Forts. fra F. G. nr /5. TRÅLFISKE SMA TRALE RE o Melding fra Fiskeridirektoratet. Fiskeriøkonomisk avdeling.

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet. Fiskeriøkonomisk avdeing. Forts. fra F. G. nr /5. TRÅLFISKE SMA TRALE RE.10 DELTAKING Hjemstedsfyke størreses grupper Fyker: Tabe 18. Småtråere. Tråtiateser og fartøyer som drevfiske NordTrøndeag... SørTrøndeag Skagerakkysten Størresesgrupper: Under 25 br.tonn 2 202,9»..... Driftstid o o o o o. o o o ,9» uker og mer..... 'Stort anta fartøyer med tråtiatese som ikke drev fiske med bunntrå, og dermed ikke var forpiktet ti å sende fangstoppgaver ti Fiskeri direktøren. Tabe 18 viser fordeingen av rtråtiateser og av fartøyer som en kjenner ti drev tråfiske, på fykesog størresesgrupper. Tabe 19. Småtråere fordet etter driftstid i tråfiske o. o o o. o o o.... o o. o.. o o o o o o o o o. o.. o. o o. o o.. o o.. o. o o. o. o o o. o o o. o o o. o o o... o o. o. Anta i at En mouok fangstoppgaver fra 119 småtråere i 1972, 12 færre enn året før. En fikk meding.fra en de fartøy om at det i~ke var drevet tpåfiske etter br.tonn br.tonn Herav i størresen 1 br.tonn br.tonn br.tonn Fartøyer evert fangstoppgaver. 0,9 uker ,9» 811,9» ,9» 1619,9» o. o o. o. o o. 281,9» Uoppgitt o o. o o. o. I at.. o o. o o o. o o o , fartøyer ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» I at ! ,9» Hordaand Rogaand Møre og Romsda Sogn og Fjordane. 6 5 Bergen Nordand Finnmark Troms Trå tiateser Fartøyer som pr. 1/12 drev tråfiske Anta tråtihateser gikk tibake fra 298 i 1971 ti 289 ved årets utgang i Det var også i 1972 et Under 50 bunnf<iskarter som torsk, hyse, sei og uer i På bakgrunn av motta~tte medinger og fra resutatene av undersøkeser utført av Budsjettnemnda for fiskenæringen ans år en at mottatte fangstoppgaver omfatter over 90 prosent av småtråernes rsamede fiske i Nes ten to tredjedeer av de små tråerne som var i drifit i 1972 var hjemmehørende i NordNorge, og en tredjede i Møre og RomsdaJ. Et par av rsmåtråerne var hj emmehørende i H'ordaand. Av tajbe 18 kan en se at det var en nedgang i anta fartøyer i Vestandsfykene og en økning i Nordand og Troms. Av 'småtråerne i drift i 1972 var 47 hekktråere, hvorav 46 i gruppen bruttot'onn og en i gruppen bruttotonn. Den samede besetning gikk ned med 4,8 prosent fra 214 mann i 1971 'ti 156 mann i Den gjennomsnittige bemanning gikk imidertid opp fra 9, mann i 1971 ti 9,7 i Grunnen ti1 den høyere gjennamsnittsbemanningen skydes at de nybygde fartøyene som kom ti i 1972 er større og 'trenger større mannskap enn de som girkk ut av tråfisket. F. G. nr. 20, 15. mai

2 Anta fartøyer som har evert fangstoppgave o. o o o. o. o o Gjennomsnittsstørrese o. o o. o o o. o o. o o. o br.tonn Anta mann i at... Gjennomsnittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at o o. o o. o o o o. o. o o o o. tonn Herav: Satet torsk...» F. G. nr. 20, 15. mai ) Driftstiden omfatter den tid som er medgått på samtige turer, puss iggetid i and når denne ikke overstiger uke. Driftstiden ska såedes omfatte den tid som normat medgår i driften; både fisketid, gangtid, evering og norma kargjøring for ny tur. Småtråernes 1totae iandbrakte fangstkvantum, omregnet i ferskfiskvekt inkusive bip~odukter, viste i 1972 en svak oppgang i forhod ti året før. Fangsten i 1972 var på tonn der 167 tonn over 1971fangsten. Av fangstkvantumet i 1972 (beregnet som ferskf'irskvekt) utgjorde torsk 50 prosent, sei 26 prosent og hyse 9 prosent. Torsk reduserte s in an de av totafangsten fra året.før, mens sei og hysefangstene hadde både absoutt og reativt økning. Førstehåndsverdien av småtråernes fangster steg med ve 5 prosent i Den totae fangstverdi var.20 MENGDE OG VERDIUTBYTTE Gjennomsnitts stønesen på småtråerne øme med I prosent ti 18 tonn i Den gjennam'snittige driftstid 1 ) gikk opp fra 28,0 uker ti 29, uker i Det var også i 1972 stor spredning i driftstiden for fartøyene i de f'orskjeige størresesgrupper. Fordeingen fremgår av tabe Omregnet ti ferskfiskvekt.» sei...»» hyse o o o. o o o o. o o o. o. o»» uspes. og annet o o. o o o o o. o o o o» Ferskfisk i at o o o o o o o o o o o o o o» Herav: Fersk torsk o o o o o o o. o o o o o o o. o. o. o o. o o»» sei o o. o o o o o o o o o. o. o. o o. o o o o. o o.»» hyse o. o o o. o o. o o. o o. o o o o.»» uer o o o o o o o.»» uspes. og annet o o o o o o o o. o