kt for uken som endte 14. januar 1961

Transkript

1 U/gift av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utand kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. INNHOLD DETTE NR: Fiskerioversikt for uken som endte 4ft side 47 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges 9. JANUAR Råfiskag i 959 og (( 50 over og bestemmeser.... (( 50 Utandet.... (( 5 Forsøksfiske med snurrevad på Hegeandskysten.... (( ÅRGANG Forsøksfiske etter reker på Hegeandkysten.... ({ 56 Småsid- og feitsidtokt med fjf G. O. Sars... Utførseen fordet på and, okt Norges utførse av sjøprod., uken som endte 24 / (( (( (( kt for uken som endte 4. januar 96 Nord-Norge hadde stort sett bra vær i uken som endte 4. januar, mens været i vestige og sørige områder var noe ustadig. Det be større fiskefangst for Finnmark og Troms enn i uken ti 7. januar. Detakesen øket. Fra Vesteråen medes det om spredte skrei og avtakende seiforekomster. Møre og Romsda hadde også siste uke en de sei og torsk på garn. Sogn og Fjordane be det bra utbytte av hå og brosme på havfetene. de sørigere områder var de vanige fiskerier av normat omfang. Sidefisket i Nord-Norge var sakkere enn uken før, og det samme kan sies vedkommende fisket enger sør. Tråfisket utenfor sørvestkysten ga tides bra fangster av sid og øyepå. Fisk m.v. utenom id og brising. Finnmark: Det foregikk bra inefiske og en de tråfiske østover ti Vardø. I Varangerfjorden be det tatt ti des bra garnfangster i bakken. Fykets ukefangst utgjorde 223,7 tonn mot 386 tonn uken før. Det be innbrakt 532,7 tonn torsk, 599,9 tonn hyse, 6,6 tonn sei, 25,3 tonn brosme, 6,3 tonn kveite, 2 tonn fyndre, 2,3 tonn steinbit, 9,6 tonn uer, 4,3 tonn båkveite og 4700 kg reker. LeveTutbyttet be på 462 h, tranuthyttet 58 h. Av rogn hadde en 6 h, hvorav satet 46, iset 70 h. Det detok 484 båter med 2073 mann, hvorav 6 tråere, hvis fangst var 30 tonn. Troms: Ukefangsten oppgis ti 23 tonn, hvorav 9,3 tonn torsk (skrei er sannsynigvis ikke inkudert), 2, tonn sei, 34,9 tonn brosme, 47,4 tonn hyse, tonn kveite, O, 7 tonn fyndre, 2 tonn uer) 0,4 tonn steinbit, 4073 kg reker. Vesteråen: Fra Bø medes det om ukeparti av sei på 92 og skrei på 66 tonn. Det er spredte skreiforekomster, sies det, mens seifisket er avtakende og utsiktene generet usikre. Fra Andenes medes, at fisket var ujevnt. Spesiet var det stor skinad på skreiutbyttet fra bruk ti bruk og dag ti dag. Det be innbrakt ca. 00 tonn fisk, hvorav 40 tonn skrei og resten nest sei. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 40 tonn ev. torsk, ti Bergen 7 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 3 tonn ev. torsk og 2 tonnev~ 4

2 Nr. 3, 9. januar 96 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 4. jan. 96 Anvendt ti Fiskesort Mengde I!Fiskeme sm~ og Sating Henging He~e og frysmg ttkk dyrefor tonn tonn tonn ton~~ tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk ~ - Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer =i - - Steinbit Reker I at =- «pr.6/ «pr.7 /-59j Lever 2 66 h, tran 036 h, rogn 7 h, hvorav 72 h satet 2 fersk 03 h. Herav 782 tonn fiet. småsei samt fra Hordaand 8 tonn ev. torsk og 47 tonn ev. småsei. Møre og Romsda: Kristiansund N hadde tigang siste uke på 35,3 tonn ferskfisk og skadyr, hvorav nevnes 8 tonn torsk,,6 tonn sei, 5,6 tonn hyse, 3 tonn hå, O, tonn hummer og 2,5 tonn reker. Sunnmøre og Romsda meder om devis dårig vær noen av ukedagene. Ukepartiet be på 378,5 tonn, og var mindre enn uken før. Det omfattet 7 tonn torsk, 230 tonn sei, 7 tonn yr, 6 tonn ange, 25 tonn brosme, 7 tonn hyse, 3 tonn skate, 2 tonn hå og 7 tonn diverse fise Sogn og Fjordane: Det be tatt ti des bra med hå og brosme på Aktivnesset og Tampen. Enkete dager var været stormfut. Det be iandbrakt 502 tonn fisk, hvorav 3,4 tonn torsk, 2,3 tonn sei, 8,5 tonn ange, 00 tonn brosme, 3 tonn hyse,,5 tonn skate, 373 tonn hå samt itt kveite og fyndre. Ho'daand: Ukefangsten ink. omtate evendefisk be 39 tonn og inkuderte av søyd fisk 4,5 tonn, småsei, 3 tonn yr, 7 tonn ange og brostne, 5 tonn rund hå, itt torsk, hyse og skate samt,5 tonn reker. Rogaand: Ukens fiskeparti oppgis ti 80 tonn og inkuderer 0 tonn evendefisk og 4 tonn fisk ti for. fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 7. januar 96. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen-~ Her-~p;,Jwmo og.fryting me og smg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Ska te og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe I at Herav: Nordmøre... ' Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag,Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72% 2 Lever 37,5 h, rogn 3 h. Skagerakkysten: Det gikk forhodsvis bra med fisket, som ga 70 tonn i ukefangst. Osofjorden: Fjordfisk meder i uken å ha mottatt 6 tonn fise Håbnmn: Ukefangsten oppgis ti 25 tonn. Det er fangst både fra kyst- og havfet. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 5,5 tonn kokte og 4 tonn rå, Skagerakkysten 8 tonn kokte og 8 tonn rå, Rogaand 3 tonn kokte og tonn produksjonsreker, Hordaand,5 tonn, Kristiansund N 2,5 tonn, Tr0ns 4, tonn og Finntnark 4,7 tonn. Rogaand og Skagerakkysten hadde henhodsvis 2 og 4 tonn hummer. 48

