Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-23. mai Fiskesort Mengde. . ". "l tonn tonn tonn l tonn l tonn

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 8. mai 959 Nr. Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. «Fisf(ets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt>), Fiskerioversikt for u<en som endte 3. mai 959 Værforhodene nordfra innti Stad var i uken preget av nordig og kjøig vind og fiskeforhodene må betegnes som mindre bra. Sørpå var værforhodene gode. Vårfisket i Finnmark har dabbet noe av, devis grunnet været, og større fart i fisket i Troms var det heer ikke. Bankfisket ved Shetand, på Tampen etc. fortsetter med bra fangster. Makrefisket ga godt ukeutbytte. Rekefisket preges av store tiførser fra Fadengrund og var i siste uke rekordartet. Sidefisket, spesiet forfangstsidfisket har fat sterkt av formodentig grunnet det kjøige vær og det er nå tides vanskeig om agn. Fisk m.v. utenom sid og brising. TorskefiskeTiene og annet fiske. Vårfisket i Finnmark: Det var,nind e bra vær og nindre bra fii,ske. Ukef(!ngsten av torsk utgjorde 34 tonn mot 3890 tonn i forrige uke,o,g 4947 tonn sam,me uke i fjor. I ah har vårfisket git!t tonn sam~neniknet med tonn i fjor og tonn i 957. Det er hengt , sahet 349 og iset etc tonn og produsert h damptran. Detakesen i fisket forøpne uke utgjorde 405 bæte:r ned 64 mann not 664 båter og 695 mann i fjor. Utenmn torsk be det i uken i<±ndbrakt 830,5 tonn hyse, 9, tonn sei, 6,6 tonn brosme, 4,3 tonn kveite, 37,7 tonn steinbit, 36,8 tonn uer og 4,7 tonn båkveite i at inkusive torsk 330 tonn mot 55 O tonn uken før. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar3. mai 959 Fiskesort Mengde Anvendt ti Isingog Sating H Hermefrysing engmg tikk. ". " tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit..., Reker... ~~ I at pr I at / Lever h. Tran h. Rogn 586 h, hvorav 305 h satet, 8 h fersk. Rotskjær 49 tonn. 3 Rotskjær 4 tonn. Landets smnede torskefiske viser fangstmengde på i at tom, hv,orav hengt 84 37, satet 6 488, iset etc tonn, p odusen 5 44 h damptran not i f}or henhodsvis: Fis het i Troms: Ukefangsten oppgis ti 307,6 tonn mot 34 tonn uken før. Av fangsten nevnes 8,7 tonn torsk,,4 tonn ~sei,, tonn brosme, 37

2 Nr., 8. mai 959 Fisk brakt iand i Troms tiden. januar3. mai 959 Fiskesort Meng Anvendt ti \Henging\ de Ising og Sa Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje... Annen Reker I at 3 54/ Inkuderer Tromsø by. Tran 9 h. Rogn h, herav satet 004 h, fersk 500 h. 7,3 tonn hyse, 0,9 tonn kveite, 8 tonn uer, 5, tonn steinbit og 34,9 tonn reker. Vesteråen: Fra Andenes medes det om ti des bra fiske. Det er utror annen hver dag. Av s,iste ukes Æangst nevnes 49 tonn sei, 5,4 tonn ue;r og 4 tonn torsk. Fra Bø nedes det om værhindring for seifis ket. Det be i uken tatt 6,4 tonn sei på juksa. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført 'ti Trondhei,n 5 tonn ev. småsei. Bergen tnottok fra Sogn og Fjordane 7 tonn ev. små,sei, fra Honaand 3 tonn torsk, 7 tonn snåsei og tonn diverse satnt fra Rogaand 3 tonn ev. småsei. NIØre og Romsda: Det nedes mn vanskeige strø,mforhod ved Shetand i uken, nen bra fiskeforhod på Tampen. N ordtnøre hadde ukeøkning på 388 tonn fe~skfisk, hvorarv nevnes 36, tonn torsk, 80,7 tonn sei,34,6 tonn ange,,5 tonn brosne, 6,4 tonn hyse,,7 tonn kveite, 3,7 tonn hå og itt uer, skate etc. SunntnØre og Rmnsda hadde ukefangst på 88,5 tonn, hvorav 5 tonn torsk, O tonn sei, 3 tonn yr, 499,5 tonn ange, tonn båange, 36 tonn brosne, 6 tonn hyse, 60 tonn kveite, 3 tonn skate, O tonn hå. Sogn og FjoTdane: Ukefangsten oppgis ti 538 tonn, hvorav,5 tonn torsk, 48 tonn ange, 5,6 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar6. mai 959. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen~ Her~Fi æm og.fry.. me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr... ' Lange.. ' Båange Brosme Hyse Kveite..., 6 6 Rødspette Marefyndre... Å... Uer Steinbit.... Ska te og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer Reker Krabbe... Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda ' Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 4 08 h. 3 Av dette brakt iand i form av satfisk 335 tonn J: 576 tonn råfisk. 4 Av dette brakt i and i form av satfisk 09 tonn J: 87 tonn råfisk. 5 Tran 3954 h, ro~n 4484 h, hvorav iset 968 h, satet 8 h, ti hermetikk 98 h. :onn bro&me, 0,9 tonn hyse, 0,5 tonn kveite og 470 tonn hå. Hovdaand hadde ukefangst på 08 tonn, hvorav mntate tonn ev.. fisk, des,suten 5 tonn søyd torsk, tonn sei og yr, 4 tonn ange og bros:me, 6 tonn hyse, tonn reker og 3 tonn hå. fisk. Rogaand: Det nedes om ukfangst på 40 tonn Shagerakkysten: Her vær fiskefangsten 80 'tonn. Osofjorden: Det b,e brakt inn 6 tonn fisk og L! tonn å. J\fakrefishet: Ukefangsten nådde opp i 870 tonn 38