o o o. o. o. o. o o.» Fiet o. o o o o o o o o. o. o o o o o o o. o o. o o o o» Lever o o o o o o o o. o o. o o. o o o o.» Tran o o. o o o o o o o o o o o. o o o. o o o o o o. o o o» Rogn o o o. o o o o o o o. o. o o. o. o o o o» Minkfor » Tota fangstmengde ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr. Tabe 20. Småtråernes tråfiske dette året 119,0 mi. kroner. F'Or øvrig vi ses ti tabe 20 som gir detajert fangststati stikk for årene , og ti figur 2 som viser utvikingen når det gjeder fangstkvantum og fangstverdi i tidsrommet Av småtråernes fangster be ve 9 prosent iandbrakt i Finnmark, 27,5 prosent i Nordand og bortim'ot 19 prosent i Troms. Fangstandeene ti disse tre fykene var omtrent uforandret fra året før. For mer detajerte oppysninger om iandføresen av fangstene vises ti tabe 21. I tajbe 22 finner en småtråernes fangster fordet på everingsmåned og fangsrtområder. De største fangstkvanta be iandbrakt om våren og på foi sommeren. Laveste månedsfangst be andet i desember. Omtrent samme fordeing over året er bitt registrert de siste årene. Det vesentige av småtråernes fangster, tonn erer nær 65 prosent av totafangsten, be tatt på kysten av Øst og VestFinnmark. Fangstkvantumet her viste en nedgang på ca. 5 prosent i forhod ti foregående år. I 1970 be det tatt ganger så store fangster på ØstFinnmark S'Om på VestFinnmark, mens det i 1971, på grunn av nedgang på ØstFinnmark og sterk økning på VestPinnma:rk, bare be tatt 20 p11osent større fangst på Østfinnmarksfetene enn I I ,9 21,9 24,9 28,0 29,1

3 /20 /f '1 {12 {/0 toe /06 {OI{ /02 too { 82 ~ 66 M 6 Si Mengde omregnet fersk. i o Mengde satfisk, kio (pro ktvekt) ~ Mengdeferskfisk,kio ~ Verdi, kr. Fig. 2. Iandbrakt fangst av småtråere. Fangstkvantum og verdi utenfor VestFinnmark. I 1972 var fangstene på fetene utenfor ØstFinnmark og VestFinnmark omtrent ike store. Resutatene fra 1972 viser såedes fortsatt nedgang i fangstene utenfor ØstFinnmark, mens fangstene utenfor VestFinnmark hodt seg omtrent uforandret. Foruten nedgangen på ØstFinnmark, viser Røstbanken ti Maangsgrunnen, Skopenbanken, N ordkappbanken, VestSpitsbergen og Nordsjøen nedgang i fangstkvantum. Den største økningen har funnet sted på fetene rundt Bjørnøya og på Mørekysten. for hver måned. I tabe 2 er det gitt oppysninger særskit for side og hekktråere. En hekktråer på 16 bruttotonn er uteatt fra denne fordeingen. Det er den eneste hekktråer under 200 bruttotonn og den kan vanskeig på 16 bruttotonn er uteatt også fra denne oppstiingen. Sidetråerne i gruppen brutto,tonn hadde ae så nær s'om to en fangstinntekt meom kroner og kroner. Den ene av de to hadde en årsinntekt som å meom kroner og kroner, og den andre hadde en årsinntekt på 'Over,5 mi. kr oner. No en få hekktråere hadde en brutto fangstinntekt meom kroner og kroner. Dette var hovedsakeig de hekktråerne s om kom i drift i 1øpet av året. De heårsdrevne I motsetning ti sidetråerne hadde hekktråerne i størresesgruppen bruttotonn en svak nedgang i gjennomsnittig driftstid og en økning i fangstverdi pr. driftsuke. Gjennomsnittig hadde disse tråerne en fangstverdi pr. driftsuke på kroner. Dette var 485 kroner eer prosent over nivået i Tabe 24 gjengir fordeingen i brutto fangstinntekt i 1972 for de forskjeige grupper av småtråere som en har mottatt fangstoppgaver fra. Hekktråeren var nedgangen hee 45 prosent, dette samtidig med en økning i driftstid fra 4,8 uker i 1971 ti 6, uker i gruppene over 00 bruttotonn viste en nedgang i gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke fra 1971 ti Særig stor var nedgangen i størresesgruppen bruttotonn. For denne gruppen sidetråere småtråere var kroner i Dette var nesten 14 prosent over nivået året før. Av sidetråerne viste størresesgruppene under 00 bruttotonn økning i fangstverdi pr. driftsuke, mens grupperes sammen med andre. Den gjennomsnittige fangstverdi for samtige 119 Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Fiskeriøkonomisk avdeing, få tisendt tabeer 'Som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 22, viser fangstkvantum på de uike områdene F. G. nr. 20, 15. mai

