Sildefisket ved Island:

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 3. oktober 955 Nr. A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr.år. An onn se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 6 932, 85 ), Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. oktober 955 uke n som endte 8. oktober var fiskeriene hindret av uvær enkete dager. Fet~ og småsidfisket er forsatt meget~ smått. Tråsidfisket synes å være opphørt. Av brising er det bitt fisket ende i Sogn og ikedan noe i Osofjord og i Skagerak. Det utrustes fremdees ekspedisjoner for sidesating på fetet meom Færøyane og Isand. Finnmark var fisket bra, men ende værhindret. ikedan var forhodet i Troms og Vesteråen og angs Mørekysten og Vestandet. Makrefisket var ite og størjefisket het ubetydeig. Det be innbrakt enkete bra håbrannfangster. Fet- og småsidfisket: Fisket i Nord-Norge var snått og værhindret. Det be i Trmns fisket 5 h garnsid på K vefjord og i Nordand fisket 20 h snåsidbandinger på Hegeand, hvor fangstene be evert ti hennetikk, agn og sidoje. Den samete nord-norske ukefangst bir denned 7 h mot 2950 h uken før. Distriktet Buhomsråsa-Stad hadde en de fiske ved Stokksund i Trøndeag. Ukefangsten be 330 h fetsid og 8 h småsid, hvorav henhodsvis satet 3 og 30 h, ti hermetikk O og 323, ti agn 292 og 7 h. Sør for Stad be det i distriktene nord for Bergen fisket 2350 skj. småsid og sør for Bergen fisket 300 skj. Dette gir i at 530 h not 30 h uken før. Tn'sidfishet: Det er sutt ned dette fiske nå. Noregs Sidesasag oppgir totautbyttet pr.. oktober ti h, hvorav satet mnbord 532 h, evert ti sidoje og ti agn (frysing) 666 h. Brising! isket: I uken foregikk det ti des bra brisingfiske i Indre Sogn, hvor utbyttet be skjepper evert ti henne tikk. Sør for Bergen be det tatt 65 sk j. Av ansjos vare be det på Osofjorden tatt 200 skj. og i Skagerak ned fytetrå tatt 200 skj. Tråerne hadde bare to dagers drift, :nen fikk bra fangster på oppti 250 skj. på en dag. Sidefisket ved Isand: Det er nå anmedt hjenført 85 fangster på tis tønner. I de siste dager er det gått ut en de nye ekspedisjoner ti Færøyfetene, sik at det nå i at er utkarert 22 farty>yer ned satnet utrustning på tnr. Fisket i Finnmark: Det var to dagers andigge, nen forhodsvis bra fangster når været tiot fiske. Av fangsten nevnes 53 torsk, 55 hyse, 787 sei, 3,9 brosme, 9,2 kveite, 7,3 fyndre, 53

2 Nr., 3. oktober 955 5,6 steinbit, 85 uer og, båkveite: Den sanete ukefangst kmn opp i 958 nwt 972 uken før. I Troms be ukefangsten 3L7 not 5 uken før. Av fangsten nevnes,2 torsk, 28,5 sei, 2,2 brosme, 0, hyse,, kveite, 0,7 fyndre, 2,9 uer. Vesteuen: Fra Bø i Vesteråen medes det i uken tatt en større seifangst på 20 og derti noen snåfangster. Været var devis ugunstig og utsiktene er usikre. Levendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det tiført Trondhein 36 ev. torsk, Bergen 6,5 torsk, Bergen be dessuten fra Sogn og Fjordane tiført 6 ev. småsei og fra Hordaand tiført,5 ev. yr og snåsei. Bankfisket) kystfisket: JVIØre og Romsda: I uken be det praktisk tat ikke noe Eggafiske. Fykets ukefangst nådde opp i 3, hvorav nevnes 52 torsk, 70 sei, 6 yr, 50 ange, 35 brosne, 58 hyse, 22 kveite, 7 uer, O skate og 32 hå. Sogn og Fjordane: VIåØy og mnegn hadde ukefangst på 88,8. Av fisken nevnes torsk, 3 hyse, 2 ange, brosne og 60 pigghå. Hordaand: Inkusive omtate,5 ev. snåsei og yr be fykets ukefangst på O. Rogaand: Det be tatt bra med hyse på snurrevad på fetene utfor Egersund. Ukefangsten utgjorde 50 fisk og 2 å. Swgerahhysten: Ukefangsten be på 50 fjordfisk og O fjordsid. Osofjorden: Det be tatt 5 fisk og 22 fjordsid. Fjerne farvann: uken kom 6 fartøyer fra V cst-grønand ti Åesund ned 65 ti 00 satfisk - tis. 30. Fire av fartøyene hadde ti O kveite - tis. 22. Av inefisk er eet inkusive disse tiførser hjenført 620 sattorsk og 665, [rossen kveite. Pr. astebåter er det hjenført g5o sattorsk og ned fire tråere 299 sattorsk eer at i at 8389 sat torsk og 665, frossen kveite.!vi akte fis het: Det nedes 0 en ukefangst på 60 vesentig tatt på harp angs Revkanten. StØr'jefishet: Ukeutbyttet var rent uvesentig. Det er størje ti stede fere passer, nen den er så uroig og været santidig så dårig, at det ikke er bitt noe fiske av det. Håbrannfishet: Ukefangsten på 22 innbefatter 3 havkutterfangster på oppti 5,5 og derti en de småfangster fra kystfarvann. Skadyr: Det var heer snått ned reker. Såedes hadde Osofjorden kokte og 3,5 rå reker, Skag erakkysten 2 kokte og rå, Rogaand 2 av hvert sag, Iviøre og Rmnsda 200 kg og 'Trmns 97 kg. Fra. oktober begynte hun- nerfisket igjen også i Iviøre og Ronsda og Sogn og Fjordane, hvorfra det rapporteres kg for \~Iøre og 800 kg for Måøy. Skagerakkysten hadde i uken -5 nnnmer. Av krabbe hadde VIøre og Rmnsda kg, Måøy kg. Summ~ry. The weather conditions in the weeh ending October 8th were changing and jjarty bad. The fat and sma heting fisheries are sti disajjjjointing. This weeh ony 388 hectoitres were andec against 5628 hectoitres ast zueek. The ttaw herring fishing has ended and gave a tota catch of same hectoitres. This weeh the sjjrat (btising) fishennen emne across s0ne shoas of fish in the inne-r waten of the Sognetjon. The andings amountec to 3632 hectoitres) and were disjjosed of fot canning. At Skagerach a few trawers tooh 20 hectoittes of sjjrats) which wete sod to jjrodu.cers of anchovies. The hetring fishi ng on the g-rounds off Iceand has encec. Same vesses however) are sti in ojjeration north of the Faroe Isands. Per October 8th) 85 vesses have anded a tota catch of barres cured Iceand hen ings.. Owing to bad weather the fishing off Finnnwrk 532