3 Nr., 8. mai 959 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 6. mai 959 Fiskesorter I at Anvendt ti ising og. heng~herme(iskeme frysing satmg 'k og Ing ti < dyrd or tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite... Rødspette.. Marefyndre Pigghå Makrestørje... Hummer.. Reker... = Krabbe... Annen fisk 5 5 I at ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag ca. 00 tonn ner enn uken før. VIot sutten av uken kmn også dorgfiske og noe garnfiske østeneor Arenda i gang. Håbrann: Ukefangsten be 33 tonn. Skadyr: Reketifø,rsene, spesiet ti Rogaand er re«oi'darrtede på.grunn av det gode Hske på Fadengrund. Rogaa!nd meder at 80 færtøyer everte reker fra Faden i fyket i siste uke. Av reker be Osofjorden siste uke tjifør.t 4,5 tonn kokte og O tonn rå, Skagerakkysten hadde tonn kok,te og 90 tjonn rå (devis fra Faden), Rogaand 5 tonn kokte, 55 tonn rå fra Faden og 0 <tonn rå fra Revet, Hordaand tonn, Kistiansund 00 kg, Troms kg, Finnma~k 300 kg. Av humner hadde Sunnnøre og Romsda 3 tonn, Rogaand 6 tonn og Skagerakfisk tonn. Sid og brising. Fet og sjnåsidfishet: NordNorge: I uken be eet i SørVaranger i Finnnark tatt 760 h bandingssid, i Troms tatt I 00 h, hvorav på Sødjmd, U sfjord 500 og Basfjord 600 h. Ukefangsten i N ocand be 400 h, at fra Hegeand, og SCLnet ukefangst forn ordnorge dermed 5900 h, BuhomsråsaS!ad: Det har gåh,sterkt tiba,ke ed forfangstsidfisket. I uken be det,fisket 369 h Eorfangs'tSic og 799 h snå~id, hvorav henhodsvis eksportert fersk 9700, hennetikk 3 540, s~idoje , agn , innenandsbruk 05 O. Det be fisket mn ag 000 h i Trøndeag, 4000 på N orcnøre, 000 for Romsda og 500 h på Smnnøre. Sør for Stad: Vesentig i Sogn Og Fjordane be det i uken fisket h snåsid og 3 h forfagsrsid. Forrige uke ga S nåsidfisket 7 34 h snåsid. Distriktene sønnenfor hadde ikke noe s,idefiske. Summary. This week northery winds and coc weather hwnjjered the fishing in the waters from F:nnnutrk to Stad. In Firunark 43 tons of young cod and 870 tons of other white fish were andec. Sa far the you.ng c od jyroduction amounts to tons comjjarec with tons ast year) when the season asted ane week more than this year. The tota sjjawning and young cod andings amount to tons of which tons have been sod for crying) tons for sating and tons for fresh jntrjjoses. Last year' s comfjantive figures were: Makrefisket ) Anvendese Fersk innenands Fersk eksport... Frysing... Sating... Hermetikk Fietering.. Agn...' F6rme... Røyking '. Diverse. I tiden (56(5 tonn O 45 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 959 I at pr. 6/5 tonn O 58 O Mot i 958 i at 7/5 tonn

4 Nr., 8. mai 959 Anvendese Lodde Mengdeutbyttet av det norske fisk~t i at pr. 9. mai 959, og i uken som endte 9. mai 959. Tonn. Skrei og oddetorsk Brising IKrepsdyr ~~i~: Annet Sid I at Av dette i Jan. apri uken 958 Fersk Frysing Henging Sating ( Hermetikk s ~ Oppmaing Agn I at Av dette i uken Jan. apri Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «< at». Herav er 693 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 403 tonn satfisk. 3 Av dette 00 tonn sjøtivirket fisk svarende ti 46 tonn tørrfisk. In Troms 308 tons of white fish zuere andec comjjared with 34 tons ast week. Niost of the andings were cod. JVIøre og Romsda had andings of 06 tons of white fish) incuding 703 tons of ing and tusk) 87 tons of cod) 3 tons of haddock and 6 tons of haibut. Sogn og Fjordane had a tota catch of 538 tons and Horda and of 08 tons incuding 470 and 3 tons of dogfish resjjectivey. The mackere fishing is good. This week 870 tons were ande e against 77 O tons ast week. The jjrawn fishing aong the coast and on Face n Grounc is heavy. At Rogaand and VestAgder jjorts 90 tons were ancec. The herring fishing has decined) jjrojajy owing to co e weather. JVorthern Norway hac 5900 hectoitres) the BuhotnsråsaStad district 9668 hectoitres and the dis tri et south of Stad hectoitres) nzosy srna herrings. TLAS EKKOLODD RCA RADAR AKSJESELSKAPET NERA P.B OS L O Tf Fetsid og småsidfisket /3/5 959 FinnmarkBuhområsa BuhområsaS tad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid..., Agn Fersk innenands I at I at pr. 4/ L Lodde ti fabrikk h. 30

5 Nr., 8. mai 959 Rapport nr. 7 om s~rei og oddetorskfisket pr. 3/ ~,~~~~~~~~ Distrid finnrn ar~ v interfiske Finnmark vårfiske 34 roms... Lofotens opps.d... Lofoten fur øvrig. { Vesteråen.... t egeandsaten.. NorJ It ø deag... Sør rrøndeag... Møre og Romsda. 959 ti 3 5 \ot i / Ukefangst 00 stk. fisk Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn h ever Tran pro sent An An Tota Damp ti,:::. ta ta fangst H S It Fersk tran Satet Fersk f' k engt a e fross. annen 8 e mann tran m.m. tonn søyd fark. tonn tonn tonn tonn h. h. h. h ' II to ' / 46, ~~/) , TiJs. 34j fs =i ,_ ! O j , ' J J , ti 3/s \ot i fs Is _ Is _ Is {5 95 _ 4/ Is J Vårfisket ] / , Finnmark , ! Herav 08 tråere. Det er tistede 38 kjøpere, 8 kjøpefartøyer og i drift 40 damperier. Herav sukke:rsatet 435 h. 3 Herav ti hermetikk 5 80 h. 4 Herav sukkersatet 403 h. 5 Herav ti hermetikk 63 h. 7 Anvendesen er ikke oppgitt. 8 Herav ti hermetikk 67 tonn. 9 Herav ti hermetikk 98 h. 0 Herav ti hermetikk 3 tonn. Leveren er dampet. Herav ti hermetikk 60 h.. Esso kysthåndbok AjS Norske Esso har sendt ut en kysthåndbok. Den er først og fremst skrevet for dem som har sitt virke ombord i frakt og fiskefartøyer angs kysten. :Men også mange andre vi finne oppysninger av interesse i denne boken. Boken faer i fire hovedavsnitt. Først finner vi en fykesvis oversikt over Esso kysstasjoner, med tihørende kart. Deretter kommer en rekke nyttige artiker vesentig om ojer og motorer. Så føger et navisgasjonsavsnitt, og ti sutt behandes ovgivningen om. fiskeriene. Boken gir eers diverse oppysninger om ae Essos kyststasjoner. I artikene om ojer og motorer eser vi b. a. om drivstoffer og smøremider ti fartøymotorer, spesifikasjoner for brennstoffer og smøremider, smøring av båtmotorer, kjøevannstemperaturer i fartøymotorer, hydrauisk drevet hjepemaskineri og eektrisk ustyr ti ettbåter. Under omtaen av drivstoffer og smøremider ti fartøymotorer finner vi særskite avsnitt om jordojen som råstoff, om jordojens atomer, om destiering, raffinering, oktanta, tisetning av by etc. Videre gis nyttige oppysninger om brennstoffets tennviighet, fjernese av uønskede kjenliske stoffer, banding av smørojer og tisetningsstoffer for smøreoje. Artikkeen om spesieikasjoner for brennstoffer og smøremider har oppysninger om oktanta, kokepunkt, gum, rykepunkt, cetanta, dieseindeks, viskositet, stivnepunkt, syreta, asketa, smøreevne og fimstyrke, farge, fammepunkt og brennpunkt, og spesifikk vekt. I navigasjonsavsnittet bir eseren orientert om sjøkart, kompass, kurser og seimerker. Dessuten er det tatt inn et utdrag av styrin,gspakaten, morseafabetet og en tabe over distanser på norskekysten i nautiske mi. Tabeen omfatter 53 steder. Avsnittet om fiskeriovgivningen fyer de siste 43 sidene. Det faer i fiæ deer: utøvesen av fisket, fiskens behanding, tivirkning og omsetning, avgifter på fisk og fiskevarer, og fiskeriadministrasjonen. Fremstiingen i boken er meget grei og ettfatteig. Boken foreigger i et hendig ite format og er smukt innbundet i rødt. 3

