Fiskerioversikt for uken som endte 18. oktober 1952

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskerioversikt for uken som endte 18. oktober 1952"

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 23. oktober 1952 Nr. 42 A bonn em e nt pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand , eers pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 18. oktober 1952 I uken son1 endte 18. oktober kages det over tnindre gode værforhod i Finnmark, forøvrig var det bra og tides bra fiske. Sidefisket i Nord-Norge synes nå å vie bedre seg, idet det ska ha seget inn småfaen sid bant annet i Senja. Eers fiskes det for tiden best på Vestandet. Brisingfisket var mindre enn før. Sidefisket ved Færøyane fortsetter, men i de siste otte dager har det ikke vært medt om nye utkareringer. Fisket i Finnmark var mindre enn uken før, ikedan i Vesteråen. Torskefisket med ruser gir betydeig utbytte på strekningen Vestfjorden-Smøa. Bankfisket fra Møre ga gode Eggafangster og kystfisket både fra Møre og distriktene sørover ti og med Rogaand var bra. Makrefisket ser nærmest ut ti å være sutt. Størjefisket fortsetter, men det har vært vanskeig å få tak i størjen i uken. Det er bra tigang på reker og [krabbe, ende tigang på hummer. Sidefisket: F,ra Har:Stad medes det om bedre u1t.sik:ter tf.or 1sHdefi,skeJt, idet det de s1s:te dcger 1er ib1itrt: f,isket forhodsvis meget kr:i i Senja. I idotni'ge e 1be det i Nord-Norge oppfisket 7340 h!sid :moit 7440 h uken fpr. Av fang.sten Jb[e 760 h kri rt:att på D,ØIThnesfj 01rd i Ytre SØrØy, Finnma rk o1g 1660 h 1på Totsken i T11oms. I Nor(Jand ibe det,iskd 1600 h k,ri på Romibakæn,i Orf1ot.en og 3320 h LO'rskjd1ige si,destprreser på H,ffigeand - ttis. i N.o.rda!1Jd 4920 h..bujhoms111ws.a-sad: I tdett1e distr-ikt f01regitkk det en de mussafi:ske på Su111111Ø'r e,.irbt mu:ssafiske i Romsda'Oig en.de si1ldehske 1bå:de uten:dor ng i Trondheimsfjo,rde. UkefCJgsten 1be 1981 h fets,i1d og 3256 h :S måsi1d, hvorav heo.1ihjo'dsv,s satet , herme1tikjk O - 291,!Sidoj-e , agn , fersk 'innenands O SØ r Æor Stad ifioregtikk det f isk:e hov,eclsakei,g med fangst av nujs,sa i \!Iåpy- 1o:g For.Ødiisi:r,iitet.og mer.spredit fi1ske,e:rrer s,ør. I den!jjordege de av BergeTIJsdi.stri{)t,et b.e fa,ngsten 9950,skj. shd, ISkj. nrussa, :i den,s_ødige de henhodsvis O 500 og 3100 skj. - tis skj. der 8760 h. I Haugesundscist'r iktet 1bie det tatt ca skj. mussa 'i FØrres Æjord og 1000 hs i1d :i Frafjor:d og Botnefjo.d. Denne 1sist.e va:r bandi!1jg av st.ør resene og og en de 1be!satet. 507

2 Nr. 42, 28. oktober1952 Brisingfiset: I uken 1be det i Hærdanger 1tæbt 650 skj. r en br'i'sing, 'i \d:as1fjord 200 og NnrcHjor,d 400 skj. 1banding av s'i1d,og bri's'1ing. Ffa Fr.edr.ikstad me.d:e:s det om tigang 'i :s,is1te uke på 800,skj. a,n;sjosvar'e fra Osofjorden og 1200,s,kj. f1ra Skag,en. Fi:sket ved Sn<agen var,cevjis ihindr,et av!kuing. S1:defisket ved Færøyane: I ft01røpne uke er det bi1tt innkarert 5 fartøyer fra FæryØfeitet tned rfa:n:gst er på 550 :ti 785 tønner. Dess1uten e'r det innko1nme:t oppgave :for en tk11igere tur 1siik a.'t det nå a:1t 1i a:h er inndarietf:t 218 turer rfra Isands- og FænØyfet.ene med et same:t kvantu:m på tønne-r, hvor,av 2249 tnr. skarpsajtet med hode, t:nr. hodekappet, 4234 :t,nr. 1n.a.tjes, 'bnr. krydret s:id, 3,2 457 t1nr. :su<jkens:atet og t1r. ai1nmedes heha:nde:t vare. På fetet hefinner det 1seg,fremdees 7.fartØyer og de. :f1iskes :ti1 des. bra :med.avb.rudd for kuing.enkete dcjger. Det har :ikke 'Vært 'u:tka11ent nye fartøyer 'i,s,is1te 'uk e, og dert: ant,ais å 1vær'e mer tvi1son1it,on1 nye vi gå ut,.idet rfa r:tøyer utdærefit etter 16. o<jtaber :kike vij komm.e inn. 'Under gj ennon1.snittt:siber,egnjing av pris for i:sands.s1id, 1nen 1må ta de:t som kan oppnås ii de en<je:te t ifeer. Fisket i Finnmar: De:t var mindre,gode væf'fo:rh10d, men det f,remhor:des ait det for,tsa't't er 'gode :seiuts iider i Ve!St-IF'inn marc Ukefan:g,srt:en k.o:m opp i 098 itonn :fisk m1ot 1445 tonn uken f.ø,r. Av fd,si<'en nevnes 314 tonn t01rsk, 301 to11111 hyse, 408!bonn :s:ei, 7 tonn brosme, 8 'tonn kvei1: e, 1.3 tiq\11111.f.yndre, 6.to111n steinbi:t, 36 tonn uer, 5,6 tonn.båkveite. Av 1ukens.seipar.bi be det hengt 140 og.sa}tet 171 1t10nn, av tor.sk henhodsvis 48 og 62, av hyse he111g:t 21 tonn. Det meste av 1torsk og hy,s e be i:set. Vesteråen: Andenes mede,r om SJa!k<'e r e 1s:eifiske,m ed garn i si,ste uke, da :Dangsrt:en å.mdom 400 og 1500 kg pr. trekning. Med not be det.tatt noen få fangster på 8 ti 12 tonn. I uken b.e det :in111brakt 90 1tonn f,i:sk, hv,or.av 77 \to11n1 1sei. Av denne be iset 25, :satet 24 og heng1t 27,9 tonn. Fangsten :forde:te seg.m ed 23 tonn,på ISI11Tå:sei o1g 53,9 tofn på s:torsei. F,ra BØ medes d:et om notf.at11gster i :s;iste uke på 4 oppt,i 30 tonn vesenjtiig småsei. Det va1r gode vær- og fangstforhod. 508 Rusefisket: Det th1skes 1hra n1ed tor,sk i ruser på,s,1jæknin.gen Sn'1Øa-V:e:sbfjorden. Fra disse diskider be det i rforppne uke transportert ti Trondheim 50, Bergen 23 o'g O sio (f.remk01m 20. oikt.) 20 tonn evende if:or:sk. Bergen be de,ssurt:en fra T rondheim:sfjorden og BjØrnsund 'ti.tprt 15 tonn småsd og sein1ort. Bankfisket og ystfisket: Ti Åesund kom det,i ifonrig.e uke eo.1,båt :Fra RØ,s,te g-jga m.ed hee,20 tonn!kveite, Oig bå>ter fra Eg;g1 utf10r M Øre m.ed k.g rund'fisk og kg kve1te. trvf øre og Rom,sda 1hadde ukefang.st,ink. skatcyr på 555 tonn,!hvorav nevne9 49 1tonn tonsk, 97 tonn se.i, 61 tonn a11g e, 2 :bonn b:tåa;n,ge, 74 1tonn ibrosme, 45 "bonn hjise, 59,6 tonn ik:vei,t.e, 28 tonn.sika:t:e, 36 tonn pigh'å. Sogn og Fjoniane: Det tnddes en ukefangtst Æor MåØy.og om egn på 221 t1onn, hvorav nev11ves 18 tonn ange, 14 tonn hrosme,,2 tonn 1kvei1te og 17 5 tonn p.gghå. Hordaand: Ukefang.sten 01p]?gi.s :ti1 2:1,2 ton:n, hvo1rav 'nevnes 1,3 :tonn ev..t'orsk, '6,7 1tonn ev. sm å13 ei, 2 tonn søyd ange, 3 tonn søyd brosme, 5,4 iton:n,pi hå. Rogaand: 1Det :be en god Uke.med [angst av 32 tonn,j.evende fi,sk, m,e:s1 t 1Stn1åsei, bor.s[c ng hyjs,e, 1samit 52 bonn søyd :Esk, 6 ;to:t1i11stkate.samtt en de s,t Ø rje. Sw_.t;rakkysten: Det be ii'andbmkt 15 tonn dive,rse fjordfan'get fisk og 20 tonn f}ordsild. <Jsofjorden: Det 'be 'iandbra1k,t 6-7 tonn f.i:sk. V est-gjønand: F'Ø,gende,fa,nt.Øyer er komn1et ti1 Å.es1t1nd fra Ves't Gr:ØancJ: Her Øyhom 100 :tonn satorsk, tonn.kv.ei!k, SjØvik 60 og 7 tonn, Sma;ra gd 80.og 3 t'onn, Si1gur.ds,son 80 1tonn, Jve 50 og 6 tonn, Erik LØken 55 og 6 tonn, Gunna1r Langva 90 :og 1,5 tonn, BjØ1rnØy 120 tonn, SuØy 35 og 0,6 tonn, Fosnavåg 80 og 7 tonn, Ta:mpen 11 O tonn, Anna G 100 tonn. Des,sut,en ha1r»poseidojn«og»rens fje«event 'i ICrishansund N. Forts. s. 522.

