Fiskerioversikt for uken som endte 16. desember.

Transkript

1 Ugif av Fiskeridirekøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 21. desember Nr. 51 Abonnement kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 16. desember. Det var en god de uvær også i uken som endte 16. desember. Sidefisket må beskrives som smått. Været har hindret, og mange fiskere har agt opp. Av brising har en hatt enkete andnotfangster i Osofjorden. Bankfisket fra Sogn og Fjordane og Møre var i det vesentige vær hindret, dog er det bitt iand brakt forhodsvis meget pigghå ti Måøy. Seifisket i Vesteråen har også i siste uke vært ujevnt, men stort sett noe bedre de siste dager. Fra Finnmark medes at ukens fiske be redusert på grunn av været, men samtidig medes det om rike bankfangster. Om fisket angs kysten medes det om adskiig travehet i torskerusefisket. Eers var det et forhodsvis bra fiske for de sydige distrikter. Håbrandfisket ga forhodsvis bra utbytte~ men få båter detok. Sidefisket: V æret har hindret driften i siste uke. Dessuten står siden fren1dees dypt. En 'de1bnuk, især bant de som ska.deta i v~intersi.cfisket, ha,r suttet av dri.ften innti videre. Det var ingen fangster i Finnmark i siste uke o,g i Troms be eet fisket bar e 780 h Jor det meste i den s,ørige de av fy'ket. Ukefangsten i Nordand be på 8370 h, hvorav fisiket på Eidsfjorc 940, Ofoten 520 og Hegeand 6910 h. På Hegeand var det Rana og Vdsen som ga hovedbidra get ti ukens fiske. Siden everes hovedsakeig ti agn og herm etikik. Samet fangst i nordre distrikt, som inkuderer 302 h, som be fisket i R,Ørvikon1rådet, var på 9452 h. Også i siste uke har det foregått fiske på Hommev jkfehet i S,Ør-Tr,Øndeag. Ukef.angsten var på 3283 h, hvorav 3201 h ti hermetikk og 82 h ti agn. Lenger sør var eet int.et fiske. Pr. 9. desember er eet fisket h fet- og forfangstsic, hvoray satet , ti herm etikk 2902, sidoje , agn h mot i fjor: Av små~silc er det fis <'et h, hvorav satet , hermetikk , sidoje , agn h mot i fjor: Brisingfisket: Fra Fredrikstad oppyses eet, at ukefangsten av brising i distriktet er på 500 skjepper ansj osvak, som er stengt.med andnot ved Skj eberg og Tors,Øy Jandet. 587

2 Nr. 51, 21. desember 1950 Ban~fis~et: Fra MØre tnedes det om.uvær og ubetydeig fiske. U.kefangsten var på 61, hvorav 34 snurpeianget småsei, 4 torsk, 4,5 ange og brosme, 6.5 hyse, 7,4 hå og derti 1itt annen fisk og skadyr. MåØy hadde ukefangst på 165. Håfisket ga godt utbytte på tisammen 150, dessuten nevnes 9 ange, 4 brosme. Seifisket med gant i Vesteråen: Fra BØ medes det at.seifangstene denne uke på Ytteregga har vært meget ujevne på oppti 4500 kg. Det.a.kesen i fisket er iten. Fr.a Andenes medes det at fangstene på sutten av uken var jevnere og noe bedre, for eks. fra 400 ti 6000 kg gjennomsnittig ve 1800 kg. I ukens Øp be det ianchrakt 266 sei og ca. forskjeig annen fisk. Leverpartiet var på 340 h, rognpartiet på 62 h. Fise et' i FinnmaH~: I uken var fisket en de hindret av værforhodene. Imidertid tas det meget gode bankfangster på H j emsøybanken, Nor dk a p banken og N ordbanken. Jkens fiskeparti var på 2126 mot 2058 i uken f~r. Av fisken nevne.s 1119 torsk, 803 hyse, 114 sei, 12 brosme, kvei te, 6,1 fyndre, 2,1 steinibit, 5,2 uer, 2,5 båkveite. Lever.partiet oppgis ti 1826 h. I uken be eet satet 627 torsk, hys.e, hengt 125 torsk, 48 hyse, fietert 77 torsk, 71 hys.e, frosset.14 torsk, 55 hyse, iset 271 torsk, 625 hyse. Fisket for øvrig: Det er forhodsvis stor tigang på evende rusetorsk i. Levendefiskagets distrikt. I siste uke er det bitt transportert ti Trondheim kg ev. torsk, ti MosjØen 5000 kg, Bergen kg, Oso kg. Oso får en evencefiskast i jueuken den 22. desein11ber (15000 kg). Fra Stavanger medes det om en uketigang på fisk på kg mest tor.sk og hys e. I uken har det også foregått en de fiskeeksport ti Engand (hyse og skate). Skagerakkysten hadde et ukepart i på kg fisk { åb~pndfisket ; Ukefangsten var på kg fordet på 5 fangster på 1600 ti 7000 kg. Ennå 3-4 båter er ute og ventes inn før ju. Fisk brakt i and ti 16. desember Fiskesort Mengde Finnmark i tiden 1. januar Anvendese Fersk og Fiet SatetiHengt Fiske frosset me Torsk ) ) Hyse ) Sei ) Brosme Kveite Båkveite ) Fyndre Uer Steinbit I at Leverkvantum h, utvunnet b damptran 2030 h seioje. Rogn 3238 h, hvorav satet 2040 h. iset 1162 h og 36 h fersk. 1 ) Herav 581 rotskjær. 3 ) Herav 17 rundfrosset. 5 ) Herav 245 frosset. Iandbrakt fisk ti T r o m s ø desember Fiskesort Mengde Iset Torsk..., Sei ' Lange, Brosme..., 36 Hyse Kveite Gufyndre.. ' Smørfyndre Uer )89 Steinbit Annen Reker I at ) Herav 9 frosset. 4 ) Herav 128 frosset tiden 1. januar-9 Anvendese Fiet Satet!Hengt b ever og 122 h rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 h satet. 1 ) Herav 2 ti hermetikk. Skadyr: Skagerakkysten meder om et.reke parti på O 000 kg i siste uke, MØre hadde 800 kg og TromsØ 185 kg. Fun1n1erhandeen går nå.ganske ivig. Skagerakkysten hadde ~g fra fisker i sis te uke, Stavanger betydeig tiførser, MØre 2100 kg. 58R'

