STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1956

Transkript

1 Nr. 46, 14. november 1957 IVIeding fra Fiskeridirektøren. STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1956 Ved sekretær A. Ho-m" I «Fiskets Gang» nr. 45, 1957, be gitt en 1neding mn stortråernes fiske i I denne meding ska en behande stortråernes Ønns01nhet i sam1ne år. Det statistiske grunnag for undersøkesen er de årsregnskaper smn rederne sender inn ti direktoratet. Tota fangstnu:ngde og -verdi I øpet av årrekken er den totae fangstmengden ti stortråerne nesten tredobet, - fra tonn ti tonn regnet i ferskfiskvekt. Verdien er på sannne tid gått opp ti nesten det firedobe, - fra 6, ti 24-, mi. kroner medregnet biprodukter (se tab. ). Taet på tråere son1 har detatt i fiske i denne perioden er bare Økt fra 12 ti 23 farkoster. Betrakter en sa1n1nensetningen av fangstmengden nærmere, vi en se at forhodet meom satfiskkvantun og ferskfiskkvantum er bitt sterkt endret, særig i de siste årene. VIens satfiskkvanttn11et Økte ja1nnt i ae år fra1n ti i dette året viste det en svak nedgang - å ferskfiskkvanttn11et under 19L19-nivået i 1950, 1951 og VIen så økte det sterkt i 1953 og 1954, og denne utvikingen fortsatte i 1955 og I ] 956 steg også satfisonengcen betydeig. Denne sterke øking i ferskfisktråingen 1nå sees i sa1n1nenheng 1ned utbyggingen av fietproduksjonen. Det kan i denne forbindese nevnes at et beste1nt fi eteringsanegg aene i 1956 eide G stortråere smn gikk i ferskfisktråing for bedriften. Gjennmnsnittsprisene på satfisk og ferskfisk fra tråerne har vært stigende opp ti 1953, da en fikk et kraftig prisfa. Prisfaet vat spesifikt for tråfanget fisk, for så vidt smn de gjennomsnittige torskeprisene i sin aminneighet var stigende i sa1n1ne periode. I 1954 gikk ptisene opp igjen både for satfisk og ferskfisk, og denne utvikingen fattsatte i I 1956 fikk en prisfa på de feste fiskesorter. Satet torsk gikk ned fra kr. 1,46 ti kr. 1,37 pr. kg, fersk torsk gikk ned fra kt. 0,66 ti 0,64 pr. kg, 1nens gjennmnsnittsptisen for samtige sorter - biprodukter inkusiv - gikk ned fra kr. O, 71 ti kr. 0,69 pr. kg. VIens eet var fetskfisken smn steg sterkest i pris i 1954, var det satfisken smn steg sterkest i 1955 og fat 1nest i Av de uttaeser som be innhentet i sa1nbanc tnec regnskapsoppgavene, gikk det fram at den genetee kataktetistikk av fangstforhodene i 195G var «middes gode». Av 1ner spesiee 1nerknader kan nevnes at fisket på FinnmaTkskysten var godt om våren, men nindre bra i septe1nber/oktober. Ved Bjørnøya var fisket godt fra apti og utover smn1neren. Fisken var ti des småfaen, men av god kvaitet. Fra høsten og utover var dessuten fangstforhodene gode ved Svabard. Deri1not var fisket dåtig hee åtet i Barentshavet og Senjafetet so het fei også j Avsetningsforhodene karakteriseres smn gode. I fig. er gjengitt en grafisk fra1nstiing av hngsttaene i tabe. Gjennomsnittsfangstene i figur 2 er vist en grafisk fra1nstiing av de gjennon1snittige fangst1nengder pr. tråer i perio- Tab.. Fangstmengde og -verdi Ae s~ortråere. År Anta farkoster Fangstmengde, fersk tonn Fangstmengde, sat tonn Fangstmengde, omregnet* tonn Fangstverdi, eksk. biprod. mi. kr Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr *Omregnet ti ferskfiskvekt,- satfiskvekt okt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grvnand, og~med 72 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter biprodukter. 554

