UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 8. MAl

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA

2 fi~k(t~ GANG 8. MA ÅRGANG 19 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren Tråfisket Bergen Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 4. mai Værforho dene i uken som endte 4. mai var veksende og især på strekningen Vesteråen/Nordmøre noe hemmende for fisket. Det går forho'idsvis bra med vårfisket i Finnmark. Det tas gode tråfangster utfor Finnmark og disse fordees ti de nå fiskefattigere områder sørover ti og med Lofoten. Sunnmøre og Vestandet hadde bra Ngang på bankfisk ange, brosme og hå. Ti de øvrige Hskerier er det ikke noe vesentig å bemerke, bortsett fra at det er bitt tatt pene drivgarnfangster av makre. Dypvannsfisk. Ø stfinnmar k: For området V ardø/v adsø/v ar anger tas det gode juksafangster 300/500 kg pr. snøre, mest torsk. For Berevåg medes om oppti kg på snurrevad. Kjøefjord meder om 150 kg pr. stamp på ine, mens inefisket østpå er uvesentig. Fire tråere everte 00/ 800 kasser i Østfinnmark, dessuten småtråere 70/600 kas ser. Vest/innmark: Honningsvåg meder om 4 inebåter med oppti kg (100 kg pr. stamp), juksafangster på 00 kg pr. snøre og 3 tråfangster på 50, 55 og 94 tonn. Femten juksasjarker for Gjesvær hadde 100/350 kg, mest sei, på snøre. Der, og for Havøysund, hadde man 80 og 50/60 kg pr. stamp på ine. Ti Havøysund kom to tråere med 60 og 00 tonn og ti Hammerfest O tråere med 45/60 gjennomsnittig 55 tonn. Fra Sørvær medes det om 100/ 150 kg pr. snøre og om 000/3 000 kg på snurrevad. To tråere everte 13 og 50 tonn, førstnevnte måtte avbryte fisket. Et seinotbruk tok fangst på 26 tonn fiskens størrese kg. Samet utbytte av vårfisket i Finnmark i uken be tonn fisk, hvorav tonn torsk. Det samete vårfiskeutbytte utgjør tonn, hvorav med trå tonn, garn tonn, ine 258 tonn og snøre tonn. Motsvarende ta i fjor var: , I 641, 7 026, 446 og I fiskepartiet inngår tonn torsk (24 637) og b.a tonn hyse og 280 tonn sei. TToms: Fisket er nå mindre omfattende. Imidertid meder Årviksand om 3 seigarnbåter med fangster på 600/ 4 000/2 500 kg storsei, for Vannvåg hadde injesjarker 60/70 kg, mest brosme, pr. stamp, for Vengsøy 5 inebåter 700/3 000 kg eer 100/1 20 kg pr. stamp. For Gryefjord hadde inebåter 90/100 kg pr. stamp. I tråfangster be andet i fyket, nemig i Trom sø 6 på 60/ tonn, Torsvåg to på 40 og 60 tonn, Sommarøy på 60 tonn, Husøy på 66 og Senjahopen på 50 tonn. 278 F. G. nr. 19, 8. mai 1975 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185/86 Teefon: (05) Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter jan.mars

3 etter innkomne suttseder. Torsk O Tonn råfiskvekt. Troms fyke og den de av (prissone 23). (prissoner 4, 5, 6). Sei o o. o 108 Brosme o o O Hyse Kveite Rødspette... Båkveite Uer o o o o Steinbit Reke o o o Annen fisk... I at Prissone 23. Tromsø 2 Kveite o o o. o Krabbe o o. o F. G. nr. 19, 8. mai Prissone 9. Kristiansund 5 1 Varanger, Vardø og Tana so Torsk renskr. av Finnmark fyke (pris sone 1). Sei o. o o o. o o. o Hammerfest og Ata sorenskr. Lange o o o. o 6 av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Trondenes som igger i Senja Lyr Båange Brosme.. o. o R Hyse Kveite Uer o o. o o o 7 3 Resten av Troms fyke og Nord Reke o o. o o o. and unntatt Brønnøy sorenskr. 4 Brønnøy sorenskr. av Nordand Annen fisk fyke, Trøndeag (prissoner 78). I at Nordmøre (prissone 9). Råfiskaget i at Prissone 78. Trondheim 4 Torsk Sei o. o o 152 Lange o. o o 6 Brosme o 14 Hyse o o. o. o 7 Uer o o o o. 5 Reke o o 4 Krabbe o. o. o Annen fisk I at Prissone 4, 5, 6. Svovær 3 Torsk I Sei o o o o o 288 Brosme o o 47 Hyse o Kveite Rødspette Båkveite Uer o o o o 25 Reke o. o o. o Annen fisk I at Torsk Sei o o o 535 Brosme o o o O Hyse o Kveite Rødspette... Båkveite Uer o o o. o o Steinbit Reke o. o o o Annen fisk I at andbrakt fisk Anvendt ti i Norges Råfiskags distrikt Fiskesort I uken I at Fersk Frysing Sating Henging Herme Dyrefor Oppi tiden 1. januar tikk maing 20. apri 1975 Prissone. Vardø

4 Herme Oppi distriktene ti føgende sagsag: Fiskesort uken I at Fersk Frysing Sating Henging Sunnmøre og Romsda fiskes asag tikk maing Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Torsk o o 30 O Sei O Lange o. o o Båange Brosme Hyse o o o Pigghå o o o Steinbit Kveite o o o o 20 O O Fyndre o. o o o o 5 5 Uer... O O Lyr o o o o o 10 O O Reker SjL Hordafisk Torsk o o. o. o o o Sei Lyr O Lange o o. o Båange o o 6 6 Brosme o. o o Hyse o o o. o o 5 5 Uer... Kveite o o o 6 6 Fyndre o o o o. Skate o o o o 6 6 Pigghå o o o o Reke o o o o o. o 4 3 Krabbe o. o. o o o Annen fisk I at o 649 Rogaand fiskesagsag S /L Torsk Sei o o Lyr Lange o o o o o o Brosme o o o o o o o. o Hyse o o o o. o. o Fyndre o o o 3 3 Pigghå o. o o. o o 20 I o 110 Reke o o o o Skate o o o o Annen fisk I at o o o o Skagerakfisk SfL Torsk Sei o o o 30 Lyr Lange o o o. o o o o Føgende sagsag har for dette Hyse o o o o nr. bare gitt ta frem ti: Pigghå o o o o S/L Hordafisk 20. apri Fyndre o o o o. o. 8 8 Rogaand Fiskesagsag SIL 20. apri. Reke o. o o o o Annen fisk I at Annen fisk I at o. o o o. o o O Sogn og FJordane Fiskesasag Torsk o o o o Sei Lyr Lange Brosme o o. o o Hyse o. o o o Pigghå o o. o. o o o Hummer o Annen fisk I at o o o Fisk brakt i and i tiden 1. januar27. apri 1975 Anvendt ti

