HELÅRSDREVNE STORTRÅLERES LØNNSOMHET I 1961

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk Forts. fra nr. 6 TRÅLFISKE 196 HELÅRSDREVNE STORTRÅLERES LØNNSOMHET I 1961 Foruten årsregnskaper fra de vanige stortråerne fikk Fiskeridirektoratet for 196 innsendt årsregnskaper for 6 hekktråere som var i heårsdrift i 196. Driftsresutatet for av disse fartøyene er gjengitt i egen tabe og behandet i eget avsnitt i medingen. Gjennomsnittsfangster Disse er gjengitt i tabe 8 og kommentert tidigere i avsnitt c under «Stortråernes fiske». For perioden er ta gjengitt også i tabe 1, punkt 1-1. En viser eers ti figur. Tabe 1. Driftsresutater for heårsdrevne stortråere Gjennomsnitt pr. fartøy Fartøyer i størresen Ae fartøyer br.t. 99 br.t. og over. Driftsinntekter i at... kr Herav ti:. Mannskapet... kr Rederiet... « Rederiets kostnader Herav utgjorde: « a. Drivstoff og maskinrekvisita.... « b. Is, sat og embaasje... « c. Leid arbeidshjep ' « d. Assuransen av fartøyet... « e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret... « f. Vedikehod av fartøyet.... « g. Administrasjon.... « h. Sosiae utgifter... « i. Diverse uspesifisert. Renteutgifter... « « Punkt --;- punkt... « ; Mannskapets inntekter pr. ukeverk... « Dette gir en årig inntekt pr. mann på... « Ti dette svarer en tu årsott for en fisker ( fiskerott)... « Anta mann pr. fartøy...,6, 1,1 19,1 18,1 18, 17,8 11. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager ' f 87 ]. Fangstmengde satfisk tonn Fangstmengde ferskfisk... «] Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv. « Fartøystørrese... br.tonn Fartøystørrese... fot Motorstyrke... HK Fartøyader... år Ombygningsader « Anta fartøyer mc:d i undersøkesen Ikke hekktråere og tråere som drev kombinert fiske tråing og sidefiske. Ekskusive biprodukter. F. G. nr. 7, 6. juni

2 Driftsresutater i 196 Driftsresutater for heårsdrevne stortråere ( ekskusive hekktråere og sidetråere som drev kombinert fisketråing og sidefiske) i perioden er gitt i tabe 1. Resutatene for 196 bygger på regnskapsoppgaver fra samtige 1 heårsdrevne stortråere i den kategori det er tae om. 9 av tråerne var meom 00 og 00 bruttotonn og 6 var over 00 brutto tonn. Beøpene i tabeen er avrundet ti nærmeste hundre kroner. a. Fartøystørrese, bemanning og driftstid. De 1 heårsdrevne stortråerne var gjennomsnittig 9 brutto tonn, d.v.s. noe større enn året før. Mannskapsstyrken har vist jevnt synkende tendens siden 19, og i 196 var den kommet ned i gjennomsnittig 18,1 mann pr. tråer mot 19,1 i 196 og 9, i 19. De 1 stortråernes gjennomsnittige tid på fiske var 8 døgn i d.v.s. det samme som i 196. Tid i sjøen medregnet avgangs- og andingsdøgn var i 196 gjennomsnittig 91 døgn mot 90 døgn i 196. b. Driftsinntekter. Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. De heårsdrevne stortråerne oppnådde i 196 den høyeste gjennomsnittige brutto driftsinntekt siden rekordåret 19. Sammeniknet med 196 var det en økning i gjennomsnittig driftsinntekt på nærmere 8 prosent I at Driftsinntekt Anta sidettåere 000 kr t......' Ovenstående oppstiing viser spredningen i driftsinntektene i 196 sammeniknet med 196 og også med 19, det året som hitti har gitt høyest gjennomsnittig bruttoinntekt. Av oppstiingen går det fram at spredningen i driftsinntekten i 196 var betydeig større enn i 196 og også større enn i c. A1annskapets inntekter. Av driftsinntektene, kr i gjennomsnitt pr. tråer, tifat det mannskapet i at gjennomsnittig kr ,- eer 7, prosent. Dette beøp omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter og proviant ti den deen av mannskapet som hadde fri kost. Fiskerotten, den betaing som tifat hver av