3 Nr., 3. oktober 955 jjrocuced ony 958 ans of fish or a itte ess than in the weeh ending October st. Du,n:ng September the weeky catches was usuay 3000 tons or nore. Cod) haddoch and saithe constitutec the majority of ast weeh)s catches. At the jjorts of \ Øre and Romsda county.:f 3 tons of deejj sea and coasta water fish were anded. Bad weather was jjrevaiing on the grounds) and ony sma andings may be exjjected for the emning weeh. tons. At NiåØy 60 tons of dogfish weye anded. The nwckere fishing gave a tota catch of 60 The tuna catches were quite insignificant. Three deep sea vesses anded porbeage catches of to 5)5 tons. Incucing severa sma coasta catches) a tota catch of 22 tons were anded. This weeh 6 vesses arrived at Aaesund from H esten~ Greenand with tota eat c hes of 30 tons of satbuk and 22 tons of f'rozen haibut. At present a tota of 8389 tons Greenand satbuh nnd 665) tons haibut has been anded in JVonuay. Fise brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar -. oktober 955. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Uer.... Skate og,rokke Annen fisk.. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Hummer.... Reker.... Krabbe.... Herav ti: Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... Bud-Hustad.. Ona-Bjørnsund Bremsnes.... Haram Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad.... Anvendese Mengde 0 ~~~~-~ ~a- H_en-j ~~~-~Fiske~ sing tmg gmg tikk me I at Leverkvantum h ~2 = 6-89,- 6! ' ~ i / H ~~~: ~~~ ~; ~~ = _ andbrakt fiset i Måøy og omegn i tiden. januar. oktober 955. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette Skate... Annen fisk Størje... Håbrann.. Pigghå... Hummer.. Reker.... Krabbe.... I at Anvendese -----,-----, o-- Mengde ~-Ising og Saing Henging! Fiskeme' Hermefrysing / / tikk tmm ~~onn ! 89 5S ~ ~ -=- = 6 57 andbract fisk i Troms i tiden. januar - 8. oktober 955. Fiskesort Anvendese ~eng ~------~------~ de Ising og Sa- H. Her- 87 frysing ting engmg metikk -----~to-r-n- -to_n_n_ ~- Torsk Skrei.... Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite...'. Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit Lange.... Annen.... Reker I-a-t...,., Si :-_ , ~ --2J A.S POLAR STAVANGER, NORWAY TELEGRAMS: POLAR Packers and Exporters of Frozen Fish and Fiets Frozen peeed Shrimps

4 Nr., 3. oktober 955 OLUF HOLM Ajs LTD. ÅLESUND EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på noter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK A/S BERGEN Tcegramadrcsse : I O L \ A S Scnra!Jord: ~ t~ Sunnmøre Kreditbank Afs Hoved kontor: Aaesund ~ Teegramadresse: Kreditbank Teex: Aaesund 50 Avdeingskontorer: Voda, Ørstavik, Fosnavåg Kjøper av: \e sorter Tran, Sidoje, Hvaoje og K veiteever ALESUNDS SALTKOMPANI As Teegramadresse: SALT Teefon 23, 770 Etabert 803 KRISTIANSUND N. Tecgramndresse : PESCADO Teefon: Sentrabord 280 Fryserianegg med Fietf~brikk NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD. OSLO NORWAY R DYPFROSSEN FISKEFILET Kippfisk~ Satfisk, F ersdisk, SidJ Rogn 53

5 ~ Nr.. 3, oktober 955 -b Fetsid- og småsidfisket / - 8/ Finnmark-Buhområsa ) Buhområsa-Stad Stad-Rogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Lodde ti fabrikk h, ti agn 932 h. ~) pr.. oktober 955. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Det skotske sommersidfisket. Utandet. I Skottand be det i sesongen i henhod ti en oppgave i «The :Fishing NeiVS» for 30. september iandbrakt crans sid mot crans i fjor. Verdien av fangstene er henhodsvis f og.:e Samtidig be det i engeske havner evert 36 crans ti verdi t: 73 7 samt i irske havner evert 9033 crans, verdi f Det samete britiske fiske i perioden utgjør dermed crans, hvis verdi var f Dette sammenigner seg med 't8 985 crans og f i fjor. Om fisket heter det, at den strående sommer Storbritannia oppevet i år ikke be ike godt mottatt overat. Bant sidefiskerne og i sideindustrien vie noen avbrudd i vanneb9jgen ha yært en gave. Den permanente vanne førte ti at mengder av maneter samet seg på fiskefetene. Sidens uvanig store fettinnhod bevirket at det var særdees vanskeig å hindre den fra å bi bøt h nrtigere enn eers. Det var ensbetydende med at mindre kunne benyttes ti sating, ferskbruk og kippersfremstiing og førte ti økning i everansene ti me- og ojefabrikkene. 'viuighetene for bearbeiding av siden i me- og ojeanegg be tatt i bruk i en sådan utstrekning, at fisket måtte regueres av Herring Industry Board oftere enn både dette og fiskerne Ø Isket. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 2. oktober be eet i hoandske havner iandbrakt tnr. fiskepakket satsid mot tur. i tisvarende uke i fjor. Siden fisket begynte er eet innbrakt tnr. matjessid, tnr. fusic, tnr. runcsatet sid og tnr. tomsid, - tisammen L! tnr. mot L!3 29 tnr. i fjor. Britiske tråfiskere krever høyere prosent rater. Føgende gjengis fra «The Fishing News» for 30. september: Da det ikke har vært noen økning i prosentratene siden ~HG og eveomkostningene har steget betrakteig siden dengang, vi britiske tråerfiskere egge frem sin avtae for revisjon overfor Joint Industria Counci for The Fishing Incustry, som har møte på Russe Hote, London i disse dager. I tiegg ti sin grunnønn mottar vanige underordnete en viss prosentvis ande av bruttoavkastningen for hver fangsttur, som for dekksfok, kokker og 2. maskinister utgjør..:e 6 for hvert i, 000 fangsten utbringer. Andre forhyrete betaer pro rata med unntakese av skippere og styrmenn, hvor hovedinntekt er basert på andeer av nettoavkastningen av turene. LØnninger og prosenter ti de andre medemmene av besetningen sties i regning i oppgjørene med skippere og styrmenn, og dersom det nåværende system for avønning av tråeroffiserene oppretthodes, vi også ae økninger i ønningene ti de yvrige uke}f6nnete bety en økning i omkostningene som trekkes fra ved beregning av offisersønningene. Representanter for tråeroffisersforeningene møter derfor også for J.I.C. Eers føges Iønnssaken i sin hehet med den største interesse. Bare i Hu aene berører den 3000 tråfiskere. Aberdeen-streiken ennå ikke biagt. I henhod ti «The Fishig News» for 30. sept. er det oppstrttt en ny situasjon i streiken bant tråfiskerne i Aberdeen, idet fokene nå er viig ti å gå tibake ti arbeidet, mens rederne ikke aksepterer betingesene og hoder ut. Det har vært forsøkt offisie meging uten resutat. Den 22. sept. kom :Mr. Tom Birkett, som er seuet<er i fiskeriavdeingen i den internasjonae Transport and Genera "ivorkers Union ti Aberdeen fra London. Samme aften tate han ti et massemøte av streikende i Tivoi Theatre og gjorde det kart for dem, at deres streik var av uovig karakter. De hadde sat seg utenfor fagforeningens reger, og kunne ikke regne med dennes bistand før dens reger var etterkommet. Da denne sympatiserte med de streikende og kunne få i stand en offisie arbeidsnedeggese på regerett måte om forhandinger ikke førte frem, fant de streikende å vie vende tibake ti sine stiinger fra 27. september. Det be utpekt et forhandingsutvag bestående av VIr. Tom Birkett og Mr. Meike, som er fagforeningens skotske regionasekretær, samt 3 medemmer fra den okae fagforening og 3 medemmer av fiskernes uoffisiee streikekomite. Rederne nektet imidertid å forhande med andre enn offisiee fagforeningsrepresentanter, idet de samtidig betinget seg at disse forhandinger måtte foregå uten truse om gjentakese av streiken fra I. oktober, hviket Yar bitt antydet. Innen tre dager fra fartøyenes utseiing var rederne viige ti å forhande med fagforeningsrepresentantene om en registreringsordning ved 535