5 F'jordfisk SfL Torsk o 8 Sei... 2 Lyr... 2 Hvitting o o. Fyndre... 2 Lange o o o o. o 2 Pigghå o o Reke o o o. o 11 Kreps o o o o. Annen fisk... 7 I at o. o o o Anvendt ti Sunnmøre og Romsda: Her hadde man en de bankfangster og andinger på i at 713 tonn fra kyst og nære bankområder. Fangstene innbefattet 14 tonn torsk, 9 tonn sei, 4 tonn yr, 468 tonn ange og båange, 180 tonn brosme, 6,5 tonn hyse, 4,5 tonn kveite, og b.annet 6 tonn skate. Det medes dessuten at tråeren «Hardy» andet 220 tonn satfisk fra Finnmarksfarvann, mens fabrikkskipet «Havstrand» har passert og everer nå 645 tonn frossen fiet i Grimsby. Sogn og Fjordane hadde andinger på 664 tonn, derunder 500 tonn hå, 70 tonn sei, 70 tonn ange og brosme og 15 tonn torsk. N OTdmøTe: Det be en stie uke med andinger bare av 3 tråfangster på ti sammen 23 tonn sei. SørH eigeandsørtrøndeag: Det medes om devis dårig vær og at det er stie med fisket. Det foregikk imidertid seinotfiske i Foadistriktet, hvor 16 tonn be håvet og 96 tonn åssatt. Det er småsei det dreier seg om. Vesteråen/NordHegeand: Også innen dette område be de vesentigste forsyninger evert av tråere. Seks everte 7 5/108 tonn i Vesteråen, to 80 tonn hver i Midtofoten og en 00 tonn i Østofoten. Det medes for øvrig om oppti kg torsk på ine i Vesteråen, hvor det også be andet inefangster på innti kg brosme og bandingsfisk. Værforhodene var hindrende for juksafisket. V estofoten hadde ine og snurrevadfangster på henhodsvis oppti 000 og kg, mest torsk. På NordHegeand foregår det fremdees småseifiske med snurpenot. Fiskesort I uken Tonn F. G. nr. 19, 8. mai T obis: Det be andet h ti me og oje, at sør for Stad. Komue: Det be evert h nord for og h sør for Stad, at ti me. Loddefisket er avsuttet. Det foreigger ingen fangstmedinger denne uke. Øyepå: N ord for Stad hadde man andinger på h, hvorav h ti me og 32 h ti for. Sør for Stad utgjorde andingene h, at ti me. Makre: Natt ti 6. mai hadde forsøksdriverne fangster, som vi åpne opp for vanig utseiing. Vest ti syd av Utvær be det tatt 040 kg, på Utsirafetet kg og syd ti vest av Manda kg. På Uts irafetet hadde ordinære drivere oppti kg. Peagiske sorter. Fjordsid: Ukeutbytte utgjorde bare tonn tatt i Skagerakfisks distrikt. I Hordaand be det andet O tonn søy et fisk og 20 tonn rund hå. Det be tiført 12 tonn evende småsei fra Rogaand. Rogaand meder om en uke på 1.45 tonn fisk, derav 50 tonn evende og 7 5 tonn søyet samt 20 tonn hå. Skagerrakkysten hadde en uke på nærmere 80 tonn, hvorav ca. 16 tonn reke, omag 60 tonn fisk og tonn sid. Osofjorden hadde heer ite fiske med 2 tonn reke og 5,5 tonn fisk, hvorav 3,5 tonn konsumvare. I at Fersk Frysing Henging Sating Herme Opptikk maing Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 28/44/5 og pr. 4/S 1975 I uken I at Feitsidfiskernes Sagsag, H H Harstad (Grense Jakobsev Buhområsa) Feitsid Småsid o o o o Lodde o o o o Øyepå Poartorsk o o. o o o o. To bis o o. o o. o. o o. = Komue o o o o o. o Feitsidfiskemes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhområsaStad) Norsdsjøsid = Feitsid Småsid... 77~1 Øyepå Komue o. o o I at J J Nordsjøsid Øyepå Komue I at J J J Nordsjøsid Feitsid... Isandsid Sid i at..., ««pr. 5/5 74 Øyepå Makre (tonn) Norges Makreag S fl. Feitsidfiiskernes Sagsag Trondheim Makre 1 at...., ««pr. 5;5 74 Sør for Stad... Nord for Stad.... ««pr. 5/5 74,, _, ~ ~ , _, , Fersk, Eksport J H ~ ' = = ~ ising Frysing Brukt ti Innen!. Konsum Agn H H = !JI _, H = _ = = 325/ = = H = = 12d Sating Herme Dyre og tikk fiskefor Me og oje H H H = ~ 28 o~r o:: = J , = =i = = = 718~ =! _ 51~1 5~ = = ' , F. G. nr. 19, 8. mai 1975 I at J To bis o o o o o o o Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Feitsid... Småsid o o o. o Lodde o o o. o o o. 118 To bis o. o o o o o o. o ! Vincersid..... j I at o o o o o Småsid o o o o o o Vintersid o. o. o. o o Fjordsid o. o o o. o o Lodde o o. o o To bis o Poartorsk o o Komue.... J Brising (skjepper) Brising i at... i 27 1~1 = 724\ 12 6!0 oooj = 2621 =: = = = 1 Herav skj. havbris1ing. Kystbrising skj. 2 Herav matme skj. _J = = !

7 Uke Kg fisk pr. Anvendese An(a Tota Dampfangst Tran fiske, Anta fangst Fie te tjan ti Lever 1~ogn Distrikt Heng Sating Fersk Sating Fersk prosent fark. mann ring annet h ever mg m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vinterf Finnmark, vårfiske Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } Vesteråen Hegeand, Saten NordTrøndeag Sø~ Trøndeag Møre og Romsda. ~ F. G. nr. 19, 8. mai F01 skrifter 01n forbud mot bruk av reketrå i TToms fyke. I Fiskeridepartementets forskrifter av 9. apri om forbud mot bruk av reketrå i Troms fyke er det under I i punkt 2 anført «Kva berget» i stedet for «Ka veberget». Forskriftene er kunngjort i Fiskeridirektørens meding J 29/7 5. Avtae 1neom Regjeringen i unionen av sovjetiske sosiaistiske rejntbikker og regjeringen i kongeriket Norge om samarbeid innen fisketinæringen. Regjeringen i Unionen av Sovjetiske Sosiaistiske Repubikker og Regjeringen i Kongeriket Norge, som erkjenner partenes ansvar og forpikteser når det gjeder å treffe effektive titak med sikte på bevaring av de evende ressurser i det nordøstige Atanterhav, som bekrefter sin oppsutning om samarbeidet meom partene i Konvensjonen om fisket i det nordøstige Atanterhav av 1959, som ønsker å egge et grunnag for videre utviking av det eksisterende gjensidige samarbeid meom partene når det gjeder spørsmå av fees interesse innen fiskerinæringen, herunder utveksing av informasjoner og erfaringer, som egger særig vekt på betydningen av vitenskapeige undersøkeser når det gjeder oppretthodesen av et varig utbytte av havets evende ressur som er oppmerksomme på behovet for å gjennomføre titak ti bevaring, rasjone utnytting og reproduksjon av de evende ressurser i havet, Vårfisket i Finnmark ti 41s : sis s s Bfs /s a/s /s /s Herav rundfrosset 743 tonn, hvorav Finnmark 531 tonn, Lofoten 64 tonn, SørTrøndeag 21 tonn og Møre 127 tonn. 2 Så godt som at sukkersatet. (Lofoten 942 h. skarpsatet). 3 Herav ti hetmetikk h, hvorav VesteråenYttersiden 963 h, Lofoten 1473 h, Vikna 25 h og Møre 593 h ti 4 1s ~ sis z'293 ' sis ,291 \ Is '.:s sis , s ( s s , Is Is.. 4; ': Rapport nr. 14 om skrei og vårtorskefisket pr. 4. mai 1975.

8 ser, og som ønsker å koordinere sm virksomhet på dette fet, som tar i betraktning avtaen meom de to and om økonomisk, industriet og tekniskvitenskapeig samarbeid av 19. mai 1972 og som ar seg ede av ønsket om å utbygge og styrke de gode naboforhod meom begge and, har besuttet å inngå en avtae om føgende: Artihhe I. De kontraherende parter er enige om på gjensidighetsbasis og innenfor rammen av nasjona ovgivning å fremme samarbeid om praktiske spørsmå, innen fiskerinæringen og vi rådføre seg med hverandre om sike spørsmå, med særig vekt på titak ti bevaring og rasjone utnyttese av de evende ressurser i havet og på koordinering av vitenskapeig forskning vedrørende disse, i det området som Konvensjonen om fisket i Det nordøstige Atanterhav om fangststatistikk og resutater av fiskeriforskningen, og erfaringer når det gjeder utvikingen av fiskeriene, fangstmetoder og foredingsteknikk, samt metoder for opphjep av fiskebestanden. Artihhe I. Artihe I. av de kontraherende parter oppnevne en representant og en stedfortredende representant ti denne Kommisjonen og gi underretning om deres navn ti minst en gang hvert år veksevis på hvert av de kontraherende parters territorium, og de generee utgifter ti sesjonsarrangementet bæres av den den part på hvis territorium møtesesjonen avhodes. A1 tikke V. Intet i denne Avtae ska eer har ti hensikt å innvirke på rettigheter, eksisterende eer fremtidige krav, eer rettsige oppfatninger som de kontraherende parter har med hensyn ti fiskerijurisdiksjonens karakter og omfang. Artikhe VI. Denne Avtae trer i kraft ved undertegningen. Den har gydighet innti den bir oppsagt av en av de kontraherende parter med en oppsigesestid på minst seks måneder. Utferdiget i Moskva den 11. apri i to eksemparer, hvert på russisk og norsk, som begge har samme gydighet. For Unionen av Sovjetiske Sosiaistiske Repubikkers Regjering For Kongeriket Norges Regjering Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter jan.mars 1975 Fisk og fiskeprodukter Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Sidoje og annen fiskeoje.... Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje).... Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Me og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.... Tang og taremjø Andre fiskeprodukter Hvafangstprodukter : I at Mot i at jan.mars 1974 Hvakjøtt.... Hvaoje.... Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt.... Kjøttmjø.... Andre hvafangstprodukter.... Sefangstprodukter : Jan.mars 1000 kr I at Ivot i at jan.mars Seoje Rå og beredte pesskinn av se, Kobbe eer kappmyss O 086 I at O 098 Mot i at jan.mars F. G. nr. 19, 8. mai 1975 paner for utvikingen av det samarbeide som omfattes av Avtaen, forestå rådsagninger, og i nødvendig utstrekning forberede forsag og anbefainger ti sine regjering er. 2. Den bandede Kommisjon ska behande andre spørsmå som måtte bi påagt den av begge de kontraherende parter. Artihhe IV.. Den bandede Kommisjon ska behande ae spørsmå som reiser seg i forbindese med gjennomføringen av denne Avtaes bestemmeser, utarbeide den annen kontraherende part. 3. Den bandede Kommisjon vi komme sammen 2. Etter at denne Avtae er trådt i kraft, vi hver. For å bidra ti gjennomføringen av denne Avtae vi de kontraherende parter opprette en bandet Kommisjon. De kontraherende parter vi bidra ti samarbeidet meom interesserte organisasjoner, sammensutninger og bedrifter på fiskerinæringens område, når dette er av gjensidig interesse. av 1959 gjeder for. De kontraherende parter vi innenfor rammen av nasjona ovgivning gjensidig utvekse oppysninger O 918

