UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. MA

2 fi~k(t~ GANG. MA ÅRGANG 18 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Strtingstrykksaker Fiskeriinspektørenes kvartasberetninger Finnmark 1. kvarta Strtråernes ønnsmhet i Mengde g verdiutbytte av det nrske fisket i februar 1966 g Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Rådstupass 1 O Bergen Teefn: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 69181, eer på bankgirknt 11/8 g 1 98/8 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr., pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr., pr. år. Øvrige utand kr. 1, pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerive'sikt fr uken sm endte 0. apri Værfrhdene var verveiende bra i uken sm endte 0. apri, men med nen kuingdager i sutten av uken på vest g sørvestkysten. Vårfisket i Finnmark er gdt g spesiet fiskes det meget trsk. Når det gjeder skrei er fisket praktisk tat sutt. midertid be det fisket itt på Yttersiden. Eers meder Trms m bra fiskekvantum siste uke, g her er det nå båkveitefisket sm teer mest. Det medes m en de trskefiske i Trøndeag, g på Møre g i Sgn g Fjrdane m økende tigang på bankfisk, der under gså hå. SørTrøndeag g Nrdmøre har et økende frfangstsidfiske, g i Nrdsjøen sår snurpefisket gdt ti men det er verveiende mest makre fåten får. Lddefisket frtsetter g ga betydeig m enn mindre ukefangst enn fregående uke. Fisk m.v. utenm sid øyepå g dde. Vårfisket i Finnmark: Ukens ppgave viser at vårfisket i siste uke ga 7 19 tnn fisk g 66, tnn reke. Ttat har vårfisket gitt 9 tnn fisk mt 0 08 tnn i fjr. Det er bitt fisket mest med trå g med snøre, nemig henhdsvis g 8 6 tnn. I siste uke detk det 66 båter, hvrav tråere, 19 mtrfarkster g 7 åpne båter med i at 08 mann, sammeniknet med 617 båter g 0 mann i fjr på samme tid. I ukefangsten inngår bant annet 6 0 tnn trsk mt 7 tnn i fjr i samme uke. I at er det tatt 19 8i' tnn trsk mt tnn i fjr g 8 76 tnn i 196. Det er hengt 88 tnn, satet 8 tnn, iset etc. 0 tnn g fietert tnn samt prdusert 87 h damp tran g satet 1 O h rgn. I uken be det gså fisket 66 tnn hyse, en de sei g annen fisk. Skreifishet i Nrdand utenmn Lften: I de t siste uker er distriktets parti bitt øket med 9 tnn, hvrav i siste uke, da det bare be fisket i Brge g i Bø, tnn. Partiet fr V ester åenyttersiden er dermed øket ti 9 17 tnn mt 7 88 tnn i fjr. Det er hengt 8 tnn, satet 6 tnn, iset 7 tnn g fietert 1 tnn. På Hegeand er partiet ufrandret 7 80 tnn. Det samete parti Finmnarkstrsh g skrei utgjør 7 8 tnn mt 9 91 tnn, 6 00 g 69 8 tnn i fjr g i 196 g 196. Det er i år hengt 7 tnn, satet 160 tnn, sgt fersk 6 9 tnn, fietert 6 tnn, prdusert av damptran 6 68 h, satet av rgn 7 h, sukker satet 11 h g sgt fersk ti frskjeige frmå h mt i fjr henhdsvis

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januarjo. apri1966 Anvendt ti Fiskesrt Meng Ising g frysing 11.. Herme Opp Rund Fdet de. Satmg Hengmg tikk maing tnn j tnn tnn tnn tnn j tnn tnn Skrei ~~~!~t~~;:k: = Hyse Sei ; 8 18 Brsme.... 1j 7 Kveite j 16 Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk I at..., J 71 j1 6J 7 / 7 1 r=1 «pr. 1/ /18 69j «pr. /6\ 908/ j 07 is 9 1 Lever 107 h. Herav rtskjær av skrei ".z tnn, av sei 8 tnn av ddetrsk 110 tnn Tran h. Rgn 9 h, hvrav satet g fersk 10 h. Tran 87 h, rgn satet 10 h. Fisket i Trms: Ukeutbyttet be på,8 tnn mt 98 tnn uken før. Det be andet 8,6 tnn trsk, 8,9 tnn sei, 67,7 tnn brsme, 88,8 tnn hyse, 0,9 tnn kveite, 1, tnn båkveite, 6, tnn uer, 6 tnn steinbit g 80 tnn reke. En merker seg båkveitekvantumet g det ganske stre rekeparti. Andenes: Det medes at fisket fr tiden er dårig g temmeig svart. Det fregår itt juksafiske. Bø, Vesteråen: Herfra medes det at skreifisket nærmest må anses sm sutt. Imidertid har det de t siste uker vært tatt en de sei med nt. I uken ti. apri såedes en fangst på tnn fra Vestfjrden, mens det i siste uke be tatt tisammen 9 tnn uten angivese av fangssted. SørHegeandSørTrøndeag: I uken sm endte. apri be det i distriktet andet 67, tnn ferskfisk, hvrav,7 tnn trsk, 6 tnn sei,, tnn yr, tnn ange, 1,6 tnn båange, 19,7 tnn brsme, 1,6 tnn hyse,,6 tnn kveite, 6, 7 tnn uer, tnn steinbit, g itt annen fisk. Om uken ti 0. apri medes det at fisket i Trøndeag var bra, spesiet be det tatt pent med trsk i Vikna. Levende fisk: Trndheim hadde ingen tigang siste uke på evende trsk fra Levendefiskagets distrikt. Fisk brakt i and Trms i tiden 1. januarjo. apri11966 Fiskesrt Meng Anvendt ti Ising g frysing Hermetikk de Sating Henging Rund Fiet tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei ' Lange Brsme Hyse Kveite... Båkveite ~ 91 9 Fyndre...! Uer Steinbit... 1 ~ : Størje... Annen Reke , 189 Iat... j1878j99j66968j «pr. 1/6j10 j 099 j ~~ «pr. /6j 87 i j Damptran 01 h. Lever fersk 01 h. Rgn 7 h., hvrav satet h, iset/hermetikk 00 h. Derimt be det tiført ast evende småsei på 1 tnn fra Leines i Nrdand. Fisken var små. Bergen mttk fra Levendefisdagets distrikt 1 tnn evende trsk, fra Sgn g Fjrdane tnn evende trsk g fra Rgaand tnn evende småsei. Hrdaand meder å ha hatt evendefisktigang på tnn trsk g 7 tnn småsei. I Rgaand var ukens evendefiskutbytte på 18 tnn, mest sm.åsei. Møre g Rmsda: På Nrdmøre be det i uken sm endte. apri andet 0 tnn ferskfisk, hvrav 1,1 tnn trsk, 89,1 tnn sei, 1, tnn yr, 10,8 tnn ange,, tnn brsme, 1 tnn hyse,, 7 tnn kveite,, tnn uer,,6 tnn hå g itt annen fise Om fisket i siste uke medes det at det be tatt et par små ntfangster av sei. Fisken var gså småfaen. Fr øvrig km det inn 10 båter med bankfisk de feste fra Hatenbanken. De hadde tisammen ca. 00 tnn, mest brsme. Fisket fr småtråerne i Eggakanten var sapt g dessuten hindret av kuing i sutten av uken. Sunnmøre g Rmsda meder m økende tigang på bankfisk, mest fra N rdegga, Tampen g ti des Shetand. Båtene hadde ppti ca. 0 tnn. Det be andet 8, tnn fisk, hvrav 7 tnn trsk, 9 tnn sei, 7 tnn ange, tnn båange, 9 tnn brsme, 0 tnn hyse,, tnn kveite, 7 tnn skate, tnn pigghå g tnn diverse fisk. Få av de bankbåtene sm har fisket ved Hebridene var kmmet hjem. S

