguay. FremstØtet der har skapt forutsetninger for at danske interesser kan finne veien ti Bras.i. Den innsats, som er gjort av de danske kuttereiere og den pionergj erning, som de danske fiskere har utført i Montevideo under vansker av forskjeig art med hensyn ti sprog, kima og mentaitet har ført ti, at vi nå har fått foten innenfor i Brasi og har sjansen ti å komme et hestehode foran våre konkurrenter. Danmark er nemig ikke eet eneste and som er interessert i en utnyttese av det store brasiianske marked for fisk. Det er for eks. også Norge og Hoand. (Fra Vestjysk Fiskeritidende 10. nov. 1951). Danske notiser. En dansk fisker fra Skovsgaarc ved Has fikk nyig en havå av engde 1,83 meter, største ivvidde 52 centimeter og vekt ca. 20 kio. Det er sjeden man støter på sik fisk 528 får - de får også meget fisk. Nyig hadde skipper Peter Jensen på»n autien«av ThyborØn en håbrancfangst på 600 stykker, som innbrakte den pene sum av kroner. FartØyet var kommet opp i en.stim av håbr.anc, og kunne visstnok fått større fangst dersom skuten hadde båret mer. Hvor stimen befant seg, sies eet kokeig intet oin. Det vie sikkert de norske håbrancfiskerne gjerne vite - det har ikke vært rart bevendt med fangstutbyttet for dem i det siste. Danmark er også bitt en større eksportør av sidoje. I årets 8 første måneder er eet produsert ca tonn og eksportert sidoje ti et beøp av 4,8 mi. kroner. (Kide Vestjysk Fiskeritidence). Gatesag av stekt fyndrefiet. PØseboder er et vekjent innsag i bybidet, men i Kj Ø benhavn ser det ut ti at denne hande ska få en konkurrent i gatehande med fisk. Et konsortium av danske fiskeeksportører er ansvarig for denne nyhet, som g:år ut på omsetning av danske røcspettdieter med pommes fri,tes og remouacesaus. Det ska anvendes frosne rødspetter, som ska tines opp og tiberedes av en sentra, hvorfra de spesiakonstruerte gatevognene ska betjenes. (Kide:»Nytt från Fiskpropaganca<< nov. 1951). Danske fiskere forbehoder seg rett ti fornyet henvendese om støtte ti regjeringen. Styrene i de to danske fiskerforeninger, Dansk Fiskeriforening og Vestjysk Fiskerifore11ing, som nyig fra den danske regjering fikk avsag på en anmodning om støtte i anedning av de store prisstigninger på driftsmider (se ;/Fiskets Gang«nr. 44, side 487) har ikke gitt opp. På et møte meom styrene i foreningene i Kj Øbenhavn bie det vedtatt føgende uttaese :»Styrene for Dansk Fiskeriforening og V-estjysk Fiskeriforening må på det samede danske fiskes vegne dypt be..:. kage fiskeriministeriets avsag på næringens henvendese om tiskudd.ti biiggjørese av fiskets unormat høye. driftsutgifter, som bant annet er en føge av den i sin tid foretatte devauering, og som ikke står i rimeig forhod ti U t a n d e t. Forts. s. 544.

5 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. LOFOTFISKETS LØNNSOMHET 1951 Ved sekretær A rtkur Hom. (Fortsatt fra forr. nr.). F orsøksfis!?e med sn nrpen.ot. For å få et hodbart grunnag for bedømmesen av de Økonomiske resutater av notfisket i Lofoten, be forsøksfiskerne også i år påagt å sende inn ti Fiskeridirektoratet spesifiserte oppgaver vedkommende driften. Med den reativt små detakese i notcriften i fjor var eet muig å få med i criftsuncersøkesen et oppgavemateriae som omfattet hee forsøksfåten. Av uike grunner har dette ikke att seg gjøre i år. Detakesen i notfisket i sesongen 195 var betrakteig større enn i foregående sesong, - nemig 530 ag mot tidigere 96 ag. Da et notag består av to farkoster, en hovedfarkost og en hjepefarkost, har såedes 1060 farkoster i denne sesong detatt i notfisket. Av de oppgaveskjemaer som er kommet inn, har en kunnet bruke oppgavene fra 486 ag, e. v.. s. at representasjonen igger på 92 pst. Da fordeingen på de enkete grupper som materiaet er bearbeidet etter (.fykesgruppering) også er temmeig jevn, skue materiaets utsagnskraft være tifresdstiende,.sev om 8 pst. av de detakende ag ikke er kommet med i undersøkesen. Det viser seg for Øvrig at.gj ennomsnitts.fa.ngsten for de notag som er med i undersøkesen, avvek bare ubetydeig fra gjennomsnittsfangsten for ae ag som detok i notfisket (se nedenfor). Tabeo ppstiinger) bearbeiding a7.j 11zateriae. Under bearbeidingen av materiaet har en fugt de samme retningsinjer som tidigere, e. v. s. en har forsøkt å komme fram ti en.ensartet oppgj Ørsmetoce og en oppstiing som muiggjør sammenigning med criftsresuta tene for de andre brukstyper. Som det går fram av tabeene, har materiaet i år tiatt en mer spesifisert geografisk fordeing av de detakende farkoster enn hva tifeet var i Fordeingsgrunnaget er konsesjonsfarkostens heimstad. Under gruppen MØre-Romsda er tatt med ett notag fra Rogaand, to fra Hordaand og ett fra Sogn og Fjordane. I 1950-uncersØkesen var materiaet bearbeidet i to hovedgrupper, nemig»ordinære«og»reserver<<.»ordinære«forsøksdrivere var de notag som be uttatt ti forsøksfiske straks dette be tiatt satt i gang den 13. mars.»reserver<< var de forsøkscrivere som kom med i notfisket da det senere be funnet forsvarig å utvide forsøksdriften. Det har ikke vært nødvendig å oppretthode et sikt skie i tabeen for Av omsyn ti det forhod som er nevnt ovenfor, at en de av