Utgift av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

Transkript

1 F ETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 960 Nr. Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor, Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte. januar 960 Det var forhodsvis bra værforhod i uken som endte Fis< bra<t and Finnmar< i tiden. januar - 3. des januar, men få driftsdøgn grunnet hegedagene. En de fisk og også noe sid er bitt tatt de feste steder. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmark: Det var iten detakese i fisket son foregikk under gode værforhod og ga fest og best fangster fra bankene. Ukefangsten utgjorde 666,5 tonn, hvorav 50,6 tonn torsk, 95 tonn hyse, 4,4 tonn sei, tonn b 0sne, 4,6 tonn kveite, O, 7 tonn fyndre, 6, tonn steinbit og tonn uer. Det detok 38 båter med 86 mann. Leverutbyttet be 468 h og utbyttet av rogn 3 h. Troms: Ukefangsten oppgis ti tonn, hvorav tonn torsk,,4 tonn brosme, 66,7 tonn hyse, 5,5 tonn kveite, t:jonn uer,,4 tonn steinbit sant itt båkveite og fyndre. Fiskesort Skrei. Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei I... Brosme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer... Steinbit... Reker... I at I at pr. 3/-58 Mengde Anvendt ti Ising og Sating Henging H e;zno!fiskeme og frysmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn ~ - - 4m ~-~ Lever h. Tran h. Rogn 505 h, hvorav 9 h sa tet, 4 h fersk. Rotskjær 859 tonn. 3 Rotskjær 6 tonn.' Rotskjær 78 tonn. Levendefisk: Det foregikk ingen evering fra Levendefiskagets distrikt ti konsun- og fordeingssentrene i siste uke. Bergen meder å ha mottatt 4 tonn ev. småsei fra Sogn og Fjordane sant,5 tonn ev. torsk og tonn ev. småsei fra Hordaand. Andenes: I øpet av 0z uke innti. januar er det for Andenes, Beik og N ordmjee iandbrakt 8,3 tonn fisk, hvorav 56,3 tonn sei og 3,3 tonn torsk. Av torsken var ca. 8 tonn skrei. VIesteparten av fisken be hengt. Niøre og Romsda: Kr;istiansund N hadde ferskrisktigang i uken på 6,4 'bonn, son inkuderer 5,3 tonn torsk, 5, tonn sei,,5 tonn ange, 3,5 tonn brosme, 6,8 tonn hyse og 438 kg reker.

2 Nr., 7. januar 960 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden, januar - 3. desember 959. Fiskesort Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite... Rødspette... Marefyndre.... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reker.... Krabbe.... Anvendt ti Mengde Ising Sa- Hen-] Her-~Fiskeme tonn og_fry-.. me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn :JOnn tonn tonn tonn ~ :~~ 3 4!; ~~~ 9 63) ~ = Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 7 75 h. 3 Av dette tonn satfisk ::>: 7 0 tonn råfisk. 4 Av dette tonn satfisk ::>: 6 50 tonn råfisk. 6 Tran h, rogn h, herav iset 968 h, satet 8 h, ti hermetikk 98 h. Su.nnmøre og Romsda: Det var i,ten dri,ft, nen et par seibåter prøvde garnene på havet og tok hver 4500 kg, ennvidere hadde JSnurreva:dbåter en de fangster. Det be innbrakt 37,8 tonn, hv.orav tonn torsk, O tonn sei (stor) og 4,5 tonn hyse scmt itt hå og yr. 96 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar-3. des. 959 Fiskesort Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... 3 Uer... 9 Steinbit Størje... Annen... Reker Anvendt ti ~ieng-----~-----~---~----- de Ising og Sa- Herfrysing ting Henging metikk tonn tonn j 596 I at / 5 98 Inkuderer Tromsø by. tonn tonn tonn Tran 9 h. Rogn h, herav atet 004 h, fersk 500 h Hordaand: Utenom de omtate 3,5 tonn evende fisk be det innbrakt,5 tonn søyd fisk,,5 tonn rund hå og 0,5 tonn reker. Rogaand: Det oppyses, at det be iandbrakt 40 tonn fisk. fisk. fisk. Skagerakkysten: Ukefangsten oppgis ti 30 tonn Osofjorden (Fj m,dfisk): Det be iandført 4 tonn Håbrann: Det be iandbrakt 6 tonn. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden,9 tonn kokte og,5 tonn rå, Skagerakkysten 3 tonn kokte og 8 tonn rå, Rogaand tonn kokte ag.tonn produksjonsreker, Hordaand 0,5 tonn, Kristiansund 438 kg. Rogaand meder å ha omsatt 500.kg humner, Skag erakkysten tonn. Sogn og Fjordane: Det be to driftsdager, hvorav den ene samet detakese fra 50 båter, smn tok gode håfangster på vanlig fet. Det be innbrakt 399 tonn,:fiisk, hvorav,9 tonn torsk, 5,8 tonn sei,,5 tonn ange, 3,5 tonn brosrine, 0,3 tonn hyse, O. tonn kveite og 385, tonn pigghå. Sid og brising. Feit- og småsidfisket: Ukens fiske sto i de okae bruks tegn - der var,ingen ahninneig utseiing. I Nod-N orge be det fisket 6870 h småsid, hvorav i F innmark 5050 h, nem,ig på Ata 450, Bergsfjod 00 og Fraktfjovd 700 h. Troms hadde 80 h,

3 Nr., 7. januar 960 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane 3. desember 959. Fiskesorter Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk I at I at tonn ising og frysing tonn Av dette ti tiden. januar sating hf~:-~h~u%e~ijh~g tonn tonn tonn tonn Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag hvorav på Lyngen 400.og Ka fj:ord 40 h, mens Nordand hadde 000 h, at på Hegeandsfetene. Nord-TrØndeag: Vesentig 9.,des. be det fi,sket og opptatt 460 h, hvorav 0 h ti sating, 600 h (mussa) ti hennetikk og 750 h ti frysing. Buho,msråsa-Stad: Det nedes on fangst og evering av 95 h snåsid ti hernetikk. Sør.for Stad be det ikke tatt s.idefangster i uken. ATLAS EKKOL DD RCA RADAR AKIBJ ESELSI<APET NERA P.B OS L O Tf Ny russisk krabbeforedingsfabrikk. Brising: Det er ik,ke medt on bis,ingfangster siste uke. Imidertid medes det fra Fredrikstad at noen tråere er ute og befinner seg i traktene Haden-Lysek,i. Utandet. «Leningradskaja Pravda» for 7. november d. å. meder at ved verftet Admiratejskij Zavod i Leningrad, som b. a. bygget atomisbryteren «LENIN», ig;ger for tiden på beddingen den første fytende krabbeforedingsfabrikk. Man er nå i ferd med å montere hovedmaskineriet og mask,iner for bearbeiding av krabben. Dansk fiske i november. «Fiskeribadet» (desemberutgaven) meder, at værforhodene ikke begunstiget fisket i november, som ga tonn, som er havparten av fangsten i oktober i år og tonn mindre enn i november i fjor. Av månedsfangsten be 4500 tonn innbrakt av svenske fartøyer. Eksporten av ferskfisk utgjorde 8800 tonn mot tonn i november direkte everanser i engeske havner ikke medregnet. }<'angsten av fatfisk (rødspette, skrubbe og sandfyndre) utgjorde ca tonn, hvorav 700 tonn rødspette. Den samete fangst var 00 tonn mindre enn i november i fjor. Torskefisket ga 700 tonn eer havparten av novemberutbyttet i fjor. Av sid be det fisket 0 00 tonn, som er tonn mindre enn i oktober i år og tonn mindre enn i november i /jor. Omtrent havparten av månedsfangsten be brukt ti me- og ojefabrikasjon. Under aksefisket i ØstersjØen, som foregikk over vidstrakte farvann og bare be drevet med driviner be det tatt moderate ti jevnt gode fangster av aks av gjennomgående pen størrese. Ti Bornhom be det innbrakt 0 tonn. Svenske fiskere tok en miion kasser Nordsjøsid høsten 959. «Svenska Vastkustfiskaren» foretar i sin utgave for 5. desember en tradisjone gjennomgåese av vestkystfåtens erfaringer under sidefisket i NordsjØen sommeren og høsten 959. Av denne fremgår: Sidefisket i Nordsjøen be innedet aerede i de første ukene av juni. Det var ved Bressay og Patch de første fangstene be tatt og de ga ikke anedning ti kage. De hedigste hadde etter -3 dagers fiske fangster på 600 a 700 kasser. Da fisket kom het i gang omkring 0. jui kunne det snart konstateres at sidetigangen var g,od også på andre områder av nordre Nordsjøen. De gode forekomster og fordeaktige værforhod, især i begynnesen av sesongen, bevirket at årets side- N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borti eier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 3