9 Færøyanes fiskeeksport i Denne hadde i henhod ti en artikke i «Dansk Fiskeri tidende» (17. apri) en verdi av d.kr. 282,7 mi. kroner og utgjorde i at tonn diverse fiskeprodukter. Kvantitavtivt b[ir dette en nedgang på tonn i forhod ti 1973, men verdien økte med 20 mi. kr. Satfisk er som før den viktigste eksportartikke. Eksporten herav på tonn innbragte 174,6 mi. kr. I 1973 utgjorde den tonn ti verdi 122,2 mi. kr. Itaia med tonn ti 55,5 mi. kr. kjøpte mest satfisk. Spania med tonn ti 47,7 mi. kr. fugte dernes t. Norge kjøpte tonn ti 26,5 mi. kr., Portuga 77 4 tonn ti 17,3 mi. kr., Heas 830 tonn ti 15 mi. kr. og Frankrike 159 tonn ti 9,4 mi. kr. Av frosne fiskeriprodukter be det eksportert tonn, verdi 92,3 mi. kr., mens det i 1973 be eksportert tonn ti 108,4 mi. kr. USA kjøpte for 37,6 mi. kr., Storbritannia for 23,2 mi. kr., Frankrike for 11,5 mi. kr. og Sverige for 8,3 mi. kr. Verdien av eksporten av satet, krydret og sukkersatet sid i tønner be 15,7 mi. kr. og utgjorde tonn. Poen og Sverige be de største avtakere og kjøpte for henhodsvis 10 og 3,9 mi. kr. Norske mm1mumspriser på frossen fiet i United Kingdom. «Fishing News» (4. apri) offentiggjør minimumsprisene for ekspot't av frossen fiskefiet fra Norge ti UK, og oppyser at disse har vært drøftet meom Norge og Ministry of Agricuture, Fisheries and Food. Den Norske Ambassade har uttat at prisene igger høyere enn de gjedende britiske priser CJg at prishevingen fra norsk side anses som et konstruktivt bidrag ti støtte for de britiske forsøk på å få økt førs.tehånds og markedsprisene. De nye norske priser som trådte i kraft 27. mars er føgende i f, pr. stone ( = 6 3S6 kg): ndustriee bokker av torsk f, 3,65 og hyse f, 3,65, frosne fieter for catering med ~Skinn under 8 oz. henhodsvis i 2,80 og f, 3,20, de samme i størrese 816 oz. f, 3,10 og f, 3,60, størrese over 16 oz. f, 3,70 og f, 4, fieter uten skinn under 8 oz. for torsk f, 3,20 og hyse f, 3,70, støresen 816 oz. f, 3,5 0 og f 4,15, samt størrese over 16 oz f 4,10 og f, 4,50. Kampanje ti fremme av fiskeprodukter i USA. Nationa Marine Fisheries Service opptrapper en hee andet omfattende promosj onskampanj e, som tar sikte på å redusere de nåværende behodninger og på å oke konsumet av fiskeprodukter pr. innvåner i USA. Programmet som be trukket opp av NMFS edere under Fish Expo i Norfok, Virginia, vi innbefatte genere veiedningstjeneste for konsumentene og det vi også bi søkt opprettet et nært samarbeide meom tidsskrifters og pressens redaksjonee befatning med matvarer, den hjemige fiskeindustri og detajhandeen. NMFS's program vi bi fundert med $ mi. i mider fra SatonstaKennedy fondet, som er samet ved hjep av avgif.ter på importerte fiskeprodukter. Et fiskeindustriens sag sutvag vi bi opprettet for å yte NMFS hje p fra næringsgrenen. (Fishing Gazette februar). Anchoveta(isket i Peru. Anchovetafisket be gjenopptatt O. mars angs den peruanske kyst. Det er ikke bitt fast>satt noen kvote, men fisket begrenses ti drift f.em dager ukentig og ti et fartøysanta som fastsettes av Pescaperu. Fisket begynte første uke med 620 snurpere bemannet med fiskere, hviket representerer to tredjeparter av fåten. (Fishing News Internationa, ap ri). Kostbar forsyndese mot «Creature of the Shef Act». «Nationa Fisherman» (apriutg.) oppyser at en itaiensk hekktråer som be tatt av US Coast Guard i februar i år, samtidig be det før.ste fartøyet ti å bi pågrepet under den nye strenge gjennomføringen av hva man tisikter med «Creature of the Shef Act.» Den 246 fot store tråer «Tontini PeiSca» be bordet 81 mies sydøst av N antucket Isand den 31. januar. Førtifire pund frosne hummerhae:r og kør, fem rundfrosne hummer og mange krabber be funnet om bord. «The Continenta Shef Fishery Resom se Law», som forbyr utenandske fiskefartøyer å ta humme r på US kontinentasokke, trådte i kraft 3. januar 1974, men en strengere hevdesesprosedyre har bare vært praktisert siden 5. desember. «Tontini Pesca» be ført inn ti Governor's Isand av kystvakten, hvorfra den be frigitt fere dager senere etter betaing av $ Overgrep mot den omtate ov kan resutere i tap av fartøy, tap av ast, og kapteinen på det ovbrytende fartøy kan bi iagt oppti $ i bot, fengset i innti et år eer begge deer. Import norske fiskeprodukter BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPERASJONER e VRIPROPELLERE FRA HK ~ :.:.. ;_. ' ;~. ~~i.i~~;.. ~_. _:.... ', 1 Fryse og kjøeager fh A./ti.IAAEN ~ ; T'gr. Norewis. Teex Te '. : ~~.. ~~. ~~..... ~ :.;., ~..,~, ~.. :.. ' ~ ~.. ~.. ~i..!.~... F. G. nr. 19, 8. mai

10 S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORD MELA, STØ, MYRE, STEINESjØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOL FJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINGVÅG Norke Fina bunkersanegg: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene Frysebåter for transport av frosne varer Teegr.: samtige steder Agnforsyning I dette tifee be saken behandet av US Attorney, Southern District of NY. Det kan tiføyes at kaptein Mauro be øsatt med en prøvetid på et år. Hvis han innen dette tidsrom påny overtrer amerikansk ov, vi han bi rettsforfugt for den nye såve som for den game overtredese. Svensk fiske i «Svenska Viistkustfiskaren» (25. mars) gjengir Statistiske Centrabyråns mi dertidige oppgaver over svensk satvannsfiskeri i 1974, som ga totae andinger i svenske og utenandske havner på tonn ti verdi sv.kr. 244,69 mi. Fangstmengden er den aveste på 25 år og sagssummen den høyeste siden Taene for 1973 var tonn og 226,7 5 mi. kroner. De større po<stene var sid/strømming med tonn og 83 mi. kr tonn mindre, men 2,5 mi. kr. mere enn Landing ene av industrifisk nådde opp i tonn, verdi,32,4 mi. kr. mot tonn og 27,3 mi. kr. året før. Av torsk be det andet tonn, ver,di 34,8 mi. kr. mot tonn ti 28,2 mi. kr. i Fiskere fra vestkysten andet i 1974 i Sverige og Danmark tonn, verdi sv.kr. 166,7 mi. Disse andinger gikk sterkt tibake sammeniknet med 1973, sagsverdien økte itt. Taene for 1973 var tonn og 162,1 mi. kr. Siden gir de største inntektene for vestkystens fiske, nemig 51,4 mi. kr. mot 57 i2 mi. kr. i Kvantumet minket imidertid kraftig, nemig fra tonn ti tonn. På vestkysten og i Danmark be det andet tonn industrifisk, verdi ca. 30 mi. kr. Det har adri tidigere bitt andet tisvarende mengder industrifisk i Sverige, nemig tonn mot tonn i Danmark. EEC har paner om prisstøtte. Dette fremgår av «Fishing News» utgave av 18. apri, der det skrives at «fiskeprisene sannsynigvis vi få et oppsving og at en viss støtte ti å motvirke de oppsvumende brensdskostnader også kan være underveis. Dette føger av et møte i EEC Counci of Agricutura Ministers som be avhodt i Luxenbourg tirsdag». På møtet oppfordret den britiske andbruks og fiskeriminister, Mr. Fred Peart ti en revurdering av Feesmarkedets fiskeripoitikk og uttate at probemet med de trykkete fiskepriser måtte bi tatt opp hurtigst. Forsag som be fremsatt av Agricutura,J Commissioner, Mr. Pierre Lardinoi<~, om rfa,stsetting av referensepriser på fr.ossen Esk og om premiering av privat agring av overskytende forsyninger, be hiset vekommen av Mr. Peart. Det be og så foresått å gi fiskerne en viss hje p med brenseskostnadene. Detajene vi bi fremagt på et møte apri. En av de store uromomentene bant fiskerne, sa Mr. Peart, er uvissheten som omgir Havrettskonferansen. Fiskerne søker å sikre seg mot å bi stående aene ti bake, hvis andre and utenfor EEC besutter å utvide sine grenser. UK var Egersund Trawverksted Egersund Vi justerer og reparerer ae sags not og tråerredskaper. Nytt tråutstyr everes. Trå og snurpewire på ager Teefon: Verksted Kåre Mong privat: Kontor beredt ti å støtte en fees EECinje i grensesaken, hvis tifredsstiende ordninger kunne bi truffet, sa Mr. Peart. Revurderingen av den fees fiskeripoitikk er en de av igangværende forretninger. Mr. Peart anmodet om snarig rapport, sik at sakene kan diskuteres videre. Sterk nedskjæring av Nordsjøsidkvoten neste år foruroiger skotske fiskere. Utsikten ti en 50 prosents nedskjæring av sidekvoten for 1976 bekymrer skotske fiskere, beretter «Fishing News» (18/4). Trusseen anses så avorig, at det 15. apri be hodt møte i Aberdeen med detakese av Dr. J. W. Lyon Dean fra HetTing ndustry Board, havforskere og edesen fra Scottish Herring Producers Association. Møtet var for øvrig en føge av at det nyig fra vite1jskapeig hod var bitt meddet ederskapet i fiskerforeninger at NEAFC sannsynigvis kommer ti å anbefae en betrakteig nedskjæring i sidekvoten for vestkysten. En ubekreftet meding antyder at nedskjæringen kan komme ti å dreie seg om 50 prosent, hviket vi være katastrofat for næringsgrenen. SILDETØNNER O. C. AXELSEN.S FABRIKKER A/s T eef F L E K K E F J O R D 286 F. G. nr. 19, 8. mai 1975