notagene i forrige sesong først kom med i fisket p~t et senere tidspunkt, har en som sammenigningsgrunnag for driftsresutatene i denne sesong ført opp to sett ta for 1950, nemig taene for de»ordinære<< notag samt taene for begge grupper (»ordinære«og»reserver«tisammen). Det kan kanskje for enkete formå nemig ha sin interesse å nytte resutatene for de»ordinære«notag som sammenigningsgrunnnag. Disse notag hadde nemig en drifts- tid som igger nærmest opp ti driftstiden for samtige notag i :år taene for begge grupper tisammen vi være infuert av den korte driftstid for»reservene«. Sev regnskapsta som er regnet ut pr. sjøvær eer pr. fiskedagsverk, vi i noen utstrekning være påvirket av eet forhod at»reservene«først kom med i driften på et senere tidspunkt. I de korte merknader.som i det føgende er gjort ti årets driftsresutater sammenignet med fjorårets, har hee tiden taene for begge grupper v.ært nyttet som sammenigningsgrunnag. Tab. gjengir de viktigste»tekniske«data for farkostene i undersøkesesmateriaet, så som farkostenes st9jrrese, mannskapsstyrke og redskapsutstyr. Tab. 2 gir en oversikt over fangstresutatene, driftstiden m. v. Sesongens varighet under p. B dekker tiden fra farkostene gikk hjemmefra og ti de forot Lofoten igjen etter fiskets sutt. Driftstiden under p. B 2 angir tiden me- om første og siste dag notbruket var pft fangstfetet. Da et notag består av to farkoster, ska en være merksam på at det bak et sjøvær igger to farkosters utseiinger. Anta snurpekast under p. B 4 omfatter såve kast med fangst som bomkast. I tab. 3 finner en hvoredes bruttoinntekten ti notagene i gjennomsnitt er disponert ti å dekke driftsutgifter samt vederag ti de forskjeige produksjonsfaktorer som not, farkoster, ekkoodd og mannskap. I tab. 4 er driftsutgiftene spesifisert under tre hovedgrupper som viser hvoredes utgiftene er dekket. Nå har imidertid ikke ae oppgjørsmetodene i de 486 oppgjør som undersøkesen bygger på, vært nøyaktig ik den oppgj Ørsmetode som igger ti grunn for tabeene 3 og 4. Eksempevis kan nevnes at utgifter ti fees kokag (p. 3 a i tab. 4) i nesten havparten av tifeene faktisk har vært dekket som feesutgifter (e. v. s. utgifter som bæres i feesskap av not, farkoster og mannskap), og ikke som særutgifter for mannskapet (utgifter som bæres av mannskap aene). Særig når eet gjeder notagene fra Finnmark og Troms har disse utgifter vært dekket som feesutgifter. På den annen s.ice har ikke atid de utgiftsposter som går inn under p. i tab. 4 (feesutgifter) faktisk vært dekket som feesutgifter i oppgjørene. Karakteristisk for notagene fra TrØndeag og MØre-Romsda er at en god de av disse utgiftsposter faktisk har vært dekket som særutgifter for not og/eer hovecfarkost (utgifter.som bæres uteukkende av not og/eer hovedfarkost), og ikke som feesutgift. I de foreiggende tabeer har en vagt :å overføre ae de uike oppgjørene ti den oppgjørsmetode som har vært prak- 529

6 Tabe. Detakesen. mark Finn Troms Nord- Trønde- Møre og and ag Romsd. A. Farkostene. Ordi- Begge Ae nære Ae grupper Ae 1. Anta notag o o o o o o Hovedfarkostenes gj.snittige størrese, fot... 57,6 56,0 54,4 58,8 62,1 57,1 59,4 58,2 3. Hjepefarkostenes gj.snittige størrese, fot... 51,3 51,2 44,6 48,6 53,2 48,8 50,2 50,6 B. J\!I annskapene. 1. Anta ottakere i at. o. o Anta mann på fast hyre i at Antaottakere i gj.snitt pr. notag.. 15,3 16,5 14,0 13,9 15,0 14,9 14,6 14,8 Herav a) på hovedfarkosten o. o 9,2 9,4 8,5 9,6 9,6 9,1 9,1 9,1 C. Redskapsutstyret. b) på h j epefar kosten... 6,1 7,1 5,5 4,3 5,4 5,8 5,5 5,7 1. Samet anta snurpenøter o JO Herav a) seinøter o o b) torskenøter Av nøtene var anskaffet ti årets fiske Herav a) seinøter o. o o o o b) torskenøter o. o o Verdi av notredskapene ved fiskets kr begynnese Gj.snitt!. redskapsverdi pr. notag, )) Verdi av redsk. anskaff. ti årets fiske>> ! tisert i de feste tifeene. For å komme frem ti denne ens-' artede oppgjørsmetode, har en måttet foreta en de omregueringer av enkete poster på en de av oppgjørsskjemaene. Har f. eks. utgifter som etter oppgj Ørsmetoden i tab. 4 ska dekkes som særutgifter for mannskap, i oppgjørene faktisk vært dekket som feesutgift, er disse be9jp bitt ført over fra feesutgifter ti særutgifter for mannskap. Bruttomannskapspart er derved bitt forhøyet med tisvarende beøp, mens nettomannskapsparten er bitt uforandret. Lignende er gjort for andre utgiftsposter og andre bruttoog nettoparter. Generet kan sies, at ved samtige omregueringer av den art som er nevnt ovenfor, har en sørget for at nettopartene (nettofarkostparter, - notpart og -mannskapspart) er bitt uforandret fra de oppgitte i oppgj Ørsskj emaene. En annen reguering, - nemig den som er foretatt for å få skit ut godtgjørese ti ekkoodd som sevstendig post,.:.. fører imidertid ti at nettofarkostpartene bir noe forandret fra oppgavene i skjemaene. Som en ser av tab. 3, figurerer godtgjørese ti ekke odd som sevstendig post, som sammen med feesutgiftene kommer ti fradrag fra bruttofangstverdien før en kommer frem ti deingsfangst. I 1950-taene be denne post inkudert i farkostpartene. Det viste seg imidertid at i de innsendte oppgjørene for 1951, var i over havparten