UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. JANUAR

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 974

2 0. JANUAR ÅRGANG A V N N H O L O E T O E T T E N R.: Side Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren Fiskeriovgivning Tråfiske 97 (forts.) kontor. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (05) 0 00 an nonser kan fåes ved he nvende se ti Fiskets Gang. 0 Fiskerh.vet~~sik for uken som endte 6. januar 974. Om fisket i denne uken kan sies at det begynte å ivne ti igjon etter pausen meom jue og nyttårshegene. Hva som nå interesserer mest er utvikingen i skreifisket og storseifisket. Foreøpig er etterretningene sparsomme. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnnrark: Bare få båter everte fangst i uken. Utbybtet be andet 65,7 tonn fisk fra 65 bå:ter, hvorav O tråere, 54 motorfarkoster og åpen båt med samet besetning på 8 mann. Fangsten fordete seg sik: Torsk 88,6 tonn, hyse 5,5 tonn, sei tonn, brosme tonn, kveirte, tonn, fyndre 0, tonn, steinbit 0,4 tonn, uer,9 tonn og båkveite 0,7 tonn. 6 F. G. nr., 0. januar 974 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILD E Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. T i Danmark, Is and og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for Kred itbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa 698, e er på bankgirokonto 80 / 08/0474 Bergens Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto UTKOMMER HVER TORSDAG FISK ETS GANG's adresse: kontorsjef Håvard Ange rman Stortingstrykksa<er mottat nov. des Fjerne farvann: Ytterigere et mindre garnfartøy er innkommet ti Åesund fra Grønand. Det hadde 65 tonn satfisk og 4,5 tonn frossen vare. En forsøksbåt med trå har hatt kontakt med stor sei på Langgrundsbanken og Storegga, og det oppyses også at bankfartøyer aerede har t att opp stopseifisket med garn. forsøkte seg. Det be å!ssatt to fangster, hver på 5/6 tonn og håvet en fangs t på 5 tonn. Sunmøre og Romsda: Det b}e andet 89,6 tonn fisk, hvorav tonn torsk, 4 'tonn sei, 0,6 tonn ange, 6 tonn brosme,,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 6 tonn båkveite og tonn diverse fisk..øre og Romsda: På Nordmøre var seisnurpere ute og Levende fish: Transporten av evende torsk i Råfiskagets disrtri'kt er ikke bitt gjenopptatt. I Hordaand he det tatt 8 tonn evende småsei og tonn evende topsk, og Hordafis k, Bergen, m ottok dessuten fra Sogn og Fjordane henhodsvis og,5 tonn av disse fiskesag. Rogaand meder om 50 tonn evende fi sk, mesteparben småsei. Andenes: En tråer, som hadde måutet avbryte sitt fiske på Finnmarkskys ten, kom inn med 40 tonn topsk og hyse. I det okae fiske skuffer skreien med sen ankomst. T'O døgns garnbruk trukket 7. januar ga 00/ 00 kg skrei og 800/ 000 kg sei. LinebMer hadde 600/ 400 kg torsk og hyse. Øyfjord og Hiesøy den 7. januar. 9,4 tonn sei, 6,5.tonn brosme, 9 tonn hyse,,5 tonn kveite og, tonn uer. I Troms be det opprettet oppsyn med skreifisket for T rmns: Fiskerikontoret i Troms rapporterer andinger på 80: tonn i uken. Dis se innbefat tet 66,6 tonn torsk,

3 Fiskesort Anvendt ti Meng ~ Ising og Herde frysing Sa Hen me Rund Fiet, ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei o. o Brosme Kveite Opp ma ing tonn Fiskesort Anvendt ti: \eng Ising og Sa Hen [ Herde frysing ting gmg me Rund j Fiet tikk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Skrei Loddetorsk Torsk o 89 Hyse o 5 Sei o o O 56 5 Brosme.... Kveite o Tonn \e o o <:> oje Tonn F. G. nr., 0. januar Sid, brising og øyepå. Bare Fj crdfisks og Skageraksfisks distrikter hadde sidefiske i uken. I førstnevnte distrikt be det tatt opp 46, tonn fjordsid, hvorav 5 tonn be eksportert iset ti Sverige og, tonn sogt ti innenands bruk. Av siden, som var av størresen /0 stk. pr. kg, er forekoms ~tene bra. I Skageracsfisks distrikt be det tatt tonn fjordsid som be sogt ti hjemmebruk. BTising: Det foregår itt brisingfi ske i Osofjordområdet. Ukefangsten be 8 00 skjepper, hvorav Sogn og Fjordane: Det be andet 59 tonn fis k, nemig tonn torsk, 50 tonn småsei, tonn ange, tonn bro sme,.tonn hyse, tonn yr og tonn diverse fisk. Hordaand hadde utenom den aerede omtate evende småsei og topsk bare fangst av 5 tonn fisk, som be evert søyet. Rogaand meder om 50 tonn evende og O tonn søyet fisk, Skagerakkysten om 0 tonn og Fjordfisk i Osofjorden om 7,8 tonn konsumfisk og 67 kas ser forfisk (a 0 kg). Fiskesort Meng Ising og de frysing tonn tonn Rundj Fiet tonn_ ' Anvendt ti ting ging tonn tonn Skrei Annen torsk Sei o 9 89 Lange... Brosme Hyse Kveite... ' Båkveite... Fyndre... Uer Steinbit o o Annen.... = Reke at 80j 9 j 5j 8 R ehe: Fjordfisk hadde,4 tonn kokte og 9, tonn «pr.6/7 85j 4j 64j _7"~rå, og Skagerakfisk henhodsvis 4 og 7 tonn. <_<...;,;p_r_.8_/ 7_' 5_9""'"/... Sa Hen Her tonn 5_8!. 4 7,_!...:... me tikk Dyrefor tonn.: Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk. 97 : (( pr.0/7!4i j7 00/6 77 «pr./n!6zo 85j8 8j i Lever 5 98 h. Rogn 000 h, hvorav 4 h satet og 786 h fersk. Damptran 88 h. 4 Herav 89 tonn rotskjær O Båkveite.. Fyndre... Uer o o 4 Steinbit... R eke o Annen fisk 4 I at »pr. 6/ O» pr. 8/ andbrakt fisk i Troms i tiden. januar S. januar 974. andbrakt fisk i Finnmark i tiden. januar 9. desember 97. andbrakt fis!< i Finnmark i tiden. januar S. januar 974.

4 Uken Anvendt ti Mengde Sa Heng Her Opp Fersk Fryst ting ing me matikk ing / I at pr. 5/ Fisk brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar9. desember 97. Ising Anvendt ti tikk Sei Lyr Lange o o o Rødspette Marefyndre... Uer o o o o o Steinbit Skate og rokke. Pigghå Annen fisk I at \ «/ \ I føge oppgaver fra Norges R åfiskag, Trondheim. Lever 56 h, rogn 00 h. tet BuhomsråsaStad og fry mesing Fiskeme og dyrefor tonn Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januars. januar 974. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti tonn Rund \ Fiet! ting mg tonn tonn tonn tonn Torsk.... Sei o o Lyr.... \ I at... \ 59\ 5' 50 8 F. G. nr., O. januar 974 Øye jjå: 96 h be andet ti me og oje i distrik eks pm tert iset 4 skjepper, evert ti ansjos 950 skjepper og ti hermetikk 7 09 skj epper. Torsk Båange. o. o. 4 5 Brosme Hyse K veite Håbrann Reke Krabbe «0/ \9 50 \ 066 \ Fiskesort Mengde Sa Hen Her ting ging tonn tonn tonn tonn tonn pr. 5/ 9 tonn satfisk, 67 tonn tørrfisk. pr. / 9 tonn satfisk, 68 tonn tørrfisk. pr. / 95 tonn reke, 8 tonn krabbe.!r~~/,~ D9 I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: Lange... tonn de frysing Sa Heng Hermetikk Fiskeme tonn Årsberetning vedkommende Norges fiskerier, 970, nr , nr. 7. Fiskefåten 97. formann H ege Hanssen. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. desember , nr. 8. Fiskeriundervisningen Bergen , nr. 5. Lofotfisket 97. Beretning av utvags Bergen , nr.. Årsmeding 97 fra Fiskeridirektoratets kj emisktekniske forskningsinstitutt. Bergen 97. Bergen 97. Sefangsten Bergen 978. Utsendt i året 97.. Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Båange.... Brosme..... Hyse U er.... Å... Kveite..... Fyndre.... Båkveite... Skate o o o o Pigghå..... Lysing o Komue.... Steinbit.... Makrestørje Hummer... Reke... Krabbe.... Annen fisk. «pr. 6/7 9\ 6 \ «pr: 8/7 450/ 440 8