3 Nr. 42, 28. oktober 1952 Fetsid- og småsidfisket 1!1-18/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst - Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h Fersk eksport... - Satet Hermetikk Fa brikksid Agn Fersk innenands I at h h A h h h h h Det hoandske sidefiske. Utandet. I uken som endte 4. oktober be det iandbrakt tnr. fiskepakket satsid i hoandske havner. I tisvarende uke i fjor var tigangen på tnr. Siden fiskets begynnese i mai måned har det vært iandbrakt tønner satsid mot tnr. på samme tidspunkt i Av årets sid består tnr. i matjessid, ,tnr. i fusid, tnr. i steurharing og 9926 tnr. i ije haring. Ekspor.ten i år oppgis å utgjøre tnr. mot tnr. i fjor. Storbritannia og Isand. En utmattingskrig. I en eder i badets utgave for 11. oktober gir The Fishing Ne-vvs uttrykk ifor at man begynte å nærme seg sakens kjerne i disputten meom ovennevnte to nasjoner. Forrige ukes møter endte imidertid med at forhandingene gikk het i vrangås. Begge parter ga pressekonferanser på Hote Russe i London fredag forrige uke. The Fishing News summerer resutatet av argumentene opp med at British Trawer Fede ; ation avso å diskutere banysingen av isndske tråfangstveranser i Hu og Grimsby innti isenderne sa seg viige ti å diskutere sin regjerings bestemmese om utvidese av andets fiskerigrenser, som for å bevare fiskebestandene beskjærer fetene med 5000 kvadratmies tråerområder. B. T. F. ga også uttrykk f,or engstese for at isandske skip om en tid vme bi gitt adgang ti å tråe i omtate farvann, mens andre nasjoners skip fremdees vie bi hodt utenfor. Isenderne på sin side fremhodt a1t de ikke hadde noen bemyndigese ti å diskutere sin regjerings bestemmese - eet var en sak av administrativ natur meom begge and. De gjentok at ukningen av de omtate fangstfeter rammet dem ike hårdt som britene, og at det ikke fantes muighet for at isandske skip sk1ue,få tråe på omtate område, mens skip fra andre nasjoner be uteukket. De ga kart uttrykk for sin mening, om at banysningen av isandske tråfangst- everanser i Hu og Gdnrsby uteukkende var et titak truffet av britiske tråerredere for at disse skue kunne skaffe seg et monopo. Dog medga isenderne kjennskap ti a:t B. T. F. aerede hadde innedet forhandinger med tyske redere om å begynne everanser,i Storbritannia istedenfor isenderne. De isandske representanter fremhodt som sin overbevisning at eet skue ykkes dem å sprenge Hu- og Grimsbyban:stråen. Isenderne reiste hjem i midten av uken ti 11. o{jtober og dermed står saken. Å dømme etter begge parters ubøyeige hodning.synes muighetene for fornyede forhandinger innen nær,fr:emtid å være ytterst fjerne. I hvert fa fortsetter den aerede innedede umattingskrig, dersom ikke noe uforutsett.skue skje - for eks. at en eer begge regjeringer bander seg opp i :saken. Sat- og tørrfiskproduksjon som ny ekspansjonsmuighet også for tysk fiskerinæring. Den tyske fiskeriekspert ved ernæringsministeriet i Bonn dr. Meseck har i en tae i Bremerhaven ti et auditorium av representanter for f1iskerinæringen fremhevet.at en for Økese av verdensproduksjonen av fiskevarer er nødvendig om idce annet, så av den grunn at de Øvrige næringsmicceprodukter i mange tilfeer ikke enger hoder tritt med verdensbefokningens årige tivekst. Nye muigheter for dn tyske fiskerinæring så taeren i satf1sk- og tørdisk,produksj on.stort sett etter norsk forbide og rettet mot å dek(,e de søreuropeiske og søramerikanske ands store behov. Forutsetningen for tysk medvirken heri består i første rekke i en kvaitetsmessig førstekasses produksjon, som be å.innede med sating av fisken ombord umiddebart etter,fangsten. Samtidig appeerte dr. Meseck ti produsentene og industrien om å fremstie ennå bedre fiskekvaiteter, om å sørge for jevnere fisketiførser ti det tyske oppand, om mer ensartet prisutviding og mer titaende embaasje. F iskerinær.ingens sanering oppnås ikke gjennom restr.iksjoner, men bare ved å sørge for større avsetning av havets goder, fremhevet han. (Dansk Fiskeritidende 10. oktober 1952). A verter 509

4 Nr. 42, 23. oktober 1952 Iand brakt fisk ti Andenes 11. okt Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk Sei Lange... } Båange Brosme Hyse Kveite Svartkveite Uer Steinbit Pigghå Annen fisk... j I at Lever h, tran 512 h. Rogn 484 h, Iset 270 h. tiden 1. januar- Anvendese Satet Hengt tonn tonn Fordeer og uemper med damp-, diese- eer dieseeektrisk fremdriftsmaskineri ti tråere. Nedenstående artikke er skrevet for»word Fishing«(septemherutgaven) av Coin S. McLay, M.I.N.A. i skipsbygningsfirmaet Ha, Russe & Co., Ltd. Det er dampmaskineriets tibakegang som tråerfremdriftsmidde og det dieseeektriske systems muigheter som diskuteres. Den Økede iangstomsetnings potensia for tråere utstyrt med fryseanegg berøres også. Mr. McLay skriver føgende:»i denne fremskrittets.tidsader, hvor at bir større og bedre og hver,t»ne-vv ook<< pr.odameres som en ny vitenskapens epokeskapende frembringese, er det vanskeig for en travet opptatt reder, som står midt i den dagige forretningsdrift å se hee bidet fra et teknisk :synspunkt og komme frem.ti en avveiet vurdering av det som cfremtiden innebærer. Tråere er nå»storforretning«og den tid hvor smårederne vi bi i minoritet nærmer seg hurtig. Bygning;somkostningene for en kufyrt tråer var i 1923 :E I dag vie et.far.tøy av tisvarende dimensjoner koste noe over :E at i forhod ti detaj ene i spesifikasjonen. Sevsagt dreier det seg ikke om en sammenigning meom to ike størreser, fordi den moderne tr'åer rommer så tmange sorter utstyr, som trådøs, radioteefon, peieappa- 1 at, radar, gyro kompass, eektrisk ogg og ekkoodd, som nå ti dags betraktes som fornødenheter. Med tidens gang synes det mest.sannsynig at et veutstyrt fartøys kostende heer vi stige og at finansieringen av et moderne fiskeriseskap vi kreve en betrakteig kapita. V1tenskapeig og.teknisk fremgang har muiggjort forandringer i behandings- og markedsføringsteknikken, som han kan bevirke radikae forandringer i konstrusjonen av nåtidens tråere. Enhver reder som.spekuerer på å gi seg i kast med Økning av sin fåte bør derfor omhyggeig overveie de 1T1Uigheter for utviking i tråerkonstruksj onen som innebæres i dette nye, som i Øpet av få år kan komme ti å stie et nytt fartøy a,v ortodoks konstruksjon i kasse som foredet. Denne artikke er ment som et bredt oversyn over den nåværende stiing og som et hjepemidde for rederen ti t. gjøre en veykket forutberegning av det som fremtiden innebærer på dette område. N31e 1.ttvikingstrekk: Øpet av de 75 år som har gått siden damp på veykket måte før,ste gang be anvendt ti tråfiske har det vært små forandringer i grunnprinsippene. Skrogfasongen er bitt forbedret, ma:skineriet bitt mer effektivt, normen for.indre innredning av bekvemmeigheter er høyere. I pakt med moderne tanker er navi,ga jonsutstyret bitt sterkt utvidet og bo.mtråen har veket pass for otertråen. Dette r imidertid bare detajer, som måtte ventes å komme, når de tekniske og sosiae forbedringer, som er bitt gjennomført på andre virsomhetsområder i samme tidsrom, tas i betraktning. I nære farvann er fiskebestanden bitt overbeskattet og nå.stammer nærmere.to tredjedeer av vår.årsfangst fra farvann ved Isand, Vest-GrØnand, KvitsjØen, BjØrnØya og andre fjerne farvann. En rundtur varer omkring 3 ti 4 uker og når fangsten iandbringes er deer av den aerede i ferd med å tape sin friskhet H tross for å ha vært agret i is. Det er der,for innysende at enhver forbedring bør vies avorig omtanke. Utvikingen av fryseteknikk:en har nå nådd ti et stadium, hvor den kan anvendes med he kommersiet. Dersom denne teknikk utvikes med vidsyn og energi er det muhgheter for stor ekspansjon i fiskerinæringen. Tidspunktet er derfor beeiig ti nærmere vurdering av tråeren, dens maskineri og fiskemåter. Den opprinneige damptråer var en hju-taubåt, som septe tråen direkte akterut, og ser man nærmere på denne sak, synes denne metode mer ogisk enn den nåværende seping på siden med sin resuterende krabbeignende foroverbevege:se og tore påstand på roret. En av gjenvordighetene i fiskernes iv er søyningen og sortering av fangsten på et åpent overdekk direkte utsatt for eementene. Det vie være rimeig at arbeidet be utført på et meomdekk, hvor fokene kunne være sikret en -dss beskyttese. Et eksperimentet forsøk på å skaffe bedret beskyttese er bitt anvendt i noen nyig bygde fartøyer, wor bakk-dekket er bitt forenget ti formasten og skansekedningen.på fordekket er bitt bygget meget høyere. Med meget små forandringer av grunnkonstruksjonen vie disse tråere bi.sheterdekkere. Dam.pens endeigt: I 70 år har propeermaskineriet bestått i en stempemaskin med dampti,førse fra en syindrisk kje og stort sett er dette arrangement også brukt i dag. V ed første bikk synes dette.å være en meget stiestående tingenes tistand og.tråerbyggere og redere beskydes derfor ofte av kritikere, som har st0rre akademi.sk pvese enn praktisk erfaring, for å yære gammedagse med inngmdde vaner. For dem som har fu kjennskap ti fiskerinæringens forangender har damptråeren vært og er fremdees en høyst ttifredsstiende arbeidsenhet, som hvis crirftsom[ms)tningene kunne ignoreres, 1sannsynigvis ikke vie.stie noe annet system hverken diese - eer dieseeektrisk høyere i redernes gunst. Dampanegget er enket, eastisk, robust og påiteig og det samme kan sies om tråvinsj en. Damp er aerede ti stede ti bruk for trandamperier, fiskemeanegg,,tøing av nøter, fjerning av is, romoppvarmning og ti andre formå. ]\,.fen det faktum, at kueer ojefyrte kjeer ti campfremstiing ikke er noe Økor;,omisk Ønnsomt forsag etterat eksposj onsnmskinene er bitt tigjengeige og brukbare, må sees i Øynene. 510

