Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tillatt.

Transkript

1 Fiskets Ga g Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 29. oktober 1953 Nr. 43 Abonnement kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr; , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fisket~ Gang s teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 24. oktober 1953 Fiskeforhodene i uken som endte 24. oktober var noe bedre enn i de nærmest foregående uker. Sidefisket tok en oppsving i Senjadistriktet i Troms, hvor store deer av fangsten besto av små fetsid av størrese 13/19 stk. pr. kg. Eers var [fisket av ite format. Brisingfisket gir forhodsvis bra utbytte med snurpenot både på Vestandet og i Osofjorden samt med trå ved Skagen. Fisket i Finnmark viste også bedring i siste uke på grund av bedre værforhod. I Troms be det fisket ende sei og torsk, i Vesteråen noe sei. Tigangen på evende rusetorsk og på evende småsei er god. Bankfisket fra Møre og Romsda var devis værhindret, men adskiig bedre enn i de nærmest foregående uker. Sogn og Fjordane hadde påny ende pigghå. Eers var kystfisket i distriktene sørover forhodsvis bra. Det be også fisket ende makre1 og noen håbrann, men ikke noe størje. Skadyrfiskeriene går sin gang. Sidefisket: I uken s1o det ti med et betydelig- S<Uf!pef.i sj<je på diere fjo;rder i Send a, hv:or det 1et1:erihånden s.a1111e1: seg en stor ~redskapsrt:yngde- tils hruk. Isæ r de før:ste fa111gs;t.ene i Senja bestod i r.en sor1tering, s enere er idet m10e n11er :s.måsid,iba1111det. I ai11jdne disrrriikter :i T.1 1 0IDS hadde '11Ja11 [irtt IS111'å:si1d og ffii.'ssa, 1ike1edes på H elg;em11d. Uk,ef.arugs<ten tor Nord Nonge b:i.e!på ih1'ort h1.11<jen if Ø1r. Av tficungs;ten ble ih tcutrt i Troms, nemli1g på Usfjond 870, M1efjord, Senja , ØJfjord, Senja 60, Nordfjord, Senja 6550, Sifjord, Senjta 590 og RØds.and, Senja 300, 1samt Gratangen 1100, Kas&jord 780 og Kw efjord 760 h. N ondcund /hadde 5835 h, hvtor.av i VesteråLen 85, Pi1sik efj ord 200, Herj a111ge og på Hdg;eand 5100 h. På Hegeanid hcvr m an i engne t~d fåjdt en de fe1js1ldb!andintg v1ed N ygårds :s jpen, SaLten, men 111oen tyntgdie OiV.er 1f.isiæt ibjcur det ikke vær1t. I di s tråjkt et Buhomsr.åsa-StCd rfåes det itt s:ild hist og her. Den er trh!des sterkt bjcundet av småmt 'Og 1stor1: samt båjde makrd og mort. Ukef.cungs.te111 be 2271 ih fetsi1d og 585r1 h ISmåsi!d, hvorav 'satet henjhodsv~s g 147, ti1 herreb~kk O , rs11doje , ~cugn O. SØr for Stcud 1b:e det mirs[{jet 3275 skj epper JSmåsiLd ved gorø. Brisingfisket: Rå Vesdcundet \ble det i 'Uken tcut1: skjj. ren hrijsli:ng \Qig 450,Sikj. banchng, nem1i.g i Sogn. henho1dsvji;s g 200 sikj. og i H ardmg;er

2 og 250 skj. F:~s:mn,b1e Jevent ti~ s,ardinfaibdka,sjoa.v. Ø1s:tpå vajr resurt:atene arv i1!0bfisj~et!bedre enn i ':bor~ri:ge UJke. Det he tatt 3021 'Sikj., hvorav 200 sikj. v~ed Krage1Ø og Ri~sø~r, ~Pesten på I1ndr~e Os1ofjord. Faa.11gsten1e 'VaJr en de oppbandede med inuss:a ( sen tim1eters) - oppti 50.pst. F ra Sk.a~gen be dert: ~bimø,rt 505CZ,skj. rt:rmvwre. 'Også 1derune v.a1r temme:i1g <bandet med 'nr a O ti 50 'PSt.. utkajst ('s:må:bris1ling og s:i:1d). He,e.:fiang,s.ten Øs±Jpå giik1k rt i ansrj osrf.r en1ts:t iing. fis ~ et i Finwnwr~: Ukef.angs1:en 1ma:n opp i 1362 t01nn. Det opp)ses at det i Øst- ogm:1dt~fi ajrk 1e1r forhojdsv,i:s, bra fi1ske i bad~en og på bajnken med fang:s:ter på henho1dsv'i;s Oippti 2500 og :kg ( 150 tij 200 kg [.i,sik pr aa.1;gh~r). I M!idt-Pi1nnn1,<Lrk ha:r man hat,t tirtt seifii1sik,e. Av 111kents f:an1g,ster :nevnes 43 7 bo111n torsk, 464 rb0j1111 hysie, 333 tonn sei, 11 tonn brosttne, 14 tonn ikv~eite, 9,3 tonn,{i!j!ndre, 9,7 tonn steinhi:t, 78 tonn uer og 5 tto:n1111båkveite. Det :be sa1t.et 61 tonn torsk, 0011grt: 147 tonn tor:s[c, 62 11Jonn hys e, 108 t'oi1n sei og.w 1br,os11ne,.iis~et 133 toon torsk, 272 tonn hy 1 se, 94 tonn <Sei, nrrosset 63 ;ti01i tor:sik, 115 tonn hyse og fi,et.ert 3.2 torn111 11:<ors1k, 15 rt:o111n h ys,e og 00 tonn se: i. Res,ten æv ~~i~s~~en be iset. Troms: Her.mekLes det i u;<jei1 å vær~e,f,i,s~~et 148 tonn s.ei, 16 t:onrn tonsk, t !hyse og tionn HynidPe. Vesteråen: A111dene1s,meder o:m,for;ts.a<tt dårig vær. LØ rdag 24. oj<:jttober t~r,ajkk :ma:n 5 nett.ar:s seigarn 'med toppfaa.1gister på 2600 Cig, mandag 26. måtte båtene gjøre v.en;der~ei:s på,g,nun1n av Sif:rØm, som hadde 'Sat:t 1 e:dskapene ned. BØ, V esiteråj en, 1mdder on1 rt:i de's gode S eisnrurpefa111gst1er 1av storsei på Hadsdfj ord og Vester.Ms,fjorid 'i.f'urøpne Uke. Uts1i1dene!Sy1nes i'<jke stabir,e, ihet.er :det. Levendefisk: Nonges Lev,eu.11Cerfiisdag,s dist,ri1kt byr,god tilgang. ajv rt:or:sk og ti de:s s1må:sei dor itiden. I uken he det rfira dette idistnikt ti1fø~rt Trondheim 55 tonn t01rsk, 10 tjoinn Leve111de srrnåsei, Ber~gen 27 to11111 rtor!sk og 15 tonn småsei a!rt 1twen:de. San1ti1dig beregn es en håa: fre:m,m.e :i Os,'o 28. oktober n1e:d \Jg torsk. Fra Sog1n Og Fjordane b~e Hengen t,ilf,ørt 20 to:nn ev. sn1:åsei, f~ra Hordaa1n:c kg- o:g Roga,and 3000 kg. Ban~fiscet og ~ystfisket: JJ!føre og Romsda: A,es1unc n1eder om ca. 12 :cv,eitebåter f1ra AC~bivnessert etc. nrec 2000 ti ikg, 7-8 'rtuu1jdfis,kbårter Ifra Egg a 111ed 01Pipti 7000 ktg og 2-3 1bå:ter fra T~ræ!.1aJba,11ken og Skjo1Ldryggen med kg [cv.ei1:e. \Tærd var devis d:år,i,g. Fy J<Jet~s U1kda111K'st ut1gjonde 231 tonn, hvorav nevnes 12 ttonn i:jor:s1k, 28 'bonn 'sei, 21 tonn :ange, 4 tonn bå- 1ange, 30 ton,n brosm:e, 18 tonn hyse, 38 tonn kveite, 11,5 s:knte, 24 tonn pig1g;hå sa1mt :en de a.nn en fi,sik o:g skaudy,r. Sogn: og Fjordane MåØy og 01111egm ukef:aa.1jg!st.be.på tonn, hvorav 92.tonn pioohå. I- ordaand: U1k:ef.wngsten :kon1 opp 'i 39,4 ton111, hvorav 19,3 ib01nn evende 1Disk, n1e1st sttn:å:sei og av :død [i sk 2 tonn æ111ge, 4,8 1onn bro:sn1e, 8,4 tonn hyse, 2,5 to1nn hå og, 3 tonn 's'mt.e.? ogaand: Man hadde ~ukefangst på 60 tonn fisk. S kagerad~ysten: s i1d. Det be tatt 30 tiqirtn 1fj o:rdfi,sk ~og 15 tonn fjord~ Osofiordert hwdde 6 tonn 1fis:k og 2000 kg 1sid. 1\!!akrefis~et: Dtet foreg,år ~or tiden en de :makrd1fi ske ve:d Åna Ska 'På snøt,enecs1kaper. Den isa,mede ukefa.ng:st kom opp i C!g m!akre,, hvorav i.c~g be ~ev~ert ti het,met:i'dc og re!s't.en ti.innen.a:ndshruk. 1åbrann: Det 1111:ddes ukefang1st på kg dem: på 9 tta'11gste~r på <Jg.,Fisket heu11:mes en de av r1uskevær. JJ!f akrcstørje be det ikke f:i:sket 111JOe av i u1ken. Suttu1Jbytif:et hi:tti utg~j Ør 7693 tonn n1ot tonn i fjor. Fjerne farvann: Nioik en båt, :for ~øvrig :s,esongens 'sisrte, er hjemcommet :fra V est... GrØn1.and. Det var 111/s «Fo1s111avåg» med 170 'boinn sattiq!r<sk, 4.tonn fersk kve~t~e og 60 fat tran. Fortsettes side