3 SOCIETA CO ERCIA CIOVANNI MILANO ITALIA VIALE LOMBARDIA 49 - TELEGR. STOCCAFISSO - TLF ønsker badets esere, forretningsforbindeser og venner i Norge en gedeig ju og et rikt nytt år. Jeg sutter meg ti ovenstående ønsker på det hjerteigste. HANS W. SELEGER TØRRFISK en gros Z0RICH,,-- SCHWEIZ SEESTRASSE 101 TEL. HANSELEGER TLF bet hoandske sidefiske. Utandet.. r. uke~ som endte.2. desembetr b1e det i hoandske hav- 1ie" ia1dhrakt tønner.fisæpakket satsid og kg fe~ sksid. Siden sesongens begynnese har eet vært iandbrakt tik tn.r.,fijskepakket.satsid, hvorav tnr. matjessid, tnr. fusid, tnr. steurharing og 8896.tnr. i}e ha ring. I fjor,på samme tid var det i at iandbrakt tnr. Sidefisket fra East-Angia nærmer seg sutten. Uken s,om endte.25. november tga.ikke de resutater en hadde. ventet. Fisket var ite og verdien av eet.samete fiske passerte ikke miion pund, som fo.rutsett. PL 25. november var det bitt fisket for i mot på samme tid i 1949 i Av verdien faer i på Yar- 111outh og i' på Lo\vestoft.. Mot sutten av uken var det :tydeig at fis{jet nærmet :seg..si:uttei1. En rekke skotske fa.r:tøyer gikk hjem. En de av de engeske drivere begynte å fiske på Sand6ttie Grouncs utfo r Cape Griz Nez.- siden hadde foratt de hjemhge banker... Ti den 25. november e.r det bitt sajtet tisamri1en tønner mot på samme,tid i fjt tnr. Av satingen fauer tnr. på Yarmouth (i fjor ) og tnr. på Lowesto.ft (i fjor ). Sidefisket for East-Angia. I uken som endte 2. des,ember var det uvær o,g meget andigge fo.r drive,rffutene i Yarmouth og Lowestoft, men eet be iandhrakt henhocsvi's og 4513 crans. Om satingen pr. 2. desember meddees at denne utgjør tønner mot tnr. samtidig i fjor. Av patrtiet er tnr. bitt satet i Yarmouth o,g tnr. i Lowestoft. Den danske fiskeristasjon ved Tovkussak. IfØge en uttaese, som s<tasj anens f.rysemester Pou. Lar~sen har gitt»sa by Avis«har stasjronen en kap'asitet på 8 ferdigvare pr. dag, men så store fiskemengcer har den hitti id<:e nådd opp i har vært stasj anens annet drif.tsår. En nådde rapp i en produksjon av 400 frossen fikt og 600 satfisk. Det er nå mennesker som har deres arbeici i for hincese med stasjonen i Tovkussak. Omtrent hayparten av disse er. danske, derti er eer en de færøyiske kvinner o.g sevsagt grø11encere. Disse siste er finke, tjenstvii,ge og meget ærnemme. (Dansk Fiskeri tidende 8. desember 1950).

4 Nr. ~1, 21. desember 1950 Ny fiskeojefabrikk i Frederikshavn. Det er bitt innviet en ny.industrivirksomhet i Frederikshavn, nemig en fiskeoje og fiskemefahrikk, som eies av et aksjesedskap dannet av forstoff-forretningen»fyns Ande<< og firmaet Bjerregaard & SØnner. Fabrikkens navn er»f.r-ederikshavn Fiskeoiefabrik«. Aksj eka>pitaen er på kr Det er meningen at fabrikken ska avta den overskuddsfisk, som tidigere ha.r vært ført ti andr-e byer, o,g ikeedes avta avfasfisken fra hermetikkfabrikkene. (Dansk Fi.sker.itidend-e 8. desember). Sideojefabrikken i Esbjerg utvides. Den søker om å få importere norsk sid. Sidojefabrikken i Esbjerg :som.be opprettet i 1948 har hatt en så god sesong, at det nå er igangsatt en omfattend-e utvidelse for å Øke fabrikkens kapasitet. Den ska utvides ti å kunn-e behande 150 råstoff i dy)gnet mot tidigere 100. Ti utvidesen ska benyttes en de maskiner fra et,fiskeavifasanegg, som det ikke har vært så meget bruk for. Utvidesen ska være tiendebrakt ti nyttår. Fabrikkens drift har gått.godt. Aene i august----,septemher be det 1sogt v a>rer for 1,5 mi. kroner. Utvidesen finner s<ted, fordi fabrikken ikke har kunnet overkomme å behande a den fisk den mottok, men måtte sende det videre ti.andre fabrikker. Fabrikken har eksportert sidoje ti Vest Tyskand. Dette har skaffet Danma>rk en de vauta, hviket skue veie ti fabrikkens forde, når det.sø<>es om innfør.se:stiatese ti sid fra Norge. (Fra Vest jysk FisJ{je,ritidende 10. desember 1950). Aberdeen panegges det påny å begrense tiførsene av }fremmed" fangst. Det ska gjøres et for1søk på å reguer-e tifør sen ti Aberdeen av ferskfisk, rogn.og»chiting.s«av utenandsk opprinnese. På møiter meom repr.esentanter.for Aberdeen Steam Fishing Vesse Owner s' A.s:socia:tion, Aberdeen Fishsaesmen',s Association o.g Aberdeen Fish Curers' and Merc.hants' Association er det bitt oppnådd enighet om detaj ene i en pan. Utkastet ti panen vi bi for.eagt Fish Curers' and Merchants' Associetion <ti godkj enne.s e på. et ek straordinært møte den 5. desember. Avtaen e.r beregnet på å reguere iandibringe1sen, importen, everingen.o.g sa!get av.f.ensc.isk, rogn og»ohitings«som føres ti byen av ::iremmede fartøyer. Sike fartøyer vi ikke få adgang ti å evere på Ørdager og søndager unntagen i.særskite tifee.r. (Benevnesen f.remmede fartøyer omf a:tte r utenandske fiskefartøyer, utenandske fraktfartøyer, o,g.britiske!fartøyer på 95 fot eer over.fra fiskebankene ved FærØyane, I.s and, BjØrn Øya, Norskekyst.en, KvitsjØen, Spitsbergen og Nyrfundand, som ikke eies eer disponeres av medemmer av Aberdeen Steam Fish1ng Vess e Owners' As sociation). Fra 2. apri ti 28. jui ~951 og i samme fi re-måneders periode i påføgende år hvor avtaen står ved makt, ska ma,ksimumspartiet av fer,sk fisk som tia:tes iandbrakt og sogt ikke overstige 1000 cwt. p.r. dag.o,g 5000 cwt. p.r. uke. Antaet av far.tøyer som får adgang ti å iandbringe og se.ge.fer skfisk ska ikke over-stige 4 p.r. dag. I den Øv rige de av året kan maksimum 3000 cwt. ferskfisk bi iandbrakt og sogt på en og samme dag med maksimum 5000 cwt. på 1to da"g.er o.g cwt. p.r. uke. Maksimumsantaet av farøtyer som kan evere og sege ferskfisk i denne periode av året.ska ikke overstige 8 om dagen. Avtaen omfatte,r og.så.en minstepr.i,sordning f or de forskjeige fiskesorter. Fisk som importeres direkte av M e rchants' Assoc iation e er av de enkete g.ro.s sis1ter.ska tee som en de av kvoten. Mengden av rogn og»chit1ngs«som everes og seges vi ikke bi medre.gnet i kvoten, men vi bi gj.enstand for.sær- 6kite bestemmeser. Hvis avtaen bi.r godtatt vi det bi påagt stor pengebot for brudd på.eer for overtredese av bestemmesene. Ordni ng;en vi bi ove.rvåk~t av en fees komite bestående av to re.pre:s:entanter for Owner.s' Association, en for Fish Saesmen og tr.e fra grossistene. Komiteen.ska kunne gi de bestemmeser som a.ns.es påkrevd for å administrere titaket. (The Fishin,g News 9. desember 1950). En kaipan for Biingsgate Market møter motbør. Et for.s.iag om å bygge en kai ved Biingsgate Market be krafti.g imøteg.