5 Anvendt ti Ising Her Fiskesort Mengde og fry Sa Hen Skrei o o o ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr O Lange o. o o. o Herav: Sunnmøre og 6 59) ' I at 0/ o Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager me sing Fiskeme og dyrefor tonn 48 Nordmøre Romsda «/ I 996 Båange o o Brosme Hyse Kveite Båkveite Rødspette... Marefyndre Å Uer o o o o. o. o 8 8 Steinbit Skate og rokke. 8 8 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer..... Reke o o o o. o o Krabbe o o I at r J Rogaand Fiskesagsag 8 /L Avd. Haugesund» Åkrehamn» Egersund HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord (045) 9 09 Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: 069 Fonn tef. (047) 97» (047) » (044) Forskrifter om reguering av Nordsjøsidfisket i 974. I medhod av, annet edd, og 7 i ov av 5. juni 97 om sid og brisingfiskeriene og kg. resousjoner av 7. januar 964 og 8. januar 97 har Fiskeridepartementet den 4. januar 974 be stemt:. februar 97 4 ti og med 5. juni 97 4 i N'Ordsjøen og Skagerak begrenset i nord av 6 n.br., i v est 4 o v.. fra denne engdegra:ds skjæringspunkt med 6 n.br. ti den skotske kyst og i den engeske kana av o v.. og i øst av en inje trukket fra Skagen ti. Paternoster fyr. Sid fanget i strid med første edd er det forbudt både å iandføre og å omsette. Fiskefangster med innbandet sid anses ikke som fanget i strid med første edd når ve<jten av innbandet sid ikke overstiger O 0 /o av det samede fangstkvantum. med. februar ti og med. mars tiatt å fiske for konsum og agn innti tonn og i tiden f.ra 'Og med. apri ti og med 5. juni innti 50 tonn ii samme formm. som fanges på kysten KristiansandSvenskegrensen innenf.or n. mi fra grunninj ene. T'gr. Norewis Teex 5 Te WI S '.... "'..N~SS &.: C 0,,~ PA_NY ~TD; Abert. Edward Dock; NORTH SHIEDS NE 9 &EA ~ ~. ; ~....,.;..._~.. : \7 _.._ : ~.. ~~ '... ~ " ~ med 0 f 0 Lever 0 h. Herav 47 tonn satfisk J: 98 tonn råfisk. 4 Herav 7 69 tonn satfisk J: 5 65 tonn råfisk. 5 Tran 699 h. Rogn h, herav ti hermetikk 6 h. 6 Herav tivirket 4 6 tonn som ryggsei på Nordmøre. 7 Herav 999 tonn ti fiet. Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten 79 Fis< brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar9. desember 97. F. G. nr., 0. januar Disse forskrifter trer i kraft straks. Sa:mtidig oppheves Fi skeridepartementets forskrifter av 6. januar 97 om reguering av Nordsjøsi dfisket i 97 med senere endringer.. Forbudet i gjeder ikke for fang's t av fjordsid. Uten hinder av forbudet i er det i tiden fra og. Det er forbudt å fiske sid i tiden fra og med

6 på statsbudsjett for 974 vedk. Departementet for hande og skipsfart og Fiskeridepartementet. mottatt i november/desember 97. St. fj'jj. nr. 8. (9774) Om samtykke ti undertegning av overenskomst meom Norge, Sovjetunionen og Storbritannia om kvotereguering av fisket etter norskarkti~k torsk. St. jjrjj. nr. 5. (97 74) Om tieggsbevigning på statsbudsjettet 97. Kap Tiskott ti fiskeriformå, post 70. Redningsseskapet. St. jn fj. nr. 56. (9774) Om tieggsbevigninger for terminen 97, under kap. 00, Vassverk på andsbygda og i fiskeridistrikter (kan overføres) post 70, Tiskott ti panegging og bygging. St. prjj. nr. 64. (9774) Om produktavgifter m.v. i fiskerinæringen t i devis dekning av avgift ti foketrygden for året 974. St. m ed. nr.. (9774) Nasjonabudsjettet 974. St. med. nr. 7. (9774) Kongeige og departementa e utvag, styrer og råd m.v.. jui 970. juni 97. nnst. S. nr.. (9774) Innstiing fra arbeidsordningskomiteen om fordeing ti komiteene av statsbudsjettforsagets enkete kapiter. (St. prp. nr. ). nnst. S. nr.. (9774) Innstiing frå sjøfarts og fiskerikomiteen om den konstitusjonee kontro av statsbedrifta Sunnmøre Fiskeindustri A/S. nnst. S. m. 56. (9774) Innstiing fra finanskomiteen om produktavgifter m.v. i fiskerinæringen ti devis dekning av avgift ti foketrygden for året 974. (St. prp. nr. 64). Ot. jj'jj. nr. 0. (9774) Om ov om endring av grensene for Åesund havnedistrikt. Innst. O. nr.. (9774) Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om ov om endring av grensene for Åesund havnedistrikt. (Ot. prp. nr. 0). Stortingsf orhandingcr. Debatter m.v. i Stortinget. Nr. 7 (. okt.. nov. 97). Dokument nr.. (9774) Ekstmkt av Norges statsregnskap for 97 og 97. Sahsregister. (977) 9. de. 7. ordentige storting. S. nr. 4. (9774) Innberetning fra vagkomiteen om Stortingets faste kom i te er. Pubiwsj on er fra Storting og Regjering. Nr sammensetningen av Budsjettinnst. S. nr. JO. (9774) Innstiing fra Sjøfarts og fiskerikomiteen om bevigninger Avtaen om den norskarktiske torsk framagt for det britiske Parament. En forordning som forrige uke be fremagt for Paramentet, oppyser «Fishing News» i sin utgave for 4. desember, setter regjeringen i stand ti ved hjep av et ite isenssystem å begrense fangsten av tors k som tas vann. nordøstarktiske far Dette kommer som føge av en avtae meom Norge, USSR og United Kingdom om å bevare torskebestanden. Forordningen vi tre i kraft fra. januar 974 og UK's kvota for nevnte år vi bti metriske tonn. Nok en forordning forbyr anding av hyse fra et område i NordvestAtanteren fra samme dato. En nukvote for by,se i området er bitt anbefat, men britiske fartøyer har ikke fisket der i de senere år. Rederi i Skagen kjøpte to edre vestyske tråere ti industrifiske. Det er rederiet Nordfisk som kjøpte disse tråerne sammen med fiskemesfabrikken Superfos, oppyser «Dansk Fiskeri tidende» (0. desember). Fartøyene er søsterskip bygget i 956 o g er på 90 tonn. De ska gjennomgå omfattende ej:.dringer og ~ka gå inn i et forsøksfiske, som omfatter en ny må~e å behande industrifisk på. N ordfisc og Superfos satser på en mere rasjone drift i forbindese med førstebehandingen av JO F. G. nr., 0. januar 974