5 Nr. 42,23 oktober 1952 SkjØnt ciesetråere har vært bygget her ti ands. fra 1930 og utover mens ae kontinentae and for enge siden har gått het over ti ciesedrift, forbir Storbritannia fremdees en dampens faste borg. De feste av den senere tids stortråere, bygget for britiske redere, har tr,ipeekspansj ons stempemaskiner med syindrisk muti-tub.uar kjeer for ojefyring som everer overhetet damp ti hovedmaskinene og skaffer rikeig kraftforsyning ti tdvinsjer og andre enheter. Den tid damptr.åerne var kufyrte var deres aksj ansradius be,grenset av bunkerskapasiteten. For å.øke denne be fiskerommet ofte innrettet som en hj epekubaks. Ekstæme eksemper herp.å var Grand Banks sa1tfisktråerne, ].vor ho vedkubaksen var innrettet med en tunne med skinn-egang og traer for overføring av ku fra fiskerommet ti.baks.en. Bruken av oje,ti fyring ombord i dampere har 9ket aksj onsraciusen storig. I forbigående kan det ogs'å neynes at det har muhggj ort betydeige forbedringer i skrogfasongen. For å oppnå passeig trimmnig med kufyrte tråere var det ofte nødvendig å ha sentret for oppdrif1ten angt enger forut enn i optima stiing for fremdrift og sjødyktighet. Oje, som er ettere å rå med, kan stues i dobbetbunn-tanker og andre steder hvor den ska brukes, tipasset konstruksjonen av den for.ønskede skrogmode. For å få gjennomfønt besparinger i dr.iften av dampanegg har kjeetrykket vær't hevet gjennom overhe.tingssystemer. Dessuten har avtrykksturbiner med geartiknytning ti propeaksingen, som tar spidamp fra stempemaskinens avtrykks;syinder vært instaert i noen tifeer og ikeedes»semi-unifow<<-maskiner. Disse forandringer har visse fordeer, men i dag kan ingen kmnbinasjon av dampanegg konkurrere med he med eksposjonsmaskinen når det gjeder driftsomkostninger,.og det synes nå å være sikkert at dampmaskinen er for utgående, fremdees kampgad, men sått av Økonomiske årsaker. M odenz,e diesemaskine1 : Diesemaskinen er nå en påiteig og veprøvd enhet, som i mange år har vært fustendig tifredsstiende både i utenandske tråere og andre skipstyper. Hadde det i()ke vært for at visse tidi.gbyggece motor,tråere be uts,tyrt med for ite maskinkraft.og at andre hadde troube med reverserings- og recuksjonsgearene, vie det vært ettere å overvinne britiske rederes nåværende motvije. Diesemaskinen besitter ikke dampmaskinens reservestyrke, og det er av største betydning at den kraftenhet som veges er.rommeig nok ti frembringese av den forante ytese. Ved vag av en passende maskin er det ingen grunn ti at den ikke skue yte påiteig og tifredssitience tjeneste. De i bruk værende motorer kan dees i to kasser, som begge har s.ine forkjempere, nemig: ) direkte kobede, direkte omkastbare maskiner med middes hastighet, eer 2) ettere hurtigøpende maskiner me< reduksjonsgear med eer uten reverseringsgear innskutt meom maskinen og propeen. Ved overveiese av denne maskintype må det tas i betraktning at det skjer et viss,t krafttap meom hovedmaskinen og propeaksingen. Hovedfordeene ved,instaasjon av en diesemaskin istedenfor et dampaneg,g er : ) betrakteig avere dri,ftsomko.s1tninger, 2) mindre vekt og mindre pass besagtagt av ma.skinen og ikeedes av bunkersbehodningen. Fisk brakt i and i M ø re og R o ms d a fyke i tiden 1. januar-11. oktober Fiskesort Mengde Anvendese Satet/ He-JHengt Iset Fiskeme tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei O Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum h. 3) Øket aksjonsradius. 4) Øket fiskeromskapasitet innen en bestemt skrogengde. Disse fordeer må veies n1o,t visse uemper, hvorav den viktigste er (og det,ingen iten en) at damp ikke finnes ti drift av tråvinsjen, hvorved eet må s.ørges for drift av denne enten fra hovedmaskinen eer av særskite diesemaskiner enten med mekanisk, eektrisk eer hydrauisk transmisjon. Eektriske eer hydrauiske vinsjer kan instaeres, men fiskere som er vant 1ned dampv1insjer ser vanigvis ikke med vevije på byttet. Man har også vanskeigheten med å få tak i oppærte maskinister, men dette er et probem som tiden.øser. SkjØnt driftsomkostningene bir avere må rederen være forberedt på meget større reparasjons- og vedikehodsutgifter og muige forsinkeser på grunn av vansker med anskaf,fesen av r.e.servedeer. Sm.Øreojeregningen vi og.så bi meget st.ørre. Når diesemas<iiner erstatter damp må de:t utvises omhu med at bredden gjøres tistrekkeig ti sikring av behørig siabiitet. I tråertypenes utviking kom man frem ti de 511

