Fiskesort. Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Transkript

1 Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 4. jui 960 Nr. 28 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 9. jui 960 Værforhodene i uken som endte 9. jui var gode, men Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar- 9. jui 960 meget varme værforhod i Nord-Norge var ti en viss hindring ved transporten av sideråstoff ti industrien. Det be brakt inn forhodsvis bra med fisk ti Finnmark, men mindre enn uken før. Troms hadde et iknende fiske som uken før. Vesteråen er det bra med sei. Åesund og Sunnmøre hadde stor tigang på fisk fra fjerne farvann og tides også fra nærmere banker. Langs vestkysten eers var fisket av vanig format. Makrefisket so bra ti, ikedan rekefisket. Det for tiden mest omfattende sidefiske i hjemige farvann foregår på Varangerfjorden - andre steder er det mere beskjedent. Brisingfisket ga en de fangster både vest og østpå, mens det på Beitstadfjord i Trøndeag står åssatt et forhodsvis stort kvantum. Tobistråi ngen synes nå avsi uttet, men noen få tråere har tatt fatt med sidetråing. På sidefetene ved Isand var det ite fiske i uken grunnet dårig vær. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnnwrk: Fisket må frerndees karakteriseres sorn bra, men det var rnindre enn uken før. Ukefangsten utgjorde 2475 tonn rnot 3868 tonn uken før. I fangsten inkuderes 88,3 tonn torsk, 69,8 tonn hyse, 304,8 tonn sei,,7 tonn brosme, 2,4 tonn kveite, 8 tonn fyndre, 35,8 tonn steinbit, 30 tonn uer og 30 tonn båkveite samt 22,7 tonn reker. Fiskesort Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer... Steinbit... Reker... I at pr. /7-59 I at Anvendt ti Mengde Isin 0 Fi komo f ~ g Sating Henging H~e og rysng dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn _, Iss j 7 25, / Lever h, 2 Damptran 4 30 h, rogn 2 52 h, hvorav 989 h satet, 63 h fersk. 3 Tran 5622 h, rogn 66 h, hvorav 559 h satet, 57 h fersk. 4 Rotskjær 945 tonn. 5 Rotskjær 22 tonn. 6 Rotskjær 365 tonn. 7 Tran 3 02 h. Troms: Ukefangsten oppgis ti 904 tonn rnot 953 tonn uken før. I ukepartiet inkuderes bant annet 56,3 tonn torsk, 350,2 tonn sei, 3 tonn brosne, 9,7 tonn hyse, 2,2 tonn kveite, 33,3 tonn båkveite, 6,~) tonn uer, 4 tonn steinbit og 9,8 tonn reker. 4

2 5 Nr. 28, 4. jui 960 fisk brakt i and i Troms i tiden. januar- 9. jui 960 Fiskesort Meng- Anvendt ti \Henging\ de Ising og Sa- Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei..., Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Pigghå Annen Reker I at Inkuderer Tromsø by Tran 983 h. Rogn 2969 h, herav satet 606 h, fersk 2363 h. Vesteråen: Fra Bø nedes det mn ukefangst på 34 tonn sei og mn godt vær og gode utsikter. Levencefish: I uken be det fra Levendefiskagets distrikt ført ti Tronchein 8 tonn evende stnåsei, ti Bergen 3 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn evende snåsei, tonn torsk og tonn fyndre. Høre og Romsda: Kristiansund N hadde i uken ferskfisk tigang på 264,7 tonn, som innbefatter b. a. 2, tonn torsk, tonn hyse og 260 tonn sei. Sunnnøre og Romsda mottok fra kystfarvann og nænneste banker 843,4 tonn fisk og skadyr, hvorav 9,4 tonn torsk, 5,4 tonn sei, 0,5 tonn yr, 392,7 tonn ange, 5,4 tonn båange, 358,6 tonn brosne, 7,4 tonn hyse, 33, tonn kveite,,5 tonn skate, 7 tonn hå, itt fyndre og skadyr. Fjerne fatvann: Kristiansund N hadde i uken tigang på 4 tonn satfisk (tråfisk). Sunnnøre og Rmnsda kunne i uken ta inot 6 torskebåter fra Vest-Grønand med 50 ti 250 tonn i at ned 095 tonn satfisk samt ti 8 tonn kveite, i at 32,5 tonn. Dessuten kom eet to spesiee kveitebåter ned 60 og 70 tonn. En av torskebåtene går ti Esbjerg med 250 tonn satfisk. Fra Isands-fetene kmn det 8 båter med 20 ti 70 tonn i at ed 309 tonn satfisk + tisammen,3 tonn kveite og 6,5 tonn fersk rund fjsk. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 2. jui 960. Anvendt ti Fiskesort Sa- Hen- Her-~H,komo Mengde Ising og.fry- ting smg me og gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite... ' Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe... - Herav: -= I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever h. 3 Av dette 309 tonn satfisk :>: 53 tonn råfisk. 4 Tran 2 60 h, rogn 2 64 h. hvorav 658 h satet, 53 h ti hermetikk og 353 h fersk. 6 Gjeder fra / - 6 Av dette 58 tonn satfisk :>; 999 tonn råfisk. 3 / 5 Sogn og Fjonane: Uke fangsten be 59 tonn. Det er ikke særig stor detakese for tiden. Av fisken kan nevnes 8,8 tonn torsk, 4,2 tonn sei, 96,3 tonn ange, 39,4 tonn brosne, 4,3 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 4,5 tonn hå og,3 tonn fyndre. Rogaand: Ukefangsten oppgis ti 7 5 tonn konsmnfisk og 60 tonn fisk ti dyrefor. En de herav be evert av danske tråere. N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 42