7 FINNMARKFISK A/L Teegramadresse FINNMARKFISK fi sken om bord innen den videre fabrikasjon ti fiskeme. De to fartøyer er forhenværende såkadte sideoggere. Danske forbehod overfor utenandske fiskeandinger. «Dansk Fiskeritidende» (0. desember) oppyser at et samarbei.dsutvag innenfor cje to hovedorganisasjoner i dansk fiskeri har tatt avstand fra de poske kontraktandinger i Danmark. Auksjonsmestrene i de havner, hvor de poske skip ander, har merket daende kjøpeyst sike dager. Kontr<tJktandingene presser auksjonsprisene og kan undergrave auksjonssystemet, hevder fiskerne. Samarbeidsutvaget kom også inn på med Isand, som har ønsket en genere ettårig tiatese ti å ande makre og sei. Det er tae om store partier, som kan virke pristrykkende. Resutatet av debatten om disse spørsmå be at man ønsker den poske fisk omsatt over auksjonene, og at man ikke er interessert i å gi Isand tiatese ti å ande rundfisk ti konsum, og at man bare vi fornye andingsavtaen for sid som bir fisket utenfor Skagerak. Fishing News: «Fryseritråerne fryses ut«. I en redaksjone artikke i anedning av Boyd Lines overtakese fra et posk skipsbyggeri av den britiske fiskefåtes to største s kip 80 foterne «Arctic Buccaneer» og «Arctic Gaiard» resonneres det sik i «Fishing News» (4. desember): «Tråerrederiet Boyd Line i Hu må føe seg som en biist som har overtatt en Pontiac samtidig med at bensinrasjonering innføres. Forrige uke be det d:gre nye 80 fots tråer «Arctic Buccaneer» evert fra Poen og det er ironisk at den største fryseritråer i den britiske f åte skue ankomme på et tidspunkt da ikke bare brenseskrise truer våre fryseriskip i fremmede havner, men at også utvidete fangstbegrensende paner på in 960 HAMMERFEST Teefon nr. 084/ 8 Teex nr f ff n ternasjonae feter får avorig innvirkning på fiskerioperasj on er i fjerne farvann. Under «Arctic Buccaneer's» byggetid har odds hopet seg opp mot skipet og den øvrige britiske fryseritråerfåte. De isandske fet er bitt fustendig avstengte for fartøyer av denne type og i N ordvestatanteren er utstrakte fangstbegrensende ordninger bitt innført. I tiegg ti disse mistrøstige utsi kter har man nedskjæringen av det britiske fi8ke etter torsk og hyse ved Færøyane, isensiering i kraft på torskebankene i det nordøstige Anktis. Det ater såedes ti at den optimisme som preget kontraheringen av «Arctic Buccaneer» og søsterskipet «Arctic Gaiard», som ventes evert i begynnesen av 974, simpethen er bitt distansert av begivenhetenes gang. På toppen av t dette venter distant water redere med rette iren trøst fra konferansen om Havets Fokerett; en av fiskets sjedne vissheter for ti.den er at resutatet vi bi en internasjona besutning, som stadfester 00 mis grensene. Skj ønt de nye Boydfryseritråerne er ovende idet de er bant de største og mest teknisk avanserte av sitt sag i verden, synes det på den motsatte side sannsynig at de også kommer ti å markere sutten på enhver fremtidig britisk detakese i «supertråerigaen». Større inntekter av svenske fiskerier i 97, men også større utgifter. «Svenska Vastkustfiskaren» (5. desember) oppyser: Etter nedgangen i det å vi.se betydeig økte sagssifre. Dette kan sies aerede nå, trass i at resutatene for siste kvarta og trass i at november og desember bød på dårig fiskevær med mange andiggedager. Statistiska Centabyrån,bar avg5tt mide;ticlige oppgaver om fangstene og sagsverdien for de første 9 måneder av 9 7 sammeniknet med samme tidsrom i 97. Da be det andet tonn ti verdi av 6,4 mi. sv.kr. mot tonn ti 7, mi. kr. i 97. De svenske andingene i Danmark har i samme periode minket kvantitativt fra tonn i 97 ti tonn i 97,, men bruttosagssummen steg fra 6 ti 46 mi. kr. Den samete sagsverdi i danske og vestsvenske havner økte med dette med nærmere 0 mi. kr. samtidig som den samete kvantitet bare økte 000 tonn. For det totae svenske satvannsfisket, som også omfatter sør og østkysten samt iandinger utenands viser oppgaver pr. utgangen av august fangstøkning fra tonn ti 5 700' tonn og verdiøkning fra 0 ti 4 7 mil sv. kr. Med hensyn ti vestkysten og andingene i Sverige er det industrifisk, som svarer for hee økningen, nemig fra ti tonn. De øvrige fiske tonn. japanske kjøpere betat $,05 pr. pund for makrestørje Goucester, Mass. En artikke i desemberutgaven av «Nationa Fisherman» viser at det er meget stor bue.fin tuna eer makre chusetts. Profesjonee fiskere viser bare iten interesse for den.,en fabeaktig veykket turnering den såkate Cape Ann Tuna Tournament som fant sted i midten av ajugust 97 skue kunne bringe en endring. Under turneringen be det med krokredskap andet 45 stykker buefin. Et pund størje under turneringen og betate med 5 cents pundet. Vesttyske kjøpere var interesserte. Tretten måneder senere var pri.sene steget ti $,05 og japanske kjøpere hadde priset både tyskere og amerikanere ut av markedet. Høsten 97 foregikk også en turnering. Under denne be prisen for største fisk vunnet av fru Anna Cardinae, punds bueæin etter en kamp som varte time og 50 minutter. Firmaet, som be omtat ojvenfor, sogte gjennomsnittig 00 stk. tunfisk av gjennomsnittsvekt 600 pund hver uke en tid i høst. Den be fraktet pr. bi fra Gouccster ti Logan Airport (Bos.ton), innastet i fy og be sogt på auksjon i Tokio 7 timer deretter. ~pørsmået om utvi.det andingsavtae vestsvenske fisket i årene 970 og 97 og stagnasjonen i 97 kommer 97 ti og fra begynnesen av 974. trer en F. G. nr., 0. januar 974 som med stang og snee tok en 000 ~tørje å finne utfor kysten av Massa mindre engros.firma kjøpte ca siag minket imiderti d med ca

8 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonumiske undersøkeser og statisti kk. Forts. fra nr.. TRÅLFISI<.E SMÅ TRÅLERE.0 DELTAKING Antaet tråtia:teser økte med ca. 5 prosent i 97 og å pr på 00. Det var også i 9 7 et stort anta fartøyer med tråtiatese s om ikke drev fiske med bunntrå, og dermed ikke var forpiktet ti å sende fangs toppgaver ti Fiskeridirektøren. Tabe 8 viser fordeingen av tråtiateser og av fartøyer som en kjenn er ti drev tråfiske, på fykesog størresesgrupper. En mottok for 97 fangstoppgaver fra småtråere, 4 fere enn forrige år. D essuten fikk en meding fra 0 fartøyer om at de ikke hadde drevet tråfiske etter bunnfiskarter som tors k, hyse, sei og uer i fartøyer unnot å mede fra om driftsformer i 97 og dette er 5 færre enn i 970. Av de 49 fartøyer som har unnat å gi meding om fangst og driftsfodm er 4 7 sidetråere under 00 bruttotonn. Av de resterende, som igger i størresesgruppen 0000 bruttotonn, er en sidetråer og Hjemstedsfyke størresesgrupper Tabe 8. Småtråere. Tråtiateser og fartøyer som drevfiske Trå tiateser pr. / 970 Fartøyer som drev tråfiske Fyker: Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag... SørTrøndeag... Møre og Romsda Sogn og Fjordane. 4 6 Bergen Hordaand Rogaand Skagerakkysten Størresesgrupper: Under 5 br.tonn ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» I at en hekktråer. En antar at bare et mindre anta av dis se 49 fartøyene drev bunntråeske etter torsk og torskeartet fisk i 97, og at de da bare nyttet denne driftsform i kortere perioder av året. En ansår på denne barkgrunn at de innkumne fangstoppgavene omfatter over 90 prosent av småtråernes samede fi ske i 97. Om ag 56 prosent av de småtråerne som var i drift i 97 var hjemmehørende i NordNorge, og om ag 7 pro'sent i Møre og Ro m sda. Av tabe 8 kan en også se at det var iten forskje meom 970 og 97 i fordeingen etter størrese for fartøyene som drev tråfiske. Av småtråere i drift i 97 var 4 hekktråere, hvorav 40 i gpuppen bruttotonn og en i gruppen 5099 bruttotonn. Den samede besetning steg med bare itt over en prosent fra 99 mann i 970 ti 4 mann i 97. Den gjennomsnittige bemanning gikk bareubetydeig ned, fra 9,4 mann i 970 ti 9, i 97. Grunnen ti ti at endringen i kke er større, igger i at den totae driftsfåte og dens fordeing på de uike størresesgrupper som nevnt ikke har forandret seg særig fra 970. Dette ser en også på gjennom snittsstørresen på fartøyene. Denne økte med bruttotonn ti 65 bputtotonn i 97. Den gjennom snittige driftstid gikk opp fra 4,9 uker i 970 ti 5,9 uker i 97. Det var også i 97 stor spredning i drifts tiden for fartøyene i de forskjeige størresesgrupper. Ford eingen framgår av tabe 9..0 \/IENGDE OG VERDIUTBYTTE Også småtråernes totae iandbrakte fangstkvantum, omregnet h fepsfiskvekt inkusive biprodukter, viste i 97 en nedgang i forhod ti året før. Nedgangen er ikeve iten i Jorhod ti nedgangen i stortråernes fangstmengde. Fangsten i 97 på 8 08 tonn var bare 80 tonn mindre enn i 970. Nedgangen markerer ikeve et brudd på den sterke stigningen i fangstmengden som har funnet sted siden 964 (se fig. ). ) Driftstiden omfatter den tid som er medgått på samtige turer, pus s iggeti,d i and når denne ikke oveutiger Uke. Driftstiden ska såedes ornjatte den tid som normat medgår i driften; både fisketid, gangtid, evering og norma kargjøring for ny tur. F. G. nr., 0. januar 974

9 Tabe 9. Småtråere fordet etter driftstid i tråfiske 97. Driftstid fartøyer Under 50 Anta Herav i størresen i at br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn 0,9 uker o o o o o o o o o o 4 4 7,9» o o. o o o o o. 5 8,9» o o o o o o o 7 0,9» 47,9» 8,9» o.' o. o ' o o o o o o o. o o o. o o o o o o o 7 uker og mer o o o o Uoppgitt o o o o o. o o I at An ta fartøyer som har evert fangstoppgave.... Gjennomsnittsstørrese br.tonn An ta mann i at Fangstmengde: Herav: Herav:» Fiet Lever » Tran » Rogn » Minkfor » Tota fangstmengde ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr. av totafangsten, både absoutt og reativt, fra året Tabe 0. Småtråernes tråfiske » I ,0, I I , ,9 8 49\ IS vikingen. I 97 var tota fang stverdi, mi. kroner, eer om ag prosent større enn i 970. For øvrig vises ti tabe 0 som gir detajert fangststatistikk for årene 96797, og ti figur s om viser utvikingen når det gjdder fangstkvantum og fangstverdi i tidsrommet Av småtråernes fangster be nesten 40 pro'sent iandbrakt i Finnmark, nesten 8 prosent i Nordand før, mens hysefangstene har økt absoutt og reativt seh. Førstehåndsverdien av småtråernes fangster i 97 har ikeve steget kraftig på grunn av prisut Av fangstkvantumet i 97 (beregnet som ferskfirskvekt) utgjorde torsk 6 prosent, sei 4 prosent og hyse 8 prosent. Torsk og sei har redusert sin ande Omregnet ti ferskfiskvekt.» sei »» hyse »» uer » uspes. og annet » Ferskfisk i at » Fersk torsk »» sei »» hyse »» uspes. og annet » Satet torsk » Gjennomsnittig driftstid uker Satfisk i at tonn Fartøyer evert fangstoppgaver. 5,9» o o o o o 69,9» o o. o o o. o F. G. nr., 0. januar 974

10 /6 /'{ / //0 /08 /06 /O'( /0 / ' Finnmark og Tro ms sine andeer økt. For mer detajerte oppysninger om iandførdsen av fangstene vises ti tabe. I tabe finner en småtråernes fangster fordet på everingsmåned og fangstområder. De største fangstkvanta be iandbra:kt om våren og på forsommeren. Laveste månedsfangst be andet i desember. Omtrent samme fordeing over året er bitt registrert de siste årene. Det vesentige av smårf:råernes fangster, tonn eer hee 69 prosent av totafangsten, be tatt 4 F. G. nr., 0. januar 974 Fig.. Iandbra.kt fangst av småtråere. Fangstkvantum og ver di t~engde omregnet f ersk. Mengde satfisk, kio (pro Mengde ferskfisk. kio Verdi, kr. 70?' 8 8' /8 på kysten av Øst og VestFinnmark. Fangstkvantumet her økte med 8 prosent i forhod ti foregående år. Av tabehen ser en ajt fangstene har økt kraftig, i hvert fah siden 968, på disse områdene. Men veksten har i ~ke vært jevnt fordet på områdene. I 970 be det tatt ganger så store fangster på ØstFinnmark som på VestFinnmark, mens det i 97 på grunn av nedgang på ØstFinnmark og sterk økning på VestFinnmark bare be tabt 0 prosent større fangst på ØstFinnmarksfetene enn utenfor VestFinnmark. Foruten nedgangen på ØstFinnmark, viser ae de andre områdene unntatt Vest Finnmark, N ordkappbanken, VestSpitsbergen og NoPds j øen nedgang i fangstkvantum. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomjis'ke undersøketser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe', viser fangstkvantum på de uike områdene for hver måned. I tabe er det gitt oppysninger særskih for side og hekktråere. En heddråer på 6 bruttotonn er uteatt fra denne oppstiingen. Det er den eneste hekmrå:er under 00 bruttotonn, og den kan vanskeig grupperes sammen med de andre. Den gjennomsnittige fang'istverdi for samtige småtråere var i kroner mot kroner i 970. Den sterke framgangen i gjennomsnittig fangstverdi må hovedsakeig skydes prisøknmgen. Ae størresesgrupper av sidetråere, med unntak av gruppen 5099 bruttotonn, viser økning i gjennomsnittig fang stverdi fra 97 O ti 97. Særig stor er økningen i gpuppen 0049 bruttotonn. Den har ~sammenheng med at gjennomsnittig driftstid for di,sse fartøyene økte med,8 uker ti 6,0 uker i 97. En tisvarende økning i driftstiden for sidetråerne i gruppen 0099 bruttotonn på,9 uker gir også stor økning i fangstverdien for denne gruppen. Den engre driftstiden fm;karer Hkeve ikke at, fordi også fangstverdien pr. driftsuke har økt sterkt for disse to gruppene. Forkaringen på at di,sse to gruppene at og nesten 9 prosent i Troms. Av disse fyker fikk

11 Tabe. Småtråemes tråfangster 9677 fordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. Møre og Nordand Troms Finnmark Utandet ; Andre og Fiskesort Romsda uoppgitt Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verd: Satet torsk » annet og uspes..... I at ; Satfisk i at.. \ \ \ \ Fersk torsk = » se » hyse » uer » annet og uspes I Ferskfisk i at / 495\ / \48 99: 09 44J8o 554\ , d F. G. nr., 0. januar også stor økning i gjennomsnittig driftstid og i fangstverdi pr. driftsuke. Gjennom snittig fisket dis,se tråerne i 97 4,6 uker engre enn i 970, samtidig som gjennom,sni.ttig fangstverdi pr. drif.tsuke steg med 59 kroner eer med 6,8 prosent fra 970. For samtige små:tråere som sendte fangstoppgaver var gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke i 97 kr. 45, en oppgang på,8 prosent fra 970. Tabe 4 gjengir fordeingen i brutto fangstinntekt i 97 for de forskjeige grupper av småtråere som en har mohatt fangwtoppgaver fra. Hekktråeren på 6 bruttotonn er uteatt også fra denne oppstiingen. Fangstinntekten for sidetråerne i gruppen 0099 bruttotonn å meom kroner og over kroner. For hekktråerne egger en merke ti at det er en tråer med brubto fang,stverdi under ;kroner. Dette er en nybygget tråer som først begynte f is ke i desember. Utenom denne igger fangstinntekten meom kroner og BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD I tabe 5 er gjengitt ta som gir e:t bide av fangstinnsatsen ti de småtråerne som har sendt inn fang,stoppgaver i 97. Som nevnt antajs dis se fartøyer å stå for over 90 prosent av småtråernes andinger av torsk og torskeartet fisk. I tabe 0 er innsats tahene for ae størresesgrupper av side og hekktråere satt mot hverandre. En oversikt over innsabstaene for stor og S'måtråere i perioden 9677 er gjengitt i tabe. TabeH 0 vi ser bant annet at hekktråerne i gjennom'sri.itt gjorde fere trekk pr. døgn i 97 enn sidetråerne. Den gjennomsnihige fangstmengde pr. fiskedag, tråtrekk og tråtime var betydeig høyere for hekktråerne enn for sidetråerne. En sammenigning av fangstratene i 97 med de som be oppnådd av side og hekktråere i de foregående undersøkeser, viser at begge typer tråere skier seg fra de øvrige må også ha sammenheng med fangstutviding_en og fangstsammensetningen. Hekktråerne i gruppen 0099 bruttotonn har kroner. Tyngden igger ikeve over kroner for disse tråerne. Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt på side 8. Minkfor o o o Guano I at ! ' 90' '8 086» » » 968 o 8» , Fiet = Lever Tran Rogn I

12 Torsk Sei Annet 970 Hyse Uer Biprod. I at og uspes. ( tonn ) Måned: Januar o o Februar o. o o o Mars Apri Mai Juni o o o o. o. o o o. o Jui August F. G. nr., 0. januar 974 hadde større fangstkvantum pr. tråtime i de foregående årene enn i 97. Fangstmengde pr. tråtrekk og pr. fiskedag vi,ste om ag den samme utviking. Utvikingen av stor og småtråernes innsats fra 967 måt med en de utvagte innsatsmå framgår av tabe. Småtråerne har øket tråtiden pr. døgn og pr. <trekk forhodsvi s mye, mens stortråernes tråtid pr. døgn og pr. trekk har hodt seg konstant. Begge typer tråere har i gjennomsnitt hver for seg ike mange trekk pr. døgn, og dette har vært forhodsvi's konstant 'Siden året før. Ti tros s for at gj ennom'snittig tråhid pr. døgn var konstant for stortråerne og viste økning for småtråerne, egger en merke ti at gjennom'snittig fangstmengde pr. fiskedag viste kraftig nedgang både for stortråere og småtråere med henhodsvis Fangstområde: O Kanin banken o 0 Murmanskkysten ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeandsbanken o o Mørekysten I Vestandet... o Skagerak o O Sko pen banken I Gåsebanken..... Nordkappbanken Thor I vers ens bank Sentrabanken... 0 Bjørnøya o o o I VestSpitsbergen SydSpitsbergen.. Hopen o o o o 95 5 Nordv.Spitsbergen 9 Isand... 4 Nordsjøen o. o. o. o VestGrønand... 5 Labrador... = 5 Newfoundand... Uoppgitt og korreksjon I at Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. Lever og tran (omregnet ti ever). September Oktober November o o o o Desember Uoppgitt o o o I at I at Tabe. Srnåtråernes tråfangster 9687 fordet på de måneder fangstene er brakt i and og påfangstområder.

13 Anta Gjennomsnitt pr. fartøy fartøyer oppgave Fangst S tørresesgru p per evert fangst Br. tonn Mannsk. i at i at Maskin Mann Driftstid Fangst verdi pr. størrese HK skap uker verdi drifts uke Fartøy! br.tonn kr. kr. Sidetråere : Under 50 br.tonn o ,6 0, » o o , 5, » o o o. o ,7 6, » o ,7 7, » o o o o o o O ,5 4, F. G. nr., 0. januar prosent og 5 prosent. Både fang~st pr. trekk og pr. tråtim e viste nedgang for begge størresesgrupper. Dette 'Skue gi en indikasjon på at fiskeforekomstene og disses tigj engeighet var mindre i DRIFTSRESULTATER For tråere under 00 bruttotonn utføres det ikke særskihe ønnsomhetsundersøkdse (I Fi s'ceridirektoratets meding «Lønnsomheten for fi~skefartøyer skaper fra fartøyer som har ån i Statens Fiskarbank, gis det imidertid en de ønnsomhetsta f~or fartøyer under 00 bruttotonn som har drevet fiske med bunntrå.) Nærværende undersøkese omfatter hdårsdrevne småtråere i gruppen 0099 bruttotonn og bygger på regnskaper innsendt på friviig basis. For 97 mottok en regnskaper fra 5 sidetråere og hekktråere, ae heårsdrevne. Dette er henhodsvi's 5 og 7 færre regnskapsoppgaver enn fangstoppgaver for disse gruppene. Dette må en være oppmerk som på ved esing av resutatene, sjø om de fartøyer som en ikke har mottatt regnskapsoppga:ver.for, men som Hekktråere : 0099» o. o o 40 I at En hekktråer på 6 br.tonn er uteatt i denne tabeen ! 8 7 Sidetråere : Størreses grupper Anta Under 50 bruttotonn o » o o 7 O » 5099» o o o o o o o 9 fartøyer Fangstverdi i 000 kr. evert fangst under5r50r75r00r00r00j500750r000r50r500 oppgave og mer 0099» o o o. O over 40 fot» som utgis de feste år og bygger på regn Tabe 4. Småtråere fordet etter størrese og brutto fangstverdi på tråfiske 97. Inkusive en hekktråer på 6 brt. Hekktråere : br.tonn ,4 40, I at , 5, » ,4 4, » ,6, » ,6, » ,6 8, Tabe. Småtråernes tråfiske En de ta for forskjeige størresesgrupjjer.

14 Tabe 5. Småtråere 97. Fisketid og jangstmengde i tråfiske på forskjeiige fangstområder. Bjørnøya Andre og Spits Barentshavet Norskehavet områder berg en I at under 0099 brt. brt. under 0099 brt. brt. 00 brt.. Side Hekk Hekk 00 brt. Side Hekk Hekk Anta fartøyer... 4 O O 9 Gjennomsnittig tonnasje An ta turer o o o o Fiskedager, anta o Tråtrekk, anta o o o Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn.. 4,,8,9 4,4 4,7,4 4, 4,8,5 Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer.... 4,,7 4,6 5,6 5,8 0,9 4,5 5,7, Tråtrekkenes gj.sn. varigh., min Gj.sn. fangstm. pr. fiskedag, kg Gj.sn. fangstm. pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstm. pr. tråtime, kg Tabeen omfatter ca. 99% av samet oppfisket kvantum iføge fangstoppgavene. everte fangstoppgaver, ikke trengte være heårsdrevne. Driftsresutatene for side og hekktråerne i 969, 970 og 97 er gjengitt i tabe 6. Beøpene, med unntak av pust 7, «Mannskapets inntekter pr. ukeverk», er avrundet ti nærmeste hundre kroner..4 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Gjennomsni{tig fartøystørrdse for de 5 sidetråerne i heårsdrift var 7 bruttotonn, og for de hekktråerne 9 bruttotonn. En ser at gjennomsnittet for disse siste igger tett oppunder øverste grense i denne størresesgruppen. Dette skydes at ekspansjonen i tråerfåten i de senere år har funnet sted i si'stnevnte gruppe, foruten i fabri ~kktråerfåten. Så godt sam ae ferskfisktråere for heårsdrift bygges nå som hekktråere ike under størresesgrensen på 00 bruttotonn. Den er satt som maksimum for å kunne fiske innti 4 næutiske mi fra grunninjene. I tiuegg ti de fartøyer i denne størrdse som var i drift i 970, be 9 sabt i drift i øpet av 97. Gjennomsnittig bemanning på sidetråerne var i 97,6 mann mot 4,0 i 970. For hekktråerne var bemanningen gjennomsnittig 5,0 mot 6, i 970. For begge typer har vi atså en nedgang i bemanning pr. fartøy. Det gj ennamsnittige anta døgn i sjøen og anta fiskedager var både for hekktråere og sidetråere høyere i 97 enn i 970. Særig var anta fi ~skedager betydeig høyere..4 DRIFTSINNTEKTER Heårsdrevne sidetråere meom 00 og 99 bruttotonn hadde i 97 en gjennomsnittig driftsinntekt på kroner, en 'Oppgang på I 000 kroner fra foregående år. Hekktråerne i samme gruppe hadde i 97 en gjennomsnittig driftsinntekt på kroner, en økning på kroner fra 970. Både i fangstmengde og fangstinntekter å hekktråerne ve 50 prosent høyere enn sidetrå'erne i denne gruppen. Fordeingen av driftsinntektene særskit for sidetråerne og hekktråerne i gruppen 0099 bruttotonn er gitt i tabe 7. En finner at heårsdrevne sidetråere hadde driftsinntekter meom,o og,0 mi. kroner, mens de heåsdrevne hekktråernes driftsinntekter å fra,6 mi kroner og oppover, med ve,9 mi. kroner som topp..4 MANNSKAPETS INNTEKTER Den de æv driftsinntektene som tifat manskapet utgjorde 48,8 prosent på 'Sidetråerne og 9,4 prusent på hed<tråerne. Disse beøp omfatter, på samme måte som for s ~ tortråerne, at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer og ekstraotter, og og'så proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Den gjennomsnittige fisker ott på si detråerne i gruppen 0099 bruttotonn var kroner, en oppgang på om ag 6 prosent fra 970. Fiskerotten for hekktråerne i samme størrdsegruppe var i F. G. nr., 0. januar 974

15 Tabe 6. Driftsresutater for heårsdrevne tråere i størresen 0099 bruttotonn. Gjennomsnitt jjr. fartøy Driftsinntekter i at..... kr Herav ti:. Mannskapet kr Rederiet...» Rederiets kostnader Herav utgjorde: o o o» a. Drivstoff og maskinrekvisita......» b. Is, sat og embaasje...» c. Leid arbeidshjep » 800 d. Assuranse av fartøyet....» e. Vedikehod og avskr. på tråutstyr» Mannskapets inntekter pr. ukeverk..» Dette gir en årig inntekt pr. mann på.» Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) 9. Fartøyader 0. Ombygningsader o. o o o o.» o o o» Sidetråere Hekktråere om ag 60 prosent for hekktråerne. Andeene var svært ite forskjeig fra foregående år, med en iiten nedgang for sidetråerne og en Eten oppgang for hekktråerne. Rederiets gjennomsnittige kostnader, ekskusive renter og avskrivninger på fartøy, utgj orde for sidetråerne kroner og for hekktråerne kroner. For sidetråerne var disse kostnader O prosent høyere enn i 970 og for hekktråerne pro'sent høyere. Utgiftene ti driv stoff og maskinrekvisita økte kraftig fra året før for begge typer tråere, men sterkest for hekktråerne med over kroner. For hekktråerne økte også posten «Vedikehod og avskrivninger på tråuvstyreb> sterkt, mens sidetråerne hadde en nedgang i disse kostnadene. Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen var for sidetråerne i gruppen 0099 F. G. nr., 0. januar REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTATER Rederiets ande av driftsinntektene var gjennomsnittig kroner, eher om ag 5 prosent, f.or sidetråere, og gjennom snittig 8 00 kroner eer kroner. På hekdråerne varierte fiskerotten fra kroner ti kroner. Mannskapets inntekter pr. ukeverk var i kroner på sidetråere og 0 kroner på hekktråere. Dette er en oppgang for begge kategorier av tråere, støpst for sidetråerne kroner, som er en oppgang på 7 prosent fra 970. I tabe 8 finner en spredningen i fiskerott på sidetråere og hekktråere. 4 av de 5 sidetråerne i undersøkesen ga fi skerotter meom og kroner, på den femte var årsotten over Fangstmengde satfisk o tonn 4. Fangstmengde fersdisk o. o o o» 5. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskvekt o o o o. o o o o o» 6. Fartøystørrese br. tonn Fartøystørrese fot 6 8. Motorstyrke HK 598 o o o o år Anta fartøyer med i undersøkesen... 5 Ekskusive biprodukter. f. Vedikehod av fartøyet » 9 00 g. Administrasjon » 6 00 h. Sosiae utgifter » 00. Diverse uspesifisert » Renteutgifter » Punkt ; punkt 4 o o o o o o o» O. Anta mann pr. fartøy ,4. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager ,0,6 6,7 6, 5, :..._

16 Brutto driftsinntekt 970 i 000 kr o Side tråere Hekktråere o o o o 6 Side tråere Hekktråere D rif tsoverskott i 000 kr : ; o ;49 00 o o o 0 49 o 40 F. G. nr., 0. januar 974 bruttotonn et gjennomsnittig overskudd på kroner, mot et overskudd på 4 00 kroner i 97 O. For hekktråere i samme gruppe be det i 97 et gjennomsnittig overskudd på kroner som var så godt som ik overskuddet året før. Av tabe 9, som viser spredningen av driftsresutatet, finner en at to sidetråere og 'Seks hekktråere hadde undepskudd før avskrivning og forrentning av kapitaen. 6 7 o. o o o 89 o... o 0 o. o o. o o o. 45 o o o o o. 67 o. o o o 89 o o o 40 4 o o o o 4 44 o o o o o o o o o. o o o o o o o o o. 55 o. o 5455 o o 5657 o o o og over o o o. I at Tabe 8. Heårsdrevne tråere i størresen 0099 bruttotonn fordet etterfiskerottens størrese Sidetråere H ekktråere Fiskerott i 000 kr og over.... o 9 I at Tabe 7. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn fordet etter brutto driftsinntekt Når det gjeder avskrivningsprobemene generet, henvises det ti det som er nevnt foran for stortråerne. Driftsoverskuddet for sidetråerne før renter og avskrivninger på fartøy og utstyr var som nevnt gjennomsnittig kroner. Den bokførte avskrivningen å i gjennomsnitt i underkant av dette. Ti å kunne dekke fue avskrivninger på fartøy og utstyr antas i midertid driftsoverskuddet å være atskiig for avt. Dette betyr at driftsoverskuddet på sidetråerne i s tørrdsesgruppen bruttotonn ikke ga rom for forrentning av fremmed og egenkapita i driftsåret 97. Den gjennomsnittige rente på fremmedkapitaen var kroner. For hekktråerne i gruppen bruttotonn kan den gjennomsnittige gjenanskaffdsesverdi ansås ti 5,9 mi. kroner. A deren på dis'se fartøyene varierte meom under ett år og opp ti 8 år. Med en avskrivnings,sats på 8 prosent bir avskrivningosbeøpet kroner. Drift soverskuddet før renter og avskrivning av fartøy og utstyr var som nevnt i gjennomsnih kroner og dekker derfor ikke fue avskrivninger på fartøy og utstyr. For hekktråerne i denne gruppen bir driftsunderskuddet i 97 før forrentning av fremmed og egenkapitaen kroner med nevnte avskrivningssats. Den gj enomsnihige rente på fremmedkapitaen aene var i kroner o o o o o o o. o o o I at Tabe 9. Heårsdrevne tråere i størresen 0099 bruttotonnfordet etter driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning av kaj;itaen

17 Tabe 0. Stor og småtråfere. Fisketid og fangstmengde etter fartøytype og størrese. 97. Sidetråere Hekktråere under 500 I at br tonn 00 trå. 99 4S9 over over 500 I at Anta fartøyer O Gj.sn. tonnasje Anta turer o o o o Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Fangstmengde, tonn o Gj.sn. fangstmengde pr. o 4 Gj.sn. fangstmengde pr. trå Gj.sn. fangstmengde pr. trå 4.00 SAMMENERAG 4.0 TRÅLERNES VIRKSOMHET Ae tråere som fisket med bunntrå etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fiskesag og s om har evert fangstoppgave (se nedenfor), hadde i 97 en tota fangstmengde (omregnet ti fersdi skvekt) på 49 tonn, som ga en førstehåndsverdi på ca. 97 mi. kroner. Sammeniknet med 970 var dette en nedgang på prosent for mengden, men en 7 prosents oppgang for verdien. I ferskfiskvekt utgjorde torsk 68 pr osent av tråernes totae fangshnengde. Tråernes fangst utgjorde 4,4 prosent av mengden i 97. I forhod ti det samede norske fi'ske av torsk, sei, hyse, uer, brosme, steinbit og biprodukter av torsk utgjorde tråernes fangster 4,0 prosent av mengden For småtråerne (under 00 bruttotonn) mottok en for 97 fangstoppgaver fra fartøyer. Deres samede fangst utgjorde 8 08 tonn ti en førstehåndsverdi av, mi. kroner. I forhod ti 970 var dette for fangstmengde en nedgang på 800 tonn, mens fangstver.dien å nesten 8 mi. kroner høyere. Oppgavene antas å omfatte over 90 prosent av ae småtråernes fangster av topsk, sei, hyse og iknende. 5 i og side og 00 hekk trå. En viss forandring i størrdses strukturen ti tråermassen i retning av ytterigere fere hekktråere på 0099 bruttotonn gj orde seg gjedende. I øpet av 97 økte anta hekktråere i denne gruppen med 9 fra ti 40. Sa mtidig kunne en registrere en iten nedgang i sidetråere i gruppen Disse endringene har imidertid bare medført små fmandringer i gjennomsnittig bruttotonnasje og bemanning pr. fartøy. Effektivitetstaene, som gjennomsnittig fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråhime, gikk sterkt ned fra 970 ti 97. For sto tråerne (00 bruttotonn og over) er de mottatte fangstoppgaver fuhtendige. De omfatter såedes stortråernes samede fi,ske etter t orsk, sei, hyse o.. Oppgavene for 97 viste at stortråerne everte om ag tonn ti en førstehåndsverdi av ca. 84 mi. kroner. Fang stmengden representerte en nedgang på ca. 8 prosent fra året før, mens fangstverdien viste en iten oppgang. I 97 be det evert fangst fra 4 stortråere, fire færre enn året før. Gjennomsnittsstørresen for de fartøyene som detok i fisket var betrakteig større enn foregående år. Stigningen var fra 664 bruttotonn i 970 ti 76 bruttotonn i 97. En kan også observere at mannskaps styrken pr. fartøy økte fra 970 ti 97. Stortråernes effektivitetsta gikk ned ae størrdseskategorier. Både i 970 og 97 be den største fangstmengct en F. G. nr., 0. januar og,7 prosent av verdiutbyttet av at norsk sjøfiske og 6,5 prosent av verdien. Tabeen omfatter de fartøyer som har gitt oppysninger om fangstinnsats, se note ti tabe 5. Medregnet fabrikktråerne. Ekskusive en hekktråer på 6 brt. time, kg trekk, kg fiskedag, kg Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn o o, ,7],4,7 4,0,6 4,0,6 4,6 4,6 4, 4,5 Gj.sn. trå tid pr. døgn, timer. 9,4,8,, 4,6,9 4,9,7 5,6 4,6 5,6 5,5 Tråtid, timer Tråtrekkenes varighet, min

18 Stortråere Småtråere Anta fartøyer / 44 7 Gj.sn. tonnasje Anta turer... 70, Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn , 5, 4,6 4, 4, 4,4 4, 4,0 4, 4, Gj.sn. tråtid pr. døgn, 4 F. G. nr., O. januar 974 tatt på Øst og Vest Finnmar~sfetene. I 97 utgjorde småtråernes fangstmengder der 69 prosent av deres totafangst. Stortråernes fangstmengde på disse fetene utgjorde 55 prosent av deres totafangst. Fabrikktråernes fangster ved Labrador og Newfoundand økte i 97. For småtråerne var de beste fangstmånedene mars og juni. Dårigste måned var oktober. Største fangstmengde fra stortråerne be iandbrakt i februar, minst i desember. 4.0 DRIFTSRESULTATENE Driftsresutatene bygger uteukkende på oppgaver fra heårsdrevne tråere. Drif<tsresutatene for de heåt sdrevne tråere i størresen 0099 bruttotonn baserer seg på oppgaver for 5 side tråere og hekktråere. SidetTåerne neom 00 og 99 bruttotonn hadde i 97 et gj enno msnittig fangstkvantum på 97 4 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Fu årsott ~ti fisker utgjorde kroner. Fartøyets overskudd før avskrivninger og forrentning av kapitaen var kroner. Det er nesten kroner avere enn i 970 noe som skydtes økte ko'stnader. Hekktråerne ne0n 00 og 99 bruttotonn hadde et gjennomsnittig fangstkvantum på 485 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Mannskapets ande av fangstinntekten beøp seg ti kroner, som ga en fu årsott ti Hsker på kroner, s om er om ag mer enn i 970. Rederiets ande av fangstinntekten beøp seg i gjennomsnitt ti 8 00 kroner, mens re'deriets driftskostnader utgjorde kroner. Driftsresutatet før avskrivninger og forrentning av kapitaen be et overskudd på kroner, om ag som i 970. Driftsresutatene for de heårsdrevne stortråerne bygger for 97 på oppgaver for 0 fartøyer, hvorav 5 sidetråere, 7 hekktråere 'Og 8 fabrikk<tråere. Disse skue være samtige heårsdrevne st'ortråere i 97. Sidetråerne over 00 btuttotonn oppnådde i 97 en gj ennomsnittsfangst, på 948 tonn ti en førs'tehåndsverdi av kroner. Gjennomsnibtig årsott ti fisker var kroner. Dette er en oppgang på over 000 kroner i forhod ti i 970. Driftsresutatet for denne kategori av stortråer e har forverret seg jevnt siden 968. I 97 be det et underskudd for andre år på rad før avskrivninger og forrentninger av kapitaen. H ekktråetne over 00 bruttotonn hadde i 97 et gjennomsnihig fangstkvantum omregnet ti ferskfiskvekt, på 570 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Mannskapets ande av inntektene timer , 4,5 4, 5,0 5,0,9,6,4, 4, Tråtrekkenes varighet, nin. o. o fiskedag, kg tråtrekk, kg... Gj.sn. fangstmengde pr. Gj.sn. fangstmengde pr Gj.sn. fang5tmengde pr. trå time, kg \ Fangstmengde i tabe en i pst. av tota fangstmengde o o o. J 74 i i 00 Tabeen omfatter ae fangstturer med oppysning or.n fangstinnsats. Tabe. Stor og småtråere. Fisketid og fangstmengde i tråfiske

19 større enn i 970. Rederiets ande av driftsinntektene var i gjennomsnitt 6 00 kroner og drifrskostnadene kroner. Før avskrivning og forrentning av kapitaen var det tibake kroner. Dette driftsoverskuddet igger kroner under driftsoverskuddet i 970. De 8 heårsdrevne fabrikhtråerne hadde i 97 et gjennomsnittig fietkvantum på 9 <tonn, og en gjenno'msnihig fangstmengde, omregnet ti ferskfiskvekt, på i ah 9 O tonn. Disse mengdene repre T'he average catch per day of fishing shows considerabe decrease for s ma trawers. The eve in 97 wa s ower than the evds in the 5 preceding years. The 4 trawers above 00 GRT (big trawers) had a tota anding of about tons to the vaue of N.cr. 8,9 mihion. The andings in 97 were the smaest since 965, representing a decrease from 970 of 7,7 per cent. H owever, the first hand vaue obtained in 97 showed an increa se of about one per cent. The average vaue per kio (fresh firsh 5.0 CATCHES AND LANDINGS In 97 the Norwegian trawers under 00 GRT (hencheforth caed sma trawers) had a tota anding ( computed fresh fish weight) of about 8 08 tons of groundfi sh to the first hand vaue of N.kr., mihion. Compared with 970 the anded quantities decreased by per cent, wherea s the vaue increased by per cent. The catch statistics for 97 comprise the catches of sma trawers estimated to represent more then 90 per cent of the tota catch of groundhsh taken by sma trawers. The average vaue per kio 5.00 SUMMARY IN ENGLISH 4.0 SLUTTMERKNAD Når en sammenigner drif vsresutatene f'or små og stortråerne, ska en være oppmerksom på at småtråerne i motsetning ti stortråerne har adgang ti å fi ske i betet meom 4 og 6 nautiske m i fra grunninjen, og at de i stor utstrekning benytter seg av denne adgangen. Lønnsomhetsundersøkesen begrenser 'Seg ti å omfatte tråfisket isoert sett. Det tas ikke sikte på å gi en øc'on0misk anayse av trådriften i videre forstand, det vi si tråernes fiske og ønnsomhet sett i sammenheng med råstofforsyningen, produksjonsomfanget, syssesetningen og ønnsomheten m.v. ved tivirknings og foredingsaneggene i and. senterer en nedgang fra 970 på henhodsvis 0 prosent og 5 prosent. Den gjennom snittige driftsinntek t var kroner. Det beøp som tifat mannskapet var på kroner, og ga en fu årsott ti fisker på kroner. Rederiets ande av drihsinntektene var kwner, og gjenno'msnittige kostnader beøp seg ti kroner. Drift:sresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen be et overskudd på kroner som er en nedgang fra 970. beøp seg tir 7 00 kroner. Fu årsott ti fisker var kroner. Denne årsohen var 6 00 In~oner F. G. nr., 0. januar The costs and earnings investigations for trawers compri se side and stern trawers above 00 GRT operating on a whoe year basis. The gro'ss earnings of whoe year operated sidetrawers of 0099 GRT amounted to N.kr , nine per cent above the earnings in 970. Operating costs (the consept does not indude depreciation on ves'se and interest s) increased by N.kr t'o N.kr in 97. The owners surpurs (here defined as surp us befare depreciation and interests) was N.kr The annua share per fisherman was N.kr , or about N.kr. O 000 higher than in 970. The stern trawen of the same size group had an average gross earning of N :kr , which was 5.0 COSTS AND EARNINGS weight) was N.kr.,0 in 97, i.e. N.kr. 0,57 more than in 970. The average catch per unit of effm... t dect eased from 970 to 97. The catch per cay of firshing was kios (computed fresh fish weight). In 97, as we as in 970 and 969, the main quantities were caught on the East and WestFinnmark grounds, amounting to 69 and 55 per cent of tota quantities caught by the sma and big trawers respectivey. A compari son a mong the different areas fished by the big trawers shows that the catch per day of fitshing and per hour of trawing were ike in previous yeaps consideraby higher o.ff Labrador and Newfoundand than in other areas. The catches per day of fishing and per hour of trawing of the sma trawers were highest in the N orwegian Sea. The biggest catches were anded during March and June by the sma trawers, and during February by the big trawers. Ony the big trawers anded catches in foreign parts, per cent of their tota in 97. fish was in 97 N.kr.,40, i.e. N.kr. 0.6 more than in 970.