4 Nr., 7. januar 960 fiske i Nordsjøen be det beste hitti. Båttaet var 5, som i 958, men var betydeig mindre enn i de nærmest foregående år. Høsten 958 be det iakttatt gode forekomster av ungsid på forskjeige steder i sydøstre NordsjØen - især ved Moybank, Bødengrund og Jubieebank - og tydeligvis er det denne sid som nå har vokset opp og har dannet grunnaget for sesongens gode svenske sidefiske. Arene 956 og 957 be fytetråen prøvet ved høstfisket i Nordsjøen og er senere bitt anvendt mer og mer. I midten av august i år var det sæ'skit gode forekomster i :traktene ved Egersundsbanken og to tredjedeer av fåten skiftet over fra bunn- ti fytetrå. Senere skiftet en de ag om igjen ti bunntrå, men det er et faktum, at fytetråen år for år kommer ti større anvendese i det &venske sidefisket. Direkteeveransene i Tyskand har i 959 vært av større omfang enn noensinne tidigere. Årets første båt i Cuxhaven everte 858 kasser der den 30. juni. Leveransene fortsatte ti og med november måned med et kortere avbrudd i sutten av oktober, da prisene sank betrakteig på grunn stort tysk tråerfiske. I hø,st be det i Tyskand even 6600 tonn svenskfanget sid det på 9 fangste'. Dette er fire ganger mer enn i fjor, mens tidigere toppeveranse fant sted i 955 med 6500 tonn. I Storbritannia har 60 svenske fiskebåter evert 730 tonn sid i år, hviket er omtrent som i fjor, men mindre enn i de nærmest fnregående årene. De første betydeigere everingene i Sverige fant sted 3. jui, da båter kom inn med 4500 kasser sid. Frem ti. desember var det fra Nordsjøen hjemført tonn. Heri inngår 0 tonn sjøsatet sid, som er det minste satsidkvantum på fere år. Ba,re 3 båter drev sjøsating i år mot 58 i fjor. Årets samete tiførse på tonn sammenikner seg med tonn i fjor og tonn i 957. I Danmark har s venske fiskefartøyer i tiden jui-oktober evert tonn sid eer 6000 tonn mer enn i 958. Hvor meget herav som er NordsjØsid og hvor meget annen sid vites imidertid ikke. Et sammendrag av høstens sideandinger ute og hjemme gir et resutat på tonn (= kasser a 45 kio) mot 7 5 tonn (60 00 kasser) i 958. I disse ta er Skageraks- og Kattegatssid evert i svenske havner ikke medregnet, heer ikke brisingeveranser hverken i Sverige eer Danmark. Bemerkesesverdig for årets svenske sidefiske er at antaet båter ha.r minket med 5 a 30 siden 956 og 957, samt den avtakende interesse for sjøsatingen. Begge disse tendenser kan imidertid forkares.. Den mindre detakese i nordsjøfisket har sin årsak devis i et ganske utbytterikt sidefiske i Skagerak og Kattegat denne høst, saint devis i en stedfunnen betydeig økning av detakesen i ~ekefisket. Den minkende interesse for sjøsatingen kan forkares ved a.t ønnsomheten ikke står i forhod ti det særdees hårde arbeidet. Canadisk rederi kontraherer tre tråere Nederand. IfØge «De Visserijwered» nr. 5j5 959 har det kanadiske rederi Booth Fisheries Canadian Company kontrahert tre tråere ved det hoandske verft D. en Joh. Booth N.V., Aphen ajd Rijn. Kontrakten be opprettet som føge av de gode erfaringer en har med en de nederandske skip og bortsett fra mindre forandringer bir nybyggingene søsterskip ti de nederandske tråere ICW 7 - «Jan Maria» samt SCH 6 og får føgende hovedmå: Lengde overat 40,50 m, bredde 7,50 m, dybde 3,80 m. Fartøyene bir utstyrt med hovedmotorer av fabrikat «<ndustrie» type 6D70 på 680 hk og hjepemotor av samme fabrikks type 6D4 på 5 hk samt ytterigere med en 40 hesters «Lister» motor. Videre utstyres samtige skip med «Liaaen» vridpropeer samt hydrauisk vinsj og styremaskin evert av «Rekab», Groningen. Fartøyene bygges etter Loyds reger med isfc.rsterkning og overensstemmende med Canadian Steamship Inspections bestemmeser. Britiske fiskebåter registreres i Eire. <<The Fishing News» for 8. desember oppyser, at engeske, skotske og Nord-irske fiskefartøyer bir registrert i havner i Eire for å kunne drive fiske innenfor repubikkens territoriafarvann. Det har hersket en viss fiendtig stemning bant okae mannskaper i forbindese med disse,, bekvemmeighetsregistreringer» og spesiet når skipperne og eierne ikke har ti hensikt å bosette seg i Eire. Imidertid har noen av skipperne på de nyig registrerte båter besuttet å så seg ned i repubikken og akter å gå inn for tråing etter bunnfisk utenom sidesesongen. Fere av disse båter abeider nå fra Dunmore East, hvor første fase av sidesesongen na.>rmer seg sutten etter uker med store iandbrakte fangstmengder, hyppig små priser og dårig vær. I uken ti. desember å 50 fartøyer kar ti drift fra havnen, men været hodt dem oftest inne. Faktisk var fere dager gått tapt ti da i denne sesong enn i hee forrige. Likeve har mar- KELVIN HUG HES RADAR TYPE 4/9 med 48 n. mi maks. avstand er det sterkeste og mest driftssikre anegg for fiske og kystfartøyer. * ASDIC M K er spesia bygget på grunnag av åreange prøver og erfaringer. * Ekkoodd-seriene MS 8 - MS 9 - MS 30 dekker ae behov for ae fartøystyper. Forespør våre representanter. ngeniørforretningen ATLAS A/s Sentrabord OSLO Ø. Vogate 7 4