6 Nr. 42, 23; oktober 1952 mest passende propor,sj on er og skrogfasonger gjennom erfaringer med kufyrte fartøyer. Disse fartøyer førte mange tonn sement i bunnen hovedsakeig som en beskyttese mot korrisjon under kjeen, i kubaksene og andre steder. Ved instaasjon av diesemaskiner og ojebunkers uteates i aminneighet denne bunnsement.og sementens baa;stvirkning oversees ibant med tap av den normae.stabiitetsmargin ti føg:e. Utstrekningen av ubrutt overfate i brensesojetankene er en annen faktor som krever omhyggeig overveiese, da den betydeige virkning.s.om Øs oje har på et far.tøy.s stabilitet og oppførse ikke er universet kjent bant dem som driver tråere. Diese-eektdsk fremdn:ft: Når man nå er kommet frem ti at diesetråeren har betydeige,fordeer fremfor damptr åeren står veien åpen for.å tae det diese-eektriske fremcriftsmaskineris sak. Dette system er ganske Øfterikt og driftsomkostningene bir ikke stort større enn for en tisvarende diesetråer, men anskaffesesomkostningene e r meget større enn både for diese og damp, og det er rtvisomt om så høye anskaffesesomkostninger overhode er berettigede ved bygging av en vanig ferskfisktråer. Med sheterdekks- -eer tweendekkstråerens nær forestående tisynekomst med sitt fryseanegg og kjøer om, fieteringsmaskiner, fiskemes- og trananegg og annen hj epebeastning på maskineri, f.innes eet meget gode både tekniske og Økonomiske.grunner for omhyggeig overveie.se av de dyder denne type maskinanegg innebærer. Ma;skininstaasjonen kan bes.tå av et anta make dieseog generatorsett. Disse danner en sentrakra.ftstasjon hvorfra ae energibehov kan tappes og besitter den fremragende forde, at en særskit dies:emaskin ti drift av tråvinsj en kan uteates. Enhver beastning som kreves ti hurtigfry.sing eler andre fabr.ikkbehov samt ti hj epema kineri ka:n også everes fra hovedkmftanegget. Da diesemaskinene er make enheter kan en av dem ett tas på and for overhaing og en annen settes i stecen uten noe større tidstap ved fangstturens avsutning. Der.som man for eks. besutter 1seg for 3 sett er det muig under trålingen å drive fartøyet ved hjep av kraften Æra to av settene, som da arbeider med fu beastning og høy effem. Den trecj e generator,kan drive tråvinsj en. Ved fremtur og hjemtur ved fri gange arbeider samtige tre diesegeneratorer med tu styrke for skipets fremdrift. Arrangement med kraftutvinning fra diesemaskiner som arbeider med sin største virkningsevne under hee rundturen, er en av fordeene med en diese-eektrisk,tråer. Der er ennå en forde. På fiskefetene må tråeren sepe det tunge fiskeredskap angs havbunnen med en fart av ca. 3U knob, og drift ved denne fart bringer en avere propeerhast,ighet enn under fri gange med norma fart. SkjØnt eet kreves avere samet kraft må det anvendes større vridning på propeen enn ved samme maskinomdreiningsta ved fri gange. En diesemaskin, som er direkte kobet ti en prope avpasset ti betingesene for fri gange, kan ikke på effektiv måte evere denne Økte vricningskraft ved avere hastigheter. En eektrisk motor kan imidertid omtrentig konstrueres for å oppfye disse betingeser; cie!'egeneratorene som everer strømmen bir kjørt med kon tant hastighetsvar.iasjoner, vridning på prope bir eermed oppnåeig gjennom særskilt kontro av den propedriyence motor. En annen forde, som fø,ger med at hver enhet bidrar med sin ande ti fremdnijt, tråvinsj og eektrisk kraft, er at,fisketuren ikke er avhengig cw en enke maskins fortsatte funsjonering. Damp ti oppvanning av skipet og ti trankokingen kan opnås ved nyttiggjørese av varmen fra exhausjten fra diesemotorene sammen med en ojefyrt hje pekj e. Fra et teknisk synspunkt kan det som rege sies at det cieseeektriske system ved siden av å ha egne dyder ogs å innebærer de Heste av de fordeer.et vanig diesesystem har i forhod ti dan11p. Diese-eektrisk maskineri er bitt instaert i en ameri.kansk dragger og senere i to tyske tråere. Ansvarshavende rfor et diese-eektrisk maskineri må nødvendigvis bes1itte større fagig dyktighet enn.det kreves av en vanig tråermaskinist, men kvaifiser.te fok vi.sikkm ig mede seg dersom forhodene tiretteegges. Det finnes ingen tekniske grunner ti at dette system ikke skue virke fustendig tifredsstiende.i praksis. F01 deen bir på fere måter ikedan ved instaasjon i en sepebåt. D. S. I. R. forskn1:ngsfartø)' Det er av interesse å merke seg at Ha, Russe & Co., Ltd., Aberdeen nå bygger en diese-eektrisk tråer på vegne av Departement of Scientific and Industria Research - for Øvrig den første som bygges her ti ands. Og da Ha, Rus.se & Co. har konstr.uent den første diese-eektriske sepebåt bygget i Storbritannia har firmaet en bakgrunn av praktisk enfaring, som kan bi nyttig. Dimensjonene er ikke endeig fastagte, men engden vi bi omkring 125 fot med en 600 a.h.k. hovedmotor. Kraft ti både fremdrifts- og tråvinsjmotorene s<ja everes fra 4 hov.edgeneratorer med 1ikestrØmsystem. Vinsj motorenes maksimay;tdse vi bi 150 b.hk. To hjepegeneratorer ska yte 135 <Jiowatt hver. Hoved- og hj epegeneratorene vi bi drev'ct av 6 ikedanne hurtigvirkende.sekssyincrede, firtakts overtrykk-innbesingsmaskiner,.s.om hver utviker 200 b.hk. ved 1400 omdreininger pr. minutt. Tanken på hurtigfry.s1ing av fisk ombord i fangstskipet eer.et moderskip er ikke.ny. Pionermessige forsøk som igger 30 år tibake i tiden og senere forsøk vi bi erindret av dem.hvis hukommese og erfaring er ang nok. Som rege vi pionerens vei være hård og Lite Ønnsom, dersom han bott og bart forføger en ide som ikke er unders-tøttet av teknisk viten, praktisk erfaring og rimeig varsomhet. No en forsøk sår fei fordi de er 1foran sin tid og dens tekniske viten; andre av årsaker som er innysende for eet praktiske ivs menn. Disse pionertidens dager er nå tibakeagte, og veien står åpen for sunn utviking og hurtig ekspansjon på kommersiet grunnag. For deer med hnrtigfrysing: Da ferskfisk ikke ar seg omsette på et.marked hvor etterspørse.og tibud baanserer, vie en passende innrettet tråer fjerne en stor de av usikkerheten med en fangsttur, fordi fartøyet da kan forbi på.fiskefetene ti rommet er fut i ikhet med satfisktråerne. FartØyets crif,t kan også skje på bedre Økonomisk grunnag, fordi tidsrommet anvendt ti fiske i rforhod ti tid anvendt ti fr.em og tibakegang kan Økes betrakteig. Når eet tas i betraktning at en av våre ortodokse fer-skfisktråere på en 14 dagers tur bruker 7 dager ti reiser og 7 ti fiske er eet innysende at hurtigfrysjing og fryseagring forenger den nyttiggj Ørende driftstid. Det ska understrekes at eet er stor forskje meom den metode som gjør seg ti talsmann for hyrtigfrysing ombord i fangstfartøyer og metoden med hurtigfrysing i and etter at fisken har igget 3 uker på is med påføgende a.g- 512

7 Nr. 42, 23 oktober 1952 ring, opptining og sag som ferskfisk, denne siste metode kan ikke annet enn,å brdnge frossenfisk i vannry, og gjøre stor skade for fiskerinæringen. Der vi atid finnes marked for ferskfisk, men eet er kart C.Jt det Æimies et enormt verdensomspennende markecspotentia, som f.or tiden ikke er forsynt med,førstekasses frossen fisk. Det finnes ogs å et stort hjemmemarked åpent for foretaksomme kjøpmenn :som året rundt kan utby et stancan:lisert og merket produkt ti fast pris som for andre varer. Sevsagt må behandings- og markedsaneggene for omsetting av frossenfisk bygges opp og dette vi kreve store kapitautegg, men utsiktene synes meget fristende. Det.foresås ikke at ae den nærmes te tids tr,åere bør utstyres fut ut for hurtigfrysing og fryseagring. En rimeigere måte å gripe saken an på kommersi'ct vie være å sette fartøyet i stand ti å hurtigfryse den første de av fangsten s.ik at man kunne Hske fut skip. Senerehen når man hadde høstet erfaringer og fått åpnet markedene kunne konstnuksj anen videre utvikes. Om et moder-fabrikkskip edsaget av fangstfartøyer (som i hvafangst) eer.særs.(jite uavhengige fangstfartøyer vi vise seg mes t Ønnsomt kan bare.erfaringen avgjøre. For tiden synes det uavhengige fangstfartøy å fremby de største fordeer. Når rederne kommer ti karhet over sine f.orangender med hensyn ti fangstmetoden, behandingsmåten, markedsføringen og over den maskintype dette krever,,finnes eet så megen teknisk viten bant de skipsbyggere, som fra.gammet av har viet seg 61 trå.erbyging, og bant, eektro- og kj Øe.tekniske ingeniører, at det ska kunne utvikes en påiteig.og effektiv konstruksjon, som dekker ae behov. Å pasere :en ordre på et nytt fartøy så enge som forhodene er uforandrede er en enke sak, men rederne gjør kokt i å overveie fremtidsmuighetene og stå kar ti å oppfye kravene fra et marked, hvor konsumentene bare nøyer seg med eet beste, hviket tydeigvis aerede er tifeet,i USA, hvor spesiapakkece, rene næringsmider sogt under merke er meget popuære.<< Litteratur. N31 itteratnr innkom1net ti bibioteket. Dannevig, Af : Temperaturmåinger på makrefetene mai -juni Særtrykk av»praktiske fiskeforsøk 1951«, s Devod, Finn: Tokt med M. S.»G. O. Sar S«.i Norskehavet 23. juni-. september Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951<<, s HamØ, Kaare: FiskeforsØk med snurrevad i Osofjorden 1950/51. Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951<<, s ForsØksf,isket etter feitsid Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951<<, s K.ristensen, M. O.: ForsØksf,iske med snurpenot og andre redskaper.i Lofoten Særtr. av»praktiske fiskefopsøk 1951«,.s Rasmussen, Birger & Kaare HamØ: Beretning om undersøkeser vedrørende sefangsten ved N e'vfouncand og i Vesterisen våren Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951«, S Rasmussen, Bir,ger: Fiskeriforhocene og torskebestanden ved Vest-GrØnand Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951«, s Rokstac, G: ForsØk med settegarn i nordre dish,ikt i tiden 12. februar-12. mars Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951«, s Fisk brakt i and ti 18. oktober Fiskesort Mengde Finnmark tiden 1. januar Anvendese Fersk og Fiet Satet,HengtiFiske- c mc tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei..., Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit ) I at Utvunnet damptran: h, rogn h, herav satet 3267, iset )Herav ti rotskjær 645 tonn. Fiskarungdom søk utdannese Statens Fiskarfagskoer, Aukra, Bodø, Forø og Laksevåg har 10 mnd. høvedsmannkurs med. k. kystskipper- og fiskerieksmnen (begynner. sept. ved ae skoene). 5 mnd. motorkurs (begynner. sept. og. febr. i Laksevåg,. aug. og 9. jan. på Aukra). 5 1nnd. kokkekurs (begynner. sept. og. febr. Forø og Laksevåg). Fri undervisning, fritt opphod, fri reise. Skriv straks ti skoene etter pan og oppysninger. Ti sags. JJ_fei cetes Ben.z Diesemotor for bi, båt eer stasjonærdrift, ca. 110 hk. Takstpris 5000,-. Henvendese A.s M eierirekvisita, Stava1ger. Tf