6 Nr., 8. mai 959 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i januar 959 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and Tonn Vare og and Tonn Vare og and Tonn Fersk sid og brising Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... BegiaLuxemburg.. Itaia.... Ned erand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Frossen sid og brising, unntatt fieter Begie Luxemb.... Bugaria.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Nigeria.... Andre and.... I at.... Frossen fisk eers, wmt. fieter Itaia.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Frosne fieter av fisk Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Østerrike.... U.S:A.... Andre and.... at.... Satet sid og brising... Danmark O VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Satetfisk eers Danmark.... Itaia.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Tm"Jjisk Begia Luxemb. Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Begisk Kongo.... Fransk EkvatoriaAfr. Fr. Kamerun.... Ghana.... Liberia..... Nigeria.... Andre and.... I at.,.... Kippfisk Itaia.... Spania.... Begisk Kongo.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... Trinidad og Tobago Neder. Vestindia.... Brasi.... Peru.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Medisintran Finnand.... Itaia.... Nederand.... Spania.... Tyrkia.... VestTyskand.... Østerrike.... Brasi.... Andre and I at.... Veterinær tran Danmark.... Finnand.... Begia Luxemb I Itaia.... Nederand.... Østerrike.... Hong Kong.... Brasi.... New Zeaand.... Andre and.... I at.... Sid og fiskehermetikk Begia Luxemb.... Eire.... Ned erand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Fransk EkvatoriaAfr. Nigeria.... SørAfrikaSambandet Canada AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Skadyrhermetikk Storbrit. og N.Irand Sveits.... Canada.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Sideme Begia Luxemb.... Heas...,... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sve~s.... Tsjekkosovakia.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt, fisk, krepsdyr og bøtdyr; grakse Danmark.... Begia Luxemb.... Itaia.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Østerrike.... Andre and I at I o

7 Nr., 8. mai 959 Kjempeskate. Det britis<efiske i januarmars:9s9. Utandet. I følge offisie oppgave be det i januarmars 959 brakt i and i Engand og waes av bri~iske fiskere i at 9 75 todn fisk utenom skadyr. Av dette va,r tonn tatt i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbe;gen og 7 60 tonn ved norskekysten. Ti samme tid i fjor var det tatt 493 tonn i Barentshavet, 4590 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og 3 5 tonn ved norskekysten. Av iangstene på de nevnte fet i 959 besto tonn av torsk, 7 97 tonn ti samme tid i 958. Skotsk seskap anserer ivsforsikringspan for fiskerinæringen. I «The Fishing News» for 5. mai berettes det at en betydningsfu ivsfmsikringspan er bitt ansert av et seskap i Edinburgh. Ae i fiskeiinæringen beskjeftigete kan dekke seg, forutsatt at deres ader er under 60. Seskapet nyter høy ansees~ og er godt innarbeidet i næringen gjennom en uykkesforsikringspan det satte i gang for om ag tre år siden. Sistnevnte be satt i gang ~ærmest eksperimentet, men oppnådde en sådan popuaritet, at 5000 mann fra kystliskeriene og «midde water»seksjonen er dekket nå. I de tre forøpne å,r har seskapet, Fisheries Insurance Ltd. gitt dekning for 0 fatae krav, hver med :E 000, og har dessuten qetat ut mange t,sen i ukentig erstatning for arbeidsudyktighet. Gjennomsnittsprisen for dekning under panen utgjør pr. mann pr. år f 3. 5 s., hviket antakeigvis er den bihgste premieberegning, som overhode står åpen når det gjeder sådan gruppedekning. (Raten varierer noe fra havn ti havn). På basis av erfaringene med denne pan er det bitt ansert en ivsforsikringspan, som gir fu dekning av f 000 for en preimie på bare :E 6 pr. år. Dekning under denne er åpen for ae medemmer i næringen på sjø og and uansett ader oppti 60 år og u'ten krav om egeundersøkese. Det fremhodes at tibudet virkeig er bemerkesesverdig. J>åJiteigheten garanteres ikke bare gjennom seskapets gode rykte og vande det eies fut ut som datterseskap av eet vekjente assuransemeke firma Thos. E. Aird & Co. Ltd., Edinburgh, men har dessuten et edende assuransesdskap med aktiva på :E i ryggen. Håfisket for Grimsby. Pigghåinefisket for Grimsby, oppyser «The Fishing News» den 5. mai, be åpnet forrige uke, ea Scarboroug:hbåten «Conrage» everte 950 stones av arten, som fant et godt marked. Dagen etterpå kom Grimsbybåten «Roya Charter» inn med 30 stones. N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. «The Fishing News» forteer at en skate på 6 bs. (57, kg), som måtte dees opp før man kunne veie den, be brakt inn ti Mevagissey i Cornwa for en tid siden av fiskefartøyet «Bonnie Girs». Kjøperen IVfr. N. A. Robins, som har veiet mange tusen skater de siste 30 år, sa den var den største han hadde sett. I forbindese hermed kan eet oppyses at konsuent Tambs Lyche for ikke så enge siden fanget en skate ved Tittesnes i Hardanger, som veiet 95 kg og måte, meter. Kanadisk kippfisk ti Brasi. Det er truffet ordninger, oppyser «The Fishing News» den 5. mai, for sag av kippfisk ti verdi av f fra Canca ti Brasi og skipninger er aerede underveis. Den kanadiske handesminister the Hon. Gorcon Churchi er opphavet ti medingen. Kanadiske kippfiskeksportører har tapt marked i dette betycnignsfue forbruksområde i fere år nå. Årsaken var vautakon troforhodsregene. Ingen importto me og oje. United Kingdom for sid ti Av «The Fishing News» utgave for 5. mai fremgår eet, at spør.smået om å ta bo't importtoen på sid ti bruk i meog ojeindustrien har vært debattert i House of Commons. Regjeringens forsag fremsatt i Finance Bi punkt 8 be skarpt angrepet av Mr. Hector Hughes (M. P. for Aberdeen North) og Mr. Cyri Bence (Dunbartonshh e \Vest). Førstnevnte mente toopphevesen vie føre ti mange sivie prosesser og kanskje også kriminasaker, idet han siktet ti muigheten for omgåeser. Den annen taer støtte ham,og mente også at importen vie skje ti skade for skotske fiskere gjennom trykk på prisene. Mr. J. K. VaughanIVI0gan (Minister of State, Boarc of Trade) svarte, at produsentene av me og oje i United Kingdom i november i fjor hadde søkt om fjernese av importtoen på 0 pst. Kun et enke fiskemefabrikerence firma hadde protestert, mens fabrikantforbundet som et hee støttet søknaden. 'Ør måtte mefabrikkene stoe på de hjemige fiskeres sidefangst. Da det gikk tibake med fisket be råstofftigangen ti fabrikkene progressivt aver~ og fabrikkene var bitt sterkt uncerbeskjeftiget, produksjonskostnadene hadde steget og fabrikkene var u te av stand ti å konkurrere med importert fiskeme. Punkt 8 be tatt med i oven uendret. Det skotske sidefisket. Av «The Fishing News>> for 5. mai fremgår eet, at sid fra hjemmefetene både ved Shetand og utfor Fraserburgh preget ukef pr. 9. mai. Ved Shetand hadde fire drivere okaisert siden og to av dem hver med 50 crans iset sid gikk direkte ti Aberdeen med fangstene. Seg imeom var skipperne på de fire båtene bitt enige om å hode stimenes opphodssted hemmeig for å unngå å få fetet overfyt med russiske og poske drivere. Fraserburghbåtene hadde 675 omns fra de okae fet onsdag. Desverre var dette noe for meget for n'arkecet, hvorfor 50 crans be sendt ti mefabrikker. For Aberdeen var fisket forhodsvis oppmuntrende i uken ti 9. mai. Tiførsene dreide meom 40 og 530 crans pr. dag. SicekvaLiteten var fortsatt mager, men det va,r tegn ti en viss bedring. 33