de fiskere som var med på samtige fangstturer i 196, var som en ser av tabe 1, punkt 9, gjennomsnittig 9.00, -. Dette er den desidert høyeste gjennomsnittige fiskerott en har hatt siden undersøkesen av stortråernes ønnsomhet tok ti i 19. Fiskerotten var i 196 hee 7, prosent høyere enn otten i 196, som var den høyeste som var oppnådd ti da. Den store økningen i fisker otten i 196 henger b. a. sammen med betydeig økning i driftsinntekten og med reduksjon av den gjennomsnittige mannskapsstyrke på tråerne. En oppstiing over fordeingen av ottinntektene i 19, 196 og 196 ser sik ut: Fisker ott 000 kr og over Anta sidetråere De 1 heårsdrevne sidetråerne i undersøkesen for 196 ga fra kr..900 ti kr..900 i årsott ti fiskerne. Spredningen var en god de større i 196 enn i 196. I tabe 1 er det også, under punkt 8, gitt ta vedrørende mannskapets inntekter, nemig årig inntekt pr. mann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 10). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, ekstraottene og provianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Mannskapets inntekter pr. ukeverk var i 196 gjennomsnittig kr. 700 eer ve 7 prosent mer enn i 1 F. G. nr. 7, 6. jui 1967

3 196. Det totae anta ukeverk for mannskapet er utreknet sik : For de fastønnede mannskapene er det regnet med fu syssesetting på fartøyene hee året. For det øvrige mannskap har en regnet med den tid fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. I de ta over mannskapets inntekter som er gjengitt ovenfor og i tabeene er det ikke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskere betaer sin proviant sev, det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersonae m.v.) har fri kost. d. Rederiets inntekter, kostnader og driftsresutat. Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 196 gjennomsnittig kr pr. fartøy, eer,9 prosent av de samede driftsinntekter. Rederiets kostnader - ekskusive avskrivninger på fartøyet og renter - beøp seg ti gjennomsnittig kr Sammeniknet med 196 gikk beøpet opp med kr..700, eer 7, prosent. Iføge tabeen viste kostnadene ti administrasjon (punkt g) stor nedgang fra 196 ti 196. Dette henger sammen med at administrasjonskostnadene for fire tråere som en fiskeforedingsbedrift i and er medeier i, og som drives av vedkommende bedrift på eiebasis, fra og med 196 i motsetning ti tidigere år bare devis er bitt skit ut fra bedriftens samede administrasjonskostnader og fordet på de enkete tråeres driftskonto. Som det går fram av tabe 1 sank de feste kostnadene fra 196 ti 196. At de samede kostnader ikeve steg skydes i første rekke den store økningen i postene «vedikehod og avskrivninger på tråutstyret» og «vedikehod av fartøyet». Det gjennomsnittige vedikehod av fartøyet steg med hee kroner, men dette skydes bant annet at ett av fartøyene hadde het ekstraordinært store vedikehodskostnader i 196 på grunn av havari. Eers merker en seg særig at kostnadene ti drivstoff og maskinrekvisita sank ganske betydeig fra 196 ti 196. De øvrige kostnadsposter viste derimot reativt iten endring. Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen be dermed et gjennomsnittig overskudd på kr pr. fartøy, hviket i og for seg ikke er særig mye sett på bakgrunn av at 196 ga den høyeste driftsinntekt siden rekordåret 19. Som vist nedenfor varierte driftsoverskuddet før F. G. nr. 7, 6. jui 1967 avskrivninger og forrentning av kapitaen ganske sterkt fra fartøy ti fartøy også i 196: Driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning av kapitaen 000 kr. --; ; ; ; ; o og over.... I at.... Anta sidetråere av stortråerne hadde i 196 underskudd før avskrivning og forrentning