6 Nr., 3. oktober 955 forhyringer i Aberdeen. Rederne antydet for øvrig også å bringe saken inn for Nationa Joint Industria Counci. IfØge \tir. Birkett vie ingen forhandinger finne sted før arbeidsgiverne var viige ti å møte den av fagforeningen godkjente og vagte komite. Dermed står saken. Caifornia-fiskerne reduserer størjeprisen. Fra septemberutgaven av <<Pacific Fishennan» hitsettes: Det son hennetikkfabrikantene enge har erkært som uunngåeig og redere og fiskere har bekjempet som en økonomisk urettferdighet, be et faktum. for næringen i august da American Tunaboat Association gjorde kjent at eet hadde besuttet ft redusere prisen på Yeowfin og Skipjack med $ 0. <<Den nye pris, som ikke ska gjede for fisk ombord i fartøyer som igger i havn eer for fisk fanget av fartøyer som nå befinner seg på fiskefetet, og dermed ikke vi berøre hermetikkfabrikantenes omkostninger før om ca. 60 dager, ska for Yeowfin tuna være.~ 270 og for Skipjack tuna være $ 230 pr. - den aveste pris siden den offisiee priskontros dager.» AFL fisker-fagforeningen i San Diego besuttet å akseptere prisnedsettesen på L!O doar. Fis< bra<t i and Finnmar< tiden. januar 8. oktober 955. Fiskesort Torsk... \ Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.. Uer.... Steinbit.. Mengde I at Ising og frysing Anvendese Sating Henging Herme tikk 06 Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn h, hvorav 3 2 iset, 2 63 satet, 3 ) 75 rotskjær Ma<refis<et ) Anvendese 955 I at 95 Uken ti 2/9 I at pr. 2/9 pr. 25/9 kg kg kg Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn Forme Røyking Diverse Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. American Tunaboat Association fremhoder også føgende: Tunaprodusentene har bedt om støtte i henhod ti United States handespoitikk, son over ikke bare å utvide handeen, men også at ingen nasjona næring vi bi ofret på veien m6t mået. Titross for at det er bitt forvodt store skader, er det ikke kommet noen hjep. Denne betingese be tankeøst ringeaktet og forhodene forverret gjennom. den nye handesavtae med Japan. Rekordimport av frossen størje, United States regjerings avsag på å treffe avhjepende titak, som bevist ved ''Vhite Housebrevet ti representanten Bob ''Vison den 29. jui, nedgangen i antaet av hermetikkfabrikker som kj9jper innenandsk fisk, nedgangen i tunafåtens everinger av sådan fisk på over i itr sammenignet med 95, ytterigere forsinkeser i ossingen, og det forhod at den største de av fåten har vært ute av stand ti å få seiingsorcre, har i sin samete virkning ført ti at J\.merican Tunaboat Association har besuttet å redusere prisen pft Yeowfin tuna og Skipjack tuna med $ 0 pr.. VIedmindre et angt større tunakvantum nå bir kjøpt av de hjemige hermetikkfabrikker, kan denne besutning føre ti en hurtigere nedgang i den hjemige tuna kipperfåtes størrese. Hvis United States regjering ikke ser seg i stand ti å innrette sin handespoitikk med det for Øye at hjemige næringer ikke ska settes ut av spiet, vi denne besutning ikeedes være nyttesøs. United States' handespoitikk har uten skruper og i det store hee vært misbrukt overfor størjefisket, og har dermed gjort det fut muig for Japanerne å overta hee eet amerikanske st9.>rjemarked. Produsentene vi bekjenne denne diskriminerende behanding med ae ærig e mider, da de mener at våre regjeringer ikke hare ska overhode sine forpikteser overfor Japan, men også overfor de hjemig e næringer som erkært og gjentatt på ny av administrasjonen.» Medenunene i Fishemen's Cooperative Association stemte for ft godta den av AT A fri viig foresåtte p isnecskjæring på $ 0. Det nevnte forbund er sammensatt av strjrjefiskende snurpere. En tasmann for CIO Fishennen's Union tiknyttet Internationa Longshoreman's Union, San Pedro, uttaer at prisnedsettesen på 0 doars pr. gjorde eet økonomisk umuig for mannskaper tisuttet fagforeningen å fortsette med fisket. Anthony Sokiich, som er fagforeningens sekretær, pekte pft at det med en pris av $ 270 for Yeowfin vie være umuig for rederne å drive og samtidig betae mannskapene.overensstemmende med Øpende kontrakt. Det Hvite Hus' syn på størjenæringen. Føgende trekk f-a dragkampen om. eet amerikanske størjemarked gjengis fra «Pacific Fisherman»s septemberutgave: Caifornias størjenæring hoder på å studere et brev signert av I. Jack VIaTtin (administrative assistant to President Eisenhower) og adressert ti representanten Robert 'Vison og senator Kuche, begge Caifornia: I brevet uttaes det, at det har vært foretatt et gjennomgripende studium av størjenæringen med henbikk på å bedre dens utsikter i kommende måneder og åx. En av pakkerne pekte på at brevet ikke refererer direkte ti herm. størje, og en antar derfor at administrasjonens synspunkt sik de kommer ti syne i brevet, kun tar importen av frossen størje i betraktning. nrevet gjør det kart, at det ikke finnes muigheter for titak som innbefatter kvota på import av frossen størje før etter 0. september. Etter denne dato trer de nyig suttede hancesav- Forts. s