4 Fiskesort Romsda Satet torsk Møre og Andre og Mengde J Verdi Mengde J Verdi = Nordand Troms Finnmark Utandet uoppgitt! 1 = I at MengdeJ Verdi Mengde! Verdi MengdeJ Verdi Mengde J Verdi J Mengde Verdi J =i =» annet og uspes..... Satfisk 1 at F. G. nr. 20, 15. mai 1975 hekktråerne i denne s<tørresesgruppen hadde en bruttoinntekt på meom,5 og mi. kroner. De eneste unntakene var en heårsdreven hekktråer med kroner i bruttoinntekt, og en med brutto fangstinntekt på kroner i BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD I tabe 25 er gjengitt ta som gir et bide av fangstinnsatsen ti de småtråerne som har sendt inn fangstoppgaver i Som nevnt antas disse fartøyer å stå for over 90 prosent av småtråernes andinger av t01~sk og torskeartet fisk. I tabe 0 er innsatstaene for ae størresesgrupper av side og hekktråere rsatt mot hverandre. En oversikt over innsatstaene for stor og småtråere i perioden er gjengitt i tabe 1. Tabe 0 viser bant annet at heddråerne i gjennomsnitt gjorde fere trekk pr. døgn i 1972 enn sidetråerne. Den gjennomsnittige fangstmengde pr. fis kedag, tråtrekk og tråtime var betydeig høyere for hekktråerne enn for sidetraerne. En sammenigning av fangstratene i 1972 med de som be oppnådd av side og hekktråere i de foregående undersøkeser, viser at begge typer tråere gjennomgående hadde større fangstkvantum pr. tråtime i de foregående årene enn i Fangstmengde pr. tråhre<'k og pr. fiskedag viste den samm'e utviking. Når småtråernes fangstkvantum gikk noe opp fra 1971 rtrass i reduserte fangstrater og redusert detaking, skydes dette økt totainnsats uttrykt i anta fiskedager, tråtrekk og tråhmer, noe s om igjen må sees i rsammenheng med en økning av fartøystørresen. Utvikingen av stor og småtråernes innsats fra 1968 måt med en de utvagte innsatsmå framgår av tabe 1. For småtråerne har anta tråtrekk pr. døgn hodt seg nokså ~stabit, mens tråhiden både pr. døgn og pr. trekk har vist økning i perioden. Stortråernes tråhid pr. døgn ag pr. tredc gikk ned fra 1970 ag 1971, men anta tråtrekk pr. døgn økte i forho}d ti de to foregående år. Tabeen viser eers kar nedgang i fangstratene i de siste 2 årene for I at 1972 o o. o o » 197P o o. o » o o 1» o o o o. 11» o o o o. o Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt på side 28. Fiet... Lever Tran o o o o Rogn Minkfor o 2 O 17 5 Guano Fersk torsk » sei » hyse » uer » annet og uspes Ferskfisk 1 at po !22 528J4 776 J 5 06 J2 041 J1 970!49 586J J 182 J 157J J8486 Tabe21. Stortråernesfangster ,jordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn kroner.

5 Måned: Tabe 22. Småtråernes tråfangster fordet på de måneder fangstene er brakt i and og på fangstområder. 1 Torsk. Sei Hyse 1972 I at Bi rod. 2 Uer Annet og uspes. P I at ( tonn ) Januar Februar o Mars I Apri Mai Juni o o o. o o. o Jui August September Fangstområde: O Kanin banken o o. 15 Sentrabanken DRIFTSRESULTATER andre fiskerier.) F. G. nr. 20, 15. mai begge typer tråere, noe s om må skydes mindre fiskeforekomster. For tråere under 200 bruttotonn utføres det for tiden ikke særskite ønnsomhetsundersøkeser. (I den årige mddingen fra Budsjettnemnda for fi,skenæringen, «LønnsO'mhetsundersøkeser for fiskefartøyer over 40 fob> gis det imidertid en de årsresutater for heårsdrevne fartøyer under 200 bruttotonn som har drevet fiske med bunntrå i kombinasjon med Nærværende undersøkese nmfatter heårsdrevne småtråere i gruppen bruttotonn ng bygger på regns ka:per innsendt på friviig ba,sis. For 1972 mottok en regnskaper fra 7 sidetråere og 40 hekktråere, ae heår sdrevne. Dette er henhodsvis 2 ng 1 Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. 2 Lever og tran (omregnet ti ever). 25 Nordv.Spitsbergen Isand Nordsjøen o VestGrønand Labrador Andre feter... Uppogitt og korreksjon O o I at Bjørnøya o o VestSpitsbergen.. o SydSpitsbergen.. 2 Hopen o o. o. 06 Hegeands banken o 11 o o Mørekysten Vestandet O Sko pen banken o Gåsebanken... 1 o Nordkappbanken Thor I vers ens bank Murmanskkysten ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen OO Uoppgitt o o I at Oktober November o o o o o Desember