3 Fefsid- og småsidfiskef 1/1-22/ Finnmark-Buhområsa 2 ) Buhområsa-Stad Stad-Rogaand 1 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid - h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Dessuten h trås1d. 2 ) Dessuten er oppfisket h odde ti fabrikkvare og 612 h ti agn. --- Dansk fiske i september måned. IfØge <<Fiskeribadeb>.s oktoberutgave var væræorhodene fortsatt mindre.gu,nsrti.ge for.f,i,sket på grunn av s-terkt vind. Den samede i danske havner iandbrakte fangst av fisk og skadyr utgjorde i september 1nåned tonn, hv ike,t i forhod ti.forrige måned og ti. gjennomsnittet av se,ptemberrtan:gsten i år.ene er en stigning på henhodsvis 6300.og tonn. Det s istnevnte høye ta skydes i det vesentige den betydeige,økning i f.ang.sten av incustr ~fisk. Av månedsfangsten be 3800 tonn evert av s;venske tiskefartøyer. Av cfersk fisk og skadyr be det i månedens Øp eksportert 6000!f:onn mot 5400 tonn i,september 1952; direkte everinger utenands er ikke medregnet. Av musinger be det eksportert 200,tonn. Fangsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og.sandfyndre - utgjorde 1i at 4000 tonn, hvorav ca tonn rødspette, og viser en T]Iindre s ti_gining i forhod såve ti forrige måned som ti gjennomsn.~tts.fangsten for september StØrstedeen av ttangsten - ca. 2600!f:onn - be innbrakt fra N or.dsj Øen, og for rødspettens vedkommende vesentig fra,f>an_giststecer i Doggerbankområdet samt omkring Outer Rough. T:orske~,isket ga 1400 tonn eler itt mer enn i Æorr ige måned, men noe under.gjennomsnittsfangsten for september Sidefisket ga 4600 tonn e.er 2800.tonn mer enn i august og 1200 tonn 1ner enn.gjennomsnittig i sammenigningsperioden. Det meste av fangsten be tatt med trå i Skagerak og NordsjØen, nemig 3400 tonn. Av hris ing be det tatt 435 tonn, hvorav ca. 380 tonn var rfisket i Kattegat. Månedsfangsten å it,t over gjennomsnittsutbytte.t for september i.siste 1:iår. Makrertisket utbrakte 1200.tonn- 300 tonn under gjennomsnittsutbyttet for september Best resutater be oppnådd med bunngarn og.dorg i det norcvest 1ige Kattegat sa.mt Skagerak med henhods vis 600 o.g 400 tonn. Aerfisket ga 645 tonn not 500.tonn gj ennomsnitteg for september Av 1industri.fisk be det tatt tonn, som er 300 tonn mer enn i augnst o.g rtonn mer enn gjennomsnittig for.septeinber Ca tonn stammer fra tråfisket i Skagerak o.g eet nordvestige Kattegat. I Ska.gen, Hirtshas og Fredriks-havn be eet evert henhodsvis , 3700 og 1300 tonn. Ennvidere be Eshjer.g fra BØcen tif)6rt tonn. Av sjøstjerner be eet vesentig i Litnfjorden tatt 300 -tonn. Fangsten av håbranc,.som hovedsakeig foregikk i Skagerak.og NordsjØen, utgjorde 230 tonn mot 400 tonn i.sept. 19_52. Fisket etter størje,.som især be drevet i NordsjØen, utbrakte 420 tonn mot ca tonn i september i fjor. Av skam.dyr be den samede :fangst 150 tonn, hvorav 100 tonn dypvannshummer, 20 tonn am. hummer, resten reker. MusJ.ingf.isket i Limfjorden,ga 600 tonn mot 800 tonn i september Fiskefiet i ny form. LfØge «Fiskeribadeb>s oktobenutga ve har fiskefiet i Caifornia vært brakt i handeen i en ny form. Fiet av torsk, uer.og andre fiskesorter fryses i bokdorm. Disse bokkene skjæres deret-ter ut i skiver med runcsag og skivene dyppes i en deig o,g bestrøes med rasp, hvoretter det ved hjep av en pakkemas.<iine pankes seks skiver av gangen i kartonger, som etter amerikansk skikk f.å r en fott seorfanpakning. På denne kan husmødrene ese, at produktet sett ikke behøver å tines opp. Det kan uten videre egges på s tekepannen og er så dar ti å ny,tejs. Vest-Tyskands import av satsid. \1ens Tysk.anc i 1938 importerte tonn satsid var,importen ti den tyske Æorbundsrepubik i 1952 bare tonn. Nedgangen skydes i første rekke, at den de av Tyskand, som nå er Østsonen, var den s,tørste konsument av satsid. Dessuten har den vesttyske produksj.on av sats ir.d nå i vesentig,grad overtatt everansen ti hjemmemar- kedet. Den tyske pr-oduksjon 3.1v satsid utgjorde i tonn,.som er Ji.tt mindre enn produksjonen i HovedeverandØr av sa,tsi.c ti Tyskand i 1952 var Hoand med 8150 tom, ce.rnest Storbritannia med 2200 tonn. 523

4 Fisk brakt i and i Møre og Ro ms da fyke i tiden. januar oktober Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet/ H~~t!Hengt' Fi:sk 3 me --~ tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette.. " Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N ;3 Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes t Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum h. En tidigere så betydeig ev.erandør som Norge everte i 1952 bare ca. 500 tonn. Den tidigere betyddig import av ettsamet sik fra Storbdtannia (matje!s) er gåt.t sterkt tibake. Det er nå særig Hoand, ~Som everer denne sid, mens m:an også i Vest-Tyskand er begynt å,remstie e.n ettsatet vare, som 01fte når frem ti forbrukerne i form av s.ic i majones. Verdien av den av Vest-Tyskand i 1952 importer.te satsid utgjorde 6,9 mi. DM. (Fiskeribadet - oktober). Utvidet fiskerioppsyn ved Færøyane. Et av færøy.i,ske fiskere enge næret Ønske om å utvide f.iskeriinspeksj onstj ene sten ved FærØyane er nå bitt.imøtekommet av marinen, skriv.er <<Dansk Fiskeri6cende» den 16. oktober. I tieg~g ti fregatten <<Thetis» er en 40-tons kutter nå bitt stasjonert ved <<FærØenes marinedistrikt» i Thorshavn. I-Gut<teren Y 343 <<Lund in».bar påbegynt inspeksj anstjenesten. «Thetis» er bitt,popuær bant de ifærøy,iske fiskere, som acpi forgjeves anmoder fregatten om assistanse. Østersjøaksen. SpØrsmået om Æredning av akebestanden i ØstersjØen, oppyser <<Fiskeribacet» (oktober), har på ny vært gjenstand for forhandinger meom representanter rfor danske og svenske fi skeror,gani'sa<sjoner - denne gang i KjØbenhavn. Etter angvarige forhandinger be man enige om å anbefae de to ands akse~,iskere.å overhode føgende bestemmeser : Fti ske med d11ivine etter aks s ka være forbudt i hee ØstersjØen i tiden. mars-. oktober. Fiskeri med drivi.ne ska være tiatt i hee ØstersjØen i tiden. oktober ti 20. desember. Fiskeri med drivine i 1tiden 20. desember ti. mars ska kun være tiatt.syd for den 58. breddegrad. Laksefiskere ska respektere et minstemå for aks på 500 mm. Sp)6rsmået om krok størrese be foreøpig henag.t, ~ikeiedes spør.sjmå~et om tykkdsen på nyon. Det foryder at Hundested-!fiskerne har erkært at de ikke Ønsket å.gå med på cji.ss e beti<ngeser for aksefiske i Øs~tersjØen. Internasj.onae fredningsbestemmeser vi imidertid sikkert komme, når der i~ke p.å annen måte kan oppnåes enig1het meom fiskerne, og det er neppe kokt a.v da.nske f~iskere på fo.rhånd å sti.e seg uviige ti en for,fiskerne rimeig ordning. Dawson sev be tvunget ti å kjøpe mesteparten av sin første isandsast. FØ,gende utdrag har <<The Fishing News» for 17. oktober ti kide : Den store fiskekrigen begynte med fu styrke ea Georg-e Dawson fikj.<: evert stone rfra tråeren «ngofur Arnarson» på onsdag og bare en Grimsby grossist kjøpte på markedet da fisken be fr.emhudt på au{jsjon. Vedkommende var Mr. Jack VVright, som1fikk tisa.g for 56 kasser, mesteparten torsk. En større skare samet seg ti saget, men ingen andre hud be fremsatt og resten av fisken be kjøpt av Davvsons eget firma J. R. Baxter Ltd. Mr. Da1vson var ikke ti stede under saget, men dro t.i Biingsgate for å være der under.sa.get av 700 stones av hans,fise Mr. Gra:ham C. Cann, som er sekretær for Grimsby Fis.hmerohant's Association erkærte overfor Fishing News' korre sponcent at han var «tifj. eds» med!saget, skjønt han hadde Ønsket at bokaden skue være 100 pst. ef[ektiv. Ethvert titak,i anedning <<back~isting» av Mr. VVright hvite på rederne, t.iføyet han. Lossingen, som be over.våket av den isj.andske visekonsu og mange andre forøp i ro og orden bortsett fra et tifee, hvor 5 tfjskere fra Hu be geeidet ut <uv dokken av poitiet etter at de hadde truet med å e,mpe fisken på sjøen. VIr. D;nvson fortate The Fish.ing Ne1V1S at han kom ti<å motta isandseveranser i to andre havner, derunder i Fraserburgh. Nok en isandsk tråer ber.egnes å ankomme ti Grimsby om 14 dager. Mr. Da1vson som tate om cfr.emtidsutsiktene da han var ombord i sin tråer, sa: «J e.g har aerede sikret meg en kontrakt med et fremmed and om evering av frossen f1sk for miion pundster.ling, og neste år kan jeg tå orcres ti et beøp av 6 mi. pund fra denne ene stat aene. Det er,ikke noe J ernteppeand. Jeg håper å.gjøre mesteparten av disse forretninger gjennom Grimsby, og i tifee kommer en he de Gdmsbyfiskere o,g andre i næringen, som for tiden 524