7 Nr., 3. oktober 955 Fiskeriene og fokerettsregene på havet. - Utkast ti bestemmeser utarbeidet av De forente nasjoners Fokerettskommisjon Av kontorsjef Oav Lund. I ma ar hodt Fokerettskommisjonen ~in 7. saming i Geneve, og behandet b. a. de viktige og kompiserte probemer angående fokerettsregene for eet frie hav og fokerettsregene for territoriafarvann. Kommisjonen utarbeidet to nye foreøpige utkast betegnet som henhodsvis «Regime of the high seas" i 38 artiker og <<Regime of the territoria sea>> i 26 artiker. Det er forutsetningen at Fokerettskommisjonen ska avgi sin endeige innstiing p'å sin 8. saming i apri neste år på grunnag av de bemerkninger ti utkastene som kommer fra FN's medemsstater. Innstiingen vi sft bi behandet av FN's generaforsaming i 956. Jeg ska i eet føgende forsøke å gi et kort utdrag av de bestemmeser i Fokerettskommisjoncns utkast som er av spesie interesse fra et fiskerisynspunkt. Fokerettsregene jjå det frie hav. (Regime of the high seas). I utkastet sås først fast det anerkjente fokerettsige prinsipp at det frie hav (the high seas) er åpent for ae nasjoner, og ingen stat kan hevde noen suverenitet over deer av eet frie hav. Bant de rettigheter som dette fører med seg nevnes retten ti fri sjøfart, ti fiske, ti å egge sjøkaber og røtedninger og ti å fy over det frie hav. Utkastet har deretter en rekke bestemmeser om retten ti navigasjon og seias, faggføring, pikten ti å yte assistanse m. v. Bestemmesene om fiske, som er de bestemmeser som er av spesie interesse i denne forbindese, er gitt i 9 artiker og er en videre utbygging av Fokerettskommisjonens tidigere forsag på dette område, b. a. basert på rapporten fra fiskerikonferansen i Roma i apri-mai i år. Som innedning ti forsaget uttaer Fokerettskommisjonen b. a. at utvikingen av den moderne teknikk har ført med seg en fare for Ødeeggese av noen av havets ressurser. Det er derfor nødvendig at det tas titak ti beskyttese av disse resurser når vitenskapeige data tisier behovet for eet. Hovedhensikten med sike titak må være å oppnå det størst muige varige utbytte for å få det størst muige tiskudd av mat og andre sjøprodnkter i en form som er nyttig for menneskeheten. Ved formueringen av program for beskyttesestitak må det tas spesiee hensyn ti kyststatens interesser i å bevare produktiviteten av havets ressurser ved dens kyster. Probemene bør Øses ved et internasjonat samarbeid, og de senere års erfaringer viser at sike beskyttesestitak mest effektivt kan gjennomføres for bestem te arter eer på en regiona basis. Vi møter igjen i utkastet bestemmesene fra tidigere utkast, som sår fast at en stat hvis fiskere er aene om ft fiske på et område av det frie hav, kan etabere regueringer ti beskyttese av fiskebestanden. Hvor fere stater fisker på samme område, mft sike regueringer skje vec avtae dem imeom. Ti ft sikre og gjyh'e dette system effektivt bestemm-es at hvis andre ands iskere tar ti mec fiske i sike områder hvor regueringer er etabert, m:'i disse respektere regueringen. Hvis avtae om regueringer ikke kan oppnås, eer det er stater som ikke vi respektere etaberte regueringer, ska spv>rsmået Øses ved vodgiftsbehanding etter nærmere fastsatte reger. På dette punkt er det en vesenforskje fra Fokerettskommisjo Hens tidigere forsag, hvoretter det skue opprettes et p erma Hent internasjonat organ ti Øsning av sike tvister. Vesentig nytt er Fokerettskommisjonens utkast når eet gjeder spesiee rettigheter for kyststaten ti å etabere regueringer. Det heter i f0 saget: «En kyststat som har spesie interesse av å bevare de marine ivsformers produksjonsevne i ethvert område på det frie hav i tiknytning ti dens kyst, kan aene etabere ethvert hensiktsmessig beskyttesestitak i sike områder, hvis ikke drøfteser med andre interesserte stater har ført ti noen avtae innen rimeig tid. De titak som kyststaten kan etabere, ska bare ha virkning for andre stater hvis føgende krav er tigodesett: a. at vitenskapeige fakta viser at det er et nødvendig og påtrengende behov for beskyttesestitak. b. at de etaberte titak er basert p:nt tifredsstiende vienskapeig grunnag. c. at sike titak ikke er diskriminerende overfor fremmede an(;; fiskere.» Hvis sike titak ikke aksepteres av andre stater, foreskriver utkastet også her en vodgiftsbehanding. 'vien regueringen står ved makt innti eventue avgjørese ved vodgift foreigger hvis da ikke vodgiftsretten bestemmer noe annet. Etter Kommisjonens utkast er det forutsetningen at en vodgiftsbehanding først bir aktue hvis de interesserte parter ikke finner noen annen måte å øse meningsforskjeen på. Prinsipat ska partene ved avtae sev vege medemmene av vodgiftsnemnden. Men bir de ikke enige, ska medemmene utpekes av FN's generasekretær i samråd med generadirektøren for FAO. Vodgiftsnemnden forutsettes å skue bestå av -6 eksperter på havfmskningens område og en fokerettsekspert. Vodgifsnemndens avgjørese er bindende for partene. Vodgiftsnemnden kan også bestemme a innti dens avgjørese foreigger, ska vedkommende reguering som det tvistes om ikke være bindende. Prinsippet om at etaberte regueringer ti beskyttese mot overbeskatning ska respekteres av fiskere fra andre and som begynner å fiske i vedkommende område, går neppe enger enn hva de feste, i hvert fa teoretisk sett, vi anse som et rimeig prinsipp. spesiet når det er adgang ti å få saken prøvet ved vodgift. Prinsippet om en ensidig adgang for kyststaten ti å etabere regueringer som også ska gjede for andre ands tidigere etaberte fiskerivirksomhet, innebærer u tvisomt en radikaere endring av de någjedende fokerettsreger på det frie hav, sev om det også her er etabert en vodgiftsordning. Men en ting er en teoretisk vurdering av utkastets prinsipper. En annen ting er den rent praktiske vurdering av de konsekvenser det vi kunne få. Det bir det nå de interesserte nasjoners sak ft ta stiing ti. 537