av kapitaen, 7 hadde driftsoverskudd opp ti kroner mens et fartøy hadde over kroner i driftsoverskudd før avskrivning og forrentning av kapitaen. Sammeniknet med 196, da ae tråerne hadde driftsunderskudd før avskrivning, var atså 196 et bedre år for tråerrederiene, men at i at må en si at også 196 ga et dårig økonomisk resutat for redenene. Hvordan driftsresutatet var etter avskrivninger og forretning av den investerte kapita er det vanskeig å gi eksakt svar på da både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skjønn. På regnskapsskjemaene som tråerrederne sendte inn be det spurt om hvor stor avskrivning de vie regne som forsvarig på skrog, maskin og utstyr tisammen på en ny stortråer i dag. Svarene viser at tråerrederne regner med en avskrivningsprosent på om ag 8 prosent, det vi si en avskrivningstid på ca. 1 år. I Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser for stortråerne har en imidertid i de senere år regnet med et gjennomsnittig avskrivningsbeøp pr. år på fra kr ti kr pr. fartøy. En har da tenkt seg et avskrivningsgrunnag på ansagsvis - mi. kroner og en økonomisk evetid på 0 år ( prosent avskrivning pr. år). Med de nevnte avskrivninger vi det gjennomsnittige driftsunderskudd i 196 igge meom kr og kr

4 Tabe. Driftsresutater for 9 heårsdrevne stortråere Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at o... kr Herav ti mannskapet... << Driftskostnader i at... « Herav: Drivstoff, maskinrekvisita... « Assuranse o «Redskapskostnader o. o « Vedikehod av fartøy... « ? Administrasjon... « Sosiae utgifter... « Annet uspesifisert... « Driftsoverskott før avskr. på fartøy... « Fu års ott ti fisker ( fiskerott)... « Anta mann pr. fartøy o,6,,,, 1,0 19, 18, Anta døgn i sjøen Fangstmengde o tonn Omfatter de fartøyer som går igjen i undersøkesen i ae 8 år. Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne hekktråere ekskusive «Longva». Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at kr Herav ti:. Mannskapet « Rederiet « Rederiets kostnader..., « Herav utgjorde: a. Drivstoff og mas~inrekvisita « b. Is, sat og embaasje « c. Leid arbeidshjep « d. Assuranse av fartøyet « e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret « f. Vedikehod av fartøyet « g. Administrasjon « h. Sosiae utgifter « i. Diverse uspesifisert « Renteutgifter « Punkt punkt « Mannskapets inntekter pr. ukeverk « Dette gir en årig inntekt pr. mann på « Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) « Anta mann pr. fartøy.... 8,8 6,1, 11. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tonn Fangstmengde ferskfisk « Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv « Fartøystørrese br.tonn Fartøystørrese fot Motorstyrke HK Fartøyader... år Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive biprodukter. 70 F. G. nr. 7, 6. jui 1967

5 e. Driftsresutater for stortråere som er med i undersøkesen i hee perioden. I tabe har en satt opp driftsresutatene i hvert av årene for 9 heårsdrevne stortråere som går igjen i undersøkesen i ae disse 8 årene. Av tabeen går det bant annet fram at i 196 var den gjennomsnittige driftsinntekt pr. fartøy høyere enn i noe annet år i perioden. Fangstmengden var Også driftskostnader i at, ekskusive avskrivninger, var i 196 høyere enn i noe annet år i perioden. Det var spesiet kostnadene ti redskaper og ti vedikehod av fartøy (se nedenfor) som viste sterk stigning. K.ostnadene ti drivstoff og maskinrekvisita gikk sterkt ned fra 196 ti 196 mens de øvrige kostnadsposter stort sett hodt seg på det samme nivå som i 196. Når det gjeder økningen i kostnadene ti vedikehod av fartøy fra 196 ti 196 og nedgangen i administrasjonskostnader