av tifeene godtgjørese ti ekkoodd skit ut som egen post. En har derfor funnet det hensiktsmessig å skie ut godtgjørese ti ekkoodd som sevstendig post også for de ag som ikke har regnet noen spesie godtgjørese ti ekke odd i sine oppgjør. For disse har en i hvert enket tifee beregnet 2 pst. av bruttofangstverdien -;- feesutgifter, og r edusert med tisvarende beøp henhodsvis hovedeer hjepefarkostpart, - at etter hviken av farkostene det var som hadde oddet. Såve bruttofarkostpart som nettofarkostpart er såedes bitt redusert med det beregnede bey"jp ti ekkooddet. Detakese og fangstntb)'tte. Farwster) mannswp. Taet på farkoster som detok i notfisket i sesongen 1951, var som nevnt ovenfor over 5 ganger større enn i forrige sesong. Av tabeen for den totae detakese (se Lofotfiskets Ønnsomhet, tab. i forrige nummer av»fiskets Gang<<) fremgår at en hadde den største konsentrasjon omkring størreses gruppene fot og fot (dette under forutsetning av at farkostene med uoppgitt engde fordeer seg på de uike størresesgrupper på noenunde samme måte som de Øvrige farkoster). En ignende størresesfordeing hadde en også i Av tab. ser en at gjennomsnittsstørresen på farkostene i undersøkesen i år å itt avere enn i fjor, nemig 57,1 og 48,8 fot i 1951 mot 58,2 og 50,6 fot i 1950 for henhodsvis hovedfarkost og hjepefarkost. Den gjennomsnittige mannskapsstørrese var ikke synderig forandret fra i fjor. Anta ott-takere i gjennomsnitt pr. farkost å ubetydeig over fjorårets, mens ti gjengjed anta mann på fast hyre var reativt mindre. RedskajJer. Av de 503 nøter redskapsutstyret i år besto av, var 181 eer 36 pst. anskaffet ti årets fiske, mot 23 pst. i Utvidesen av notfisket foregikk såedes for en stor de ved aerede eksisterende redskapsutstyr. En ska imidertid være merksam på at nyanskaffesen av redskaper utenom anskaffesen av nye nøter, også omfatter diverse annet utstyr som fiskepose, tauverk o... Verdien av de nyanskaffede redskaper utgjorde i år hee 52 pst. av den totae redskapsverdi. Tisvarende ta for i fjor var 29 pst. En ser videre av tabeen at torskenøtene utgjorde en.->tørre de av det samede anta nøter enn tidigere. Det 530

7 Tabe 2. Fangstresuitater og driftstid. Finn- Nord- Trønde- Møre og mark Troms and ag Romsd Or di- Begge Ae nære grupper Ae Ae A. Totafangst. 1. Samet fangstmengde (råfisk).. tonn 6 019, , , , , , , ,8 2. Brutto fangstverdi 1 )... kr B. Driftstid m.v.. Sesongens gj.snitt. varighet... dager Gjennomsnittig driftstid... >> Ant. sjøvær i gj.snitt pr. notag.. >> 20,1 22,4 21,9 19, ,2 15,2 12,8 4. Anta snurpekast i gj.snitt pr. notag Gj.snitt. anta snurpekast pr. sjøvær 1,8 1,7 1,6 2,0 1,6 1,7 1,7 1,7 C. Gjennomsnittsfangster. 1. Fangstmengde i gj.snitt pr. notag tonn 150,5 141,2 119,3 124,9 132,2 129,8 141,9 114,0 2. Fangstmengde i gj.snitt pr. sjøvær >> 7,5 6,3 5,4 6,3 6,6 6,1 9,4 8,9 3. Fangstmengde i gj.snitt pr. snurpekast... )) 4,1 3,7 3,3 3,1 4,2 3,6 5,5 5,1 4. Fangstmengde i gj.snitt pr. mann >> 9,8 8,6 8,4 9,0 8,8 8,7 9,6 7,6 5. Fangstmengde i gj.snitt pr. fiskedagsver k 2 ) )) 0,49 0,41 0,39 0,45 0,44 0,41 0,63 0,60 D. Gjennomsnittsutbytte. 1. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. not.kr Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. sjøvær... kr Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. snurpekast... )) 3 24R Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. mann... )) Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. fiskedagsver k 2 )... )) ) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift ti omsetnngsag fratrukket. 2 ) N otagets anta fiskedagsverk regnes ut ved å mutipisere anta fiskere på notaget med notagets anta sjøvær. be også anskaffet reativt fere torskenøter ti årets fiske enn tifeet var i fjor. F angstre sufater. Den totae fangstmengde for de 530 notag som detok i 1951, var tonn. De 486 notag som er med i undersøkesen, - e. v. s. om ag 92 pst. av ae notag - hadde en samet fangstmengde på tonn, eer om ag 93 pst. av a notfangst. Dette tyder på at gjennomsnittet av notagene i underss)kesen har fisket ubetydeig bedre enn gjennomsnittet av ae notag. Driftsresutatene i de foreiggende tabeer vi derfor venteig gi et itt for gunstig bide av årets notdrift. Tab. 2 viser en gjennomsnittig fangstmengde i år på 129,8 tonn pr. notag. Dette er en Økning på om ag 15 tonn fra foregående år. Men så var også den gjennomsnittige driftstid i år om ag 10 dager engre. Den gjennomsnittige fangstmengde pr. sjøvær og pr. fiskedagsverk å av denne grunn betydeig avere denne sesong enn i den forrige. For bruttofangstverdien stite resutatene seg noe anneredes, i det gjennomsnittsprisen pr. kg råfisk (verdi av fisk og biprodukter + avgift ti omsetningsag) var gått opp fra 52,8 ti 67,6 Øre. Bruttofangstverdien pr. notag å såedes gjennomsnittig om ag kroner høyere enn tisvarende verdi for ae notag i fjor, nrens derimot bruttofangstverdien i gjennomsnitt pr. sjøvær og fiskedagsverk å en de avere. Dnftsresutater. Bruttoinntekter. Son1 nevnt ovenfor å bruttofangstverdien i gjennomsnitt pr. notag i år om ag kroner høyere enn den tisvarende verdi for ae notag i fjor. Da notagets feesutgifter (se tab. 3 p. 4) i