5 Nr., 7. januar 960 kedet ofte vært overkastet og prisene kommet ned i 40 sh. pr. cran. Kjøperne har ikke rådd med de innkomne mengder og fisket er ibant bitt innstiet gjennom avtae. Hoenderne har atid vært de største kjøpere og har sev sørget for forsendesen ti Hoand av deres innkjøp. Men denne sesong har fisket i Kanaen og på Minch,devis tifiredsstiet etterspørseen deres. Vesttyskerne øker sine innkjøp og sendte forrige uke en astebåt ti Dumnore etter sid. Transporten ti britiske senlra er fremdees ite tifredsstiende. ser ti instaasjonene ombord i «Fairtry I». Dette innbefatter en «Baader 38» for fietering av rund fisk av størrese ti 4 tommer. Med tre operatører tivirker maskinen fisk pr. minutt. Andre maskine er Baader 99, Baader 338 og Redfish Unit Eaader 50. DirektØr Harper Gow i Savesen & Co., Leith, som er eiere av de tre Fairtryer, uttate etter sjøsettingen, at «Fairtry I» nå hadde fuført to veykte turer og viste seg å være et fint skip. Det hadde aerede produsert en ~ekord i fangster i forhod ti fangsttimer, som å nest best an i verden og vie komme ti å gjøre det enda bedre. («The Fishing News»). Storbritannias edste og største hermetikkfirma over på nye hender? «The Fishing News» meder. desember at et tibud om overtakese av Crosse & Backwe Ltd., andets største og edste hemetikkfi.rma, ska være fremsatt av et amerikansk firma. Forsaget går ut på overtakese av C, & B.-aksjene ti 7 sh. &tykket og totaverdien av tilbudet ska dreie seg om f, Det er utstedt i at aksjer og de be den 8. desember notert på aksjebørsen i 54 sh. 9 d. Seskapets hovedfabrikk igger i Peterhead og firmaet er den største abeidsgiver i byen. Etter brand i 930 be fabrikken gjenoppbygget og reorganisert ad moderne injer. I forøpne år er fabrikkanegget utvidet med et fryseager. Den 4. desember meder samme tidssk~ift, at det er bitt fremsatt nok et bud på Ctosse and Backwe (Hodings) Ltd., nemig 8 sh.,pr. aksje. Denne gang stammer tibudet fra Fisons, Ltd., mens det foregående be fremsatt av Neste's sammensutningen. Fisons tibud innbefattet over f, mi. Fisons oppyser at de i noen tid har overveiet en betrakteig utvidese av deres interesser i næringsmiddeindustrien, De oppyser å ha ti hensikt å føre Crosse & Backwes forretninger som særskit foretakende under eget styre og at Crosse & Backwes goodwi såedes skue bibehodes. East Angia-sesongen. Suttutbyttet be crans, verdi f, mot crans og f, i fjor. Anvendesen var: Fersk 3 76 crans (5 943), redded I 856 crans (5 06), frosset 700 crans (90), kippered 4 crans (5955), marinert 308 crans (69), hermetise.rt 433 crans (89), ne og oje 85 crans (5), satet 540 crans (06), pet food O (3). («The Fishing News»). 8 R O PORT NO US T R ES LT O. BRIDPORT, DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter ((Fairtry I» sjøsatt. Den 7. desember be «Fairtry I» sjøsatt av vvm Simons & Co. Ltd., Renfrew. Under en tae etter sjøsettingen uttate adm. direktør David Crawford i Simons, at det nye skip hadde samme skrog og dimensjoner som «Fair;try I», men at det rommet i seg en rekke fojjbedringer, som vie gjøre det ti verdens fremste fiskefartøy. Som sitt søsterskip ska «Fairtry I» drive hekktråing og er beregnet for tokt av 3 måneders varighet. Skipets engde er 35 fot meom perpendikuærene. Det har dieseeektrisk maskineri og fremdriftsmotorene yter 000 a.hk. ved 30 omdreininger. «Fairtry I» er utsty't med de mest moderne fiskefieteringsog tivirkingsmaskiner, som innbefatter forbedringer og tiføye!- EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVE RK A/S SER GEN N O R S K M A R C O N K O M P AN A.S ALEXANDER A WOOD (IMPORTERS) LTD. ~,;}~~9i!'~e"!'c~~ Ae sorter fersk og frossen fisk s

6 Nr., 7. januar 960 Meding fra Fiskeridirek.toratets kontor for driftsøkonomiske undersøkeser. Lofotfiskets ønnsomhet 959 Ved sekretær Georg OjJjJeda. I. I denne neding ska en gi resutatene av den driftsøkonomiske undersøkese for ofotfisket 959. Undersøkesen gjeder bruks artene garn, ine og juksa, og er basert på friviig innsending av et oppgjør sskjena som be det ut ti fiskerne gjennom oppsynet. Bruk som har fisket ned fere redskapssag, eksempevis både ine og juksa, er ikke med i undersøkdsen. Det samme gjeder b~uk som fisket med snurrevad. Notfisket var forbudt i Lofoten i 959. Denne undersøkese er den. i rekken av de årige undersøkeser for ofotfisket. I. Fangstresutater og detakese. Fisken sto høyt i sjøen og uvanig nær and under ofotfisket 959, men uvær i begynnesen av sesongen gjorde at fiskerne ikke kunne dra fu nytte av disse gunståge forhod under innsiget som fant sted i februar og de første dager av nars. Særig juksafiskerne hadde på g<unn av dårige værforhod mange hee og devise andiggedager. Fisket so best ti i Øst- og midtofoten, noe dårigere for vestofoten og Værøy, og var dårigst for Røst. Ti tross for dårige væfonhod oversteg fangstresu.tatet i 959 foregående års resutat ned ve tonn og noe over 9 ni. kroner. I at ga.fisket tonn (herav med snurrevad 48 tonn) ti en førstehåndsverdi av 43,6 mi. kroner. Sett i forhod ti gjennomsni~ttsfang5ten i 9-års perioden 000 tonn 00 bruk 00 fiskere 0 IO O.. ",.. "' ",...., ' ~.. - Fangstmengde --- Antct fiskere... Anta bruk " ' / ' ' ' "" ' / o A"' Fig./. Fangstmengden og detakesen i Lofotfisket i årene Tabe. Detakesesta,fangstmengde ogfangstverdifor ofotfisket i årene Detaking Fangstmengde Fangstverdi i at I at Pr. bruk Pr. fisker! Bruk Fiskere Mi. kr. tonn tonn tonn Garn ,8 4,8 - Line ,9 7,5 - Juksa ,4,8 - I at ,6 4,5 43,6 I at ,5,8 34,4 « ,5, 0,7 « , 3,7 53,7 « ,7 3, 45,5 « ,4, 39,4 « ,7, 44,5 Ved hovedoppteingen, i 959 pr.. mars. Det foreigger ikke eksakte oppgaver over fangstverdien fordet på bruksart. 3 I tiegg be tatt med snurrevad 48 tonn. 6

7 Nr., 7. januar , tonn, utgjorde kvantumet i 959 om ag 73 prosent. Detakesen i fisket i 959 var imidertid bare noe mer enn det have av gjennomsnittet for denne periode. Fangstmengdens og detakesens størrese i årene er fram~s.tit grafisk i fig.. Ved hovedopptehingen. mars 959 var det ti stede i Lofoten 9795 fiskere og 635 bruk (se tabe ). I fohod ti 958 er dette en nedgang i anta fiskere på 330, men en Ø kning i bruksantaet på 4. Den ubke utvikhng i taene skydes at det i notsetning ti året før ikke detok notbruk i 959. De 635 brukene foddete seg med 98 på garnbruk, 57 på inebruk og 37 på juk:sabruk. Fra Tonn 0~ 9o IO Not' /O. Jukset. '. "".., ""' ' - - "" År Fig.. Fangstmengden pr. bruk i årene ti 959 var det en økning i anta garnbruk på 0. Detakesen i inefisket var om ag den samme i de to år, mens juksat>rukenes anta økte med 73. Fangstmengdenes fordeing på bruksart frengår av tabe. Av totafangsten be 57,4 prosent fisket ned garn, 30,3 p'osent med ine og,3 prosent med juksa. Om ag prosent av fangstmengden be tatt med snurrevad. Garnbruk og inebruk hadde om ag ike stor fangs.tmengde pr. bruk i 959, ca. 6 tonn. Fra 958 var det en økning i fangstmengden pr. garnbruk på 8,6 tonn, og pr. inebruk på 7,5 tonn. Regner en fangstmengden pr. fisker, igger inebruk godt over garnbruk, med 7,5 tonn mot 4,8 tonn for garn. J uksabrukene hadde en fangst,mengde på 4,4 tonn pr. bruk, om ag det samme som i 958, eer,8 tonn pr. fis ker. Av fig. fremgår det hvoredes fangstmengden pr. bruk har variert for de uike bruksarter i årene At fra fi,skets begynnese be fisken betat høyere enn den stipuerte minstepris. Fra fisket tok ti og ti i sutten av februar be søyd,fisk betat med øre pr. kg, ever med omkring 45 øre pr. og rogn for det meste med kr. pr.. For hoder av 000 kg fisk var p!iisen for det neste kr. 0. Fra sutten av februar begynte prisen på fisken å gå oppover. I nidten av mars var den kmnnet opp i øre, og i sutten av måneden var prisen jevnt over 90 øre. Fra begynnesen av apri og ti fiskets sutt varieiite prisen stort sett nemn 90 og 98 øre pr. kg. RejJresentasjon. I. Tabe viser hvor mange oppgjørsskjemaer undersøkesen for hver b'uksart bygger på i 959. Av ae bruk som var ti stede ved hovedoppte- Tabe. Detakese, fangstresutater m. m. for bntk i at og bntk i undersøkesen. Representasjonsprosenter. Garnbruk Linebruk Juksabruk Anta bruk i at (pr. /3-59) ««i undersøkesen «««i prosent av ae bruk.... 9,3 9,3 7; Fangstmengde pr. bruk i at.... tonn 5,8 5,9 4,4 «««i undersøkesen «36,8 6, 6,4 Fangstmengde pr. ukeverk i at kg «««i undersøkesen « Anta mann pr. bruk i at ,3 3,4,5 «««i undersøkesen.... 5,9 3,4 3,3 Ved hovedoppteingen. mars