3 Nr. 28, 4. jui 960 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar - 2. jui 960. Av dette ti Fiskesorter I at ising og. heng-~herme oppfrysing sa tmg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe = Annen fisk I at I 099 _ 38 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Skagerakkysten: Ukeutbyttet av fisk be 40 tonn. Osofjorden (Fjordfisk): Det be innbrakt 4,6 tonn fise VIakre: Ukefangsten oppgis ti å ha vært 650 tonn. Heri inngår ca. 50 tonn notfisk fra Vestandet. Det øvrige er tatt med snurp, på dorg og på harp. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 5,3 tonn kokte og 2,7 tonn rå (samt 20' kg krebs), Skagerakkysten 2 tonn kokte og 38 tonn rå, Rogaand 28 tonn kokte og 56 tonn produksjonsreker (hvorav 28 tonn fra Faden), Sunnmøre og Romsda 0,4 tonn, Kristiansund N 0, tonn, Troms 9,8 tonn, Finmark 22, tonn. Av hummer hadde Sunnmøre og Romsda,5 tonn. Industrifisket i Nordsjøen: De feste av tråerne, som nå en tid har fisket etter to bis i Nordsjøen, har suttet av for å pusse opp eer har agt om ti Isands-fiske. Imidertid begynner nå enke te mindre fangster av sid å gjøre seg gjedende i tråingen. I uken be det såedes ikke ført tobis ti Randesund, men et par ag kom inn med 438 h sid. I Egersund be det evert 8 tråfangster på tisammen 743 h tobis, 540 h øyepå og 339 h sid. I Haugesund everte tråer 00 h sid og fere tråere tisanmen 836 h øyepå. Sid og brising. Feit- og småsidfisket: Nord-Norge: Det be samet ukefangst for området på h mot h uken før. Herav var h fisket på Varangerfjord i Finnmark. Det medes at det er vansker med omsetningen på grunn av vannt vær. De okae fabrikker er overkastet ned råstoff, og snurperne må gå het sør ti Troms og Vesteråen med siden, som beskrives smn stor kri, åtefu. Eers hadde Troms 8590 h, hvorav på Lyngen 220, Kasfjord 250, Guesfjord 6000 og Grovfjord 240 h. Nordand hadde 4000 h, hvorav på Herjangen 800, Eidsfjord 400 og Hegeandsfetene 800 h. Nord-Trøndeag: Ukefangsten oppgis ti 94 h, hvorav 0 h ti hermetikk, 320 h ti frysing, 773 h ti sidoje. Buhomsråsa-Stad: Her be det vesentig i Trøndeag fisket 440 h feitsid og 526 h småsid, hvorav ti sating henhodsvis 33 og O, hermetikk 94 og 374, fabrikk 467 og 056, agn 6 og 96 h. Sør for Stad be det fisket 3383 h småsid, hovedsakeig i Sogn, samt fisket 320 h småsid i distriktene sør for Bergen. Brisingfisket: Nord for Bergen medes det i uken inmedt vesentig fra Osterfjorden 5465 skjepper brising og 980 skjepper banding, smnt sør for Bergen vesentig fra den gjenåpnete de av Hardanger om innmeding av skjepper brising og 2755 skjepper banding. Østpå i Indre Osofjord, be det i uken anmedt stengt 3500 skjepper brising. Videre medes det fra Trondheim at skjepper brising står åssatt på Beitstadfjorden. Sidefisket ved Isand: Fregatten HMS «Garm>> har forøpne uke sendt disse medinger: 4. jui: Fiskefåten igger ved Huken av Langanes grunnet dåri vær. 5. jui: Fremdees dårig vær. 6. jui: Intet fiske, dårig vær. 7. jui: I natt 5 gode fangster 30 mi NO av Kobeinsøy. Fint vær. Summary. In the week ending ]uy 9th the weather conditions were good) though rathet warm in North Norway. The andings in Finnmark amounted to 24~5 tons of white fish comjjared with 3868 tons zn the week ending ]uy 2nd. The week's andings incuded 88 tons of cod) 70 tons of haddock) 305 tons of saithe) 2 tons of haibut) 8 tons of 43