3 Nr. 3, 9. januar 96 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar- 4. jan. 96 Fiskesort Skrei... Annen torsk Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.... Uer.... Steinbit.... Størje Pigghå.... Annen.... Reker.... Anvendt ti Meng ,------, ;----- de Ising og Sa- Henging \ He.r-=-- frysing ting metkk tonn tonn tonn tonn O 3 25 ~ O 3 25 I at «pr. 6/ «pr. 7/-59/ Herav 30 tonn fiet. Sid og brising tonn Feit- og småsidfisket: Nord-Norge hadde sakkere sidefiske enn uken før. Det be anmedt fisket 8 60 h mot h uken før. Finntnark hadde h, hvorav på Tana 200, Laksefjord 750, Ryggefjord 8200, Dønnesfjord 600, Ata 800, Tavik 90, Vargsund 2760, Bergsfjord 250 h Troms hadde h, hvorav på Kvenangen O 450, Rotsund 3630, Lyngen 4200, Usfjord 470, Kafjord 080, Hessøyfjord 500, Ersfjord, Hiesøy 800, Katfjord 450, Maangen 00, Grovfjord 400, Kvernsund 60, Kvefjord 900 h. Nordand hadde h, som be fisket i Saten og på Hegeandsfetene. Det er mussa som fås.den synes fetest i Nord-Troms og Finnmark med ca. 6 ti 9 pst., men er magrere i Sør-Troms og Nordand med ca. 2 ti ca. 5 pst. Som kjent danner 3 pst. nå basis for råstoffprisen, idet det betaes 98 øre pr. h. pr. prosent fett utover dette i tiegg. Nord-Trøndeag: Det be fisket 8506 h, hvorav ti hermetikk 635, frysing 226 og sidoje og me 7645 h. Buhomsråsa-Stad: Ukefangsten utgjorde 366 h feitsid og 6094 h småsid, hvorav ti hermetikk henhodsvis O og 48, fabrikk 70 og 5946, 3 3 agn 96 og O. Trøndeag hadde ca h, Nordmøre 700, Romsda 600 og Sunnmøre 700 h. Søre distrikt: Her be det fisket ca skj. i MåØydistriktet og skj. i Forødistriktet. Av den samete ukefangst på 2867 h, be 80 h tatt med enbåts-fyterå. Fjordsid: Herav hadde Skagerakkysten tonn og Fjordfisk (Osofjorden) 20 tonn. Brisi:ing: Det foregikk en de fish~ i nærheten av Asgårdsstrand også i siste uke. Fangsten be 700 skj. ug be sogt ti ansjos. Tråfisket: Det be tatt ti des gode sidefangster og derti en de Øypeå og skittfisk. Ti Bergen kom det i uken et parag med 500 kasser Nordsjøsid ti frysing. Haugesund be i uken fra Nordsjøen tiført 78,8 tonn sid, hvorav 50 tonn tråsid og 28,8 tonn snurpesid, satnt dessuten 696 h Øyepå og 55 h skittfisk. I Egersund be det av tråfangst evert 5082 h øyepå og 08 h sid ti me og oje, 5,3 tonn tråsid ti hermetikk. Fisk brakt and i Sogn og Fjordane tiden. januar 7. januar 96. Av dette ti Fiskesorter I at It' heng-~herme\ oppising og frysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Annen fisk I at «pr 9/ ««0/ Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag 49

4 Nr januar 96 Summary. During the week ending ]anuary 4th the weather conditions were mosty good in Northern Norway) but unstabe in TtVestern andsouthernnorway. J\!Iore boats are taking part in fishing off Finmark) the andings are increasing) and amou,nted to 224 tons of demersa fish compared with 386 tons the previous week. The more important items were: God 533 tons) haddock 600 tons) sai N,e 7 tons) cusk 25 tons) haibut 6) tons and redfish 20 tons. The Troms andings (spawning cod excuded) were 23 tons with 48 tons of haddock as eading item. The net fishormt::n upetating off Vesteraaen hn oe ca te hes of spawning cod and saithe. A baut jour tenths of the andings consist of spawning cod. Sunnmøre and Romsda had andings of 379 tons this week. A mang other kinds of fish the andings incuded 7 tons of cod and 230 tons of saithe. The Sogn og Fjordane feet had rather good haus of dogfish and cusk on the deep sea banks same 60 mies offshore. The andings amounted to 502 t.ons and incuded respectivey 37 3 and 00 tons of the mentioned fish species. The southern districts had sighty higher prawn andings than recenty. The i'andings of fat and sma herrings (mosty «mussa») in Northern Norway were 860 hectoitres compared with hectoitres ast week. The tota fat and sma herring andings amounted to hctoitres) and were sotd mosty for reduction. Trawers using peagic pair-traw gear anded about 40 tons of North Sea herrings) which were sod for export. Besides about 5900 hectoitres) most y Norway pout_, were anded for reduction. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Endring av bestemmesene om maskevidde i visse fiskeredskaper. Ved kg. resousjon av 6. januar 96 er det foretatt endring av bestemmesen i, 3. edd, i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 955 med senere endringer. Etter denne endring er Øyepå tatt med bant de fiskearter som kan fiskes med småmasket not. TRYGG DERES FARTØY! med ETNA norske godkjente brannsokningsapparater Spesiatyper for fiskefartøyer Representanter angs hee kysten NORSK SPRINKLER CO. 4 /s Dronningens gt. 6 - OS L O - Fabrikk: Fossv. 24 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag 959 og 960. Distrikter (prissoner) Fersk. Råfisk 960 Frys- Heng-~ Sat- Opp-~ I 959 mg mg Sjøtivirket Råfisk fisk 960 Tørr-~ Sat- ing maing at fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskriverier av Finnmark fyke (IA) 3 Hammerfest og Ata sorenskriverier av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskriverier av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (IB og IC) o o. o Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskriveri (IIA, IIB og I) Brønnøy sorenskriveri av Nordand fyke, Trøndeag (IVA og IVB) o. o o o o o Nordmøre (VA) I ~: / /35 942/ 37 68/ / I at / / 4 9/ J / 3 365/ 5 32 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag. Taene er basert på de suttseder som var kommet inn umiddebart etter utgangen av henhodsvis 959 og 960. Oppgavene omfatter ikke ever og rogn. so