8 Nr., 7. januar 960 ingen utgjør brukene i undersøkesene for garnbruk og for ineb~uk begge 9,3 prosent. Representasjonen for juksa bruk var noe svakere, 7, prosent. I tabeen har en stit sammen fangstmengden pr. bruk i at og fangstnengden pr. bruk i undersøkesen. For bruksartene garn og juksa igger fang.stnengden pr. bruk i undersøkesen betyde ig over fangstnengcene pr. bruk i at, nens eet for inebruk er god overensstennese. En ska her for hver bruksart se på hva som kan være årsak ti den forskje i fangstresutatet som er påvist. Videre vi en vurdere hviken innfytese denne forskje har på utsagnskraften av de driftsresutater undersøkesen viser. For garnbruk antas forskje i driftstid å være hovedårsaken.ti at bmkene i undersøkesen oppnådde større samet fangstmengde pr. bruk enn gjennomsnittig for ae garnbruk. Det foreigger Tabe3. Garn-, ine, ogjuksabruk, Inntekter, kostnader, driftsresutat m. v. Garnbruk Linebruk J uksabruk Anta bruk i undersøkesen Gjennomsnittsta br. bruk: A. Farkost, mannskap, varighet, fangstresutat:. Farkostens engde i fot ,4 3,8 3,5. Anta mann.... 5,9 3,4 3,3 3. Anta redskapseiere.... 5,6 3,3 3,3 4. Fiskets varighet i uker ,5,5 9, 5. Fangstmengde i kg (søyd fisk) Kr. Kr. Kr. B. Driftsinntekter:. Driftsinntekter i at (bruttofangst) Herav ti:. Farkosten Redskapen Mannskapet C. Driftsresutat for farkosten:. Bruttoinntekt (B ) Kostnader Herav: a. Sesongkostnader: Drivstoff Agn Diverse b. Ande av årskostnader: Assuranse Vedikehod Avskrivning Driftsoverskott ; D. Driftsresutat for redskapen:. Bruttoinntekt (B 3) Kostnader (vedikehod og avskrivning) Driftsoverskott o 4. Netto redskapsott (D 3 : A 3) o E. Driftsresutat for mannskapet:. Mannskapets arbeidsinntekt (B 4) Herav ønnsinntekter Mannskapets ottinntekt Mannsott (fiskerott) Mannsott pr. uke F. Mannsott + netto redskapsott Regnet fra ottmannskapet gikk ombord før fisket ti det gikk fra borde etter endt fiske. Renter av kapitaen ikke fratrukket. 3 Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter. 8

9 Nr., 7. januar 960 ikke eksakte oppgaver over driftstiden for ae ganbruk, men på grunnag av andre data som er kjent har en beregnet dri,ftstiden ti 7,5 uker. Dette er 3 uker kortere driftstid enn garnbrukene i undersøkesen hadde. I tiegg må en regne med at også forskje i bruksstørrese kan ha hatt innvirkning. IVIåt etter anta nann pr. bruk var nenig de undersøkte garnbruk gjennomgående noe større enn ae garnbruk, og undersøkesen viser at fangstneng,den for garnbruk øker ned bruksstørresen. Det er inidertid grunn ti å anta a.t forskjeen i drif.tstid har vært mest utsagsgivende. Av tabe vi en se at de undersøkte bruk gjennomsnit.tig hadde nindre fangstmengde pr. ukeverk enn ae garnbruk Dette forhod nener en bør sees i sannenheng med de spesiee fangstforhod som rådet under ofotfisket 959. I februar og først i mars var fisket sterkt hindret av.dårige værforhod. Brukene i undersøkesen, son hadde gjennmnsn:i.ttig 0,5 ukers driftstid og såedes nesten fu sesong i Lofoten (fra oppsynet be satt ti det be hevet), er derned bitt berørt av de dårige fangstforhod de førs.te ukene i sesongen. En rekke bruk, som bare i nindre utstrekning er kmnmet med i undersøkesen, har derinot hatt atskiig kortere driftstid, antakeig fordi de først har tatt ti ned fisket et stykke ut i sesongen. Disse bruk har vært nindre værhindret i øpet av den driftstid de har hatt, og såedes fisket bare i den gunstigste fangstperioden. En har her pekt på æt de undersøkte brukene jantover er større og har hatt engre driftstid enn ae garnbruk som detok i ofotfisket, og at de derfor også har oppnådd større gjennmnsnittsfangst (og fangstinntekt) enn ae garnbruk. Bruksstørresen og driftstiden har i midertid betydning ikke bare f.or,fangstresutatet, men også for kostnadenes størrese. Da driftsinntektene - iføge undersøkesen for økte i sterkere grad med bruksstørresen enn kostnadene) regner en itnidertid med at den sk jevhet smn er ti stede i representasjonen at i at har bevirket at undersøkesen viser et noe for gunstig bide av garnfiskets ønns.omhet i sesongen. For inebruk i undersøkesen var den gjennmnsnittige fangstmengde omtrent den samme som for inebruk i at. Det var heer ingen forskje i bruksstøn'esen, måt ener anta mann pr. bruk. Derinot hadde de undersøkte bruk gjennmnsnittig ukes engre drifts.tid enn ae inebruk. - Fangstmengden pr. ukeverk be derfor noe nindre for de undersøkte bruk enn for ine bruk i at. Med unntak av den skjevhet s.om er nevnt for driftstiden, må de undersøkte inebrukene sies å være bra representa.tive og skue gi et godt bide av driftsresutatene for denne bruksart. For juksabruk i undersøkesen var den gjennom- Tabe 4. Garn-, ine- og juksabruk. Inntekter, kostnader m. v. regnet i øre pr. kg råfisk. Garnbruk Linebruk Juksabruk. Driftsinntekter 93,8 96,3 94,4 Herav ti: a. Farkosten.... 5,0 33,8 30,8 b. Redskapen.... 7, 3,5 5,7 c. Mannskapet.... 4,6 49,0 57,9. Farkostenes kostnader.... 4,,0 40,5 a. Sesongkostnader: Drivstoff.... 3,-,7 9,8 Agn.... 0,7, Diverse.... 0,9 0,8, b. Ande av årskostnader: Assuranse.... ' 0,9 3,4 Vedikehod.... 3,7,5 8,6 Avskrivning.... 5,4 4,4 6,4 3. Farkostens driftsoverskott (a + ).... 0,9,8 +9,7 4. Redskapens kostnader (vedikehod og avskrivning).... 3,,4 5,7 5. Redskapens driftsoverskott (b + 4).... 4,0, o 6. Netto redskapsott....,5 0,6 o 7. Mannskapets arbeidsinntekt (e).... 4,6 49,0 57,9 8. Mannsott.... 7, 4,5 7,5 9. Mannsott + netto redskapsott.... 9,6 5, 7,5 '9