5 er uten arbe,id, ti å være i :fu beskjeftigese på denne tid neste år.» Et døgn før «ngofur An1arson«s beregnede ankomst bekreftet direktør Jack Vin cent.i Ros s Group,f,Øgende : «Siden D<rwson bekjentgjorde :sine hensikter har vi vært over,svømmet med forespør,ser fra våre inn1andskunder, som med aue mider Ønsker å Oiprettho1de sin nåværende hande og Ønsker å.støtte de britiske,fiskerne i deres kamp for å oppnå en rettferdig.ordning i isandstvisten. Jeg har derfor besuttet me,g ti å bekrefte mitt Øfte om å undersege Dawsons priser med 6 pence pr. s1tone uten begrensning. Mitt tihud omfatter dog bare kunder hvis navn nå finnes i v åre høker, idet det er min,hensikt å hode på og støtte våre nåværende forbindeser mot ae former for konkurranse. Uten hensyn ti omkostninger.ska vi bekjempe det vi mener er en 1trus.e mot vår frihet med ae ti rådig,het stående resurser. Våre innandsetajbissementer og depoter vi sette oss i stand ti å redusere våre hovedommstninger betrakte,ig. Vi teefonerer nå i de feste områder våre noteringer over okateefon istedenfor å benytte den kos,thare riksteefon. «Spot rate» everinger og dagig tommssereturnering representerer o,gså betrakteige bespareser. Vi ska forsyne våre kunder med ae sags fisk året rundt. Det er å bemerke at isandske farty)yer i.forgangne år har instiet sine everanser i månedene juni, jui og.august. «Hva kan Dawson ove når eet gjeder juni, jui og august. ved siden av eet begrensede utvag av fisk hans organisasj<011 kan tiby, ska vi oppretthode våre forsyninger av Nor.dsjØ-fisk, som iandbringes under ae værforhod og i en kvaitet som ikke kan oppdrives i is.andsfarvann. Skotsk aks, piggvar, settvar, Dover soes, krabbe, hummer, reker, sik og kippers og andre 1primasonter vi gi fiskehandernes disk et stenk av farge og skadje kvaitetsvarer ti middagsbordet, ~som <ingen isandsf-i,sk mn fremby. Man har kritisert meg for ikke å ha bekjentgjort prisreduksjonen i.ør Dawson opptrådte på scenen. S\raret er sevsakt at profitn1arginen i fiskerinæringen med sin intense kon<iurranse er uendeig iten, og a<t den i vårt tifee er n11indre enn verdien av eet avfal.som bir ti overs etter at fisken er bitt behandet ved våre tivirkeranegg. Man må huske på at vår næring ikke er noen monopoistisk næring, og at eet står Isand fritt å sende s-ine skip hit når som hes-t ved å trekke forbudet tibake og forhande åpent angående en rimeig og vennskapeig ordning av tvisten. På,samme måte kan Da,;vson tre inn i fiskebransj en på norma måte når som hest uten hindringer.» På spørsmå sva.rte VIr. Vincent at han vie sege med tap om nødvendig. «Hvis vi taper penger gjør i senderne eet også, og det tror jeg ikke v i vare enge. Jeg tror a<t Mr. Dawsons histor,ie om :forsyning av biig fisk er for fantastisk ti å være verdt overveiese.» Mr. Vincent oppyste at han ikke visste hviket beøp prisnedsettesen v ie koste hans.firma. Det hadde en aksjekapi,ta på : og et årig ~sag på 5 mi. pund stering, og omsatte 10 pst. av den.fisk som be andet i Grimsby og Hu. East-Ang i as i defisket. Fra <<The Fishing News» for 17. oktober hitsettes: Engeske drivere fra den Østengeske.sidefåte brakte i forøpne uke nyheter, som ae har ventet på - nemig om de,f,ørste gode faa1jgster i Smiuh's Kno-området. Da disse Nr. 43, 29. oktober Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 17. oktober Fiskesort Mengde Satet! Anvendese Iset Herme-!Hengt! Fiske tikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette, Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at Iandbrakt fisk 24. oktober Fiskesort Troms tiden. januar- Meng- Fiet Satet,HengtJFiskefH~~de Iset Anvendese -~~ me metk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 1 ) Sei Brosme Hyse Kvete Båkveite Fyndre Uer, Steinbit Makr.størje Annen Reker... 2 ) I at j js ) Inkuderer ikke skrei. 2 ) Omfatter bare Tromsø by. bå<tene kom inn.gikk også de skotske båtene ut ti omr;tcet 26 ti 34 mies fra Great Y a.rmouth. Great Yanmouth-håter som fisket søndag natt hadde gjennomsnittig 47 crans - sesongens hitti beste gjennomsnittsresutater. De rfeste skotske skippere visste om den putseige bedring ea de <Stakk ti sjøs. De var venøyde med bare å kunne ta en tur-retur tri,pp,på mies ogs~~t. Sesongen hitti.største fangst på 208 crans be tatt av den nye Fraserburgmotorcriveren <<B righter Hope» forrige torsdag natt?o mies,fra Great Y armou1:jh. Den be sogt for 650 pund. Den traveste dag i forrige uke var Ørdag, som ga om ktg 2800 crans og dermed råstoff ti satere og <<redcers» 525

6 Fisk brakt i and ti 24. oktober 2 ) Finnmark tiden 1. januar Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Fiet SatetiHengt\Fiskefrosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei ,1125 Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at )s Lever Utvunnet damptran: h, rogn h, herav satet 630, iset )Herav ti rotskjær 1750 tonn. 2 ) Heri inkudert 5 tonn brosme, 8 tonn kveite, 9 tonn fyndre, 8 tonn steinbit, 150 tonn uer og 1 tonn båkveite utegemt i uken 3-10 oktober. etter at hjemmemarkedet hadde fått sitt. Hjemmemarkecskj Ø p erne betate oppti 08 sh. pr. c ran i Æorrige uke. Ansagsvis var 150 skotske drivere, hvorav de Hes.te motorfartøyer ankom1111et ti Grea.t Y armout.h og man ventet ennå noen stykker. At i at be eet i forrige uke iandbrakt 7000 crans ti en verdi av :E Det hoandske sidefiske. I uken som endte 10. oktober be eet i hoandske havner ianclbmkt tnr. fiskepakket satsid, hvorav tnr..tråsic. Siden rfiskets begynnese har det vært innbrakt tønner mot tnr. i fjor. Årets,f,angst bestrn av tnr. matjes, tnr. fusic, tnr. utgytt sid og tnr. runcsatet vare. Det er i år eksportert tnr. hoandsk -sid.mot tnr. samtic.i.g i fjor. ) ATLAS FISKEFINDER Det nye ekkoodd med Atas Echograph og Echoskop i et apparat. Både Echographen (skriveren) og Echos<opet (ysskjermen) <an stå inn<opet samtidig si< at man får registrert på papiret at man observerer på yss<jermen. (Skriveren kan også kopes ut nar man ønsker å spare papir). Registrering. ECHOGRAPH: O -100 ECHOSKOP: 25favnerdyptfet, innstibart hvor favner. somhest meom O favner. Instaasjon og service ved dyktige forhandere over hee andet AKSJESELSKAPET NERA PILESTREDET 75 c SENTRALBORD OSLO Abonner på "Fiskets Gang'#~ Da er du trygg! Da går du ikke gipp av noen meding. Du sikrer deg din de av angsten - og hoder god kontakt med 1-nd. med engere b. ukstid. ~--~=========~ 526

7 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Nr. 43, 29. oktober 1953 VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET Ved sekretær Arthur Hom Med dett.e egges fram resutatene av direktoratets driftsøkonomiske unders}jkeser for vintersidfisket Unde~:sØkesen for 1953 er en fortsettese av den serie årig.e undersøkeser som har vært foretatt for dette sesongfi~ke fra og med 1941, unntatt.i årene UndersØkesen er som tidigere basert på friviig innsending av re,gnskaper dir.ekte ti Fiskeridirektonatet. Regnskapene avgis på et spesiet oppgjørsskjema som gjennom Noregs Si.desasag s.endes ti et :tørre utvag av J.arko.ster. Detakese og representasjon. Som det går fram av oppstiingen nedenfor, omfatter undersøkesen i år i at 66 Jærre farkoster enn i fjor. Garnfarkoster i undersøkesen Snurpere,i undersøkesen I at Imidertid var også den totae deta1cese gåh e,n de tibake fra foregående år. I 1952 var tauet på garntfarkoster med fangstmengde ov er 100 hj i at 1885, mens det tisvarende ta for 1953 var Repr,esentasj.onspr.osenten for garn kom,såedes også i år rt:i å ig.ge på om ag 19 pst. (se oppstiingen nedenfor). For.snurperne Økte den totae detakesen fr,a 47 4 farkoster i fj.or ti 482 i år, mens utvaget i under.søkesen samtidig.gikk opp fra 98 ti 106 farkoster, s.ik at mpresentasj.onspwsenten be noe større, nemig 22 pst. I at 1 I under- pst. søkesen Garn. Anta brkos ter Fangstm.eng.de, h Fangstverdi, kr Snurp. Anta farkoster Fangstmengde, h Fangstver.di, kr Representativiteten. S:pØr små.et om hrvorvidt en kan nytte de forskj dige r,e.gnsmpstau i undersøke&en - tf. eks. ~fangstverdi, mstnader, otter o som uttrykk for tisvarende størreser i hee massen, er et spørsmå om undersøkesesmateriaets 1 Oppgaver.fra Noregs Sidesasag. representativi,tet. I noen utstrekning kan en kontroere dette. En kj.e.nner nemig både fangstmengde og -verdi for både garnfåten og snurpefåten i under.søkeis.esåret, samt detakesen. Når det gjeder størresesforcleingen av Hå ten har en oppgaver for året som.går foran undersøkesesåret. Disse oppg1aver kan også nyttes idet variasjone,ne fra år ti.i år ikke.er store. Når en i det etterføgende i dette avsnitt taer om at visse data,i under.søkdsen igger for høyt ej.er avt) eer at uncer>søkesen viser for gode eer dårige resutater, er eet hee tiden i forhod ti.hva en mener den samme størrc.se i hee massen.taktisk har vært. Av oppstiingen ovenfor ser en at mens taet på garnfark oster i undersøkesen u.tgj orde 19 pst. av ae.garnfarkoster, omrfattet deres rfangstmengde 20.5 pst. av a gm 111fangst. Dette er bar.e et annet uttrykk rfor fo.rskj een i den gjennomsnittige fangstmengde i,utvag og masse, som var henhodsvis 1636 h og 1521 h pr. farkost. Av dette kan en sut.te at en i utvaget i.sin hehet har fått med for mange gode garnfarkoster, e. v. s. farkoster med stor fang.shnengce. Da store farkoster gj ennomgåe.nde har-stø.rre fangstmengder.enn mindre rfarkoster, er eet naturig å søke forkaringen i.at en har tf,ått med for mange store farkoster. En ser ea også.av tab. at de store garn,farwstene er angt.sterkere 1 epresentert i 1953-uncersØkesen enn i undersøkesen. Tar en det forhod i betraktning at prosent-fordeingen for <<ae g;armfarkoster» i 1952 også on11fattet farkoster anec fangstmengde under 100 h, mens derin11ot dette ikke var tifee for prosentfordeingen for garnfarkostene i undersøkesen 1952, må 1952~uncers)Z)kesen sies å vær.e meget representativ m.. o. t. farkost- størresen. Men sev om eet kan konstateres at undersøkesen i år onrfatter for 1mange store (og gode) farkoster, dersom en betrakter ae gam1jm koster under ett, kan.en ikke dermed utede om dette utsagn.gjeder samtige tre farmstgrupper, criv.garn,.settegarn o.g kombinerte, eer bare en euer to av dem, - og i tifee hv.iken. Tdi,gere pnbikasjoner. <<Vintersidfiskets Ønnsomhet », Årsberetning vedkommende Nor.ges giskerier nr. 5. <<Vi111tersicJ:f.iskets Ønns01nhet », År sberetning vedkommende Norges F.~skerier nr. 6. «v"'-intersi,cfiskets Ønnsomhet 1950», trykt i <<Fiskets Gang nr. S, Og:stå utgitt.som særtrykk, «Fiskeridirektoratets Småskrifter» nr «Y~inters~cfiskets Ønnsomhet 1951», trykt i «F.i~Skets Gang» nr. 47, Og:så utg;i.tt som særtrykk, <<Fiskeric~rektoratets SmåskriÆter» nr «V-intersicfiskcis Ønnsomhet 1952», trykt i «F.i skets Gang» nr , Også.utgitt som særtrykk, <<Fisker.idirektoratets Småskrif,ter» nr. 8,