2 Nr. 46, 14. november 1957 den Gjennomsnittstaene er regnet ut ved at den totae fangsttnengde, omregnet i fersk vekt, ti tråerne hvert år er di vidert 1ned anta tråete so1n har vært i Yirksmnhet. På denne tnåten vi gjennomsnittstaene være infuert av føgende faktoter: a) N aturgtunnaget, - herunder fiskeforekomster og værfothod. b) Tråernes driftstid, - ikke ae ttåere hat vært i fu virksomhet hee året. c) Erfaring og dyktighet ti tnannskapet, og da sætig ti skippet og ttåbas. En går ut fra at dette siste mmnent spier en stot roe for fangstresutatene. Dessuten er det grunn ti å anta, at fordi det nødvendigvis må ta tid ti å innvinne sik erfaring og dyktighet, vi fangstresutatene for de sist tikomne tråerne generet igge avere enn gjennomsnittet ti ttåere som har vært i virkson1het i engre tid. Ut fta dette resonnejnent skue en kunne utede at i år med stor tivekst i taet på tråete, vi en få en tendens ti avere gjennomsnittsfangster. Av figur 2 ser en at i perioden gjeder denne Tege så godt smn uten unnatak. Dern1ed er ikke sagt at dette er den eneste årsak, eer for den saks skyd, hovedårsaken ti de sykiske svingninger i gjennomsnittsfangstene, sik de er regnet ut (jmnnfør det so1n er sagt fotan). Dessuten viser fig. 2 en tydeig stigende tendens i gjennmnsnittsfangstene fra 1949 ti Arsakene ti denne stigning kan være mange. Det en gjetne først vi tenke på er at fangsteffektiviteten, uttrykt f. eks. ved fangstmengde pr. tråtime o.., er økt. Itnidertid må en også hode åpen den muighet at bedting av avtaks-forhodene har muiggjort en tnet intens virkson1het enn tidigere. Ved revisjon av tråeroven i 1951 økte betingesene for utvidet 1 Anta tråere er i figuren angitt ved et ta på hver av søyene Tab. 2. Driftsresutater for stortråerne Gj.-snitt pr. farkost Driftsinntekter i at... kr. Herav ti: 2. Mannskapet Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. A~uranse av farkosten... - e. Vedikehod og avskrivning på tråutsyret... - f. Vedikehod av farkosten g. Ad1ninistrasjon h. Sosiae utgifter Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 --;- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker Anta mann pr. farkost Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Anta fangstturer Fangstmengde, satfisk tonn Fangstmengde, ferskfisk tonn Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt, tonn Farkoststørrese, br.-tonn.... Motor, HK.... Anta farkoster med i undersøkesen , , , , , , Ekskusiv biprodukter. sss

3 Nr. 46, 14. november 1957 tråfiske. Begrensningene i adgangen for tråerne ti å iandbringe fersk fisk be opphevet. Ned intensere virksomhet 1nenes her at farkostene har vært i drift en stadig engre tid av året, med derav Økte fangstmuigheter. Dessverre manger en tibakegående ta som kan beyse dette forhod tistrekkeig. Driftsresutater i det etterføgende ska en se nærmere på hvoredes driftsresutatene be for tråerne under de fangst- og mnsetningsforhod som rådet i tabe 2 har en for sammenikningens skyd tatt 1ned regnskapsta for hvert av årene fra og med Regnskapstaene for 1956 bygger på oppgaver fra 19 farkoster som må ansees å ha hatt fu virksomhet hee året. Av disse hadde farkost drevet vintersidfisket i tiegg ti tråfisket. Inntektene