10 Nr., 7. januar 960 snittige driftstiden 9, uker mot gjennomsnittig bare 6, 7 uker for ae juksajbruk. Bruksstørresen var ikeedes jamtover større for de undersøkte bruk enn for juksabruk i at. Denne forskje i dvi,ftstid og bruksstørrese har ført ti at fangstmengden og inntekten pr. bruk i unders~kesen igger vesentig over gjennomsnittet for ae juksabruk. På den annen side må en anta at forskjeen i driftstid og bruksstørrese gjør at også kostnadstaene ja mtover igger høyere.for de undersøkte bruk enn for ae. Det er imidertid ikke grunn ti å tro at disse høyere dri ftskostnader het ut mots.varer de høyere dri.ftsinntekter. En kan derfor regne med at undersøkesen for juksa stort sett gir et noe for gunstig bide av driftsresutater for denne bruksart i 959. IV. Dtiftsresutater m. m. for garn-) ine- og juksabruk. I tabe 3 er det gitt inntekts- og kostnadsta m. v. fra undersøkesen for ga~n-, ine- og juksabruk. Farkoistens og redskapens driftsoverskott framgår henhodsvis av punktene C 3 og D 3 i tabe 3. Disse ta viser hvor mye det var igjen av driftsinntekten ti forrentning av farkost- og redskapskapitaen etterat det er gjort fradrag for kostnadene og mannskapsrparten. Under punkt E i tabeen er det gitt ta som vis er driftsresutatet for mannskapet. Farkostens kostnader er i tabe 3 ført opp sanet under punkt C, men er også fordet på hovedgruppene sesongkos:tnader (C a) og ande av årskostnader (C b). Sesongkostnadene er i tabeen spesifisert på postene drivstoff, agn og diverse. Størresen av disse kostnader er 0ppgitt av fiskerne på oppgjørsskjemaet. På oppgjørssk jerna et har fiskerne også gitt opp de årige beøp som er gått med ti assuranse og vedikehod av farkosten. Avskrivningen på farkosten er derimot beregnet på grunnag av oppgave over farkostens gjenanskaffesesverdi og en antatt evetid på 0 år. Lofotfisket er beastet for ike mange posent av farkostens årskostnader som driftstiden i 0fot.fisket utgjør av farkostens samede driftstid i året. Redskapskos!tnadene (vedikehod og avskr ivning) son er ført opp under punkt D i tabe 3, bygger i hovedsaken på fiskernes egne oppgaver. U tgi,fter ti vedikehod av redskaper er såedes oppgitt av fiskerne på oppgjørsskjemaet. Avskrivningene på redskapen er for garn- og inebruk beregnet på grunnag av anskajffesesverdien, sik den er oppgitt på oppgjørssk jemaet, og en antatt evetid på henhodsvis 5 og,5 år. I tidigere undersøkeser regnet en med en evetid for garna på 4 år. Denne evetid refererte seg ti, Tabe 5. Garnbruk i undersøkesen. Driftsresutater, fiskets varighet, detaking m. m. etter farkostens engde. 0-9,9 Farkostens engde i fot 30-39, , Ae grupper Anta bruk i undersøkesen Gjennomsnittsta pr. bmk: A. Varighet, mannskap, utrustning, fangstresutat:. Fiskets varighet (døgn)..... Anta sjøværsdager Anta mann Anta garn pr. bruk «i enken Fangstmengde i at... kg 7. «pr. sjøværsdag... «8. «pr. mann... «73 36, , , , , B. Enkete driftsresutater:. Driftsinntekter i at (brutto fangst)... kr.. Kostnader i at «3. Farkostens driftsoverskott «4. Netto redskapsott «5. Mannsott 3, «6. «pr. uke «7. Mannsott + netto redskapsott... « En farkost er på 65 fot. Unntatt renter på kapitaen og ekskusiv proviantutgifter og hyrer. 3 Det er ikke gjort fradrag for provian tutgifter

11 Nr., 7. januar 960 garn av hamp eer bomu. Den sanme evetid be imidertid også nyttet ved beregning av avskrivning på nyongarn, idet det ik,ke var vunnet e:fa~ing for hvor ang evetid en kunne regne med for sike garn. Etterat nyongarn nå har vænt nyttet noen år be det på oppgjørss kjetnaet for 959 spurt om antatt evetid. Skjetnaene viser at 'i de tifeer hvor eet på det nåværende tidspunkt var tnuig å angi en evealder for garn av nyon, be denne smn rege satt ti 5 år. Når det gjeder juksabruk, er de samede re.dskapskostnader satt ik utgiftene ti zjøp av nye redskaper ti årets ofotfiske puss utgiftene ti redskapsvedikehod m. n. under fisket. I oppgjør ene,for de enkete bruk er det vanig at noen av utgiftene dekkes som feesutgifter, det vi si at de komtmer ti.fradrag i bruttoinntekten før deingen meom fay,~ost, redskap og ~mannskap. Nå varierer det imidet tid hvike utgifter som inngår smn feesutgifter, at etter de uike oppgjø.rstnetoder. For å få ta som er samtneniknbare har det derfor vært nødvendig å foreta v;i sseover,føringer av de utgifter som i oppgjørene er ført som feesutgifter. Feesutgifter som vedrører redskapen er såedes bitt beastet redskapsparten, mens feesutgifter sotn vedrører farkostens dri.ft er beasvet farkostparten. Ti gjengjed har farkosten og redskapen fått seg tiagt t~isvarende.større part av bruttofangsten. Feesutgiftene proviant og hyrer er ført ti inntekt for mannskapet. Disse overføringer er forkaningen på at det ikke forekommer noen særskit post «Feesutgifter» i tabeene. Etter den omregningsmetode som et nytt et vi bruttopaiitene avvike fta de faktiske oppgjøt, mens fatkostens og Tedskapens dtiftsoverskott et upåvitzet av omregningen. I tabe 4 hat en Tegnet inntektene og kos tnadene, shk de ftemgåt av tabe 3, i ØTe pr.,kg Tåfisk. En vi da se hvor stor de av råfiskptisen inkusiv biptoduktet som gikk ned ti dekning av kostnadene, hvor meget det be igjen av,btuttopris en som driftsoverskott ti fatkosten og redskapen, og hvor meget mannskapet fikk av kioprisen. I de føgende avsnitt ska en omtae resutatene av undersøkesene for hver enket bruksavt. GaTnb-uk. Garnbrukene i undetsøkesen hadde en fangsttnengde pr. br;uk på kg, og en driftsinntekt på kr Regnet pr. kg gir dette en gjennomsnittspris på 93,8 øre (se tabe 4). Fangstmengden og fangstvet dien pr. bruk var atskiig større i 959 enn i 958, henhodsvis.530 kg og kr Denne driftsinntekt ga et drifts.overskott ti farkosten på kr , idet.farkostens ande av driftsinntekten var på kr og,farkostens s amete kostnader ekskusiv rentet av kapitaen utgjoiide kr Tabeen viser sanmensetningen av kos.tnadene. Driftsresutatet i 959 var atskiig bedre enn i 958 son ga et crifts.overskot t på kr..360 ti farkosten. Regner en,farkostens driftsoverskott i ptosent av den kapita som er investett i fatzosten, finnet en den fotrentning ofotfisket ga ti fatkostkapitaen. Som utttykz for farkostkapitaen er nyttet antatt sagsvetdi av.fatkosten. Denne et skjønnsmessig satt ti have gjenanskaffesesvetdien. Farkostene bir imidetid nyttet også i andte fisketiet, eer annen vitksomhet enn ofotfisket. En finnet det derfot ri,meig å fotutsette at ofotfisket ska fotrente bare en viss de av fatkostkapitaen, nemig en Så stot de som fatkostens dri:6tstid i ofotfisket utgjør av fatkostens samede dtiftstid i året. I 959 utgjorde denne de 40 prosent. Beregningen viser en fotrentning ti fakosten i 959 på hee 0 prosent. Dette er et atsiig gunstigere resuta:t enn :i de nærmest foregående år. Regnet i gjennomsnitt for de 4 siste åt var forrentningen ti fatzos.ten prosent. S0n påpekt også i undetsøkesen for,fotegående åt, bøt en ved vutdetingen av di sse og de føgende fotrentningsprosentet ha i erindring at Lofotfisket fot nange av de detakende farkostet er et hovedfi~ke som må gi Teativt høy fotrentning av kapitaen for å kunne kompensere.en av eer mangende forrentning i den øvrige virksomhet farkosten driver i øpet av året. Det be et betydeig dri.ftsoverskott ti redskapen i 959, nemig kr eer nesten 4 ganger så stort som i 958. Da det var gjennomsnittig 5,6 redskapseiere pr. bruk be net,tovedskapso'tten kr. 95 pr. redskapseier. Tabe 6. Garnbruk i undersøkesen fordet etter farkoststørrese og Fangstverdi brutto fangstverdi. Anta bruk Farkostens engde i fot 0-9,9J30-39,9J40-49,9J kr «I « « « « « og over « I at J En farkost i denne størresesgruppe er på 65 fot.