11 Det ater ti at at den nåværende krise er bitt ti fordi utenandske fartøyer russiske, isandske, danske, færøyske og norske tar angt større kvantiteter sid på de vestige fetene enn offisiet innsett. Såedes synes det å være meget berettiget at skotske fiskere krever 50mis grense. Hvis disse fakta hadde vært kjent da protestbokadene pågikk nyig, vie bokadene sikkerig ikke være b1tt opphevet så snart. Fiskefeer fra stenaderen. En uvanig kippetegning utført av forgangne tiders innbyggere i Ura er bitt oppdaget av sovjettiske arkeooger under en undersøkese av Boshie Aaki innsjøene i regionen. En av kippetegningene viser en fiskeriscene. Det antas at den er minst år gamme. Funnet er av stor verdi, da det representerer en serie av scener som det vie være umuig å forestie seg uten en skreven kide. Denne fiskemetode gjeng is meget detajert i tegningen. (Fishing News Internationa apriutg.). F. G. nr. 19, 8. mai Å dømme etter tegningen satte fortidens fiskere i Ura opp et havsirkeformet gjerde, som stengte av en de av innsjøen og drev dernest fisken inn i en fee. Når feen var fu senket fiskerne skynsomst en port av stenger og ukket den. Kvinner og barn fanget dernest fisken med hendene og kastet dem opp på and.

12 1.00 GENERELT 1.10 INNLEDNING Fra 1953 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet 'Sær skih sta6sti].{jk over de norske tråeres fiiske, med oppgave over detakdse, fangst og visse effektivitetsta. Fra 1952/53 er det også foretatt årige ønnsomhetsundepsøkdser for heårsdrevne tråere TRÅLFISKE 1972 vi en skie meom «;stortråere» og «småtråere». Med stortråere menes fartøyer på 300 bruttotonn og over, mens fartøyer under 300 bruttotonn benevnes små tråere F. G. nr. 19, 8. mai Omregnet ti ferskfiskvekt. Anta fartøyer evert fangstoppgave.... Gj.snittsstørrese... br.tonn Anta mann.... Gj.snittig drift... uker.. Fangstmengde tonn herav: Satet torsk »» sei »» hyse »» uspes. og annet....» Ferskfisk i at » herav: Fersk torsk }>» sei »» hyse »» uer »» uspes. og annet....» Fiet » Lever » Tran » Rogn...» Minkfor » Fiskeme » Fiskefarse » Tota fangstmengde ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr , , Tabe. Stor og småtråernes samede fiske over 300 bruhotonn. I 1966 be også hekktråere meom 290 og 300 bruttotonn inkudert i ønnsomhetsundepsøkesen, og fra og med 1967 omfat<ter ønnsomhetsundersøkesen bå de side og hekktråere ned ti 200 bruttotonn. Fra og med 1968 gis visse ønnsomhetsta også for fabrikktråerne. Ved utarbeidesen av medingen f or 1972 har en i hovedtrekk fugt oppegget fra året før. I oppegget Meding fra Fiskeridirektoratet. Fiskeriøkonomisk avdeing. Under 50 br.tonn 17 21, »» 26 20, »» 8 23, »» 13 17, »» 55 39, »» 2 40, »» 11 31, og mer , Anta fartøyer Gjennomsnitt pr. fartøy Fangst Fangst Driftstid Størresesgrupper evert verdi verdi pr i tråfiske fangst i tråfiske driftsuke oppgave uker kr. kr. Tabe 2. Stor og småtråernes fiske En de ta for forskjeige s tørresesgrupper. Ved utgangen av 1972 hadde i at 326 stor og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Det er mottatt fangstoppgaver fra 145 fartøyer. Iføge undersøkeser utført av Budsjettnemnda for fiskenæringen og andre oppysninger, kan en gå ut fra at bare et mindre anta av de tråerne som ikke har evert fangstoppgaver fisket med bunntrå i STOR OG SMÅ TRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 1972 I\1edingene er etter et generet innedningskapitte (kap. ) det inn i to hovedkapiter kapitte 2 og 3 som omfatter fartøyer henhodsvis over og under s.tørresesgrensen på 300 bruttotonn. En skier dessuten i hvert hovedkapitte i stor utstrekning meom sidetråere og hekktråere. De store hekktråerne som tivirker frosne produkter om bord er, når det gjeder driftsresutatene, omtat særskit i sutten av kapitte 2. Disse båtene går i medingen under benevnesen «fabrikktråere». Det statistiske grunnaget for medingen er fangstoppgaver og årsregnskap som des er innhentet med hjemme i ov av om fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av konsuent Hans Erstad og førstesekretær Sigmund Engesæter.

13 8'1 82 8o ' & 66 6'1 62 6o 'f t8... ~ 'f6 ~ w ~ f2 ~o 38 :36 :w 3.2 3o 28 ':J6 :2i( :2:Z :20 /8 /6 ' /:2 /O B 6 ( 2 o Neagde omrefj!e fersk, kto Mengde sq/fisk, kto (pnx/vkvekf) Mengde fersk!i:sf, kto _.. _.. _ Nengr/e Ie!, Kto Verdt', Kroner... "('".. ' " \ / \ /.. V ' (\ \ \ \ ) ~._.;_::.: :::... _/ / / \ \ \ /'. \ / \ \ \,.' /, Fig.. Iandbrakt fangst av stortråere. Fangstkvantum og verdi Oppgavene over detaking og samet fangs't regnes derfor å være bortimot fuustendig. Tråernes totafangst i 1972, basert på mohatte fangstoppgaver, å 6, prosent avere enn i 1971 og hee 17,3 prosent avere enn i og 1971 var i midertid uvanig grode år for tråerne. Brukes gjennomsnittsfangs'ten i 5årsperioden som sammenigningsgrunnag, var totafang sten i 1972 bare 0,5 prosent avere. Nedgangen i fangstkvantum i 1972 fah på stortråerne. Småtråerne hadde en svak kvantum'smessig økning tota.t sett. Satfiskkvantumet, s om i 1971 gikk tibake med 36,5 prosent, økte med 7,3 prosent i Femkfisknedgangen, som har pågått siden 1969, utgjorde 3,0 prosent i Nedgangen i fietkvantumet s:om startet 'i 1971, var i ,1 prosent. Når det gjeder totafangs tenes sammensetning, viser en eers ti tabe. Av tabe 'Ser en også at det var O færre fartøyer snm everte fangs toppgaver i 1972 enn i Nedgangen faer på s måtråerne med 12 fartøyer, mens det var 2 fere stortråere som everte oppgaver. I tabe 2 er det gitt en spesifisert fordeing av de mottatte oppgaver på størresesgrupper for Fordeingen avviker f,orhodsvis ite fra året før. De gjennomsnittsta for driftstid som er tatt inn i tabe 2 vi ser en vesentig k ortere driftstid (.fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke i and) i tråfisket for tråere under 200 bruttotonn enn for de større. Dette henger b.a. sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 200 bruttotonn, som driver tråfiske praktisk tat uteukkende på heårsbasis. Den gj ennom snittige driftstiden har endret seg ite fra året før. For s tortråerne var den 39,6 uker, det 'Samme som i 1971, og for småtråerne under ett 25,9 uker mot 25,7 uker i K vantumsnedgangen i stortråernes totafangst kan etter det som er oppyst ovenfor ikke skydes redusert detaking, endringer i fm,tøys sammensetning, eer redusert driftstid, men må, ~som en for øvrig vi se av avsnitt 2.30, tiskrives dåregere fangster AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsforhodene for tråernes fangster var stort sett bra i perioden Forskjeige former for fangstdirigering og fangstbegrensning har vært iver<"sa:tt i denne tiden var det reguering av fangstene, særig av torsk og sei, pra ktisk tat hee året. For stortråerne viser tabe 3 prisøkning for ae Tabe 3. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Stortråere Småtråere Satet torsk......» sei Fersk torsk » sei.....» hyse » uer Fiet Tran.... Fiskeme Beregnet ferskfisk i at ink. biprod. ( kr. pr. kg... ) 4,67 4,28 2,54 2,40 1,60 1,67 0,94 0,97 1,68, 77 0,80 1,14 5,19 5,73 0,97 2,03 2,18 1,60 0,84 1,69 0,70 1,26 1,40 1,67 0,89 1,74 0,83 0,99 1,44 ~~ F. G. nr. 19, 8. mai