8 Tabe. Under 35,0 fot 35,0-39,9 fot... 40,0-44,9 >) ,9 )) ,0-54,9 )) ,0-59,9 )).. 60,0-64,9 >). 65,0-69,9 )) ,0 fot og over U oppgitt engde... Garnfarkoster i undersøkesen Ae garnfar koster 1952 % 1,3} 8,5 18,9 67,0 18,9 19,4 10,6} 10,4 7,5 33,0 4, % 0,9} 3,3 12,3 47,0 11,3 19,2 14,6} 16,2 12,3 53,0 9, % 7,2} 12,9 20,9 76,0 22,2 12,8 10,2} 6,2 3,5 2,40 3,2 0, % 8,2 20,1) 76,4 8,9 21,9 14,3 9,6} 7,1 4,0 23,6 3,1 2,8 I at.... Gjennomsnittsengde.... Fot 51,1 Fot 56,6 Fot 48,9 Fot 48,4 Ae fo11hod tatt i betraktning, ser det imidertid ut ti at det er s1pesiet for dr,iv,~arn en har fått med for mange stor.e og gode [ar koster (stor bngs.tmengde). Der1mot ser det ut ti at de Øvrige gruppe.r, settegarn og kombinerte, er bra re,pre,sentative m. o. t. disse størreser. Den gjennomsnittige farkoststørrese og gj ennomsnittsrfangsten for «aje garnfarkoster under ett» i.gger såedes noe for høyt både som føge av at de,store driverne er for sterki: representert, og videre på 1grunn av at de enkete farkostgrupper går inn i undersøkejsesmateria1et i et,annet forhod enn hee massen. Gjennomsnittsfangsten for hee smwpefåten var i 1953 om Jag 8290 h.pr. farkost, - verdten om ag kr pr. farkost. I undersøwsesmatericijet var de tisvarende ta i 1953 h.h.v h og kr. (se tab. i a). Fon~kje en var atså betyde.i~g. Det,er naturig å søke årsaken ti denne tforskjeen i det forhod at en har fått med for mange Store farkoster i utvaget. Studerer en tab. 2 ser en at i.1952 besto 41.4,pst. av snurpefåten av farkoster på 100 rfot og ov,er, og 58.6 pst. av farkoster under 100 fot. I utvaget i 1953 har en 57.6 pst. av farkostene i si:ørresen 100 fot og over, og 42.4.pst. under 100 fot, - a.tså et motsatt forhod. De store fangstmengc1ene har så.jedes.fått for s tor vekt,i gj.ennomsnitttet for hee utvaget (for damifarwstene o,g,motorfarmstene på 100 fot og over). Dette forkarer :imidertid ikke hee forskjeen. Ogs å gjennom SJnittsfangsten f.or de uike :f.ar~ostgrupper må avvike noe f.m de tisvarende gjennomsnitt i hee massen. Sammenhodt med resiutajtene fra.tidigere års undersøkeser, er det grunn ti å anta,at det er særig tcvet for den m:inste snurpergrup,pen (under 100 fot).som ig.ger for høyt. Hvor mye for høyt, er,i {ike godt å si. Undm forutsetning av at,f,angstmengdene for de Øvrig;e grupper 'er riktige, vi dif,feransen utgjøre om ag 1700 h. I den utstrekning også fangstmengden for de andre,farkostgrupjper ig;ger for høyt, vi sjøsagt denne differansen reduseres. Hovedtabeenes form. Hovedtabetene for 1953 (tab. I og i) er utarbeidet p~ samme måte JSom for (For en nærmere beskrivese se «Fiskeridirektoratets Småskrifter» nr. 2, 1951). Tabe 2. Under 50 fot 50,0-59,9 fot.... ' '. 60,0-69,9 >) ,0-79,9 )) ,0-89,9 )) ,0-99,9 )) ,9 )) ,0-119,9 )) ,0-129,9 )) ,0 fot og over... Uoppgitt. ' I at.... Gj ennomsnittsengde Snurpere i undersøkesen Ae snurpere ,0 % 1~:~ 56,1 15,3 23,5 13,3} 13,3 8,2 43,9 9,1 Fot 98, % ~:~\42,4 15,1 17,0 20,8} 16,0 13,2 57,6 7,6 Fot 102, % 2,51 2,8 1~j 56,2 16,7 18,8 17,4} 15,6 5,5 43,8 5,1 0,2 Fot 96, % 4,51 3, ,9 58 ' 6 15,8 20,1 15,0} 14,8 6,1 41,4 5,3 0,2 Fot 94,6 528

9 ..&,_ r ,--_.."";;".,.---, "''øo Nei-to ma~tnsou:.dt1v9a n-- SeHe9atn Kombinert 'jarnfoske.. Ae '3"'"{"-'kos-cr \ \ / ''-,, 37So f----t--'\--t / '~.,.---J..J' Ae snurpete :----t----:-'---'< /"'-f-1-~~~ \ / / sao \ // 275. \/ /1\.. \+-:-"-/ A.c---4--_.._,.,s ;,.. -r-----~~..--'1'/k)'j"jb' ~-~~ ~, _._...:... :-1- ;:: r-., '-.,, ' q~. "... " y '~- /]Sa \_ ISoo,~ _/ "" /2$ø.,et--~.. '~ / ' ~~=--~C'-~:+----t t-----''::...: r/~-+-_..:'~-+' øø ~/r--_~, ----v ' '\ 7So +---+~-"'----'>,ct Soo I!Jif 17'17 19So 19.f 19>! Nedenfor ska en beskrive tabeene i hovedtrekk : Tabe I. (GarnfarJwster). P.å grunn av noe svakere representasjon, har.en i år ikke spittet.materiaet opp i så,mange undergrupper >Som tidigere. For drivgarn er det bar.e skit meom farm.ster.o-ver og under 55 fot, - tidigere va.r sistnevnte gruppe igjen det i to. For settegarn hadde en før hee 1f,ire størresesgrujpper,.i år har en bare to, og skiu.et er satt ved 40 fot. De mmbinerte er gitt samme gr.up;pering som driverne. I o.g med at en bare har sått SC:!mmen noen av de tidigere brukte undergrupper, er muigheten for sammeni~n:lng med tidigere år bibehodt. Pmzkt Ikke ae oppgjør har hatt en fordeing av deingsfangsten på samtige tre Jmtegor,ier «far.kost», «redskap)> og <<mannskap». Der en 'Sik,fordeUng har mang.et, er den bitt beregnet. Pnnkt 10 a og 18. UtgiHer ti brense og smøreoje er i si,n hehet oppført under punkt 18. Den de av ci>sse utgifter som har vært dekket.som feuesutgiæter, er iført opp under punkt 10 a. Differa;nsen har vanigvis vært dekket av farkost.parten. Pzmkt 19 omfatter ae utgifter før og under sesongen ti nyanska#ese og vedikehod av redskaper. Trekker en recskapsutgi.ftene under punkt 10 c fra redsmpsutgitftene under punkt 19, får en fram de redskapsutgifter som i overveiende grad er bitt dekket av r.edsmpsparten. P.nnkt 10 b og 16. Utgifter ti proviant (ikke tørrmat) har vært dekket des.som fdesutgirfter og des som særutgi,fter f.or mannskapet. P'/nkt 24. På.spØrreskjemaet be fiskets varighet definert som tidsrommet. fra den dag ottmannskapet be beordret ombord tij den ca,g det gikk fra borde igjen. Den tid utover dette som måtte være anvendt i samband med Jar-bereding og avsutting av fisket, har en ingen oppysninger om. Tabe I. (Snur,pefarkoster). Som nevnt foran har en i år gitt tatbeien,f.or snurpere en noen annen form enn tid~ igere. Under punkt A er det,gitt en kort kara\ter.istikk av uncersøkesesmatedaet. Dernest er eet under punkt B gitt en framstiing av oppgjøret sik eet har væ~rt foretatt med mannskapet. FeLesutgiftene er ikke spesifisert her, men nedenfor under punkt C. 2. Under punkt C er satt opp det rf:ustenc:ige crirfrtsreg,nskap rf.or rederi og mannskap. Ptunkt D gir oppysning.er om redskapsutstyret, og punkt E am rf.iskets vari.ghet. :.S o Nr oktober Samme størrejses,gruppering som tidigere er behodt. Av de enkete reg;nsmpsdata under punkt C er det bare avskrivninge1' på redskap som :ikkie har vært ta:tt med i tabeen for JSnur.pere tidigere. Rente1' på gjed er i år tatt ut av tabeen. Rentepo,sten \Utgjorde tkr i gjennomsnitt for cve snurpere i Neden-bor ska en knytte noen merknader ti enkete regnskepsposter : P.nnkt B. 1 og B. 2. I ikihet med fjorårets undersøkese er g;odtgjørese ti hjepere («boms») tr.ukket fra i f-angstmengde og verdi. Punkt B. 10 om:fatter prov~antutgitfter som 1111Mnskapet har hatt p.å fejes ag, dag ikke tørrmatutgiæter som hver mann m:åtte ha.særskit. Eunkt B. 9 --;- B. 10 == B. 11. P.u.nkt C. 2 og C. 3 a. Regnskapsdataene under disse punkter er basert p.å,fiustendige og påiteige oppgaver. Anneredes fm hoder det seg med.regnskapsdataene under punkt C 3 b. Her hat en,i noen utstrekning måttet benytte seg.av beregninger, da o,p,pgavemater iaet har vært ufu.,stendig. Dessuten.cre.ier det seg her.om.regnsmpsop:pgaver som i.stor utstr.ekning må bi preget av op;pgavegiveren.s skjønn. Bortsett fra posten <<avskrivninger på redskap» har en imidertid for ae disse posters vedkommende hotdt seg ti de taj som er gitt opp i SIPØrreskj en1aet. I de tifeer spørsmåene ikke er bitt besvart, har en nyttet beregninger. A1t i at b1ir,såedes utsa.gnskrarf.ten ti regnskapsoppgavene under punkt C. 3 b ikke så god som for de Øvrige oppgavene, så ta,ene 1tnå brukes 1ned forsiktighet. Dette gjeder sjøs cvgt også taene under punkt C. 4, - rederiets net.to crirfts i nntekter. De avskrivn1ngsprosenter som er oppgitt for farkosten, varierer fra 5 ti O prosent, - de fteste fra 6 ti 8 prosent. Hviket verdigrunnag smn har vært nyttet, går ikke kart fram av op.pg;avene. Avskrivningene på redskap er beregnet.sik: Årig tap og forringese av nøter med utstyr (ikke notbåter og ettbåter) er.ansjått ti å utgjøre 25 pst. av verdien (p. D. 2). Tap og skcvde har en.imidertid oppgave over (p. C. 3 a). Disse beøp trekkes [ra. Ti resten egges JS.å avskrivninger på notbåter og ettbåter, hviket er ansått ti 5 pst. av verdien (p. D. 3). De totae avskrivninger kommer såedes ti å omfatte både <<Redskapsta.p, redskapssmce» (p. C. 3 a) og <<Avskrevet på.redskap» (p. C. 3 b). Driftsresutatene for garn. Lottmannskapets inntekter. Betrakter en det innbyrdes forhod mehom de tre bruksartene, drivgarn, settegarn og kmnbinerte (se tab. I) ser en at den sistnevnte viser de høyeste ta både m. o. t.,f.angst.mengde (o,g 1netto J.nannsott i 'sesongen. Lav'e.st igger settegam1sgruppen med en,:tangstmengde på ikke fut en tredjede av de kombinertes fangstmengde, og en netto mannsott på godt o.g ve en tredjede. De største driverne hadde en :6angstmengde som å ike opp ti de største kombinerte garnfarkostene. Netto mannsotten var imidertid atskiig avere på de største driverne enn på de største Jwmbinerte. På de minste driverne oppnådde mannskapet bare ve hav,parten så store otter som på de minste kombinerte. Betrakter en netto-ukeottene,.finner en ~kke den store [orskj.e meom setteg;arnsfarkostene og de Øvrige. Dette må ses i sammenheng med.settegarns[iskets korte sesong i 529