5 Nr. 3, 9. januar 96 Utandet. St. john's Fishermen's Centre besøkt av utenandske fiskere, derav mange norske. Et Lie-FN avsuttet sin 960-sesjon den 3. oktober, da Fihermen's Centre i St. John's, Nf. stengte sine dører for vinteren, skriver «Canadian Fishennan» (desember) og fortsetter: Siden det av Rotary beskyttede Centre åpnet for sin amen sesjon i mai måned, har i at utenandske fiskere vært innom, mest spanske, franske, portugisiske og norske. De anøper St. John's fnr å ta ombord forsyninger etter a.vsuttede turer ti Grand Banks. Sev om de feste sjøfartsbyer i Nord-Amerika har sine sjømannsinstitusjoner antas det at St. John's Fishemen's Centre er den eneste iknende kubb i Canada, som er organisert og drevet uteukkende gjennom fiskesesongen ti bes.te for besøkende fiskere. Det veutstyrte Centre som igger nær havnen har en kjærkommen atmosfære,og bir et hviested og møtested for fiskerne etter deres ange opphod på bankene. St. John's Rotary kubb startet dette Fiskernes Sentrum for to år siden for å danne noe i retning av et samfunnshus for de mange tusener utenandske fiskere som avegger minst ett og ofte to tre besøk i havnen hvert år. Ved den provinsiee regjerings hjep er det bitt stiet okaer ti disposisjon for Centret i King George V Seamen's Institute i water Street. De mange handende i samme gate, som nyter godt av en betydeig hande med fiskefåtene, har gitt penger og utstyr ti Sentrumet, for å gjøre det komfortabet. Det er rikeig med komfortabe møber og en rekke spi og iknende som de besøkende kan hygge seg med. Dessuten egges det firem bøker og tidsskrift på de forskjeige språk, og disse bir fittig benyttet av fiskerne som er sutne etter nytt jemmefra. Teevisjon og radio er også et tidsfordriv sammen med en fim nå og da. Dessuten hjeper rotarianerne ti med å a:rangere fotbakamper for fiskerne under deres opphod i byen. Især er portugiserne fotbaentusiaster og en ser dem hyppig sparke ba - barfotet - på Økker rundt om byen. Rotarianerne har for øvrig også paner om å sørge for toker, som kan assistere fiskerne. På veggen utenfor forsamingsstedet pranger et skit med føgende innskrifter: «Fishermen's Centre», «Foyer des Pechetus», «Fitskernes Sentrum», Cetro dos Pescadores» og «C en tro de Pescadores». Den første ast frossenfisk fra Newfoundand ti Gt<imsby. En ast frossen fisk på meom 600 og 700 tonn ankom ti Grimsby fra Port Grace forrige weekend med det britiske skip N.. ETABL. 868 BERGEN TLF.3307 ANTHONISEN & CO. Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn.. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. pi bedre Nyon og Te yene ga n ti verdens Kenon Nyon og Teryene fiskegarnstråd er spesiet fremstit for maskin og håndbinding. Høy bruddstyrke. Redusert forengese ved brudd. Maksimum anta meter pr. kio i de forskjeige trådtykkeser. WILLIAM KENYON & SONS (S YNTHETIC FIBRES) LTD. Dukinfied Engand Cheshire Pit!7 «Dundee», oppyser «Fish Trades Gazette» den 3. desembet. Det ep første gang det har hendt at en Last frossen fisk fra Newfoundand er bitt osset i Grimsby. Fisken var destinert ti Birds Eye Foods Ltd., Grimsby, og ska anvendes på norma måte i seskapets fabrikk. Nok en ast, havparten så stor som den nevnte, skue everes i Grimsby deme uke, suttet badet. Mere penger ti White Fish Authority. Ny ov vi skaffe ytterigere hjep ti fiskerinæringen. Føgende gjengis fra «Fish Trades Gazette» av 3. desember: «En 'resousjon be fremagt for paramentet onsdag forrige uke vedr. Økning med f. 2 mi. av beøpet som White Fish Authority er bemyndiget ti å betae ut i bidrag i henhod ti Sea Fish Industry Act 959. Samme dag frema andbruks- og fiskeriministeren Mr. Christopher Soames et nytt ovforsag angående Fm~skfisk og Sidefiskeriene beregnet på å skaffe ytterigere finansie støtte ti næringen. Fo' tiden er WF A i stand ti å yte bidrag som beøper seg ti f. 2 mi. i at; det foresås at denne sum økes ti f. 4 mi. I et skriftig svar ti Mr. Jim Prior (M. P. for Lowestoft) meddete Mr. vv. M. F. Vane (Joint Parianentary Secretary to the Ministry) føgende: «White Fish Authoriiy har nå nådd grensen for sine utteinger ti bidrag og vi om kort tid også nå grensen med hensyn ti ån. En resousjon i henhod ti 5

6 Nr. 3, 9. januar 96 Sea Fish Industry Act 959 for å gjøre ytterigere f, 2 mi. tigjengeig ti bidrag be fremagt og et ovfosag for å åpne adgang for ytterigere ångiving be presentert den 2. desember,» - - Den nye ov ventes å vie gjøre ytterigere beøp tigjengeig for bidragsgiving og utåning gjennom White Fish Authority og Herring Industry Board gjennom. de nærmest kommende år, og en forstår saken derhen at ægjeringen også kan komme ti å utstrekke fiskeristøtten ti å omfatte distant water vesses. Hitti hæ~ sistnevnte støtte vært innskrenket ti near and midde water veses, hviket også har vært tifee med bidrag og ån ti dekning av kostnadene for bygging av båter og for maskiner. ~ 'di. Under nyig stedfunne forhandinger med regjeringen har representanter for stortråergrenen av næringen satt fram forsag om at en eer annen form for hjep kan bi nødvendig i betraktning av de Økonomiske vansker som.er påøpt som resutat av restriksjonene for fisket omkiring Isand.» «Fish Trades Gazette» har føgende tiføyese ti sin artikke: De nåværende restriksjoner som f0hindrer at tråere bygget under White Fish Authority's bidrags- og ånepan driver reguert fiske i fjerne farvann vi innen de neste 2 måneder føre ti en vedvarende knapphet på fisk i Aberdeen. Dette vi medføre høye priser, skape vansker for arbeiderne, skipsbyggingen, tråereierne og omsetningen. Deme advarse be gitt i Aberdeen 2. desember av Mr. Byron S. Beamy (en av byens edende tråerredere) under en mottakese i anedning sjøsettingen av den nye tråer «Admira Hawke» fra verkstedet ti Ha, Russen and Co., Ltd. Hydrojet-framdrift av båter. Novemberutgaven av <<Fishing Gazette» (New York) innehoder føgende: Et nytt fremdriftssystem for mindre bruksbåter uten det Yanige behov for prope, aksinger, agre eer ror fabrikeres nå av Hydrojet Marine Corporation i Ceveand, Ohio. Seskapet er bitt dannet for å f<lbrikere samt ontsette vann-jet fremdriftssystemer for bruksbåter av ae typer, På fiskeriområdet skue systemet være særskit skikket for garnbåter og notbåter (seine tenders), sier seskapets eder Mr. Pau T, Shirar. Det nye seskap arbeider med isens fra Haney Hydrojet, Inc., Prospect, Ohio, som besitter hydrojet-patentene, og har ene-fabrikasjons- og sagsrett på det sivie og miitære område i USA, og søker å oppnå det samme også internasjonat med tiegg av ystfartøyer. Hydrojet-enheten, som be utviket av Keenan Haney, en direktør i det nye Hrma, er for tiden i anvendese på amfibiekjøretøyer tihørende de væpnete styrker, samt på forskjeige typer av bruks- og ystbåter på oppti 65 fots engde både for fremdrift og styring. Betydningsfue fordeer ved Hydrojet-enheten er ny sikker- het og manøvreringsevne i samband med ave drifts- og vedikehodskostnader. Systemet opphever nødvendigheten av kostbare og utsatte propeer, aksinger og ror - og gir en båt en automobis bremsedyktighet ved reversering av jet-strømmens fue styrke. Enheten gjør det også muig å snu en båt på dens egen engde enten den er i fart eer ikke, eer sut den tibake igjen eer i hviken som hest i"etning under fu styringkontro. Hydrojetenheten instaert i en bruksbåt på 26 fot beregnet bant annet for brannsukning, produserer øyebikkeig trykk (eter støt) på 000 a 00 b., som driver det 8250 b. tunge skrog frem med maksimumshastighet på -2 knob. Kraften everes fra en bens in- eer diesemotor. Uteatesen av cutch (kobing) og reverseringsgir tiiikemed prope, aksing og ror betyr avere driftskostnader og redusert oppagstid, Bruken av jet også for sty'ing gir positiv og presis manøvrm;ingskontro over båten også ved så ave hastigheter at konvensjonee metoder bir ineffektive eer uten virkning. Eknmutstyr ti den omtate båt tiveiebrakt ved Hydrojetinstaasjonen innbefatter et innebygget høytrykks vannsystem med ensepumping. Tåmkanonen på fordekket kaster 600 gaons vann pr, minutt 200 fot under 20 punds trykk. Dessuten er der 2Y2 toms brannsangeuttak ved foten av avetten og et Y2 toms uttak på rorhuset. Båten har ingen prope, ror eer andre undervannsgreier som kan henge seg opp i saker og ting. Den er i stand ti fukraftsdrift enten forover eer aktterover og har 360 «kraftstyring», Fartøyet kan snu eer stoppe på sin egen engde ved toppfart og kan bakke i hviken som hest retning under fu kontro. Manøvreevnen i innskrenkete farvann er meget større enn ved en konvensjone båt. Hydrojet-trykk-effekten kan sammeniknes med en propeers, men er under visse anvendeser større. Modeer som seges av frimaet igger innenfor 000 ti 2500 bs. trykk (støt), men nær fremtid ventes modeer med oppti 5000 Lbs. trykk, Unngå ergreser - Reduser kostnadene Bruk TETTE - KONTROLLERTE SILDETØNNER O. C. AXELS ENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD NORSK MARCON IK OM PA NI A.S SIMRAD ASDICLODD 2 MED HVIT LINJE Vei. pris kr , SIMONSEN RADIO A/S OSLO S