og kqstnader på vintersidfisket er ikke tatt med i de totae driftsinntekter og -kostnader. Fangstmengde. I gjennomsnitt pr. farkost for de 19 tråerne som hadde fu virksomhet i 1956, var satfiskmengden tonn og ferskfiskmengden 716 tonn. Regnes satfisk vekt om ti ferskfisk vekt (omregning - se note ti tabe ) utgjør den totae fangstmengde pr. farkost 1538 tonn i Gjennomsnittsfang i2- J1engde on regnet fersk, kio Verdi, kroner Heng de satfisk, kio Mene de fersk fisk, kio," " "...,;.:.:.;:.::.:.:...,.. / / 4- / / ,,..." /.... ''... 1 "".., ' / /.,.... ~ 0~--~----~~~--~~-~~ ~~~~~~~ o 1951 OS? 1953 BS4 1955" 195'(., Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi. sten for de 19 tråere i 1956 å atså 5 pst. avere enn for de 14 tråerne i Det var på satfiskmengden denne nedgangen kmn. Det ska her skytes inn at de 4 farkostene som ikke hadde fu virksomhet i 1956, drev hovedsakeig satfisktråing. rrar en disse farkosters fangstmengde ned i beregningen, bir ikke forhodet meom satfiskmengde og ferskfiskn1engde vesentig endret fra 1955 ti Den reative nedgang i satfiskmengden i tabe 2 kom ikke av at satfisktråingen ga så mye dårigere resutater enn ferskfisktråingen. Betrakter en 7 av tråerne smn drev satfisktråing i begge år, finner en at gjennomsnittsfangsten pr. båt var faktisk itt høyere i 1956 enn i Rett nok var det uikheter fra farkost ti farkost - noen hadde nindre, andre hadde større fangst i 1956 enn i Betrakter en 4 ferskfisktråere son1 drev ferskfisktråing i begge årene, finner en 1notsatt forhod - gjennomsnittsfangsten sank itt. 'Tar en ytterigere en tråer Ined- nenig en som drev ferskfisktråing i 1955 og sa1tfisktråing i og regner ut gjennon1snittsfangsten pr. farkost (i ferskfiskvekt), finner en at nedgangen var bare om ag 2 pst. fra 1955 ti Det var derfor de 7 farkoster smn kom i tiegg ti disse 12, som senket gjennomsnittsfangsten ytterigere. Dette var hovedsakeig ferskfisktråere. Av de 19 heårsdrevne tråerne i 1956 var nesten havparten ferskfisktråere. 18oo 17co t60q 15'oo 14oo 13oo I forrige 1neding be fangstforhodene for storto oo ~ ((o o coo 12 a [ ] [ o 16 (~f9 195"0 195'"C 1952 t9s3 195"1 I$SS' f95'~ Fig. 2. Gjennomsnittig fangstmengde pr. tråer. 556

4 tråerne karakterisert so1n gode i årene 1954 og 1955 mens dire1not forhodene var dårige i 1952 og 'Tar en i betraktning det som er sagt foran 0111 fangstmengden (onnegnet i ferskvekt) for de 12 tråerne smn var 1ned i begge år, kan fangstfothodene i 1956 karakteriseres som over 1niddes. Måt etter gjennmnsnittig fangstverdi pr. farkost, 1nå 1956 heer betegnes som middes. De 4 tråerne smn ikke hadde fu drift i 1956, og smn derfor ikke er kommet med i tabe 2, hadde en gjennomsnittsfangst på om ag 750 tonn, ferskfiskevekt. Dn}tsinntekter. Den gjennmnsnittige driftsinntekt for de 19 tråerne i 1956 var kr Denne verdi omfattet verdien av ferskfisk, satfisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. Dessuten omfattet driftsinntektene et beøp på gjennomsnittig kr. 34: 200 som ikke direkte kan kae~ fangstinntehter. FoThodet var at 6 av tråerne var borteid på fast kontrakt hvoretter farkosteieren fikk en på fothånd fast avtat su1n. Dessuten skue eieren dekke driftsutgifter som drivstoffer o.. samt vederag ti 1nannskap. Det viste seg da at summen av eiebeøpet og utgiftsbeøpet dekket av eieten, be større enn fangstverdien. Dette tiegget ti fangstverdien utgjotde kr i gjennon1snitt for de 6 tråerne son1. var botteid. Dette betydde at den faktisk oppnådde gjennomsnittspris på fangsten for disse farkosters vedkommende å høyere enn den vanige i sesongen. 