6 Sidetråere : Anta Under 50 br.tonn o o o » » o » » o o o o o o o o o 26 o o o o o o. 8 o o o. o 12 o o 9 Br.tonn Mannsk. i at i at Gjennomsnitt pr. fartøy fartøyer Størresesgrupper evert fangstoppgave Fangst Fartøy Maskin Mann Driftstid Fangst verdi pr. størrese HK skap uker verdi driftsuke br.tonn kr. kr ,6 21, ,7 20, ,8 2, ,2 15, ' 6, F. G. nr. 20, 15. mai færre regnskapsoppgaver enn fangstoppgaver for di'sse gruppene. Dette må en være oppmerksom på ved esing av resutatene. De 8 fartøyer som en ikke har mottatt ægnskapsoppgaver for, men som everte famgstoppgaver, trengte imiderti d ikke være heårsdrevne tråere. Driftsresutatet for 'side og hekktråerne i 1970, 1971 og 1972 er gjen gitt i ta:be 26. Beøpene, med unntak av post 7, «Mannskapets inntekter pr. ukeverk», er avrundet ti ~ nærmeste hundre kroner..41 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Gjennomsnittig fartøystørrese for de 7 sidetråepne i heåpsdrift var 252 bruttotonn, og for de 40 hekktråerne 294 bruttotonn. En ser at gjennomsnittet for disse siste igger >tett oppunder skiet på 00 bruttotonn meom småtråere og 'Stortråere. Dette skydes at så godt 'S'Om ae ferskfisktråere for hdårsdrift nå hygges som hekktråere Eke under størrdsesgrensen på 00 bruttotonn. Den er sah som maksi Hekktråere : » I at En hekktråer på 16 br.tonn er uteatt i denne tabeen. Sidetråere : Under 50 bruttotonn o o o » o o »... 8 I I I » o o » I Størreses grupper Anta fartøyer Fangstverdi i 1000 kr. evert fangst Under oppgave I og mer Tabe 24. Småtråere fordet etter størrese og brutto fangstverdi på tråfiske En hekktråer på 16 brt. er uteatt her. 2 Inkusive en hekktråer på 16 brt. Hekktråere 1 : br.tonn I at » » » » ,2 40, ,7 29, , 25, ,4 24, ,6 21, ,6 21, Tabe 2. Småtråernes tråfiske En de ta for forskjeige størresesgrupper.

7 Tabe 25. Småtråere Fisketid og fangstmengde 1 i tråfiske på forskj eige fangstområder. Bjørnøya og Andre Barentshavet Norskehavet Spitsbergen omr. I at under brt brt. under brt. brt. 200 brt. Side Hekk Side Hekk 200 brt. Side Hekk Hekk Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje o Anta turer o. o o. o o Fiskedager, an ta o o Tråtrekk, anta o o o o. o o Tråtid, timer Fangstmengde, tonn o o o o o Gj.sn. anta trå trekk pr. døgn.... 4,0,8,7 4,2,5 4,0,7,9 4, 5,9 Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer... 14,4 1,9 14,5 16,0 1,8 15,2 12,0 14,1 14, 1,5 Tråtrekkenes gj.sn. varigh., min Gj.sn. fangstm. pr. fiskedag, kg Gj.sn. fangstm. pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstm. pr. tråtime, kg Tabe 26. Driftsresutater for heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy Sidetråere Hekktråere Driftsinntekter i at... kr. Herav ti: 2. Mannskapet... kr.. Rederiet » 4. Rederiets kostnader...» Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita...» b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyr» f. Vedikehod av fartøyet...» g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter...» 6. Punkt : punkt 4...» 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk..» 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på.» 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) » 10. Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tonn 14. Fangstmengde ferskfisk » 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskvekt » 16. Fartøystørrese br.tonn 7. Fartøystørrese fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 20. Ombygningsader » Anta fartøyer med 1 undersøkesen... 1 Ekskusive biprodukter , , : , , , , F. G. nr. 20, 15. mai

8 Tabe 27. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn fordet etter brutto driftsinntekt Brutto driftsinntekt i 1000 kr. Sidetråere 1971 Hekktråere 'tabe 29. Heårsdrevne tråere i stønesen bruttotonn/ordet etter driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning av kapitaen Sidetråere Hekktråere Driftsoverskott i 1000 kr o o o o o o o o o o o o o og over.... I at Tabe 28. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn fordet etter fiskerottens størrese Sidetråere Hekktråere Fisker ott i 1000 kr j ~~.~ ~~! ::7''~ rtf g og over I at mum f or å kunne Hske het inn ti 4 nautiske mi fra grunninjen. Gjennomsnittig bemanning på sidetråerne var i ,8 mann mot 12,6 i For hekktråerne var bemanningen gjennomsnittig 14,5 mot 15,0 mann året før. Det gjennom snittige anta døgn i sjøen var avvere enn i 1971 for både sidetråerne og hekktråerne. Samt:idig gikk anta fiskedager opp for hekktråerne, mens de for si:detrå erne hodt seg uf orandret. Dette betyr en forkortning av tiden anvendt ti å reise ti og fra 'fetene for begge typer tråere i : ; o ; o. o o o 2 49 o o. o. o o 0 49 o o o o! o o o. o o 8 o 2 : g o o o o o o og over I at DRIFTSINNTEKTER Heårsdrevne si:detråere meom 200 og 299 bruttotonn hadde i en gjennomsnittig driftsinntekt på kroner, en