8 Nr., 8. mai 959 Nytt fra gresk Atanterhavsfiske. I sin maiutgave oppysesr «Aeia>> at havfiskeriseskapet «Zephyros S. A.» ervervet sitt annet fartøy i apri måned. Det var et tysk fa rtøy, som vi bi døpt «Zephyros I» og straks bi ombygget ved tysk verksted. I apd be eet ennvidere dannet nok et gre~k havfiskese~kap av rederifirmaet «Grat~os», ~om har besuttet å bygge et nytt fabrikkskip av stor tonnasje. Mr. N. Mantzanaris er oppnevnt som seskapets direktør og har i den senere tid besøkt britiske og tyske verft. Med hensyn ti frysetråeren «Evangeistria nr", som bygges i Corneuburg ved Donau, oppyses det at sjøsettingen er utsatt fra 0. ti 3. mai. Nordsjøens rødspettebestand. Nw~dsjøens rødspettebestanc, skriver «\Vord Eshing» (mai), i et utdrag fra beretningen om UK's havundersøkeser i 958, viser fortsatt tegn på bedring. Seksti pst. av 95556fisken overevde inn i Dette sammenigner seg med de for 953 nevnte 50 pst. og for 93 nevnte 44 pst. ArsaJken ti dette er at mange av de utenandske tråere og snurrevadbåter, som brukte å fiske etter rødspette nå er gått inn for sidetråing og industrifiske. Ti tross for den mindre fiskeinnsats har totafangsten overveiende hodt seg på samme nivå, og eet er het innysende at reduksjonen i fiskeinnsatsen har vært ønnsom for rødspettefisket. U.S.S.R. De russiske foskningsfartøyet «Vityaz», oppyses det i «\Vord Fishing»s maiutgave, er nyig returnert ti basis fra sitt fjerde tokt som edd i programmet for eet inte~nasjonae geofysiske år. Toktet varte 6 måneder og det be funnet meget av stor interesse fo r fiskerinæringen. Skipet utseite en distanse på mies og under toktet be det benyttet «fytende fattformer», som satte forskerne i stand ti å foreta dypvannsobservasjoner uten oppankrmg. Ved dybder på oppti 3000 meter be eet påvist sterke ticevannsstrømmer, som tyder på at vannet er i bevegese på ae nivåer. Mange ukjente dypvannsfisk be fanget under toktet. En av dem var en het sort fisk med tarike fosforserence organer. Store tenner av haier fra tertiærperiocen be sept opp. Interessante oppysninger be inn vunnet om «ydabsorberende» ag dannet i havet på en viss dybde av uhyre anta små BRIOPORT INDUSTRIES LTD. BRIDPORT, DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter fisk. På steder hvor dette forekommer antyder et skips ekkoodd «fask bunn». Sidefisket ved Dunmore. Herom skriver «\Vord Fishing» med kide i U.K. Sea Fisheries Research, 958 føgende: Det har foregått et sidefiske utfor Dunmore, som i de senere år har vært brukt som kompensasjon for nedgangen i East Angiafisket og fisket i Kanaen. Prøver på sid tatt i nevnte område sammen med annen innsamet oppysning har gitt oss inntrykk av at bestanden er iten og fangstraten høy, slik at den snart kan komme ti å bi redusert gjennom Hsket. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Endringer i råfiskoven. Ved ov av 9. apri 959 er det bestent at f~)gende bestemmeser i ov av 4. desenber 95 om mnsetnring av råfisk ska yde:,. edd. «Kongen kan bestenne at oven het eer devis også ska gjede for småkva samt deer og biprodukter derav.,. edd. Kongen kan bestemne at eet ska være forbudt å tivirke, mnsette eer utføre råfisk ~smn nevnt i eer produk,ter derav uansett hvor fisken er fanget dersom råfisken ikke i.første hånd er omsatt gjennom eer med godkjenning av en sagsorganisasjon av fiskere, hvis vedtekter er godkjent TV vedkommende departement. Som omsetning i første hånd anses også reders, redskapseiers eer annen nedinteressents overtagese av og oppgjør for råfisk fiisket på ott eer prosentvikår.» Lovendringen trer i kraft straks. Lovbeskyttet enerett ti førstehåndsomsetningen av snåkva. Ved Kongeig resousjon av 9. apri 959 er bestemt: I. I medhod av i ov om mnsetning av råfisk av 4. desember 95 er det forbudt å tivirke, onsette eer utføre snåkva som er iandbrakt eer brakt i havn på kyststrekningen fra og med Romsda ti og med Østfod, uansett hvor småkvaen er fanget, dersom snåkvaen ikke i førstehånd er mnsatt gjennom eer ned godkjenning av Småkvafangernes Sasag A/L. Forbudet gjeder også deer, sant produkter og biprodukter av småkva. I. Snåkvafangernes Sasag A/L kan dispensere fra forbudet. I. Bestenmesen under er ikke ti hinder for tivirkning av egen fangst. Når sevtivirket s~måkva 34