7 Nr. 3, 9. januar 96 Forsøksfiske med Snurrevad pa Hegeandskysten o ved skipper Richard Sandnes. Sør-Hegeandutvaget, oppnevnt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge, har som edd i sitt arbeid med å anaysere fiskeriprobemene på Hegeand iverksatt forsøksfiske med snurrevad. Utvaget gjengir nedenfor rapport over undersøkeser foretatt av MIK «Stæren», ved skipper Richard Sandnes, Napp i Lofoten. Rapporten knytter seg ti tidigere rapport om forsøksfiske med snurrevad foretatt i sønnenforiggende distrikter i tiden ved fiskerikonsuent Nagnus Haås. Mandag 228. Gikk ut ti området Skorpa, men fant ingen muigheter for forsøk. Gikk så ti Søvik, hvor vi gjorde tre trekk. Bunnen var øs og uren. Lite fisk, noten gikk fast. Gikk så ti Ateren, kart 56, og undersøkte hee området nordenfor, men fant ingen muigheter. Gikk tibake ti Kårhomen og undersøkte sundet og angs med andet. Jfr. P. på kartet. Tirsdag 238. Fra Søvik ti Ytterhomen fyr, kart 56. Undersøkte hee området. Fant sand, den var kort og sma. Der var fisk å se på oddet. Gikk derfra ti ytre Fæsen. UndersØkte området innover mot Husvær, men overat dårig bunn. Videre ti Kår homen, kart 56. Satte noten i P. 2, men satte fast og fikk spitt. Torsdag 258. Fra Sandnessjøen ti Hamneseira, kart 56. Satte noten i P. 3, be fast og fikk spitt i noten. Satte noten mer ostig, fikk stor sten og spitt. Lite fisk. Fredag 268. Ti Hamneseira. Satte noten i P. 3, og gjorde to trekk. Ren bunn, men ite fisk. Gikk ti Kvanesbogen, ren bunn, ite fisk. Jfr. P. 6. Lørdag 278. Ti Kvanesbogen. Satte noten i P. 6, fikk fast, stor spitt i posen. Mandag 298. Fra Sørnes ti Kvanesbogen, fisk å se på oddet. Gjorde fere trekk fra Handshomen ti Storsk jær angs andet. Fin bunn, men ingen fise Jfr. P. 6 på kartet. Tirsdag 3 8. Fra Sandnessjøen ti Leirfjorden. Loddet opp fet på indre fjorden og satt noten i P. 7. No ten gikk ett, bunnen var ren, men ingen fisk ti stede. Anser brukbare fet fra P. 7 ut etter fjorden innti dybden bir for stor. Onsdag 38. Ti yttersiden av Dønna. Undersøkte de tenkeige steder for å finne fet, men uten resutat. Overat meget ujevn bunn. ForsØkte et trekk, i te fisk. Torsdag 9. Gikk ti området Tennskjær, Skagafjord og Breivika, kart 56. Forsøkte i P. 4, P. 5 og P. 8. Bra bunn, men ite fisk. Gikk ti Nordvik, kart 59, forsøke i P. 9, bra bunn, 30 kg hyse. Fredag 29. Ti Nesnaområdet, kart 59. Satte ut drottene i sundet meom Feøy og Gøtten, tauretning W t S, be ikke fast. Bunnforhod: Sandgrus og småstein, ite brukbart. Forsøkte et trekk på N esnakroken, be fast, bøt og dårig bunn. Gikk derfra ti Liesjona for å få et overbikk. Bunnen var ujevn med grus, sand og eire. Lørdag 39. Ti Handneshomen. Bunnforhod: Sten og sand. Derfra ti Sundsvågen, kart 59. Fant sett bunn, eire på 40 fv. Satte noten i P. 8. Fetet skue etter forhodene igge godt an for tisig av fise Nandag 59. Ti Brønnøysund. Undersøkte enkete områder på turen, intet brukbart. Tirsdag 69. Ti Heibergshomen, kart 53, undersøkte Øygarden, SW og W av angitte home, videre nordover ti uttorget fyr, nord gjennmn Toftsundet, videre ti Nordtaren. Overat meget steinfu og dårig bunn. Onsdag 79. Ti Mesteinen, kart 5. Undersøkte området Mesteinen-Hegeandsfesa. Ganske jevn bunn. Satte ut drottene to ganger, men fast overat. Derfra ti patået Uttaren grunn ti Gimingen. Satte ut drottene på tre forskjeige områder, men rikket detn ikke. Bunnforhod: Stein og kora overat ned sand i meorn. Torsdag 89. Ti Bindasfjorden, men fant ingen brukbare steder. Gikk gjennom Vendesund ti Lyngværfjord, kart 53. Undersøkte på de tenkeige steder opp gjennom Hatnnesfjorden inn ti Skiebotn. Kom ti Brønnøysund k uten å ha gjort et eneste forsøk, overat meget dårig bunn fra 50 m og oppover. Fredag 99. 'ri Herneset, kart 55. Fant sand, men fikk ikke not ti å gå. Derfra ti Larshomen. Nieom Larshomen og andet og vestover angs andet ti gården Lauknes, sett bunn og sand overat. Satte drottene uten not tvers av Larshohnen, men be fast på begge tau. La båten der vi be fast, gikk drottene sørover 360 fv., men be fast på begge tau. 53

8 Nr. 3, 9. januar 96 Mandag 2/9. Fra Brønnøysund ti Vefjorden. Fant ingen brukbare fet. Tirsdag 3 j9. Ti Buøy og Fjordhomene. Fant et ite fet i nord av Dobben, kart 55 i P. 0, og gjorde tre trekk. Bra bunn, 20 kg hyse. Onsdag 4f9. Ti Akviken, kart 55. Fant sand, men der var så trangt at ingen muighet for kast. Derfra ti Sørfjorden, kart 54. Undersøkte hee området og fant sand. Satte ut drottene fere gan- ger, men be fast overat. Svært uren bunn, tare og siv. Gikk ti innersiden av Vega og nordover ti Ingerøy. Torsdag 5/9. Ti Vevestadsundet. Fant mye sand, men fikk ikke not ti å gå. Undersøkte hee dette området, men fant ingen brukbar pass. Vi bemerke at der må kunne finnes mindre fet. Gikk nordover ti Astahaug. Fredag 6/9. Gjorde tre trekk i Astahaugbukten, MYKENFYR # ~ \" ~ y '. \..._.. T ÆNA FYR r -... ~ VTTERHL.FYR t sd BR~~~NFYR ( ',:).._.; 40' SNURREVAD- FORStiK 960, YR t/', 54