8 Nr,, 3, oktober 955 Foherettsrcgene for territoriafarvamz. (Regime of the territoria sea). Hovedprobemene, når det gjeder territoriafarvannenes ustrekning, har vært seve bredden av territoriabetet og basisinjen for beregning av bredden. Den norske territoriagrense går i en avstand av sjømi paraet med rette grunninjer trukket meom geografisk angitte punkter på kysten. Fokerettskommisjonen har i sitt utkast ti internasjonae bestemmeser forsøkt ft finne frem ti en ensartet, internasjona Øsning av disse spørsmå. Den innrømmer sev at den bare er kommet frem ti en devis øsning. Som den normae basisinje fastsås kystinjen ved avvann. IVIen i tifee hvor vedkommende ands kyst er dypt innskåret av fjorder eer omgitt av øyer, eer hvor spesiee økonomiske interesser, hvis betydning har gitt seg utsag i en ang praksis, berettiger dette, kan basisinjen v;ere uavhengig av avvannsinjcn. I disse tifeer kan nyttes rette gnmninjer meom passende punkter. Grunninjene må imidertid ikke avvike vesentig fra kystens hovedretning, og de sjøområder som igger innenfor basisinjen, må være tistrekkeig nær knyttet ti andet ti ft kunne betraktes som indre farvann. Kommisjonen sier sev i sine kommentarer at den her som grunnag har nyttet dommen i fiskerisaken meom Storbritannia og Norge. Når det gjeder bredden av territoriafarvarinene, er det ikke formuert noen bestemmese, men avgitt en uttaese i tre punkter. Her konstateres at den internasjonae praksis ikke er ensartet når det gjeder den tradisjonee begrensning ti tre mi. Kommisjonen antar imidertid at fokeretten ikke aksepterer en grense utover 2 mi. U ten å ta noen avgjørese angående bredden, uttaer Konunisjonen at fokeretten ikke krever at statene er forpiktet ti å anerkjenne en bredde utover 3 mi. Disse uttaeser kan synes noe ukare. På grunnag av kommentarene må en kunne sutte at fokeretten etter Kommisjonens mening ikke gir noe grunnag for en territoriagrense bredere enn 2 mi. Videre at etter fokeretten må ae stater anerkjenne en bredde på 3 mi. En bredde meom 3 og 2 mi er ikke i og for seg i strid med fokeretten, men fokeretten krever heer ikke at ae stater uten videre må anerkjenne en sik gtense. En sik videre grense kan imidertid få gydig het for stater som ikke protesterer, eer som har akseptert den uttrykkeig ved avtae eer stitiende, eer når en sik videre grunn er anerkjent i forbindese med en doms- eer vodgiftsavgjørese. Krav om en territoriagrense opp ti 2 mi kan av de stater som kan påvise en historisk rett herti, hevdes overfor ae. På grunn av de mange forskjeige synspunkter som er fremhodt fra de forskjeige stater, ser Kommisjonen seg ikke i st:md ti å formuere noe bestemt forsag når det gjeder bredden av sjøterritoriet. Etter dens oppfatning er oppgaven å forene de forskjeige syn mer egnet for en dipomatisk konferanse. Ved siden av spørsmåene om basisinjer og bredden av sjøterritoriet innehoder utkastet en rekke bestemmeser om opptrekningen av grensen når det gjeder bukter, Øyer og streder. Disse bestemmeser er særig av betydning i cc tifee hvor det ikke nyttes rette grunninjer. Utkastet har også en rekke bestemmeser om retten ti opphod i og passasje gjei.nom territoriafarvann, både når det gjeder handesfartøyer og krigsfartøyer m. v. Sf vidt skjønnes, er det ikke her noen vesentig avvikeser fra de anerkjente fokeet!~aeger på dette fet. Også dette utkast bir å sendt ut ti bemerkninger fra medemsandene i F'N, og vi etterat Fokerettskommisjonen på ny har sett på saken, bi foreagt for FN's generaforsaming. Vabein av sjøvannsbestandig auminium FOR JUKSAfiSKE Praktisk, soid, ett å montere Hovedforhander Finn B. Loennecken Havneageret, Oso Aaesunds & Modes gjensidige Skibsassuranceforening Teegr.adr.: Assurancen Postadr.: Aaesund, Boks 2 Teefon: 85 Overtar kaskoforsikring på fiskeog fraktefartøyer med motor N.. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. OLAF THUESTAD Afs HAUGESUND Teegramadresse: S LD Teefoner: Kontor 205, 705, Privat 06, 35 KOMMISJON OG MEKLERFORRETNING Vintersid, Fadensid, Isandssid, Fetsid Tønner, Sat og Kasser 538

9 Nr., 3. oktober 955 j\![eding fra Fiskeridirektørens driftsøkonomiske undersøkeser. Stortråernes ønns-omhet Ved sekreta:~r Arthur Hom. 95 I forrige meding om stortråerne (se «Fiskets Gang» nr. 0, 955) var det gitt en oversikt over fangstresutatene for stortråerne i 953 og 95, på grunnag av de fangstoppgaver s:.>m er innhentet. I denne meding ska driftsresutatene beyses på grunnag av de drsregnswjjer som er innhentet fra rederiene. Men før en går over ti å behande det siste års driftsresutat, ska en se var det noe mindre ettersp9jrse i tida juni-august med derav faende priser. Men eers i ::'tret var omsetningsforhodene gode også for satfisken. I fig. er gjengitt en grafisk framstiing av fangsttaene i tabe. itt på noen hovedta for utvikingen i tråfisket i perioden miioner Tota fangsengde og -verdi I Øpet av årrekken 99-5 er den totae fangstmengden? ti stortråerne mer enn fordobet, - fra 2.00 ti ~ regnet i ferskfiskvekt. Verdien er på samme tid gått opp ti nesten det tredobe, - fra G, ti 7,2 miioner kroner medregnet 2- biprodukter. (Se tabe nedenfor). Taet på tråere som har koster. Betrakter en sammensetningen av fangstmengden nærmere, detatt i fisket i denne perioden er bare Økt fra 2 ti 6 far- 22-2o- vi en se at forhodet meom satfiskkvantum og ferskfiskkvan- 8- tum er bitt sterkt endret særig i de siste par årene. Mens satfiskmengden har Økt jamnt i ae årene, har ferskfiskmengden igget under 99-nivået både i 950, 95 og 952, for så å øke 6- sterkt i 953 og 95. Ved betraktning av utvikingen i verditaene må en være merksam pft dette forhod, da satfiskverdien - Gjennomsnittsprisene på satfisk og ferskfisk fra tråerne har vært stigende opp ti 953, da en fikk et kraftig prisfa. Dette går tydeig fram av tabe, der en ser at mens fangstmengden steg fra ti 2.200, sank verdien fra 2,2 ti,2 mi. kroner. Prisfaet var spesifikt for tråfanget fisk, for så vidt som de gjennomsnittige torskepriser i sin aminneighet steg med om ag 0 prosent fra 952 ti 953, og gjennomsittsprisenc på sid og fisk under ett steg med om ag 5 prosent. I 95' gikk prisene opp igjen bide på satfisk og ferskfisk,, sev om gjennomsnittsprisene på satfisk ve kanskje ikke nftdde opp ti 952-nivået igjen. Av de uttaeser som er innhentet i samband med regnskapsoppgavene om omsetningsforhodene i 95 går det fram at de var gode for ferskfisken hee fn et. For satfiskens vedkommende o : / ~--... Mengde omregnet fersk, kio Verdi, kroner Mengde satfisk, kio Menede ferskfisk, kio '....,.,_ ~ ----,".".,... Fig.. Ae stortråere. Fangsmengde og -verdi. refererer seg ti et bearbeidet produkt, mens ferskfiskverdien derimot refererer seg ti råfisken. 2- o.. Tab.. Fangstmengde og -verdi Ae stortråere. År Anta farkoster o Fangstmengde, fersk Fangstmengde, sat A Fangstmengde, omregnet* Fangstverdi, eks. biproc. mi. kr. Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr. 5.3 o. o i * 0m egn et ti fersdiskyekt,- satfiskvekt okt med 9+ prosent for fangst fra Vest-Grønand, og med 72 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter biprodukter. 539