fra 196 ti 196, viser en ti det som er sagt foran under punkt d. De fartøyene som er nevnt der inngår nemig også i tabe. Driftsresutatet før avskrivning på fartøy og forrentning av kapitaen be i 196 et gjennomsnittig overskudd på kr Dette driftsresutat er det nest beste i 8-års perioden. Bare 1961 ga et høyere gjennomsnittig driftsoverskudd før avskrivning og kapitaforrentning. imidertid avere enn i både 199, 1960, 1961 og 196. Fu årsott ti fisker be i 196 gjennomsnittig kr hviket er angt mer enn i noe annet år. Anta mann pr. fartøy har gått jevnt nedover i perioden, -fra gjennomsnittig,6 i 198 ti 18, mann i 196. Fartøyenes tid i sjøen var i 196 engere enn i noe annet år. f. Driftsresutater for uike størresesgrupper. En sammenikning i tabe 1 meom de mindre og de større heårsdrevne stortråere (skiet satt ved 00 brutto tonn) viser at den gjennomsnittige driftsinntekten var høyest på de mindre. Med unntak av 196 og 196 var dette tifee også i tidigere år. Den gjennomsnittige driftstid var i 196 noe engre for tråerne i den minste tonnasjegruppen. De gjennomsnittige kostnader var en god de høyere for de mindre stortråerne. Spesiet var kostnadene ti vedikehod av fartøy høye. Dette har bant annet sammenheng med at den ene tråer med ekstraordinært store vedikehodskostnader hører hjemme i størresesgruppen 00/99 brutto tonn. F. G. nr. 7, 6. jui 1967 Lott-takerne på de mindre stortråerne tjente i 196 gjennomsnittig kr. 000 mer enn ott-takerne på de større. Driftsresutater for de nye hekktråerne I tabe har en satt opp de gjennon1snittige driftsresutater for for heårsdrevne hekktråere over 00 brutto tonn. Taene for 196 gjeder «Hekktind», «Vågtind», «Lofottrå» og «Lofottrå I». Driftsresutatene for hekktråeren «Longva» inngår ikke i tabe. Dette er et fabrikkskip på 09 brutto tonn hvor det foruten tråing drives fietproduksjon. Det kan nevnes at fangstmengden, omregnet ti ferskfiskvekt, også i 196 var høyere for «Longva» enn gjennomsnittsfangsten for de øvrige hekktråerne. Brutto driftsinntektene på «Longva» var vesentig høyere enn på de øvrige hekktråerne, noe som for en stor de har sammenheng med videreforedingen av fisken ombord. Fiskerotten på «Longva» var også høyere enn den gjennomsnittige ott på de andre hekktråerne. De hekktråerne som er med i tabe er fra 67 ti 791 brutto tonn. I 196 hadde en bare en hekktråer i gruppen brutto tonn. Da denne å en god de under de øvrige både når det gjadt størrese, fangstmengde, driftsinntekt og fiskerott, har en ikke tatt den med i tabeen. a. Fartøystørrese, bemanning og driftstid. Den gjennomsnittige størrese i 196 på de hekketråerne i tabe var 710 brutto tonn, hviket er noe mindre enn gjennomsnittsstørresen for de 7 hekktråerne i 196. Fartøyene var gjennomsnittige 98 døgn i sjøen og døgn i fiske i 196. Det er en noe kortere driftstid enn i 196. Mannskapsstyrken gikk ned fra gjennomsnittig 6, mann i 196 ti, mann i 196. b. Driftsinntekter. De gjennomsnittige driftsinntektene for de heårsdrevne hekktråerne i tabe økte med 7, prosent fra 196 ti 196, fra om ag, 76 mi. kroner ti om ag 1,89 mi. kroner pr. fartøy. For de heårsdrevne sidetråere var som før nevnt den gjennomsnittige driftsinntekt om ag 1, mi. kroner. Hekktråernes gjennomsnittige fangstmengde steg fra 179 tonn i 196 ti 187 tonn i 196. Heårsdrevne sidetråere over 00 brutto tonn oppnådde som før nevnt gjennomsnittig 119 tonn i 196. Særskit for heårsdrevne sidetråere over 00 brutto tonn var den gjennomsnittige fangstmengden 1119 tonn. 71