forhod viste bare iten stigning fra i fjor, fra kr ti kr , kom Økningen i bruttofangstverdien i det at vesentigste ti utsag i større bruttoparter ti not, farkost og mannskap. Bruttonotparten var gjennomsnittig om ag kr høyere, farkostpartene (herunder godtgjørese ti ekkoodd) tisammen om ag kr høyere, mens mannskapsparten viste den angt største stigning med om ag kr Drzftsutgifter. Posten søyningsutgifter som inngår under feesutgiftene (tab. 4 p. b) omfatter de søyningsutgifter som er betat ti andre enn mannskapet. De beøp som er betat ti mannskapet for s Øyning av fangst, går inn under p. j, ekstragodtgj Ørese ti ottakere. Denne post omfatter de ekstragodtgj Øreser som enkete av ott-takerne har fått utbetat av notaget fordi de har utført et eer annet ekstraarbeid ombord under fisket som mannskapet for Øvrig har vært fritatt for, t. e. søyning, bøtingsarbeid eer koking. Ekstrahyrer ti skipper og maskinist er også tatt med under denne post. Notens særutgifter (se tab. 4 p. 2) å i år på gjennom- 531

8 Nr. 47, 22. november Tabe 3. Dr i ftsres~ttatey. Utdrag av notagenes regnskaper Finnmark Troms Nord- Trønde- Møre ng and ag Rom sd. Ord i- Begge Ae nære grupper Ae Ae Data angående 1nateriaet. 1. Anta notag Anta ottakere pr. notag... 15,3 16,5 D1'iftsresutater: Gj.snitt pr. notag. 3. Brutto fangstverdi for sesongen kr No tagets feesutgifter... )) Godtgjørese ti ekkoodd... )) Deingsfangst ( 3 -;- 4-;- 5)... )) Av deingsfangsten tifaer: 7. Hovedfarkosten som part... )) Hjepefarkosten som part... )) No ten som part..... )) Lottmannskapet som part... >) ,04 S æ ru tgifter: 11. Utgifter som bæres av notparten >> Lagutgifter for mannskapet.. )) Utgifter for hver mann særskit>> Nett o inntekter for sesongen: 14. Hovedfarkostens nettopart... >> Hjepefarkostens nettopart... )) Notens nettopart (9 -;- 11)... )) Lottmannskapets netto (10-; Nettoott pr. mann for sesongen >> N ettoott pr. mann pr. uke.. )) Lottakernes ekstrainntekter i ses. >> ;- 13)... )) Tieggsoppysninger. 21. Største bruttofangst i sesongen kr Driftstid på notaget med denne fangst... dgr Minste bruttofangst i sesongen kr Driftstid på notaget m. denne fangst Prosentta: 1. Brutto fangstverdi ,0 100,0 2. Feesutgifter for notaget... 6,8 5,1 a) Brense-, smøreoje o.a. ti mask. 3,5 3,0 b) Søyingsutgifter... 2,4 1,0 c) Ekstragodtgjørese ti ottakere.. 0,4 0,2 d) Andre feesutgifter... 0,5 0,9 3. Godtgjørese ti ekkoodd... 1,8 1,8 4. Særutgifter for mannskapet... 2,8 3,0 a) Utgifter ti fees kodag ,5 1,4 b) Utgifter ti tørrmat... 0,3 1,6 5. Reparasjon og vedikehod av noten 0,9 0,9 6. Nettoinntekter (1-;-2-;-3-;-4-;-5)... 87,7 89,2 a) Hovedfarkostens nettopart ,5 b) Hjepefarwstens nettopart... 9,4 9,5 c) Notens nettopart... 17,6 18,0 d) Lottmannskapets nettopart... 48,2 50,2 snittig kr. 724 pr. notag, mot kr. 755 i forrige sesong. Taet for i.år må imidertid betraktes som et minimumsta. Det er nemig en de notag som ikke har oppgitt denne sags utgiftsposter, men en må gå ut fra at en de av disse faktisk har hatt sike utgifter som går inn under p. 2. Mannskapets særutgifter (se tab. 4 p. 3) viset en betydeig stigning fra i fjor, - noe som for det vesentigste henger sammen med den engre driftstid. P. 3 b er ti des en beregnet post, idet ikke ae ag har oppgitt denne utgiftspost i oppgjørssk}emaene. For disse har en beregnet et tørrmatbeøp på grunnag av de innkomne oppgaver over denne post, idet en da har tatt omsyn ti mannskapets størrese ,0 13,9 15,0 14,9 14,6 14, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 4,3 7,1 6,5 5,4 6,0 5,7 2, ,5 2,9 2,8 2,9 1,0 2:3 2,0 1,5 1,7 1,6 0,3 1,1 0,4 0,4 0,2 0,2 0,5 0,5 0,6 0,6 1,3 1,0 1,9 1,9 1,9 1, ,6 2,7 3,1 2,8 2,4 2,3 1,3 1,3 1,8 1,5 1,5 1,5 1,3 1,4 1,3 1,3 0,9 0,8 0,6 1,3 0,8 0,8 1,1 1,2 90,6 87,0 87,7 89,1 90,5 90,8 12,8 14,6 11,9 12,5 14,3 14,0 8,4 8,8 9,6 9,0 10,1 10,1 19,6 22,1 21,8 19,8 19,8 20,1 49,8 41,5 44,4 47,8 45,2 46,6 og agets driftstid. Sammenignet med p. 3 a kan denne beregnede utgiftspost synes i det største aget. Imidertid er det ofte ikke gjort noe skarpt skie meom disse posterj sik at de ti des går over i hverandre. Det er derfor kanskje riktigst å betrakte begge poster under ett i en post :»proviantutgifter ti mannskap<<. N etto inntekter. Hovedfarkostens og hjepefarkostens nettopart (p. 14 og 15 i tab. 3) er ikke rene nettoparter, idet de ska dekke en forhodsmessig de av de årige reparasjons- og vedikehodskostnader samt avskrivning og forrentning av,far- 532