å1tt av Mr. ]. T. T. Bennett på et møte innen Court of Common Counci i Guidha, London si>ste.uke. Biings,gate Ma rket-m.miteen hadde anbefat at det ikke.skue reises innv endinger mot fo.r.s.aget. Saken be imidertid tibakesendt for nærmere overveiese. Mr. Bennett, som har vcent formann i Biin.gsgate Tennants' As s"ociation i 16 år, oponerte mot ;forsaget på grunn av at ma:rkedet hve,r da"g var et sentrum for tr engse. Han fremhodt at Thames S.treet, hvis den be fri fiskeukten, vi.e bi e1t fremrakende byggeområde. Panen be anbefat av Mr. J. W. Stammers. Han fremhodt at bygging av kai ve.d Biing.sgate vie skape hurtigere everanser av fi.sk. Tusener.be nå osset i Harwich, Grimsby og Southampton fordi B.iin.gsgate ikke hadde kai. Det har aerede i mange år f.o reig,get paner om fyttin,g av markedet. Et.sted i Kin:g's Cross-Eustonområdet er bitt foresått. Et a.rgument ti forde for denne pan er at fisken kan os ses direkte f.ra jernbanen ti markedet, hviket vi :spare tid, arbeid og kjøring. For tiden bringes det.ikke fisk direkte <ti Biingsgate. Leveransen sjøveien opphørte i (The Fishing News 9. desember 1950). Det svenske sidefiske. I uken som endte 2. desember be det av svenske motortråere oppfis<ket 466 sid. Den be ta:tt ved Anhot, nord a:v Skagen, vest av Vinga, v.est av Måseskjær, nordv est av Hamnskjær og utenfor Eger sund. Siden fiskets begynnese den. jui er det.bitt iandbrakt sid, >S om 1nkuderer 3911, som er bitt evert i Danmark. I Danma rk be det i november :måned evert I fjor på samme tid hadde svenske.fiskere tisammen oppfisket sid. Av innevrerende sesongs fangst er det p.r. 2. desembe.r.satet mot i foregående seso.ng 14 47,5. 590

5 Nr. 51, 21. desember 1950 Fet si d og småsid fisket O. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid 1 ) Småsid Fetsid 1 ) h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands Tota h Småsid Fetsid1 ) Småsid Fetsid) Småsid h h h h h] ) Inkuderer forfangstsid. Sardinhermetisering i Maaya. Et sar.dinhe.rmetikkfab.rikkprosjekt i Maaya ha.r vært gjenstand for et tibakesag på gr.unn av visse vansker med å,få tiberedt f~sken på en vesmakende måte. Rapportene om kvairt:et en av denne fisk.som har vært hermetisert under innedende prøver har i fere tifeer vært mindre gunstige, og produktet 'stod ikke på høyde med andre ty.per som aerede var i handeen. Siden kri~gens :sutt har det vært Økende sag av herm:etisk sørafrimnsk pichard i Maaya. Håpet va.r at det nye titak skue høs!te rforddene av den hermetiske fisks betydeige popua rittet bant Maaya:s befokning. (The Fi.shing News 9. desember 1950). Fiskemarkedet i Liberia. IfØge en rapport fra Bo<rd of Trade antas det å være god etterspør.se i Libe.ria på røykt sid, begrensete mengder saj.tsid, tørrfisk av sei, tor:sk hy:se og annen stokkfi-sk samt kippers. Der er også stadig, men begrenset etterspørse etter hermetiske pichards og sardiner.. Fisk betraktes som et biig næringsmidde og de tørkete og røkete so.nter er nws t popuhere. Satsiden finner avsetning i tiden juni-november, idet det okae fiske ikke kan drives i dette tids.rom be det impo.rt1jert ti Liber.ia mil pund fiskevarer, hvorav om.ag havparten hermetikk. Kcm(JUirrenter.på mar«edet er N onge D!g Hoand (N or.ge og UK everer det meste av Liberias.sideimp.ont). TØ.nrfisk everes av N or.ge og Isand. Det er.også konkurranse med andets eget fiske, som i sesongen everer en oka variant av.sid i fersk og røket ti.sitand. Den er meget biig og går hurtig unna. Der er ingen importr.estr.iksjoner bo rtsett fra to. Den vi(jtigste.sag:ssesong.fauer i tiden mai-september. (The Fishi.ng News 9. desme ber 1950). Isands fiskefåte. Fiskifjea.g Isands.oppgaver vi ser at Isa;nds fiskefåte den. januar 1950 bestod av 662 farttøyer med en samet asje på Den. januar 1939 bestod fåten av 582 skip med asj.e på Oppgaven omfatter bare dekk ete fartøyer. Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden 1. jan.-9. desember Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet jsatet!hengt Torsk Sei Båange... } ' 1911 Lange Brosme Hyse Kveite Svartkveite Uer Steinbit Annen fisk I at Leverkvantum 3638 h, hvorav utvunnet 1748 h damptran. Rogn 584 h, derav 426 h iset 158 h ti hermetikk. Japans fiskefåte. IfØ1ge en oversikt utarbeidet av det japanske andb.ruksmini~sterium over maskindrevne fiskefartøyer på mins t 5 brutto bestod fiskefåten i juni måned 1950 av tisammen enhete.r med en ~samet t101nnasje på brutto med et maskjinhestekra.ftta på Det oppyses at myndi.ghetene n.å føger det prinsipp, at nye fartøyer bare ska by.rees ti e.nstatning f.o.r game eer Ødeagte fartøyer. Det ha;r imidertid vær1t va;nskeig å gjennomføre dette i.praksis. For tiden bygges det me st av farøtyer i størresen 5 ti 19 ;. Ky.sttråerfåten vi,ser noen tibake.ga:ng både i a;sj e og anta. Fortsettes side