nedgang på kroner fra foregående år. Hekktråerne i samme gruppe hadde i en gj ennom sni ttig drifts inn tekt på kroner, en nedgang på kroner fra Både i fangstmengde 'Og fangstinntekter å hekktråerne ve 50 prosent høyere enn sidetråerne i denne gruppen. Fordeingen av driftsinntektene særskit for sidetråerne og hekktråerne i gruppen 200:299 bruttotonn er gitt i tæbe 27. En finner at heårsdrevne sidetråere hadde driftsinntekter mehom 0,6 og,6 mi. kroner, mens de heårsdrevne hekktråernes drif.t:sinntekter å fra,4 mi. kroner og oppover, med hovedtyngden rundt et gjennomsni 1 tt på 2 mi. kroner..4 MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av driftsinntektene som tifat mannskapet utgjorde 50 prosent på sidetråerne og 9 prosent på hekktråerne. Dis se beøp omfatter, på samme måte som for stoptråerne, at vederag ti arbeid i form av 'Ottinnte(ter, faste hyrer og ekstraotter, og også proviant ti de av manns kapet som hadde fri e ost. Den gjennomsnittige fisker ott på sidetråerne i gruppen bruhotonn var kroner, en 26 F. G. nr. 20, 15. mai 1975

9 Sidetråere Hekktråere 2 under 500 I at hr tonn Anta fartøyer I at og side og hekk trå over over trå Gj.sn. tonnasje Anta turer o Fiskedager, anta Tråtrekk, anta o 4 Tråtid, timer Fangstmengde, tonn :1 i F. G. nr. 20, 15. mai nedgang på ca. 16 prosent fra Fiskerotten for hekwtråerne for samme størresesgruppe var kroner i 1972 sammenignet med året før. Dette var en økning på nær 4 prosent fra året før. Tcube 28 viser a>t det var stor spredning i fiskerottenes størrdse på sidetråerne. På et av fartøyene var års,otten under u oner, to fartøyer hadde års'ott meom og kroner, og tre av fartøyene hadde en årsott over kroner. På hek~tråerne varierte fi,skerotten fra ti kroner. MannskafJets gjennomsnittige inntekter pr. ukeverk var i kroner på sidetråerne, og 270 kroner på heddråerne. Dette var en nedgang for sidetråerne 'og en svak økning for hekktråerne 'Sammenignet med året før..44 REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTATER Rederiets ande av driftsinntektene var gjennomsni Uig kroner, eer 50 prosent, for side1tråere, og gjennom snittig kroner eer bortimot 61 prosent for hekktråerne. Andeene var svært ite forskjeig fra foregående år. Rederiets gjennomsnittige kostnader, ekskusive renter og avskrivninger på fartøy, utgjorde for sidetråerne kroner og f,or hekktråerne kroner. For side,tråerne var disse kostnadene 12 prosent avere enn i 1971 og for hekktråerne ve 9 prosent høyere. Utgiftene ti drivstoff og maskinrekvisita minket fra året før mens postene «Vedikehod og avskrivninger på tråutstyr» og «Vedikehod av fartøyet» økte for beg,ge typer tråere. Driftsresuhatet før avskrivni,ng og forrentning av kapitaen var for sidetråere i gruppen bruttotonn et gjennomsnittig underskudd på kroner, mot et overskudd på kroner i For hekktråere i samme gruppe be det i 1972 et gjennomsnittig ovepskudd på kroner. Detrte var nesten en havering av overskuddet i de to foregående år. Av tabe 29, som viser spredningen av driftsresutatet, finner en at 5 sidetråere og 12 hekktråere hadde underskudd.før avskrivning og forrentning av kapitaen. Når det gjeder avskrivningsprobemene generet, henvises det ti det som er nevnt foran for stortråerne. Driftsunderskuddet for sidetråerne før renter og avskrivninger på fartøy og utstyr var som nevnt gjennomsnittig kroner. I tiegg ti driftsunders kuddet kom avskrivninger på fartøy og ut styr, og forrentning av fremmed og egenkapita i driftsåret Den gjennomsnittige rente på fremmedkapi 1 Tabeen omfatter de fartøyer som har gitt oppysninger om fangstinnsats, se note ti tabe Medregnet fabrikktråerne. Ekskusive en hekktråer på 16 brt. Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn o. o o o o o.,7,7,7 4,0,7,6,6,7 4,2 4,2 5, 4,4 Gj.sn. trå tid pr. døgn, timer. 11,6 12,5 12, 14, 14, 14,0 14,8 1, 15,2 15, 1,7 14,9 Trå1trekkenes varighet, min Gj.sn. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj.sn. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstmengde pr. tråtime, kg : , 417 Tabe 0. Stor og småtråere. Fisketid og fangstmengde etter fartøytype og størrese