1viannskapets inntekter be derimot ikke berørt av dette fothod. En vi såedes se at mannskapets ptosentande av driftsinntektene gjengitt i tabe 2, gikk ned, - fra 41,4 pst. i 1955 ti 40,g pst. i SpTedningen mnkring den gjennomsnittige driftsinntekt på kr så sik ut: farkost hadde fra 600 ti 799 tusen kroner i driftsinntekter, 5 farkoster fra 800 ti 999, 3 farkoster fra 000 ti 1199,6 farkoster fta 1200 ti399, farkost fra 1400 ti 1599 og endeig 3 fatkoster fra 1600 ti 1799 tusen kroner i driftsinntekter. forhod ti året før, sank dtiftsinntektene i ned om ag O pst. pr. farkost i undersøkesesnateriaet. Dette var resutat av avere fangstmengde, reativt mindre ande satfisk og avere priser på såve fersk- smn satfisk. De 12 farkostene som var med i undersøkesen i 1 begge år, hadde i 955 en gjennomsnittig driftsinntekt på kt Året etter sank inntekten ti kr , d. v. s. tned 0111 ag 5-6 pst. NiannswjJet.s inntekter. Nr , november 1957 Av driftsinntektene utgjorde mannskapsinntektene i at i 1956 gjennomsnittig kt pr. farkost (se tabe 2). D~nne størrese on1fattet at vederag ti arbeidet i forn1 av fiskernes ott-inntekter, faste hyrer og ekstraottcr ti de av 1nannskapet som var avønnet sik. VIannskapsstyrken varierte fra 24 ti 31 mann på de uike farkoster og virksomheter, gjennomsnittig bemanning var 27 mann. Det var 2 mann fætre enn fot undetsøkesesfarkostene i Som pekt på tidigere var imidertid antaet ferskfisktråere reativt større i 1956, og ferskfisktråere har gjennomgående mindre mannskap enn satfisktråete. På de førstnevnte å n1annskapsstyrken gjennmngående på n1ann. Dessuten kom det ti fere 1nindre tråere i størresen br.tonn i Gjennomsnittstonnasjen gikk ned fra 464 br.tonn ti 427 br.tonn og HK-antaet fra 796 ti 733. Fiskerotten, d. v. s. den ott som be utbetat ti vanige fiskere for den totae virksomhet i året, var i 1956 gjennomsnittig kr Spredningen omkring dette gjennomsnitt så sik ut: Fiskerne på av ttåerne hadde fra ti kroner i årsott, på 4 av tråerne fra ti kroner, på 4 av tråerne fra ti kroner, på 6 av tråerne fta ti kroner, på av tråerne fra ti kroner og endeig hadde fiskerne på 3 av tråetne årsotter fra ti kronet. Ti satnmenigning kan nevnes at ingen av ttåerne i 1955 ga årsotter under kroner, 1nens hee 6 av de 14 ga årsotter fra ti kroner. I tabeen er dessuten oppgitt et annet inntektsbegrep, nemig «årig inntekt pr. mann» (punkt 8). Dette svarer ti de totae n1annskapsinntekter (punkt 2) dividert med anta mann i at (punkt 10). Denne størrese er infuert av de faste hyrer og eks traottene. Mannskapets inntektet utregnet pr. ukever<. be i 1956 kt. 400 i gjennomsnitt. \tfannskapets totae anta ukeverk er da regnet sik: For de faste mannskaper er regnet 1ned fu syssesetting på farkostene hee året. For de øvrige av mannskapet har en regnet med den tid disse ikke har kunnet ta annet ønnet arbeid, d. v. s. den tid farkosten har vært i sjøen puss de korte opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. Proviantutgiftene kan ansettes ti kr pr. mann. Disse utgifter bærer fiskerne av sine egne ottinntekter. SS7