8 Nr. 42, 23. okt6ber1952 FORJIANN. Ved Feitsidfiskernes Sidojefabrikk A.s, Hasa i Hegeand, bir formannsstiingen edig og ønskes besatt snarest. Famiieboig på stedet. Søknad med ønnsforangende sendes innen utgangen av oktober ti Feitsidfisket nes Sidojefabrikt:: A.s, Hasa i Hegeand. 514 Nytt kurs i fisketivirkning ved Statens ærebruk i Vardø -1 Ved Statens ForsØks-.og Lærebruk for fiskeribedriften i Finnmark vi eet i tiden 15. januar-30. juni 1953 bi hodt et kurs i behanding av fiskeproduktef. Det gis først og fremst praktisk oppæring ( skj æ1ing og frysing av fiet, fersk fisk, tivirking av salt fisk, rundfisk, røking m. v.). Eevene må ta de i at fore Ltende arbeid tmder kyndig instruksjon. Dessuten gis undervisning i norsk, regning, bokhoderi, naturfrtg og tivirkingsære. Eevene.får fri undervisning,.fritt opphod og sine reiseutgifter ti og fra skoen dekket. LærebØker og arbeidskær må de betae sev. Brukets pan vi bi sendt ved henvendese ti Statens Lærebruk, VardØ. Skriftig søknad biagt med hese- og vandesattest og avskrift av skoevitnesbyrc må være innkommet ti Lærebruket innen 25. november e. å. Motorkurs for fiskere. Ved Statens Fiskarfagskoe, Aukra, begynner 9. j c.nuar 1953 nytt 5 måneders motorkurs. Kurset,tar sikte på utdanning av motorpassere ti fiskefåten. For å bi opptatt kreves attest for minst 2 års farts,tic på dekket fartøy med Øvese i behanding av mo,torer. Eevene får kitt opphod i internat og fri uncervis Eing, og de får dekket sine reiseutgifter ti og- fr::t skoen. LærebØkene må de betae sev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra. ' ed innsendese av søknad om opptakese må vedegges dåps- eer fødsesattest, vitnesbyrd fra fokeskoe, vance.attest fra ensmannen eer annen offentig myndighet og vanig helseattest. SØknaden sendes ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra, innen Kunngjøring fra Fiskeridepartementet. Frist for søknad om byggemateriaer ti fiskeriformå Som kjent har det i de senere år vært stit ti disposi:o:j on en kvote av byggemateriaer ti fiskeriformå. Det vi også for 1953 bi fastsatt en materiakvote ti samme formå. For å sikre en mest muig hensiktsmessig fordeing av denne materiakvote er eet nøcvendi,g å utarbeide en nærmere oversikt over materiabehovet ti fiskeri {ormå for kommende år. De som i 1953 akter å bygge eer reparere fiskebruk, (tivirkningsanegg og agerhus for fisk og sid) egnebuer, rorbuer, fiskerecskapshus, båtnaust, satekummer for sid.og fisk, ishus, kjøeanegg, fryserier m. v. (også fryse- og kjøeanegg som ska fryse og bgre andre var.er enn fisk) og kaianegg ti samme, må derfor snarest muig og senest imen 20. noveme1' d. å. innsende søknad om kjøpe- og bru{!stiatese for byggemateriaer på fastsatt skjema, biagt nødvenchge tegninger m. v. ti den kommunae forsyningsnemnd, som har fått påegg om å ekspedere søknadene vi dere ti distriktets fiskeriinspektør innen. desember e. å. SØknadsskjema (skjema Bygg nr. 200 fot nybygg, skjema Bygg nr. 201 for reparasjon) fås utevert hos forsyningsnemndene. De edre skjemaer 100 og 1.01 kan også brukes. Sø!mader som kontmer htn ettc1' utøpet av fristen!wn ikke påregnes inn,viget) ttten i het ekstraordinære tifee. søknader 0111 materiaer ti nybygnings- og.reparasjonsarbeider vedkommende,fiskeriformå, hvorti medgår maksimum 50 sekker Sement og/ eer 3 standard treast og/ eer 5000 stk. murstein, vi bi behandet uavhengig av forannevnte søknadsfrist. Også sike søknader innsendes.som vanig 'g'jennom for,syningsnemncene. Denne kunngjøring gjeder ikke side- og fiskemeindustrien, hermetikkindustrien og anegg for produk SJon og foreding av tran. K t.mngjøringen gjeder ikhe Finnmark og N 01'd Troms. _._cesen1be_t_ _1_9_5_2_. IL

9 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Nr. 42, 23 oktober 1952 L NNS HETSUNDERSØKELSER 1951 basert på fiskefarkosters årsdrift. Ved sekretær Per L. M iete Forts. fra forr. nr. Driftsresutatene for 1951 smmnenignet med 1950 og Av passhensyn ar det seg ikke gjøre å gjengi i tabeene ae dirftsresutatene for 1949 og 1950 ti sammenigning med Da undersøkesen omfatter så få farkoster kan dessuten hensiktsmessigheten av å sammenigne disse års resutater fut ut kanskje diskuteres, idet muige tifedige, itt større avvikeser fra det»nonnae«i driftsresutatene.for en eer noe.n rfå farkoster vi påvirke gjennomsnittsresutatene sterkt. Dette.gjeder især for de vanigvis små inntekts- og utgiftsposter. For å kunne danne seg et visst inntrykk av eventuee endrings tendenser i taene fra eet ene året ti det andre, har en imidertid vagt ut noen hovedposter i driftsresutatene for 1949, 1950 og 1951 og stit dem sammen i tabe 9. (Ved sammenigninger av mannsotten, bør en ha i er.indring at mannsottens størrese. ti des er avhengi g av i hv;or.stor utstrekning mannskapet og redskapene har.fått part sammen ved fordeingen av de.ingsfangsten). For Øvrig henvi ses ti 1949-resutatene i >>Fiskets Gang«nr. 48 og , og ti resutatene i samme tidsskrifts nr Svikten i detakingen medførte så å s,i ikke endringer i.i.mdersøkesesfarkoteties gjennomsnittsengde fra 1950 ti Den gruppen som viste &tørst endring var»sør Norge, 50 fot og over«, der gj ennomsnittsengden gikk ned fra 69 fot i 1950 ti 67 fot i Denne nedgang gjorde a.t det be eh iten nedgang i gj ennomsnittsengcen for ae _farkoster under ett. Av tabe 9 framgår eet at bruttoinntekten i 1951 var større enn 1i 1950 i samtige farkostgrupper. Økingen var ti des meget be,tydeig høyere i Aret 1951 må derfor betegnes som det overegent beste av de tre undersøkesesårene med hensyn ti fangstinntekt. Også netto mannsott og netto utkeott viste stigning i samtige grupper sammenignet med 1949 og En sammenikning,meom farkostens nettoinntekt i de tre undersøkeses-årene viser at også f.or farkosteieren (partrederie.t) var året 1951 eet av undersøkesesårene som ga best resutat. I det store.og hee var 1951 et meget g.odt år i forhod ti årene 1949 og I det,føgende vi de enkete farkostgrupper bi behandet særskit. FØrst behandes Nord-Norge (tabe 9 a), deretter SØr-Norge (tabej19b) og ti sutt Kysten i at (tahe9c). I.gruppen»Nord-Norge, 'nder 50 fot<< Økte båtagets bruttoinntekt fra i 1950 ti i Økingen var størst for skreifisket og seifisket. I 1949 var bruttoinntekten Feesutgiftene var 1i 1951 om ag 750 kroner høyere em1 i 1950, men å om ag 550 kroner a ve re enn i Netto manns otten er a. denne gruppen steget fra 3164 i 1949 ti 3422 i 1950 og ti 4297 i N ettootten pr. mann pr. driftsuke som var 119 i 1949 O>g' 132 i 1950 Økte ti 201 i Den reative Øking fra 1950 ti 1951 er størr.e 'i ukeotten enn i den totae mannso.tt fordi driftstiden var kortere i 1951 enn i Den inntekt tifat farwste1 (partrederie t) var i 1951 mot 8688 i 1950 og 8375 i Farkostens utgifter var ikke så. høy i 1951 som i de to foregående,årene. \!Ie1s farkostens utgifter i 1949 og 1950 oversteg inntektene med henhodsvis 549 og 1862, fikk en,i 1951 i denne gruppe en nettoinntekt for farkosten på Det var særig nedgang i utgiftene ti hovedreparasjon som forårsaket nedgangen i farkostens utgifter. Sammeniknet med 1950 var det dessuten mindre.nyanskaf feser ti farkosten. - Ser en ti sutt neder st i tabe 9 a, der de samede inntekter og utgifter for.farkost med mannskap og redskap er ført opp uten hensyn ti fordeingen meom de tre kategorier, viser eet seg at de samede inntekter er gått opp fra om ag i 1949 og 1950 ti om ag i De samede utgifter er derimot gått ned fra om ag i 1949 og 1950 ti under i Nedgangen i utgifter fordeer.seg på u1ike poster, men er stør.st for hovedreparasjon er og nyanskaff.eser ti farkosten. Nedenfor har en regnet ut gjennomsittsta for de tre tmdersøkesesåren for noen få av farkostgruppens hovedposter: Gjennomsnittig pr. farkost pr. år Bruttoinntekt Nett o mannsott >> Nett o mannsott pr. driftsuke >> 151 Farkostens nettoinntekt Inntekter i at -;- utgifter i at >> Båtagets bruttoinntekt,i gruppen»n ord-n o1'ge, 50 fot og over«ø<jte fra i 1949 ti i 1950, og videre ti i Det vesentigste av Økingen fra 1950 ti 1951 faer på skreifisket, spesiet notfisket i Lofoten. FeHesutg;iftene gikk ned med om ag 4000 kroner sammenignet med 1950, og Ligger om ag 2000 kroner avere enn i Også i denne.gruppen har netto mannsotten vært stigende fra 1949, den utgjorde såedes 6787 i 1951 mot 5058 i 1950 og 4260 i Nettootten pr. mann pr. driftsuke kom i 1951 opp i 295, mens den utgjorde 159 i 1950 og 155 i Når ukeotten er steget r eativt sterkere enn den totae mannsott skydes det Jwrtere driftstid i 1951 enn i 1950 og For farkosten (partrederiet) gikk inntektene sterkt opp sammenignet med 1950.og Det var også Øking i farkostens utgifter (særig i hovedreparasjoner), men da Økingen for utgiftene ikke var så sterk som for inntektene, over- 515