10 Nr., 3. oktober 955 Driftsresutatene 95. I det etterføgende ska en se nærmere pft hvoredes driftsresutatene be for tråerne under de fangst- og omsetningsforhod som rådet i 95. I hovedtabeen (tab. 2) har en for sammenikningens skyd tatt med regnskapsta for 952 og 95~. (Driftsresutatene for be for øvrig behandet i meding om stortråerne i <<F. G.» nr. 0, 95). I 95'.: detok i at 6 stortråere i fiske. Av disse hadde 2 farkoster fu årsdrift, mens de øvrige ' bare detok en de av året på grunn av oppegg for hovedreparasjoner o.. I ikhet med tidigere år, har en vagt å stie sammen i tovedtaheen regnskapene bare for de tråere som var i fu virksomhet hee året. For ce øvrige tråere har en innskrenket seg ti å gi noen hovedta i teksten. De gjennomsnittsta som på denne måten regnes ut, vi gi et bedre bide av sftve inntektsforhodene som kostnadsforhodene, enn om regnskapene for samtige tråere behandes under ett. Ved betraktning av tabe 3, ska en være merksam på at taene ikke hygger på regnskaper fra nøyaktig de samme farkoster fra ftr ti år. I 952 danner regnskaper fra 0 farkoster det statistiske grunnag, i 953 og 95 regnskaper fra 2 farkoster. Det er bare 9 av farkostene som gttr igjen i undersyjkesesmateriaet i samtige 3 år. Fangstmengde. I gjennomsnitt pr. fartøy for de 2 tråerne som hadde fu årsdrift i 95 var satfisktnengden 527 og ferskfiskmengden 706. Regnes satfiskvekt om ti ferskfiskvekt (omregning - se note ti tab. ) utgjør den totae fangstmengde pr. farkost.668 i 95. Ti sammenikning kan nevnes at tisvarende ta for 952 var.0 (72 sat og fersk) og for (639 sat og 255 fersk). Regnet i ferskfiskvekt å, som en ser, den gjennomsnittige fangstmengde 200 høyere i 95 enn i de to foregående år. Dette skydes imidertid for en de at undersøkesesmateriaet er bitt suppert med farkoster som hadde større fangstmengde enn de 9 tråere som er med i undersøkesen i samtige 3 år. Betrakter en disse 9 tråeres fangstmengde vi en finne at den i 95 å om ag 0 prosent høyere enn i 952, hviket svarer ti en økning på om ag 50, regnet i ferskfiskvekt. Spredningen i fangstmengden for de 2 tråerne i 95 ± så sik ut: 3 farkoster hadde fangstmengde fra (ferskfiskvekt), 7 hadde fra.600 ti.799, og 2 hadde fra.800 ti.999. De tråerne som ikke var i drift hee året, - deres gjennomsnittige driftstid var bare 200 døgn, mot 275 døgn på de øvrige, - hadde en gjennomsnittsfangst på.027. Driftsinntekter. Den!5jennomsnittige driftsinntekt for de 2 tråerne i 95 var kr (se tab. 3). Denne verdi omfatter verdien av ferskfisk, satfisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. Tab. 2. Driftsresutater for stortråerne Gj.snitt pr. fark kr. kr kr. kr.. Driftsinntekter iat Herav ti: 2. ]'V[annskapet Rederiet..... Rederiets kostnader.... Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekv.... b. Is, sat og embaasje.... c. Leid arbeidshjep.... d. Assuranse av farkosten.... e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret.... f Vedikehod av farkosten.... g. A.. dministrasjon.... h. Sosiae utgifter.... i. Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3-7- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker 2 0. Anta mann pr. farkost..... Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Anta fangstturer..... Fangstmengde, satfisk, Fangstmende, ferskfisk Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt Regnskapsoppgaver fra 0 tråere i 952, 2 tråere 3 Ansag for 952 og 953, regnskapsta for 95, Ekskusiv biprodukter, 953 og

11 Spredn:nge omkring dette gjemiotisnitt si sik ut: 2 tråere hadde fra 800 ti 999 tusen kroner i driftsinntekter, hadde fra.000 ti.99, atter hadde fra.200 ti.399, fra.00 ti.599 og endeig fra.600 ti.799 tusen kroner. Driftsinntekten å atså om ag 50 tusen kroner høyere i 95' enn i 953, men om ag 20 tusen kroner avere enn i 952. Dette ti tross for at fangstmengden, som nevnt foran, å høyest i siste året. :Men så utgjorde også satfisken, hvis gjennomsnittspris å over to ganger så høyt som ferskfiskens, en reativt mindre de av fangsten i 95. Av summen av satfiskverdi og ferskfiskveni utgjorde i 9M satfiskverdien 6 pst., mot 83 pst. og 9 pst. i h.h.v. 953 og 952. Som nevnt under avsnittet om fangstmengden, er undersøkesesmateriaet i 953 og 95 bitt suppert med regnskaper fra tråere som hadde større fangstmengde enn de 9 tdterne som går igjen fra år ti år. Dette gjør seg naturigvis også gjeeende for inntektstaene. Driftsinntekten for disse 9 farkostene var gjennomsnittig.255 tusen kroner i 952,.05 tusen kroner i 953 og.200 tusen kroner i 95, - atså itt avere inntekter i de to siste f' i forhod ti 952 enn hva tabe 3 viser. MannswjJets inntekter. Av driftsinntektene utgjorde mannskapets inntekter i at i 95' gjennomsnittig 525 tusen kroner pr. farkost. Denne størrese omfatter at vederag ti arbeidet i form av fiskernes ottinntekter, faste hyrer og ekstraotter ti de av mannskapet som er avønnet sik. Mannskapsstyrken varierte fra 25 ti 32 mann pft de uike farkoster og virksomheter, gjennomsnittig bemanning var 29 mann. Siste året be eet på spørreskjemaet bedt om oppg ave over hvor stor fiskernes fue ftrsott be, d. v. s. tota-otten ti de som hadde vært med på samtige turer i øpet av året. Under punkt 9 i tabe 3 er denne størrese utregnet ti kr i 95. Spredningen omkring dette gjennomsnitt ser sik ut: 'iskeme på 2 av tråerne hadde fra ti kroner i ftrsott, på av tråerne fra '.000 ti kroner, på 3 av tråerne fra ti kroner, på ~ av trfterne fra ti kroner og endeig på av tråerne fra ti kroner i årsott. Under punkt 8 i tabe 3 er oppgitt dessuten et annet inntektsbegrep, nemig <<årig inntekt pr. mann». Dette svarer ti de totae mannskapsinntekter (p. 2) dividert med anta mann i at (p. ). Denne størrese er føgeig infuert av de faste hyrer og ekstraottene. 