9 Nr., 8. mai 959 og biproduk.ter herav 0nsettes, nå dette skje gjennmn Stnåkvafangernes Sasag A/L eer ned godkjenning av aget. IV. F~skeridepa,tenentet utøver de funksjoner son i ov av 4. desember 95 er tiagt vedkommende departenent. Fiskeridepartementet kan gi bestetntneser on sanordning av virksomheten nemn SmåkvarEangernes Sasag A/L og andre ovbeskyttede sagsorganisasjoner on avtak, produksjon, videreomsetning etc. V. Den son forsettig eer uaktsmnt overtrer disse bestenmeser, straffes med bøter. På sa,tnme måte strahes nedvirking og forsøk. VI. Denne resousjon trer i kraft fra den tid Fiskericepartetnentet bestenner. Videre er det ved Kongeig resousjon av s. e. bestent: I. I nedhod av i ov mn mnsetning av råfisk av 4. desetnber 95 bestennes: Den enerett Norges Råfiskag er gitt ved Kranprinsregentens resousjon av 6. desember 955, utvides ti også å omfatte snåkva.sant deer og biprodukter derav. I. Denne resousjon trer i kraft fra den tid Fiskeridepartementet bestetnmer. Fiskeridepartenentet har bestent at de kongeige resousjoner av 9. apri 959 om enerett for Norges Råfiskag og Småkvafangern es Sasag A/L ti omsetning av SJmåkva ska tre i kraft. juni 959. Eget sertifikat for fiskeskippere Stortinget vedtok sist høst en ny navigasjonsov der det er innført et nytt sertitiikat: fiskeskippersertihkat. Som navnet sier er detue sertifikat spesiet beregnet på fiskere, og det gir spesiee rettigheter for føring av f.iskefartøyer. Nied fiskefartøy menes her fartøy son mnfattes av bestemtnesene om registrering og merking av Hskefartøyer, når fartøyet nyttes på fiske eer fangst eer i fart som skjer i fobindese med sitk vi~ksonhet. Fiskerfagskoen har hitti ført sine eever på hø.vedsmannsinjen.fran ti kystskippereksatnen av. kasse. Etter den game navigasjonsov ga kystskippersert~fikat av. kasse innehaveren rett.ti å føre fiskefatøy på innti 500 tonn nord.for 30 nordig bredde. Fra og med neste skoeår vi.fiskerfagskoene føe sine fi9keskipper eever fram ti fiskeskipperek,satnen som gir grunnag for å Øse fiskeskippersertufikat. Fiskeskippersertifikat gir rett ti å.føre fiskefartøy på 600 tonn på aue fa,vann og ti å fare sotn sty~mann med fiskefartøy uansett størrese på ae far.vann. Rettig~hetene for serifikatet stiger imidertid ned oppanbeid praksis. Har innehaveren av sertifikatet såedes ført fiskefartøy på minsit 50 tonn i tninst tnåneder eer vært stymann på fiskefartøy på minst 50 tonn i satnme tids,0n, vi sertifikatet gi rett ti å føre fiskefartøy på innti 800 tonn på ae farvann. Har vedkmntnence ført fiskefartøy på minst 00 tonn i tninst tnåneder, vi han kunne få føre fiskefartøy av hviken sotn hest størrese på ae farvann. I og med den nye ov har fiskerne,såedes fått et eget sertifikat smn kan gi rett ti å føre de aer største fiskefartøyer overat på koden, enten det nå er på den sørige eer nordige havkue. Tidigere er eet mange fiskere som har gått styrmannsskoen :for å kunne skaffe seg navigasjonspapir med store nok rettigheter. Dette bir nå ikke enger nødvendig. Fiskernes egne skoer, fiskarfcigskolene, vi på,fiskeskipperenjen kunne gi den nødvendige utdannese. Da fiskeskippereksamen også vi kreve utdannese i rfisker ifag, må en regne tned at undervisningen ti denne eksanen bare vi bi gitt ved fiskaæagskoene. De første kurser nec undev~sning ti fiskeskip pereksatnen vi begynne. septetnber ved <fiskarfagsko ene i Honningsvåg Bodø, Aukra, Forø og Laksevåg. For å komme inn på fisk.jeskipperinjen, sties det de samme krav som før gjadt for å k:omtne inn på høvedsmanns.jin.jen, netnig 4 måneders fartstid på dek,zet fa rtøy etter fyte 5 år med øvese i fiske. Skoeåret varer i O måneder og både undervisning, hus og kost og Deise ti og fra skoen er gratis. 35

10 Nr., 8. mai 959 wieding fra Fiskeridirektoratets kontor for driftsøkonmniske undersøkeser. Lofotfiskets ønnsomhet 958 Ved sekretær Georg OjJjJeda. Forts. fra nr.. SnurjJenotbruh. V. I henhod ti kg. resousjon av 3. januar 958 kunne snurpenot,fisket etter skrei i Lofoten i 958 ta ti 7. mars. Notfisket be derfor også i 958 av kort varighet, gjennmnsnittig 3,3 uker, regnet fra ottmannskapet gikk ombord før fisket ti det gikk fra borde etter endt fiske. N odisket foregjkk stort "'ett i onrådet Risvær BrettesnesSkrovaHopsteigen. Første dviftsuke Tabe. Notbrukene fordet etter fangstmengde. Fangstmengde! Anta bruk Prosent 6,3 6, « , « , « , «... 4, «... 6, « «... 0, kg o. o «68 Oppgave manger o o o 6 Sum 84 00,0 ga bra fangster, men aerede i begynnesen av annen driftsuke var fisken på sig ut fra Lofoten. I tredje driftsuke S to fisken så tynt og spredt at det ikke be tatt noen fangster av betydning. I at detok det 84 notbruk i 958. I tabe er fangstresutatene gruppert etter størresen for de 58 notbnk en har fått fangstoppgave fra. Tabe 3 viser hv.oredes notbrukene fordeer seg på hjenstedsfyker. Av ae detakende notbruk var 56 ps,t. h jemnehørende i de tre nordigste fyker. Dette er en noe større ande enn i 957. Smn i 957 var det fes t notbruk fra Nordand og \!Iøre og Romsda, henhodsvis 9 og 8 bruk. Hovedfarkostene fra Hordaand og VIøre og Romsda var gjennmngående større enn fra de øvrige fyker. Av tabe 3 \~i en også se at det var betydeig forskje i gjennomsnit:tsfangstmengden etter hovedfavkostens hjemstedsfyke. Dette har også vært påvist for tidigere år. Det har rett nok vært forskyvninger fykene imeom fra år ti år, men enkete fyker har ikeve igget best an i fere år. Såedes vser bruk fra Sogn og Fjordane og Hordaand også i 958 de beste fangstresutater, med henhodsvis kg og kg pr. bruk. Når en tar mnsyn ti at anta reis edager ti og Tabe 3. Snurpenoifisket. Fangstmengde, varighet, snwjjekast og hovuifarkostens engde etter wvedfarkostens heimstedsfyke. Gjennomsnitt pr. bruk Fyke: notbruk mengde Anta Anta Fangst Anta Anta IHovedfar Anta 6 i pro kostens Manns sjøværskg dager kast uker snurpebomkast sent av 5engde i ott fot Finnmark ,0 9,3 6,4 8,4 5, 6, 67 Troms ,,3 5,8 8,4 53, 60,4 654 Nordand o o o ,6 7,8 8,6 48,3 6,7 896 NordTrøndeag o ,0 0,3 4,5 3,5 4, 6,0 SørTrøndeag ,5,9 6,9 9, 53,8 63,7 Møre og Romsda ,7,4 6,4 8,9 54,3 66,0 604 Sogn og Fjordane ,0,4 7,7 6,5 36,7 6,3 068,0 6,0 5, 3,5 67,5 067 Hordaand o o. o o ,7 I at ,3,4 6,8 8,5 50,6 63, 76 Taene i ko. og gjeder samtige detakende notbruk. For øvrig er taene hentet fra undersøkesesmateriaet. Uten fradrag for proviantutgifter. 36 } 559