9 Nr. 3, 9. januar 96 kart 56, jfr. P. 7. Fikk O stk. rødspette og O stk. småtorsk. Fikk spitt. Ti Hatnneseiren for å undersøke om der var fisk ti stede. Satte noten tre ganger med 400 fv. drotter. Første trekk ingen fangst, andre trekk 8 stk. hyser og 5 stk. torsk, tredje trekk hyse. Lørdag 7 j9. Ti Sørviken, gjorde tre trekk. Fikk 5 hyser i første trekk. Der var fisk å se på oddet, men den sto fra bunnen. Der var også sid ti stede. Tirsdag 20 j9. Fra Skibbåtsvær ti Gåshomen. Satte noten to ganger, men be fast. Derfra ti Fohomen, kart 58. Satte noten i posisjon N 66 0' 34", O I o 40' 5", 28 fv. dyp, 260 fv. drotter. Fangst: 0 stk. fyndre. 2. trekk samme posisjon: torsk, 4 kveiter. La båten i samme posisjon og gikk i motsatt retning. Fikk 4 fyndrer. Bunnen var ren og jevn, men fetet var kort i forhod ti dybden, så det var vanskeig å få utnyttet det. Onsdag 2/9. Ti Vandve. Fant et ite fet. Satte noten i P.. Be fast på høyre drott. Fikk 2 fyndrer og 2 kveiter. Satte en gang ti, men da be strømmen for stri, ingen fangst. Ti Skibbåtsvær. Fant et ite fet ved Kitaren. Satte noten i P. 2. Ingen fangst. Fetet var kort, så vi fikk ite tau, 250 fv. Ren sandbunn. Torsdag 22/9. Ti Breivik, Skagafjord. Satte noten to ganger, en gang på dypt og en gang på grunt vann. Ingen fangst. Ti Sørvik. Ventet ti det begynte å mørkne. Gjorde to trekk, fikk 7 hyser og torsk. Fredag 23 j9. Ti Botnfjorden, kart 57. Fant et ite fet ved Storøy, jfr. P. 3. En de fyndre. Lørdag 24/9. Ti Botnfjorden. Loddet opp på nordsiden av Storøy og satte noten i P. 3 tre ganger. En de fyndre. Tirsdag 27 j9. Ti Tomma, nordvestsiden. Fant mye sand og jevn bunn på viken meom Vahom og Lamhom. Be ikke fast, tnen der var så mye tare at vi ikke så det muig å sette ut not. Søkte angs andet nordover. Forsøkte å sette ut drottene, men der var så mye tare at der var vanskeig å ar- heide overat. Ved Finndaen-Småhomene satte vi noten to ganger i P. 4. Noen fyndre. Onsdag 28/9. Ti Småhomene, kart 59. Satte noten i P. 4 og fikk noen fyndrer. Gikk ti Torsteinhomen, kart 59. Jfr. P. 5, ite fise Torsdag 29 j9. Ti Dønnas nordside. Undersøkte de områder som etter kartet kunne tenkes brukbare, men overat var bunnen meget u jevn. Gikk derfra ti Asøyvågen, kart 59. Satte noten i P. 6. Ingen fangst. Det var eire og meget innestengt, og tnuighetene var små for fangst. Derfra ti Sundsvågen (LØkta) for å se on der var fisk ti stede. Fant ikke noe, derfra ti nordost-siden av Buga, kart 59. Fant ingen brukbare fet. Fredag 30 j9. Ti Botnfjorden. Gjorde en de kast på begge sider av Storøy. Ikke nndfisk, men noen f~ fyndrer. Konkusjon. Fra \esteinen og nordover ti Tjøtta ansees hee området ite brukbart for rasjonet snurrevadfiske. Fra Tjøtta og nordover ti Sjona er der fet nok for rasjone drift såfremt der er fisk ti stede, og jo enger nord, jo mer sand og bedre forhod. En går ut fra at den nordre de av Hegeand ved en senere undersøkese vi gi bedre resutat. Av det område som er undersøkt er det kartagt 9 feter. Av disse er 6 ganske store og romsige, 8 mindre, men godt brukbare, 5 trange og små, men brukbare for små nøter. De store feter er føgende: Sørvik) kart 56, Hamneseira, kart 56, Kvanesbogen) kart 57, Leit'fjord) kart 57, Breivik) kart 56, Sundsvågen) kart 59. De trange og små fet er: Astahaugvågen) kart 56, Tennskjær-Skagafjord) kart 56, Nordvik) kart 59, nordsiden av Storøy, Botnfjorden) kart 57, KitaTen) Skibbåtsvær) kart 56. De andre avsatte fet er stnå, men godt brukbare. ss

10 Nr. 3, 9. januar 96 Forsøksfiske etter Reker på Hegeandskysten ved skipper Odd Sevåg. SørHegeandutvaget, oppnevnt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge, har som edd i sitt arbeid med å anaysere fiskeriprobemene på Hegeand iverksatt forsøksfiske etter reker. Utvaget gjengir nedenfor rapport over undersøkeser foretatt av VjK «Leirfjord» ved skipper Odd Sevåg, Heesvik. Onsdag 27/7. Undersøkte Fesafjorden, forhodsvis bøt bunn ned på 240 fv. dybde. Forsøkte et trekk i time, resutat: Noen få av disse store gassreker og itt raskfisk. Jfr. P. på kartet. Torsdag 28/7. Undersøkte meom Fesa-Ytterhomen fyr og vestover. Området her var bare skaer og kora. Vest av Kastsveet fin og jevn bunn, tnen hardt. Satte tråen i P. 2 i 2 time uten bevis av reker, bare sopp og itt raskfisk. Undersøkte angs bøgarden og vestover uten resutat. Fredag 29/7. Undersøkte området Skjærvær Bremstein og ut ca. 8 nautiske mi. Forsøkte i P. 3 uten bevis, hard og skarp bunn. I P. 4 trakk vi ca. 2 time og satte fast. Her rev vi have underkien bort samt have steintauet Øst. Steinbunn og ikke tegn ti reker. ~andag /8. Vi gikk da ut i 245 fra Ytterhomen fyr ca. 25 nautiske mi. Jevn, men hard og skarp bunn. Forsøkte i P. 5 hvor vi anså bunnen itt bøtere, men uten resutat. Likeså i P. 6. Krysset over stort sett at mot røra av Træna banken. Tirsdag 2/8. Forsøkte i P. 7, P. 8 og P. 9, bunnen var jevn, men hard og småsteinet. Forsøkene be gjort på de passene hvor vi anså det muig, men uten bevis av reker, bare sopp og raskfisk. Onsdag 3 j8. Avsøkte i NV av Ytterhomen fyr og videre vestover. I P. O etter 2 time ca. kg store reker, men av en sjeden sort, når det gjeder farge, brun- og rødvadret. Videre ti P., men ikke bevis av reker. Torsdag 4/8. Ut på NV ca. 28 nautiske mi. Avsøkte området her og videre mot Træna fyr uten å forsøke med tråen, da vi ikke fant brukbare bunnforhod. Fredag 5 j8. Undersøkte Fohonen N og V side. I P. 2 var bunnforhodene jevne, sand og eire, så muighetene var ti stede etter de bunnprøver vi fikk opp på brettene, men det var ikke tegn ti reker. For å justere bruket satte vi tråen på et tidigere kjent fet og tauet ca. 2 titne. Resutat: 40 kg reker og 70 kg uer. ~ Iandag 5 j8. Avsøkte området Asvær-Skibbåtsvær og området utenfor. Forsøkte i P. 3 og P. 4 uten bevis. Her var bunnforhodene itt bøtere enn eers, men troig for dypt. Tirsdag 6 j8. Avsøkte mot Træna fyr og Lovund. Her fant vi forekomster i /2 times trekk, 50 kg reker i 80 fv. dyp. I 2 titners trekk i 200 ti 220 fv. dyp ca. 30 kg reker av fin kvaitet. Jfr. N. F. på kartet. Avsøkte videre Trænafjorden nordover og prøvde på tidigere kjent rekefet. Onsdag 7 j8. Ut fra Træna i NV ca. 20 nautiske mi. Forsøkte i P. 5, P. 6 og P. 7 uten resutat. Fikk en de ferrer i tråen i P. 7. Jevn bunn overat, men hard. Undersøkte i grove trekk N ti Ø mot Sevær. Bunnen var så å si het jevn, men hard og ti des steinbunn. Torsdag 8j8. Avsøkte vest av Myken. Grunnet frisk sydøst bris og noe sjø be kursen agt for SØ mot Lyngvær. Ved området ~yken-sevær-lyngvær var det fin, forhodsvis bøt bunn. Vi satte tråen i 'i4 time på NV retning, resutat 55 kg reker og itt fisk. Satte på S retning i % time, resutat: 80 kg reker. Rekene var av middes kvaitet, mye bøtreker. Vi forsøkte å kartegge fetet som viste seg å være ganske bra. Jfr. N.F. 2 på kartet. Fredag 9/8. Undersøkte ganske nøye fjorden Sevær-N esøy-lovund og SØ over mot So vær uten å finne forhod som var brukbare, bortsett fra et fet av tidigere dato. Avsuttet da for evering av fangst. Mandag 22/8. For å avsøke enkete passer i fjordene hvor det ikke har vært forsøkt tidigere på grunn av stor dybde, be det forsøkt i P. 8, P. 9 og P. 20, og vi fikk ca. 50 kg reker tisammen i tre små trekk. Rekene var mye oppbandet med smått. Bunnen var bøt og fin, og etter som det eers var dårig med reker på de vanige fet, er her muigheter på en annen årstid. Onsdag 24/8. Vi forsøkte i P. 2, P. 22 og P. 23. Her var det også reker, men ite, ca. 20 kg, mye smått. I P. 23 satte vi fast og rev itt. Fredag 26/8. Undersøkte Vefsnfjorden med et forsøk i P. 24 i 276 fv. Her var det ite reker, men størresen var uvanig fin. Noe smått også. Fjorden er het jevn med eirbunn, men da det ska være mye krigsmaterie dumpet her, be det bare med det ene forsøket. 56