9 Tabe 4. Driftsutgiftene Finnmark Troms Nord- Trønde- Møre og and ag Rom sd. Or di- Begge Ae nære grupper Ae Ae Betate driftsutgifter i at... kr Anta notag 40 A. Driftsutgifter i gj.snitt pr. 110tag. 102 Betate driftsutgifter i at... kr Feesutgifter for uotaget.. >> a) Brense, smøreoje og annet rnaskinforbruk (fett, twist etc.).. >> b) Søyingsutgifter >> c) Brense, ti byssa, varme etc. >> d) Erstatning, for skade på fremn1ed bruk... >> e) Assistanse under berging av fangst... >> f) Leiet arbeidshjep i and.... >> g) Forbruk av ekkooddpapir.. >> h) Teefon, teegrammer og porto >> i) Godtgjørese ti ønnstakere 1 ) ombord... >> - -- j) Ekstragodtgjørese tiottakere >> k) Diverse uspesifiserte utgifter. >> ~ 2. Notens særutgifter... kr a) Notskader og notreparasjoner. >> b) Utg. i forbindese med barking >> c) Leie av tørkepass og notheng >> d) Div. fornyeser under fisket. >> Mannskapets særutgifter... >> a) Utgifter ti fees kokag... >> b) Utgift ti tørrmat (brød, margarin etc.) >> B. P1'osentfordei ng av driftsutgiftene. Betate driftsutgifter i at ,0 100,0 1. Feesutgifter for notaget... 65,1 56,4 a) Brense, smøreoje og annet maskinforbruk (fett, twist etc.)... 32,7 33,1 b) Søyingsutgifter... 22,2 11,4 c) Brense ti bysse, varme etc ,2 1,5 d) Erstatn. for skade på fremmed bruk 0,7 0,4 e) Assistanse under berging av fangst 1,1 3,9 f) Leiet arbeidshjep i and... 0,9 0,2 g) Forbruk av ekkooddpapir... 1,0 1,1 h) Teefon, teegrammer og porto.. 0,4 0,3 i) Godtgj. ti ønnstakere 1 ) ombord. - - j) Ekstragod tgj. ti ottakere ,7 2,5 k) Diverse uspesifiserte utgifter... 1,2 2,0 2. Notens særutgifter... 9,0 10,2 a) Notskader og notreparasjoner.. 5,0 4,9 b) Utgifter i forb. med barking... 3,5 3,9 c) Leie av tørkepass og notheng.. 0,5 0,9 d) Diverse fornyeser under fisket.. - 0,5 3. Mannskapets særutgifter... 25,9 33,4 a) Utg. ti fees kokag... 23,4 15,7 b) Utg. ti tørrmat (brød, marg. etc.) 2,5 17,7 1 ) Faste hyrer ti kokker etc ,0 100,0 100,0 100,0 10J,O 100,0 57,1 64,5 62,1 59,9 6J,5 61,6 32,8 28,3 32,9 32,5 29,4 31,4 13,6 20,8 19,5 16,3 18,0 17,1 0,8 0,9 0,9 1,0 0,9 0,9 0,5 1,6 0,1 0,5 0,6 0,5 0,3 1,0 0,1 1,2 1,6 1,1 0,2 0,1 0,5 0,3 1,8 1,2 1,5 0,9 1,1 1,2 0,8 0,9 0,3 0,3 0,3 0,3 0,5 0,5 1,3-0,6 0,6 6,1 4,8 3,6 9,6 4,1 4,1 2,5 2,1 2,2 1,0 2,0 1,9 1,3 1,1 8,2 11,7 8,2 9,1 11,6 13,3 2,9 5,1 4,3 4,2 4,7 5,1 3,4 3,9 2,7 3,4 5,1 5,0 1,3 0,9 0,6 0,9 0,9 0,8 0,6 1,8 0,6 0,6 0,9 2,4 34,7 23,8 29,7 31,0 24,9 25,1 17,0 11,4 17,2 16,9 15,8 16,0 17,7 12,4 12,5 14,1 9,1 9,1 kostkapitaen. Ved sammenigninger av farkostpartene for 1951 med farkostpartene for 1950 ska en for Øvrig være merksam på at godtgjørese ti ekkoodd er inkudert i taene for 1950, mens dette ikke er tifee fo.r 1951-taene. Notens nettopart (p. 16) er heer ikke en ren nettopart, idet den må dekke b. a. en forhodsmessig de av de årige avskrivninger samt forrentning av den kapita som er nedagt i den. N ettomannsotten (p. 18, tab. 3) er den nettoarbeidsinntekt som hver ottakei gjennomsnittig har hatt for sesongen. I den utstrekning ottakeren eide med i farkost og redskap, vie sevsagt hans nettofor<tj eneste i at på ofotfisket være 533

10 Tabe 5. Bruttofangst, utgifter og netto pr. fiskedagsverk og P1'. 1'åfiskkio. 1. Brutto fangstverdi) 277,56 Gj.snitt pr. fiskedagsverk 2 ) Gjennomsnitt pr. råfiskkio Ae Ordinære Ae Ae Ordinære Ae Øre Øre Øre 343,02 322,09 67,6 54,6 54,1 2. Feesutgifter for notaget. 20,56 18,37 3,7 3,3 3,1 a) Brense-" smøreoje o.a. ti maskin.. 8,16 9,53 9,39 2,0 1,5 1,6 b) Søyingsutgifter ,10 5,84 5,09 1,0 0,9 0,9. 15,07 c) Ekstragodtgj. ti ottakere o 1,04 0,80 0,63 0,3 0,1 0,1 e) Andre feesutgifter... 1,77 4,39 3,26 0,4 0,8 0,5 3. Godtgjørese ti ekkoodd o 5, , Særutgifter for mannskapet o o o. o 7,81 i 8,04 7,51 1,9 1,3 1,3 a) Utgifter ti fees kokag... 4,25 5,12 4,77 1,0 O,R 0,8 b) Utgifter ti tørrmat o o o 3,56 2,92 2,74 0,9 0,5 0,5. 5. Reparasjon og vedikehod av noten... 2,29 3,77 3,95 0,6 0,6 0,7 6. Nettoinntekter (1 --; ; ; ;.- 5).. 247, ,26 60,1 49,4 49,0 a) Hovedfarkostens nettopart... 34,52 49,09 45,08 8,4 7,8 7,6 b) Hjepefarkostens nettopart... 25,07 34,81 32",58 6,1 5,5 5,5 c) Notens nettopart. o o. o o 54,80 71,75 64,58 13,3 11,4 10,8 e) Lottmannskapets nettopart o. o 132,77 155,00 150,02 32,3 24,7 25,1 Anta fiskedagsverk pr. notag 2 ) Tonn råfisk pr. notag ,8 141,9 114,0 1 ) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag fratrukket. 2 ) Notagets anta fiskedagsverk regnes ut ved å mutipisere anta fiskere på notaget med notagets anta sjøvær. avhengig av i hviken utstrekning de beøp som tifat farkost og redskap faktisk dekket de kostnader (for farkost og redskap) som fisket medførte. Tabeen vise! en nesten 900 kroner større nettomannsott i år enn i fjor, nemig henhotsvis kr og kr Som før nevnt var imidertid den gjennomsnittige driftstid om ag to dager engre i år. Forskjeen i ukeotten bii av denne grunn ikke så stor, kr. 481 og kr Det er sesongens gjennomsnittige varighet (tab. 2, p. B ) som er agt ti grunn for utregningen av ukeotten. I sesongen~ varighet er ikke medtatt noen tid ti forberedese av fisket som ombordbringese av redskapsutstyr m. v., og heer ikke noen tid for hjemreise fra Lofoten og avsuttende arbeid. Lottinntektene må derfor dekke en noe engre arbeidstid enn den rene driftssesong sik den er utregnet i tab. 2. Tab. 3, nederst, viser den prosentvise fordeing av bruttofangstverdien meom de forskjeige utgiftsposter og nettopartene ti not, farkoster og mannskap. Dersom en, for å å få sammenignbare ta, ti nettoinntekter i år (p. 6) egger prosenten for ekkooddet, vi posten utgjøre 91 av bruttofangstverdien, mot 90,8 pst. for En ser at ott-takerne gjennomsnittig har fått noe større de av nettoinntektene i år, mens både notens og farkostenes andeer var noe mindre. I tab. 5 er utregnet noen regnskapsta i gjennomsnitt pr. fiskedagsverk og råfiskkio. En