6 Nedenstående oppstiing viser spredningen i driftsinntektene for hekktråerne i 196, 196 og 196: Brutto driftsinntekt Anta hekktråere 000 kr I at Av oppstiingen går det fram at spredningen i 196 var mindre enn i 196, og ingen av hekktråerne hadde i 196 mindre enn 1,6 mi. kroner i brutto driftsinntekt. c. Mannskapets inntekter. Av driftsinntekten, kr i gjennomsnitt pr. hekktråer, tifat det mannskapet kr , eer 9,8 prosent. Dette beøp omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter og også proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Fiskerotten, den betaing son1 tifat hver av de fiskere som var med på samtige fangstturer i 196, var som en ser av tabe, punkt 9, gjennomsnittig kr. 9.00,- eer nærmere 18 prosent større enn i 196. En minner om at fiskerotten i 196 på de heårsdrevne sidetråere under ett var gjennomsnittig kr. 9.00, og for sidetråerne over 00 brutto tonn gjennomsnittig kr En oppstiing over fordeingen av ottinntektene på hekktråerne for ser sik ut: Fiskerott 000 kr og over.... I at Anta hekktråere Lottinntektene på de heårsdrevne hekktråerne undersøkesen for 196 varierte fra kr..00 ti kr Mannskapets inntekter pr. ukeverk (punkt 7), som er utregnet på samn1e måte som for sidetråerne, var i 196 gjennomsnittig kr. 710, eer ca. 1 prosent høyere enn gjennomsnittig i 196. Den gjennomsnittige årige inntekt pr. mann (punkt dividert med punkt 10) be kr..00 i 196, eer ca. 9 prosent høyere enn i 196. For sidetråerne under ett og for sidetråerne over 00 brutto tonn var de tisvarende inntekter henhodsvis kr og kr d. Rederiets inntekter, kostnader og driftsresutat. Rederiets ande av driftsinntektene for hekktråerne utgjorde i 196 gjennomsnittig kr pr. fartøy, eer 60, prosent av driftsinntektene i at. Rederiets kostnader - ekskusive avskrivninger og forrentning av kapita - beøp seg ti kr Sammeniknet med gjennomsnittet i 196 for de 7 hekktråere som detok det året var det en økning av rederiets ande av driftsinntektene på kr eer 16 prosent og en reduksjon av kostnadene på kr..800, eer 6, prosent. Kostnadene ti vedikehod av fartøy og de sosiae utgifter steg, mens samtige øvrige kostnader sank fra 196 ti 196. Driftsoverskuddet før avskrivning på fartøy og forrentning av kapitaen be dermed gjennomsnittig kr i 196, og sammeniknet med de to foregående år må det karakteriseres som et meget godt resutat. V ed sammenikningen må en imidertid være oppmerksom på at fartøyutvaget har endret seg fra år ti år. På de enkete fartøyer varierte driftsresutatet i 196 før avskrivning og forrentning av kapitaen som vist nedenfor: Driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning av kapitaen. 000 kr o I at.... Anta hekktråere F. G. nr. 7, 6. jui 1967

7 En ser av oppstiingen at ae hekktråerne hadde driftsoverskudd på over kroner før avskrivning og forrentning av kapita. Hvor stor gjennomsnittig avskrivning er det så reaistisk å regne med på de nye hekktråerne? Dette er det vanskeig å svare eksakt på da en ikke har erfaringsmateriae å bygge på. For hekktråerne som er med i undersøkesen for 196 kan en imidertid sette avskrivningsgrunnaget ti ca., mi. kroner, som er de hekktråernes gjennomsnittige byggepris. Disse hekktråerne var i 196 gjennomsnittig år game og byggeprisen vi i hvert fa være tinærmet ik gjenanskaffesesverdien. Regner en med en avskrivning på prosent (0 års økonomisk evetid) som for de tradisjonee tråere, kommer en opp i en avskrivningssum på gjennomsnittig kr Mange mener imidertid at prosent årig avskrivning er for ite. Det antydes ofte at en årig avskrivning på 7 prosent (1 års økonomisk evetid) er rimeig for en ny hekktråer i dag. Benytter en dette prosentta, bir den årige avskrivning for hekktråerne i 196 gjennomsnittig kr Driftsresutatet for 196 etter avskrivning, men før forrentning av kapitaen, viser