14 Tabe 4. Stortråere. Trå/tiateser og fartøyer Hjemstedsfyke/ størreses grupper Fyker: som drevfiske Tråtiateser Fartøyer som pr. 31/12 drev tråfiske Finnmark Troms Nordand o. o o o Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen o. o o. o o. Hordaand o. o o. o o Størresesgrupper: br. tonn ferskfiskprodukter og for fiet fra 1971 ti Prisen på satet torsk og sei gikk ned i Ae de viktigste produkter hadde imidertid høyere førstehåndspriser i 1972 enn gjennomsnittig i 5årsperioden Tråerne under 300 bruttotonn, småtråerne, baserte også i 1972 sin produksjon hovedsakeig på everanser a v ferskfi.sk. Også for småtråerne var det pri,soppgang for ae ferskfiskprodukter LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMFANG Lønnsomhdsundersøkesen omfatter som før nevnt bare heåpsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for stontråere vi bi gjengitt under arvsnitt , og for ~småtråere under avsnitt For 1972 mouok Fiskeridirektoratet årsregnskap for 66 heårsdrevne tråere over 200 brutto'tonn, hvorav 55 var hekktråere. Av hekktråerne var 9 fabrikktråere. Dis se 9 bir behandet for seg i punkt 2.50 under avsnittet «Fabrikktråere» STORTRALERE 2.10 DELTAKING Ved utgangen av 1972 hadde 37 tråere over 300 bruttotonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe 4). En har mottatt fangstoppgaver fra ae som drev tråfiske i 1972, i ah 26 tråere. Av disse var 9 Tabe 5. Stortråernefordet etter driftstid 1971 og Driftstid Under 20 uker ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» uker og over I at.... Anta fartøyer sidetråere og 17 hekktråere. I 1971 drev 24 stortråere tråfiske. Av de detagende tråere i 1972 var 12 hjemmehørende i NordNorge, 13 i Møre og Romsda og i Sogn og Fjordane. De 26 stortråerne s o m everte fang ster i 1972 hadde en gjennomsnittig størrese på 718 bruttotonn, og en samet besetning på 653 mann (tabe 6). Gjennomsnittig bemanning pr. tråer var 25,1 mann mot 2 5, 6 mann i En har tidigere sett at den gjennomsnittige driftstid for stortråere hodt seg noenunde konstant fra året før. I tabe 5 kan en se spredningen i S'tortråernes driftstid i 1971 og MENGDE OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst fra stortråere sank i ferskfiskvekt fra tonn i 1971 ti tonn i Dette var en nedgang på 20 prosent, og det minste kvantum iandbrakt siden I 1972 økte satfiskmengden med 8 prnsent, mens stortråernes fer skf,is'kandinger viste en fortsatt nedgang dette året. Tidigere har nedgangen i de ferske produktene bitt kompensert ved en oppgang i fiet. Derte var ikke tifee i 1971 og Disse årene gikk også fietkvantumet betydeig ned. Nedgangen i 1972 utgjorde tonn eer 21 prosent resuterte i redusert tota fangstverdi for stortråerne. Nedgangen skydes reduserte fangstmengder og avere førstehåndspriser for satfisk. Verdinedgangen utgjorde 15 prosent dette året, mens det var en svak stigning i En viser eers ti t abe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråerne fra og med 1968, og ti figur som viser utvikingen i totat fangstkvantum og verdi fra og med Tabe 7 viser hvor stortråernes fangs,ter be iandbrakt. Finnmark som tradisjonet har vært det største mottaksfyket, be i 1972 forbigåtjt av Møre og Roms F. G. nr. 19, 8. mai 1975 I at »» br. tonn og mer »».. O Rogaand..... Skagerakkysten...

15 Anta fartøyer Gjennomsnittsstørrese.... br.tonn An ta mann i at o o o o o o o Gjennomsnittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at o o o o o tonn Herav: Satet torsk o o»» sei o. o o o. o o. o o o o. o o»» hyse o o o o. o o o. o o. o o o o o o»» annen o. o o o» , o da. Tabeen viser at everingene ti NordNorge totat sett gi'kk ti.bake i 1972, mens everingene ti Møre og Romsda økte med 33 prosent regnet i ferskfis kved. Utvikingen skydes.først og frems1t endringer i andingssted for fiet og nedgang i ferskfiskeveransene. F epskfi sken everes hovedsa,keig i de nordnorske fykene. Leveringene ti utenandsk havn måt i ferskfiskvekt viste en svak nedgang, mens totaverdien av sike fangster økte. Verdien av totafangstene som stortråerne evepte ti nops 1 ke mottakere var kroner mot fangster ti en verdi av kroner evert i utandet. I tabe 8 finner en totat ofjpfisket 1kvantum i 1972, omregnet ti ferskfiskvekt,.fordet på fangstområder og fangstmåneder på grunnag av dagbok,s oppgaver s om s tortråerne er påagt å føre. Av tabeen fremgår det at de stør ste fangstene i 1972 be :tatt i januar og februar. Ae månedene unntatt januar, apri, september, oktober og november viste mindre fangster enn de tisvarende månedene året før. De minste kvanta be tatt i jui og desember. Et karakteristisk trekk ved 1 stoptråernes fiske de siste par årene ti og med 1972 var en sterk nedgang 1 Omregnet ti ferskfiskvekt. Ferskfisk i at o o o. o o o o o o o» Herav: Fersk torsk o o o o o o o o. o o o o»» sei o o o o o o o. o»» hyse o o o o o o»» uer »» annet og uspes. o o o o o o o o. o» Fiet o o o o o o o o o o. o o. o. o o o. o» Lever...» Tran o. o. o. o o o. o. o o o. o o o )) Rogn » Minkfor o o. o o o. o o o o. o.» Fiskeme o o o o o» Fiskefarse o o o o o o o o o» Tota fangstmengde ink. biprodukter 1» Tota fangstverdi kr. Tabe 6. Stortråernes fiske Iandbrakt kvantum etc. F. G. nr. 19, 8. mai av fangsten på fetene uterrfot Finnmark. Ti sammen utgjorde denne nedgangen 53 prosent i En de feter visjte større fangster i 1972 enn i En egger særig merke ti de store fangstene utenfor VestGrønand og en fordobing av fangstene ved Bjørnøya. De norske stortråerne, vesentig fabrikktråere, som.fi,sker i det nordvestige Atanterhav, var i 1972 tib~ke på f.etene ved VestGrønand etter a;t de i 1970 og 1971 hadde operert ved Labrador og Newfoundand i denne de av A tanterhavet. Kartskissen, figur 3 på si ste side, viser fetinndeingen. Interesserte kan ved henvendes e ti Fiskeridirektoratet, Fisceriøkonomisk avdeing, få tisendt tabeer der fangstmengdene av de fire fi skesortene spesi ~i sert i tabe 8 er fordet på fangstfet for hver fangstmåned. TabeH 9 viser at nedgangen fra 1969 i den gjennom snittige fangstmengde pr. fartøy tatt av heårsdrevne side og hekktråere fortsatte i Fabrikktråerne hadde størst nedgang med gjennomsnithig 25 prosent og dernest de største hekkhåerne på bruttotonn med ca. 15 prosent. Forkaringen på den store forskjeen i gjennomsnittig fangstmengde meom heårsdrevne side og O O o