10 Tabe 1. Stor og småtråere. Fisketid og fangstmengde i tråfiske Stortrå1ere Småtrå1ere Anta fartøyer o Gj.sn. tonnasje o Anta turer Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Trå1tid, timer Fangstmengde, tonn Gj.sn. anta trå1trekk ,6 1 pr. døgn... 5,2 4,2 4,2 4,6 4,1 4,0 4,1 4,2 4,0 Gj.sn. trå1tid pr. døgn, timer ,5 14,1 15,0 15,0 14,1 12,6 12,4 1,2 14,2 14,4 taen var kroner f.or sidetråerne i størresesgruppen bruttotonn. F or hekktråerne i gruppen bruttotonn kan den gjennom 1 snittige gjenskaffesesverdi ansås ti 7 mi. kroner. Aderen på disse fartøyene varierte meom under ett år og opp ti 9 år. Med en avskrivningssats på 8 prosent bir avskrivningsbeøpet gjennomsnittig kroner. Driftsoverskuddet før renter og avskrivning av fartøy og utstyr var som nevnt i gjennomsnitt kroner og dekker derfor ikke fue avskrivninger på fartøy og utstyr. For hekktråerne i denne gruppen bir driftsunderskuddet i 1972 før forrentning av frem,med og egenkapitaen ca. 41 O 000 kroner med nevnte aviskrivningssats. Den gjennomsnittige rente på fremmedkapitaen aene var i kroner SAMMENDRAG 4.10 TRÅLERNES VIRKSOMHET Ae tråere som fi sket med bunntrå etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fi skesag og som har evert f'angstoppgave hadde i 1972 en tota fangstmengde (omregnet ti ferskfiskvekt) på tonn. Dette ga en førstehåndsverdi på ca. 191 mi. kroner. Sammenignet med 1971 var dette en nedgang på 6 pro Fangstmengde i tabe 119 sent f.or mengden og prosents nedgang i 'Verdien. I fers kfiskvekt utgjorde to~sk 60 prosent av tråernes totae fangstmengde Sammenignet med året før var dette en nedgang i tråernes ande håde i mengde og verdi. I forhod ti det samede nors ke fiske av torsk, sei, hyse, uer, br.osme, steinbit og biprodukter av torsk utgjorde tråernes fangster 20 prosent av mengden og ca. 25 prosent av verdien. For småtråetne (under 00 bruttotonn) mottok en for 1972 fangstoppgaver fra 119 fartøyer. Deres samede fangst utgjorde tonn ti en førstehåndsverdi av 119,0 mi. kroner. I forhod ti 1971 var dette for fangstmengden en oppgang på 167 tonn, kroner. Oppgavene antas å omfatte over 90 prosent av ae småtråernes fangster av torsk, sei, hyse og iknende. En viss forandring i størrdsesstrukturen ti tråer massen i retning av ytterigere fere hekktråere på bruttotonn gjorde seg gjedende. I 'øpet av 1972 økte anta hekktråere i denne gruppen med 6 fra 40 ti 46. Samtidig kunne en registrere en sterk nedgang i sidetråere under 200 bruttotonn. Dis se endringene har medført noen økning i gjennomsnittig bruttotonnasje og bemanning pr. fartøy. Effek 28 F. G. nr. 20, 15. mai 1975 og for fangstverdien en oppgang på 6,1 miioner Tråe~nes fangst utgjorde 4 prosent av mengden og 12 prosent av verdiutbyttet av at nors k sjøfi.ske i 1 Tabeen omfatter ae fangstturer med oppysning om fangstinnsats. Tråtrekkenes varighet, min. o o o Gj.sn. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj.sn. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstmengde pr. tråtime, kg en i pst. av tota fangstmengde o

11 tivitetstaene som gjennomsnihig fangs'bkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime gikk ned fra 1970 ti 1971, og be videre redusert i For stortråe1 ne (00 bruttotonn og over) er de mottatte fang,stoppgaver fustendige. De omfatter såedes stortrå:ernes samede fiske etter torsk, sei, hyse o.. Oppgavene for 1972 viste at stortråerne everte om ag tonn ti en førstehåndsverdi av 71,6 mi. kroner. Fangstmengden representerte en nedgang på 20 prosent mens nedgangen i fangstverdi var 15 prosent sammenignet med I 1972 be det evert fangst fra 26 stortråere, to fere enn året før. Gjennomsnittsstørresen for de faptøyene som detok i fisket var noe avere enn foregående år. Nedgangen var fra 76 bruttotonn i 1971 ti 718 bruttotonn i En kan også observere at mannskapsstyrken pr. fartøy var uforandret fra 1971 ti 1972, mens stortraernes effektivitetsta fortsatt gikk ned i ae størrdseskategorier. Som før bok tråerne sett under ett de største fangstmengdene på Øst og VestFinnmarksfetene. I 1972 utgjorde småtråernes fangstmengder der 65 prosent av deres totafangst. Stortråernes fangstmengde på disse fetene utgjorde 1 pposent av deres ~ totafangst. Disse tråerne tok ve så store fangster, ca. 40 prosent av totafangstene, ved Newfoundand, Labrador og VestGrønand. For småtråerne var de beste fangstmånedene februar og mars. Dårigste måneden var desember. Største fangstmengde fra stortråerne be iandbrakt i januar og februar, minst i desember DRIFTSRESULTATENE Driftsresu.tatene bygger uteukkende på