6 Nr., ;; ((:!~emb~tr1950 Meding fra Fiskeridirektbrafets driftsøkonomiske undersøkeser.: VLn, rsidfisk t.s ønnsomhet V ed sekrefæ~ Per L. Miefe. Fisker.idirektma tets cr~ftsø~onomi.sk~ undersøkeser har også 'i' 1950 innie.ntet statistiske oppgaver over driftsre-' suta.tene for vintet sicf.is.<:ef.' UndersØkesen er.som i tid- iger.e. å.r batsert, på friviigo innsending av regnskaper direkte ti FiskeriQ.irektoratet. Regnsqtpene avgis på et spesiet oppgjji)r.sskjem~ som sendes ti et utvag av farkoster gj:ehnom N on~,gs Sicesasiag.' I undersøkesen egges det vekt på å :få n~ed fest muiig farkoster, og sevsagt både gq>dej: d~rige,i og 1niddes god~ resutater, sik ~at undersøkesesmateriaet bir mest muig re1pre,sentativt. I de føgende. tabeer egger e1~ fram regnskapsresutatene for Av passhensyn har en i hovedtabeene (.tabe 1-;3), ikke kunnet ta med. tidigere års, resutater ti sammen1i~ning, ' men i de!se~1ere o'rersiktstabe.er (tabe 4-7) gir en ta også for 1949 o,g ti des for 1947 og Når- det gj,ecer crifts resutatene for ticbgere år, viser en for Øvrig ti pkikasj onene»vintersidfiskets Ønnsomhet 1~ << qg»vintersicf1skets Ønn:somhe.t «, u.tgitt av Fisser.idirektØren, samt ti»fiskets Gang<< nr. 21, avere em1 f,or faugst1nengde og f~ngst~ erdi) noe som tyder på at det i undersøkesen komnier med :forhodsvis s tbre farko,ster. Som føgende tabe viser, var..dette også tifee i (dessverre foreigger enn[ ikke.nøyaktige ta over utbetat fangstverdi i at, men representasj onspro.sentene for fangstmengde og fa,ngstverdi viser vanigv~~.bare ubetydeig f.or.skje): Garn: Anta farkoster Fangstmeng~e F angsitverdi.. Snurpenot: Anta farkoster F ang;s tmengce Fangstverdi.... Detakese i vinter-. sidfisket. i at1950, Herav med i ifg. Noregs Side- undersøkesen -sasag % ,6 h ,1.. n: ,4 h ,0.. kr ~~f1'esentasjo11en., Etter kdgen viste det seg dessverre at anta skj emae r som kom inn ti Fiskeddirektoratet gikk sterkt ned fra år ti år til:og 111ec I 1949 kom eet.såedes inn brukbare skjemaer,fra bare 4,8 pst. av ga.rnfarkostene og 8,0 pst av snurperne, eer i at 12.. skjemaer. Både fra Noregs Side.sasags og fra Fi!Skericirektoratets side be det derfor s.iste sesong rettet henstii1'1!g(h ti fis.k:erne om å sutte opp om undersøkesen._ ':Hedigvis har fiskerne fugt disse henstiinger i.større utstrekning enn en kunne våge å håpe,,sik at 4et,f~n 195Q kom in,11 itt over 500 skjemaer, hvorav 494 etter r.ev.isjonei1 he funnet brukbare for undersøkesen. "Dette, rsom er det 1stØrste anta skjemaer en noe år har hatt med i undersøkesen, brakte representasjonsprosenten opp i 18,6.for garnfa.r~oste.ne og i 29,4 Jor snurperne. Fordeingen i 1949 og 1950 av de brukbare.skjemaer på de uike redskapsarter framgår av fyigende: Garn.... Herav drivgarn...». s~tt~garn.. ~.....»., komhinert ga r.nfiske og sette~gar.n).. Si~1wpe:wf... au -~ ~.. :::.::... (:både drivgarn J Det er. 111eget' gedeig å. se at Økingen ha J: vært så sterk i aue gruppe~. ~ st~rkest -var Øking,en for de kombinerte gåi nfarkostehe o.g for.snurperne, de to ~ruppene som var svakest r eprese1;fert i I den driftsø~onomiske undersøkes~n for vintersiicfisket ig1ger r~.pt~sentasj.gnen for anta farkoster som rege itt Regnskapstabeene fo1' Rergnskapsresutatene f.or 1950 gjengis i tabe.. 1-;--:3. Tabeene er s tit opp sik at de i- store trekk føger den opp. gj Ør.småte som er mest brukt. Der oppgjørsmåten har vært anneredes enn.tabeen angir, -har,en i noen, gn;td for,etatt omber.egninger., Regnskap.stabe.ene er ti.des ).er spesifisert enn i.tidigere rå:r, i4et representasjone1 i 1950 var så god at e>11 fant en utvidese av tabeene ifo'svarig. En har. såedes -både for.gar.n.f.arkostene og f.or snurperne ~ fordet fee.sutg.iftene på de viktigste utgiftsarter. For.garnfarko.stene har en fm; 'første gang siden 1941 tatt med proviantutgifter som ~ka trekkes fra mannskap.sparten, sik at det bir mer overejj.sstemmelse meom netto rpannsott for garnfarko.stene og for snurperne. Når det gjeder snurperne, er tabeen i år utvidet med en spesifisert oppgave over vinter sidsesongens ande av rederiets årskostnade r. Endeig kan be -merkes at.spørsmå-ene på oppgjørsskjemaet om fis.kets.va.ri.ghet be endret i 1950, si<: at en foruten oppysning om sev e,fisketurens varighet Hkk kjennskap ti hee,sesongens va:righet fra den dag ottmannskapet be beordret å være ombord ti den dag det reiste heim.. En har behodt de.samn1e farkostgrupper som i tidigere åt, idet en har skit meom drivgarn, settegarn, kombinert garnfiske (både drivga rn og sette garn) og.snur.penot. For crivgaxn o.g de kombinente er eet så igjen det i tre grupper, f.or s.ettergarn er det det i fire,.og fro r rsnurpe~ot i.' to. I tabe.og 2 vises driftsresuha te'ne for garnfarkostene i gjennomsnitt pr...farkost. ;Tabe g.ir r esutatene for dri \'erne 01g.sette,garnfarkostene, tabe 2 for de kombinerte garnfarkos,ter,samt fo.r ae garnfarkoster under ett. Nedenfor ska en <nytte noen rfå me.rknac!=r ti di.sse.to tabeene. 592