16 Tabe 7. Småtråernes tråfangster fordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn kr. Møre og 1971: Sa tet torsk Satet annet o 160! i Andre og uoppgitt Mengde! Verdi Mengde\ Verdi Mengde! Verdi Mengde Verdi Mengde\ Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi = = = I at ! Satfisk i at Fersk torsk Ferskfisk i at Tran o o o o 1901 gjengitt i tabe F. G. nr. 19, 8. mai 1975 hekktråere i de sistnevntes favør, må for en ~ ~tur de søkes i fangstteknikken og utstyret. I 1972 var den gjennomsnittige bruttoverdi av iandbrakt fangst fra sidetråerne ca.,o mi. kroner, mot ca.,2 mi. i T~i1svarende beøp for hekktråere, unntatt fabrikkskip, var henhodsvis,8 og 2,8 mi. kroner. Gjennomsni1ttig fangstverdi pr. driftsuke i 1972 utgj orde kroner f.or sidetråere, kroner for hekktråere og kroner for fabdkkskipene. Det var nedgang i fangstverdi pr. d1iftsuke for samtige tråertyper i Fordeingen av fangstkvantum og fangstverdi for sideog hekktråere med fabrikkskip i 1971 og 1972 er ysning av 'innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk og tråtimer. På grunnag av disse oppgaver og de ti'sva Siden er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige størreser ti he 2.30 BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD rende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennom snittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekenes varighet i minutter, fangstkvantum pt. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime. Undersøkesen bygger på fustendige fangstoppgaver fra ae stortråere som dr ev tråfiske i Fangsttaene omfa.trf:er bare den de av fangsten s om er benyttet, da det ikke foreigger oppgaver over utkast. Tabe I viser at gjennomsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråhrekk og pr. tråhime var betydeig høyere for hek{tråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på VestGrønand, Labrador og Newfoundand («Andre områder») viste høyere gjennomsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime enn hekktråerne på de andre områdene. V ed vurderingen Bortsett fra gjennom'snittig fangstmengde pr. tråtime for hekktråere i «Andre områder» viser 1972 resutatene avere gjennomsnittig fangstmengde pr. heten i «Andre områder» hovedsakeig omfatter fabrikwtråere, mens virwsomheten i de øvrige o mråder omfatter såve ordinære tråere som fabrikktråere. av taene må en være oppmerksom på at vircs'om 1 Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter).» I » » » I o o I at I Rogn O 13 Fiet Lever Fiskeme Minkfor og Guano Fiskefarse I » sei... O O » hyse » uer » annet og uspes ! Fiskesort Romsda Nordand Troms Finnmark Utandet

17 Fangstmåned: (... Torsk Sei Hyse 1972 Uer JArmet og Biprod. I at 1 uspes. I at tonn.... Januar Februar Mars Apri O Mai Juni Jui August F. G. nr. 19, 8. mai fiskedag pr. tråtrekk og pr. tråtime enn i De avere fangstrater forkarer nedgangen i stortråernes totae fangstkvantum i DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE FAB RIKKTRÅLERE). Fiskeridirektoratet mouok for 1972 årsregnskap fra O ~heårsdrevne tråere 'Over 300 bruttotonn, hvorav Fangstområde: O Kanin banken... o 5 02 Murmanskkysten ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen O O Hegeandsbanken 07 Mørekysten Skopenbanken o o Gåsebanken Nordkappbanken Thor Iversensbank Britvinfetet Sentrabanken Admiraityfetet Bjørnøya VestSpitsbergen o SydSpitsbergen Hopen Nordv.Spitsbergen Russerbanken... o Isand Vest av Tromsøyf. o o Nordsjøen VestGrønand Labrador Newfoundand ØstGrønand ~ 4 Uoppgitt og korreksjon I at Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. September Oktober O November Desember Uoppgitt og korreksjon I at Tabe8. Stortråemesfangster fordet påjangstmåneder og påfangstområder.

18 Sidetråere Hekktråere (Ekskusive fabrikktråere) Fabrikktråere br. tonn Ae br.tonn og over br.tonn Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. Brutto fangstverdi Fangstmengde i tonn: Under Ae Ae br.tonn br.tonn br.tonn Beøpene i tabeene, med unntak av post 7 «mannskapets inntdcter pr. ukeverk>> er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Fabrikktråere bir som før nevnt behandet i eget avsnitt (2.50) FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Den gjennomsnittige størresen på de heårsdrevne sidetråerne gikk ned fra 495 ti 486 bruttotonn fra 1971 ti For hekktråere var den gjennom snittige fartøystørresen 545 bruttotonn i 1972 mot 555 i (Tabe 11 viste gjennomsnius tonnasjen for ae hekktråerne, fabrikktråerne inkudert, på uike fang stområder). Gjennomsnittsbemanningen for sidetpåere gikk ned fra 15,8 mann i 1971 ti 14,5 mann i For hekktråerne var den gjennomsnittige bemanning 19,7 mann, det samme s'om året før. For sidetråerne var både gjennomsnittig anta døgn i sjøen (285) og gjennomsnittig anta fiskedager (225) noe større enn året før. Hekktråerne hadde i gjennomsnitt færre døgn i sjøen (277) og færre fiskedager (220) enn i Disse taene var og så avere enn tisvarende gjennomsnitt for sidetråerne i DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 1972 en gjennomsnittig driftsinntekt på kroner. Dette var 8 prosent avere inntekt enn i Den gjennom snithige driftsinntekten for hekktråerne var i kroner. Dette var en nedgang på hee 22 prosent fra året før. Det gjennomsnittige fangstkvantum i 1972 var 826 tonn for sidetråerene. Sammenignet med fangsten året før var dette en nedgang på 13 pposent. For hekktråerne var det gjennom snittige fangstkvantum 294 F. G. nr. 19, 8. mai var hekktråere og 4 var sidetråere ('se tabe 14). I ttaberene 12 og 13 pubiseres driftsresutatene for henhodsvis sidetråere og hekktråere totat uten å dee dem opp i størresesgrupper. Ti sammenikning er det batt med ta for en de tidigere år. Tabe 12 gir såedes drift.sresu.tater for sidetråere over 300 bruttotonn i perioden , og tabe 13 for hekktråere over 300 bruttotonn i perioden og over I at kr og over..... O ~7_2 Side Hekk Side Hekk Tabe O. Stortråeme fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. fartøy

19 Anta fartøyer o o o o o. o 26 Barentshavet Bjørnøya og Andre I at Spitsbergen områder 1 Norskehavet Side H ekk Side Hekk Side H ekk Hekk Gjennomsnittig tonnasje Anta turer 2 o o o o. o o Fiskedager, anta ! 158 Tråtrekk, anta Tråtid, timer o o o o Fangstmengde, tonn Gjennomsnittig anta tråtrekk pr. døgn.. 4,6 3,7 3,8 3,4 4,5 3,4 4,3 6,6 Gjennomsnittig tråtid pr. døgn, timer , 14,9 16,6 12,9 15,9 13, 15,6 10,4 F. G. nr. 19, 8. mai Driftsinntekter i at... kr. Herav ti: 2. Mannskapet kr. 3. Rederiet » 4. Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep.... : » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 7 punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)» 10. Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tonn 14. Fangstmengde ferskfisk » 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv. 1» 16. Fartøystørrese... br.tonn 17. Fartøystørrese... fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 20. Ombygningsader » Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive biprodukter I , , s : , ,q , s 14, Tabe 12. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 300 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy Tråtrekkenes gj.snittige varighet, min Gj.snittig fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj.snittig fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj.snittig fangstmengde pr. tråtime, kg Omfatter VestGrønand, Labrador og Newfoundand. 2 Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. Tabe 11. Stortråere. Fisketid og fangstmengde påforskjeigefangstområder. 1972

20 Tabe 13. Drij'tresu!tater for heårsdrevne hekktråere over!300 bruttotonn Gjennomsnitt pr. fartøy. ~.~~~~ ~. Driftsinntekter i at kr. Herav ti: 2. Mannskapet » 3. Rederiet » 4. Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » 1. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 : punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)....» 10. Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn 14. Fangstmengde ferskfisk » 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskv. 2.» 16. Fartøystørrese br. tonn 7. Fartøystørrese fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 20. Ombygningsader » Anta fartøyer med i underkesøsen Ekskusive fabrikktråerne. 2 Ekskusive biprodukter , , ,7 19, tonn i Dette representerer en nedgang på 22 prosent fra Ford eingen av driftsinntektene i 1972 for sidetråere og hekktråere er gjengitt i tabe 14. Av tabeen ser en at sidetråernes brutto driftsinntekt å meom 0,6 og 2,2 mi. kroner, mens den varierte meom 1,0 og 2,2 mi. kroner i For hekktråerne å driftsinntektene over,o mi1. kroner i I 1971 hadde ingen av hekktråerne under,8 mi kroner i driftsinntekter. '2.43 MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av de gjennomsnittige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde i 1972 ca. 48,3 prosent For sidetråerne og ca. 44,8 prosent {or hekktråerne. Dette var en økning i mannskapets ande på side tråerne og en nedgang på hekktråerne sammenignet med Den deen a:v driftsinntekten som går ti mannskapet (se punkt 2, tabe 12 og 13) omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraatter og også proviant ti de av mannskapet s'om hadde fri kost. Fisherotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskere som var med på samtige fangstturer i året. Den gjennomsnittige fiskerott på sidetråerne i 1972 var kroner. Dette var nes 'ten 5 pposent under gjennomsnittet for rekordåret Gj ennom snittig fiskerott for mannskapet på hekktråerne var i kroner, en nedgang på 15 prosent fra året før. Tabe 15 viser fordeingen av fis kerotten for ae sidetråerne og hekktråerne i På to av de fire 296 F. G. nr. 19, 8. mai 1975