ska her ikke komme nærmere inn på innhodet av tabeen, men bare vise ti det som er nevnt om den i den tisvarende tabe for garn, ine og juksa (forrige nummer av»fiskets Gang<<). Sutt merknader. En har her måttet nøye seg med å egge frem hovedresutatene av ØnnsomhetsundersØkesene for ofotfisket. I den korte beskrivese er eet derfor ikke bitt høve ti å foreta noen nærmere anayse av de forhod som har vært bestemmende for Ønnsomheten av siste års ofotfiske. De tabeer som er agt frem i dette og forrige nummer av»fiskets Gang<< skue imidertid gi et godt grunnag for bedømmese av fiskets Ønnsomhet, for sammenigninger med resutatene for tidigere år og for bruksartene i meom. Motorkurs for fiskere. Ved Statens Fiskarfagskoe, Aukra, begynner 9. jan'iar 1952 nytt 5 måneders Motorkurs. Kurset tar sikte på utdanning av motorpassere ti fiskefåten. For å bi opptatt kreves attest for minst 2 års fartstid på dekket fartøy med øvese i behanding av motorer. Eevene får fritt opphod i internat og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter ti og fra skoen. Lærebøkene må de betae sev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti statens Fiskarfagskoe, Aukra. V ed innsendese av søknad om opptakese må vedegges dåps- eer fødsesattest, vitnesbyrd fra fokeskoe, vandesattest.fra ensmann eer annen offentig myndighet og vanig heseattest. Søknad sendes ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra, innen. desember Reisebidrag fo1 unge foi retningsfok. Norges Eksportråd har også for terminen 1951/52 stiet innti kr ti disposisjon som reisebidrag for unge forretningsfok. Om bidragenes størrese, reger for utdeing o. 1., se Eksportrådets tidsskrift <<Norges Utenrikshande» nr. 22, 15. november Abonner på Fiskets Gang! 534

11 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET 1951 Ved sekretær Per L. Miete. Fiskeridirektoratet fremegger hermed 1951-resutatene av direktoratets driftsøkonomiske undersøkese for vintersidfisket. UndersØkesen for 1951 er en fortsettese av den serie årige undersøkeser som har vært foretatt for dette sesongfiske fra og med 1941, unntatt i årene UndersØkesen er som tidigere basert på friviig innsending av regnskaper direkte ti Fiskeridirektoratet. Regnskåpene avgis på et spesiet oppgjørsskjema som gjennom Noregs Sidesasag sendes ti et større utvag av farkoster. I undersøkesen søker en å få med fest muig farkoster, og sevsagt både gode, dårige og middes gode resutater. I denne meding fremegges regnskapsresutatene for i tabe (garn) og tabe 2 (snurp). Av passhensyn er i disse to hovedtabeene ikke tatt med tidigere års driftsresutater ti sammenikning. I steden har en i oversiktstabeene 3-6 gitt ta også for 1950 og ti des for 1949 og Disse oversiktstabeer gir grunnag for vurdering av 1951-resutatene i reasjon ti resutatene i de nærmest foregående år. For Øvrig vises ti :»Vintersidfiskets Ønnsomhet «som gir fustendige driftsresutater for årene ,»Vintersidfiskets Ønnsomhet «med driftsresutatene for og tibakegående ta for årene »Fiskets Gang<< nr. 51, 1950, også utgitt som særtrykk (»Fiskeridirektoratets Småskrifter«nr ), med driftsresutatene for Detaking og representasjo. UndersØkesen omfattet i 1951 i at 473 regnskaper mot 494 i Regnskapene fordete seg sik på de uike recskapskasser: Garn.... Herav drivgarn Snnrp settegarn.. kombinert garnfiske (både drivgarn og sette garn) I at Fordeingen på de enkete undergrupper av garn var atskiig mer ujevn i 1951 enn i Fra de kombinerte garnfarkoster - og særig fra driverne - fike en såedes inn fere regnskaper i 1951 enn året før, mens det var en sterk reduksjon i taet på regnskaper fra settegarnsfarkostene. Snurperne sviktet også noe i forhod ti foregående år. At i at er en tifreds med det samede anta skjemaer en har mottatt i år. Iforhod ti årene er omfanget av detakingen i undersøkesen nå Økt betydeig, og en håper på fortsatt ike stor vevije fra fiskernes side når det gjeder å sende inn regnskaper ti disse undersøkeser. Fra Noregs Sidesasag har Fiskeridirektoratet fått tistiet summariske oppgaver over den totae detaking i vintersidfisket i 1951, samt over fangstmengde og fangstverdi. Det har derfor vært muig å regne ut representasjonsprosenter både for anta farkoster, for fangstmengde og for fangstv~rdi : Garn: Detaking i Herav med at i 1951 i underif]g. Noregs søkesen Sidesas1ag % Anta farkoster ,2 Fangstmengde... h ,8 Fangstverdi..... kr ,1 Snw-penot: Anta farkoster ,7 Fangstmengde... h ,3 Fangstverdi..... kr ,2 Ser en på representasjonsprosentene egger en merke ti1 at prosentene for fangstjnengde og fangstverdi igger høyere enn for a1rta fm-koster. Dette har vært vanig også i tid igere uncersøkesesår. Når det gjeder garnfarkostene henger den nevnte differense meom representasjonsprosentene i 1951 sammen med at driverne og de kombinerte garnbåtene var reativt sterkere representert enn settegarnsbåtene i undersøkesesmateriaet. Driverne og de kombinerte garnbåter er nemig for det første jevnt over stør1~e farkoster enn settegarnsbåtene. For eet annet var settegarnfiscet usedvanig sett i Begge disse omstendigheter virker i retning av større gjennomsnittsfangst for farkostene i