11 Nr., 8. mai 959 Tabe 4. SnmjJenotbruk. Inntekter, kostnader og driftsresutat m. m. Anta bruk i undersøkesen Gjennomsnitt pr. bruk: A. Farkoster, mannskap, varighet, fangstresutat:. Hovedfarkostens engde i fot..... Hjepefarkostens engde i fot An ta mann Fiskets varighet i uker Fangstmengde i kg (søyd fisk)... B. Driftsinntekter:. Driftsinntekter i at (bruttofangst).. Herav ti:. Hovedfarkosten Hjepefarkosten Redskapen Mannskapet.... C. Driftsresutat for hovedfarkosten:. Bruttoinntekt (B)..... Kostnader.... Herav: a. Sesongkostnader: Drivstoff.... Diverse.... b. Ande av årskostnader: Assuranse.... Vedikehod.... Avskrivning Driftsoverskott.... D. Driftsresutat for hjepefarkosten:. Bruttoinntekt (B3)..... K_ostnader.... Herav: a. Sesongkostnader: Drivstoff.... b. Ande av årskostnader: Assuranse.... Vedikehod.... Avskrivning Driftsoverskott.... E. Driftsresutat for redskapen:. Bruttoinntekt (B 4)..... Kostnader (assuranse, vedikehod og avskrivning) Driftsoverskott.... F. Driftsresutat for mannskapet: 63, 48,6 3,7 3,3 798 I øre pr. kg råfisk , , 66,7 40 7, , , ,3 34 5,8 556,4 400, ,0 00 5,3 454,9 66,7 8 0,0 88 3,8 00 0,9 500, 700 3, 380, ,5 0,. Mannskapets arbeidsinntekt (B 5).. O Herav ønnsinntekter ( ekstrahyrer, søyepenger) , 7 3. Mannskapets ottinntekt ,6 4. Mannsott (fiskerott) 76 3, 5. Mannsott pr. uke 0,0 Regnet fra ottmannskapet gikk ombord før fisket ti det gikk fra borde etter endt fiske. Det er ikke gjort fradrag for pro vi an tu tgifter. fra fangstfetet varierer med brukenes hjemstedsfyker, var det ikke stor forskje i driftstid fykene.lmeom. Det var også forhodsvis små variasjoner i anta sjøværsdager og anta snurpekast for b!uk fra uike fyker. I 957 var det ~orhodsvis fere bomkast under ofotfisket enn 958,,men 956 var noe gunstigere. Koonne 9 i tabe 3 viser hvoredes mannsotten varierte.med ho:vedfarkostens hjemstedsfyke. En ser der b. a. at den gjennomsnittige nannsott for bruk fra Sør og NordTrøndeag bare utgjorde itt over havparten av den mannsott bruk fra Sogn og Fjordane og Hordaand oppnådde. tabe 4 er snurpenotbrukenes driftsresutater gjengitt. Den gjennomsnittige fangstmengden i undersøkesen for 958 var 798 kg eer snautt 00 kg større enn det en har funnet at den minst måt te være dersom både hovedfarkosten, hjepefa;rkosten og redskapen skue få kostnadene dekket. Sik oppgjøret foretas, og ned de kostnader som påøper, er det redskapen som stier størst krav ti fangstmengdens.størrese. En har såedes beregnet at fangstm,engden i 958 måtte utgjøre itt unde;r kg for akkurat å dekke hovedfarkostens kostnader. VIed denne fangstmengde, samme pris pr. kg, og,samne ~kostnader so.m i undersøkesen vie hjepe[arkosten da fått et driftsoverskott på mn ag kr. 00. Redskapen vie derimot ha fått et drift<sunderskott på om ag kr VIannsotten, ink. proviant, vie vært ve kr. 600 som med en d iftstid på 3,3 uker vie gi<tt en mannsrott pr. uke på snautt kr. 00. Dersom.også redskapen skue oppnådd fu kostnadsdekning, måtte fangstnengden væ t bortinot kg når en regner ned kostnader av den størrese som er angitt i tabe 4. Som vist i tabe hadde noe over havparten av notbrukene mindre fangst,mengde enn kg i 958. Fangstmengden utbrakte en gjennomsnittig driftsinntekt pr. bruk i 958 på kr..833, ink. verdien av biprodukter. Dette er mer enn det dobe av fangstverdien pr. bruk i 957. Prisen pr. kg råfisk ink. biprodukter var 95,8 øre, 3, ø re mer pr. kg enn i Under punkt B i tabe 4 er driftsinntekten fordet på hov.edfarkosten, hjepefarkosten, edskapen og mannskapet. Farkostenes kostnader er i tabeen oppført under postene C (hovedfarkosten) og D (hjepefarkosten). Sesongkostnadene bygger på fiskernes angiveser på oppgjørsskjemaet. Ved fastsettingen 37

12 Nr~, 8. mai 959 av årskostrndene har en i tidigere undersøkeser nyttet ta fra farkostregnskaper son inngår i Fiskeri.di.rektoratets heår~sundersøkese. Heårsundersøkesen for 957 (siste år det foreigger ta for) mifattet i'iidertid svært få farkoster som hadde detatt i notfisket i Lofoten. \!Ia.teriaet var derfor ror svakt ti å kunne gi sikre ta for farkostens åvskostnader. Disse har derfor rnåttet fastsettes på annen måjte i 958: Den årige utgift ti assuranse av farkosten er behodt uendret fra året før, idet det idze har væt noen forandring i assuransesatsene. De årige UJtgifter ti vedikehod av farkosten i 958 er fastsatt på grunnag av heårsunder.søkesen for 956 og justert i samsvar ied påregneig prisoppgang. Den årige avskrivning på farkosten er satt ti 5 pst. av anskaffesesverdien i 958. Lofotfisket er tt i sutt beastet med knapt 0 pst. av de sa.med~ årskostnadene. Beastningsproseten er på samme må te s.mi før, og som for de andre bruk,sarter fastsatt på grunnag av ofotfiskets ande av saiet årig driftstid for farkosten. Når hovecfarwstens saiede kostnader er trukket fra, fikk denne et driftsoverskott på kr. t54. En beregning tisvarende den SOi er utføt for bruksa.rtene garn, ine og juksa vis.er at den farkostkapita SOi kan tiregnes ofotfisket etter dette oppnådde en forrentning i 958 på 3,8 pst. Tisvarende beregninger for årene 957 og 956 viste forretningsprosenter på henhodsvis ; 6,7 og 3,. Den gjennomsnittige forrentningsprosent ti hovedfarkosten i disse tre år var etter dette ; 3, pst. Arskostnadene for hjejjefarhosten er fastsau på sairre iåte som nevnt for hovedfark.o.sten. T'abe 4 viser at hjepefarkos ten fik k et driftsoverskatt på kr Foretas tisvarende rentabiitetsberegning SOi for hovedfarkosten. finner en at hjepefarkostens driftsoverskott ga en forrentning ti farkostkapitaen på 5,7 pst. I 957 og 956 var forrentningsprosentene tisvarende henhodsvis ; 9,5 og 6,0 pst. Dette gir en gjennmnsnittig forrentningsprosent for disse tre år på O, 7 pst. Fastsettingen av redskapskostnacjene bygger på de oppysninger fiskerne gir på oppgjørsskjemaet on årige utg~fter ti assuranse og vedikehod av noten. Den årige avskrivning er derimot beregnet, og bygger på fiskernes oppysninger om notens anskaffesesverdi og antatt evetid. Det be også spurt Oi notens anvendese i annet fiske. Lofotfisket er beastet en ande av de samete årige redskapskostnader svarende ti ofotfiskets ande av notens årige brukstid. Denne ande utgjorde i pst. En er på det grunnag som er nevnt, kminet ti at ofotfisket må beastes for en samet kostnad på kr ti assuranse, vedikehod og avskrivning av noten. \!Ied disse kostnader be det i 958 et driftsoverskott ti redskapen på bare kr. 0, SOi gir en forrentning ti redskapskapitaen på Tabe 5. Notbntkene i undersøkesen fordet etter manns/ottens størrese og hovedfarkostens engde. Mannsott i kr. Hovedfarkostens engde i fot 5054,95559,96064,96569,97074,9 75 og over Bruk i at Lottakere på disse Bruk Pst. Anta Pst. Anta , 387 4, ,5 89 0, , 408 5, , 543 9, , 330, ,6 99, ,5 78 6, ,0 06 3, ,0 83 3,0 000 og over ,0 04 3,8 Anta ,0 Bruk i at... Prosent 8,0 0, 9, 4,6 5,6, ,0 Lottakere på disse bruk Gjennomsnittig Anta Prosent 7,6 9, 8,7 4,8 7,0,8 00,0 mannsott kr