21 Brutto drifts inn tekt Sidetråere Hekktråere 1 i 1000 kr. ' o. o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o. o o (vf: 14 prosent nedgang) i Tabe 15. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese Fiskerott i 000 kr og Sidetråere Hekktråere og over I at Ekskusive fabrikktråerne. Tabe 16. Hetdrsdrevne sortråere fordet etter dnfn ~ uers /;_ o; 1 /ti, avskrivning på fartø_yet og forrentning av kajjitaep 1971 og Sidctråcre i972 gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskerne betaer sev sin proviant, mens det øvrige manskap (maskinbesetning, byssepersonae m.m.) har fri kost. inntektene for kroner, eer nær 52 prosent av de samede driftsinntekter. For hekktråerne var taene henhodsvis kroner og ve 55 prosent. skrivninger på fartøyer beøp 'Seg ti gjennomsnittig for sidetråerne og kroner fror hekktråerne. For sidetråerne svarer dette ti en F. G. nr. 19, 8. mai sidetråerne som detok i fisket i 1972 var årsotten: omkring kroner, mens den på de to andre å over kroner. Dette er en større spredning av fiskerottenes størrese enn året før da ottene å meom kroner og kroner. Ingen av hekktråerne ga årsott på over kroner i 1972, mot to året før. Fiskerottene på hekktråerne å meom kroner og kroner i I 1971 var ottene på ae hekktråerne over kroner. Under punkt 8 i tabeene 12 og 13 er det også en annen inntektsstørrese som refererer seg ti mannskapet, nemig årig inntekt jjr. mann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntektcr (punkt 2) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkudere såedes de faste hyrer, ekstraotten og provianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størresen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). De totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For fastønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. For det øvrige mannskap har en regnet med den tid fartøyet var i sjøen, puiis kortere opphod i and for ossing og utrustning ti ny tur. På sidetråerne var mannskapets inntekt i 1972 gjennomsnittig 960 kroner, og på hekktråerne gjennomsnittig 130 kroner pr. ukeverk, mot henhodsvis 990 kroner (3 prosent nedgang) og 320 kroner I de t.1 for mannskapets inntekter S'Om er gjengitt i L1hc~ne og som er referert ovenfor, er det ikke 1 Ekskusive fabrikktråerne og over o o. o o o. o o o 2 2 I at Tabe 14. He&rsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt 1971 og Rederiets kostnader ekskusive renter og av For sidetråerne utgjorde rederiets ande av drifts 2.44 REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT 1 Ek:.Jdusive fabrikktråerne. ; o ' '.... ' ' ' og over I at ; '.... ; ' Driftsoverskott i 000 kr. 1 Hekktr ~s e rr 1

22 . Driftsinntekter i at kr. Herav ti: 2. Mannskapet kr. 3. Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde : a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuranse av fartøyet e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret f. Vedikehod av fartøyet F. G. nr mai 1975 kostnadsøkning på 6 p11osent. Gjennomsnittskostnadene for hekktråerne var 6 prosent avere i 1972 enn i Den forhodsvis ave t otae kostnadsøkningen for sidetråerne skydes en kraftig reduksj'on i kostnadene 61 drivstoff og ma skinrekvisita. Disse kostnadene var imidertid usedvanig høye i Ae andre kostnadsposter så nær som administrasjon og sosiae utgifter viste en sterk økning i For sidetråerne var, som i 1970 og 1971, det gj ennomsni<ttige driftsresutat negativt før rente på kapitaen og avskr ivninger på fartøy. Unde11skuddet har økt fra år ti år, og for 1972 utgjorde det kroner. I tiegg ti underskuddet på driften kom rente på ånt kapita med et gjennomsni ttsbeøp på kponer, og endeig rente på egenkapita og avjskrivninger på fartøy. For hekktråerne har et minkende driftsoverskudd A nta fartøyer m ed i undersøkesen Ekskusive biprodukter. g. Administrasjon h. Sosiae utgifter Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 ; punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk D ette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) 10. Anta mann pr. fartøy I. Anta døgn i sjøen An ta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn 14. Fangstmengde fiet Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt Fartøystørrese br.t. 7. Fartøystørrese fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 20. Ombygningsader Tabe 17. Driftsresutater for heårsdrevne fabrikktråere Gjennomsnitt pr. fartøy. før renter og avskrivninger de siste foregående årene snudd om ti et underskudd i Underskuddet dette året beøp seg ti kroner. Herti kommer rentekostnadene på kroner, avskrivninger og rente på egenkapita. I tabe 16 finner en fordeingen av driftsresutatene før avskrivning og forrentning av kapitaen. En ser at tre av hekktråerne ha:dde negative «driftsresu:tater» i 1972, mot to med negativt resutat året før. F or sidetråernes vedkomm,ende ser en at ae hadde nega tivt «driftsresutat» før renter og avskrivninger. Dette var tifee f,or bare tre av fem sidetrå:ere i Hvordan nettoresutatet var etter av skrivning og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi noe d~sakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skjønn ,7 ' , , ~ , , O I ,

23 på 81 O år. En kan imidertid konstatere at 'Sidetråere over 300 bruttotonn har en gjennomsnittsader fra byggeår som er mer enn det dobe av dette tidsrom. Gjennomsnittig skue fartøyene etter dette vært forengst nedskrevet. Men det kommer inn et nytt eement ved at fartøyer bir ombygget. Mye av ombyggingskostnadene skue også i gj ennnm snitt vært nedskrevet. Dette er imidertid ikke tifee. En he de av fartøyene står med en bokført verdi over den pris de kan forvente å oppnå ved sag. Det er 2.50 FABRIKKTRÅLERE I 1972 var ~det 9 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Ottar Birting» (609 bruttotonn), «Oe Sætremyr» (655 bruttotonn), «Labrador» (67 5 bruttotonn), «Havstrand» (878 bruttotonn), «Longva» (1 092 bruttotonn), «Longva I» (1 239 bruttotonn), «Gadus I» (1 517 bruttotonn), «Gadus» (1 531 bruttotonn) og «Nordstar» (1 584 bruttotonn). derfor behov for en økning i avskrivning&takten på de heårsdrevne sidetråerne over 300 bruttotonn. Imidertid støter en på et probem når en ska fastegge grunnaget for avskrivninger for sidetrå'ere. Det er nemig vanskeig å regne noen gjenanskaffesesverdi, da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i særig grad. Den bokførte avskrivning var imidertid ca kroner i gjennomsnitt. Sev om dette antakeig er for avt, vi det sammen med rentewstnadene på kroner øke det gjennomsnittige underskuddet for sidetråere i 1972 ti ca kroner, før rente på egenkapitaen. For hekktråerne over 300 bruttotonn kunne en i 1972 sette gjennomsnittig gjenanskaffesespris ti ca. 7, mi. kroner. Fartøyene var i 1972 gjennomsnittig 8 år game. Den gjennomsnittige avskrivningen på fartøyene er iføge beregninger utført av Budsjettnemnda for fiskenæringen kroner. Dette gir et gjennomsnittig d r.i ftsundet~skudd før forrentning av kapitaen på kroner. Den gjennomsnittige rente på ånekapitaen var i kroner. Disse beregningene viser at sidetråere og hekk Av de regnskapsskj ernaene rederiene sendte inn for 1972, fremgår det at de feste finner det rimeig å avskrive båt, motor og skrog samet over en periode F. G. nr. 19, 8. mai Fangstmengde og fangstinntektstaene for de 9 heårsdrevne fabrikktråerne er inkudert i statistikken for stortråerne foran (avsnitt og ). Fabrikktråerne er imidentid uteatt fra ønnsomhetsundersøkdsen foran (avsnitt 2.40). I tabd 17 presenteres driftsresutatene for fabrikktråerne. I 197 O be anta fabrikktråere fordobet fra fire ti åtte, og et nytt skrp kom med i statistikken f.or Dette må tas i betraktning ved sammenikning av gjennomsnittsta fra 1970 ti 1972 med ta fra 1968 og De 9 forannevnte fa:bridcskipene fisket gjennomsnittig f.or 5,4 mi. kroner i Av dette gikk 1,9 mir. kroner (35,5 prosent) ti mannskapet og 3,5 mi. kroner (64,5 prosent) gikk ti rederiet. Driftskostnader, ekskusive avskrivning på fat~tøy og forrentning beøp seg ti om ag 3,0 mi. kroner. Det var såedes igjen om ag 0,5 mi. kroner ti avskrivning og forrentning. Budsjettnemnda har beregnet fabrikktråernes avskrivning på fartøyene ti gjennomsnittig,5 mi. kroner. Dette betyr at også fabrikktråerne gjennomsnittig hadde underskudd i Forts. neste nr. tråere ikke hadde dekning for fue avskrivninger på fartøyet i 1972, og heer ikke ti forrentning av fremmedkapita og egenkapita.