11 Nr. 3, 9. januar 96 Onsdag 3/8. Undersøkte Ranafjorden het inn ti Mo i Rana. Jeg har avrisset de passer hvor det er jevn bunn, men dypt, og sannsynigvis mye rask av kvist og røtter. Der ska også være krigsmaterie dumpet aer innerst i fjorden. Det er ikke muig å finne andbakken, da dypet går het inn ti and. Torsdag f9. Der be gjort tre forsøk på itt grunnere vann, fra 50 ti 200 fv., i P. 25, P. 26 og P. 27. Her var det bøt bunn og mye strøm, så under ae tre forsøk be vi utsatt for mye rask i tråen. Reker var der itt av, men på grunn av at rasket be det hee empet på sjøen. Konkusjon. Resutatet etter endt prøvefiske betrakter jeg som meget skuffende når det gjeder de ytre strøk, fra skjærgården og ut ti Trænabanken. Jeg tenker da spesiet på bunnforhodene, idet disse etter min mening ikke gir næring ti reker. Dette er jeg GOD BUNN-INGEN ~HARD BUNN - ~ UREN~N- - ~ GAMMEI.J' RE.KEFB.T. ~ NYTT REI<EFELT ~9 ' BREMSTEIN FYR $ 57

12 Nr. 3, 9. januar 96 met ti etter de bunnprøver.vi har fått på brettene. Bunnen er stort sett jevn og fin, men hard. Sev om rekene vandrer nokså mye, anser jeg personig det ite sannsynig at det kan være drivverdige forhod uansett årstid. Dette gjeder sevsagt ikke de to fet vi har funnet, ved Myken og ved Træna fyr. Når det gjeder de indre områder, anser jeg kun de tre fet ved Tjøtta som drivverdige. På Ranafjorden og Vefsnfjorden tror jeg ikke man kan regne med brukbare fet. Ranafjorden er meget dyp, det er umuig å finne andbakken. Store områder er brukbare for tråing, men på grunn av sterk strøm og masser av kvist etc. anser jeg det ikke muig å drifte her. For Vefsnfjordens vedkommende gjør de samme forhod seg gjedende som for Ranafjorden. I tiegg er det også mye ferskvann ti stede, noe som gjør sjøen mørk og som igjen bevirker at rekene etter seg fra bunnen. 58

13 Småsid- og feitsidtokt 28. september med f/f <<G. O. ti 29. oktober SarS>> 960 Nr. 3, 9. januar 96 tiden Av Oav Dragesund. Detakese. Den vitenskapeige og tekniske stab besto av: Oav Dragesund, Dag Møer (28. september-3. oktober), - Oe Bjerke, Ate Larsen, Water Løtvedt, Gunneiv Sangot. Skipet be ført av kaptein Andreas Nordvik. Notbas Ingof Eikrem og trå bas Arne Tjosås sto for de praktiske fiskeforsøk. ToktjJan.. Kartegge utbredesen av umoden sid i havområdet utenfor Nord-Norge. 2. Same inn prøver for adersanayser, voumog engdemåinger og for hviveteinger og otoithstudier. 3. Merke mussa, badsid og feitsid. 4. Foreta hydrografiske observasjoner. 4!/ I?UTf EPT. - /?UTE 2&SE?T-20.0irT o IIYfJI?.ST, X BATHY o SNU!i'PE!VOT /'!EI?KELOf(ALITET. ""' PELAG/S)( TRÅL "JSMC K/ODu TRÅL 424 '22 /p x : ;( / / : /... ~... 4f8 \'".Å/, : ": : f ~)8 4'37 i i ~ * \ : ~-Jøo ~ \ ~~ \ 4'.33x-----><-" r----:..44 : r~ X : ~ t : : )f--i<4 /*435 : / ~ / 'x..._ /,-----X----~07 \ "\ ; _ :,.~4".qq ~~ \ :54'4 Fig.. F jf «G, O. Sars»s kurser og stasjonsnett i Barentshavet, september-oktober 960. En prikk på hver side av kurstetningen svarer ti svakt, og to prikker ti middes sør. Streker og kryss på tvers av kursretningen står for henhodsvis sterkt sør og bokking. 59