13 Nr., 8. mai 959 0,3 pst. Ved beregningen av forrentningen har en gått fran på samtne måte son for garn, og en har regnet med at ofotfisket må forrente 4 pst. av redskapskapitaen. Tisvarende beregninger for årene 957 og 956 vi,ser forrentningsprosenter på + 38,4 og 3,5 pst. Regnet i gjennomsnitt for årene 956, 957 og 958 var forrentningen ti edskapen +,5 pst., atså betydeig dårigere enn for hovedfarkosten og hjepefarkosten. I tabe 4 punk~t F har en gitt dri,ftsresuhatet tor mannskapet. T ekker en ønnsinntektene ( ek.strahyrer og søyepen.ger) fra mannskapets arbeidsinntekt, finner en at tnannskapets ottinntekt pr. bruk utgjorde i at kr , som gir en mannsott på kr. 76. \!Iannsotten pr. uke be kr. 0. Av tabe 4 vi en videre se hvor tnye inntekter og kos,tnader utgjorde regnet i øre pr. kg råfisk. I tabe 5 er notbrukene i undersøkesen fnrdet etter mannsottens størrese og hovedfavkostens engde. Det kan ikke pekes på noen samvariasjon tneuom nannsottens størrese og hovedfarkostens engde. Størst gjennomsnittig mannsott viser bruk tned hovedfarkoster fra 7075 fot, men den minste størresesgruppen, fra 5055 fot, igger nes t best an. Bruk med hovedfarkoster i størresen 6070 fot hadde jevnt over avest nannsott. Som en ser av tabeen viser mannsotten stor spr edning for ae farkoststørreser. Tabe 6 gir en de driftstekniske hovedta for uike størresesgrupper av snurpenotbruk, i gjennmnsnitt pr. bruk. Hove:dfarkostens engde er brukt son.tnå.for bruksstørresen. Niinste større sesgruppe, 5055 Eot, hadde noe kortere driftstid enn de øvrige grupper, nen forskjeen er ikke stor gruppene imemn. VIannskapsS<tyrken Økte med bruksstørresen fra,9 mann for de ninste bruk ti 5, mann på bruk over 75 fot. Tabeen viser videre b. a. at anta snurpekast bare økte ite ned hovedfarkostens s tørrese. I undersøkesen for 956 og 957 fant en at fangstmengden stort sett økte med bruksstørresen. Denne tendens kan ikke påv~ses i undersøkesen for 958, idet fangstnengden stort sett å på samme nivå, noe over kg, for bruk oppti 70 fot. Bruk fra 7075 fot hadde størst fangsttnengde pr. bruk m.ed kg not 6 09 kg for de aer største brukene, over 7 5 fot. VI. Totaberegm>ng for ofotfisket 958. Ved denne beregning har en, for hver bruksart, tatt sikte på å komme fram ti totata tor førstehåndsvet,dien av ofotfisket og også de totae kos,tnader som er påøpt. Det har også vært hensikten å beregne hvor mye det be igjen i at som driftjsoverskott ti kapitainnsatsen, og hvor mye fisket ga ti mannskapet. I tabeu 7 er.de totae driftsinntekter fø rstehåndsverdi,en for de uike bruksarter beregnet på grunnag av totafangstens fordeing etter bruksart og beregnede gjennomsnittspriser iføge undersøkesen. I de 3 sis,te koonnene i tabeene 7 og 8 har en også for sanneniknings skyd gi<tt fiske Tabe 6. Notbrukene i undersøkesen. Varighet, detaking (mann), anta snurpekast og fangstresutater etter hovedfarkostens engde. Gjennomsnitt pr. bruk. 5054,95559,96064,96569,97074,9 75 fot og Ae over grupper Anta bruk Fiskets varighet (døgn) Anta sjøværsdager,4,4 3,8 3,8 5,9 3, Anta mann...,9 3,0 3,5 3,8 5,0 5, 3,7 Anta ukeverk 4,6 43, 46,9 5,0 56, 45,0 Anta snurpekast ,3. 0,. 37, ,6,3,4,9,8,4 o. 3,9 7, 6,3 6,3 8,9 9,4 6,8 Herav kast med fangst... 7, 8,5 7,0 8,4 0,5 0,6 8,3 Bomkast i prosent av ae kast 'o '... o 48,9 50,6 57, 48,5 44,4 45,4 50,6 Fangstmengde i at... kg «pr. døgn... « ««sjøværsdag ««mann ««mann pr. døgn... « ««ukeverk «. « o. o. o. o « ««snurpekast o o o o « ««kast med fangst... «