5 Nr. 46, 14, november 1957 Rederiets inntekter og kostnader. Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 1956 kr i gjennon1snitt pr. farkost, e. v. s. on1 ag 60 pst. (se tabe 2). Rederiets kostnader, ekskusiv avskrivning på farkosten, beøp seg ti godt og ve 600 tusen kroner i gjennon1snitt pr. farkost i I forhod ti kostnadene i 1955, var dette en stigning på om ag 8 pst.. Og enda besto undersøkesesutvaget i 1956 av reativt fere 1nindre farkoster, i størresen br.tonn, enn i Isoerer en denne virkning, og ser på hvordan kostnadene har utviket seg for de 12 farkostene som var 1ned i undersøkesen begge år, finner en en kostnadsstigning på hee L~ pst. Drivstoffkostnadene son1 var den dmninerence kostnadsposten for tråerne - hee pst. av de totae driftsinntekter, og mn ag 45 pst. av de totae driftskostnader - steg 1ned on1 ag 15 pst. fra 1955 ti Dette svarer ti prisstigningen på fyringsojer fra sutten av 1955 ti sutten av Av andre poster smn Økte betydeig, kan nevnes is, sat og en1baasje, eid arbeidshjep og vedikehod av farkosten, 1nens derimot redskapskostnadene viste nedgang. Posten diverse LtsjJesifisert omfatter b. a. fangstassuranse n1ed et beøp på mn ag kr Den størrese som er gjengitt under punkt 6 i tabe 2, viser det beøp smn be igjen ti avskrivning på farkosten sa1nt forrentning av den investerte kapitaen i farkost og redskaper. I gjennomsnitt for de 19 tråerne var beøpet ti avskrivning og forrentning kr pr. farkost, og spredningen mnkring dette gjennmnsnitt så sik ut: 3 tråere hadde 1nindre enn O, 4 hadde fra O ti 49 tusen kroner, hadde fra tusen kroner,. 7 hadde fra 00 ti 149 tusen kroner, hadde fra 15 O ti 199 tusen kroner, hadde fra tusen ktoner og 2 tråere hadde fra 250 ti 299 tusen kroner. Ti sammenikning kan nevnes at av de 14 tråerne i 1955, hadde hee 5 farkoster over 250 tusen kroner ti avskrivning og forrentning. Et forhod son1 bør tas i betraktning når en spesifiserer denne størrese for den enkete farkost, er at den i noen utstrekning kan være infuert av skjønn for så vidt angår enkete kostnadsposter. Det gjeder vedihehod av farkosten og vedikehod og avskrivning jjå tråutstyret. Det kan nemig ofte være vanskeig å dra et riktig skie n1eo:m de påkostninger smn ska beastes som driftskostnader i form av vedikehod, og de som ska aktiviseres som kapitaøkning. Under hensyntagen ti disse forhod kan det være hensikts1nessig å se på et to-årsgjen- nomsnitt i stedet, idet tifedige utsag for de nevnte posters vedkmn1nence da vi jevnes ut for en stor de. De 12 farkostene smn var med i undersøkesen både i 1955 og 1956, hadde gjennomsnittig kr. G 300 ti avskrivning på farkost samt forrentning av kapitaen, og spredningen så sik ut: 2 farkoster hadde 0-49 tusen kroner, 2 hadde tusen kroner, 3 hadde tusen kroner, 2 hadde tusen kroner, 2 hadde tusen kroner og hadde tusen kroner ti avskrivning og forrentning i gjennomsnitt for de to årene 1955!56. Det var smn en ser, nokså uja1nne resutater fra farkost ti farkost. \!Ien så er også denne gruppe tråere nokså uhmnogen med omsyn ti farkostenes ader, størrese og teknisk utrustning, hvike naturig nok vi gjenspeie seg i inntekts- og kostnadsstrukturen. Smn nevnt foran, er avskrivninger på farkosten ikke tatt n1ec i kostnadsbeøpet i tabe 2, punkt 4. Å beregne avskrivning