95 å <<å:rig inntekt pr. mann» om ag AOO kroner over den gjennomsnittige fn sott ti fiskeren. For de to foregående årene hadde en ikke direkte oppgave over årsotten, og en måtte derfor anså denne størrese. Sammenhodt med forhodet meom de to inntektsdata for 95, ser eet ut ti at fiskerens årsott (p. 9) be noe for avt ansatt i 952 og 953, - troig om ag tusen kroner for avt. Mannskapets inntekter utregnet pr. ukeverk, be i 95 kr. B90 i gjennomsitt, mot kr. 20 i 952 og kr. 370 i 953. :Mannskapets totae anta ukeverk er da regnet sik: For det faste mannskap er regnet med fu syssesetting på farkosten hee Nr., 3. oktober 95S åtet. For de Øvrige av mannskapet har en reg net med den tid disse ikke har kunnet ta annet ønnet arbeid, d. v. s. den tida farkostt'n har vært i sjøen puss de korte opphod ved and fm ossing og utrustning ti ny tur. Som en ser av det ovenstående, var mannskapets inntekter i 95 på om ag samme h~6yde som i 952, - atsft en de bedre enn i 953. Proviantutgiftene kan ansettes ti ve kr pr. mann. Disse utgifter bærer fiskerne av sine egne ottinntekter. Rederiets inntekter og kostnader.) Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 95" 685 tusen kroner, d. v. s. om ag 57 prosent. I 953, da driftsinntektene ft avere, var tisvarende prosent om ag 55, d. v. s. arbeidet fikk en reativt større ande. Dette henger sammen med ;,t de faste hyrer, som er upåvirket av driftsinntektenes størrese, vi utgjøre en reativt større de av en iten driftsinntekt enn av en stor. Rederiets kostnader, ekskusiv avskrivning på farkosten, beøp seg ti 58 tusen kroner i 95,. Av dette beøp utgjorde drivstoffer og maskinrekvisita 25 tusen kroner, vedikehod og avskrivninger på tråutstyret 95 tusen kroner, vedikehod av farkosten 78 tusen kroner og assuranse på farkosten 9 tusen kroner, - tisammen 73 tusen kroner eer 8 prosent av kostnadene. De øvrige 9 prosent omfattet is, sat og embaasje, eid arbeidshjep, administrasjon, sosiae utgifter, assuranse av fangst, rec:;kaper og mannskapseffekter, samt diverse uspesifisert. Igjen ti avskrivning på farkost og forrentning av den investerte kapita (i eet etterføgende kaes denne størrese for <<overskott»), fikk rederiet 00 tusen kroner i 95. I 952 og 953 be <<Overskottet» h.h.v. 3 og tusen kroner for de tråere som ea var med i undersøkesen. Spredningen omkring det gjennomsnittige <<overskottet>> i 95 så sik ut: For en av farkostene be eet ingen ting ti overs ti avskrivning av farkost og forrentning av den investerte kapita, hadde under 50 tusen kroner i «overskott>>, hadde fra 50 ti 99 tusen kroner, 3 hadde fra 00 ti 9 tusen kroner, 2 fra 50 ti 99 tusen kroner og endeig fra 200 ti 29 tusen kroner i «overskott>>. Et forhod som bør tas i betraktning når en spesifiserer <<overskottet>> for den enkete farkost, er at denne størrese i noen utstrekning kan va~re infuert av skjønn, for så vidt angår enkete kostnacsposter. Det gjeder vedikehod av farkosten og vedikehod og avsnivninger jjå tråutst)>ret. Det kan nemig ofte være vanskeig å dra et riktig skie meom de påkostninger som ska beastes som driftskostnader i form av vedikehod og de som ska aktiveres som kapitaøkning. En annen ting er at vedikehodet kan være særig stort ett år, hviket kanskje betinger et avere vedikehod neste år. Under hensyntagen ti disse forhod, kan det være hensiktsmessig å se på gjennomsnittsta for en årrekke i stedet, idet sike tifedige utsag ea vi jevnes ut. En har stiet sammen regnskapstaene for de 9 tråerne som har hatt fu årsdrift i perioden Et tre-års gjennomsnitt på <<Overskottet>> for den enkete farkost viste ea føgende: tråer fikk et mindre «underskott>>, 2 fikk et årig <<overskott>> på under 50 tusen kroner, 3 fikk fra I praksis foretas oppgjørene sik at en de av driftskostnadene dekkes som feesutgifter, d.v.s. de kommer ti fradrctg fra fangstinntektene før videre deing finner sted. Dette gjeder postene ønn og proviantutgifter ti stuert og messegutt, assuranse av fangst, sat, is og embaasje samt utgifter ti ossing o.l Gjennomgående beøper feesutgiftene seg ti kr Av hensiktsmessighetsgrunner har en under bearbeidingen av regnskapsmateriaet overf0rt feesutgifter som ønn og proviant ti stuert og messegutt ti <<Mannskapet». Resten av feesutgiftene er beastet rederiets regnskap samtidig som rederiets ande av driftsinntektene er bitt forhøyet med samme beøp. På iknende måte er de faste hyrer og ekstraotter (prosenter) samt proviantutgifter for det faste mannskapet trukket ut av rederiets regnskap og overbrt ti <<Mannskapet>>, samtidig som rederiets ande av driftsinntektene er redusert med samme beøp. Rederiets netto-resutat er såedes ikke infuert av denne ompasering av regnskapsdataene. 5

12 Nr., 3. oktober ti 99 tusen kroner og 3 tråere fikk et årig «overskott» fra 00 ti 50 tusen kroner. Det var, som en ser, nokså ujamne esutater fra farkost ti farkost. Men så er også denne gruppe av tråere nokså uhomogen med omsyn ti fm kostenes ader, størrese og teknisk utrustning, hviket naturig iwk vi gjenspeie seg i inntekts- og kostnadsstrukturen. På de minste av disse tråerne, d. v. s. farkoster på godt og ve 300 br., å driftsinntektene på gjennomsnittig 90 tusen kroner pr. år, hvorav rederiet fikk om ag 50 tusen kroner, mens rederiets totae kostnader (ekskusiv avskrivning på farkost å på om ag 60 tusen kroner. På tråene i meomgruppen, d. v. s. farkoster i størresen br., var driftsinntektene om ag.80 tusen kroner, hvorav rederiet fikk om ag 650 tusen kroner, mens kostnadene på farkost) å på om ag 60 tusen kroner. På de største tråerne, d. v. s. farkostene over 500 br., å de gjennomsnittige driftsinntektene om ag 00 tusen kroner høyere, atså på om ag.290 tusen kroner, hvorav om ag 720 tusen kroner tifat rederiet, mens kostnadene var uforandret fra de meomstore tråerne, - nemig om ag 60 tusen kroner.. Det hadde vært rimeig å vente at kostnadene på disse største farkostene å betydeig over meomgruppens, men her kommer diesedriften inn og forandrer bidet. Disse største diesedrevne tråerne har nemig faktisk avere årige drivstoffkostnader enn de minste damp-tråerne, hvis gjennomsnitt å på om ag 200 tusen kroner. På damptråerne i meomgruppen var drivstoffkostnadene om ag 300 tusen kroner årig. Gjennomsnittig drivstoffkostnader for tråerne over 500 br. var 220 tusen noner, men i dette gjennomsnitt er tatt med en damptråer. Som nevnt foran, be «overskottet» for de 2 tråerne i 952 i gjennomsnitt om ag 00 tusen kroner. Dette beøp ska dekke avskrivning