20 V. Spitsbergen 07 ~ 0 Bjcrnoya 04 V. Finnmark banken o ~ Storbanken 5 Sentrabanken Thor Iversen banken 0 Kanin 7 Nordaustområdet 6 Admiraityfetct 4 Britvinfetet banken o Fig.. Kartskisse som viser fetinndeingen. Barentshavet omfatter områdene: 0, 0, 0, 0,, og 5. Bjørnøya og Spitsbergen omfatter områdene: 0,,,,4 og 5~ Noi:skehavet omfatter områdene: 04, 05, 06, 07, 08, 09,, og 4. Hysefiet.. Steinbitfiet.. TEGNFORKLARING Oppgave manger. Nu. O Mindre enn / av den brukte enhet. OMREGNINGSFAKTORER Fra produktvekt ti ferskfiskvekt (søyd vekt). Uerfiet Fiskeme Tran tonn er satt ik,05 tonn ever.,0,70,8,,5,47,89,0 44 F. G. nr., 0. januar 974 Satfisk fra Grønand Satfisk for øvrig Torskefiet Seifiet Nordkapp Gåsebanken

21 N.kr or æbout per cent higher than in 970. The operating costs increased by per cent to N.kr The owners surpus was N.kr , or about the same as in 970. The annua! share per fisherman wa's N.kr , or about N.kr more than in 970. The average gross earnings of sideh awets above 00 GRY amounted to N.kr , or 6 per cent above the eve in 970. Operating costs showed an increase by 7 per cent to N.kr This resuted in an average defici,t of N.kr The annua! share per fisherman was N.kr , or about 4 per cent higher than in 970. The whoe year operated stern trawen above 00 GRY had an average gross earning of N.kr Operating costs amounted to N.kr Owners surpas was N.kr on the average and the annua! share per fisherman wa:s N.kr , or about 4 per cent higher than in 970. The eight who'e year operated factory stern ttawets had an average gro'ss earning of N.kr , and operating costs of N.kr This aowed for an owners surpus of N.kr The annua! share per Hsherman was N.kr F. G. nr., 0. januar

22 . Fersk :_4 Fersk, 8 o 6 ~ o.. :ri G) ::J 0000: _!\) ~... e.o...j.j:>. TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand..... Egersund.... Stavanger Kopervik Hauge5.md Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre Norges utførse av sjøprodukter fra. januar 5. desember og uken som endte 5. desember 97. Tonn. ' Fersk Fersk Fersk j Fersk Aonen Fersk Fe~k ~e~k sid og sid og Fersk Fer;>k rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frossen :t:ersk. ~ersk skat:;) og F~rsk fersk fisk Fros~en storsid varstd brising b~ing aks kveite spette hyse torsk og sei ) ange makre makr~ ptggha h abrann rokke a fisk i at storsid eers at støqe ~ s"t;rt:~~s t at. nr.,stat. ~, Stat. nr., Stat:~~ [ Stat. nr. Stat. nr. IStat:m.istat. nr.'stat. nr.jstat. n7. St~~ti;:: I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr. IStat. nr. Stat. nr.istat. nr.,stat. n~ O O i i ~~ 0 o 5\ ~ 9,, Is 94 att... J ::J , I uken i i ! MERK; På grunn av avrunding av taene ti n ærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete toisteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et toiisted heer ikke stemme aiitid med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. TOLLSTEDER 06 Oso K ristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I at... I uken F Fros~en Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen ~os~en sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet varstd eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers ~ ~~ _ ~ ~ ~ 405 ~ : ' Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ~! ~~~ ~ ~~~. ~ ~ _~ ~ ~ ~~07 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , ,459, ! i z ;s~ ,85, , : 7Ut ~~ : i 6 997i ~o ~ 6; ' 6 i 79

23 TOLLSTEDER Frossen Satet Satet Satet Satet fiet torske storsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Røykt Hum Reker Medisin ~ næri at fisk i at og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid s]d mer tran tran vårsid i at Satet Satet Annen Kipp Kipp i Kipp Vetedo 6 7x ' 9x 9x 9x 9x4 9x5 9x6 9x7 9x8 9x9 0x 0x 0 04 s:~;t:~r. st;t." ' nr. I Stat. nr. 'st;i. nr. I St:Jt. ~;_ I Stat. ;;r, Stat. nr. stat. ~r. Sta t.n~. St<i':~r. St at. nr. I St;t: nr. I Stai " r. Stat. nr. St;t :~~ Stat. nr. st;:cn~. St;;t."n r. Stat:r;;, St;(, nr '. 00. OJ 'i ' j 06 : H ~ , 'JO I 50, , 509,!9 06 Oso... _... _ Kristiansand s8 45 ~ 6 Egersund Stavanger.... _ () Kopervik Haugesund i 5 8 Bergen / : Forø : 9 40 Åesund R Mode... _ Kristians.und Trondheim Bodø.... _ ; 50 5 Svovær..... _ Tromsø..... _. 9 48, Hammerfest i 6 57 Vadsø : O : 58 Vardø _ ' 6 Måøy... _. _ Andre... _..... _ =~ ~~ R I ~ i 45 66, att.!5 <J5 S 60 : i_! _ ' i TT5004fiis ~ 9 85 uken i :n o :: ~. ~ P :: c P... i J ~._... ~ TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansaud.... Egersund.... Stavanger.... _. 7 5 Kopervik.. _ Haugesund _.. _ Bergen _ Forø.... _ Åesund Mode _.. 4 Kristiansund Trondheim Bodø... _ Svovær Tromsø.. _... _ Hammerfest.. _ Vad.;ø Vardø _.. 6 Måøy... _... _. 9 Industri Sid Herme Hemte Annen '"' E Annen Ftske Andre Spesta Sukker ISkadyr Stde Tang r~og~ t. ran, b.. Annen Trau og f~ske ~ ~isk ti;k Kippers std M eke ~i~ og av: tran at oje bns mg smasid he;me ::g 0 fiske herme ftske be satet og he;me. og og ~t)en!tg. R:_ setran. o JC ttkk "' ' trkk at ter std sat rogn neske E _: ~ herme _ukk p rod uk hrtndet annen tikk fiskeme tareme tt men skmn ' S:;~t. nr. Stat. nr. 504.!50 f tio i. _ ~05 _ ~~ _ ~. ~'I ~~~ }.0 ~~ ~05! :?~~ ;;g is<t _ ~08 ~:~ :>~ 5x ~~ 5x4!~?_ ~~~~ _:~ Stnt. nr. :S\at. nr.!stal nr. : ~tat. nr. Stat. nr. S!:t nr Stat. nr..:; IStat nr Stat. ttr!stat. nr.,stat. nr. IStat. nr. ~ Stat. nr. Stat. ur. Stat. nr. Stat. nr d~~ 04 nr ' : 8) ru 60i ~ i '> ::8 495 = ~ / o! j = ~59 444' 0 67 s9o! o i ! ' : ' ' ' i ' 'TV i : , i 675[ ~ ~ )9 J 708 jo 409 : 4 49, ' i 46 6 " Andre j ! 6 i ! TaTt.. 44~ ,05758[ t' : 684 i o88t ~ ~ 7 9 i uken O 5 i ; 07! 5 757! 60 St<~ '