10 Tabe I. Vintersidfisket Regnskapsresutater. GMnjMkoster. Drivgarn Sette garn I II I II Ae Under 40,0 40,0 fot og fot over Ae Kombinert garnfiske I II Under 55 fot 55 fot og over Ae Ae ~----~~----~ ~----~----~------~ Anta fark. i undersøk Gjennomsn. engde i fot. 3. Gjennomsn. anta HK.. 4. Anta mann i at Ant. mann (ottakere) pr. farkost.... Under 55,0 fot 51 49, ,5 55,0 fot og over , , , ,0 9 35, , , , , , , , , , , ,0 garnfarkoster under ett , ,0 Gfennomsnitt P1'. farkost: oppgfø1': 6. Fangstmengde, h Fangstverdi kr. 8. Andre inntekter... >> 9. Inntekter i at (bruttof.) >> 10. Feesutgifter... Herav: a) Brense- og smøreoje m.v... >> b) Proviant... >> c) Garnsk. og redsk.tap >> d) Diverse... >> 11. Deingsfangst... >> Herav får: 12. Farkosten... >> 13. Redskapene... >> 14. Mannskapet... >> 15. Som gir mannsott.... >> 16. Utgifter ti fees prov. pr. >> mann... >> 17. Nett o manns ott... >> ' O Spesiee utgifte1' i anedning sesongen: 18. Brense- og smøreoje m.v.>> 19. Redskapsutgifter... >> 20. Disse utgifter tisammen>> Redskapsutstyret: 21. Anta garn Verdi av garn med tihørende utstyr da sesongen tok ti, i at pr. farkost, kr. 23. Gjennomsn. pr. garn, kr Fiskets varighet: 24. Fiskets varighet i døgn Anta fangstdøgn Netto manns. pr. uke 2, kr Prosentta: 27. Bruttofangst Feesutgifter Deingsfangst Ti farkosten Ti redskapene Ti mannskapet Brense- og smøreoje m.v Redskapsutgifter Disse utg. tis. (33 +34).. 4,3 95,7 23,3 26,0 46,4 5,3 19,6 24,9 5,5 94,5 27,2 24,5 42,8 5,2 17,6 22,8 5,3 94,7 26,5 24,7 43,5 5,2 18,0 23,2 6,0 94,0 11,2 36,6 46,2 6,2 24,5 30,7 7,9 92,1 17,4 26,6 48,1 5,7 23,1 28,8 7,6 92,4 16,3 28,3 47,8 5,8 23,3 29,1 6,4 93,6 20,4 26,7 46,5 4,7 17,2 21,9 6,2 93,8 22,2 26,6 45,0 5,9 15,0 20,9 6,3 93,7 21,2 26,7 45,8 5,2 16,3 21,5 5,7 94,3 24,5 25,5 45,3 5,2 18,7 22,9 Fra ottmannskapet kom ombord ti det gikk fra borde igjen. 2 Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant. (16). 530

11 forhod ti de Øvr i~es. De minste settegarnsfarkostene oppviste ti og med ike store umotter som de minste driverne. De kombinerte garnfarmstene hadde i gjennon1!snitt 12 dager enger driftstid enn driverne, så utregnet pr. uke var ikke mannsjotten på de kmnbinerte stort høyere enn på de største dr.iverne. I figur er,g itt en grafisk framstiing av nettomannsottene for årene 1941~3 og Av denne ser en at.nedgan~en i netto-nrannsotten (i gjennomsnitt for ae garnfarkoster) &.ra 1951 ti 1952 fortsatte i I perioden OPipviste både 1947 og 1948, 1951 og 1952 høyere.o1tter enn Og mens en i 1952 hadde en stigning i ottene både for settegarn og kombinerte, hadde en.i 1953 nedgang for.samtige bruksarter. Nedgangen har vært sterkest for,settegarn, - eet er bare 1941 som viser CLvere ta for netto-mannsotten på settegarn. I tab. 5 er gitt en oversikt over netto-1nannsottene i årene Som det går fram av tabej. 3 er det hare for 1953 en har søkt å komme.fr.am ti et wstnadsovers.ia.g for de uike [arkostgrupper. Når de samme tastørreser i tabeen også er nyttet som ansag for årskostnadene også i de to foregående år, er ikke det gjort ut fra den tro at størresene o~så faktisk har vært konstant. Tvert inrot,regner en med at en nøyaktig bere~~ning vie vist forskje i kostnadstaene fra år.tij år, både som fø~ge av forandringer i prisnivå og som fø Lge av variasjon i undersøkesesmater.iaets sammensetning. Da det id<:e har vært muig å foreta den nødvendige justering av kostnacstaene,for 1951 og 1952, har en ikeve nyttet kostnadstalene for 1953, ut fra den betraktning at år skostnadene har en angt større stabiitet over en periode på.tre år, enn fangstinntektene. Om taene for netto driftsinntekten i 1951 og 1952 bir usikre, vi de ikeve, - sammenhodt 1nec netto criftsinntektsta.ene for 1953, - gi et inntrykk av nivået for denne størrese i perioden Og noe mer gjør ikke beregningen krav på å si. Farkostens inntekter og kostnader. Da de siste tre årene representerer et godt år, et middes år og et mindre.godt år i vintersidfisket (en tenker her på de otter mannskapet har oppnådd), kan det være av interesse å ;ior søk:e å komme fram ti et uttrykk for hvor store netto cr.i.fts inntekter farkosteiere.n har hatt etter at ae kostnader har vært ced<:et. I tabe I finnes bare ta for.brutto-farkostpart, sclmt oppgave over de utgifter ti brense- og smøreoj.e som har vær t dekket a:v farkostparten. Ska: en imidertid komme fram ti farkostens netto-driftsinntekter, trenger en i ti.egg.oppgave over,f.arkostens årskostnader, så som vedikehod, assuranse og avskrivninger, og den ande av disse kostnader som kan henregnes ti vintersicsesongen. Sike o.p.p.g<vver har en ikke kunnet innhente direkte f.r,a fiskeren, så en har vært nødt ti å nytte beregninger for disse. poster.s vedkommende (se tabe 3). Det må her understrems at de beregnede ta ikke gjør krav på å være annet enn.gr.ove ansag for de størreser eet her dreier seg om. FØgende merknader.ska gjøres ti taene i ko. 3-8 i tabeen : Vedikehodskostnadene (kol 3) er beregnet på grunnag av Fiskeriteingen 1948, 3. hefte, tab. 168 og størresesfordeingen av farkostene i 1953-undersØkesen. En ha.r regnet med 40 pst. pris.stig;ning fra 1948 ti Oppgavene over,assuranse (ko. 4) bygger på regnskapsdata fra regnskapspiktige debitorer i Statens F iskarba.nk. Avskrivningene (ko. 5) er satt ti 8 pst. av den verdi (av farkost med utstyr) som oppsynssjefen oppgir i Vintersicberetnin~en I henhod ti denne var gjennomsnittsverdien pr. farkost om.ag kr for driverne, kr for settegarn o.g om,ag kr for kombinerte. (V erdigrunna.get er 1a.ntakei.g,sa.g.s.verdi). Av summ:en a v beregnete år.skostnader.f.or 1953 (ko. 6) har en henregnet ti vintersidf.isket ansagsvis 40 pst. for driverne, 30 pst. for settegarn.og 50 pst. for de kombinerte. Tabe 3. Beregning av farkostenes netto driftsinntekter Gjenno1nsnitt pr. farkost. Beregnete årskostnader Farkost Sesong- Ande av års- Netto part kostnad Vedike- Assu- Avskriv- I at kostnad, driftshod ran se ning vintersidf. inntekter kr. kr. kr. kr. kr. kr. % kr. kr Drivgarn Settegarn ; ;- 329 Kombinert Ae garn

12 Nr. 43, 29. oktober f953, Tabe 4. Beregning av redskapens 1Mtto-d1'iftsinntekter Gfennomsnitt pr. farkost. Drivgarn Settegarn ' Redskapspart kr J{ombinert.., nyanskaffese avskrivning inntekt kr. kr. Vedikehod, Vedikehod, Netto drifts- Redskapsverdi ved årets begynnese kr. kr Redswpens 1:nnte!?ter og!?ostnade1'. Tabe 4 viser.en beregning av hv.or ~Store netto dr iftsinntekter redskapseierne har hatt i.de siste 7 årene. TaMene i koonne, 2 og 5 er hentet [ra de driftsøkonomi ske undersøkeser for hvert.av.år.ene. K~oonne 3 viser SW11 1nen av vedikehold og arvskrivninger for hve.rt av årene, og disse ta.uene er en mmmet fram ti på grunnag av føgende beregning: F.or hee perioden har en surnmert opij ae vedikehods- og nyanskaffeseskostnader, og så rejgnet ut hvor mange prosent dette beøp utgjør av summen av.redsmp sverdiene for samme periode. Enr drivgarn utgjør denne prosent 38, for settegarn 32 og for kombinerte 34. For criv.gar.n f. eks. er så 38 pst. av redskaps!verdien v.ed hvert års begynnese nyttet som ansag rfor summen av v.edikehods- o.g avskriv.ningskos tnader,f,or hvert a'v årene. P.å samme,måte er tilsvarende.ta for,settegarn og kombinerte regnet ut, bare med den forskje at for disse bruksarter er nyttet h.h.v. 32 o.g 34 pst. Sammenikner en ko. 2 og ko. 3, egger en me,rke ti at bevegesene i førstnevnte.tarekke er mer ujamn enn i sistnevnte. En må.i den.forbindese huske på at nyanskaffesene ett år i en vis,s utstreming bir påvirket av hvor store recskapsinntektene har vært i.året før, og da variasjonene i inntekt er ganske stnre fra år ti år, vi nyanskaf- 1fesesrekken få et annet fm.1øp enn hva det faktiske nyanskaff.esesbehovet.skuue tisi.i de enkete år. Det er imidertid rimeig å anta at summen a v nyanskaffeser og vedikehod av redskapen i Øpet av hee perioden gir et tinærmet uttrykk 1for hv,a som er tapt, sett og påko,stet i vedikehod i sam1111e periode. Taene i koonne 3 viser en rimeig utv.iking når en tar den stigende redska.psverci Cf.orårsaket av større recska.psbehodninger ved opphev.esen av rasjoneringen,.og av pr-isstigning) i betraktnmg. Det går [ram av monne 4 at nettodriftsinntekten for drivgarn i årene har igget på et avere nivå enn for årejne Et unntak.er her 1951 som var et særs godt år for driverne. Et Eknende forhod har en for de kombinerte. Dog ser det ut ti at denne gruppen har hedre greid å hode netto-driftsinntekten oppe i de senere år. Settegarn har vi,st en iknen.ce tendens som driverne, - for cejm er det imicertid 1952 som representerer det gode året etter Driftsresutatene for snurperne. Lotmanns!?apets innte!?te1. Av <Snur perne er det 1notorfarkostene på 100 f.ot og over som vis.ejr de heste resutatene både fangstmessi.g sett, og når eet gjeder 1111annsottene (se t.ab. II a). Forskjeen i netto mannsjott mei.om de største og minste motonsnurperne i utv.a.get, utgjør om ag kr Det er mui.g at forskjeen har vært enda større meom tisvarende grupper i hee massen, da det ser ut ti at det i ut!vaget er kommet med,fo,r mange gode farkoster bant de minste motorsnurperne (jfr. avsnittet om representativ.itet). I 1952 hadde.mannskapet på de.største k01nbinerte garnfarkostene nesten ike stor nettoott s.om mannsmpet på de minste motorsnurperne, - forskjden v.ar bare om ag kr. 100 i de sistnevntes favør. Også i 1953 va1' det otten på de ko11111binerte garn,{arkostene som å nærmest opp ti otten på de små motorsnunperne, men for,skjeen var større. Ved sammenikning meom netto mannsottene for garn og snurp må en imidertid være merksam på at proviantutg.i.ftene i større utstrekning trekkes f.ra [Ør deing på snurperne enn på garnbåtene, sik at,garnfiskerne av sine otter må hode en de proviant.sj Ø, noe som fiskerne på snurperne oftest shpp.er. 532

13 1'abe IL a. Vintersidfisket 195:3. Regnskapsrestttater. Snttrpere. A. 1. Anta farkoster i undersøkesen Gjennomsnittig engde i fot Gjennomsnittig anta HK Anta mann i at Anta mann pr. farkost Herav ottakere pr. farkost.... Gjemwwzsnitt pr. fa1 1 kost: B. Brttttofangst, feestttgifter m.1n. 1. Fangstmengde h. 2. Fangstverdi kr. 3. Andre inntekter >> 4. Inntekter i at (bruttofangst) >> 5. Feesutgifter >> 6. Deingsfangst >> Herav får: 7. Farkost og redskap(rederiet) >> 8. Lottmannskapet >> 9. Brutto mannsott >> 10. Fees proviant pr. mann >> 11. Netto mannsott >> 12. Nettoott pr. mann pr. uke 3 >> 1. Bnttto d1'iftsinntekter (B. 4)... kr. 2. Fees-driftskostnader (B. 5) >> Stuerthyre >> Teefon, teegram o >> Assuranse av fangst og proviant >> Annet... >> 3. Rede1'iets sæ1'-d1'iftskostnade1'.' a. spesiee for sesongen:... kr. Brense og smøreo j e o >> Redskapstap, redskapsskade >> Annet vedikehod av redskap >> Ekstraotter, hyrer, ønn << Diverse >> b. Ande av årskostnade11:.... kr. Vedikehod av farkost >> Dekks- og maskinrekvisita >> Forsikring av farkost >> Forsikring av redskap >> Avskrevet på farkost >> Avskrevet på redskap >> Diverse >> 4. Rederiets netto driftsinntekter (B. 7 -;-C 3.)... kr. 5. Lott111Mmskapets netto driftsinntekter (B. 8).. >> C. B1'tttto driftsinntekter, driftskostnade1' og netto driftsinntekte1'. Dampfarkoster 4 119, ,5 16, Nr. 43, 29. oktober M-,----o_to_r_f_ar_k_o_s_te--c-r. Damp- og Under 100 fot 45 84, ,1 15, fot Ae motorfark. og over under ett ~ ,5 15, , ,9 15, , , D. Redskapstttstyret: 1. Anta nøter Verdi av redskap med tihørende utstyr da sesongen tok ti kr. 3. Verdi av notbåter og ettbåter >> E. Fiskets va11ighet: 1. Fiskets varighet i døgn 2 2. Anta fangstdøgn.... 2, , , , , Etter fratrekk av godtgjørese ti hjeperne (<<boms>>). 2 Fra ottmannskapet kom ombord ti det gikk fra borde igjen. 3 Etter fratrekk av utgifter ti fees proviant. 533

14 Tabe I b. Regnskapsresutater. Smwpe1'e. ProsentjMdeing. Dampfarkost Under 100 fot Motorfarkoster 100 fot og over Ae Damp og n1.otor under ett. Brutto driftsinntekter i at Rederiets brutto driftsinntekt Lottmannskapets bto. driftsinntekter Fees-driftskostnader: Stuerthyre.... Assuranse av fangst og proviant.... Annet Rederiets sær-driftskostnader. a. Spesiee for sesongen: Oje og annet ti maskin.... Redskapsutgifter.... Hyrer m.v.... Diverse.... b. Ande av årskostnadene: Vedikehod av far kost Dekks- og maskinrekvisita.... Forsikring av farkost og redskap.... Avskrevet på far kost.... Avskrevet på redskap.... Diverse Rederiets netto driftsinntekter Lottmannskapets netto driftsinntekter ,0 30,1 2,1 0,3 0,5 11,7 10,3 16,9 1,9 8,4 4,2 3,2 5,3 5,3 2,9 3,1 30,1 65,5 31,9 1,9 0,3 0,4 4,0 6,7 12,3 1,1 6,4 1,0 3,3 6,6 9,5 1,2 13,4 31,9 66,5 30,9 2,0 0,3 0,3 5,0 8,1 15,9 1,3 10,1 1,7 3,7 8,2 6,5 2,3 3,7 30,9 66,2 31,3 1,9 0,3 0,4 4,6 7,6 14,6 1,2 8,7 1,4 3,6 7,7 7,7 1,9 7,1 31,3 66,2 31,2 1,9 0,3 0,4 4,9 7,7 14,7 1,2 8,7 1,5 3,6 7,5 7,6 1,9 6,9 31,2 Fangstmengden og Jattene på damp.snurperne ig.ger i år betrakteig under tisvarende ta fo.r de.største motors.nurperne. Om dette er et trekk som har vært fees for hee f,åten, er det vanske.,ig å ha en begrunnet mening om, da datnpfarkostene er så svakt repnesentert i utvaget, - bare 4 farkoster. Da de store,snur.perne har noe enger dri,ftstid enn de små, h.h.. v. 78 O.g 71 døgn, vi forskjeen i otten utregnet pr. uke bi reativt mindre enn for nettosesongotten. Og sammenikner en ukeottene ti garnfiiskerne med ukeottene.f.or not,f.iskerne, bir hidet.et annet enn hva sammenhkninge.n av seson,gottene g~ir. Gj ennomsniuig driftstid rfor aue.garnfarkoster var 53 døgn, mot 75 for aue snurpere. Mens netto-sesongotten f,or ae.snurpere og ae garnfarkoster var h.h.v. kr og kr. 1419, var nettoukeottene h.h.v. kr. 286 og kr Rederiets inn.tecter og kostnader. Av en gjennomsnittig bruttoinntekt på kr :for ae snurpere, fikk rederiet kr , eer.om ag 66 pst. (se tab. II b). De små motorsnurperne f.ikk gjennomsnittig pst. mindre av bruttoinntekten enn de store. De kostnader som denne receriparten ska dekke, er for eet første aue de kostnader som er spes.iee for vintersidsesongen (1punkt C. 3 a i tab. II a), og for det andre den de av årsmstnadene.som.må beastes vintersi.jcsesongen (punkt C. 3 b i tab. II a). Av de førstnevnte kostnader er eet faste hyrer!ti mannskapet og ekstr.aotter som er de mest cominer.ende. For.de små motorsnurperne utgjorde denne post 12.3 pst. av bruttoinntekten og for de.store motorsnurperne hee 15.9 pst. Ti dritvstof.f og annet maskinjm bruk gikk det med,h.hn. kr og kr. 9968, eer 4.0 og 5.0 pst. I at hadde de,s tore motorsnur1_jerne nesten dobbet så store spes.iee,sesongkostnacer som de små, nemig kr mot kr Betrakter en ae kostnader på.recska pen, - både vedikehod og av.sk r.ivninger - under ett, egger en merke ti at disse kostnader utgjør en større pr.osent av brutto inn: tekten ifor de små motor.snurperne enn for de st.ore, nemig h.h.v og 14.6 pst. (I 1952 var de tisvarende prosenter 12.6 og 10.8). Av årskostnadene er det eers vedikehod av farkosten og avs<tivninger på.fm kosten som representerer de s tørste kostnads.beøp. I tab. 6 er gitt en oversikt over de viktigste av rederiets kostnader for årene Vedikehods- og avskrivningskostnadene både for farkosten og r.edsk.apen viser en jevnt stigende tendens i hee perioden. Drivs.toiff- og hyrekostnadene varierer mer i takt med fangstinntekten. Tisammen utgjorde dis.se kos,tnadene om ag 85 pst. av rederiets samete kostnader. Neste tabd, tabe. 7, viser reder,iets totae kostnader stiet sa11nmen med neceriets inntekter fo r sa,n11me periode. I tabden har en behodt skiet meom de kostnader.som er spesiee f.or sesongen (ko. 2) og den beregnete ænde av årswstnadene (ko. 3). Sammenhodes ta-jene i koonne 2 med taene i koonne, vi e.n egge merke ti1 at det er ganske.sterk.samvapiasjon, - hviket også er natur-ig, da hyrer ng ekstraoher som.er den.dominerende av sesong Jwstnacene, er direkte avhengig av f.ang1stinntekten. Anneredes forhoder det seg med år.swstnacene (ko. 3). Disse viser en stadig stigning i Øpet av 1_Jerioden, - ogs.å i de år r,ederiinntekten har gått tibake. Stigningen er jamnt 50 ;pst. J,ra 1950 ti Når en.ska forj.dare denne store.stigningen i vintersidfiskets ande av årskostnadene, må en J.Ørst og fremst ha.det forhod for Øye, at undersøkesesmateriaet icke bestå' av de smmne farkoster fra år t Z:Z år. En kan.så.iedes,godt tenke seg,at utvaget i de senere år har bes.tått a.v stadig kostbarer.e farkoster. Dette medfører stadig større avskrivningsgrunnag og dermed større avskrivninger på farkosten, se1v med satnme avskrivningspr.osenten fra år ti år. 534

15 Tabe 5. Netto mannsott 1 ) Gjennomsnitt pr. farkost kr kr kr kr kr. Drivga1'n: Under 45,0 fot o. o o 45,0-54,9 fot... 55,0 fot og over o Ae } Settegarn: Under 35,0 fot o. o o 35,0-39,9 fot... 40,0-44,9 fot... 45, O fot og over... Ae } } Kombinert garnfiske: Under 45,0 fot o 45,0-54,9 fot... 55,0 fot og over o Ae Ae ga1'nfarkoster unde1' ett. o o } Snurpenot: Dampfarkoster Motorfarkoster under fot.... Motorfarkoster fot og over Ae motorfarkoster o o Damp og motor under ett ) Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant Dessverre kjenner en ikke farmstv:er.dien -i undersøkesesmateriaet hvert av årene, og er denfor av~skåret fra å kontroere et s<ikt utsag.n. Når det gj eder redskapen derimot, har en oppgaver over verdien, - se ko. 6. I 1950 var gj ennomsnittsrverdien an redskapene (nøter og båter) for ae motorfark.oster kr. mens den i 1953 var steget ti kr. Da avskrivningene på redskapen er beregnet som en fast prosent av 1~edskapsverdien hve rt år, kan.det kanskje innvendes at dette vi føre ti1 f,or store avskrivninger etter.s om redsmpsverdien stiger. Resonnementet er ea at i den utstrekning redska,psverdien stiger som føge av :større.redskapsbehodninger (Here nøter pr. if.arkost) skue dette betinge enger evetid og avere avskrivningsprosen.ter. I denne forbindese må en imidertid ta i betraktning at fisket ve drives stadig n1er.e intest, med derav føgende stadig større tap og si1t av redskapen. Dette at f.isket drives stadig mere intenst, vi sj Øsa.gt betinge større vedikehods- og avskrivningskostnader både på farkost og redskap. I tiegg ti de faktorer som er nevnt, kommer så for-' ancr.inger i prisniv.a.et. Det ser ikke ut ti at en større.prosent av rederiets årskostnader!har vært henregnet ti vintersidsesongen 1950 enn vinters idsesonge.n I sesongen 1953 be den beregnete netto dr,iftsinntekt for de minste n1:o.torsnurperne kr og kr for de st Ørste.motor.snuDperne (Dampfarko.ste.ne vis.te et underskott 1på kr I.denne reorb1ndese må understrekes på nytt cam.pfarkostenes s:vake re1pr.esentasjon i undersøkesesmateriaet). Det vihe væ're av stor interesse å regne ut hvm stor prosent netto driftsinntekten utgjør av kapitainnsatsen. Dessverre.m.anger en.sike oppgaver. Utregnet i prosent av brutto croifts.inntektene (tab. TI a, punkt C. ) var rederiets netto crjftsinntekter i pros.ent og 3.7 prosent for h.h.v. de små og store motors.nurpere. Pr.osenten var a.tså størst for de små motorsnur.pe.rne, og.også i de tre ;f;oregående år hadde en et iknende forhod, sev om rfor,skj een meom de to gruppene var.gjennnomgående mindre. (I 1950, 1951 og 1952 var prosentene 20.5, 22.6, 15.4 for de små motorsnurper,ne og 10.4, 15.4, 12.8 for de store). Sev uten.å kj.enne den absoutte,størrese på f.orrentningsprosentene (netto dr,iftsinntekten i.prosent av kapitainnsatsen) kan det være næriggende å dra den sutning at de små motorsnurujerne i 1ttvaget har gih en større!forrentning.enn.de store. Av tabe 7, ko. 5 går j.o fram at bar.e 1952 ga en vesentig stør.re nettodrhtsinntekt fo r de store motorsnurpe1me enn for de små. I 1950 og 1953 var netto driftsinntekten for de små motorsnurperne ti og med betrakteig større enn for de store. Når det gjeder redskapen vet en at kapitainnsatsen er minst på de små motorsnmperne (se ko. 6). Gj enno.msnittstøresen på farkostene i gruppen «.under 00 fot» er gjennomgående 85 fot, - i gruppen «100 rfot og o;ver» gjennomgående 115 fot. Hvor stor ;horskje i farkostverdien (anskahe.se.sverdien) dette representerer, er vanskeig å si noe eksakt omj - det vi jo b. a. avhenge av forhodet nybygde/game farkoster og forhodet ombygde/ikke omby.gde!farkoster o. s. v. i h.h.v. den.ene og den andre.gruppen. Dersom en imidertid innskrenker seg ti å 1fo.rutsette at fark.ostvercien er mindre på de små motorsnurperne enn på de store, uten å ta s.tandpunkt ti hvor mye, vi1 de beregnete ne.tto driftsinntektene i k:o. 5 bety en stø rre forrentningspr.osent f.or de små motor.snurper.ne enn de sto.re. Når det gjemer.sammenikning av netto driftsinntektene for de to farkos tgruppene, vi en for ø.vrig bemerke at for begge grup,per er om ag 41 pst. av årskostnadene hem egnet ti vintersilcsesongen, - atså smnnze prosent. Om 535

16 Tabe 6. Snurp. De viktigste driftskostnader Gjennomsnitt pr. farkost. stoff 1 ) Hyrer og Vedikehod Avskrivning, Vedikehod Avskrivning, Prosent av ekstra- totae otter Dam pfarkoster VIotorfarkoster under 100 fot farkost farkost redskap redskap kostn. kr. kr. kr. kr. kr. kr. % , , , , , , ,3 IVIotorfarkoster 100 fot og over , , , ,8 : A Ie motorfarkoster , , ,3 1 ) Brense- og smøreoje, ku og annet ti m.askinen. Tab. 7. Snurp. Fm'kostens og 1'edskapenes (1'ederiets) inntekter, spesiee sesongkostnader, ande av årskostnader samt netto driftsinntekter Gjennomsnitt P1'. farkost. Rederiets Rederiets driftskostnader part av Driv- deings- Spesiee sesong- Ande av fangst årskostn. kostn. I at Netto Verdi av driftsinnt. redskapen kr. kr. kr. 1 ) kr. kr. kr Dampfarkoster ; Motor under 100 fot ~1otor 100 fot og over Ae motorfarkoster Ti ) Omfatter ikke renter på gjed. 536