7 ,, Nr. 51, 21. desem'be~ 195d Tabe 1. Vintersidfisket 1950, regnskapsresutater. Drivgarn og settegarn. I I Under 45,0 ti Drivgarn Sette garn I I I I IV 55,0 fot Ae Under 35,0 ti 40,0 ti 45,0 fot Ae 45,0 fot 54,9 fot og over 35,0 fot 39.9 fot 44,9 fot og over 1. Anta farkoster i undersøkesen Gjennomsnittig engde i fot 38,8 50,4 3. Gjennomsnittig anta HK Anta mann i at Anta mann (ottakere) pr. farkost. 5,5 7,6 Gfemwmsnitt pr. farkost: oppgfør: 6. Fangstmengde o o o. h Fangstverdi.....,.,.,... kr, Andre inntekter o 9. Inntekter i at (bruttofangst) Feesutgifter Herav: o a) Brense- og smøreoje m. v b) Proviant c) Garnskade og redskapstap d) Diverse....., , Deingsfangst , Herav får: 12. Farkosten Redskapene 14. Mannskapet..., Som gir mannsott (14 : 5)..., Utgifter ti fees proviant Netto mannsott '. ' - spesiee utgifter i anedning ' sesongen: 18. Brense- og smøreoje m. v Redskapsutgifter..., Disse utgifter tisammen Redskapsutstyret: 21. An ta garn.....,...,., Verdi av garn med tihørende utstyr da sesongentok ti, i at pr fark. kr Gjennomsnitt pr. garn Fiskets varighet: 24. FisketU1'ens varighet i døgn) Sesongens varighet i døgn2) Anta fangstdøgn Mannsott pr. uke under fisketuren kr Netto mannsott pr. uke for ses. 3 ) ,2 58,1 32,2 37,4 42,1 48,3 41, ,6 8,8 4,3 5,0 5,6 6,5 5, ) ) ) o )989 5 )1191 5) ) ) ) O )223 7 )261 7 ) )180 8 )208 8 )1?6 Prosentta: % % 29. Bruttofangst...,..., ,0 100,0 30. Feesutgifter.....,...,... 5,4 3,3 31. Deingsfangst ,.., ,6 96,7 32. Ti farkosten...,...,... 23,7 26,4 33. Ti redskapene...,... 24,5 25,6 34. Ti mannskap et.....,... 46,4 44,7 35. Brense- og smøreoje m. v... 6,1 5,2 36. Redskapsutgifter... 22,7 15,6 37. Disse utgifter tisammen ( ).. 28,8 20,8 % % % % % % %' 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 roo,o 3,8 3,8 7,5 6,6 4,5 5,4 5,2 96,2 96,2 92,5 93,4 95,5 94,6 94,8 29,3 28,6 12,0 14,7 17,0 18,0 16,8 24,2 24,5 34,3 31,8 30,6 28,2 30,1 42,7 43,1 46,2 46,9 47,9 48,4 47,9 4,3 4,5 4,8 5,0 4,4 4,6 4,5 19,1 18,7 34,7 30,3 22,8 24,3 25,3 23,4 23,2 39,5 35,3 27,2 28,9 29,8 1 ) Fra farkosten første gang dro ti fetet ti den kom heim fra fetet siste gang. 2 ) Fra ottmannskapet kom ombord ti det avmønstret. 3 ) Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant. 4 )1 det vesentigste inntekter av hjepevirksomhet (>>boms<<) i storsidperioden. 5 ) Hodes hjepevirksomheten (se fotnote 4) utenfor, bir mannsotten (post 15) i gruppe I kr. 726,-, i gruppe IV kr. 971,- og for ae settegarnsfarkoster kr. 729,-. 6 ) Hodes hjepevirksomheten (se fotnote 4) utenfor, bir netto mannsott (post 17) i gruppe I kr. 687,- i gruppe IV kr. 942,-, og for ae settegarnsfarkoster kr. 698,-. 7 ) Hodes hjepevirksomheten (se fotnote 4) utenfor bir mannsott pr. uke under fiske turen (post 27) i gruppe I kr. 188,-, i gruppe IV kr. 244,-, og for ae settegarnsfarkoster kr. 196,-. 8 ) Hodes. hjepevirksomheten (se fotnote 4) utenfor, bir netto mannsott pr. uke for sesongen post 28) i gruppe I kr. 146,-, i gruppe IV kr. 194,- og for ae settegarnsfarkoster kr. 153,-. 593~

8 Nr. 51, 21. desember 1950 Post 1-5 ;gir en mrt karakteristikk av farkostene, mens post 6,17 viser 1seve oppgjøret. Ti fangstverdien (post 7) egges andre inntekter - vetsenthg fraktg.odtgj Ø rese.e.g inntekter av hjepe(»boms«-)virksomhet - sik at en kommer fram ti inntekter i at (bruttofangst) i post 9. Etter fratrekk av feesutgifter bir deingshngsten gjenstand for deing meom farkotst, redskap og mannskap. Som en ser av taheuene er fordeingen av deings.fangsten på samtit~e tre kategorier (farkost, redska.p, mannska.p) gjennomført for hee materiaet, men da det på vintersidii,sket er meg,et a!minneig at mannsk ap.og redskap får part sa1/1- men) var fordeingen på samtige tre kategorier i virkeigheten kjent bare for en de av :farkostene. For de øvrige farkos.tene er fordeingen beregnet, idet en innen hver gruppe ;har agt ti grunn den prosentvise fordeing for de kjente ti.fee.r. Ved å dividere mannskapsparten (post 14) med antau ott-take æ (po st 5), framkommer manns otten (po,st 15). Hedra trekkes den enkdte,ott-taker,s ande i utgifter ti feesproviant,.o,g en får,fram netto mannsott. Av tabeen vi en se at 1proviantutgifter er ført opp både i post 10 h og i post 16. Prov.iantutg~ftene i post O b er fees1utgif.ter som, sammen med de andre utgifter i post 10, 1ska trekkes fra bruttofangsten før deingen foregår meom farkost, redskap o,g mannskap, - også far1msten og redskapene ska m. a. o. være med å dekke disse utgiftene. Proviantutgiftene i post 16 er derimot proviantutgifter som ska tr.edws fm mannskapsparten etter at fordeingen er foj'etatt og før utbetaeng ti mannskapet finner sted, - disse pr.oviantutgifter kan betegne.s som særutgifter for mannskapet. Som nevnt ovenfor er disse særutgif.ter i 1950 tatt med i reg.nskap,staheene for garnfa.rkostene for første gang 1siden Dette bør 'en være merksam på ved s.a,mmenikninger med tidigere år,s driftsresutater, idet det.som i tabe og 2 er kat 11umnsott (post 15), i tidhgere års regnskapstabeuer be benevnt netto mannsott. For snurperne er utgifter ti,fehes proviant trukket fra man:nsotten hvert år undersøkesen har.pågått. I pos,t har en ført opp noen,spesiee utgifter i anedning sesongen, uten omsyn ti om utgiftene er feesutgifter eer om de ska dekkes av fajrkost-, redskaps- eer man:nskapsparten. Differensen meom drivstoffutgiftene i post 18 og fe.estutgiftene ti drivstof.f i post 10 a) dekkes i alt vesentig av,farkostparten (sær.utgifter for farkosten)..kedskapsutgiftene (p.ost 19) inkuderer ae utgifter før og under.sesongen ti nyan.skaheser og vedikehod av redskaper og r.edskapsutstyr, medregnet de redskaper som eies av mannskapet. Trekker en redskapsutgiftene i post O c fra redska,psutgiftene i po,st 19, får en :fram de redskapsutgif,ter som dekkes av redskapsparten. Post gi,r.oppysninger om redskapsutstyret, mens post viser fiskets vari,ghet. Når det gjeder definisjonen av begrepene»fisketurens varighet«og»sesongens va.ri.ghet«henvises ti fotnote ) o,g 2). I tidigere år fikk en på.skjemaene kun oppysning om Æisketurens va:righet, mens en ved å,spørre