12 Nr., 7. januar 960 Også for redsk3pskapitaen har en søz,t å beregne forrentningen for sesongen 959. En si,k beregning bir svæt usikker, bant annet fordi redskapen vanigvis ik,ke får egen part '~ed oppgjøret. I undersøkesen har en ikevd skit ut egen redskapspart ved å gi redskapen 40 prosent av den fees mannskaps- og redskapspant. Det er heer ikke kjent i hviket omfang garna eventue.t nyttes også i andre fi~kerier enn ofotfisket. I denne beregning har en forutsatt at garna nyttes bare i ofotfisket, og har derfor regnet med at ofotfisket må forrente hee redskapskapitaen. Denne kapita er uttrykt ved garnas antat.te sagsverdi, som S~kjønnsmes.sig er satt ike have anskaffesesverdien. En beregning som bygger på disse forutsetninger viser at forrentningen ui redskapen i 959 var meget høy, om ag 56 posent. Tisvarende beregninger som er foretatt for tidigere år v;iser at det kan være store s~vingninger i redskapsforrentningen fra det ene året ti det annet. I gjennomsnitt for de 4 siste år var redskapens forrentning iføge disse beregninger 8,3 prosent, mot 5,6 pros ent i gjennomsnitt for årene 956, 957 og 958. For garnbruk utgjorde nannskapets arbeidsinntekt i 959 i at kr Av dette var kr. 770 ønnsinntek,ter i form av køkkhyre og bøterhyre. Trekker en ønnsinntektene fra.manns!kapets arbeidsinntek,t, gjenstår det et beøp på kr som er nannskapets ottinntekt. Nfed 5,6 ottakere pr. bruk be mannsotten i 959 kr..600 mot i 958 kr Driftstiden var 0,5 uker, og mannsotten pr. uke be defor kr. 50. Det er vanig at mannskapet på garnbruk eier redskapen,og såedes også får redskapsott. Summen av,mannsotten og netto-redskapsotten utgjorde i 959.kr. 3.55, mot kr..070 i 958. Av det foregående vi det fremgå at garnfisket i 959 ga farkosteieren en driftsinntekt atskiig s.tørre enn det som gikk med ti dekning av farkos tens kostnader. Det kan ikeve være av interesse å se hvor stor fangstmengde «gjennomsnittsfarkosten» i undersøkesen måtte hatt om farkostens k0stnader, ekskusiv renter, akkurat skue bi dekket. En beregning viser at fangstmengden da måtte vært om ag kg. Ovenfor har en sett på de gjennomsnittige driftsresuta-ter, sik de var for ae garnbruk i undersøkelsen. I.tabe 5 vi en se hvoredes dtiif.tsresutatene m. v. var for de uike bruksstørreser. Taene i tabe 5 antas å være mindre sikre enn de tisvarende ta for ae bruk i undersøkesen, men skue ikeve kunne vise hvoredes driftsresutatet i hovedtrekk varierte med brukets størrese. Det er et gjennomgående trekk [ tabeen at fangstmengden, kostnadene og farkostens driftsoverskot.t øker med bruksstørresen. Rett nok var tota- Tabe 7. Linebruk i undersøkesen. Driftsresutater, fiskets varighet, detaking m. m. etter farkostens engde. Farkostens engde i fot 0-9, , Ae grupper Anta bruk i undersøkesen Gjennomsnittsta pr. bruk : A. Varighet, mannskap, utrustning, fangstresutat:. Fiskets varighet (døgn)..... Anta sjøværsdager Anta mann An ta krok i at ««i setningen Fangstmengde i at... kg 7. «pr. sjøværsdag... «8. «pr. mann... «7 36, , , , B. Enkete driftsresutater :. Driftsinntekter i at (bruttofangst)... kr.. Kostnader i at «3. Farkostens driftsoverskott «4. Netto redskapsott «5. Mannsott «6. «pr. uke «7. Mannsott + netto redskapsott « En farkost er på 7 fot. Untatt renter på kapitaen og ekskusiv proviantutgifter og hyrer. 3 Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter.

13 Nr., 7. januar 960 fangsten og fat<.ostens dtiftsovetskott avete fot de største brukene i undersøkesen - :de fra 50 ti 60 fot - enn for btukene meom 40 og 50 fot, men det,te skydes at de største btukene hadde så mye kortere drifts,tid. Overs.ag som.er gjout over forrentningen av fatkostkapitaen i de uike størresesgupper, tyder på at :Eorrentningsprosenten var størst for båtene under 30 fot. For de andre brukene er forrentningsprosenten om ag den samme uansett bruksstørtese. Bortsett fra avvik en.måtte vente på grunn av forskje i driftstid, var.mannsotten og avkastningen ti ~edskapseierne så å Si den sanne uansett bruksstørresen. Av tabe 6 frengår det at det var forhodsvis stot sptedning av fangstverdiene for ae størresesgrupper av bruk. Fordeingen var,imidertid ganske ja,inn omkring gruppe-gjennmnsnittene. Sammenfattende kan en si at.eet økonomiske utbytte av ganfisket i 959 var godt. Stnninen av nannsotten og netto redskapsotten var ekseinpevis vesentig høyere i 959 enn i de 6 foregående år. (Se tabe ). Linebruk. Fangstmengden pr. inebruk var i kg, eer 9.3 kg større enn i 958, og ga en driftsinntekt på kr Fangsten be omsatt ti ~en gjen Iom snittspris av kr. 96,3 øre pr. kg -,5 øre ner pr. kg enn for garnbruk. Av driftsinntek,ten fikk farkosten kr , son etter fradrag,for farkostens kostnader, kr , ga et dri,ftsoverskott ti farzjosten på kr I 958 var farkostens diftsoverskott kr Som en ser av tabe 3 er agnutgiftene den betydeigste kostnad. På smnme måte som for garnbruk har en beregnet den forrentning ofotfisket ga ti farkostkapitaen. For inebruk har en konmet fram ti at ofotfisket må for.r.ente 4 p~osent av farkostens antatte sagsverdi. Beregningen viser en forrentci.ng på 7 prosent. Den gjennomsnittige.forrentningsprosent ti farkostkæpitaen for de 4 siste sesonger er beregnet oi,5. U ncersøkesen vi,ser et driftsoverskott t~i redskapen i 959 på kr. 530, eet dobbet så stor sotn i 958. Det var 3,3 redskaps.eiere pr. bruk og nettoredskapso,tten be cerfot kr. 60 pr. Tedskaps~eieT. Levetiden for inetedskapet er i undetsøkesen satt ti Y år. Vec en så av eveader har en funnet at eet har iten hensikt å beregne fotrentningen av recskapskapitaen. VIannskapets sa,mede arbeidsinntekt var for ine- bruk kr..850, inkusive kr. 80 i hyrer. ~annskapets ottinntekt beøp seg såedes,ti kr Dette gir, med gjennomsnittig 3,3 obtakere pr. bruk, en mannsott på kr mot i 958 kr VIannsotten pr. uke er utregnet ti kr Ts3Jmmen utgjorde mannsotten og nett.o-redskapsotten i 959 kr Også :6or inebruk har en beregnet hvor stor :fiangstmengce «gjennomsnittsfarkosten» i undersøkesen nåtte ha for akkurat å få dekket farkostens k:ostnader ekskusiv renter. Beregningen viser ca kg, eer 4.00 kg mind e enn for garnbruk. VIed denne fangstneng~ce v.ie 'nannsotten bi ca. kr..00 og ukeotten ca. kr 00. I tajbe 7 har en gitt ta for forskjeige størresesgrupper av inebruk. Taene for fiskets varighet viser at den minste størresesgruppen - bruk meom 0 og 30 fot - hadde ve uker mindre driftstid enn de øvrige grupper. Likeve v,iser de fothocsvis gunstige dr.iftsresutater, særig samnenhodt med brurk i s.tørrehesgruppen :6ot, men 0gså i forhod ti buk i størresen fot. Oversag tyder på at dis,se ninste bm<.ene 0ppnådde størst forrentning ti farkostkcpitaen. Bmk i størresen fra fot har dog gitt størst driftsoverskott måt i kroner, og størst mannsott og ukeott. Disse brukene viser også størst nettoredskapsott pr. nann, men så har de også hatt noe større redskapsuttustn:ing pr mann. T3.be 8 viser.:fiordeingen av fangstverdien etter far kos tstørresen. Sev mn det var stor forskje meom brukene i fangstresutatene, nå inefisket i 959 sies å ha gitt forhodsvis godt utbytte. Det ga såedes vesentig Tabe 8. Linebruk undersøkesen fordet etter farkoststørrese og Fangstverdi brutto fangstverdi. Anta bruk Farkostens engde i fot 0-9, , kr « « « « « « « «..., og over «o 4 I at En farkost i denne størresesgruppe er på 7 fot. 3