oppgaver fra heårsdrevne tråere. Drif'tsresutatene for de heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn baserer seg på opgaver for 7 sidetråere og 40 hekktråere. Dis se er presentert i tabe 26. Sidetråerne meom 200 og 299 bruttotonn hadde i 1972 et gjennomsnittig fangstkvantum på 781 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Fu årsott ti fisker utgjorde kroner, kroner mindre enn foregående år. Fartøyets driftsoverskudd før avskrivninger og forrentning av kapitaen var kr oner i 1971, mens driften i 1972 resuterte i et underskudd på kroner før avskrivninger og forrentning av kapitaen. Hekktråerne meom 200 og 299 bruttotonn hadde et gjennomsnittig fangstkvantum på 408 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Mannskapets ande av fangstinntekten beøp seg ti kroner, som ga en fu årsott ti fisker på kroner, 800 kroner mer enn året før. Rederiets ande av fangstiinntekten beøp seg i gjennomsnitt ti kroner, mens rederiets driftskostnader utgjorde kroner. Driftsresutatet før avskrivninger og forrentning av kapitaen be et overskudd på kroner. Dette var en nedgang på uoner, eer nærmest en havering av driftsoverskuddet i Driftsresutatene for de heårsdrevne stortråerne bygger for 1972 på oppgaver for 19 fartøyer, hvorav 4 sidetråere, 6 hekktråere og 9 fabrikktråere. Disse skue være samtige heårsdrevne stortråere dette året. SidetdUerne over 00 bruttotonn oppnådde i 1972 en gjennomsnittsfangst på 826 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Gjennom snihig årsott ti fisker var kroner. Dette var en nedgang på 900 kroner i.forhod ti Driftsresutatet for denne kategori av stortråere har forverret seg jevnt siden I 1972 be det et underskudd for tredje år på Tad før avskrivninger og forrentninger av kapitaen. Se eers 1tabe 12. Hekktråerne over 00 bruttotonn hadde i 1972 et gjennomsnittig fangstkvantum omregnet ti ferskfiskvekt på 21 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Mannskapets ande av inntektene beøp seg ti kroner. Fu årso1tt ti fisker var kroner. Denne årsotten var kroner under rekordotten i Rederiets ande av driftsinntektene var i gjennomsnitt kroner og driftskostnadene kroner. Før avskrivninger og forrentning av kapitaen var det et underskudd på kroner. Dette var det førs'te året at de større hekktråernes drift resutepte i underskudd. Driftsresutatene for disse hekktråerne er vist i tabe 1. De 9 he&rsdrevne fabrikktråerne hadde i 1972 et gjennomsnittig fietkvantum på 97 tonn, og en gjennomsnittig fangstmengde omregnet ti ferskfiskvekt på i at 2 18 tonn. Disse mengdene representerte en nedgang fra 1971 på 25 prosent. Den gjennomsnittige driftsinntekt var kroner. Det beøp som tifat mannskapet var på kroner, som ga en fu årsott ti fisker på kroner. 1972otten på fabrikktråerne var kroner under otten i Rederiets ande av driftsinntektene var kroner, og gjennomsnittige kostnader beøp seg ti kroner. Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen be et overskudd på kroner som bare er 8 prosent av driftsoverskuddet i F. G. nr. 20, 15. mai

12 Når en sammenigner driftsresutatene for små og stortråerne, ska en være oppmerksom på at småtråerne i motsetning ti stortråerne har adgang ti å fiske i betet meom 4 og 6 nautiske mi fra grunninjen, og at de i stor utstrekning benytter seg In 1972 the share of the tota catch from this area and per hour of trawing were ike in previous years consideraby higher off the coast of Labrador and Newfoundand than in the other areas. The!argest catches were anded during February and March by the sma trawers, and during J anuary and February by the big trawers. Ony the big trawers anded catches in foreign ports 9.6 percent of their 1972 tota. 0 F. G. nr. 20, 15. mai 1975 In 1972 the Norwegian trawers under 00 GRT (hencefort caed sma trawers) had a tota 'anding ( computed fresh fish weight) of about tons of groundfish to a first hand vaue of miion Norwegian kroner (N.kr.). Compared with the resuts in the previous year the anded quantity in 1972 increased hy 1.4 percent, and the vaue increased by 4.9 percent. The catch statistics for 1972 comprise the catches of 119 sma trawers estimated to represent more than 90 percent of the tota catch of groundfish taken by sma trawers. The average vaue per kio fish was in 1972 N.kr. 1.44, i.e. N.kr..04 more than in The average catch per day of fishing shows considerabe decrease for sma trawers. The eve in 1972 was ower than the eves in the 5 preceding years. The 26 trawers above 00 GRT (big trawers) had a tota anding of tons worth N.kr miion. Their 1972 andings were the smaest since 1965, representing a decrease of 20.1 percent from the previous year. The first hand vaue obtained in 1972 show ed a decrease of about 14.7 percent. 