14 Nr. 3, 9. januar 96 Toktbeskrive:se. På fig. er de utgåtte kursene og stasjonsnettet tegnet inn. De stipete kursene (fig. ) er f/f «G. O. Sars» rute i tiden september, da fartøyet drev oddeundersøkeser i det nordige Barentshav. Ae observasjoner i forbindese med sidas utbredese under dette toktet er overatt forfatteren ti videre bearbeidese, og en takker herved S. Osen, som var eder for toktet, for det innsamede materiae. F jf»g. O. Sars» be gj~rt kar for sideundersøkeser i Harstad, og vi startet derfra 28. september. De første 5 dagene arbeidet vi på bankene og i havområdet utenfor Lofoten, Vesteråen og Sør Troms. Mandag morgen den 3. oktober gikk vi inn ved Torsvåg og fikk kontakt med sid i munningen av Hamarfjord. Etterat arbeidet var avsuttet i Hamarfjord, stakk vi ti havs og arbeidet de føgende 6 dager på bankene utenfor Nord-Trmns, Vest-Finnnark, samt ved Bjørnøya. Sev om strømforhodene er meget vanskeig rundt øya, yktes det oss å fange sid ti merking ca. 8 ni sør for Sørhamna. Fra Bjørnøya arbeidet vi oss først 00 mi aust-nordaustover og herfra mot Nordkapp. I tidsrommet O. ti 7. oktober arbeidet vi i de sentrae og søraustige områder av Barentshavet. De første 5 dagene hadde vi fint vær, og vi fikk gjort tre snurpekast i området Skopenbanken Sørdjupet. Her fikk vi merket 2500 sid under gunstige forhod. Været be imidertid etter hvert dårigere, og vedvarende stiv-sterk NW kuing gjorde at vi måtte søyfe det hydrografiske snittet som gikk fra Murmanskkysten (Kidingbanken) over den vestige de av Skopenbanken. På grunn av dårig vær, og berging av s j s «Hegra» be arbeidet avbrutt i tre døgn og kunne ikke gjenopptas før 9. oktober. Vi fortsatte da arbeidet i Varangerfjord med tigrensende sidefjorder. Vi forsøkte et snurpekast i munningen av Bøkfjord, men vanskeige strømforhod gjorde at det be bomkast. Et nytt snurpekast be foretatt dagen etter ike utenfor Vadsø havn. Her be det merket 000 mussa under gode værforhod. De føgende 5 dager arbeidet vi oss vest- og sør- 60 Fig. 2. Forskjeige tetthetsgrader av sør (natt-registrering), - svakt, 2 - middes, 3 - sterkt og 4 - bakking (Simrad ekkoodd, styrke 7).

15 Nr. 3, 9. januar 96 over gjennom de største fjordene i Finnmark, (Tanafjord, Laksefjord, Porsangerfjord og Atafjord). På sørover-tur avsøkte vi på nytt Hamarfjord, og forsøkte å kartegge så detajert smn ntig forekomstene ved hjep av ekkoodd. Toktet be avsuttet i Bergen den 29. oktober.. Sidas fordeing. Sida sto for det meste som sør om kveden og natta og kumpet seg sammen i småstiner om dagen. Overkant av søret sto i ca. 20 n, mens overkant av stimene om dagen sto noe dypere. Søret be gitt 4 forskjeige tetthetsgrader: - svakt, 2 - middes, 3 - sterkt, 4 - bakking (fig. 2). 0n dagen var det noe vanskeigere å foreta graderingen, men vi hadde fere ganger anedning å sammenikne både dag- og natt-registreringer på samne sted. Fig. 3 viser to dag-registreringer smn nænnest svarer ti sør av tetthetsgrad 2 - middes, og 4 - bakking. For å gi et begrep om tetthetsgraden av søret, be det foretatt snurpekast på sør av tetthetsgrad 2 og 4. Fangstene besto for det neste av mussa, og anta individer i de to kastene var henhodsvis 75 ( 7.) og (400.). Fordeingen av badsid og mussa, sik vi har kunnet kartegge den ved hjep av ekkoodd, asdic og fiskeforsøk, er iustrert på fig.. I havområdet utenfor kysten fra Vestfjorden ti Torsvåg befant de største konsentrasjoner seg nær ved kysten. I dette området var nussaen på enkete steder svakt oppbandet med badsid, men hovedmengden besto av mussa. I sutten av septenber og begynnesen av oktober var bare ubetydeige mengder kommet inn i fjordene på strekningen Vestfjorden-Torsvåg. I området rundt Bjørnøya, i Barentshavet og på bankene utenfor Finnmark besto forekmnstene av en banding av mussa og badsid (årskassene 960 og 959). De beste forekmnstene be registrert ved Bjørnøya og i de austige og sør-austige områder av Barentshavet. I sutten av oktober var det ennå bare små mengder å finne i fjordene i Finnmark unntatt i enkete områder i Vest-Finnmark, hvor sida på den tid var på sig inn mot bunnen av fjordene. 2. Voum- og engdemåinger. Det be foretatt en rekke voum-nåinger for å se hvor mange sid det gikk i en 5-iter. Tre av prøvene er ført opp i tabe. Fig. 4 viser engdefordeingene av mussa og badsid fanget i de forskjeige områder. Sida er fanget med snurpenot unntatt på Nordkappbanken og Sentrabanken, der den be fanget med fytetrå. Det var satt inn en finmasket pose i tråen. Både voum- og engdemåingene viser store variasjoner. Mussaen var minst ved Bjørnøya, og gjennomgående størst inne ved kysten og i det sør- Tabe. Voum-måinger, 960. Område Hamarjord... Bjørnøya... Varangerfjord.... Dato 2/0 7/0 2/0 Anta pr. 5-iter Fig, 3. Dag-registrering son svarer ti tetthetsgrad 2 (venstre) og 4. Simrad ekkoodd, Styrke 7. (Diffus registrering på venstre ekkogram er uvedkommende). 6

16 Nr. 3, 9. januar 96 Tabe2. Nummer Merkiforsøk 960. IAnta Dato Sted oc TC 0 20 N N N N N N N Merket i at /0 Hamarfjord, v/torsvåg /0 Bjørnøya 500 4/0 Skopen NW 0004/ /0 300, 23/0 7 BOOI Sørdjupet Varanger Porsangerfj ord St.497 austige Barentshav. Badsida, som be tatt i Sør- djupet, var i gjennomsnitt 2 cm mindre enn den 200 som be fanget på N ordkappbanken. 3. JYierkeforsøk. A sid som be merket be tatt med snurpenot, og hurtigst muig overført ti merkekaret på dekk. Det be tisammen merket 6800 mussa og 000 badsid på sju forskjeige okaiteter (tabe 2). Badsida be merket i Sørdjupet. En de av den sida vi fanget i Varangerfjord, be ført ti Porsangerfjord og merket der. 4. Hydrografi. På fig. 5 er vist noen temperatur-kurver fra fjord- munningene av Vestfjord, Hamarfjord, Tanafjord Øv p m. Or-~~~~--~~ St.557 St /o o/o 40 A a 9 o 2 3cm 200 2fi) pyp rm. "o ][ :~~ "o 7 B :~ ~!\ '--7.::-= , i';- --,"""2--"~ ~, Fig. 4. Lengdefordeing av mussa og badsid i de forskjeige områder: I - RØstbanken, I - Torsvåg, I - Bjørnøya, IV - Nordkappbanken, V - Skopenbanken, VI - Sentrabanken, VII - SØrdjupet, VIII - Va:rangerfjord. Fig. 5. Temperatur-kurver fra munningene av Vestfjord (St. 475), Hamarfjord (St. 497), Tanafjord (St. 557) og Varangerfjord (St. 553), september-oktober 960. og Varangerfjord. Både i Vestfjord og ytre Hamarfjord var temperaturen i O- 40 m ca. 0,5 o C høyere enn i fjor på samme tid. I Tanafjord og Varangerfjord var den derimot 0,5- o C avere enn i fjor. (Dragesund, 959). Sida som be observert meom Bjørnøya og Hopen og i det austige og søraustige Barentshav så ut ti å same seg i grenseområdet meom det kade poarvann i nord og aust og det reativt varme vann i sør og vest. 62