4 Fisk brakt i and i mrådet SørHegeand SørTrøndeag, i tiden 1. januar. apri Fiskesrt Skrei... Annen trsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brsme Hyse... j Kveite..., Rødspette... Marefyndre... A u s s H p... er... teinbit... ka te g rkke. å brann... igghå... M akrestørje An.. nen fisk... H ummer R :E... eke... (.rabbe... Mengde tnn tnn Anvendt ti tnn Her Hen Ising g frysing Sating ging Fiskerne! me g tikk dyrefr tnn tnn tnn I at I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever 1 h. Rgn 19 h. Sgn g Fjrdane: Ukefangsten be på 1,7 tnn, g en nterer seg økt tigang på ange, brsme g hå. Det be andet 6 tnn trsk, 1,7 tnn hyse,,7 tnn sei, 18,1 tnn yr, 6 tnn ange,, tnn brsme, 1,1 tnn kveite, 1, tnn uer, 1 tnn pigghå g 1,6 tnn diverse fisk. Hrdaand: Ukefangsten inkusiv evendefisk be tnn. Av død fisk be det andet tnn sei g yr, tnn trsk, 8 tnn ange g brsme, tnn hå g 6 tnn diverse fisk samt tnn reke. Rgaand: Av død knsumfisk be det andet 80 tnn g av evende 18 tnn. Skagerakkysten: Her be utbyttet av ukens fiske 6 tnn fisk. Osfjrden: Fjrdfisk meder m mttak på 11, tnn fisk g tnn pigghå. vakrefisket: Det fregår nå en de drivgarnfiske g et meget betydeig snurpefiske. Snurperne fr sin 6 Fisk brakt and i Møre g Rmsda i tiden 1. januar. apri Fiskesrt Skrei.... Annen trsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe Anvendt ti Mengde Ising Her~ r.'sk Sa Hen~. t erne) g fry me g sing ~ ting ging tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn tnn i , _, 6 9~ = = 10 1 _ 690 j 19 _: = _: _: O I at Herav: Nrdmøre 6 Sunnmøre g Rmsda I at / «/ / \ ' !1 9s 9 1 Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 % Lever 88 h. Herav 17 tnn satfisk ::>: 9 tnn råfisk. Herav 16 tnn råfisk ::>: 00 tnn satfisk. Damptran 88 h. Rgn 16 h, hvrav 0 h satet g 9 h fersk. de pererer på Egersundsbanken. I uken be det evert 8 tnn makre av begge kategrier ti fersk knsum. Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk 7 tnn kkte g 6 tnn rå, Skagerakfisk 7 tnn kkte, O tnn rå g 1 tnn Fadenreke (gså rå), Rgaand 11 tnn kkte g 1 tnn rå. Dessuten meder Hrdaand mn tnn reke, Trms m 80 tnn g Finnmark m_ 66, tnn. Det har en tid vært gdt rekefiske nrdpå, mens en må si at det sørpå fremdees er fattigsig.

5 fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden 1. januar. apri Fiskesrt I at tnn Trsk Sei Lyr... "... 1 Lange... 7 Brsme... 7 Hyse 16 Uer... Kveite... 9 Rødspette 17 Skate. _ Pigghå Makrestørje Å... Hummer... Reker... Krabbe... Annen fisk 18 I at... j 6 90 «pr. / «pr. / Av dette ti Ising g. heng~ her pp. satm... frysmg, g mg metikk mam g tnn tnn tnn 07 8 t: t: Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Sid øyepå g dde. Feitsid g småsidfisket: I NrdNrge km det i uken så smått i gang med itt sidefiske i Nrdand. Det be fisket 60 h på Sjmen i Often g 8 h på Hegeand. Sistnevnte var frfangstsid. I Vikna i NrdTrøndeag be det i uken pptatt 600 h småsid 1 16, cm ti hermetikk. Makrefisket. 1 Anvendese i tiden I at I at 18// / pr. / tnn tnn tnn Fersk innenands Fersk eksprt Frysing, rund Frysing, fietert... Frysing, søyd... 8 Sating Hermetikk Agn Frme Røking... Diverse... 9 I at Etter ppgaver fra Nrges Makreag S/L. 0 h. I Egersund be det dessuten evert g dirigert andre steder tisammen 11 0 h makre ti me g je. Øyepå: Uvær a en demper på det i fregående uke gde tråfiske på Tampen. Derfra be det ti steder sør fr Stad evert 90 h, hvrav h ti dyrefr g 1 7 h ti me g je. I distriktet BuhmsråsaStad be det i uken evert 08 h øyepå ti me g je. Lddefisket: Det fregikk fiske fra Arnøya (Trms) g nrdver g be tatt 8 10 h i ukens øp mt h uken før. Ttapartiet på sin side er kmmet pp i h dde ti me g je et rekrdkvantum. Distriktet BuhmsråsaStad hadde i uken en de frfangstsidfiske i SørTrøndeag g på Nrdmøre. Ukeutbyttet be på 1 98 h, hvrav sgt ti fietering h, ti agn 7 07 h, innenandsbruk 18 h g ti fabrikk 71 h. Det be gså fisket 0 h småsid, hvrav ti fabrikk h g ti fiskef6r 6 h. Fjrdsid: Av dette hadde Skagerakfisk 7 tnn g Fjrdfisk 1 tnn. N rdsjøfisket: Virksmheten var stigende på Eger sundsbanken frem gjennm uken. Antaet av snurpere øker, g fangstene har økt, men det fåes mest makre, reativt ite sid. Sid g Brisingsasaget meder m ukefangst på 7 0 h sid, hvrav ti eksprt 70 h, frysing 68 h samt me g je Summary. Quite gd catches f different species were anded in severa districts during the week ending Apri 0th. In Finmnark the present spring fishing seasn deveps favuraby. The week' s andings amunted t 7 19 tns f white fish species incuding 6 0 tns f cd and 66 tns f haddck amng ther species. The yungcd andings since March 19th amunt t tns cmnpared with and 8 76 tns ast year and in 196 at the same tinze. The tta andings f Finnmark c d and mature c d mnunt t 7 8 tns cmpared with 9 91, 6 00 and 69 8 tns in 196, 6 and 6. Tis year 7 tns have be en sd fr drying, 169 7

6 eitsidfiskernes Sagsag, arstadkntret Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i uken /0/ g pr. 0/ I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti Sating Herme Dyre g Me g Eksprt Innen. Knsum Agn tikk fiskef6r je H H H H H H H H H H Grense Jakbsev uhmsråsa) Feitsid Småsid ~1 88 Ldde Øyepå g annet... 81, 81 I at F. eitsidfiskernes Sasgsag, Trndheims kntret. BuhmsråsaStad) n Nrdsjøsid Feitsid Småsid ~, Øyepå g annet : I at ] Sid g brisingsasaget. (Sør fr Stad) Nrdsjøsid Feitsid ~1 1 I Småsid T bis... 90\ = 1~1 ~ 88 Øyepå g annet I at at: N rdsjøsid Feitsid Småsid Vintersid Isandssid = =19 0~1 ~1 Fjrdsid S1d 1 at Ldde... T bis... 8 ~ 1 1~1 Øyepå g annet I at Brising, skjepper Makre, tnn = Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. Røket. tns fr sating, 6 9 tns fr icing and dmestic cnsumptin and 6 tns fr fieting. Trms re parts f andings f 6 tns, cmpared with 98 tns ast week. The ngine fishery fr Greenand haibut is nw increasing and 1 trts were anded. The Møre and Sgn g Fjrdane districts rej1rt f increasing andings f ing, cuck, haibut and ther species, which usuay are caught by ngine. Sunnmøre and Rmsda had andings amunting t 8 tns incuding 88 tns f ing and cusk, whie Sgn g Fjrdane had tns incuding 1 tns f dgfish. The hen ing fisheries in casta waters shw smne imprvement. It may be mentined that the BuhmsråsaStad district had andings f hectitres f "frfangstsid" (fat herring) f which abut hectitres were sd fr fieting. Many purse seine vesses have nw gathered at Egersund and are fishing n the Egersund grund. Catches have imprved during the week, but cnsist msty f mackere. The andings amunted t 7 0 hectitres f hen ing and 11 0 hectitres f mackere. The ast mentined was sd fr mea and i prductin. The capein fishery is nt as prductive as befare. The week' s andings amunted t hectitres cmpared with hectitres in the preceeding week. Since March the th a tta quantity f hectitres f capein has been anded ft mea and i prductin.