14 Nr., 7. januar 960 høyere mannsott og nettoredskapsott enn i de 6 fioregående år (se tabe ). ]uksabtuk. Fangstnengtden for juksabuk i undersøkesen var gjennomsittig kg. Dri-ftsinnt ek,ten utgjorde gjennomsnittig kr eer nesten 600 kroner mer enn i 958. Av driftsinntez.ten tikk farkosten kr Dette var ikke tis.u:ekkeig 'ti å dekke farkostens kostnader som i at utgjorde kr..590 ekskusiv.e renter av kapitaen. Det be såedes et driftsunderskott for farkosten på kr. 60. I 958 hadde farkosten et driftsunder.skott på kr At det be et større driutsunderskott i 959 enn i 958 ti tross fior Øk t drifts inn tekt, skydes bant annet at juks()farkostene var noe større i undersøkesen :for 959 enn 958- undersøkesen og dereor også hadde større kostnader. Tabe 3 v;iser hvoredes.fankostens kostnader fordeer seg. En beregning son er for.etatt på samme måte som forkart for garn- og inebruk viser en negativ Eorrentning ti.farkostkapi'taen, nemig --;- 6 pst. Dette er om ag sajmme prosent som gjennomsni.tti.g for de 4 siste sesonger. Ved oppgjøret bir det for juksabruk adri skit ut egen redskapsart, idet mannskapsarten atid også.omfatter g0dtgjørese ti redskapen. For å kunne vise hvm- s~tor sev e arbeidsgodtgjøresen var, har en i undersøkesen ikeve skit ut fm mannskap3arten en særskit «redskapspar;t». Denne særs.kite «redskapsar.t» er som tidigere år satt iik redskajpskostnadene. Derved hir redskapenes driftsoverskott for juksabruk satt ik nu. For juksabruk var mannskapets ottinntekt praktisk tat ik nannskapets anbeidsinntekt. Lønnsinntekter (hyrer) foreomner nemig bare i svært iten utstrekning. Ti fordeling på ott.manns.kapet, 3,3 mann, be det i 959 et beøp på 'kr , mannsot.ten be derfor kr..0. Driftstiden var 9, uker, og ukeotten kr. 5. I 958 var driftstiden noe kortere og nannsotten ca. 00 kroner avere, nen ukeotten var bare ubetydeig mindre enn i 959. For juksabruk har en funnet at fangstmengden for «gjennomsnitts-d]arkosten>> måtte vært kg i 959 for akkuat å dekke.fa~kostens tostnader. Dette er.600 kg mer pr. bruk enn det be oppnådd. ed denne fangstmengde v;ie mannsotten b:itt om ag kr..700 og uz.eotten kr. 80. I tabe 9 er juksajbvukene i undersøkesen gruppert etter faros.tengden. Tabeen g.ir visse hovedta for de uike bruksstørreser. Av tabeen ser en b. a. at fangstmengden pr. mann avtok kart.med økende bruksstørrese. Nå var det samme tifee for dvifts tjiden, men dette kan neppe aene «for.kare>> forskjeen i fang stmeng,den pr.,mann. Ser en på driftsresutatene for de uike bruks- Tabe 9. Juksabruk i undersøkesen. Driftsresutater, fiskets varighet, detaking m. m. etter farkostens engde. Farkostens engde i fot 8-9, , , Ae grupper Anta bruk i undersøkesen... Gjennomsnittsta pr. bruk: A. Varighet, mannskap, fangstresutat:. Fiskets varighet (døgn).... Anta sjøværsdager Anta mann Fangstmengde i at... kg 5. «pr. sjøværsdag... «6. «pr. mann... « ,5 3,3 5,4 7, , B. Enkete driftsresutater :. Driftsinntekter i at (brutto fangst)... kr.. Kostnader i at 3. Farkostens driftsoverskott ««4. N ettoredskapsott 3 «5. Mannsott4 6. «pr. uke ««! ;- 50 -; ; o o o o En farkost er 65 fot. Unntatt renter på kapitaen og ekskusiv proviantutgifter og hyrer. 3 Redskapsparten er satt ik redskapskostnadene. 4 Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter ;- 600 o 5 0

15 Nr., 7. januar 960 størreser, fremgår det at bare gruppen 8-30 uot ga driftsoverskotjt ti farkosten. Eens økte driftsunderskottet.meget med bruz,sstørresen. Avkastningen ti mannskapet viser samme tendens - manns,lot,ten for minste stønesesgnuppe var såedes 4 ganger så stor s0m for den størs te. Også ukeotten avtok betydeig.med økende farkostengde. En kan såedes konstatere at bant juksa~brukene var det de ninste bvukene som gj.orde det best i 959, og at resutatet gjennomgående be dårigere jo større bruket var. At i at var dviftsresutætene for juks3jbruk vesentig dårligere enn for garnbruk og inebruk. Tabe 0 viser hvoredes bruttofangstverdien varierte med faikoststørresen. Av tabe vi en se at med unnt3jk for årene 955 og 956 var den gjennomsnittige mannsott (nettoredskc!psotjten er ik nu) for juksabrik større i 959 enn i de øvrige år siden 953. V. Totaberegning for ofotfisket 959. Ved denne totaberegning har en.for hver bruksart tatt s.ikte på å komme fram ti totata for førstehåndsvedien av ofotfiisket og også for de totae kostnader SIO m er påøpt. En har også beregnet hvor mye det be igjen.i at som driftsoverskott ti kapitainnsatsen, og hvor mye fisket ga ti mannskapet. I tabe er de totae driftsinntekter - førstehånds.verdien - fjor garn, Line og juksa beregnet på grunnag av totafangstens,fordeing på bruksah ihg. fiskeristatistikken og beregnede gjennomsnittspriser iføge undersøkesen. I de 3 siste koonnene i tabe har en også for sammeniknings skyd gitt fiskeristatistikkens ta over førstehåndsverdien. Disse ta avviker som en vi se noe fra de Tabe 0. Juksabruk i undersøkesen fordet etter farkoststørrese og Fangstverdi O kr « « « « « « «I at / brutto fangstverdi. Anta bruk / Farkostens engde i fot,-9/, ,---,9/, ,----:9/ = En farkost i denne størresesgruppe er på 65 fot / 5 beregnede ta. En har ikke kunnet nytte.:eiskevistatistikkens verdita i totaberegningen, da de ikke er spesifisert på bruksarter. Fra undersøkdsene kjenner en,driftsinntektens prosentvise fodeing på,faikost, redskap og manns kap. Det er også kjent hvor stor prosent de uike kostnader utgjør av driftsinntekten. Disse prosentsatser er nyttet i de foreliggende totaberegninger. Resutatene av beregningene,for 959 er i tabe sarnmenstiet med taene for 957 og 958. Den samede førstehånds.verdi av ofotfisket.i 959 (ekskusiv snurrevad) var iføge disse beregninger 4,4.mi.!kroner, eer 8,6 mi. kr,oner større enn i 958. De S(mede kostnader var 3,8 :mi. kroner i 959 mot tisvarende i 958 4,3.mi. kroner. Sesongkostnadene (diiivstoff, agn, :diverse uspesifisert) beøp seg ti 3,5 mi.. kroner i sum for ae b.iuksa~ter. Herav utgjovde de totae drivstoffutgifter,6 mi. kr.oner og agnutgii.fter,5.mi. kroner.lofotfiskets ande av farz,ostens. årskostnader (assuranse, vedikehod og avs.kvivning) er beregnet ti 5, mi. kroner, og redskæpsk'ostnadene ti 5, mi. kroner. Fark.~ostens og redskæpens driftsoverskott er i sun for ae bruksarter, beregnet.tji om ag 7,6 mi. kr,oner. Dette utgjør 8,4 pio~sent av den totae førstehåndsverdien. I 958 var driftsoverskot.tet 3,0 mi. kroner. Av førstehåndsverdien fikk mannskapet 0 mi. kroner eer 48,3 prosent. Dette gir, som tabe viser, en arbeidsinntekt pr. mann på kr..040 regnet i gjennomsnitt for ae bruksarter. I 958 var arbe.dsinntekten på sæmme måte kr..85 og i 957 kr Størst arbeids,inntekt viser inebruk.med kr mot for garn og juksa henhods.v,is kr..05 og kr Tabe v~iser at inebruk også i 957 og 958 oppnådde størst arbeidsinntekt pr. mann. T'aene for arbeidsinntekten pr. mann son er gitt i tabe igger for ae bruksarter avere enn Tabe I. Summen av mannsott og netto- redskapsott i ofotfisket i årene År Garnbruk Linebruk Juksabruk 953 o o. o o o o. o Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter. 5