14 Nr., 8. mai 959 ristatistij<,kens ta for det satnete verdiutbytte førs,tehåncsverdien av ofotfisket i år.ene 956, 957 og 958. Disse ta avviker som en vi se noe fra de bet~egnede ta. En har dessverre ikke kunnet nytte hskeristat,istikkens verdita i totaberegningen, da disse ikke e.r forddt på de uike bruksarter. Fra undersøkesene kjenner en driftsinntektens prosentvise fordeing på farzost, r edskap og tnannskap. Det er også kjent hvor stor prosent de uike kostnader utgjør av drift.sinntekten. Disse ptosentsatser er nyttet i de foreiggende totaberegninger. Resutaten.e av beregningene for 958 er i ~tabeene 7 og 8 smntnenstiet ned taene for 956 og 957. Den satnede førstehåndsvetdi av ofotfisket 958 var iføge disse beregninger 3,8 ni. kroner, eer nesten 3 ni. kroner større enn i 957. Satnmeniknet ned 956 er det imidertid nedgang i fø,rstehåndsverdien på 9, tni.. kr.oner. De satnete kostnader var 4,3 tni. kroner i 958 not 4,0 ni. k.roner i 957 og,8 tni. kroner i 956. Sesongkostnadene (drivstoff, agn, diverse uspesifisert) beøp seg ti 3,9 ni. kroner i sum for ae bruksarter. IIerav utgjorde de totae drivstoffutgifter ni. kroner og agnutgiftene,4 mi. kroner. Lofotfiskets ande av farkostens årskostnader (assuranse, vedikehod og av.sk,rivning) er beregnet ti 4,7 nih. kroner, og redskapskostnadene t~i 5,6 ni. kroner. Farkostens og redskapens dritftsoverskott er i stun for ae bruksarter beregnet ti orr ag 3 mi. kroner. Dette utgjør 9, pst. av den totae førstehåndsverdien. I 957 var det et driftsunderskott på nærnere 3 tni. kroner. Av førstehåndsverdien fikk tnannsk:upet 5,6 ni. kroner eer 4 7,5 pst. Dette gir som tabe 8 viser, en arbeidsinntekt pr. nann på kr..85 regnet i gjennmnsnitt for ae bruksarter. I 957 var arbeidsinntekten på samtne nåte kr. 807 og i 956 kr StØt:st arbeidsinntekt viser inebruk Ined kr..68, not for garn, juksa og notbruk henhodsvis kr..33, kr..079 og kr. 74. Tabe 8 viser at inebruk også i 956 og 957 oppnådde størst arbeidsinntekt pr. nann. De taene for atbeidsinnte"t pr. nann som gjengis i tabe 8 avviker ti des nokså mye fra tisvarende ta smn,ftetnkomtnet i ønnsmnhets Tabe 7. Totaberegning for qfotfisket. Garnbruk Linebruk Juksa;>ruk Notbruk Ae bruksarter , Mengde råfisk tonn Gj.sn. pris pr. kg. råfisk i øre... 95,4 85,3 78,4 99,0 86,0 8,7 00,5 86,4 8,8 95,8 9,6 75,5 97,0 86, 79,0 Driftsinntekter i 000 kr. ' Herav tifat: Farkosten(e) Redskapen Arbeidet Sesongkostnader Drivstoff Agn Diverse Ande av årskostkostnader: Assuranse Vedikehod Avskrivning Redskapens kostnader: Assur., vedikeh. og avskr.. ' Sum kostnader Gj.sn. prisen inkuderer verdien av biprodukter. Prisene er beregnet på grunnag av undersøkesesmateriaet. Fiskeristatistikkens ta. 330

15 Nr., 8. mai 959 unders~~>kesen foran. Særig for garnbruk, nen også for juksabruk, er såedes arbeidsinntekten pr. nann i tabe 8 større enn undersøkesen viser. Det motsatte.er tifeet for inebruk, mens det for notbruk er god overenss,tennese. Årsa ken ti avvikene for garn, ine og juksabruk er at det materiaet smn ønnsomhetsundersøkesen bygger på ikke er het representativt. En viser her ti det som e anført i kap._ III on representasjonen. Av tabe I H vi en se at f~jrstehåndsvenien av ofotfiszet 958 var betydeig nindre enn i 956. Detakesen i fisket er inidettic også gåh ~betydeig ned, sik at arbeidsinntekten pr. nann bare var kr. 60 nincre i 958 enn i 956. Fra 957 ti 958 Økte detakesen noe, nen fordi fangstutbyttet økte i enda sterkete grad var arbeidsinntekten pr. nann ikeve nesten kr. 500 større i 958. Tabe 8. Driftsinntekter, kostnader, driftsoverskott og arbeidsinntekt jjr. mann/or ofotfisket i årene 956, 957 og 958. kr. Garnbruk Linebruk J Drifts inn tekt Sum kostnader. « Driftsoverskott.. « som fordeer seg sik: Ti farkosten ( e) «440 ; ; «redskapen «875 ; ;3 407 «arbeidet... « Anta mann Arbeidsinntekt pr. mann i kroner Fiskeristatistikkens ta. Juksabruk Notbruk Ae bruks arter 958 J957 J J ; ; ;47+ ;06 35 ; ~ 5 ; Vye jntbikasjoner i Fiskeridirektoratets bibiotek. Sørensen, Henning H.: Over 300 Titan separatorer i norsk sidoje og tranindustri. (Kvaitet nr. 56, 773). Vartda, Knut: Vår havfiskefåte og mis fiskerigrense. (Poarboken 958, 8994). Vergeichfischen mit Eektrofanggeraten, ( Deutsche Fisch. Zeitung 959, 88). Vindenes, Hans 0.: P robemene omkring sida og «kri»fisket. (Fiskaren 959, nr. 4, s..). Vodgiftsdom i spørsmået om ansvar ved deviasjon under sideføringen siste sesong, (Fraktemen 959, nr., s. 78). wiborg, Kr. Fr.: Den tause verden. Litt om evnen ti å høre og frembinge yd hos fisk og andre sjødyr. (Naturen 958, 53550) \Voschon, A.: Untersuchung zur Lebertrangewinning. (Fischereiforschung 958, H, 5, 90). Vye jjtbikasjoner utgitt av Fiskeridirektoratet. fanget angs Norskekysten). (Fiskeridirektoratets skrifter, ser. Teknoog. undersøkeser vo. 3, no. 6). Kr., 7 5. Brækkan, Oaf R.: Vitamins and the reproductive cyce of ovaries in cod (Gadus morrhua). Fiskeridirektoratets skrifter, ser. Teknoog. undersøkeser vo. 3, no. 7). Kr.,00. Lorentzen, Gustav: Luftfrysing av sid. Undersøkeser av nødvendig f rysetid. (Fiskeridirektoratets skrifter, ser. Teknoog. undersøkeser, vo. 3, no. 9). Kr. 4,30. Natvig, Haakon: Kosthod og sikringskost med særig henbikk på medisintranens betydning. (Fiskeridirektoratets småskrifter 958, nr. 4). Gratis. Bestemmeser om satvannsfiskeriene utferdiget i medhod av ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene. Bergen [959). (Fiskeridirektoratets småskrifter 959, nr. ). Gratis. Endring i forsk,rifter for kom o og vraking av seskinn m. v. Bergen [959). (Fiskeridirektoratets småskrifter 959, nr.. Gratis. Bygging og innredning av fiskebier for detajomsetningen. Konsesjonsvikår etc. Bergen 958. (Seges i kommisjon av F. Beyers bokhande, Bergen). Food, Einar: Vintersidas innhod av fett og fettrikt tørrstoff i årene (Fiskeridirektoratets skrifter, ser. Teknoog. undersøkeser, vo. 3, no. 5). Kr., 7 O. Brækkan, Oaf R.: Vitaminer i norsk fisk. I. Vitaminer i forskjeige organer fra de viktigste torskefisker (Gadidae) :Jqo Haugesund Ti tjeneste 33