7 Rapprt nr. 1 m skrei g vårtrskefisket pr. 0. apri Distrikt Ukefangst tnn Kg fisk pr. h ever Anvendese Anta Tta Damp Rgn Tran fiske Anta fangst Fi ete tran Lever Sating Fersk fark. prsent mann ~eng Sating Fersk ring mg m.m. tnn tnn tnn tnn tnn h h h h F T L L V H N s M innmark, vinterf. vårfiske rms... ften pps.d.... ften fr øvrig. ). esteråen... f egeand, Saten. rdtrøndeag... ørtrøndeag... øre g Rmsda ti 0 / 196 j j / / 9 /.i / j a; / s ' s s 81 7 j 169j j6 68 a 976 j Vårfisket i Fin nmark. 1966ti 0 / 196 j j f / / / a; f ss ! ) Herav tråere, 19 mtrfarkster g 7 åpne båter. Det er fremmøtt 111 fiskekjøpere g i drift 6 trandamperier g meierier. ) Herav ti hermetikk 88 tnn. ) Leverpartiene ppgis å være sgt i fersk stand eer ti hermetikk. ) Herav sukkersatet.11 h, hvrav Lften.9 h g Vesteråen 176 h. ) Herav ti hermetikk 8.71 h, hvrav Lften.86 h, Vesteråen.8 h, Vikna 8 h g Møre 8 h. Obs! I taene fr tivirking i Lften er O tnn rtskjær tatt med under hengning, 1 tnn skåret ti fiet under sating. F. G. nr mai

8 ninger kvartasberetningene fra inspektørene innehder vi beretningene fra g med 1966 bi tatt inn i «Fiskets Gang» etter hvert sm de mttas i direktratet. Mttat i apri Ot. prp. nr. 9 {19666). av interesse fr fiskeriene Om v m Nrges fiskerigrense g m frbud mt at utendinger driver fiske m. v. innenfr fiskerigrensen. Innstiing m anding av fisk g sid fra utenandske tråere. Ot. jjj p. nr.. {19666). Lv m brigde i membes v av 9. juni m eigedmsretten ti fiske g fangstfarkstar. St. med. nr. 6 {19666). Om gjennmføringen av nasjnabudsjett et Frhandinger i Strtinget nr mars. I. Retn. inj. fr prismyndighetenes virksmhet i I. Beretn. m virksmh. i Frhandinger i Strtinget nr mars Spørsmå. Hans Berg: m rdningen mem fiskerne på Heigvær g Frsvarsdepartementet.. mars Spørsmå. Ering Nrvik: m Fiskeridepartementet er innstiet på å medvirke ti bedring av ddeavsetningen i Finnmark. Frhandinger i Strtinget nr mars Spørsmå. Bjarne BergSather: m Fiskeridepartementet akter å freså fytting av Fiskerippsynets nåværende standkvarter i Nrd Nrge. St. med. nr. 8. Om bruken av sefndets mider. Frhandinger i Odestinget nr mars Midertidig v m avsetning ti driftsregueringsfnd fr fiskere. Fiskeridirektøren vi fr fremtiden ikke utgi den årige årsberetning «Fiskeriinspektørenes g samvirkeknsuentenes virksmhet» (Årsberetning vedkmmen Nrges Fiskerier). Fr imidertid å kunne fye det aminneige behv fr de ppys 0 Finnmark 1. kvarta 1966: I mtsetning ti fregående år begynte året 1966 med dårige vind g værfrhd sm har vart mesteparten av kvartaet. Det har videre vært meget frst ute ved kysten g på bankene sm i str utstrekning har vanskeiggjrt g frhindret driften. Enkete dager måtte driften het innsties. Ca. t ti tre uker før årsskiftet begynte bankfåten å få ganske pene fangster av trsk g hyse på bankene, g dette gde resutat frtsatte gså på nyåret såfremt fåten kunne kmme ut. Ne senere g i sutten av januar var fisken seget pp i den såkate «bankrøra», sik at fåten fikk krtere vei ti fetene, men uværet hindret dessverre en rasjne drift. Herti km gså at en str tråerfåte bserverte de rike fiskefrekmster på bankene g vanskeiggjrde driften fr haings g stubbinefåten på disse fetene. Detakesen i høst g vinterfisket på bankene i Finnmark av fiskefartøyer fra andre fyker har i år vært ne mindre, g det ser ut fr at den harde bankdriften utenfr Finnmark på denne tid av året samer mindre detakese fra år ti år. Det siste års gde sidefiske på mange feter har nk gså vært en sterkt medvirkende årsak ti reduksjnen av detakesen i dette sitsmme g farefue fiske. Derimt har detakesen av tireisende fiskere i det vanige kyst g bakkefiske utenfr Finnmark strt sett vært bra, sev m en gså fr dette fiske kan merke ne frafa fr enkete fiskeværs vedkmmende. Detakesen g det dårige være ti trss, er det ikeve brakt i and i Finnmark pr. 1. mars d. å. ca. 00 tnn mer enn ti samme tid i fjr. Det er fisket 11 tnn reke mt 6 tnn ti samme tid i 196. Den vesentigste de av det ppfiskete rekeparti er ført i and fra Varangerfjrden, men det er gså fisket en de på Breivikfjrden g i Lebesbymrådet. Lddefisket begynte gså i år i Varangerfjrden g de første ddefangster be evert ti Vadsø Sidjefabrikk ørdag. mars mtrent ti nøyaktig samme tid sm i 196. Det var meget stre ddemengder ti stede. Med den mderne snurpefåten sm å kar ti å håve av havets rikdm tk det ikke ang tid før Vadsø Sidjefabrikk hadde fått fyt sine binger. Føring måtte da skje ti fabrikkene i VestFinnmark g videre ti fabrikkene i Trms g Nrdand. Også i år sviktet det med føringsfåten g snurperne måtte fr en str de sev føre sine

9 fangster den ange strekningen ti Hnningsvåg ØksfjrdHarstad g en rekke andre steder. At dette be et temmeig strt tidsspie g øknmisk tap av stre dimensjner fr snurpefåten er het sikkert. Det kan nevnes at det frekm at snurperne be iggende inne med fangster ver uke før evering kunne skje. I uken mkring. mars var det bare på havnen i Vadsø snurpere sm å inne med fangster ansått ti en samet verdi på ca. kr Sik ddefisket har utviket seg de senere år, g med tanke på framtiden med en fangstfåte sm bir større g mer g mer mbi, vi det trig ikke være fr meget m sidjerganisasjnene g myndighetene tar sikte på å passere sidjefabrikker østm Tanafjrden. En str frde fr snurpefåten var at dden i sutten av mars satte vestver med gd fart angs kysten av Finnmark. Det be tatt stre fangster på hee strekningen vestver g snurperne fikk dermed krtere vei å føre fangstene ti fabrikkene. Det har heer ikke i år vært frmerket ne sid på kysten g i fjrdene i Finnmark, men «Nis Lysø» registrerte i midten av februar en de sid på Østbanken. Denne siden er så vidt en vet ikke kmmet pp ti kysten eer seget inn i fjrdene. Eers har driften fr haingsbåtene vært ne variabe strt sett hee. kvarta. Dette gjeder både fr fåten sm drifter på bankene, g gså ppe ved kysten. Fangstresutatene har gså vært veksende, men med de frhdsvis gde priser på fisken kan ve driftsresutatet betegnes sm ønnsmt. Tråervirksmheten har ti enkete tider skapt en de vanskeigheter fr haingsfåten på fere feter. Nen brukskisjner med redskapstap ti føge har nk frekmmet uten at en dermed kan påstå at det har vært vist direkte hensynsøshet fra tråernes side. Uvær, med sterk vind g dårig sikt kan gså ha vært en medvirkende årsak ti vanskeighetene. Marinefartøyene g fartøyene fr det sivie sjøppsyn sm passer trågrensen har samarbeidet svært gdt. De prøver så angt råd er gså å stå i kntakt med de aktive fiskere m frhdene på fiskefetene. Når nå vårsesngen tar ti i Finnmark med en større ansaming av båter, g herti mange tråere sm ae tar sikte på å få mest muig ut av havet, vie det ette ppsynstjenesten g kntrarbeidet på fetene m ae fiskere hadde sine redskaper frskriftsmessig MASKINER FOR FISKEINDUSTRIEN ALL ND Fr øknmisk behanding av småtrsk anbefaer vi å benytte vår «BAAD ER 188» FIL ETE RI N GSMASKI N Kapasitet fr fisk fra ti 70 cm tta engde er stykker pr. minutt. NORDISCHEA MASCHINENBAU RUD. BAADER LUBECK P. O. Bks 110 Ubeck/Germany Representant: Mns Brynidsrud, Strgaten 1, Os 1