undersøkesesmateriaet (2610 h) enn for hee garnfåten sett under ett (2022 h). Denne skj evhet bør en ha for Øye når en eser siste koonne (»Ae garnfarkoster under ett«) i tabe. Ujevnhet gjør seg imidertid ikke bare gjedende ved fordeingen på de tre garngruppene Hrivgarn<<,»settegarn«og»kombinert garnfiske<<. Også fordeingen av de mottatte regnskaper på størresesgrupper -innen hver garngrnppe er noe ujevn, med en tendens ti konsentrasjon i de høyeste stprresesgrupper. Dette gjeder især crivg arnsgruppen. En sammenigning som direktoratet har foretatt meom detakingstaene for undersøkesen i 1951 og foreiggende totata for 1950 (tisvarende totata for 1951 foreigger ikke ennå), antyder at de høyeste størreses grupper av garn ikke bare absoutt sett - men også sett i reasjon ti hee garnfåten - er sterkest representert i undersøkesen. Dette gjør at de koonner som i tabe er benevnt»ae«- særig gjeder dette driverne - må nyttes med noen foj siktighet, fordi de store farkostene infuerer for sterkt på gjennomsnittstaene i disse koonner. 535

12 Tabe. Vintcrs1:djisket Regnc;kapsresu1tate1'. Garnfarkoster. Drivgarn Sette garn ) Kombinert garnfiske Ae I I I I I IV _I_,_g_ ~ garn far- Under 45,0 ti 55,0 f. Ae 35,0 ti 40,0 ti 45,0 f. Ae Under45,0 ti 55,0 f. Ae koster 45,0 54,9 og 39,9 44,9 og 45,0 54-,9 og under fot fot over fot fot over fot fot over ett. Anta fark. i undersøkesen Gjennomsnittig engde i fot. 40,3 50,3 63,3 59,0 37, ,0 43,4 40,9 49,3. 60,3.50,5 53,1 ) 3. Gjennomsnittig anta HK Anta mann i at Ant. mann (ottakere) pr. fark. 5,4 7,7 9,4 8,8 4,8 5,5 6,1 5,5 5,9 6,8 7,9 6,9 7,5 Gfennoms11itt P1'. farkost: oppgfør: 6. Fangstmengde, h kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 7. Fangstverdi Andre inntekter Inntekter i at (bruttofangst) , Feesutgifter o. o o Herav: a) Brense- og smøreoje m.v b) Proviant g c) Garnskade og redskapstap d) Diverse Deingsfangst o o Herav får: 12. Farkosten o o Redskapene Mannskapet o Som gir mannsott (14 : 5) :16. Utgifter ti fees prov. pr. mann Netto mannsh)tt o o. o Spesiee utgifter i anedning sesongen: 18. Brense- og smøreoje n1.v Recskapsutgifter Disse utgifter tisammen Redskapsutstyret: 21. Anta garn Verdi av garn med tihørende utstyr da sesongen tok ti, i at pr. farkost, kr. o. o. o o Gjennomsnitt pr. garn, kr Fiskets varighet: 24. Fiskets varighet i døgn 2 ) Anta fangstdøgn Netto mannsott pr. uke 3 ), kr PJ'osentta: % % % % % % % % % % % % % 27. Bruttofangst o o o 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 28. Feesutgifter o 4,6 2,6 2,7 2,7 5,4 6,7 6,7 6,6 5,1 5,8 4,1 5,1 3,7 29. Deingsfangst o 95,4 97,4 97,3 97,3 94,6 93,3 93,3 93,4 94,9 94,2 95,9 94,9 96,3 30. Ti far kosten o o 24,8 27,4 30,3 29,8 13,0 14,8 16,0 15,2 15,9 20,7 23,7 21,2 26,3 31. Ti redskapene o 24,8 23,9 24,4 24,3 34,1 33,3 31,3 32,5 31,1 28,7 27,6 28,6 26,1 32. Ti mannskapet... 45,8 6,1 42,6 43,2 47,5 45,2 46,0 45,7 47,9 44,8 44,6 45,1 43,9 33. Brense- og smøreoje m.v... 4,2 3,6 3,2 3,3 6,8 5,6 6,2 6,0 4,1 4,6 3,7 4,2 3,7 34. Redskapsutgifter... 16,3 11,3, 13,5 13,2 19,5 16,1 20,7 18,4 17,2 15,7 12,2 14,7 14,0 35. Disse utgifter tis. ( ).. 20,5 14,9 16,7 16,5 26,3 21,7 26,9 24,4 21,3 20,3 15,9 18,9 17,7 1 ) Gruppe I- (Under 45,0 fot) omfatter i 1951 kun 2 farkoster. Denne gruppe er derfor ikke særskit oppført i tabeen. I regnskapsresutatene for ae settegarnsfarkoster er de 2 farkostene tatt med. 2 ) Fra ottmannskapet kom ombord ti det avmønstret. 3 ) Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant. (16) Det som er nevnt ovenfor om representasjon en for garn kan sammenfattes sik at en har fått med i undersøkesen reativt mange drivere og kombinerte garnfarkoster, og eerti reativt store farkoster. Dette betyr at koonnene»ae«og»ae garnfarkoster under dt<< viser for gunstig resutat i for hod ti den masse de representerer. U tsagnskraften av taene i hver enket størresesgrnppe rokkes imidertid neppe av ujevnheten i detakingen, disse ta må derfor betegnes som ganske representative for vedkommende grupper i garnfjåten. 536

13 Også nar det gjeder SJ1;nrperne er det avvikese meom representasj onsprosenten for anta farkoster og for fangstmengde og fangstverdi. Dette tyder på at en også her - som i tidigere år - har fått med reativt mange store farkoster med gode fangster. Gjennomsnittsfangsten for snurperne i undersøkesen var h, mot gjennomsnittig for ae snurpere. Regnskapstabeenes form. Regnskapsresutatene for 1951 (tabe og 2) gjengis j praktisk tat samme form som for En viser derfor ti»fiskets Gang«nr. 51/1950 når eet gjeder en mer inngående beskrivese av tabeoppstiingen. En ska her nøye seg med å nevne hovedtrekkene : Garn (tabe ). Punkt 1-5 gir en kort karakteristikk av undersøkesesmateriaet. Punkt 6-17 viser oppgjøret. Oppgave over fordeingen av ceingsfangsten på ae de tre kategorier»farkost<<,»redskap«og»mannskap<< foreå ikke for samtige farkoster. Der sike oppgaver manget, er fordeingen beregnet. - Proviantutgifter er oppført både i punkt O b og i punkt 16. Det kommer av at dekningsmåten for proviantutgiftene er så uensartet. Oftest betaer mannskapet provianten i feesskap uten at farkosten detar i utgiften - proviantutgiftene