på farkosten og forrente den investerte kapitaen. Den egnskapsmessige verdi av farkostene utgjorde om ag 6-7 miioner kroner tisammen for disse tråerne, - atså gjennomsnittig, miioner kroner pr. farkost. Den enkete farkostverdi varierte da fra tusen kroner på de edre og sterkest avskrevne farkostene ti 2,9 miioner kroner på nyeste. Skue en forsøke å antyde hva en iknende fåte vie koste ny i dag, må en ve regne med ansagsvis miioner kroner, - eer fra havannen miion på de minste ti tre miioner på de største tråerne. Forutsetter en da en økonomisk evetid for farkosten på år i gjennomsnitt for skrog og utstyr, gir det en avskrivningsprosent på -5 pst. Årig avskrivning skue etter dette d. v. s. beregnet på nåpriser igge fra G0-75 tusen kroner på de minste tråerne ti tusen kroner på de største tråerne, - i gjennomsnitt for de 2 tråerne om ag 00 tusen kroner pr. farkost. Etter ovenstående avskrivningsberegning bir det atså ikke noe tibake ti forrentning.) Nå er dette gjennomsnittsta som dekker over store uikheter fra farkost ti farkost. :Med en unntakese ser det ut som det er tråerne i meomstørresen, d. v. s. fra 00 ti 500, som gir dårigst forrentning, dersom en ser ae tre årene under ett. Fangstforhodene jjå de uike fet i 95. På spørreskjemaene var det bedt om en kort kommentar av fangstforhodene, og her er e~ utdrag av svarene: «Når en ser bort fra de første par måneder av året, må fangstforhodene i 95 karakteriseres som gode, - ja, på enkete fet og ti enkete tider som meget gode. Fisket i begynnesen av året var mye uværshindret. Dette gjadt særig Isand, men også norskekysten. Esket på Isand be derfor meget dftrig, fis(et på Senja-RØst-fetet og Jimmyfetet be heer ikke godt. Derimot ga sei-tråingen på Svinøy Haten bra resutat for en farkosts vedkommende, men d~trig for de to andre som drev på dette fei tet. Første tur ti Vest-Grønand i tida mai-jui ga meget gode Tabe 3. Stortråerne 95. Noen ho-vedta fra uike fangstfet. Virksomhet Fiske i tida.... Anta farkoster... :.... Anta turer.... Gjenwmsnitt pr. farkost: Fangstmengde, satfisk... Fangst)engde, ferskfisk..... Fangstmengde omregnet ti ferskfiskvekt... Fangstverdi, inkusive biprod kr. Fiskerott kr. Anta døgn i sjøen 2 Anta døgn under fiske 3 Anta mann på farkosten.... Farkostenes driftstid på denne virksomhet i prosent av farkostenes totae driftstid % Farkostenes fangstverdi (-mengde) på denne virksomhet i prosent av far kostenes totae fangstverdi (-mengde).... Fiske ved Stad jan. mars (6) 22 Fiske ved Fiske ved Grønand Isand. tur 2. tur nars a pr. mai jui sept. okt (0) 36 (39) 29 (28) o Omregningsfaktor: 00 kg satfisk= 9 kg ferskfisk fra Grønand,- de øvrige fet 72 kg. 2 Avgått havn- innkommet havn, 3 Fiske påbegynt- fiske avsuttet. I med~nge~ om s.tortråernes virksomhet i regnet en med avere avskrivning på farkosten, sik at en kom fram ti et driftsoverswtt i 952, som ga rimeig forrentmng ti kapitaen. Med samme avskrivningsbeøp, som er regnet for 95, vie en ikke fått en rimeig forrentning av mpitaen i

13 Nr., 3, oktober 955 fangstresutater, mens annen tur derimot i tida august-november bare var middes. Fisket på de øvrige fet, - Finnmarkskysten og Barentshavet (BjØrn9Jya, Svabard og Hopen) i siste havde av året ga tifredsstiende resutat, for enkete trfterc ti des meget god c res ua ter." For å beyse en de av disse utsagn tamessig, har en stiet opp tabe 3. Som en ser, utgjorde den tid som de 7 tråerne opphodt seg pft Vest-Gr9Jnand i mai-jui 2 jjst. av disse tråeres totae driftstid i fn et, mens driftsinntektene som be oppnådd på denne første GrØnandsturen utgjorde hee 36 jjst. av de samme farkosters totae driftsinntekter i året. Fangstmengden på Grønandsturen utgjorde 39 jjs. av den totae fangstmengde i året. På den annen side viser tabeen at, sett i forhod ti anvendt fangsttid, ga både fisket ved Isand og ved Stad dårigere resutat enn gjennomsnittet på de øvrige fangstfet. Det samme gjeder andre turen ti Vest-Grønand. Detakesen på Vest-Grønandsfetet var i 95 større enn i de to forcgftende år, idet 7 farkoster detok i første tur og farkoster i andre tur. I seifisket ved Stad detok 3 tråere, ved Isand 5, pft Finnmarkskysten 2, på Bjørnøya 8, Spitsbergen 2 og eers i Barentshavet 7 farkoster. Summary. The cost investigations of the Norwegian trawers are based on accounts given by the shipowners. The coecting of data and the investigations has been made by the Directorate of isheries. Tabc gives the deveopment of tota andings by the trawers during the period 9,9-5. Tabe 2 shows the shipowners incomc- and cost data and the remuneration of the crcw. Tabe 3 gives a breakcown of the various catch data by the different fishing arcas. The average catch of 2 trawers fishing continuousy in the year 95 reaized about,2 miion Norwegian Kroners per vesse. The crew's share (wages and saaries) amountec to Norw. Kr on the average, which gave an annua incomc per man of about Norw. Kr The trawers made -5 trips to the various fishing areas, and were at sea neary 0 weeks of the year. The crew comprised generay 29 officers and fishennen in a. The shipowners share amounted to Norw. Kr with expenditurds /(depreciation :?n craft not incudedp totaing Norw. Kr and eaving about Norw. Kr for depreciation on craft and for profit on the invested capita. The most important items of expenditures were fue, insurance, maintenance and repair together with depreciation on traw eqnipment, and maintenance and repair of craft, - amounting to Norw. Kr , 9.000, and respectivey. The catch resuts of the trawers in 952 and 95 were much on the same eve, whereas the resuts achieved in 953 were poorer. As to the different fishing areas, the coast off \Vest Greenand gave argest catches per unit of time compared with other areas. yvhie spending ony 2 per cent of their tota fishing time in these waters, 7 t;awers gained 36 per cent of their tota amma income from fishing in the same vaters during the months of May ancljune.. ALLTID DEN SAMME GODE KVALITET MED "RHODIA'~'' Pastisk-eske AQUARIUM. Nr. 28 ti 5: 2 X 25 meter. 50 " 60: 8 X 25 " 65 0: X 25 " " Pastikk sneer. Oppegg på 00 eer 50 meter. Enke og praktiske å behande. \: Merket er ~Y[O'N,~ gut '-'UIODI.A // 53