10 SCANIAVABIS MARINEDIESEL e*, garanti fr sikker drift Type: ScaniaVabis marinediesemtrer i størreser D 11 DS 11 * OSI 11 * Tta syindervum iter...,19 7,79 11,O 11,O 11,O Kntinuerig effekt HKDIN ved tungdrift, 1800 mdr./min ScaniaVabismarinemtrer er beregnet på en kntinuerig effekt med gde marginaer mt verbeastning. Type DS g OSI 11 er utstyrt med ekssdrevet turbkmpressr, sm kmprimerer g avkjøer mtrens innsugningsuft. Herved ppnår man høyere effekt uten økt varmebeastning g avere brennstfffrbruk. OSI 11 er dessuten utstyrt med memkjøer sm avkjøer den kmprimerte uften, sik at man kan ta ut ytterig effekt uten økt varmebeastning. ScaniaVabismarinemtrer anvendes fte i paraekping ved større effektbehv. Derved ppnår man avere ttavekt av mtraggregatet, g driftssikkerheten bir ike mang$ ganger større sm antaet mtrer. * Ekssturbin. KVALITET STYRKE ØKONOMI NORSK SCANIAVABIS ~ SCANIAGARDEN SKØYEN OSLO TLF

11 merket. Fra ppsynstjenestenes side kages det fte ver dårig merking. En vi henstie ti ae aktive fiskere å 1nerke redskapene frskriftsmessig. Av franstående vi det gå frem at vind g værfrhd i Finnmark ikke har vært det beste i dette kvarta. Det har ikke vært så mange stre strmer, men ikeve så vidt dårige værfrhd at driften er bitt en de hemmet. Driftsresutatene fr de feste kan ikeve betegnes sm nenunde bra idet prduksjns g avsetningsfrhdene har vært de beste. Itaias innførse av tørrfisk i 196 g 196. Iføge utenrikshandesstatistikken fr 196 var Itaias innførse av tørrfisk i at 676 tnn, hvrav 19 tnn fra Nrge g 7 tnn fra Isand. Nedenfr gis en ppgave ver innførseen med ta fra måned ti måned. De anførte ta er tatt fra utenrikshandesstatistikken. De enkete tifeer stemmer ikke het den anførte tta med taene fr Nrge g Isand sammenagt. Nen frkaring herpå kan ikke gis. Mengde i 000 kg Nrge Isand Tta Januar , 0 9 Januarfebruar Januarmars Januarapri Januarmai Januarjuni Januarjui Januaraugust Januarseptember Januarktber Januarnvember Januardesember I 196 utgjrde ttaimprten 9 tnn, hvrav 6 09 tnn fra Nrge g 80 tnn fra Isand. Finnmark ftskeprdusenters feessag Teegramadresse FELLESSALG HAMMERFEST Teefn nr Teex nr. 79 Itaias innførse av visse fiskevarer i tiden januardesember 196. Sm utdrag av den ffisiee utenrikshandesstatistikk gis nedenfr en ppgave ver Itaias innførse av tørrfisk, kippfisk g satfisk i tiden januardesember 196: Januar/ Jui/ Januar/ juni desember desember 100 kg 100 kg 100 kg Tørrfisk tta herav: Isand Nrge «Baccaa» (kipp g satfisk) tta herav: Frankrike VestTyskand Isand Nrge Danmark Canada Itaias innførse av fiskejer g fett, samt fiske me i tiden juidesember 196. Sm utdrag av den ffisiee utenrikshandesstatistikk gis nedenfr en ppgave ver Itaias innførse av fiskejer g fett, samt fiskeme i tiden juidesember 196. Juidesember kg 000 L. Fiskeeverje med vitamininnhd innti 00 U pr. gr. tta Annen fiskeeverje tta Fiskeje g fett, annet enn av ever tta herav: Markk Me g puver av fisk, skje g skadyr, ikke spiseig tta herav: Nrge Peru Fisket i Engand g Waes januar Iandbrakte mengder fisk i tnn (ikke medtatt sid, makre g skadyr). Januar I at Av dette tatt i: Barentshavet Bjørnøya g Spitsbergen Nrskekysten Isandske farvann.... Trsk i at i disse farvann FRI O HOR FRIONOR NORS FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS LO FR OSS NFISK t Eksprtrganisasjn fr de nrske prdusenter av dypfrssen fisk, fiskefiet, reker g andre dypfrsne sjøprdukter F. G. nr, 18,. mai 1966

12 Meding fra Fiskeridirektratet Kntret fr øknmiske undersøkeser g statistik STORTRÅLERNES LØNNSOMHET I 196 (frts.) Fruten årsregnskaper fr de vanige strtråerne fikk Fiskeridirektratet fr 196 innsendt årsregnskaper fr 8 hekktråere sm var i heårsdrift i 196. Driftsresutatene fr 7 av disse fartøyene er gjengitt i egen tabe g behandet i eget avsnitt i medingen. Gjennmsnittsfangster Figur viser de gjennmsnittige fangstmengder pr. strtråer (ekskusive hekktråerne) i periden Gjennmsnittskvantumet i 19 fr ae strtråerne er satt ik 100. Dette kvantum danner atså basis fr begge kurvene i figuren. Hvedinntrykket av figur er stigende gjennmsnittsfangster pr. tråer innti årene 1919, g deretter nedgang fram ti årene I 1961 var det en markant ppgang igjen i gjennmsnitts fangsten pr. tråer, men senere er det på ny nedgang. En ser at kurven fr ae strtråerne g kurven fr de heårsdrevne strtråerne i stre trekk føger hverandre. De heårsdrevne fartøyene synes imidertid å ha en ne mer stabi gjennmsnittig fangstmengde enn samtige fartøyer sett under ett. Dette henger bant annet sammen med at de gjennmsnittstaene sm mfatter samtige tråere er påvirket av mfanget av de enkete fartøyers virksmhet i året. Fangstmengden i /9 = /00 /0 1 IO \ \ IOO \ /00 90 \,.. \ ~... \..,;~ IO 90 /Ie srrå!ere 10 Heårsdrevne strtrdere) 0 0 z /O /O 199 t9 test 1919! ! t /J 196+ Fig.. Gjennmsnittig fangstmengde (ekskusive sid. 1.) pr. tråer. Ekskusive hekktråerne. ) Ikke tråere sm drev kmbinert fisketråing g sidefiske. I tabe 0 har en gjengitt den gjennmsnittige fangstmengde fr frskjeige størresesgrupper av heårsdrevne strtråere, ekskusive hekktråerne, i tiden Av tabeen ser en at den gjennmsnittige fangstmengde jevnt ver har vært størst på de tråerne i gruppen 00/99 brutt tnn, det vi si de minste av strtråerne. Hvedtendensen i detakesen av sidetråere i de senere år har da gså vært i retning av mindre fartøyer med færre mann mbrd. Driftsresutater i 196 Driftsresutater fr de heårsdrevne strtråerne (ekskusive de 8 hekktråerne g tråere sm drev kmbinert fisketråing g sidefiske) i periden er gitt i tabe 1. Resutatene fr 196 bygger på regnskapsppgaver fra samtige 1 heårsdrevne strtråere i den kategri det er tae m, hvrav O var mem 00 g 00 brutt tnn g var ver 00 brutt tnn. Beøpene i tabeen er avrundet ti nærmeste hundre krner. Tabe 0. Fangstmengde 1 i gjennmsnitt pr. fartøy Heårsdrevne tråere. Fartøyer i størresen 00/991 00/99 00/699 br. tnn br. tnn br. tnn Ae... tnn Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprdukter. Ekskusive hekktråere g tråere sm har drevet kmbinert fisketråing g sidefiske. En gjør ppmerksm på at disse standardtegn er nyttet i denne medingen:.. Oppgave manger. Nu. O Mindre enn / av den brukte enhet.