om.sesongens varighet fikk med også den tid som mannskapet var opptatt med å få redskapene ombord, den tid.som gikk ti tørking av redskaper og rengjøring av.farkosten etter av,suttet fiske, samt den tid.som mannskapet å ombord o.g ventet på -at hsket ~skue ta ti.. Derimot hcvr en ikke oppysning om den tid som den enkete mann brukte ti fot~ber,ede.se ti vintersidfisket fø' han gikk Tabe 2. Vintersidfisket Regnskaps1'esutater. Kombinert driv- og settegarnsfiske, samt ae garnfarkoster. Anta farkoster i under ett. Kombinert garnfiske Ae 1-<+' garn- ~~ +'1-< far- <)._$ o <) H'H~ koster H'\jo ~0,0\ HOO Ae ~ ' U")' H 11"), b.o under ;::JU") -.t-;1; 'i" 11")0 ett undersøkesen Gj.sn. engde i fot. 40,8 49,1 60,6 51,5 50,9 3. Gj.sn. anta HK Anta mann i at ' Anta mann (otttakere) pr. fark. 5,8 6,9 8,1 7,1 7,3 Gf.sn. pr. farkost: oppgfø1': 6. Fangstmengde... h Fangstverdi.... kr Andre inntekter Inntekter i at (bruttofangst) Feesutgifter Herav: a) Brense- og smøreoj e m. v b) Proviant c) Garnskade og redska pst a p.. - O d) Diverse Deingsfangst Herav får: 12. Farkosten Redskapene Mannskapet ( Som gir mannsott - (14: 5) U tg. ti feesprov... pr. mann o Netto mannsott spesiee ~ttgifte1' i anedning sesongen: 18. Brense- og smøreoje m. v Redskapsutgifter Disse utgifter tis Redskapsutstyret: o Anta garn 22. V er di av garn med tihørende utstyr da sesongen tok ti, i at pr. farkost... kr Gj.sn. pr. garn Fiskets varighet: 24. Fiskettwens varighet i døgn Sesongens varighet i døgn 2 ) Anta fangstdøgn Mannsott pr. uke --- under fisketuren kr Nett o mannsott pr. uke for sesong. 3 ) ) Fra farkosten første gang dro ti fetet ti den kom heim fra fetet siste gang. 2 ) Fra ottmannskapet kom ombord ti det avmønstret. 3 ) Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant

9 Nr. ~1, 21. desember 1950 Tabe 2, forts. Kombinert garnfiske Ae garn- ~-;+>... +> +'Jo< Q) o QQ) -.o._s farfo-o'-h> Ae koster r---tr)b.o under "0'-H r---!=10 ~00\ Ho O p tr')' tr')' ""'"' "<i"tr') tr')q ett P1'osentta: % % % % % 29. Brutto fangst ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 30. Feesutgifter.. '... 4,6 6,1 6,4 6,0 4,8 31. Deingsfangst ,4 93,9 93,6 94,0 95,2 32. Ti far kosten 19,1 20,2 22,4 20,9 24,1 33. Ti redskapene... 32,4 29,4 27,2 28,8 26,9 34. Ti mannskapet... 43,9 44,3 44,0 44,3 44,2 35. Brense- og smøreoje m. v... 4,0 4,3 4,3 4,3 4,3 36. Redskapsutgifter,.. 16,5 22,7 18,0 20,3 20,7 37. Disse utgifter tisammen (35+36) 20,5 27,0 22,3 24,6 25,0 ombord, ti hjemreise etter fisket osv. Dette kan.sevsagt variere sterkt fra mann ti mann. Mannsottene er i po.st 27 regnet ut pr. uke som fisketuren varte, og i post 28 er netto 1nannsott regnet ut pr. uke for hee seso ngen. Det er denne siste som har stør,st interesse av de to oppførte uke1otter, men en tok i tabeene med o,gså den før:ste, fordi det er denne ukdott som er mest sammeniknbar med de utregnete ukeotter fo r tidigere å:r. -- Ti sutt i tabe og 2 er enkete hovedposter i regnskapstabeene regnet ut i prosent av bruttofangsten. Som kjent foregår sette garnfisket hovedsakei,g i vårsidperioden. Enkete av de større settegarnfarwstene i undersøkesen drev imidertid som hjepere (»boms«) i storsidperioden, og hadde derfor forhodsvis store»andre inntekter«i tiden 1ttenom seve settegarnfisket. I fotnote 5-8 er mannsottene og ukeottene beregnet når en hoder settegarnfarkostenes hjepevirksomhet i storsidperioden utenfor undersøkesen. Siste koonne i tabeu 2 viser gjennomsnittsresutatene f.or ae,garnfaxkoster under ett, her eg111et som et uveiet gjennomsnitt på grunnag av det totamateriae som foreigger. NØyaktige ta over totadehakesen i vintersidfisket 1950 fordet på.gruppene drivgarn, settegarn og kombinert foreigger' ennå ikke, men settegarnfarkostene var antakeig reativt :sterkere representert i vintersidfåten enn i undersøkesesmateriaet. Settegarnfarkostene har derfor antake Hg for iten innvirkning på gjennomsnittstaene for aue gatnfarkoster under ett. Da,sebtegarn1arkostene utgjorde den farko.stgruppe som hadde de minste inntekter og otter i 1950, viser tabeens gjennomsnittsta for ae garnfarkoster under ett formodentig et noe for gunstig resutat i forhod ti hee garnfåten. I tabe 3,gjengis r egnskapsr.esutatene for snurperne. Etter en kor.t karakteristikk av farkostene (post 1-6), vises seve.oppgjøret i post Oppstiingen av oppgjøret i tabeen er så ikt oppstiingen for gmnfarkostene a t en ikke ska komme nærmere inn på oppgjøret her. En vi bare bemerke at oppgjø11småtene er meget mer ensartet :for snurperne enn for garnfarkostenre, sik at det for.snurperne ikke har vært nødvendig å foreta omregninger i nevneverdig utstrekning. For snurperrne ar det.seg vanskeig gjøre å skie ut er: særskit redskapspart fordi,farkost og redskap tar part sa1nmen i praktisk tat ae tife.er. I tabeen er deings- ""'" Tabe 3. Vintersidfisket Regnskapsresutater. Snurp. 1. Anta farkoster i undersøkese 2. Gj.snittig engde i fot Gj.snittig anta HK Anta mann i at Anta mann pr. farkost Herav ottakere pr. farkost... Gjennomsnitt pr. fa1'kost: oppgjør: 7. Fangstmengde h 8. Fangstverdi... kr. 9. Andre inntekter Inntekter i at (bruttofangst) Feesutgifter... - Herav: a) Stuerthyre - b) Landsott - c) Teef., teegrammer m.v. - d) Assuranse av fangst og proviant.. - e) Utb. ti hjepere (boms) - f) Annet Deingsfangst... - Herav får: 13. Farkosten og redskapene (rederiet) Mannskapet i at Mannsott (14 : 6) Utgifter ti fees proviant pr. mann Netto mannsott Rederiets spesiee sesongutgifte1': 18. Brenseoje, smøreoje, ku og annet ti maskinen..... kr. 19. Redskapstap og redskaps-.. skade Annet vedikeh. av redsk Ekstraotter, hyrer, ønning 22. Diverse Disse utg. i at (18-22).. - V inte1'sidsesongens ande av rede1'iet års kostnader: 24. Vedikehod av skrog og maskin... kr. 25. Dekks- og maskinrekvisita Renter av gjed Forsikring av farkost Forsikring av redskap Avskrevet på far kost Diverse Disse kostnader i at, (24-30)... - Redskapsutstyret: 32. Verdi av redskaper med tihørende utstyr da sesongen tok ti Verdi av notbåter og ett- - båter... - Fiskets varighet: 34. Fisketurens varighet i døgn 1 ). 35. Sesongens varighet i døgn 2 ) ,7 16, ,9 16, ,0 16, ) Fra farkosten første gang dro ti fetet ti den kom heim fra fetet siste gang. 2 ) Fra ottmannskapet kom ombord, ti det avmønstret