10 Nr. 42, 23. oktober 19!52 steg inntektene i 1951 utgiftene med 4580, mens utgiftene både i 1949 og 1950 hadde vært større enn inntektene. - De samede inntekter for farkost med mannska.p og redskap utgjorde ,i Dette er en Økning på om ag sammenignet med 1950 og sammenignet med De samede utgiftene utgjorde i 1951, om ag 1300 kroner mindre enn i 1950, men om ag 3000 kroner mer enn i I gjennomsnitt for årene har en i denne farkostgruppe: Gjennomsnittig pr. farkost pr. år Bruttoinntekt Netto manns ott )) Netto mannsott pr. driftsuke )) 203 Farkostens nettoinntekt Inntekter i at -;- utgifter i at )) Den sterke Øking i bruttofangsten i de to størresesgruppene i Nord-Norge gjorde at bruttofangsten i gruppen 't-n ord-n orge) ae<<) steg fra i 1950 ti i I 1949 var bruttofangsten Netto mannsotten som 'i 1949 utgj.orce 3583 og i steg ti 5182 i Netto ukeotten Økte fra 133 i 1949 og 143 i 1950.ti 236 i Også farkostens (partsrederiets) inntekter Y i ste stigning, mens dens utgifter gikk noe ned sammenignet med Farkostens inntekter oversteg i 1951 utgiftene med om ag 3850, mens utgiftene både i 1949 og 1950 var større enn inntektene. - De samede inntekter for farkost med mannskap og redskap -økte ikeedes sterkt.fra de to foregående årene, mens utgiftene gikk itt ned. De samede inntektene oversteg i 1951 utgif,tene med om Jag Tis,varende ta for 1949 og 1950 var henhodsvis og For ae nord-norske farkoster i undersøkesen får en i gjennomsnitt for de tre årene: Gjennomsnittig pr. farkost pr. år Bruttoinntekt Netto mannsott )) Nett o mannsott pr. drifts uke )) 171 Farkostens nettoinntekt Inntekter i at -;- utgifter i at )) I»Sør-Norge) nu der 50 fot«økte håtagets bruttoinntekt ti fra i 1950 og i Det er denne farkostgntppen som viser minst inntektsøking fra året før og som har minst bruttoinntekt i g-jennomsnitt pr. farkost. Den inntektsøking som gruppen viser skydes først og fremst Økte inntekter av størjefisket.og skreifisket. Feesutgiftene, 2477, var om ag 300 kroner høyere enn i 1950 og 400 kroner høyere enn i Da Økingen i bruttoinntekten ikke var så stor som i de andre gruppene Økte heer ikke netto mannsotten så sterkt i denne farkostgruppen. Den utgjorde såedes 3691 i 1951 mot 3322 i 1950 og 3148 i Da driftstiden var noe kortere i 1951 enn i de to tidigere år kom netto mannsott pr. drifts,uke opp i 152 mot 123 i 1950 og 114 i Farkosten (partrederiet) tifat det i 1951 en inntekt pft 9480, det er 1100 kroner mer enn i 1950 og om ag 1500 oner mer enn i Farkostens utgifter som gikk itt ned sammenignet med de to foregående årene utgjorde 6063 i Farkostens inntekter oversteg dermed i 1951 utgiftene med 3417, mens tisvar.ende ta for 1950 og 1949 var henhodsvis 1957 og De samede inntekter for farkost med mannskap og redskap var i 1951 om ag 6000 kroner høyere enn i 1950 og 1949 og kom opp i De samede utgifter, 9453, var dermot oner avere enn i de to foregående årene, sik at»inntekter i at--;- utgifter i at<< som i 1951 utgjorde var om ag 7000 kroner høyere enn i 1949 og I gjennomsnitt for de tre under.søkesesårene har en : Gjennomsnittig pr. farkost Bruttoinntekt Netto 1nannsott )) Netto mannsott pr. driftsuke )) 130 Farkostens nettoinntekt Inntekter i at -;- utgifter i at )) Gruppen»5 ør-n orge) 50 fot og over«viser meget sterk Øking i håtagets bruttoinntekt. Denne utgjorde såedes i 1949, i 1950 og i Inntektsstigningen skydes særig høyere inntekter på fet- og.måsidfiske, ofotfiske (not) og størjef.iske. Feesutgiftene er også Økt.sterkt, de utgjorde såedes 6628 i i 1950 og i Netto mannsott kom i 1951 opp i 5864 mot 3092.i 1949 og 3714 i Nett o mannsott pr. drifts uke steg ogs å sterkt, den utgjorde 227 i 1951 mot henhodsvis 114 og 142 i 1949 og Farkostens (partrederiets) inntekter i 1951, ,.å om ag 6500 kroner høyere enn i 1950 og kroner høyere enn i For farkostens utgifter var det imidertid nedgang på omag fra året fr&r, men de å om ag 5000 høyere enn i Farkostens inntekter oversteg i 1951 utgiftene.med , mens utg1ftene både i 1949 og 1950 å itt høyere enn inntektene. - De samede inntekter for farwst med mannskap og red skap gikk opp med over kroner fra 1950, og med nesten kroner sammenlignet med 1949 og utgjorde i De samede utgifter, , å om ag 7000 kroner avere enn i 1950, men om ag kroner høyere enn i Gj enno.msnittstaene for årene er i denne gruppen: Gjennomsnittig pr. farkost Bruttoinntekt Nett o mannsott )) Netto mannsott pr. driftsuke )) 161 Farkostens nettoinntekt )) Inntekter i at -;- utgifter i at )) Økningen i bruttofangsten i de to størresesgrupper i SØr-Norge medførte at bruttofangsten i gruppen»sør Norge) ae«økte fra i 1950,ti i I 1949 var bruttofangsten Netto mannsott, som i 1949 utgjorde 3131 og i , Økte ti 4382 i Netto ukeotten Økte fra 114 i 1949 og 130 i 1950 ti 177 i Også.farkostens (partrederiets) inntekter viste Øking.- fra de to foregående årene, mens farkostens utgifter å høyere enn i 1949 men avere enn i Farkostens inntek,ter oversteg i 1951 utg1ftene med 8029, mot med 1199.året før. I 1949 var utgiftene større enn inntektene. - De samede inntekter for farkost med mannskap og redskap, , var større enn 516