13 Tabe 1. Driftsresutater fr heårsdrevne strtråere Gjennmsnitt pr. fartøy Fartøyer i størresen Ae fartøyer br.t. 99 br.t. g ver. Driftsinntekter i at... kr Herav ti:. Mannskapet... « Rederiet « Rederiets kstander... « Herav utgjrde: a. Drivstff g maskinrekvisita... « b. Is, sat g embaasje... « c. Leid arbeidshjep... « I d. Assuransen av fartøyet « e. Vedikehd g avskr. på tråutstyret... « f. Vedikehd av fartøyet « g. Administrasjn... « h. Ssiae utgifter i. Diverse uspesifisert... « « Renteutgifter. « Punkt ; punkt... « :1 100 ;1 00 ; Mannskapets inntekter pr. ukeverk... « Dette gir en årig inntekt pr. mann på... « Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt)... « Anta mann pr. fartøy,,6, 1,1. 19,1 19,1 19, 11. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager 1. Fangstmengde satfisk... tnn Fangstmengde ferskfisk... « Fangstmengde i at, mregn. ti ferskfiskv. « Fartøystørrese... br.tnn Fartøystørrese... ft Mtrstyrke.... HI< Fartøyader... år Ombygningsader.. «6 8 6 I Anta fartøyer med i undersøkesen.... 1J 10J 1 Ikke hekktråere g tråere sm drev kmbinert fisketråing g sidefiske. Ekskusive biprdukter. a. Fartøystørrese, bemanning g driftstid. De 1 heårsdrevne strtråerne var gjennmsnittig 77 brutt tnn. Sm nevnt venfr har det i de senere år vært en tendens i retning av mindre fartøyer. Den gjennmsnittige fartøystørresen var såedes mindre i 196 enn i nen av de tidigere år denne ønnsmhetsundersøkesen har vært utført. Dette bør en være ppmerksm på når en sammenikner driftsresutatene i 196 med tidigere års resutater. Også mannskapsstyrken har vist synkende tendens i de senere år, g i 196 var den kmmet ned i gjennmsnittig 19,1 mann pr. tråer. Den gjennmsnittige tid på fiske på de 1 strtråerne var 8 døgn i 196, eer ne engre tid enn i 196. Tid på sjøen var gjennmsnittig 90 døgn, sm gså er ne engre tid enn i 196. b. Driftsinntekter. Driftsinntektene mfatter verdien av satfisk, ferskfisk g biprdukter. Avgift ti msetningsag er. trukket fra. De heårsdrevne strtråerne ppnådde ne avere gjennmsnittig driftsinntekt i 196 enn i 196. Nedgangen var, 7 prsent fra gjennmsnittig m ag

14 0,9 mi. krner i 196 ti gjennmsnittig 0,89 mi. krner i 196. Drifts inn tekt Anta sidetråere 000 kr I at Ovenstående ppstiing viser spredningen i de heårsdrevne strtråernes brutt driftsinntekter i 196 sammeniknet med 196 g gså med 19, det året sm hitti har gitt høyest gjennmsnittig bruttinntekt. Av ppstiingen går det fram at spredningen i driftsinntekten var iten gså i 196. Hee 8 tråere hadde en driftsinntekt mem krner g mi. krner. Videre ser en at det i 196 bare var tråere sm hadde en driftsinntekt ver mi. krner, mens dette var tifeet fr ae heårsdrevne strtråere i 19. c. MannskajJets inntekter. Av driftsinntektene, kr i gjennmsnitt pr. tråer, tifat det mannskapet i at gjennmsnittig kr. 100, eer 9,6 prsent. Dette beøpet mfatter at vederag ti arbeidet i frm av ttinntekter, faste hyrer, ekstratter g prviant ti den deen av mannskapet sm hadde fri kst. Fishertten, den betaing sm tifat hver av de fiskere sm var med på samtige fangstturer i 196, var sm en ser av tabe 1, punkt 9, gjennmsnittig kr , sm er den høyeste gjennmsnittige fiskertt en har hatt i nen av de tidigere undersøkesesår. Ti g med i de årene da tråfisket ga høyest mengde g verdiutbytte pr. fartøy (19 196) var fiskertten avere enn i 196. Dette henger bant annet sammen med at tråerne hadde større bemanning i rekrdårene, sik at det den gang var fere å dee på. En ppstiing ver frdeingen av ttinntektene i 19, 196 g 196 ser sik ut: De 1 heårsdrevne tråerne i undersøkesen fr 196 ga fra kr ti kr i tt ti fiskerne. Spredningen i fiskertten var ne mindre i 196 enn i 196. I tabe 1 er det gså under punkt 8 gitt ta vedrørende mannskapets inntekter, nemig årig innteht pr. mann. Denne er fremkmmet ved å dividere 6 de ttae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 10). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, ekstrattene g prvianten ti de av mannskapet sm hadde fri kst. Den årige inntekt pr. mann be i 196 gjennmsnittig kr. 00 sm er mer enn i ne annet undersøkesesår. Mannskapets inntekter pr. ukeverk var i 196 gjennmsnittig kr. 10, eer ca. 6 prsent mer enn i 196. Det ttae anta ukeverk fr mannskapet er utregnet sik: Fr de fastønnete mannskapene er det regnet med fu syssesetting på fartøyene hee året. Fr det øvrige av mannskapet har en regnet med den tid fartøyet har vært i sjøen puss krtere pphd ved and fr ssing g utrustning ti ny tur. I de ta ver mannskapets inntekter sm er gjengitt venfr g i tabeene er det ikke gjrt fradrag fr prviantutgifter. Det er fr øvrig bare de egentige ttfiskerne sm betaer sin prviant sev. Det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersnaet m. v.) har fri kst. Fiskertt 000 kr I at.... Anta sidetråere d. Rederiets inntekter, kstnader g driftsresutat. Rederiets ande av driftsinntektene utgjrde i 196 gjennmsnittig kr pr. fartøy, eer 0, prsent av driftsinntektene i at. Rederiets kstnader ekskusive avskrivninger på fartøyet beøp seg ti gjennmsnittig kr Sammeniknet med 196 gikk rederiets kstnader ekskusive avskrivninger pp med kr. 7 00, eer 8, 7 prsent. Iføge tabeen viste kstnadene ti administrasjnen (punkt g) str nedgang fra 196 ti 196 g 196. Dette henger sammen med at administrasjnskstnadene fr fire tråere sm en fiske fredingsbedrift i and er medeier i, g sm drives av vedkmmende bedrift på eiebasis, fra g med 196 i mtsetning ti tidigere år bare devis er bitt skit ut fra bedriftens samete administrasjnskstnader g frdet på de enkete tråeres driftsknt. 1