10 Tabe 3, forts. 36. Nett9ott pr. mmin pr. uke under fisketuren 3 ) kr. 37. Nettbott pr. mann pr. uke for sesongen 3 ) _, ' Pro~entta: 38. Bruttofangst Fe(?sutgiftet Deingsfangst.... 4;t. Ti farkosten. og redskapene 42. (rederiet).... Ti~ Inannskapet : 43.' OJe og annet ti maskinen... 44: Redskapsutgifter.' Hyrer m. v Diverse Disse utgifter. tis. (43-46).. fz % 100,0 6,8 93,2 63,4 29,8 9,0 8,2 15,6 1,1 33,9 H <!) o r:/) H-- +->0 :;s8 o~ '+! % ,0 7,4 92,6 62,2 30,4 4, 8 6,2 1,3 1,1 25,4 3 ) Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant (16). % ,0 7,4 92,6 62,3 30,3 5,2 6;4 13,5 1,1 26,2 fangsten av denne ;grunn kun det i en rederipart (farkost og redskcup) o.g i -en mannskaps part. I post er rederiets.spesiee :sesongugifter.opprført. For første.gang har e:n i 1950 tatt med en oppgave over de av rederiets arskostnader som kan henregnes ti vinte rsi~sesongen (post 24-31). På' 0t11 ag 80 pst, av.snurperskjemaene v ar spørsmåene om disse kostnader besvart, og da nrateriae.t i år var.så omfan~srikt, fant en å kunne nytte 'oppgav.e.ne for de 80.pst sorn beregning:;,grmwag for hde matet)aet. Nå bpr.en v'ære merksam på at.rederiene ti des har oppgitt år.swstnadene og vinter.sidses.on,gens ande. av disse etter skjønn. Det er.derfor ikke umui,g at enkete kostnader ikk~. er bitt oppgitt på skjena,ene. En gjør også merks,am på åt i de tifeer der oppgaveskjemaen e bare inne~odt oppy.stning om år.skostnadene i at, uten rforce.ing på vintersidfisket, har Fiskeridirektora tet ansagsvis henregnet en tredjedez) av årskoshmdene ti vinte-rsidfisket. Av qe grunner IS<Om er nevnt bi.r tauene i po.st ikke fut!så ut;sa1gns.kraftige som de Øvrige ta11 i tabeene; ' Av: redsmpsttt.gifter er det~ i tabe 3 tatt med utgifter ti' erstatning for tap.og skade, samt aminneitg vedikehod.,vanig avs{!rivning på.snurpenoten (~nøtene) er derimot. ikke med i tabe.en, ea en ikke har hatt.gode nok hodepunkter i- materiaet. Dette bør en ha,for Øye ved esing av tabeen. (Når det gjeder garnfarkostene - tabe 1 og 2 - kan en si at vanig avskrivning på garnbruket er kommet med i tabeene, idet en kan regne at nyanskaffe::ene 1 y En~ har a.n.siagsvis regnet med 4 1nånecers vintersidsesong for farkosten. Dette ansag kan naturitgvis diskuteres, og det er ea også stor spredning i forcei.ngen fo.r de.farkoster der både år.skostnadene i at.og vintersidsesongens a!1de av disse er oppgitt. Det er mange farkoster som bare deltar i to ses-ongfiskerier i Øpet av året oo- for disse vie eet mui,gefs vært ike r!ktig å henregne havparten av årskostnadene ti. vinter:sidse.songen.. ' ' b av r-edskap.f.ør og under sesongen noenunde tisvarer tap og forringese under fisket). Nederst i tabe 3 har en gitt oppysning om recskapsutstyret.o,g om: fiskets varighet. post 34 og 35 er netto mannsott regnet ut pr. uke. D riftsre su.tatene. For å ette sammenikningene meom farkostgruppene, og for å kunne sammenikne med tidlgere års crif:ts.resutater, har eh utarbeidet i at 4 oversiktstabeer (tabe 4-7) 5<0m Onfater en de hovedposter i regnskapstabeene. Tabe 4 viser inntekter i at (bruttofangst), feesutgirfter, og deingsfangstens fordeing på farkost, redskap og mannskap i 1949 og Det viser seg at driverne, de kombinerte garnfarkostene og snurperne stort sett hadde større inntekter i 1950 enn i Sette.garnfarkostene.s inntekter å derimot ve sentig avere i 1950 enn året før, noe som henger sammen med de dårige rfan.gstforhoc i vårsidperioden i 1950,.særig for settegarnfisket. Settegarnfisket var for Øvrig.itt av en skuffese også i Det kan e.eds bemerkes at både og 1947 viste større brutto.fangst enn 1950 i samtige farkostgruppeor. En.sammenikning meom farkostgruppene viser at garnfarkostenes b.rutto.fangst o,g feesutgifter Øker sterkt med farwststørresen. Som i 1949 hadde de kombinerte.garnfarkos tene høyere inntekter enn de andre garnfarkostene, noe s om må ses på ba(jgrunn av de kombinertes engre driftstid. Når eet.gjeder.snurperne å hruttof.angsten høyere for dampfarkostene enn fo.r motorfarwstene. Dette kan forkares med at dampsnurperne gj enno:msnittig er,stø ne farkoster,enn motorsnurperne. For 1949 viser riktignok tabeen at motorsnurperne hadde noe høyere gjennomsnittsinntekter enn dampsnurpern:e, men under-søkesesmateriaet var særig spinket i 1949 for da1npfarmstenes vedkommende. I 1950 utgjorde mannskapets ande av ce.ings.fangsten 46 pst. på ae,garnfar<"oster under ett, mot 48 pst. i o.g 1947 var pros.entsatsen den samme som i På :snurperne utgjorde mannskapsparten 33 pst. i.1950 mot 32 pst. i årene Tabe 5 viser mannsottene i årene for de uike farkos-tgrupper. For snnrpcrne gjeder taene netto mannsott, dvs. etter