kommer ea med i punkt 16 som et fratrekk fra mannsotten. I bant dekkes imidertid proviantutgiftene som utgifter for farkost og mannskap i feesskap, i så fa føres proviantutgiftene i punkt O b. Proviantutgifter som hvet mann måtte ha særskit kommer derimot ikke med i regnskapet i eet hee tatt. I punkt 18 og 19 er oppført henhodsvis utgifter i at ti brense- og smøroje m. v., samt recskapsutgifter i at, uten hensyn ti dekningsmåten. Redskapsutgiftene omfatter ae utgifter før og under sesongen ti nyanskaffes.er og vedikehod av redskap, uten hensyn ti hvem som eier reeskapene. Grovt regnet antas den årige nyanskaffese av redskap å tisvare årets tap og forringese. Punkt gir oppysning om redskapsutstyret.. og i punkt er fiskets varighet og netto mannsott pr. uke gjengitt. P.å spørreskjemaet be fiskets varighet definert som tidsrommet fra den dag ott-mannskapet be beordret å være ombord ti den dag eet reiste hjem. U tover tidsrommet fra ottakerne kom ombord ti det avmønstret, har en derfor ikke oppysning om anvendt arbeidstid som må tiregnes vintersidfisket. Den tid som nyttes ti forberedeser før fisket og ti avsuttende arbeid etter fisket kan sevsagt variere sterkt fra mann ti mann. Sist i tabeen er i ikhet med tidigere år regnet ut enkete hovedposter i prosent av bruttofangsten. StØrresesgruppene i 1951 er de samme som tidigere. Da gruppe I av settegarn (»Under 35,0 fot<<) kun omfatter 2 regnskaper i 1951, fant en ikke å kunne gjengi regnskapsresutater for denne gruppe i hovectabeen i år. Snur p (tabe 2). VIotorsnurperne er 1 ar fordet på to størresesgrupper :»Under 100,0 fot<< og»100,0 fot og over«. Eers er damp- snurperne som tidigere utskit som en egen gruppe. Oppstiingen av tabeens punkt 1-23 er uforandret fra tidigere, og så ens er oppstiingen for garnfarkostene at en ikke ska komme inn på den her. I punkt er vintersidsesongens ande av rederiets årskostnader oppgitt. (Tisvarende oppysninger har en ikke for garnfarkostene). Da eet er nyttet beregninger i noen utstrekning, bir denne de av tabeen ikke fut så utsagnskraftig som tabeen eers. Bare ve 75 pst. av snurperne i materiaet ga oppysning om årskostnadene, og det må antas at taene ti des er gitt etter skjønn. På grunnag av de ta en mottok er kostnadene beregnet for resten av snurperne i undersøkesen. Der oppgaveskjemaene ga oppysning om årskostnadene i at, uten å angi vintersicsesongens ande av disse, har en hem egnet % eer Y. av årskostnacene ti vintersidfisket, avhengig av farkostens vanige driftstid utenom vintersicsesongen. En bør være merksam 1 på at vanig verdiforringese av ny_~tene ikke er med i tabeene, idet regnskapsskjemaene ikke gir tifredsstiende nok oppysninger ti det. Direktoratet har imidertid utført en skjematisk beregning av verdiforringesen. En har da gått frem sik at en fra de oppgitte ta over nyanskaffeser av nøter har trukket årets redskapstap og -skade. Beregningsmetoden forutsetter ea at den recskapsmasse som be anskaffet ti fisket tisvarte verdiforringesen + recskapstapene og -skadene, m. a. o. at redskapsmassen er ike stor fra.år ti år. Riktigheten av en sik forutsetning kan sevsagt diskuteres, men en antar at de fei som eventuet er oppstått ved denne beregningsmetoden ikeve ikke er så store, sik som recskapssituasj onen å an i det tidsrom som har interesse i denne sammenheng. De ta en ea kommer frem ti gjør sevsagt heer ikke krav på å vise annet enn størresesordenen av den verdiforringese som ikke er kommet med i tabeene : Damp kr i gjennomsn. pr. fark. Iviotor » »- Damp og motor under ett» »- Driftsresutatene for 1951: En sammenigning på grunnag av tabe meom de uike garngrupper viser at driftsresutatene i 1951 var betydeig dårigere for settegarnsfarkostene enn for driverne og de kombinerte. Settegarnsfisket so fustendig fei i 1951 i ikhet med i 1950 og Nettomannsotten be såedes den minste en har hatt i denne redskapskasse siden Kombinerte garnfarkoster 1mder 55 fot gjorde det med hensyn ti bruttofangst og sesongens mannsott bedre enn drivere på samme størrese, mens kombinerte m;er 55 fot ikke oppnådde fut så gode resutater som ike store drivere. Tar en hensyn ti driftstiden og sammenigner netto Jnamtsott pr.n~e for drivere med netto mannsott pr. uke for de kombinerte, viser det seg at sammenigningen faer i drivernes favør for farkoster i størresesdassene het ned ti 45 fot. Det fremgår også av tabe I at mannsotten innen hver redskapsgruppe varierer i takt med farkoststørresen. Snurperne (tabe 2) viser som venteig høyere bruttofangst og mannsotter enn garnfarkostene, noe som. ikke bare må ses på bakgrunn av forskje i farkoststørrese og recskapsart, men også på bakgrunn av snurpernes engre driftstid. Dampsnurperne, som jevnt over er bant de største farkostene, hadde betrakteig større bruttofangster og mannsotter enn motorsnurperne. Det er også en kar forskje i bruttofangst og mannsott meom motorsnurpere under 100 fot og snurpere over denne grense. Det er verd å egge merke ti at netto mannsott i snurpergruppen under 100 fot bare å om ag 250 kroner høyere enn i høyeste drivergruppe (over 55 fot), trass i en forskje i bruttofangst på om ag kroner i den først- 537