16 Nr., 7. januar 960 de tisvarende ta smn frmnkomner i ønnsmnhetsundersøkesen foran. For inebmz er avviket forhodsvis ite, det er noe større for juksa, nens det for garn er en vesentig forskje. Årsaken ti avvi.zene er at det nateriaet ønnsmnhetsundersøkesen bygger på ikke er het representativt. En viser her ti det s:on er anført i Kap. I on representasjonen. Tabe. Totaberegningfor ofotfisket. Garnbruk Linebruk Juksa bruk Notbruk Ae bruksarter Mengde råfisk tonn Gj.sn. pris pr. kg. råfisk i øre... 93,8 95,4 85,3 96,3 99,0 86,0 94,4 00,5 86,4-95,8 9,6 94,6 97,0 86, Drifts inn tek ter i 000 kr Herav tifat: Farkosten(e)... « Redskapen... « Arbeidet... « , S esongkostnader: Drivstoff... « Agn... « Diverse... « Ande av årskostnader: Assuranse « Vedikehod.... « Avskrivning... « nader: Ass ur., vedikeh. og Redskapens kost avskr « Sum kostnader 3 « Driftsoverskott ; ; som fordeer seg Ti farkosten(e). « ; ; ; ;-47 -, ---; ;-7 ---;- 35 «redskapen « ; ;-3 o o o ; ;-67 «arbeidet.. « Anta mann Arbeidsinntekt pr. mann i kroner Gj.sn. prisen inkuderer verdien av biprodukter. Prisene er beregnet på grunnag av undersøkesesmateriaet. Fiskeristatistikkens ta. Inkusiv verdien av fangst tatt med andre redskaper. 3 Unntatt renter på kapitainnsatsen. 6

17 z ""' ::;>- :"" -;; ::; c I> -;..0 IJ' o TOLLSTEDER Måneds-oversikt. Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 30. oktober og oktober måned 959. Tonn. F k F k k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk en: _er: F«:rs. annen sido.. Fersk Fe~k rød- Fersk Fersk Fersk Fer~k Fersk makre- ~ersk. Fersk skateo F:rsk fersk fisk Fross~n storsid varsrd smasid s"d. at aks kveite tt hyse torsk yr se makre t. pggha håbrann kk g a f" k. It stors J S 0 ~~~~ o.. spe e s ørje ro e s a ~ ~ ~ ~ ~ ~ ' Stat.nr. j ~ tat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.j Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr J , Y 8-99, Fredrikstad ~ ) 4-06,07 Oso Kristiansand : Egersund Stavanger j f [ 6 35 Kopervik , Haugesund Bergen J Forø Måøy O Åesund j Mode Kristiansund i ~ Bodø Svovær i Tromsø / Hammerfest f - 58 Vardø : Trondheim ( j , Andre O I ~ s4j39 7 ~ 9 ~~ 5 489) !-f4s (4 88 ~~ ) 3 497/7 647 I oktobe~ ---=-----=- -v)i---=------ui---=- -zo7 ---s4t-----s37 ~~ r --s'ij--z7-47_)_ 3 068/ 80 MERK.: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at«. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen[ at av vedkommende varegruppe over tostedet. Frossen Frossen vårsid småsid Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- tund Rund- Rund- Ann~n Rund- Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Frossen Satet TOLLSTEDER annen sid o.. frossen frossen frossen ro~e~ frossen frossen {un - frossen fiet hyse- torske- sei- steinbit- uer frossen fiet torskesid i at aks kveite makre ~~ørje pigghå håbrann i r~~~n fisk i at i at fiet fiet fiet fiet fiet fiet i at fisk i at _~~~~ x ~~~--_6 ~x_i: S~to~t Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ur. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. St~tå~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr _ _ 399 ' o ro-o9 03 Fredrikstad i' - - -~' J - - j ,07 Oso Kristiansand Egersund Stavanger I Kopervik Haugesund I ~ Bergen / Forø Måøy ! i Åesund j Mode Kristiansund i - : Trondheim : Bodø Svovær Tromsø ~ - -~ j J Hammerfest Vardø , ' , Andre ( I at.. 50~ !5 65 / 57 ) js no' j ~~ 490= 7 386!0 6 I oktober * ) J : ' ,

18 _ 9 - i _ 5 9 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr 6 z ;" :"" ~ :: c,. $>)... -t) O' O I a_! _. _ 3 69~~~ ( }7 ~~~ 80!~47.9 : 33 ( r j i?96_ I oktober* : 8 57 i i Andre.:_: _ _ _ ~~_~: ~~~ 5 --=-- ~~~~~~ ~449_--=-_4 ~~~--=-- TOLLSTEDER ~~~-_0_~~~~ 05 ~~~~-- ~~~~~ 3x6 ~~~~ 5~3 6 j 508 ( 39_ ~-3 67 fiske he b Sukker- Skadyr S"d Fske- Annet T Satet R" e tr! tran i~f~ sjø-. ~s~ t~s~ Kippers be~e- Meke be~e- berm~- ~e- han~et satet he;me- :Ue~- ever- fiske- i r:~g-. ro_gn. 5 ~~- 38 Bergen _ / , Forø Måøy ~, j - 4 Kristian~und , - 54', j t id id skære- b ks "Id tsands- a.std std o.. f k T ørrftsk f. sk "Id Reker e r id. tran, a. hod. tr nær- tran s ors vars sm~id sid an sid o.. i at i~t S mer s o Je s o Je haitran tran, oje an tran o. b. tr. 6 Måøy i Åesund ' Mode ) Satet Satet f~~~~ S::J.tet Satet. Satet Sa~et ~atet ~~=~. - Kipp- Røykt Hum- Rå Rå Håkjerr. Høgvit. Medisin- Veteri- Bank TOLLSTEDER X 9 X i 9 X 3 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 I9 X 8 00I Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.[ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr I I I Haugesund , Bergen ) f 968, Hammerfest ' _ Trondheim ! I I I I Forø : Egersund s5avan&'er ( Kristiansand Fredrikstad ' - - -' ,07 Oso Kopervik ! Bodø j 53 Svovær , Vardø : i - - -~ Tromsø ~ Andre ' i j [ [ 3 58 j 335 I at ! i I oktober*) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.; Si~~f Stat nr. Si~~:r. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ' Stat.nr o55. 43o. o. b. tr. m. v. dyroje bnsmg smasd tkk tkk tikk i at sid rogn tkk me me.spsehg Brun-. M"dd Annen rske- ::,pesa- ba k Avfas- T Raff. Herme- Herme- A. sd- ags- I5o4. I _ 909 6o4. I6o4. I6o4. I IOi I -I I I OOI 00 60I ~ ~ - 03 Fredrikstad ' 9 06,07 Os_o : Haugesund ( Åesund ~ Mode ,.:> Kristiansund 4 ) i i Trondheim.. - -~ J j ;~ ~~~~~~:::::: 4 = 4 = = = = = = i 45! 47' = 3 ~~~~ ~~~ = 963 = / ~ Hammerfest. - -~ ( :> Vardø ~ : ~ Knshansand Egersund Stavanger , Kopervik Tromsø