11 i Nr. 42, 23. oktober 1952 Gjennomsnitt pr. år Netto Netto manns- Bruttoinntekt ott pr. Far kostenes Inntekter i at ( ) pr. farkost mannsott nettoinntekt -:- utgifter i at drifts uke Nord-Norge: Under 50 fot 50 fot og over Ae Sør-Norge: Under 50 fot fot og over Ae Hee kysten: Under 50 fot fot og over Ae Tabe 9 a. Noen hovedpostey i 1'egnskapene for 1949, 1950 og NoYd-Norge. Gjennomsnitt pr. farkost Under 150 fot Ae Under 50 fot Ae Under 150 fot 50,0 fot og over 50,0 fot og over 50,0 fot og over Anta farkoster Gjennomsnittig engde i fot = '----= : ,------: c-----' : ' '----- _, % Bruttoinntekt i at.... Feesutgifter.... Deingsfangst i2 Herav ti mannskapet.... ->>- redskapene særskit.. _:: ->>- farkosten.... J5 Mannskapets særutgifter.... Nett o mannsott k; Nett o mannsott pr. driftsuke Redskapenes særutgifter... Fra fa-rkostens regnskap: Farkostens inntekter i at 2 ) Farkostens utgifter i at.... Farkostens nettoinntekt.... Inntekter i at.... Utgifter i at..... Herav proviant, brense o.... >> agn.... : >> drivstoff m.v.... >> ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshjep.... >> red ska psu tgifter on >> vedikehod av skrog, mao skin og utstyr.... >> assuranse, farkosten.... >> hovedreparasjon og nyan- skaffeser ti farkost..» renter av ån >> andre og uspesifiserte utg. Inntekter i at -:- utgifter i at ; ; ! ; Ae ) Se tabe 8 med fotnote. 2 ) Posten >>Herav ti farkosten>> ovenfor, puss andre inntekter for farkosten aene. 517

12 Nr. 42, 28. oktober 1952 i 1949 og De samede utgifter, , var større enn i 1949, men utgjorde ikke så mye,som i FØgende gjennomsnittsta for årene er utregnet for ae sør-norske farkoster under ett. Gjennomsnittig pr. farkost Bruttoinntekt Netto mannsott >> Netto mannsott pr. drifts uke >> 140 Farkostens nettoinntekt >> Inntekter i at --;- utgifter, i at >> Tendensen i taene var ens i Nord-Norge og i SØr Norge når det gjeder båtagets regnskap. Denne tendens gjenspeies derfor i taene for»k;./sfen i at«: Sterk Øking fra 1950 ti 1951 i bruttoinnte{!ten, netto mannsott og neto mannsott pr. driftsuke, særig for farkostene over 50 fot. For ae farkoster i undersøkesesmateriaet under ett, utgjorde netto mannsotten 4707 i 1951 moit 3708 i 1950 og 3366 i Netto mannsott pr. driftsuke utgjorde i for ae undersøkesesfarkostene under ett, mot 136 i 1950 og 124 i Når det gjeder farkostens (partrederiets) r.egnskap var det Øking fra 1949 og 1950 i inntektene både,i SØr-Norge og i Nord-Norge, mens utgiftene i forhod ti i 1950 gikk ned i ae grupper unntatt for de nord-norske,farkoster over 50 fot. Ser en hee kysten under ett be eet Økt inntekt og reduserte utgifter for farkosten, sik at»farkostens nettoinntekt i 1951 be betydeig større enri i 1949.og 1950 i begge størrese.sgrup.per. For ae undersøkesesfarkostene under ett, uten hensyn ti størrese, be denne nettoinntekt i 1951 gjennomsnittig 6340, mens utgiftene i 1949 og 1950 oversteg inntektene med henhodsvis 592 og 217. Når en ti sutt ser på inntekter og utgifter for Ifarkost med mannskap og redskap er inntektsstigningen fra 1949 o.g 1950 ti 1951 mest iøynefaende. Utgif.tene er derimot gått ned fra Sammenigner en utgiftene i 1951 med utgiftene i 1949 viser det seg at utgiftene var større i 1949 enn i 1951,for farkoster under 50.fot, mens utgiftene for farkoster over 50 fot var større i 1951 enn i Det fremgår eers av tabe 9 c hvike utgiftsposter.som har endret seg mes1t i de tre undersøkesesårene. For sammenignings skyd har en nedenfor stit sammen de gjennomsnittsta for årene (.som ovenfor be o p gitt under hver farkostgruppe. En gjengir dessuten tisvarende ta for»kysten i at<<. Av tabeen fremgår det at farkostene under 50 fot i disse årene.gj ennomsnitteg oppnådde høyere bruttofangst i Tabe 9 b. Noen hovedposter i regnskapene for 1949, 1950 og Gjennomsnitt pr. farkost. Sør-Norge Under 150,0 fot Ae Under 150,0 fot Ae Under 150,0 fot 50 fot og over 50 fot og over 50 fot og over Anta farkoster Gjennomsnittig engde i fot % Bruttoinntekt i at Feesutgifter Deingsfangst Herav ti mannskapet >>- redskapene særskit {i ->>- farkosten ] Mannskapets særutgifter Netto manns ott k; Netto mannsott pr. driftsuke Redskapenes særutgifter Fra farkostens regnskap: Farkostens inntekter i at2) Farkostens utgifter i at Farkostens nettoinntekt ; Inntekter og utgifte1' i at 1 /: Inntekter i at Utgifter i at Herav proviant, brense o >>agn >> drivstoff m.v » ekstra!otter, faste hyrer, eid arbeidshjep >> redskapsutgifter >> vedikehod av skrog, ma-1 skin og utstyr >> assuranse, farkosten >> hovedreparasjon og nyanskaffeser ti farkost >> renter av ån >> andre og uspesifiserte u tg Inntekter i at --;- utgifter i at ) Se tabe 8 med fotnote. 2) Posten >>Herav ti farkosten >> ovenfor, puss anq.re inntekter for farkosten aene. Ae

13 Nr. 42, 23. oktober 1952 Nord-Noige enn i SØr-Nor,ge. Når det gjeder farkoster over 50 fot hadde de sør-nors,jce farkoster itt høyere bruttofangst enn nord-nor.ske. Netto mannsotten var høyere i Nord-Norge enn i SØr Norge både for de store og de små farkoster. At netto mannso.tten for farkoster over 50 fot er høyere i Nord N orge enn i SØr-Norge henger for det første sammen med at mannskapet i Nord-Norge hyppigere får manns- og recskapsott sam111en enn i SØr-Norge,.sik wt mannsotten i N ord-n org;e i større utstrekning enn i SØr-Norge også omtatter redskapsgodtgj Ørese. Dessuten var det i 1950 og i 1951 færre ottfiskere pr. far kost over 50 fot i Nord-Norge enn i SØr-Norge. Også netto matms,ott pr. drifts uke be større i Nord Norge enn i SØr-Norge. Ser en på rubrikken»farkostens nettoinntekt<< viser df:t seg at denne nettoinntekt var større for de sør-norske enn for de nord-norske farkoster. Hovedårsaken ti dette er at farkostene hyppigere hoder redskap i SØr-Norge enn i Nord-Norge, sik at farkostparen i større utstrekning ogst. omfatter redskapsgodtgj Ørese sørpå enn nordpå. Da reeskapene oftest gir et visst»overskudd«bevirker de redskaper som rederiene eier.sørpå at rederienes nettoinntekt bir større her enn i Nord-Norge. En annen grunn er at de nord-norske uncer,søkeses.farkoster i årene har hatt større utgif.ter ti hovedreparasjoner, ombygginger og større nyanskaf,feser enn de sør-norske. I farkostens utgifter er som nevnt ovenfor i avsnittet ;,_.Farkosteierens (partreceriets) regnskap for farkosten«ikke tatt med avskrivning på far{)qst og heer ikke ordinær avskrivning på redskaper som farkosten eier. Farkostens nettoinntekt må reduseres med disse avskrivninger ska en iå frem rederiets overs{judd. Det er heer ikke trukket fra renter av egenkapitaen. På den annen side har utgiftene ti hovecreparasj on er 1og nyanskaffeser sikkert vært unormat store i disse tre årene, og da sike utgifter er komtnet med i tabeene trekker dette noe i motsatt retning. Dessverre gir regnskapene for få hodepunkter ti at en kan forsvare å utføre en noenunde brukbar beregning av ;_vskrivningene. En rekke av undersøkesesbåtene er nok så game at de nå skue være nedskrevet ti O, men det er fere av de edre farkostene som har gjennomgått større ombygginger i tiden før undersøkesen begynte og som eet derfor fremdees burde beregnes ti des større avskrivninger for. For de reativt nye farkostene påøper Fortsettes side 522. Tabe 9 c. Noen hovedposte1' i 1'egnskapene foj' 1949, 1950 og Kysten i at. Gjennomsnitt pr. farkost. Anta farkoster... Gjennomsnittig engde i fot.. Under 50 fot ,0 fot og over Ae Under 50 fot ,0 fot og over Ae Under 50 fot ,0 fot og over Ae ' Bruttoinntekt i at.... Feesutgifter.... Deingsfangst.... v.. Herav ti mannskapet.... ->>- redskapene særskit.. ->>- farkosten.... Mannskapets særutgifter......c Netto mannsott Netto mannsott pr. driftsuke Redskapenes særutgifter... Fra farkostens regnskap: Farkostens inntekter i at 2 ) Farkostens utgifter i at.... Farkostens nettoinntekt.... Inntekter i at Utgifter i at.... Herav proviant, brense o.... >> agn.... '<'> >> drivstoff m.v.... >> ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshjep.....;:p >> redskapsutgifter.... >> vedikehod av skrog, ma- skin og utstyr.... >> assuranse, farkosten......o:: >> hovedreparasjon og nyan- skaffeser ti farkost.. >> renter av ån....,._, >> andre og uspesifiserte utg. Inntekter i at -7- utgifter i at ; ) Se tabe 8 med fotnote. 2 ) Posten >>Herav ti farkostem ovenfor, puss andre inntekter for farkosten aene.