17 Nr. 3, 9. januar 96 Konkusjon. Forekomstene av mussa var ar sannsynigvis noe mindre i det nordige og nordaustige Barentshav enn i fjor på samme tid. Inne ved kysten derimot viser den foreøpige gjennomgåese av ekkogrammene at mengden av mussa stort sett var som i fjor. Det er imidertid ennå for tidig å si noe bestemt om tarikheten av 960-årskassen. Heer ikke når det gjeder årskassen 959 er det muig å forutsi med hviken styrke den vi vise seg i den kjønnsmodne bestand. Etter de observasjoner som foreigger fra dette toktet ser det ut ti at den finnes spredt over store deer av Barentshavet, og det er muig at den vi gjøre seg noe sterkere gjedende, først son feitsid og seinere som stor- og vårsid, enn årskassene fra og med 95 og oppover. Men observasjonene tyde~ ikke på at den vi vise seg som noen spesie sterk årskasse i ikhet med den som for eks. be kekket i 950. Litteratur. Dragesund, Oav. 959: Småsid- og feitsidtokt med fjf «G, O. Sars» i tiden 24. september ti 29. oktober 959. «Fiskets Gang» nr,

18 Nr. 3, 9. januar 96 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i oktober 960 og januar-oktober 960 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and Fersk sid og brising Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Andre and.... I a.... Fersk fisk eers Sverige.... Begia-Luxemburg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Andre and.... I at.... Frossen sid og brising, unntatt fieter Begia-Luxemb..... Bugaria.... Frankrike.... Poen.... Sovjet-Samvedet Storbrit. og N.-Irand TsJekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Østerrike... Nigeria.... Andre and , I a.... Frossenfisk eers, unnt. fieter Finnand.... Sverige.... Frankrike.... Itaia.... Storbrit. og N.-Irand Tsekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Andre and.... I at.... Frosne fieter av fisk Sverige.... Poen.... Sovjetsamvedet.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet sid og brising Danmark.... Sverige.... Sovjet-Samvedet.... k ]anuar-~ O t. okt. Tonn Tonn Vare og and Vest-Tyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers Heas.... Itaia.... Vest-Tyskand.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and. ".... I at.... Tørrfisk Begia-Luxemb.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Fr. Kamerun.... Ghana.... Liberia.... Nigeria.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Kippfisk Portuga... Spania.... Port. Vest-Afrika.... Port. Øst-Afrika Trinidad og Tobago Cuba.... Mexico.... Neder. Vestindia.... U.S.A.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Skadyr, ikke hermetiske Danmark.... Sverige.... Begia-Luxemb.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Medisintran Finnand.... Nederand.... Spania.... Tsjekkosovakia.... Tyrkia.... Vest-Tyskand.... Østerrike.... U.S.A.... Brasi.... Coombia.... Andre and.... I at.... Okt. IJ anuar-~ T okt. onn Tonn O 75 ~ Vare og and Veterinærtran Danmark.... Sverige.... Itaia.... Nederand.... Sveits.... Østerrike.... Hong Kong.... Singapore.... Mexico.... Andre and.... I at.... Sid- og fiskehermetikk Sverige.... Begia-Luxemb..... Eire.... Frankrike.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Ø~t-rr:yskand.... Nigeria.... Sør-Afrika-Sambandet Irak.... Canada.... U.S.A.... Austra-Sambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Skadyr hermetikk Sverige.... Frankrike.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Canada.... U.S.A.... Austra-Sambandet.. Andre and.... I at.... Sideme Sverige.... Begia-Luxemb. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt, fisk, krepsdyr og bøtdyr; gr akse Danmark.... Finnand.... Begia-Luxemburg.. Poen.... Sveits.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at....,okt. IJanukar Tonn t O Tonn

19 It~~ ciese&tmder og uken endte...~;,.:.:;... Oiiifi. TOLLSTEDER Fersk Fersk sid og sid. og Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen F~rsk Fro!.Sen Frossen storsid vårsid bris. bris. aks kveite rød- hyse torsk yr sei makre maj.u:e- pigghå håbrann skate og å f~rsk ~s k storsid vårsid eers i at spette støne rokke fsk a t Fersk Fersk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr o-. U' 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken O O O _, ' [O ! [ / [ = = ~~ ~~ 9~ = = oo ~ _ i~~~ or MERK.: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei ate. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiseret varesag over et tosted heer ikke atid ste=e med taene for utførseen i at av vedko=ende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken Frossen Frossen sid eers sid i at _ Rundfrossen aks 40 Rundfrossen kveite 402 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Rund-~ rund-~ R~d-~ Rund-~ Ann~n Rund-~ r~~~t J~~~t Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen i Frossen Frossen Frossen Satet frossen ~~=~- fr?sse~ f~ossen f~~e~ ~os~en e fij~ fi~~ fiet fiet fi~t ste_inbit- ':er- s~d- fiet ~iet ~ors~emakre tørje pggha habrann fisk fsk at hyse. eers hyse torsk sei- fjet fiet fiet eers at fisk at X 5 X X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr , Stat.nr.\ Stat.nr = ~ 5 5 = = 8 = --; 2 33 ~ = = 5 2 \ ~~~~ ~~ i~ = = / ~~~~~~~~-=-~~457 04~,~ ~ 373, _~r~-~--3 E!_~~ 06 3_ , 049~~_~ '!!.!_ 2 52~ 3 98~r~~r z :s!-" _... :-o p; :: c: P -s _... ~ ~

20 z :s... ~ ~ Pi" :: c > ""S... -.o ~ Satet Satet Satet Satet Satet Annen Tørrfisk Kipp- Kipp- Kipp- Reker Se~je Sid- Hai- Høyvit. Veteristorsid bank- isands- sid sid satet Tønfi>;k Tørrfi k eers fisk fisk fisk Røykt Hum- oje, tran hod. Medisin- nærog sid sid eers i at fisk torsk sei torsk ange eers sid mer rå tran, oje tran tran vårsid i at X 9x2 9x3 9x4 9x5 9x6 9 X 7 9 X 8 20 X ~~~ Stat.~-~,Stat.~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 20X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , , 402, , 502, , , ~ w~ W , = O O [ [ ~~, 20~ \_3 ~~~ ~~~ 25 5 :;59 4;! 3 ~~~ ~!-3 :~~ ~-2~~-~ _ J o 73 ' ---- _:..._ Bank og br. b. skinn industritran og Tran i at Raff. etc. Herme- Herme- A sid- Middags- Annen Fiske- Fisk i Spesia- Sukker- Skadyr! sjø~yr- ~s~ t~s~ Kippers h~rme- Meke herme- fiske- he~e- hav- be- satet herme- Sideog fiske- bnsing smasd tikk tikk herme- tikk konserv. handet rogn tikk me ojer røykt tikk i at sid b.tr.avf. 2 _ 22 x X 25 X 25 X 2 25 X 3 25 X 425 X 525 X 625 X 725 X 825 X 9 trz;gr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , Annet Satet rogn ikkesp. Fiskeeverme fiskeme Tangme Se ' ! 98! ' ~ _: i i~~ 85 3 ; i~~ i~ = = = _2 = = 240 ~~~i = ~~~ = = ' - - -, = = 9~ 2 86 = ~ ~~~ 222 = = r 505 r 70 [ )~ _ i 2 509\ TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... 6 Måøy Åesund... 4 Mode Kristiansund. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre... I at... I uken TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I uken I at.... o- o--