fratrekk av særutgiftcr ti fees proviant. For garnfarkostene kom - som nevnt ovenfor - disse utgifter i 1950 med i regnska.pstabeene.for første gang.siden 1941, men av omsyn ti sammenikningene med årene , har en i tabe 5 ikke trukket særutgiftene ti feesproviant fra i 1950-taene. Det skue ikeve være forsvarig å sammenikne mannsotten for garnfarkostene med netto mannsott for snur.perne, ea mannskapets særutgifter ti fdesproviant ikke på angt nær utgjør.så meget pr. mann på garnfarkostene som på snurperne. Når en ser hort fra settegarnfarkostene og de minste kombinerte garnfarmstene, var mannsottene i 1950 høyere enn i 1949 i aue.farkost:grupper. Særig sterk var Økingen for de minste driverne og for snurperne. :Men i forhoc ti årene 1948 og 1947 Hgger ottene j anh1t over av.ere i Lottene for settegarnfis.kerne var meget små i 1950, mindre enn i noe annet undersøkese sår etter krigen. En.sammenikning for 1950 meom de uike fark.ostgrupper vis,er betrakteig større otter på snurperne.enn på garnfarkostene. ImiceJrtic har.snurperne engre driftstid enn -596

11 ~ ~. -Tabe 4:. Vintersidfisket 1949 og' Bruttoinntekt, feestttgtft?jr Of! to1~dei1zg. Gj~m1oms11itt pr. farkost. Nr. 51, 2r. Fdesemher1950. (.. ~-. Bruttofangst Feesutgifter 9.49 Dei~1gsfangst Av deingsfangsten tifat Farkost Redskap Ma1111sk... Df!ivga1'n:- ' - Under 45;0' fot... ) ,0-54,9 fot...,....,5s,o fot og over...,.. Ae.,....,._.. :.. Kr: Kr ' Kr I\;r K1: ,!). Kr '' ,713,. 1:2'1~4 Settegarn: Under 35,0 fot... " ,0-39.,9 fot... _.,. ~ ,0--4.4,9. fot,.., ,: ;0 fot= CJg 6ver... _ A.e 1,. >... : : ' " oss ~6.777 f{ombi1tert garnfiske: Under 45,0 fot ,0:-54,9 fot ,0 fbt og over.;:... :..... Ae..,.. :.::_._.:_..... :.....! : ' '', Ai~~ garnfarkoster tt?zder ett S1nwprmot:, D~mpfarkoster..., \(otorfarkoster.... D~inp og motor under ett , o ~ - Brutto-: fangst. Feesutgtter Deingsfangst. Av d eingsfangsten Farkost.. Redskap tifat Mannsk. Drivgarjt: Under 45,0 fot ,0-54,9 fot o..,. o o - 55,0 fot og ove:r... Ae. o o o o : :Kr Kr Kr Kr. Kr. 8' Kr ' ' ; ~ Settegarn: Under 35,0 fbt: ;:... t... 35, fot.., : ,9 fot... 45,0 fot og over;... i.. :._:,... Ae. ~ -. o i'. o,, ]{ onzbinert garnfiske: 1 Under 45,~o fot. : ~: :... 45,0-54,9 fot,... :...: ,0 fot og over..., 1, Ae.._o. o o ~ ' ' ' Ae' garnfarkoste1' unde1' ktt o'o o o o o o ' ,' , ' , '61 ' :. ~' 3 ~45.. -, ' q : ' T739 5D13.. '.' 9 oio n\664.,.. ' Sntirpenot: Dampfarkoster....,... Motorfarkoster o ' ' Damp og motor unde1' ett ~ _)...: 1.! ;.. " ?26'

12 Nr. 51, 21. desember 1950 Tabe 5. Mannstott 1 ) Drivgarn: Gjennomsnitt pr. farkost kr. Under 45,0 fot ,0-54,9 fot ,0 fot og over Ae Settegarn: Under 35,0 fot ,0-39,9 fot ,0-44,9 fot ,O fot og over.... Ae.... Kombinert garnfiske: Under 45,0 fot ,0.,.-54,9 fot ,0 fot og over... At~;dr~i~;k;st~1; ~~de r ~tt' 1 Snurpenot: Dampfarkoster Motorfarkoster Damp- og motor under ett kr kr kr ) For snurperne: netto mannsott, dvs. etter fratrekk av utgifter ti fees proviant.,garnfadwstene. Av garnfarko.stene.gjorde som ventet de kombine,rte det best, ottene på d~sse fa.rkostene å godt over ottene på driverne,.som eers viste nes t best resutat. Tabeen viser des suten at f arkoststørresen har temmeig mye å s.i,for ottenes stø.rrese. Da redskap.sugti:fitene er den viktigste utgiftspost for garnfiskerne, har en i tabe 6 sammeniknet redskapspar.ten med de,samete redskapsuugifter. Som nevnt tidig,ere i denne meding, omf atter r.edskapsutgiftene for garnfarkostene nyanskaffeser og vedikehod ~av :redskaper og redskapsutstyr før og under fi,sket. Redskapsutgiftene i tabe 6 omfatter også noen redskapsutgif,ter.som dekkes som feesutgifter, men disse er reativt sett av,s å iten betydning at tahehen gir et gocrt: bide av hva:r sto.r de av redskapsparten som nyttes ti1 redskapsutgif,ter. Redskapsutgiftene va..r ifølge tabeen stort sett større i 1950 enn i årene , og, hortse1tt fra dr.iverne i de to minste stø.rresesgrupper, be det mindre igjen av redskapsparten hår redskapsutgiftene var dekket i 1950 enn i de tr.e foregående årene. Den.siste tabeen - tabe 7 - gir en sammenikning meom rederiets part av dein.gsfangsten på den ene s.ide, og på den annen side redefi.ets.spesiee.ses.ongutgiftjer, samt - fo.r sesongens a..nde. av rederiets årskostnader. Vanig forr.inges.e av not (nøter) e r som nevnt ovenfor ikke tatt med bant år.skostnadene. Av tabe 7 framgår det at dampfarkostenes større rededpa rt i forhod ti motorfarwstenes i 1950, oppveies av angt :større sesongutgifter for dampfarko.stene enn for moto~farka:stene. Det er sæ rig utgif.tooe ti driv stoff som i.gge vesenthg høyere for dampsnurperne. Sesongens ande av rederiets årskostnader igger på den annen side noe høyere for motomnurperne enn fo-r dampsnurperne,.noe som henger sammen med at motorfarkostene stort sett er nyer.e farkostter med stø.rre rente- og avskrivningskos'tnader. Det be nevnt i begynnesen av denne meding at fiskernes oppsutning om under,søkesen i 1950 var.større enn Tabe 6. Ga1'nfarkoster. Redskapspart og redskapsutgifter Gjennomsnitt pr. farkost Red- Red- Red- Red- Red- Red- Red- Redskaps- skaps- skaps- skaps- skaps- skaps- skaps- skapspart utgifter part utgifter part utgifter part utgifter Drivgarn: Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Upder 45,0 fot ,0-54,9 fot ,0 fot og over Ae Settegarn: Under 45,0 fot , fot ,0-44,9 fot ,0 fot og over Ae Kombinert garnfiske: Under 45,0 fot ,0-54,9 fot ,0 fot og over Ae Ae garnfarkoster under ett