15 Derfr har det ikke vært muig å få ppgitt samtige administrasjnskstnader fr disse tråerne. De ppgitte administrasjnskstnader fr 196 g 196 i tabeen er såedes ikke het sammeniknbare med tidigere års ta. Iføge tabeen var det kstnadene ti vedikehd g avskrivning på tråutstyret (punkt e) sm viste størst stigning fra 196 ti 196. Også kstnadene ti drivstff g maskinrekvisita (punkt a), is, sat g embaasje (punkt b) g diverse uspesifisert (punkt i) viste stigning. De øvrige kstnadspstene viste iten reativ endring. Driftsresutatet før avskrivning g frrentning av kapitaen be dermed gjennmsnittig kr i undersktt pr. fartøy. Dette er det største gjennmsnittige undersktt en har hatt i ne undersøkesesår. Driftsverskttet før avskrivninger g frrentning av kapitaen varierte gså i 196 sterkt fra fartøy ti fartøy, sm vist nedenfr: Driftsversktt før avskrivning på far Anta sidetråere tøyet g frrentning av kapitaen ;900 ;990 ;900 ;19910 ; kr. 19 j96 j96 I at Dårigste båt å i 196 i gruppen kr kr i undersktt. Mens av 1 strtråere i 196 g samtige i 19 hadde driftsversktt, var det i 196 ingen av 1 strtråere sm hadde kstnadsdekning før avskrivning g frrentning av kapitaen. Av venstående g av tabeene vi det framgå at 196 øknmisk sett var et kart dårigere år fr eierne av sidetråere ver 00 brutt tnn enn 196, g sammeniknet med tppåret 19 var det en fundamenta frskje i resutatene. Hvrdan var så driftsresutatet etter at avskrivningene var trukket fra, g hvr str var frrentningen? På disse spørsmå er det vanskeig å gi eksakt svar på grunn av at både avskrivningsgrunnaget g avskrivningsprsenten fr en str de må avgjøres ved skjønn. 1 1 På regnskapsskjemaene sm tråerrederne sendte inn be det spurt m hvr str avskrivning de vie regne sm frsvarig på skrg, maskin g utstyr tisammen på en ny strtråer i dag. Svarene viser at tråerrederne regner med en avskrivningsprsent på m ag 8 prsent, det vi si m ag 1 års avskrivningstid. I Fiskeridirektratets driftsøknmiske undersøke ser fr strtråerne har en imidertid i de senere år regnet med et avskrivningsbeøp pr. år på fra kr ti kr pr. fartøy. En har da tenkt seg et avskrivningsgrunnag på ansagsvis mi. krner, g en øknmisk evetid på 0 år. ( prsent avskrivning). Med de nevnte avskrivninger vi driftsunderskttet på de enkete fartøyer igge mem ca. kr g ca. kr e. Driftsresutater fr strtrctere sm er med i undersøhesen i hee jjeriden. I tabe har en satt pp driftsresutatene i hvert av årene fr 9 heårsdrevne strtråere sm går igjen i undersøkesen i ae disse 7 årene. Av tabeen går det bant annet fram at i 196 var den gjennmsnittige driftsinntekten i at pr. fartøy avere enn i nen annet år i periden. Også i fangstmengde å 196 avest av ae 7 årene. Driftskstnader i at, ekskusive avskrivninger, var i 196 ne høyere enn i 196 g i årene , men ikke fut så høye sm i 196. Det var spesiet kstnadene ti redskaper, drivstff g annet uspesifisert sm var høyere i 196 enn i 196. De øvrige kstnader, unntatt ssiae utgifter, viste samtidig ne nedgang. Tabeen viser betydeig avere administrasjnskstnader i 196 g i 196 enn i de fem første årene i sjuårsperiden. Sm nevnt venfr var det tråere sm en fr 196 g 196 ikke har fått ppgitt samtige administrasjnskstnader fr. Disse fire fartøyene er gså med i tabe, derfr er fr denne kstnadspsts vedkmmende de t siste års ta ikke sammeniknbare med tidigere års ta. Driftsresutatet før avskrivning på fartøy g frrentning av kapitaen be i 196 et gjennmsnittig undersktt på kr Dette underskttet var ver dbbet så strt sm i 198, da underskttet var nest størst i syvårsperiden. Fu års tt ti fisker be i 96 gjennmsnittig kr det sa1nme sm i 196. Bare i 1961 var fiskertten itt høyere på disse 9 strtråerne. Anta mann pr. fartøy har gått jevnt tibake i periden, gjennmsnittig fra,6 mann i 198 ti 19, mann i 196. Fartøyenes tid i sjøen har tid igere jevnt ver vært stigende, men i 196 g 196 var den ubetydeig krtere enn året før. 7

16 Tabe. Driftsresutater fr 9 heårsdrevne strtråere Gjennmsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at... kr Herav ti mannskapet... « Driftskstnader i at Herav: « Drivstff, maskinrekvisita... « Assuranse Redskapskstnader. « Vedikehd av fartøy... « Administrasjn... « Ssiae utgifter... « « Annet, uspesifisert... « Driftsversktt før avskr. på fartøy... « ;19 00 Fu årstt ti fisker (fiskertt)... « Anta mann pr. fartøy...,6,,,, 1,0 19, Anta døgn i sjøen Fangstmengde... tnn Omfatter de fartøyer sm går Igjen 1 undersøkesen i ae 7 år. f. Driftsresutater fr uike størresesgrupper. En sammenikning i tabe 1 mem de mindre (under 00 brutt tnn) g de større heårsdrevne strtråere viser at den gjennmsnittige driftsinntekten var itt høyere på de største enn på de mindre. I tidigere år, unntatt i 196, å driftsinntekten derimt gjennmsnittig ne høyere på de minste strtråerne. Driftstiden var i 196 nenunde den samme i begge størresesgruppene, mens kstnadene var ne høyere i den aveste tnnasjegruppen. Rederiets undersktt før avskrivning g frrentning av kapitaen be såedes ikke fut så strt på de største strtråerne sm på de mindre, men sev på de største be underskttet gjennmsnittig kr. I 900. På de minste strtråerne be rederiets undersktt gjennmsnittig kr Ltttakerne på de største strtråerne tjente i gjennmsnitt fr hee året 196 gjennmsnittig kr. 00 mer enn på fartøyene under 00 brutt tnn. Driftsresutater fr de nye hekktråerne. I tabe har en satt pp de gjennmsnittige driftsresutatene fr fr de sju heårsdrevne hekktråerne ver 00 brutt tnn: «Hekktind», «Vågtind», «Trmsø I», «Hans Egede», «Kr. Tønder», «Lfttrå» g «Lfttrå I». De t sistnevnte tråere hadde sitt første hee driftsår i 196. Driftsresutatene fr hekktråeren «Lngva» inngår ikke i tabe siden dette er et fabrikkskip, hvr det fruten tråing gså drives fietprduksjn. Det kan nevnes at fangstmengden, mregnet ti ferskfiskvekt, gså i 196 var ne høyere fr «Lngva» enn gjennmsnittsfangsten på 79 tnn fr de øvrige 8 hekktråerne. Også brutt driftsinntekter på «Lngva>> var en gd de høyere enn på de øvrige hekktråerne, des på grunn av viderefredingen av fisken mbrd. Det samme var tifeet med fiskertten: den var ne høyere på «Lngva» enn på de andre hedetråerne. T av hekktråerne sm det er gitt gjennmsnittsta fr i tabe var ne større (98 brutt tnn hver) enn de andre (gjennmsnittig 7 brutt tnn), g disse t var dessuten utstyrt med fiskemeanegg. En gruppering av hekktråerne etter størrese g utstyr kunne derfr være ønskeig, men av hensyn ti den statistiske annymiteten fant en ikke å kunne gjøre dette. a. Fartøystørrese, bemanning g driftstid. Den gjennmsnittige størrese i 196 på de 7 hekktråerne i tabe var 800 brutt tnn, sm er nenunde ik gjennmsnittsstørresen i 196. Fartøyene var gjennmsnittig 1 døgn i sjøen g 8 døgn under fiske i 196. Dette var 67 prsent engre driftstid enn i 196. Mannskapsstyrken gide ned fra gjennmsnittig 8,8 mann i 196 ti 6,1 mann i 196. b. Driftsinntekter. Driftsinntektene fr de heårsdrevne hekktråerne i tabe økte med 1, prsent fra 196 ti 196, fra gjennmsnittig m ag 1, mi. krner ti m ag 1,76 mi. krner pr. fartøy. Fr de heårsdrevne sidetråerne var sm før nevnt den gjennmsnittige driftsinntekt 0,9 mi. krner. Hekktråernes gjennmsnittige fangstmengde steg fra 1 tnn i 196 ti 79 tnn i 196. Sidetråerne ppnådde sm før nevnt gjennmsnittig 99 tnn i 196.