14 - - 01,..._, o Norges utførse av fiskeprodukter for 31. desember 1951 og fra 1. januar ti 4. oktober 1952 og uken som endte 4. oktober Fersk Frossen Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk forfangst brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk forfangst sid i at vårsid Storsid fetsid og små- sid i at vårsid storsid fetsid og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre sid sid TOLLSTEDER sid småsid tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , a 405, , tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso O 20-7 Kristiansand s o o Egersund Stavanger O Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode O Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre Iat I uken*) =---=---=---=---7--=---=---=----= ss-s ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. z -...j:::o. _11.) 1\.) o :A o o- <O U 1\J TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat uke Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk å brosme pigghå håbrand aks Steinbit JIOgn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Frossen Rund- Rund- Frossen Rund- Annen fersk Frossen torske- frossen Frossen frossen hyse- frossen Frossen Frossen Frossen annen fisk St::. fiskiat seifiet,makre Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 420, _ tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Tørrfisk i at Kippfisk i at Stat.nr. Stat.nr ns w n s =-- -=-- --=---=- --6i3 --s94" --z-3--=---r3--=- ---= tonn tonn

15 Herme- Fiskeme tikk Sideme (Herund. Tangme i at tørrfiskme) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr tonn tonn tonn tonn O Sc-, kobbe- Annet 2 ) Guano ) skinn og 1 kappm. Stat.nr Stat.nr. j Stat.nr. 15( n ,-32 tonn tonn tonn O t 823 & 2..j::o. \) 1\) o o ;:\"" O" _.. co OI to Satet sid Satet Satet Satet vårsid Storsid fetsid Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Andre skjære- Nordsjø- isandsbrising sid satet fisk i at sid sid sid brising i at TOLLSTEDER rogn sid Hummer Reker skadyr Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr a 444, 444, 444, ø tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre Iat I uken*) w- 25 -u -u u Damp- Brun- Brun- minhod. Seoje nose og merisert tran og Herdet Stearin Fiske- Andre medisin: Råm.edi- Bankforstoffer sin tran tran tran Hå tran Kveite- rå sperma- og raff. tran fett m.v. bank tran tran og oein TOLLSTEDER oje m.v. settoje sjødyr- grakse Stat.nr. Stat.nr. rå oje Høyvita- Botte- 'oy- Avfas- Fett- syrer Stat.nr. Stat. nr Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Stat.nr n n «im tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso... O Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I uke "-= =-259,-=- 5 1 ) Av stat. nr benme er bare hvabenme tatt med. 2 ) Av stat. nr. 215 er bare hvakjøtt-ekstrak tatt med. Iat n s n: U1 1\)...&

16 Nr. 42, 23. oktoqer 1952 Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Endring av ferskf'zskforskriftenes 20. Tifø yese av bestent1neser om størresessortering av 1'Ødspette og omre. Ved kg. resousjon av 26. september 1942 er i medhod av i ov av 16. juni 1933 om behanding m. v. av f,isk og fiskeprodukter og i ov av 25. juni 1937 om kvaite.tskontro med fisk og fiskeprodukter bes,temt: _I. I de ved kongeig resousjon av 28. mars 1952 fatsatte forskrifter for behanding m. v. av fersk og frossen f-isk, fiskefiet og rogn gjøres en endring i 20, 6, edd, idet det etter angivese av standard kveite I-VII gjøres føgende tiføyese : Standard rødspette: Standard omre: I II nr I II Denne bestemmese trer i kraft straks. 29 cm ti 450 gram. 450 gram ti 1350 gram gram og over. 25 cm ti 450 gram. 450 gram og over. I I. Bergen,. oktober O v er sikt, forts. fra s Makre: Det Æoregå:r for tiden ii(ke noe makrefiske av hetydning. Forts. fra s det dessuten sevsagt også avskrivninger. For 'redskapene har en absoutt i{!ke noe hodepunkt i regnskapene ti beregning av verdiforringesen. Sev om en ikke på grunnag av regnskapene i denne undersøkesen kan utføre en nøyakt1:g beregning av avskrivningene og dermed Ønnsomheten av å eie fiskefarkost er»farkostens nettoinntekt<< så iten i tabeen ovenfor at en kan gå ut fra som sikkert -at det - i gj eru1omsnitt for de tre årene - be undersrudd for de nord-norske farkostene i undersøkesen. Sannsynigvis var dette tifee også for de sør-norske farkostene. Årene 1949 og 1950 ga tydeig underskudd i Nord-Norge,.mens året 1951 rettet opp situasjonen en de. Også i SØr-Norge var årene 1949 og 1950 de vers,te, mens 1951 ve sannsynigvis ga et ganske bra overskudd. Nye pubikasjoner fra Fiskeridirektoratet. Aure, Lars : Traners resistens mot harskning. (Fiskeridirektoratets su.ifter. serie Teknoogiske undersøkeser, v:o. 2, no. 3). Beretning om.sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsevspedis j on ene i ( Årsberetn. vedk. Nor.ges fiskerier 1951, nr. 9). F er.skfiskforsifter. Fastsatt ved kg. res. av 28. mars FiskeridirektØren. S,tatens Fer.skfiskkontro. I-Ijorth-Hansen, Sverre: Nye skjermete indikatorer. (Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknoogiske undersøkeser, vo. 2, no. 4). Størje: Det er en de størje ti 1S1tede, n1en den er nå ti des meget vanskeig å Æanoge. I uken hajdde Rogamd 8000 kg.stø rje, Hordaand kg, SunnmØre kg. Håbrann: Det medes om :to m,indre fa111g.ster på tis kg. Skadyr: Av nker hadde Osofjorden en iand!hrakt meng,de på gooo g ik;akte og 4000 \kg 1rå 1;ekJer, Skagoer:ru1dkysten g ko{)te.og 5000 k g rå, Rogak1Jnd [(]g kokte og 2500 ikg rå, MØre og Rom.sda kg. H utm1terfiske.t: Den 16. okbober var sesongens før.s,te 1reknii11g:Sdag i VestAgder, men det f.orei,gger {jke nærm er.e meding. I Amst-A gder er fi1sket nærmest sutt. At i am synes det å være 1mindre 'hum:mer,enn i fjor. I uken hajdde MØre og Romsda 6500!<ig. humme.r. Av krabbe hadde MØr.e.og Romsda kg, MåØy 9000 kg. DIESEL- OG SEMI DIESELMOTORER HK 1-6 CYLINDRER AKTIEBOLAGET JØNKØPINGS MOTORFABRIK Representanter: JØNKØPING -SVERIGE For Nord-Norge: Herr ANTON ARVESEN, Engenes For Syd-Norge: Firma BJ. BERGESEN Store Markevei

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fisk ts Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 9. juni 1955 Nr. 23 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954 Fisket n Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 7, juni 954 Nr. 4 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fi kets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954

Fi kets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954 Fi kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 3. juni 1954 Nr. 22 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952. I Ugiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 3. jui 9 Nr. 6 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Fi s Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar. Utgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 3; februar 950. Nr. 8 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfanstater og på Fiskeridirekiørens

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma1. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20. Ulgitl av Fiskeridirekløren

Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma1. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20. Ulgitl av Fiskeridirekløren Fiskets Gang Ugit av Fiskeridirekøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

~)7 6g7-17 769-49 298.

~)7 6g7-17 769-49 298. FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Troms: Det.foreligger ikke fangstn1elding. V ester/ilen:

Troms: Det.foreligger ikke fangstn1elding. V ester/ilen: n Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang~ tiatt. 9. årg. Bergen, Torsdag 1. desember 195 Nr. A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fisket Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955. 41. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1955 Nr. 4

Fisket Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955. 41. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1955 Nr. 4 Fisket Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide øppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 1955 Nr. 4 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7.

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7. Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar 1948. Nr. 1 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland.

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland. FISKETS GANG Ufgif{ av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 20. februar 958 Nr. 8 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober.

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 25. oktober 1951. Nr. 43 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953 Utgit.f av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 24. desember 1953 Nr. 51 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. november 955 Nr. 44 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer