FISKETS GANG. Utgift av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «fiskets Gang» tillatt.

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «fiskets Gang» tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 2. mai 959 Nr. 2 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og pi Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. «fisrtets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt)>. Fiskerioversikt for uken som endte 6. mai 959 Værforhodene i uken som endte 6. mai var over- Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-6 mai 959 veiende bra, dog med en forverring mot sutten av Anvendt ti uken i de nordige farvann. Vårfisket i Finnmark be Fiskesort Mengde såedes redusert av dårig vær i sutten av uken, og Isingog Sating frysing Henging H~ft:e 7 48 det samme gjeder for fisket i Troms. Bø i Vesteråen be også skråpfisket avsi uttet pr. 6/5 etter en tonn tonn tonn Skrei ubetydeig fangstuke. På Sunnmøre var tigangen på Loddetorsk bankfangster fra Hebridene, Tampen etc. betydeig, mens Sogn og Fjordane og Hordaand hadde betydeig tigang Annen torsk Hyse Sei på hå fra Shetand. de sydige distrikter var fisket Brosme for det meste bra. Det be en stor uke for makrefisket Kveite og fortsatt var det stor tigang på reker. For Båkveite fangstsidfisket i Trøndeag var noe mindre enn uken før, mens det øket noe på med småsidfisket i Møre Fyndre.... Uer Steinbit..., og Romsda, spesiet på Nordmøre, Sogn og Fjordane 27 har fortsatt godt småsidfiske Fisk m.v. utenom sid og brising. Torskefiskerier og annet fiske. Vårfisket i Finnmark: Det medes on bra inefiske.først i uken og bra tråfis ke. Ukefangsten av torsk be 3890 tonn sanneniknet med 392 ~tonn sanne uke i fjor. I at har vårfisket utbrakt t:onn torsk not tonn i fjor (en uke enger dr ftstid). Det er i år hengt tonn, satet 287 og iset etc tonn. Datnptranpa rtiet utgjør h. I fisket detok i siste uke 480 båter ~med 650 mann mot 824 båter og 7835 mann i fjor. I ddtakesen inngikk i siste uke 2 tråere, og det Reker... _. --~~ I at I at pr. 7/ Lever h. Tran h. Rogn h, hvorav 305 h satet, 28 h fersk. 2 Rotskjær 276 tonn. 3 Rotskjær 2 tonn. varierende anta tråere har nå under våtfisket iandbrakt tonn fisk. U ten om torsk be det i Finnnark i uken innbrakt 32,5 tonn hyse, 0,9 tonn sei, 2,7 brosne,,4 tonn kveite, 0,4 tonn steinbit, 45,7 tonn uer og 6,2 tonn båkveite. Den satnete ukefangst ink. torsk be 550 tonn not 6739 tonn uken før. Under vårfisket.er det nå bant annet fisket i at 4637 tonn hyse, hvorav hengt 737 tonn. 295

2 Nr. 2, 2. mai 959 Fis( bra<~ iand i Troms tiden. januar~6. mai 959 Fiskesort Meng- Anvendt ti de Ising og Sa H Herfrysing ting engmg t., k me IK tonn tonn tonn tonn tonnj Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen Reker I at3 206: Inkuderer Tromsø by. 2 Tran 2 92 h. Rogn h, herav satet 004 h, fersk h. SkråjJfisket i Bø ga 5 tonn siste uke og bringer partiet for Vesteråen-Yttersiden opp i 9003 tonn not 9267 tonn i fjor. Landets swnete torskefiske pr. 6. nai viser totalfangst på tonn,,hvorav hengt tonn, satet tonn, iset etc tonn og produsert av canptran h mot i,fjor henhodsvis: Fisket i Troms ga ukefangst på 324 tonn :mot 453 tonn uken før. Av fangsten nevnes 88,7 tonn torsk, 0,2 tonn sei, 34,6 tonn brosne, 7,6 tonn hyse, 4,8 tonn kveite, 8,7 tonn uer, 33,3 tonn stein bi't, 26,5 tonn reker. Seifisket i BØ: Det var nindre hedige vær,forhod i uken og det be derfor bare oppfisket 5 tonn. Levendefisk: Fra Levendefiskeagets distrikt be det i uken ført ti TrohdheiTI 20 tonn ev. snåsei, ti Bergen 8 tonn. Berg~n nottok dessuten fra Sogn og Fjordane,5 tonn ev. torsk, fra Hordaand 7 tonn ev. torsk, 9 tonn ev. snåsei og yr, 2 tonn steinbit og tonn mnre sant fra Rogaand 7 tonn ev. snåsei. -iøre og Romsda: Nordnøre neder 0n partiøking siste uke på 440 tonn ferskfisk, nnorav 6,7. Fi-sk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar- 9. mai 959. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa-~ Hen- Her-IF"komo og.fry-.. me og smg hng gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk.., ! Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite ' Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre ' Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever h. 3 Av dette brakt iand i form av satfisk 295 tonn :: 507 tonn råfisk. 4 Av dette brakt i and i form av satfisk 05 tonn :: 8 tonn råfisk. 6 Tran 3954 h, rogn 4484 h, hvorav iset 968 h, satet 228 h, ti hermetikk 298 h. tonn torsk, 286,5 tonn sei, 0,6 tonn ange, tonn båange, 4,9 tonn brosne, 26,9 tonn hyse,,6 tonn kveite, 4,8 tonn uer, og 3,4 tonn hå. Så vidt det vites har det ikke vært særig fart i seisnurpehsket på Griptaren siste uke. Derinot har det vært fisket en de på Kya i Sør-Trøndeag. Sunnnøre og Rmnsda hadde i uken 3 tonn fisk, vesentig bankfisk. Det be brakt inn 56 tonn torsk, 684 tonn ange, 27 tonn bros,ne, 49 tonn hyse, 37 tonn fersk kveite og 40 tonn frossen kveite, 4 tonn hå, 5 tonn,skate og 4 tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Ukefangsten utgjorde 595 tonn hvorav 4,8 tonn tor5k, 2,2 tonn sei, 5,2 tonn ange, 42,7 tonn brosme, 2. tonn hyse. 4.8 tonn kveite tonn pigghå. 96

3 Nr. 2, 2. mai 959 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 9. mai 959 Fiskesorter I at Anvendt ti ising og. heng-jhermeifiskeme satmg. 'k og frysing Ing ti { dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme o Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe = Annen fisk I at ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Hordaand: Ukefangsten be 24 tonn hvorav on- tate 29 tonn evende fisk. dessuten 3 tonn søy;d torsk. 5 tonn sei og yr. 2 tonn ange og bdosne og 92 tonn hå. Håfangstene for så ve Sogn og Fjordane som Hordaand var fra Shetand og på oppti tonn. Rogaand: Det be innbrakt 40 tonn fisk siste uke derav 20 tonn evende fise Skagerakkysten: Det nedes on ukefangst på 40 tonn av de vanige fiskesorter. Osofjorden (Fjordfisk): Ukefangsten be 5 tonn Niakrefisket: Det foregikk godt fiske på strekningen Arenda-Haugesund ned -ukefangst 770 tonn, hvorav 30 tonn notfanget, resten tatt ned drivgarn. Håbrann: Ukefangsten oppgis ti 2 tonn. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 4.5 tonn kokte og 2 tonn rå. Skagerakkysten 5 tonn kokte og 40 tonn rå. Rogaand 25 tonn kokte og 60 tonn produksjonsreker, Kristiansund N 250 kg, Trmns kg, Finnnark 6900 kg. Av humner hadde Kristiansund 300 kg. Sunnnøre ~og Rortrsda 600 kg. Rogaand 7 tonn. Skagerakky&ten tonn. Sid og brising. Fet- og småsicfisket: I Nord-Norge var sidefisket uvesentig. Buhomsråsa-Stad: Det gikk tibake med forfangstsidfiske, som i uken ga h for Sør Trøndeag ( nindre enn uken før), Nordnøre hadde 5700 h småsid. Romsda 500 h og Sunnnøre 2700 h. Det be,fisket 7 27 h forfangstsid og 9697 h snåsid, hvorav henhodsvis Sutt-tabe for vintersidfisket 959 Anvendese I at I at I at storsid vårsid vintersid Moti958 suttkvantum Eksportert fersk Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at... J J J J Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot Distrikt: Åesund Bergen Haugesund Egersund Av dette h vårsid vesentig fra Nordand. 2 Av dette h vårsid fra Nord-Trøndeag. 3 Av dette h vår::id fra Nord-Trøndeag og h fra Nordand. Makrefisket ) Anvendese 959 Mot i 958 I tiden I at pr. i at 4(5-9/5 9/5 0/5 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating.... Hermetikk.... Fietering.... Agn F6rme Røyking.... Diverse.... I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. 297

4 Nr. 2, 2. mai Mengdeutbyttet av det norske fisk~t i at pr. 2. mai 959, og i uken som endte 2. mai 959, Tonn. Anvendese Lodde og :Ei~ e- Sid Brising Krepsdyr ~~~ Annet I at Av dette i IJ an.- apri uken 958 Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk ! Oppmaing Agn I at o Av dette i uken J Jan.- apn J Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «at» Herav er 638 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 37 tonn satfisk. 3 Av dette 683 tonn sjøtivirket fisk svarende ti 387 tonn tørrfisk. fersk eksport 404-2, sating 5 - O, hermetikk /2-208, sidoje O , agn , Summary. fersk innenands SØr for Stad: I Sogn og Fjordane be det i uken spredt over fyket tatt 7 34 h småsid. På strekningen Guen-Bergen be det fisket 764 h forfangstsid. Stavsid og tobis: En de tråere har i noen tid beskjeftiget seg med fangst av stavic i farvann ved J omhuanc Det ska være tiført si.cojefabrikken i Randesund 6000 h. Tobisfisket i N orcsjøen. smn ti en begynnee var tregt har vært økende i eet siste. Det medes i siste uz!e innkommet ti Egersund 3 fangster på h samt ti Haugesnnd en fangst på 900 h. Sefangst. Fra N e'ivfouncand er eet ti Åesund innkmntnet en skute ned dyr og 350 tonn speide ''h6' weather condif'ions this week were mosty good. In Finmark 8890 toju of cod and 620 tons of other white fish were anded. The ast mentioned figure incudes 83 ans of haddoch. So far the tota catch of spawning cod and Finmark young cod amounts to tons compared with 4 58 tons ast year. Of the catch tons have been sod for drying, tons for cm ing, tons for fresh purposes. A quantity of hectoitres of cod iver oi is produced. Severa catches taken by ang ines, in waters off the H ebrides and the Shetands, were and ed in Møre og; Romsda, Sogn og Fjordane and Hordaand. The andings in Møre og Romsda were 57 tons incuding 8 tons of cod, 302 tons of saithe, 954 tons of ing and tusk, 76 tons of haddock, 39 tons of fresh and 40 tons of frozen haibut, same dog fish, skate and other kinds. In Sogn og Fjordane -- Fetsid- og småsidfisket /-6/5 959 Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 7/ L Lodde ti fabrikk h. 298

5 -- Rapport nr. 6 om skrei- og oddetorskfisket pr. 6/ Nr. 2, 2. mai 959 Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke- Tran An- An- Tota- Damp- ti Distrikt fangst 00 stk. prota ta fangst Hengt Satet Fersk tran annen Satet Fersk fisk h ever sent fiskemann fr oss. tran m.m. tonn søyd fark. tonn tonn tonn tonn h. h. h. h.,_ finnmarkvinterfiske Finnmark vårfiske Troms Lofotens opps.d Lofoten for øvrig. { ) Vesteråen :.... Hegeand-Saten Nord-Trøndeag Sør Trøndeag O Møre og Romsda _2 3~, 8 ) = ' Tis / / j ti 6 / i Mot i / / :.. 9 / / fs / f / Vårfisket Finnmark. 959 ti 6 / Mot i 958-7/ / _ 9 /s / f { / / Herav 2 tråere. Det er tistede 4 kjøpere, 2 kjøpefartøyer og i drift 40 damperier. 2 Herav sukkersatet 435 h. 3 Herav ti hermetikk 5 80 h. 4 Herav sukkersatet 403 h. 5 Herav ti hermetikk 623 h. 7 Anvendesen er ikke oppgitt. 8 Herav ti hermetikk 67 tonn. 9 Herav ti hermetikk 298 h. 0 Herav ti hermetikk 3 tonn. Leveren er dampet. 2 Herav ti hermetikk 60 h tons incuding 487 tons of dogfish were anded. In Hordaand the corresponding figures were 24 and 92 tons. The southern districts between Arenda and Haugesund had favourabe mackere fishing with andings of 770 tons. The prawn suppies were aso rather good. The herring fisheries in the Buhomsråsa-Stad district were sma er than during ast week. The andings totaed 7 27 hectoitres of fat herrings and.9697 hectoitres of sma herrings C07npared with ast week's and 4749 hectoitres. In Sogn og Fjordane hectoitres of sma herrings were anded. Unngå ergreser - Bruk TEITE - Reduser kostnadene KONTROLLERTE SILDETØNNER... O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD 299

6 Nr. 2, 2. mai 959 Skuffende sidetigang ti Aberdeen. Utandet. En de engeske og skotske drivere benytter vårparten ti driving bortunder norskekysten og everer sine sidefangster pakket og iset i kasser i Aberdeen. Hitti har sesongen gitt hest skuffende resutater oppyser «The Fishing News» den 8. mai. Fredag 2. mai var en forhodsvis bedre dag, da O engeske drivere k0n inn med pene fangster. Den 3. mai var imidertid på ny. skuffende og kun to drivere kom inn med noenunde utbytte. At i at igger fangstene betrakteig tibaket for de tisvarende i fjor. Sidens kvaitet er også skuffende. Den har hodt seg mager og vist små tegn på bedring. I uken pr. 3. mai be eet i Aberdeen evert 594 crans, verdi f O 579. Av tiførseen gikk 809 crans ti kippering, 60 crans ti ferskbruk, 93 crans ti frysing, 9I crans ti me og oje. Det be brakt inn 33 fangster - den største på 00 crans. 00 mi. kroner i statsgaranti ti bygging av danske fiskekuttere. <<Vestjysk Fiskeritidence» oppyser i sin utgave for 0. mai, at fiskeriminister Ouf Pedersen i Foketinget har foreagt et ovforsag, hvoretter det ytes en statsgaranti på 00 mi. kroner ti bygging av fiskekuttere. Samtidig foesåes det, at Fiskeribankens utån og utån gjennom Fiskeriministeriet forøkes med ca, 50 pst. utenom de 2Y2 mi. kroner, som hvert år avsettes ti færøysk fiske. Fiskeribankens utån har i de siste år igget på 6-7 mi. kroner og utån gjennom Fiskeriministeriet på i at 2 mi. kroner årig. Fremtidig vi Fi.skeribankens gj ennomsnittige årige utån komme ti å igge på 4-5 mi. kroner. Dette krever en statsgaranti på 00 mi. kroner. Utover dette foresås bankens grunnfond utvidet fra 5 ti O mi. kroner. Fiskeriministerens forsag om en nyordning for fiskeriets ånemuigheter skjer som endringer i Loven om Opprettese av et Kreditinstitut for Fiskerierhvervet. I sitt innegg pekte ministeren på den sterke utviking i dansk fiske i de senere år. Utvikingen har gitt seg uttrykk i stigende fangstmengde og eksport. For 0 år siden utgjorde verdien a' eksporten 80 mi. kroner. I 958 var eet 375 ni. kroner. Forutsetningen har vært en betydeig stigning i byggingen av kuttere. I de siste tre årene er eet bygget henhodsvis 64, 7 og 82 større kuttere, og ved utgangen av 958 hadde.man 8 ståkuttere. Etter forsaget er det panen, oppyste ministeren, at Fiskeribanken ikke aene som hitti ska yte. prioritet ti bygging av fiskefartøyer, men at også den de av finansieringen gjennom ytese av statsån, som hitti har sortert under Fiskeriministeriet, egges over i Fiskeribanken, som fremskaffer midene ti de sekundære utån på samme måte som ti. prioritetene. Fra fiskerinæringens representanter er fremsatt ønsker, som er imøtekommet innenfor rammen av nyordningen. Disse er:. En ånordning som gir de biigst muige ån og minst muige kurstap. 2. En åneordning, hvorved der for den de av de nye Fiskeribankån, som svarte tji de tidigere sekundære ån, sikres ansøkerne samme individuee behanding under medvirkning av Fiskefåtens Fornyesesnevnc, som tifeet hitti har vært. 3. En øpetid på 5-7 år for ån ti nybygging av fiskekuttere og en 7 å: S Øpetid for ån ti utskiftniig av motorer. 4. Bevaring av adgangen for åntakerne ti, når de ikke Ønsker å oppta. prioritet i Fiskeri banken, å oppnå sekundært ån banken etter så stort ån, som kan oppnås annet steds, for eks. i bank eer sparekasse uten kausjon. 5. Adgangen ti.å overføre ånene ti nye kvaifiserte kjøpere. Dette får ikke minst betydning, når en kuttereier som har ån i Fiskeribanken må egge opp. Fiskeriministeren oppyste enn videre, at eet er truffet en ordning såedes, at kun de egentige erversfiskere vi komme i betraktning ved tideing av ån. Det samete ån en sådan fisker kan få bir innti 85 pst. av den godkjente byggesum. For færøyske fiskere må det regnes med et normat. prioritetsån på ca. 50 pst. gjennom Det FærØske Reakrecitinstitut og ån på innti 20 pst. i Fiskeribanken. Her bir maksimum såedes 70 pst., men de færøyske fiskere bevarer adgangen ti 20 pst. tiskudd fra Landsstyret og bir såedes ikke ringere stiet enn de danske fiskere. Den amerikanske forretningsvirksomhet 2net kvarta. U. S. Fish and widife Serv.ice's <<Commercia Fisheries Outook» for apri-juni 959 er kiden ti etterføgende: <<The outook at a gance»: Forretningsvirksomheten: Treg bedring etter tibakegangen; arbeidsøsheten fremdees høy, men utsiktene er gunstige. Næningsmider: Tigangen ventes å bi større og detajprisene itt avere enn i 959. Fiskeriprocuksjonen: I annet kvarta sesongmessig høy i de feste fiskerier. VIarkecet for spisefisk: Stort sett stabit for de feste sorter. Importen: Det ventes fortsatt høye importta for bunnfiskfiet, frosne bokker, tunfisk, ferskvannsfisk, reker og herm. aks. Eksporten: I aminneighet ikke gunstige utsikter. Genera Business Conditions: Hasdgheten i bedringen etter vår nasjonae økonomiske nedgang er tregere enn ventet, ArbeidsØsheten har ikke bare hodt seg på et utifredsstiende høyt nivå, men har Økt progressivt ti det verre i de tre siste måneder. Infasjonspregete tendenser virker fremdees bekymrende sev om disponibe ubeskjeft.iget arbeidskraft tjener som en begrensende faktor. Industriproduksjon: I februar og begynnesen av mars Økte både industriproduksjonen og prisene. Indeksen for industriproduksjonen sto i 44 regnet ut fra 9,7-49 som gjennomsnitt, N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom.. Dypfrysing. - Haugesund Ti tjeneste 300

7 Nr. 2, 2. mai 959 en prosent avere enn før nedgangsnivået i august 957 og to prosent avere enn rekordpunktet i februar 957. Ståproduksjonen Økte ti 85 pst. av kapasiteten. Auminiumsproduksjonen nådde opp i ny høyde. Vognproduksjonen fortsatte å stige og produksjonen av jordbruksmaskineri bedret seg. Produksjonen av varige artiker for hushodningen, som å nær ved,rekordh9jyde, endret seg ite.,,bygnings'virksomheten: Påbegynneser av privat husvære gikk ytterigere ned i februar ti et sesongmessig beregnet nivå på enheten pr. år. Verdien av nybygninger på $ 54,4 miiarder å nær oppti rekordtotaen i januar og en sjettede over avmået i mai i fjor. Privat resicensbygning fortsatte å gå frem, mens fometnings- og highway bygningsvirksomhet gikk tibake. Beskjeftigese: Beskjeftigesen utenfor jordbruket (nonfarm) å i februar uforandret på 5,0 miioner - en miion over avpunktet i apri 958. Beskjeftigesen Økte i fabrikasjonen av varige artiker, men gikk tibake i bergverksdrift, transport og bygningsvirksomhet. ArbeidsØsheten sto på eet ite beroigende nivå av itt over 6 pst. av den samete sivie arbeidsstyrke. Vareprisen: Engrosprisene på incustr.ivarer fortsatte å stige fra midten av februar ti midten av mars. I tisvar ti en ekspanderende forretningsetterspørse be det notert Økte priser for gummi, tømmer, huder, avfaspapir, tekstier, og rafinert kobber. Prisene på fannprocukter og andre næningsmicer fortsatte å fae ett. Omsetningen: Sesongmessig beregnete detajsag i februar å fortsatt nær rekordnivået som be nådd i desember, og å 9 pst. høyere enn under necgangsavpunktet ett år tidigere. NORGES HERMETIKKFAGSKOLE STAVANGER starter nytt kurs på B-injen ca. 5. august 959. Kursets varighet ca. 9 måneder. Opptakesesbetingeser: Ader minst 7 år. Reaeksamen eer tisvarende kunnskaper. Moderne hyber på skoen for utenbys eever. Ingen skoepenger. Søknadsfrist 20. juni. Nærmere oppys-. ninger ved henvendese ti skoen. Ct godt råd! Bruk IIRHODIA - bruk kvaitet. Det vi svare seg for Den å bruke RH O DIA - gut under fisket. Spør Deres forhander. Ae fører RHODIA, guten som står for en hver kritikk!... _) 30

8 Nr. 2, 2. mai 959 VIeding fra Fiskeridirektoratets kontor for driftsøkonmniske undersøkeser. Lofotfiskets ønnsomhet 958 I. VIed denne meding ska en gi resutatene av den driftsøkonmniske undersøkese for ofotfisket 958. Undersøkesen er den 2. i rekken av de årige undersøkeser for dette fiske. Grunnaget for undersøkesen har vært to sett oppgjørsskjemaer, ett fo bruksartene g arn, ine og juksa, og ett for notbruk. Skjemaene be det ut ti fiskere gjennom oppspynet. Undersøkesen for garn-, ine- og juksabruk er basert på friviig innsending av oppgjørsskjemaer. For å få et brukbart statistisk grunnag for undersøkesen av driften for disse bruksarter har det vært nødvendig med et omfattende purringsarbeid. Det har også ykkes å få inn forhodsvis fere oppgjørsskjemaer enn tidigere, men det er fortsatt ønskeig med en betydeig større oppsutning om undersøkesen for garn-, ine- og juksabruk. For notbrukene var det satt som vikår ~or detaking i fisket at brukene etter avsuttet sesong skue sende inn ufyt oppgjørssk jerna ti Fiskeridirektøren. Ti tross for gjentatte purringer fikk en ikeve ikke oppgaver fra samtige notbruk. I. Fangstresutater og detakese. Værforhodene var usedvanig gode under ofotfisket 958, ned roig sjø og ite strøm. Driftsforhodene å såedes i denne henseende ve ti rette Ved sekretær Georg OjJjJeca. for et godt fisk.e. Likeve be hngstresutatet av ofotfisket 958 ikke større enn tonn ti en førstehåndsverdi ink. biprodukter på 34,4 mi. kroner. Dette var ikeve et bedre resutat enn i 000 tonn 00 bruk 00 f i Snc.;Y'e 20 ~/ia--... / ' 240 IO /. ' 220 [ BO V 70 fo 60 / " "" BO Fangstmengde Anta fiskere O... Anta bruk o Fig.. Fangstmengden og detakesen.- i Lofotfisket i årene Tabe. Detakesesta,jangstmengde ogfangstverdifor qfotfisket i årene Detaking Fangstmengde Fangstverdi Bruk Fiskere I at Pr. bruk Pr. fisker tonn tonn tonn i at 2 Mi. kr. Garn ,2 3,2 - Line... J ,4 5,5 - uksa ,,8 - Not ,3,6 - I at ,5 2,8 34,4 Ar JO I at ,5 2, 20,7 « , 3,7 53,7 « ,7 3,2 45,5 « ,4 2,2 39,4 « ,7 2,2 44,5 Ved hovedopptemgen, 958 pr. 22. mars. 2 Det foreigger ikke eksakte oppgaver over fangstverdien fordet på bruksart.

9 «bunnåret» 957, idet fangstmengden da var tonn mindre. Regnet i gjennomsnitt for 8-års perioden var fangst,mengden tonn og såedes nesten dobbe så stor som i 958. Siden åhundreskiftet er det dog i at 0 år som har gitt et mindre fangst>resutat enn i 958. Pr. teingsdatoen 22. mars 958 var det ti stede i Lofoten 2 25 fiskere, og dette er 33 fere enn på samne tid i 957. Sev orn det såedes var en øking i antaet av fiskere fra 957 ti 958 var detakesen i 958 iten i forhod ti tidigere år. I fig. er det: gitt en grafisk framstiing som viser fangstmengdens og detakesens stø,rrese i årene Regner en fangstmengden pr. Hsker, finner en at Økingen i detakesen fra 957 ti 958 mer enn oppveies av økingen i.fangsnnengden. Pr. fisker utgjorde fangstmengden såedes 2,8 tonn i 958, rnot 2, tonn i 957. I 955 og 956 var resutatet bedre i denne henseende enn i 958, rnens det derimot var dårigere i 953 og 954. (Se tabe ). I 958 var minsteprisen.satt ti 70 øre pr. kg ~or søyd fisk, 55 øre pr.. for ever, 60 øre pr.. for 'ogn ti tungsating og krone iteren for rogn ti annen anvendese. For hoder av 000 kg fisk var minsteprisen kr. 9. Utover i sesongen be det imidertid.oppnådd priser for fisken og ~ognen som å betydeig over minsteprisene. Fra sutten av mars og ti fiskets sutt hodt eksenpevis fiskeprisen seg på fra 87 øre ti krone pr. kg. B:ue ever og hoder be betat med minstepris gjennom hee sesongen. At i at be det oppnådd.betydeig bedre pris på fangsten i 958 enn i 957. Dette gjenspeies i det forhod at mens fangstmengden i 958 var 47 pst. større enn i 957, så å fangstverdien hee 66 pst. høyere. Fangstverdien Økte såedes fra 20,7 rni.. kjroner ti 34,4 mi. kroner. Iføge hovedoppteingen pr. 22. mars 958 detok det 86 garnbruk, 504 inebruk, 864 juksabruk og 282 notbruk. Deres samete fangstmengder utgjorde henhods vis 4 797, 925, 3506 og 6287 tonn. Fra 957 ti 958 var det en øking i anta garnbruk på 93. For notbruk var det om ag en fordobing av bruksantaet med en Økt detakese på 45 bruk. Det var om ag samme anta inebruk som detok i de to år, rnens det for juksa var en nedgang i bruksantaet på 30. Det detok om ag ike rnange garnfarkoster smn juksafarkoster i fisket i 958, rnen garnbrukene fisket 43,7 pst. av den samete fangstrnengden, not juksabrukene bare 0,4 pst. For ine- og notbruk var andeene henhodsvis 27,3 og 8,6 pst. Notbrukene hadde størst fangstmengde jj'r. bruk Nr. 2, 2. mai 959 rned 22,3 tonn. Forskjeen meom garn- og inebruk var atskiig rnindre i 958 enn i 957, nen inebrukene hadde også i 958 en større fangstrnengde pr. bruk, nemig 8,4 tonn mot garnr brukene 7,2 tonn. Juksabrukene viser det aveste ta rned 4, tonn pr. bruk. Av fig. 2 fremgår det hvoredes fangstmengden pr. bruk har variert for de forskjeige bruksarter i årene Figuren viser b. a. at inebrukene har hatt større fan@stmengde pr. bruk enn garn- og juksabruk i årene etter 953. I 957 hadde inebrukene, og for øvrig også garnbrukene, ti og med større gjennomsnittig fangstrnengde enn notbrukene på grunn av det totat rnisykkete notfiske dette år. Fangstrnengden jjt. fisker var for inebruk 5,5 tonn i 958 og dette er et betydeig bedre resutat enn for de øvrige bruksarter. Garnbrukene igger nestbest an med 3,2 tonn, nens juksa og notbruk igger avere rned henhodsvis,8 og,6 tonn. J uksabrukene hadde irnidertid over 5 uker enger driftstid enn notbrukene i 958. RejJresentasjon. I. Tabe 2 viser b. a. hvor rnange oppgjørsskjernaer en har kunnet nytte i undersøkesene for de uike bruksarter i 958. Av ae bruk som var ti Tonn 20~ t9oj_ IO /O Not. Juksa... ', Ar Fig.2. Fangstmengden pr. bruk i årene

10 Nr. 2, 2. mai 959 stede ved hovedoppteingen pr. 22. nars 958 utgjør brukene i undersøkesen for garnbruk 8,8 pst., for inebruk 9, pst., for juksabruk 0,2 pst., og for notbruk 70,6 pst. I tabeen har en stit sannen fangstnengden pr. bruk i at og fangstmengden pr. bruk i undersøkesen. For bruksartene garn og juksa igger fangstnengden pr. bruk i undersøkesen betydeig over fangstnengden pr. bruk i at. For inebruk er Eorhodet det notsatte, mens det er ganske god overensstenmese for notbruk. Nå er det rineig å forvente at forskje i bruksstørrese og driftstid kan være årsak ti iafa en de av den Eorskje i fangstresutatet son foreigger. Nedenfor vi en se på hvoredes dette forhoder seg for hver enket bruksart. Smn nå på bruksstørresen nytter en an ta nann pr. bruk. For garnbruk er bruksstørresen, og ikeedes fangstmengden pr. ukeverk så å si den san.ne for de undesøkte garnfarkosttene smn for ae garnfarkostene son detok i ofotfisket. Da garnbrukene i unde'søkesen såedes har fisket gjennmnsnittig mntrent ike nye pr. uke son ae garnbruk, nå forskjeen i fangstnengden neom garnbruk i undersøkesen og garnbruk i at hovedsakeig tiskrives forskje i driftstiden. Det viser seg da også at garnbruk i undersøkesen hadde en driftstid på 9,5 uker not 7,2 uker for ae. IVIed unntak av den skjevhet i undersøkesesresutatene smn skydes forskje i driftstid, skue driftsresutatene for garnbruk være bra representative. For i nebruk så en at gjennom!snittsfangstene var nindre for de undersøkte brukene enn for bruk i at. Heer ikke her kan det imidertid påvises noen utsagsgivende forskje i bruksstørresen. Fangstmengden pr. ukeverk er ikeve vesentig In indre for ine bruk i undersøkesen enn for inebruk i at. Forskjeen er så stor at inebruk i undersøkesen ti tros s for at de hadde nesten 2 uker enger gjennomsnittig driftstid enn ae inebruk, ikke kom på høyde med inebruk i at med hensyn ti.samet fangstmengde pr. bruk. Forskje~ en i fagstnengde pr. bruk kan etter dette hverken skydes forskje i bruksstørrese eer i driftstid. En kan bare konstatere at de undersøkte bruk jevnt over,må ha fisket dårigere enn inebrukene for øvrig. Undersøkesen vi derfor gi et for dårig uttrykk Eor de oppnådde dri.fts resutater fot denne bruks att. For juksa var smn før nevnt den gjennonsnitt- ige fangstmengden jyr. bruk en de høyere for de undei~søkte bruk enn for ae juksabruk. Fangst Inengden jjt. ukeverk er inidertid praktisk tat den samme for de undersøkte bruk som for juksabruk i at. Forskjeen i samet fangstmengde pr. bruk kommer først,og fremst av at brukene i undersøkesen jevnt over er større, og også har hatt itt enger dtiftstid enn juksabruk i at. Nied unntak for den skjevhet i undersøkesesmateriaet son særig skydes forskje i bruksstørrese, skue driftsresutatene være ganske representative for denne bruksart. Undersøkesen for notbruk skue gi et godt bide av driftsforhodene for ae notbruk. IV. DTifsresuater m. m. for garn-) ine- og ju.. ksabruk. I tabe 3 er det gi tt inntekts- og kostnadsta n. v. fra undersøkesen for garn-, ine- og juksabruk. Farkostens og redskapens driftsoverskott frangår henhodsvis av punktene C 3 og D 3 i tabe 3. Disse ta viser hvor nye det var igjen av driftsinntekten ti forrentning av farkost- og redskaps- Tabe 2. Detakese, fangstresutater m. m. for bruk i at og bruk i undersøkesen. RejJresenta~jonsjJrosenter. Garnbruk Linebruk.Juksabruk Notbruk Anta bruk i at (pr. 22/3-58).... ««i undersøkesen.... Represen tas j onsprosen ter.... Fangstmengde pr. bruk i at,... tonn «««i undersøkesen «Fangstmengde pr. ukeverk i at ««««i undersøkesen.... «Anta mann pr. bruk i at.... «««i undersøkesen.... Farkostens engde i fot, ae bruk.... ««««, bruk i undersøkesen ,8 7,2 24,2 0,454 0,426 5,4 5,4 4,6 38, , 8,4 7,0 0,546 0,44 3,4 3,5 33, 3, ,2 4, 5,4 0,228 0,224 2,2 3,2 28,4 30, ,6 22,3 22,8 3,6 3,7 58,8 55,9 304

11 Nr. 2, 2. mai 959 kapitaen etterat det er gjort fradrag for kostnadene og nannskapsparten. Under punkt E i tabeen er eet gitt ta smn viser driftsresutatet for nannskapet. Farkostens kostnader er i tabe 3 ført opp samet under punkt C 2. Lenger nede i tabeen er kostnadene igjen spittet opp på hovedgruppene sesongkostnader (C 2 a) og ande av årskostnader (C 2 b). Sesongkostnadene er i tabeen spesifisert under postene drivstoff, agn og diverse. Disse ta bygger på fiskernes egne angiveser på oppgjørsskjemaet. Fastsettingen av farkostens ande av årskostnadee ti assuranse, vedikehod og avskrivning bygger på isamne grunnag smn foregående årr. På oppgjønskjemaet har fiskerne gitt opp de årige beøp ti assuranse og vedikehod av farkosten. Avskrivningen er beregnet på grunnag av oppgave Tabe 3. Gam-, ine, ogjuksabruk. Inntekter, kostnader, driftsresutat m. v. Garnbruk Linebruk Juksabruk An ta bruk i undersøkesen Gjennomsnittsta pr. bruk: A. Farkoster, mannskap, varighet, fangstresutat:. Farkostens engde i fot ,2 3,9 30,8 2. Anta mann.... 5,4 3,5 3,2 3. Anta redskapseiere.... 5,3 3,3 3,2 4. Fiskets varighet i uker ,5,8 8,6 5. Fangstmengde i kg (søyd fisk) B. Driftsinntekter: Kr. Kr. Kr.. Driftsinntekter i at (bruttofangst) Herav ti: 2. Farkosten Redskapen Mannskapet C. Driftsresutat for farkosten:. Bruttoinntekt (B 2) (ostnader Herav: a. Sesongkostnader: Drivstoff Agn O Diverse b. Ande av årskostnader: Assuranse Vedikehod Avskrivning Driftsoverskott ;-380 D. Driftsresutat for redskapen:. Bruttoinntekt (B 3) Kostnader (vedikehod og avskrivning) Driftsoverskott o 4. Netto redskapsott (D 3 : A 3) o E. Driftsresutat for mannskapet:. Mannskapets arbeidsinntekt (B 4) Herav ønnsinntekter O 3. Mannskapets ottinntekt Mannsott (fiskerott) Mannsott pr. uke F. Mannsott + netto redskapsott Regnet fra ottmannskapet gikk ombord før fisket ti det gikk fra borde etter endt fiske. 2 Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter. 305

12 Nr. 2, 2. mai 959 over farkostens gjenanskaffesesverdi og en antatt gjt:nnomsnittig evetid på 20 år. Ved fastsettingen av ofotfi<skets ande av årskostnadene for farkosten har en son IordeingsnyJkke nyttet forhodet: neom driftstiden i ofotfisket og samet årig driftstid for farkosten. Dette forhod utgjorde for garn, ine og juksa henhodsvis 35, 44 og 35 pst. Redskapskostnadene (vedhkehod og avskrivning), som er ført opp under punkt D 2 i tabe 3, bygger i hovedsaken på fiskernes egne oppgaver. For garn- og inebruk har en beregnet avskrivningene på redskapen med utgangspunkt i anskaffesesverdien, sik den er angitt på oppgjørsskjenj.et, og en antatt evetid på henhodsvis 4 og,5 år. Anskaffesesverdien av redskapen utgjorde for garn- og inebruk henhodsvis kr og kr Når det gjeder juksabruk er avsk,rivningen på redskapen satt ik utgiftene ti kjøp av nye redskaper ti årets ofotfiske, puss det som er gått med ti erstatning for redskapstap. I oppgjørene for de enkdte buk er det vanig at noen av utgiftene dekkes som feesutgifter, det vi si de konmet ti fradrag i bruttoinntekten for deingen meom farkost, redskap og mannskap. Nå varierer det imidertid hvike utgifter som inngår som feesutgifter etter de uike.oppgjørsmetoder. For å få ta som er sammeniknbare har det derfor vært nødvendig å foreta en mnregning. Feesutgifter son proviant og hyrer er etter denne metode ført ti inntekt for nannskapet. Feesutgifter son vedrører redskapen er beastet redskapsparten, og de øvrige feesutgifter er beastet farkostparten. Ti gjengjed har farkosten.og redskapen fått tisvarende større part av bruttofang.sten. Etter denne omregningsmetode vi bruttojjartene avvike fra de faktiske oppgjør, nens farkosfens og redskapens driftsoverskott er upåvirket av omregningen. I tabe 4 har en regnet inntektene og kostnadene, sik de.frengår av tabe 3, i øre pr. kg råfisk. En vi da se hvor stor de :av råfiskprisen ink. bip'odukter som gikk med ti dekning av ko-stnadene, hvor neget det be igjen av bruttoprisen som driftsover,skott ti farkosten og redskapen, og hvor neget mannskapet fikk av kioprisen. I de føgende avsnitt ska en omtae resutatene av undersøkesene for hver enket bruksart. Garnbruk. Garnbruk son er ned i undersøkesen for 958 hadde en fangstmengde pr. bruk på kg, og driftsinntekten beøp seg ti kr Fangsten be mnsatt ti en gjenn0nsnittspris på 95,4 øre pr. kg, O, øre ner pr. kg enn i undersøkesen for 957. I 958 var fang'stnengden pr. bruk 650 kg større enn i 957. Denne fangstøkingen med prisoppgangen ga en driftsinntekt i 958 som var kr større enn i 957. Av driftsinntekten tifat det farkosten kr. 6.;~ O Tabe 4. Gam-, ine- og Juksabruk. Inntekter, kostnader m. v. regnet i øre pr. kg råfisk. Garnbruk Linebruk Juksabruk. Driftsinntekter ,4 99,0 00,5 Herav ti: a. Farkosten.... b, Redskapen.... c. Mannskapet Farkostens kostnader.... a. Sesongkostnader: Drivstoff.... Agn.... Diverse.... b. Ande av årskostnader: Assuranse.... Vedikehod.... Avskrivning Farkostens driftsoverskott ( a 2) Redskapens kostnader (ved.hod og avskr.) Redskapens driftsoverskott (b 4) Netto redskapsott Mannskapets arbeidsinntekt ( c) Mannsott Mannsott + netto redskapsott , 27,6 4,7 6,3 4,4,0,2 3,5 6,2 9,8 2,7 5,9 ' 4,7 7,4 8,5 38,2 2,7 48, 32,4 4,0 5,0,9,0 3,5 7,0 5,8,2,5 0,5 48, 3,8 4,3 33,7 7, 59,7 40,7,8 0,2,3 2,6 8,3 6,5 --;-7,0 7, o o 59,7 8,6 8,6 306

13 Nr. 2, 2. mai 959 i 958. Farkostens kostnader utgjorde kr , smn fordeer seg på kostnadsgnppene sesongkostnader og ande av f;arkostens årskostnader ned henhodsvis kr..3 O og kr Det be såedes et driftsover"'kott for farkosten i 958 på kr not et driftsunderskott i 957 på kr. 30. Ved å regne farkostens driftsoverskott i pst. av den kapita son er investert i farkosten vi en få et uttrykk for den fori:entning ofotfisket ga ti farkostkapitaen. Beregningene er foretatt for årene 956, 957 og 958. Som uttrykk for farkostkapitaen er nyttet antatt sagsverdi av farkosten. Denne er satt ti have anskaffesesverdien i hvert av årene. Det er videre forutsatt at ofotfisket ska forrente bare en viss de av farkostkapitaen, nenig en så stor de smn farkostens driftstid på ofotfisket utgjør av farkostens samete driftstid i året. For årene 956, 957 og 958 utgjør denne de henhodsvis 35, 39 og 35 pst. Beregningen for 958 viser en forrentning på 5,9 pst. I 957 hadde farkosten et nindre driftsunderskott og forrentningen var ea -;- 0,8 pst. not i 956 2,3 pst. Regnet i gjennomsnitt for disse tre år gir dette en forrentningsprosent på 9, ti farkostkapitaen. Ved vurdering av disse og de føgende forrentningsprosenter bør en ha i erindring at ofotfisket for en betydeig de av de detakende farkoster er et hovedfiske som må gi reativ -ØY forrentning av kapit-aen for å kunne kompensere en av eer nangende forrentning i den øvrige virksomhet sotn far«osten driver i Øpet av året. Undersøkesen viser et driftsoverskott.for redskapen på kr. A40, mot et driftsunderskott i 957 på kr Det var 5,3 redskapseiere pr. bruk, og netto redskapsotten be derfor kr En beregning av forrentningen av redskapskapitaen, sik som for farkostkapitaen, vi måtte bi svært usikker. For det første sk,ies det vanigvis ikke ut særskit redskapspart ved oppgjøret, idet tnannskapsparten som rege også omfatter redskapspart. I undersøkesen har en ikeve utskit egen redskapsrpan ved å gi redskapen 40 pst. av den fees mannskaps- og redskapspart. Videre har en heer ikke sikkert kjennskap ti i hvor stor utstrekning og hvor enge garnene også nyttes i andre fiskerier enn ofotfisket. I den føgende beregning av for -rentningen av redskapskapi,taen har en forutsatt at garnene bare i svært iten utstrekning bir nyttet utenom ofotfisket, og har derfor regnet med at ofotfisket nå forrente hee redskapskapitaen. Redskapskapitaen, uttrykt ved garnenes antatte sagsverdi, er skjønnsmessig satt ti have anskaffe- sesverdicn, idet en bygger ptt den forutsetning at gjennmnsnittsaderen.for garnene er ik have eveaderen. En beregning som bygger på disse forutsetninger git en forrentningsprosent for redskapen i 958 på 7,3 pst. I 95 7 hadde Tecskapen et betydeig driftsunderskott. En beregning som bygger på samme forutc;etninger som nevnt ovenfor gir derfor en betydeig negativ forrentning i 957, nemig -;-,5 pst. I 956 var forrentningen ti redskapen etter samme be'-egningsmåte, pst. Sev om beregningene i noen grad bygger på usikre forutsetninger, bekrefter de at det kan være store svingninger i redskapsforrentning fra det ene år ti det annet. I gjennomsnitt for årene 956, 957 og 958 var redstkapens forrentning etter disse beregninger 5,6 prosent. For garnbruk utgjorde tnannskapets arbeidsinntekt i 958 kr Av dette var kr. 577 ønnsinntekter oppebåret i form av kokkhyre og bøterhyre. Når en trekker ønnsinntektene fra n"iannskapets ai~beidsinntekt gjenstår det et beøp på kr som utgjør mannskapets ottinntekt. Med 5,3 ottakere pr. bruk gir dette en mannsott på kr..800 i 958 not i 957 kr.. O 9. Driftstiden i undersøkesen for garnbruk var 9,5 uker og mannsotten pr. uke be derfor kr. 90. Det er vanig at tnannskapet på garnbruk også eier redskap og såedes også får redskapsott. Sutnmen av mannsotten og netto-redskapsott utgjorde i 958 kr mot kr. 84 i 957. I tabe 4 er inntekter, kostnader og driftsoverskott utregnet i øre pr. kg råfisk. Det er av.interesse å beregne hvor stor fangstmengde «gjennomsnittsfarkosten» i undersøkesen måhe ha om farkostens kostnader akzjuat skue bi dekket. En har foretatt en sik beregning og funnet at fangstmengden da måtte være om ag kg. Forutsetter en samme gjennomsnittspris og kostnader ved en sik fangstmengde som ved den større fangstmengde «gjennomsnittsfarkosten» faktisk fikk, vie det samet tifae redskapen og ottmannskapet om ag kroner. Når redskapsko3tnadene er dekket vi det være igjen et beøp på mn ag kr ti fordeing på ottmannskapet. Som eers i undersøkesen har en da ikke gjort fradrag for proviantutgifter. VIannsotten vie bare bi kr og mannsotten pr. uke kr. 80 eer on ag ike stor som den garanterte minsteott. De ta en i det foregående har gitt for garnbruk har vært gjennomsnitt-sta for ae garnbruk i undersøkesen. Garnfarkostene varierer inidertid 307

14 Nr. 2, 2. mai 959 ;meget i størrese, og det kan være av interesse å se nærnere på fangstresutatene m. n. for uike størresesgrupper av garnbruk. I tabeene 5 og 6 er derfor garnbrukene i undedsøkesen gruppert etter farkostengden. Av tabe 5 vi en se at fiskets varighet, mannskaps.styrken og fangstmengden varierte med farkoststørresen. Tabeen gir b. a. også oppgave over garntaet pr. bruk, og viser hvor mange garn av uike nateriajer som be nyttet i enken. Lengst driftstid hadde de største garnfatkostene, nen også de tninste farkostene hadde Teativt ang driftstid. Den minste størresesgruppen hadde et noe mindre anta sjøværsdager enn de øvrige grupper i Eorhod ti driftstiden. Vannskapsstyrken økte fra 2, mann pr. bruk på fark os ter i den mins te s tørresesgru ppen opp ti 7, 7 nann som gjennomsnitt for den største fotgruppen. Tabeen viser kart at fangstmengden Økte i takt med farkoststøn~esen. Også nannsotten og mannsott pr. uke Økte sterkt fra ti-fots gruppe ti ti-fots gruppe. Av tabe 5 vi en videre se at garntaet pr. bruk Økte med fankostens engde, og at det gjennomsnittig for ae stø rresesgrupper be nyt-tet 85 garn pr. bruk. Undersøkesen for 957 viste at garntaet pr. bruk da var hee 2, idet anta nyongarn utgjorde 86 og garn av hamp eer bomu 35. I 958 var fordeingen av nyongarn og garn av hamp eer bomu henhodsvis 85 og. Det be såedes nyttet ike tnange nyongarn pr. bruk i 957 og 958. Reduksjonen i garntaet pr. bruk henger såedes sanmen med at det praktisk tat ikke be nyttet garn av hamp eer bmnu i ofotfisket 958. Fu mnegging ti bruk av nyongarn er med andre ord nå gjennomført i dette fiske. Regner en med at det detok 86 garnbruk i ofotfisket i 958, utgjorde garnbestanden bortinot garn. Garnbuk i den ninste størresesgruppen, fra fot, hadde gjennmnsnittig 32 garn pr. bruk not hee 27 i støn esesgruppen fot. Anta garn i enken varierte fra 27 for de ninste bruk ti 70 for de største og utgjorde gjennmnsnittig for ae grupper 57. Av tabe 6 ser en b. a. at av de 76 brukene som er ned i undersøkesen hadde havparten meon og kroner i brutto fangstverdi. En fjerdepart av brukene hadde indre enn kr Tabe 6. Garnbruk i undersøkesen fordet etter farkoststørrese og Fangstverdi brutto fangstverdi. Anta Farkostens engde i fot bruk 20-29,930-39,940-49,950-59, kr « «O « « « og over «6 4 I at 0 Da kioprisen igger nær opp ti krone (95,4 øre ink. biprodukter), vi anta kroner i fangstverdi for et bruk tinærmet være ik det anta kio bruket har fisket. En får derfor tinærmet frem brukenes fordeing etter fangstmengde ved i tabeen å bytte ut «fangstverdi» og «kr.» med henhodsvis «fangstmengde» og «kg». Tabe 5. Garnbruk i undersøkesen. Varighet, detaking (mann),fangstresutater m. m. etter farkostens engde. Gj. sn. pr. bruk. Fiskets varighet (døgn) 70,7 Farkostens engde i fot. Ae 20-29, , , grupper 65, 62,3 75,6 66,5 Anta sjøværsdager... :... 39,0 4,3 39,3 4,3 40,2 Anta' mann... 2, 5,0 7,2 7,7 5,4 Anta ukeverk~ ,8 46,2 64, 84,0 5,6 Fangstmengde i at... kg «pr. døgn,... «90 267,4-526,9 667,0 364,5 ««sjøværsdag. «63,3 42,4 835,2 220,9 602,9 3032,9 348,0 4558,9 6548,3 4488,3 ««mann «««pr. døgn... «42,9 53,5 73,2 86,6 67,5 ««ukeverk ««306,'2 376,7 52, 600,3 469,7 Mannsott kr «pr. uke... '... « Anta nyongarn '... 3,5 7,4 6,4 24,8 84,5 308 «garn hamp/bomu... 0,4 o,~,4,6 0,8 ««pr. bruk i at... '... '... 3,9 7,6 7,8 26,4 85,3 ««i enken ' ~ ' 26,9 5,5' 75,7 70,4 56,6 Herav nyongarn...,.. ~ ;'7 5,3 74,6 69,4 56,0

15 Nr. 2, 2. mai 959 i fangstinntekt, og ike iange å på over kr Eers viser tabeen hvoredes fangstverdien varierte ied farkoststørrsen. S<unmenhoder en det økonmiiske utbytte av garnfisket i 959 med tidigere år, iå resutjatet sies å ha vært reativt godt i 958. Av tabe vi en såedes se at suiien av iannsotten og netto-redskapsotten var høyere i 958 enn i de 5 foregående år. Linebruk. Linebruk i undersøkesen for 958 hadde en gjennoisnittig fangst'iengde pr. bruk på kg mot i kg. Prisen pr. kg ink. biprodukter var i ,0 øre, dette er 3 øre ier pr. kg enn i 957. Driftsinntekten!Zkte derfor forhodsvis Iner enn fangstmengden. I 957 var driftsinntekten o,oner, mot kroner i 958. Av driftsinntekten fikk farkosten kroner, SOi etter fradrag for farkostens kostnader, kr. 5.5 O, ga et driftsoverskott ti farkosten på 980 kroner. I 957 hadde farkosten et driftsunderskott på kr. 20. Av farkostens kostnader var kr segongkostnader. Det er utgifter ti agn SOi er den viktigste sesongkostnad ~or inebruk. Linefarkostene er gjennomgående.mindre enn garnfarkostene, og hadde såedes 395 kroner nindre i utgift ti drivstoff, dette ti tross for at inebrukenes driftstid var 2,3 uker enger. Farkostens ande av årskostnader utgjorde kr Disse kostnadene - assuram~e, vedikehod og av,so~ivning av farkosten - var tisaiien kr. 670 iindre for inebruk enn for garnbruk. På samme måte SOi nevnt ~or garnbruk har en for inebruk beregnet den forrentning ofotfisket ga ti fark,ostkapitaen for årene 956, 957 og 958. Når det gjeder inebruk er det regnet ied. at ofotfisket iå forrente en farkostkapita på 44 pst. av farkos,tens antatte sagsverdi. Beregningen for 958 viste en forrentning på 8, pst., mot for 957 -;-,0 pst. og for 956 5,9 pst. Den gjennmisnittige forretningsprosent ti farkostkapitaen for disse 3 år var etter dette 7,7 pst., atså,4 pst. iindre enn det en kom ti for garnbruk. For 958 har en funnet at det be et driftsoverskott ti redskapen på kr. 265 iot i 957 et driftsunderskott på kr Det var 3,3 redskapseiere pr. bruk, neho-'edskapsotten be derfor kr. 80. For inebruk har en ikke beregnet forrentningen av redskap:::kapitaen. Beregningsgrunnaget v.!.e bi særdees usikkert, og en finner dessuten at det har iten hens,ikt å beregne rorrentningsprosenter for kapitagjenstandet med bate Y2 års evetid. VIannskapet.s atbeidsinntekt pr. inebruk var i 958 i at kt Trekker en ønnsinntekten (hyrer) fra, finner en at mannskapets ottinntekt beøp seg ti kr Det var 3,3 ottakere gjennmnsnittig pr. inebruk, og iannsotten be derfor kr , iot i 957 kr..39. IVIannsotten pr. uke er utregnet ti kr. 99. VIannsotten og netto-redskapsotten var etter dette tisaimen kr , eer om ag dobbe så stor som i 957. Når det gjeder inntekter, kostnader og driftsoverskott utregnet pr. kg råfisk viser en ti tabe4. På samne måte SOi for garnbruk har en for inebruk beregnet hvor ~stor fangstmengde «gjennomsniusfarkosten» i undersøkesen måtte ha for akkurat å dekke farkostens kostnader. Denne fangstnengde er funnet å være Oi ag kg, atså on ag 500 kg mindre enn den kom ti for garnbruk. En har da forutsatt saim.e priser og kost- Tabe 7. Linebruk i undersøkesen. Varighet, detakhzg (mann),fangstresutater m. m. etterfarkostens engde. Gj.sn. jjr. bruk. Farkostens engde i fot Ae 20-29, , grupper Fiskets varighet (døgn) Anta sjøværsdager Anta mann.... 2, 4,3 4, 3,5 Anta ukeverk ,5 49,4 42,0 39,8 Fangstmengde i at... kg «pr. døgn « ««sjøværsdag « ««mann... « «««pr. døgn « ««ukeverk « Mannsott... kr «pr. uke «