17 Tabe. Driftsresutater fr heårsdrevne hekktråere ekskusive «Lngva». Gjennmsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at.... kr Herav ti:. Mannskapet... «. Rederiet «. Rederiets kstnader «Herav utgjrde: a. Drivstff g maskinrekvisita «b. Is, sat g embaasje «c. Leid arbeidshjep «d. Assuranse av fartøyet «e. Vedikehd g avskrivn. på tråutstyret «f. Vedikehd av fartøyet.... «g. Administrasjn «h. Ssiae utgifter «i. Diverse uspesifisert «. Renteutgifter «6. Punkt ; punkt «7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk «8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt) «10. Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tnn 1. Fangstmengde ferskfisk «1. Fangstmengde i at, mregn. ti ferskfiskv «16. Fartøystørrese hr. tnn 7. Fartøystørrese ft 18. Mtrstyrke... HK 19. Fartøyader... år , , Anta fartøyer med i undersøkesen... s 7 1 Ekskusive biprdukter. Nedenfrstående ppstiing viser spredningen driftsinntektene fr hekktråerne i 196 g i 196: Driftsinntekt 000 kr I at.... Anta hekktråere Av ppstiingen går det fram at det var ingen hekktråere i 196 med under, mi. krner i 7 bruttinntekt. av de 7 hekktråerne hadde ver mi. krner i bruttinntekt. c. Mannskapets inntekter. Av driftsinntektene, kr i gjennmsnitt pr. hekktråer, tifat det mannskapet kr , eer, prsent. Dette beøpet mfatter at vederagag ti arbeidet i frm av ttinntekter, faste hyrer, ekstratter g prviant ti den deen av mannskapet sm hadde fri kst. Fiskertten, den betaing sm tifat hver av de fiskere sm var med på samtige fangstturer i 196, var sm en ser av tabe, punkt 9, gjennmsnittig kr. 100, eer ca. prsent mer enn i 196. En minner m at fiskertten på de heårsdrevne sidetråerne var gjennmsnittig kr i 196. En ppstiing ver frdeingen av ttinntektene på hekktråerne fr ser sik ut: Fiskertt 000 kr. I at.... Anta hekktråere Lftinntekten på de 7 heårsdrevne hekktråere i undersøkesen fr 196 varierte fra kr ti kr Mannskapets inntekter pr. ukeverk (punkt 7) sm er utregnet på samme måte sm fr sidetråerne, var i 196 gjennmsnittig kr. 60, eer ca. 17 prsent høyere enn i 196. Den gjennmsnittige årige inntekt pr. mann (punkt dividert på punkt 10) be kr i 196, eer ca. 19 prsent høyere enn i 196. d. Rederiets inntekter, kstnader g driftsresutat. Rederiets ande av driftsinntektene fr hekktråerne utgjrde i 196 gjennmsnittig kr pr. fartøy, eer,8 prsent av driftsinntektene i at. Rederiets kstnader ekskusive avskrivninger på fartøyet beøp seg ti kr Sammeniknet med 196 gikk rederiets kstnader pp med kr , eer 6,9 prsent. Det var spesiet kstnadene ti vedikehd g avskrivning på tråutstyret (punkt e), vedikehd av fartøyet (punkt f) g diverse uspesifisert (punkt i) sm økte fra 196 ti 9

18 196. Også kstnadene ti drivstff g maskinrekvisita (punkt a) g eiet arbeidshjep (punkt L e) viste nen stigning, mens de øvrige kstnadspster samtidig viste nen nedgang. Driftsverskttet før avskrivning på fartøy g frrentning av kapitaen be dermed gjennmsnittig kr I 196 var det tisvarende driftsresutat et undersktt på kr På de enkete fartøy varierte driftsresutatet før avskrivning g frrentning av kapitaen sm vist nedenfr: Driftsversktt før avskrivning på fartøyet g frrentning av kapitaen kr. I at.... Anta hekktråere En ser av ppstiingen at samtige hekktråere hadde driftsversktt ver kr unntatt et fartøy sm hadde et særig strt driftsundersktt hee kr før avskrivning g frrentning av kapitaen. Hvr str gjennmsnittig avskrivning er det så rimeig å regne med på de nye hekktråerne? På dette spørsmået er det vanskeig å svare eksakt da en ikke har erfaringsmateriae å bygge på. På hekktråerne kan en sette avskrivningsgrunnaget ti m 7 ag, mi. krner, sm var den gjennmsnittige byggepris fr de 7 hekktråerne i tabe. Disse hekktråerne var i 196 gjennmsnittig år game g byggeprisen vi være tinærmet ik gjenanskaffe sesverdien. Regner en med en avskrivning på prsent (0 års øknmisk evetid) sm fr de tradisjnee tråere, kmmer en pp i en avskrivningssum på gjennmsnittig kr Mange mener imidertid at prsent årig avskrivning er fr ite. I fere av de 7 årsregnskapene sm gjennmsnittstaene fr 196 bygger på, er det antydet at en årig avskrivning på 7 prsent (1 års øknmiske evetid) er rimeig fr en ny hekktråer i dag. Nytter en dette prsentta, bir den årige avskrivning gjennmsnittig ca. kr Driftsresutatet fr 196 etter avskrivning, men før frrentning av kapitaen, viste etter dette et gjennmsnittig undersktt på ca. kr , hvis en regner med prsent årig avskrivning g ca. kr , med en avskrivning på 7 prsent. Med en avskrivningssats på 7 prsent var det ingen av de sju hekktråerne i 196 sm hadde versktt etter avskrivning. Regner en prsent årig avskrivning var det en hekktråer sm hadde vrsktt etter avskrivning. S uttbemer<n ing. Lønnsmnhetsundersøkesen begrenser seg ti å mfatte tråfisket sett isert. Det er ikke tatt sikte på å gi en øknmisk anayse av strtråerdriften i videre frstand, det vi si av strtråernes fiske g ønnsmhet sett i sammenheng med råstfffrsyningen, prduksjnsmfanget, syssesettingen g ønnsmheten m. v. i tivirknings g fredingsanegg i and. Året 196 ga et ttat fangstkvantum fr strtråerne på ca tnn ti en samet verdi av ca. 8,8 mi. krner. I frhd ti 196 økte fangstmengden med m ag 11 prsent g fangstverdien med m ag 19 prsent. I 196 var antaet fartøyer 9, sm var ikt med 196. Gjennmsnittsprisen pr. ki var kr. 0,9 i 196, eer 6,7 prsent mer enn i 196. Effektivitetstaene fr strtråerne viser at fangstmengde pr. fiskedag g pr. tråtime i 196 var m ag den samme sm i 196. En sammenikning mem de uike fangstmråder viser at fangstmengden pr. fiskedag g pr. tråtime å vesentig høyere på VestGrønand enn på de andre mråder. Drifts SAMMENDRAG. tiden fr strtråerne var ne engre i 196 enn året før. Småtråernes fangstmengde i 196 var ca tnn ti en verdi av 1,7 mi. krner. Sammeniknet med 196 gikk fangstmengden ned med m ag prsent g fangstverdien med m ag 17 prsent. Fangststatistikken fr 196 bygger på fangstppgaver fra 06 små tråere, eer ansagsvis 909 prsent av ae småtråere sm drev fisketråing med bunntrå. Heer ikke fr 196 er fangststatistikken fr småtråerne fustendig. Småtråerne ppnådde en gjennmsnittspris pr. ki på kr. 0,88 i 196, eer 7, prsent mer enn i