'Dhe average vaue per kio ( computed fresh fish weight), was N.kr in 1972, or N.kr..15 above the price in The average catch per day of fishing aso showed a decrease from 1971 to The catch per day of fishing was kios (computed fresh fish weight), a drop of 12.0 percent from the 1971 eve. Like in previous years the!argest quantities were caught on the grounds by East and West Finnmark SUMMARY IN ENGLISH 5.10 CATCHES AND LANDINGS av denne adgangen. Lønnsomhetsundersøkesen begrenser seg ti å omfatte tråfisket isoert sett. Det tas ikke sikte på å gi en økonomisk anayse av trådriften i videre forstand, det vi si tråernes fiske og ønns omhet sett i sammenheng med råstofforsyningen, produksjonsomfanget, sys sesettingen og ønnsomheten m.v. ved tivirknings og foredingsaneggene i and. 4.0 SLUTTMERKNAD The costs and earnings investegated for trawers comprise side and stern trawers above 200 GRT operating on a whoe year basis. The gross earnings of whoe year operated side trawers of GRT amountedton.kr in This is a drop of 16.6 percent from the year before. Operating costs (this consept does not incude interest and depreciation of vesse) decreased by N.kr to N.kr The main reason for the ower costs in 1972 was smaer expenses to fue and engine equipment. The owner's surpus, defined as surpus prior to deduction of interest costs and deprecia!tion, turned this year out to be negative, or a dificit of N.kr The annua share per fisherman was N.kr , N.kr beow the record eve of The stern trawers of the same size group had an average gross earning of N.kr , which was N.kr or 1.4 percent beow the gross earnings in For these trawers the operating costs increased by 10.4 percent to N.kr The owner's surpus was N.cr , or about haf of what it was rthe two previous years. The annua share per fisherman on these vesses was N.kr , sighty above the 1971 eve. The average gross earnings of side trawers above 00 GRT amounted to N.kr , a drop in earnings of N.kr or 0.2 percent from Operating costs, on the other hand, showed an increase of 6. percent to a eve of N.kr , in This resuted in an a verage difici t (before deduction of interes<t costs and depreciation) of N.kr The annua share per fisherman was N.kr , or 4. 7 percent beow the average share in The whoe year operated stern trawers above 00 GRT had an average gross earning of N.kr COSTS AND EARNINGS amounted to 64.6 percent for the sma trawers and to 1. percent for the big trawers. A comparison of the different areas fished by the big trawers shows that the catch per day of fishing

13 Operating costs amounted to N.kr This resuted in an owner's dificit (the first dificit since 1969 for this trawer group) of N.kr aso resuted in a ower annua share per fisherman. The share this year was N.kr , 15.2 percent beow the share in Finay, the 9 whoe year operated factory stern or 7. percent beow the record ev e of 1971 on these veses. F. G. nr. 20, 15. mai ttawers had an average gross earning of N.kr and operating costs amounting to N.kr This aowed for an owner's surpus of N.kr , ony 8. percent of the surpus in The annua share per fisherman was N.kr.

14 20" 25 o V. Spitsbergen 2~ Storbanken 17 Nordaustområdet Sentrabanken 16 Admiraityfctct ~ 20 Bjornoya 12. Nordkapp banken 1 Thor Iversen banken H Britvinfetet 04 V. Finnmark 11 Gåse banken 70" 01 Kani n banken o so 07 Fig.. Kartskisse som viser fetinndeingen. Barentshavet omfatter områdene: 01, 02, 0, 10, 11, 1 og 15. Bjørnøya og Spitsbergen omfatter områdene: 20, 2 I, 22, 2, 24 og 25 ~ Norskehavet omfatter områdene: 04, 05, 06, 07, 08, 09, 12, og 42. TEGNFORKLARING Oppgave manger. Nu. O Mindre enn 1 / 2 av den brukte enhet. OMREGNINGSFAKTORER Fra produktvekt ti ferskfiskvekt (søyd vekt). Satfisk fra Grønand Satfisk for øvrig Torskefiet Seifiet Hysefiet.. Steinbitfiet.. Uerfiet.... Fiskeme Tran tonn er satt ik 2,05 tonn ever. 2,10 1,70 2,28 2,1 2,5 1 2,47 2,89 2,10 2 F. G. nr. 20, 15. mai 1975