dermed et gjennomsnittig overskudd på kr hvis en regner med prosent årig avskrivning og et underskudd på kr hvis en regner med 7 prosent avskrivning. Dersom prosent var en «riktig» årig avskrivningssats, vi det si at hekktråerne i 196 forrentet den investerte kapita med ca. 1, prosent. Da så vidt mange usikkerhetsmomenter knytter seg ti denne beregning, ska en avstå fra nærmere kommentarer, men en vi peke på at hekktråerne gjennomsnittig hadde en utgift ti renter på fremmedkapita på kr Det vi si at sev om en setter den årige avskrivning på hekktråerne ti bare prosent, bir resutatet i 196 ikeve ikke så godt at det er noe igjen ti forrentning av egenkapitaen. Suttbemerkning Lønnsomhetsundersøkesen begrenser seg ti å omfatte tråfisket sett isoert. Det er ikke tatt sikte på å gi en økenomisk anayse av stortråerdriften i videre forstand, det vi si av stortråernes fiske og ønnsomhet sett i sammenheng med råstoff-forsyningen, produksjonsomfanget, syssesettingen og ønnsomheten m.v. ved tivirknings- og foredingsanegg i and. SAMMENDRAG Året 196 ga et totat fangstkvantum for stortråerne på ca..700 tonn ti en samet verdi av ca. 9,8 mi. kroner. I forhod ti 196 økte fangstmengden med nærmere 18 prosent og fangstverdien med ca. 8 prosent. Taet på stortråere var i det samme som i 196. Gjennomsnittsprisen pr. kio var kr., i 196 d.v.s. 16,8 prosent høyere enn i 196. Effektivitetstaene for stortråerne viser at fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime var større i 196 enn i 196. Av de uike fangstområder hadde Vest Grønand vesentig høyere fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime enn de øvrige. Stortråernes driftstid var engre i 196 enn i 196. Små tråernes fangstmengde i 196 var ca..900 tonn ti en verdi av ca.,6 mi. kroner. Sammeniknet med 196 økte fangstmengden med ca. prosent og fangstverdien med ca. 7 prosent. Fangststatistikken for 196 bygger på fangstoppgaver fra 8 småtråere, eer ansagsvis 90-9 prosent av ae småtråere som driftet med bunntrå. Småtråerne oppnådde en gjennomsnittspris pr. kio på kr. 0,99 i 196, d.v.s. 1, prosent mer enn i 196. Effektivitetstaene for småtråerne viser at gjennomsnittig fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime steg fra 196 ti 196. En sammenikning meom de uike fet viser at fangstforhodene for småtråerne F. G. nr. 7, 6. jui 1967 uttrykt ved fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime var best ved Bjørnøya/Spitsbergen og dårigst i Norskehavet. Mens stor- og småtråernes fiske fra 196 ti 196 be forskjøvet noe vestover fra fetene i Øst-Finnmark, fikk en fra 196 ti 196 en forskyvning østover igjen. Av de forskjeige fyker var det Finnmark som mottok det meste av den tråfangede fisk. De største mengder tråfisk be brakt i and i apri måned, mens februar hadde de aveste fangstmengder. Den gjennomsnittige driftsinntekt for heårsdrevne sidetråere over 00 brutto tonn var om ag kr i 196, d.v.s. 7,6 prosent høyere enn i 196. Rederiets kostnader, ekskusive avskrivninger på fartøyet, økte samtidig med 7, prosent ti ca. kr Rederiets driftsresutat før avskrivning og forrentning av kapitaen be et gjennomsnittig overskudd på ca kroner i 196. For de to størresesgrupper av heårsdrevne sidetråere 00/99 brutto tonn og over 00 brutto tonn - be rederiets overskudd før avskrivning og forrentning av kapitaen henhodsvis ca. kr og ca. kr I 196 var det underskudd på henhodsvis ca. kr og ca. kr Fiskerne på de heårsdrevne sidetråerne i størresen 00/99 brutto tonn oppnådde en gjennomsnittig 7

8 årig fiskerott på kr. 0.00, mens fiskerne på de tisvarende fartøyer over 00 brutto tonn oppnådde kr i årig fiskerott. Gjennomsnittsotten for begge grupper under ett var kr. 9.00, og det er den høyeste ott en har hatt i noe undersøkesesår. De heårsdrevne hekktråerne over 00 brutto tonn (ekskusive fabrikktråeren «Longva» og en tråer i størresen brutto tonn) hadde en gjennomsnittig driftsinntekt på om ag kr Rederiets kostnader beøp seg ti ca kroner i gjennomsnitt pr. tråer. Driftsresutatet for hekktråerne før avskrivning på fartøy og forrentning av kapita. be et gjennomsnittig overskudd på ca kroner. Fu årsott for fiskerne på hekktråerne var gjennomsnittig ca. kr Engish summary The Norwegian trawers over 00 GRT. (henceforth to be caed big trawers) had in 196 tota andings of about.700 tons to the vaue of about N.K.r. 9,8 miion. Compared with 196, the andings and the vaue increased with about 18 and 8 per cent respectivey. In 196 the number of vesses was 9 -the same as in 196. The average price per kio was N.Kr in 196, i.e. 16,8 per cent more than in 196. The catch per unit effort in 196 was higher than in the two preceeding years and amounted to approx kios per da y of fishing and 6 kios per ho ur of trawing. A comparison between the different areas of catch shows that the catch per day of fishing and per hour of trawing was - ike in consideraby high er off W est-greenand than in other are as. The tota number of days fished by the big trawers was higher in 196 than in any previous year. The andings of the trawers under 00 GR T. (sma trawers) amounted to about.900 tons to the vaue of about N.Kr.,6 miion in 196. Compared with 196 the andings and the vaue increased with about per cent and 7 per cent respectivey. The catch statistics for 196 was coected from 8 sma trawers, or about 90-9 per cent of the tota number of sma trawers operating. The average price per kio of the fish caught by the sma trawers was in 196 N.Kr. 0,99, i.e. 1, per cent more than in 196. As regards catch per day of fishing and per hour of trawing for the sma trawers a comparison shows an increase from 196 to 196. The conditions in 196 in terms of average catch per unit effort, were better in the Barents Sea and off the Bear Isand and Spitzbergen than in the Norwegian Sea. The main fishing activity of the big and sma trawers was in 196 again taking pace more eastward and the main quantities were caught on the East Finnmark grounds. The biggest catches were anded during Apri whie the smaest quantities were anded during February. The average gross earnings of the big side-trawers, operating on whoe year basis, amounted to N.Kr in 196, i.e. about 8 per cent more than in 196. The operating costs, depreciation on vesse not incuded, showed a rise of 7, per cent to about N.Kr This gave, without aowances for depreciation on vesse and interest on capita investment, an average surpus o{ N.Kr in 196. As to the two groups of big side-trawers GR T and above 00 GR T - the surpus was about N.Kr and about N.Kr respectivey. Trawers of 00/99 GRT and 00 GRT or more, operating on whoe year basis, paid shares per fisherman of N.Kr and 7.00 respectivey. On a the big whoe year operated sidetrawers the share per fisherman averaged N.K.r which is the highest share recorded for Norwegian side-trawers above 00 GRT. The big whoe year operated stern trawers (excusive the factory-ship «Longva») had gross earnings of N.Kr , or about 8 per cent more than in 196. The operative costs decreased with about 6 per cent and were in 196 N.Kr The owners surpus on the big stern trawers was about N.Kr on an average before depreciation aowances and interest on capita. The annua share per fisherman on whoe year operated stern trawers was about N.Kr F. G. nr. 7, 6. jui 1967