24 Titte/navn FISKERIDIREKTORATET: RETTLEDNINGSTJENESTEN I FISKERINÆRINGEN KONTAKTLISTE FOR DEN SENTRALE OG FYLKESKOMMUNALE OPPBYGGING Statskonsuent Arne Nordset, Undervisningskonsuent Bjørn Mykebust FYLKESKOMMUNAL FISKERIADMINISTRASJON: FINNMARK: Fiskerisjefen i Finnmark, Jan Ingebrigtsen, TROMS: Fiskerisjefen i Troms, Arid Nyund NORDLAND: Fiskerisjefen i Nordand, Sven Osen TRØNDELAGSFYLKENE: Fiskerisjefen i Trøndeag, Kåre Pettersen (Perm. 1975/76) Iv:ØRE OG ROMSDAL: Fiskerisjefen i Møre og Romsda, Peder Eingvåg SOGN OG FJORDANE: Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, Arne Nore HORDALAND: (Fiskerisjef ikke tisatt). Fykesfiskeristyret, v/styrets formann Njå Møgster, Fykesfiskeristyret, v/styrets sekretær Hans Austevo ROGALAND: (Fiskerisjef ikke tisatt). Fykesfiskeristyret, v/styrets formann, Sverre Kovning, Fykesfiskeristyret v/styrets sekretær Oa Haaand SKAGERRAKKYSTEN (VestAgder/Østfod) Fiskerisjefen for Skagerrakkysten, Oav Grønaas, Postadresse Boks 185, 5001 Bergen ««Boks 267, 9800 Vadsø Boks 80, 9001 Tromsø Fykeshuset, 8000 Bodø Munkegt. 10, 7000 Trondheim Boks 252, 600 Åesund Boks 205, 670 Måøy 5493 Kobeinsvik 5490 Storebø 5515 Utsira Boks 38, 4251 Kopervik Markensgt. 35, 4600 KristiansandS. Teefon nr. (05) ««(085) (083) (081) (075) (071) 21 o 23 (057) 51 o 33 (05) / 244 Austevo 316 (047) 74 00/ (047) Nr. (042) F. G. nr. 19, 8. mai 1975

25 Navn FINNMARK Hareide, Freddy.... Johnsen, John.... Mathisen, Arvid.... TROMS Anfinsen, Stein B. Jakobsen, Trygve.... Jens en, Frits N Jørgensen, Road M... NORDLAND Roness, Lars.... Johansen, Arid Bøe, Harad.... Vangen, Oe.... Buschmann, Heruf.... Grande, Håkon.... Jens en, \!Vater Jo han. Husby, Hans J. S. ]... Thrane, Andreas.... TRØNDELAG * * * * * Tangstad, Wiggo.... Nisen, Oe Lyngeda, Finn.... MØRE OG ROMSDAL Hoberg, Ingar.... Settvåg, Arvid.... Reppe, Guttorm.... SOGN og FJORDANE Gotteberg, Lars Terje. Frøyen, Jon.... HORDALAND Austevo, Hans ROGALAND Køven, Kje.... Røksund, Simon VESTAGDER Strømand, Tor * * * * * ADRESSELISTE FOR KOMMUNALE FISKERIRETTLEDERE Postnr., kontorsted 9990 Båtsfjord Boks 325, 9791 Kjøefjord Boks 38, 9601 Hammerfest 9690 Havøysund Boks 199, 9401 Harstad 9300 Finnsnes Boks 1129, 9001 Tromsø Boks 60, 9181 Skjervøy 9130 Hansnes 9340 Brøstadbotn* 9480 Andenes 8300 Svovær 8370 Leknes 8430 Myre 8770 Træna 8850 Herøyhomen 8475 Straumsjøen 8390 Reine Boks 142, 8901 Brønnøysund 8024 Røst 8020 Værøy 7840 Lauvsnes 7900 Rørvik 7271 Sveingen 7170 Å i Åfjord 6575 Nordvika på Smøa 6530 Bruhagen 6690 Aure 6090 Fosnavåg* 6440 Enesvågen Boks 147, 6701 Måøy 691 O Bremanger 5995 Ytrøygrend 5490 Storebø 5133 Fedje Boks 286, 4371 Egersund 4270 Åkrehamn (pr. 28. februar 1975) Teefon O 00 inje (priv. 227) Andenes 411 Svovær Træna Lauvsnes 333 Rørvik Dyrvik 4, Åfjord Innsmøa (073) Aure 203 (057) (057) Austevo 316 (044) (047) Parkgt. 6, 4400 Fekkefjord (043) * Titredese ikke endeig avgjort pr. 1/ Tjenesteområde/kommuner Båtsfjord, Berevåg, V ard ø Lebesby og Gamvik Hammerfest, Sørøysund, Kvasund Måsøy og Nordkapp Harstad, Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad og Skånand Finnsnes, Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken Tromsø kommune Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Lyngen og Storfjord Karsøy Saangen, Dyrøy og Sørreisa Andøy Vågan Vestvågøy kommune Øksnes kommune Træna og Lurøy Astahaug, Herøy og Leirfjord kommuner Bø kommune Moskenes kommune Binda, Brønnøy og Vevestad { V æ røy /Røst: (2 have stiinger) Fatanger, Fosnes, Namsos Vikna, Nærøy, Leka Frøya, Hemne, Hitra og Snifjord Osen, Roan, Åfjord, Ørandet, Rissa og Bjugn Smøa kommune Averøy, Kristiansund og Frei Aure, Tustna, Hasa og Tingvo Herøy, Ustein og Hareid Fræna, Eide, Gjemnes og Mode Vågsøy og Seje Bremanger Sound og Guen Austevo kommune Fedje kommune Eigersund, Hå og Soknda kommuner Karmøy kommune Fekkefjord F. G. nr. 19, 8. mai

26 Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar 30. mars og uken som endte 30. mars Tonn. w o N :n G) ::J !>!» 3 ~.... <O...j 01 TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frosse11. storsid vårsid bris!ng brisiing aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid eers i at størje Fersk Fersk Fersk, Fersk Annen Fersk I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. StaC "'t"' n<: Stat. nr. Stat. nr IIO Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik... _ 48 Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre I at i ! I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de ~pesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. Frossen F=< R=d Rund ~ Rund Rund Rund Ann<n R=d~ F<~k Fmk Fro=n F=~ F == F<ru«n F<n F=< Fro~'" Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet 1 eers brising fisk i hyse eers TOLLSTEDER x 15x ~~~~~~~ Stat. nr. Stat. nr. S<at. n<. S<at. n<. Stat..U: Stat. n< t"' n<. Stat. n<. Stat.n< Sta c n<. Stat. n<. Stat. nr. Stat. nr. &at:m=: Stat. = Sta<. n<.stat. "' \Sta c = 1 Stat. "' , ,815, ,459, , , Oso Kristiansand Stavanger ' Haugesund Egersund Kopervik O 48 Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø... = ; Andre I at I uken

27 TOLLSTEDER 01 Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre Frossen Satet Sate Satet Satet Satet S pesia ~ Satet Annen Kipp Kipp Kipp 1 Satede fiet torske storsid bank isands sid be sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Hum Reker!Medisini at fisk i at og sid sid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer tran vårsid sid i at fisk 16 17x x 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 19x9 20x 20x ~ ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , O O = , , ~ O ' at... j i i i I uken O O :n G)..., :.. _e.o ~ 3 ~.. e.o ' 01 w w o Veteri Industri Sid Herme Herme Annen.;,~ e Annen Fiske Andre Sukker Skadyr~ Side T=g ~ Rogn nær tran, b. Anne[) Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke bo ~ ~ c fiske herme fiske satet og herme og og ~tjenig Rå seog avf. tran at oje brising småsid herme "'«.>,..::: 1:1.0 tran :g :;j 8 annen herme tikk produk tikk fiskeme tareme h men skinn tran, oje tikk tikk i at ter sat rogn neske TOLLSTEDER ;:s«.> ::: 01 Oso ::: x x 25x2 25x3 25x4 25x7 føde 25x x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr , 509, , , , : Kristiansand Stavanger O 42 Haugesund Egersund Kopervik Bergen O Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø) Vardø Andre I at I : i i 071 I uken ! ! i 4 154\.i = 32