på farkostene byr på atskiige vansker, - særig er eet vanskeig å få et brukbart uttrykk for hva fåten vie koste ny i dag. Det er dette verdigrunnag som nyttes ved avsnivningsberegningene i undersøkesen. Men også fåtens økonomiske evetid er vanskeig å fastså. På oppgaveskjemaene be eet stit spørsmå mn farkostens bokførte verdi, om antatt gjenanskaffingsverdi i dag og om avskrivninger. Ikke ae svarte på disse spørsmå. Den bokførte verdi av 15 av tråerne beøp seg ti kr i gjennomsnitt. Gjennomsnittstonnasjen for disse var om ag den sam1ne smn gjennmnsnittet for ae 19 tråere. For 14 av tråerne be gjenanskaffingsverdien ansått ti om ag 2,5 mi. kroner i gjennmnsnitt - atså ve det dobe av den bokførte verdi. Forsvarige avskrivninger be for av farkostene oppgitt ti kr i gjennon1snitt. Gjennomsnittstonnasjen for disse I farkoster var 411 br.tonn - atså en de avere enn gjennomsnittet for samtige 19. Regner en med at tråerne har en økonmnisk evetid smn svarer ti en avskrivningssats på L!-5 pst., vi dette gi et avskrivningsbeøp på tusen kroner dersom et verdigrunnag på 2,5 mi11. kroner pr. farkost nyttes. Det er muig at dette verdigrunnaget er noe overvurdert. Som en bruk- CHR. IRGENS SØNNER... BERGEN Teegramadresse: IRGENSES TAUVERK SNØRER TRÅD LINER- NYLONGARN 558

6 Nr. 46, 14, november 1957 bar tinærming kan en imidertid nytte en avskrivning på kr i gjennomsnitt pr. farkost. wiec dette avskrivningsbe1øp ga driftsåret r956 ikke overskott, 1nen heer et 1nindre underskott, dersom ae 19 tråerne sees under ett. Som pekt på foran, dekker irnidertid gjennomsnittstaene over store uikheter fra farkost ti farkost. Av disse 19 tråerne hadde om ag havparten større eer Inindre underskott, en fjerdepart hadde driftsoverskott på under kr , mens o1n ag en fjerdepart hadde driftsoverskott fra ti uoner. I 1nedingen om tråernes ønnsmnhet i 1955, be det pekt på at bant de dårigste farkostene, var hovedsakeig farkoster i 1neomstørresen br.tonn. Denne konkusjon kan ikke trekkes av undersøkesesmateriaet for De farkoster smn ga driftsundetskott var mntrent ikeig fordet på både grunnen br.tonn og gruppen hr. tonn, og eet gjennon1snittige driftsunderskott pr. farkost var omtrent det sam1ne for begge grupper. Smn konkusjon kan en si at driftsåret 1956 fangstnessig sett var et bra år for stortråerne. Resutatet 1nå i forhod ti tidigere år nænnest hetegnes smn over 1niddes. Inidertid hadde en noe fa i gjennomsnittsprisene på fisken og dessuten en betydeig kostnadsstigning. N ettoresutatet for rederiet be derfor betydeig dårigere enn året før, og 1nå heer betegnes smn dårig dersom ae tråerne sees under ett. For 1nannskapet ga fisket i niddes utbytte. Eksport av ae sorter SILD - FISK K føeagere Meding fra fiskeridirektøren. Teefoner: 11192, Teegr. Hausviko BERGEN Senkningsområde for sprengstoff~ Etter forsag fra Marinekmnmando Vestandet, har \1arinens overkommando godkjent opprettesen av et senkningsornråde for sprengstoff i Osterfjorden, (sjøkart nr. 209). 01nrådet er begrenset av en sir kei med radius 3 kabeengder son1 har sentrum i posisjon BERNESTANGEN LYKT /± kabeengde. "RHODIA" NYLON-GUT er midt i binken. -~ Den har styrke, varighet og jevnhet. Den har de pakninger DE foranger. Store sneer fra 3000 ti 200 m. Pastikk-sneer a 50 eer 100 m. Bunter a 4 X 25m sammenhengende. gut! SS9