17 dette er r.eai stisk.e.r eet vansmig å ha noen begrunnet mening om. TaUene er som tidigere nevnt basert på r.edernes egne 01ppg;aver. H v.or.stor prosent ajv årskos tnadene som i det hee.tatt ska beastes vintersi,cfisket, v.i i en viss utstrekning avhenge av skjønn. I undersøkesen har en hodt seg ti redernes skjønn på dette punkt, og eet.er verd å egge merke ti at denne prosenten ( 41 ps.t. i gjennomsnitt) er het stabi fra år ti år, enda utvagets sammensetning varierer Jra år ti år. Ved beregningen.av rederiets netto driftsinntekt er sjøsagt første be,tingese at en mmmer fram ti riktig tamessig uttrykk for rederiets sesongkostnader og årskostnader. I foreiggende t ifee er dette først og fremst spørsmå om beregningene av avsk1-ivnh1ger på. farwst og redskaper er forsvarige. Men dessuten vi eet jo være a;v avgjørende betydning rf.or netto driftsinntektens absoutte størrese hvor stor ande av årskostnacene som bea stes vintersidsesongen. I begge tifeer har en vært nødt å bygge på skjønn, og dette må.has i er,incring ved bruk av taene. For Øv.r.i:g vi. en egge ti at ved drøftingen ovenfor av rederiets dpiftsresutater, har en hee tiden beskeftiget seg med eet u,tvag av farkoster som undersøkesesmateriaet omæatter. I hviken ut s,trem.i.ng disse resutater kan gis gy:di ghet også for hee den massen utvaget er hentet fra, (1hee fåten), vi være avhengig av hvor representativt utvaget.er både m. o. t. inntektssiden og kostnadssiden. Hvor rtjpresentativt utvaget.er m. o. t. inntektsdataene, er omtat tidigere. Når det gjeder mstnadscataene, ska her bare kort bemerkes at hnukt med kri>tikk, vi disse gi et godt bide av mstnadsforhodene.også for snurperne i s.in hehet. Sammenfatning. Hovedinntrykket av årets uncersøk.ese er at vintersidfiskets Ønnsomhet i 1953 var betrakteig dårigere enn i N ecgangen i netto 1nannsotten var j a,mnt over kr for samtige redskapskas ser. Snurperne ga også i år den angt høyeste netto mannsotten, - om ag kr i gjennomsnitt, mot om a.g kr i Gjennomsnittsotten for garn utgjorde om ag kr. 1400, mot om Ia.g kr i Lottene innen hver r.ecskapskasse avhenger imidertid sterkt av farko.ststørres.en. Et feestred<: for samttige recskapskas.ser synes å være at reduksjonen av ottene har vært sterkest for de stor.e farkostene. Eers ser eet ut ti at nedgangen i netto-farkostinntektene og netto-redskapsinntektene har vært reativt s1terkere enn nedgangen i netto mannsottene både for garn og snurp. Betingesen for at en ska få en utsagnskraftig drifts Økonomisk statistikk er at uncetsøkesesmateniaet er Æycig og jevnt. UndersØkesesmatePiaet for 1953 representerer i s.å måte et bekagdig tilbakeskritt i fonhod ti det materiaet en fikk inn året før. Absoutt var tibakegangen i cetake.sen på 66,farkoster, og det var særig de nuindre g~arnfarkostene som sviktet. Derved be de små farkostene ytterigere underrepresentert i utvaget. Når det gjeder snurperne var detakesen større enn året før. Det <:Junne imidertid være Ønskeig at de 1111indre snurperne be sterkere representert. En håper dette vi rette på seg i neste års driftsøkonomiske undersøkelse Jor vinter~s.idfisket. Swdyr: O v er sikt, forts. fra s Det mede1s for uken ÆØ,g ence ev.er:inger av hummer 1fra :f i1s1k er 1t;i fi,scter:ag: MØre og R101111sda :<Jg ( p,is k r. 8 tpr. kg)j Sog'n og- Fjordane (\1.å1Øy) 1500 kg, Rog.aJ.a:ntc8000 '~g, Sik3Jgera1(ikyst.en 4000 i<jg. I Roga 1anc nppgi s det a1: 1pr i:sen ti!fisker v.i drei e se1g kr. 9 pr. 1<Jg. Rekef<i,s.ket vi1ste i s.i1ste u1ke en de bedni111;g.under 13Jnc, i sær ii La11iges.untdsdist,i.k bet innen Skcugierwdisk:s omtråde. Fi1sket på Revet deri,mot er 1m~get S11'åt1:, wntagei.g grunet m.en,gden av Uv ær i det 1S iste. Os of j 011den :hadde i u:ken 6000 <~g mkte o'g 5500 kg rå recter, Sk.agerak<kysten :kg, Rng1a and 2500 kg koikte, \1Øre o1g R!OI111Sda 900 kg. Av k ra.bbe :hadde MØre og :RJo1Dsca, ;\jg, Må,Øy 800 kg. Utandet (forts. fra side 526). Det taes om en ukket sesong i britisk sidefiske. I utgavene for 10. og 17. oktober av «The Fishing News>-\ omtaes spørsmået om innføringen av en stans i sidefisket en kort tid på vårparten. Lederen for Herring Baard Sir Frecerick Be har for en tid siden adva rt de skotske f:iskere og uttat at de må passe bedre på kvaiteten for å kunne behode s.ine markeder. \!Iange skotske fi skere Ønsker nå å vite, hvorfor de bir satt i en,særstiing og gitt advarse om kvaiteten når eet tiates engeske drivere å bringe 'iand sid av meget dårigere kvaitet i v.ånnå.nedene. «Det er aminnei.g anerkjent.at denne tidigere vårfangece sid gjør betydeig skade for næringen. Når pubikum kj 95per denne tidige s1id eer dppeds tivirket av den, bir fok så skuffet at de er.ferdige med sid og kippers for resten av året.» I mange år hadde man e.n anerkjent ukket tid,f,or sid meom sutten a1v vintersidfisket og begynnesen av eet skotske smnmersidfiske. Forts. s Nytt kurs i fisketivirking ved Statens ærebruk i Vardø. Ved Statens ForsØks- og Lærebr,uk før f1sker1bedrifte.n i Finnmark vi det i tiden 15. januar-6. juni 1954 bi hodt ~ti kurs i behanding av fiskeprodukter. Det gis først og tremst.praktisk oppæring (skjæring og [rysing av Æiet, fersk fisk, tivirking a;v sa.t fisk, rundfisk, røking m. v.). Eevene må ta de i at forefaende arbeid under kyndig instru\!sjon. Des suten g~is undervisning i. norsk, regning, bokhoderi, naturfag og.tivirkingsære. Eevene får fri under:visning, fritt opphod og sine reiseutgifter t~ og fm skoen dekket. LærebØker og arbeidskær må de betae sev. Brukets pan vi bi sendt ved henvende se ti Statens Lærebruk, VardØ. SkrdÆtitg søknad biagt med hese- og vandesattest og av skri# av skoevitnesibyrd må være innkommet Jt:i Læreb.ruket,innen 30. november d. å. 537

18 z ;z.a:.. ~ :-o IV o... " o er., () ~ U'1 ~ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti O. oktober 1953 og uken som endte O. oktober. Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for- feit- og brising Frossen Frossen Frossen for- feit- og brising sid i at storsid vårsid fangst- nordsjø- og små- sid i at storsid vårsid fangst- nord- og sid sid sid sid sjøsid småsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks TOLLSTEDER Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr OL tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S O Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø O Svovær.. c Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at ru =-1-=-i-=- 1- I uken*) *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti att. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke Yære kommet inn ved uke-oppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 taene hitti i år. 250 størje Frossen fiet i at å pigghå Fersk rogn skate TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat nr. Stat.nr hysefiet Annen fisk Tørrfisk i at Rund- frossen Frossen torskeseifiet fiet Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Kippfisk i at --- Stat.nr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest O Vardø Andre I at.. -m~ vB I uke!!*) _5}-=-----= L tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O ~ ~J , 78, tonn O _, w 01 (A) 00

19 z ;-; """'..., ~ s ~ o C" () '"' -.o tn ~ Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt sid feit-og skj:ere- nord- isands- satet satet fisk rogn sid og Hummer Reker Andre Herme- Sidmjø Fiske- Tang- i at vårsid storsid småsid sid sjøsid sid brising sid brising iat i at fisk iat skadyr tikk iat mjø mjø TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , F o K E S1 K H B F M M V: tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn edrikstad ;o ristiansand S ~ersund a vanger O opervik augesund ~rgen orø åøy esund o de ristiansund N :ondheim )dø ro vær :omsø ammerfest u dø n.dre O 235 O I at ~ -m -----n uken*) ~ u- ~~ rn ro ~ F o K E s F TOLLSTEDER Sperm- Andre og bot- Rå hod. tran, a. Veteri- Bank Brun raff. sjø- po. og spisefett tekn. fett fettsyre for- tien ose- se oje sjødyr- haitra'1, medisin- nærtran tran bank tran dings- tran dyroje, raff. sjø- av sjø- av sjø- av sjø- stoffer oje, rå oje haioje tran tran tran og oje matbruk dyroje dyroje dyroje dyroje Høyvit. Håkjerr. kobbe-og kappm.- skinn Annet Damp- Brun- Ean- Avfas- Po., Annen 1 Herdet 1 Herdet Oein, Se-, Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 1 ) 22.23, of , H , , tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn redrikstad so O ristiansand S gersund :a vanger opervik... - ~ augesund ergen orø :å øy esund :ode :ristiansund N rondheim odø vo vær romsø O :ammerfest ar dø : ndre I at ' s ~ ~ si ----g{ v I uken*}.. _ ) DeMJuten stat.nr, , «, , , of.1-H.49.of ,.of of H of.,.of , 5.of , , U1 (A) 'O

20 Nr. 43, 29. oktober 1953: For noen år siden tok imidertid engeske dnivere o,pp vårfiske-fra Aberdeen. Skotske fiskere.fremsatte protester tii Herring Industry Bord, men de engeske driverne fikk fortsette. På grunn av den.skade denne tidigfangede sid gjorde på hjemmemarkedet støttet og så andre grener av næringen. de skotske protester. Dette protesterer de engeske fi,skerne. på. I et bmv fra Mr. Catchpo.o i Engish Herring Catchers Association heter det ibant annet, at antaet av fartøyer i den skotske fåte kan :forhode seg som tre ti en av engeske, mens det med hensyn ti fangste!vne er det omvendte fm- hod.» Argumenteringen med sidefisket.om våren har vært fremme i noen år nå og i.kke bare gjedende sid fra Aberd~en men også 'J,r.a vests.kotske havner. Forsaget om å innføre fiskestopp i apri måned er rettet mot den engeske fåte, som nå i mange år har driftet.f. a, Aberdeen i: avstander som Ligger Otppti 280 mies borte,fra havnen. Siden everes av fartøyer som makter så ange_ turer og den pakket i kasser og _ ises på sjøen. Ba1;e en brøkde av fartøyene i den skotske fåte er store nok ti å ha med seg tistrekkeig av kasser og arbeide under densags værforhod, som fartøyene har under Aberdeen-se~;ongen. Ved innføring av en ukket sesong i apri måned v&e ' de feste skotske fiskere forb!i uberørte,.fordi det vanigvis eg.ger o,p,p på denne tid. Dog har en de skotske båter i det seneste arbeidet på kystgrnnner på denne årstid og dedra 'iand brakt Øs:sic arv dårig kvaitet i rom. Brevet suttes med. forsag om. f?r skjeige k v<t,itets~edrende forordninger. Av artikene,f.remgår eet at Herr ing Incustry Boarc nekter å ha mottatt noen Æor.sJ.ag angående fiske~ta.ns ::på vårparten. Sekretær PhiHip Dawson i Scottish Herring Freshers'.and Kippers AssociaJtion fremhoder, at hans forening atid har vært av den o.ppfatni ng at det vi.e være ti stor hjep fo.r bransjen om det kunne bi innført fiskestans om ikke engre s,å dog i apri måned. Man hadde i mange år prøvd. å få i stand en sådan f.iskestans og hadde.senest i jui i fjor skrevet ti Hen ing Industry Board om saken. The Board hadde s vart at det vie foreegge saken for He1-ring Ad VIisory Counci. Motorkurs for fiskere. Ved Statens Fiskarfagskoe, Aukra, begynner 9. januar 1954 nytt 5 måneders motorpas.sermrs. Ved Statens Fiskarrtagsk!ue, La k:sev.åg begynner smtime -sags J(Jurs. februar EGur set tar sikte på å utdanne motorpas sere ti fiskefåten. For å bi QG:J:ptaJtt krev~s attest for minst 2 år.s [a:rtstid på dekket fartøy med Øvese i behanding av.motorer. Eevene får fritt. opphod i internatet og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter ti og fra skoen. Læ.reibØker må de betae sev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti Statens F1skarfagskoe, Auk ra, eer Statens Fiskarfagskue, Laksevåg-. Ved innsendese av søknad om o;pptakese må vedegges dåps- eer fødsesattest, vitnemå Ifra fokeskoe, vandesattest J,m ensmann eer annen ohentig myndighet og vanig heseattes1t. SØknad sendes ti Statens Fiskar:fagskoe, Aukra, e.er Statens Fiskarfagskue, Laksevåg, innen. desember N o T M A s K N 404 skyter, 120 mm spoediameter, O mm deing, for garn 12/9, 12/12, 12/15 ite brukt, seges rimeig, AB LAXEN FISKEREDSKAPSFABRIK Umeå, Sverige 540