19 Effektivitetstaene fr småtråerne viser at gjennmsnittig fangstmengde pr. døgn gikk ned med 1 prsent i frhd ti196. Pr. tråtime var nedgangen 6 prsent. En sammenikning mem de uike fet viser at fangstfrhdene fr småtråerne, uttrykt ved fangstmengde pr. døgn g pr. tråtime var ne bedre i Barentshavet g ved Bjørnøya g Spitsbergen enn i Nrskehavet. Både str g småtråernes fiske be i 196 i frhd ti 196 frskjøvet ne vestver fra bankene mkring ØstFinnmark g i retning Røstbanken. Sm føge av dette økte Nrdand fyke sin reative ande av iandbrakt tråfanget fisk, mens Finnmarks ande gikk tibake. De største mengder tråfanget fisk be iandbrakt i mars måned, mens januar g august hadde minst fangstmengder. Den gjennmsnittige driftsinntekt fr heårsdrevne sidetråere ver 00 brutt tnn var m ag kr i 196, eer,7 prsent mindre enn i 196. Rederiets kstnader, ekskusive avskrivninger på fartøyet, økte samtidig med 8, 7 prsent ti ca. kr Rederiets driftsresutat før avskrivning på fartøy g frrentning av kapitaen be såedes et gjennmsnittig undersktt på ca. kr i 196. Fr de t størresesgrupper av heårsdrevne sidetråere 00/99 brutt tnn g ver 00 brutt tnn be rederiets undersktt før avskrivning g frrentning av kapitaen henhdsvis ca. kr g ca. kr Ikke i nen av de tidigere undersøkesesår har det gjennmsnittige underskttet vært større. Fiskerne på de heårsdrevne sidetråerne i størresen 00/99 brutt tnn ppnådde en gjennmsnittig årig fiskertt på kr mens fiskerne på de tisvarende fartøyer ver 00 brutt tnn ppnådde kr i årig fiskertt. Gjennmsnittet fr samtige heårsdrevne var kr , sm er mer enn i ne tidigere undersøkesesår. At fiskertten be så høy trass i det dårige driftsresutat fr rederiene henger b. a. sammen med nedgang i besetningens størrese, sik at det be færre fiskere å dee på. De heårsdrevne hekktråerne ver 00 brutt tnn (ekskusive fabrikktråeren «Lngva») hadde en gjennmsnittig driftsinntekt på 1,76 mi. krner, eer ca. 1 prsent mer enn i 196. Rederiets kstnader økte samtidig med ca. 7 prsent ti m ag kr Driftsresutatet fr hekktråerne før av skrivning på fartøy g frrentning av kapitaen, be et gjennmsnittig versktt på kr Fu årstt fr fiskerne på hekktråerne var gjennmsnittig kr Engish summary. The Nrwegian trawers ver 00 GRT. (ater caed big trawers) had in 196 tta andings f abut 0 00 tns t the vaue f abut N.Kr. 8,8 miin. Cmpared with 196, the andings and the vaue increased with abut I per cent and 19 per cent respectivey. In 196 the number f vesses was 9 the same as in 196. The average price per ki was N.Kr. 0,9 in 196, i.e. 6, 7 per cent mre than in 196. The catch per unit effrt in 196 was amst unchanged frm the previus year and amunted t apprx. 00 kis per day f fishing and 0 kis per hur f trawing. A cmparisn between the different areas f catch shws that the catch per day f fishing and per hur f trawing was cnsideraby higher ff W estgreenand than in ther areas. The number f days fished by the big trawers was smewhat higher in 196 than in the previus year. The andings f the trawers under 00 GRT (ater caed sma trawers) amunted t abut tns t the vaue f abut N.Kr. 1,7 miin in 196. Cmpared with 196 the andings and the vaue decreased with abut per cent and 17 per cent respectivey. The catch statistics fr 196 was cected frm 106 sma trawers, r abut 909 per cent f the tta number f sma trawers perating. The average price per ki f the fish catched by the sma trawers was in 196 N.Kr. 0,88, i.e. 7, per cent mre than in 196. As regards catch per day f fishing and per hur f trawing fr the sma trawers a cmparisn with 196 shws a decrease f abut 1 per sent and 6 per cent respectivey. The cnditins in 196 in terms f average catch per unit effrt, were hetter in the Barents Sea and ff the Bear Isand and Spitzbergen than in the Nrwegian Sea. The main fishing activey f the big and sma trawers was in 196 taking pace mre westward twards Røstbanken as cmpared with 196 when it was mainy cncentrated n the EastFinnmark grunds. The biggest catches were anded during March whie the smaest quantities were anded during January and August. The average grss earnings f the big sidetrawers, perating n a whe year basis, amunted t N.Kr in 196, r,7 per cent ess than in 196. The perating csts, depreciatin n vesse nt incuded, shwed a rise f 8,7 per cent t abut N.Kr This gave withut awances fr depreciatin n vesse and interest n capita invest 61

20 ment an average deficit f N.Kr in 196. As t the tw grups f big sidetrawers 00/99 GRT and abve 00 GRT the deficit was abut N.Kr and abut N.Kr respectivey. The 196 deficit was the highest during the whe perid cvered by the investigatin, i.e. since 19. Trawers f 00/99 GRT and 00 GRT r mre, perating n whe year basis, paid shares per fisherman f N.Kr and N.Kr respectivey. On a the big whe year perated sidetrawers the share per fisherman averaged N.Kr which is the highest share recrded fr nrwegian sidetrawers abve 00 GRT. The reasn why the share per man was s high in spite f the wners deficit, is party due t a reductin in crew numbers. The big whe year perated stern trawers (excusive the factryship "Lngva") had grss earnings f N.Kr. 1,76 miin n an average, r abut 1 per cent mre than in 196. The perative csts increased with abut 7 per cent t abut N.Kr The wners surpus n the big stern trawers was abut N.Kr n an average befre depreciatin awances and interest n capita. The annua share per fisherman n whe year perated stern trawers was abut N.Kr

21 Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i februar 1966 g januarfebruar 196 g Fiskesrter g sagsag Species and saes rganisatins Fiskesrter Species Å Ee.... Strømsid g stavsid Siver smet. Ldde Capein.... Laks, sjøaure Samn, Sea trut.. Kveite Haibut.... Båkveite Greenand haibut.... Marefyndre T11itch.... Rødsr::ette Paice.... Annen fyndrefisk Faifish, ther. Brsme Trsk..... Hyse Haddck.... Skrei Spawning cd.... Vårtrsk Finnmark yung cd.... Annen trsk Gd, ther.... Øyepå Nrway put.... Hvitting Whiting.... Lyr Pack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue ing.... Lange Ling.... Annen trskefisk Other cd species. Skreiever Liver, spawning cd... Vårtrskeever Liver, Finm. J'.cd. Annen trskeever Liver, ther cd Seiever Liver, saithe.... Skreirgn Re spawning cd.... Annen trskergn Re, ther cd.. Vintersid fvinter herring.... Feitsid Fat hen ing..... Småsid Sma herring.... Fjrdsid Fjrd herring.... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Isandssid ceandic herring.... Brising Sprat.... Makre MackereL..... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna.... St01jeever Liver, tuna.... Tbis Sandee.... Uer Redjish.... Steinbit Caifish.... Hrngje Gaifish.... Breifabb kfnk.... Pigghå Dgfish.... Håbrann Prbeage.... Brunhai Brwn Shark.... Sverdfisk Swrdjish.... Diverse haifisk Shark, tzer.... Skate, rkke Skate, ray.... Krabbe Crab.... Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster.... Reke Deep water prawn.... Akkar Squid..... Hder Heads.... Tang g tare Seaweed, dried.... \nnen fisk Fish, ther.... \nnen ever, Liver, ther.... \nnen rgn Re, ther at Tta.... Sagsag Saesrganizatins Fj rdfisk S /L.... Skagerakfisk S/L.... Rgaand Fiskesagsag S/L.... Hrdaand Fiskesasag.... Sgn g Fjrdane Fiskesasag.. Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag.... Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag.... Nrges Levendefiskag SfL.... Nregs Sidesasag.... Sid g Brisingsasaget.... T sandssidfiskernes Frening... Feits.fiskernes Sag., Trndheim. Feitsidfiskernes Sagsag, Harstad Omsatt utenm sagsagene... I at Tta Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in February 1966 and JanuaryFebrumy 196 and J anuarjfebruar 196 Februar 1966 tnn 000 kr tnn 000 kr tnn 000 kr ~.~~~~~ ising g Av dette ti Ofwhichfr Januar/februar fersk her pp 1966 bruk frysing henging sating meti maing = O fresh freezing drying sating sering reductin cnsump canning ti n tnn tnn j j O tnn tnn = tnn 1 0 tnn Av dette 807 tnn ti dyrefr, Of which 807 tns us ed as anima feedingstu.ffs. agn ba it tnn