4 Nr. 28, 4. jui 960 Fetsid- og småsidfisket. januar - 9. jui 960 Finnmark-Buhområsa Buhområsa- Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. / ) Lodde ti fabr. vare h, ti agn 202, ti og dyrefor 475. Makrefisket 960.) Anvendese Fersk innenands...,,.... Fersk eksport.... Frysing.... I tiden I at Mot i fjor 27/6- i at 2/7 tonn pr. 2/7 pr. 4/7 '~n;09 tonn Sating Hermetikk Fietering..., Agn Forme Røyking..., Diverse I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. paice and smaer quantities of other kinds of fish. Troms report of andings amounting to 904 tons against 953 tons ast week. A/fore than ane third of the anded quantity consisted of Greenand Haibut. Vesteråen has reported a favourabe saithe fishing. Sunnmøre and Romsda) especiay A esund had arrivas of severa distant water vesses. Eight of them emne from Western Green and with tota cargo es of 09 5 tons of sat ed c od and 62 )5 tons haibut. Two of the boats were sf;ecia haibut vesses with 60 and 70 tons. Eight vesses came from the banks off Iceand with 309 tons of sated cod and ) tons of haibut. Front nearer banks and coast waters this district had andings of 84 3 tons of white fish, most of it ing and cusk. The southern coast incuding Bergen had nonna fishing. The andings incude 650 tons of mackere and rather. heavy catches of praum) which were anded in Stavanger) Egersund and Haugesund. The fat and sma herring fisheries gave good catches on Varangerfjord in Finnmark) where hectoitres were taken. The tota andings in North Norway amounted to hectoitres. The fishing south of Nordand was not sa good this week. The sprat fishery contintted with catches in Osofjord and Hardanger. The herring fishery off Iceand wast mosty hampered by bad weather. Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst. Fisk og fiskeprodukter Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr.. Rå sidoje... Tran... Raffmert og anneredes bearbeidd sjødyroje..... Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr... Sideme... Annet me av fisk, krt>psdyr og bøtdyr... Tangme... Andre fiskeprodukter... Hvafangstprodukter I at Hva- og kobbekjøtt... Rå hvaoje... Rå sperm- og bottenoseoje... Degras... Herdet fett... Andre hvafangstprodukter... S efangstprodukter I at Rå seoje... Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn... Andre sefangstprodukter... Etabert 909 I at BERGEN Apri J an.-aprij an.-apri 000 kr. 000 kr. 000 kr o Kjøper Tørrt'isk - Sat:t'isk. Sid Rogn 44

5 Nr. 28, 4. jui 960 Sovjet-russisk fiskerikonferanse i Riga. Utandet. I tiden januar i år fant det i Riga sted en konferanse av fiskerifok fra de nord-vestige deer av Sovjet-Samvedet og vitenskapsmenn fra hee andet. Av referatet i fagtidsskriftet «Rymoe Hozjaistvo» nr fremgår føgende: Det var godt fiske i Atanterhavet i 959. Det oppfiskete kvantum å 3 pst. over 958, på tross av mindre storsidfangster. Det gjennomsnittige utbytte både for sidetråere og bunntråere steg i spesiet kunne «Munnansed» i Murmansk oppvise gode resutater. I 959 oppnådde 36 middestore tråere en fangst på over O 000 h sid. Størst fangst hadde en tråer fra Kareen med h. Fiskefetene be utvidet, spesiet for de middestore tråere, som foruten drivgarnfiske etter sid i Norskehavet også med he drev med bunntrå etter fisk og sid i det vestige Atantet:hav, Nordsjøen og Barentshavet. Bra resutater be oppnådd på saldinfiske i det sentrae Atanterhav. Her detok fartøyer fra Kainingrad og Kherson, Det har vært avorig svikt og manger på fere feter - spesiet ved utnyttese og anvendese av fartøyer og Tåstoff. Også organisasjon og fagmessige kunnskaper sviktet imidertid på avgjørende feter. Panmåene for 959 be ikke oppfyt. I øpet av de første ni måneder hadde bare 2 ja av den aktive de av fiskefåten i Atanterhavet oppfyt det panagte kvantum - de øvrige båters fangster å ti des betydeig under gjennomsnittet for fåten som hehet. Mannskapssty.rken, ~p.esiet på fåten hjemmehørende i Kainingrad og Latvia, var ustabi med stor utskifting. B. a. be 80 pst. av skipsførerne i Kainingrads fåte utskiftet i Øpet av 958j59 - for Latvias vedkommende var ustabiiteten enda større. Fiskefåten hadde store tidstap på grunn av venting ved de fytende fabrikkskip og moderskip samt ~mder gange ti og fra fiskefetene. Enkete fartøysgrupper brukte oppti 6 pst. av den anvendte tid ti uproduktiv seihng. Unngå ergreser - Bruk TEITE - Reduser kostnadene KONTROLLERTE SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD Utnyttesen av maskinet utstyr og fiskeredskaper var ite økonomisk. Utgiftsstigningen på denne konto var betydeig, hviket har ført ti en betrakteig fordyrese av fisken, særig sid. Arbeidet med å finne fram ti og ta i bruk nye fiskefeter be ikke ofret tistrekkeig oppmerksomhet. Det fant derfor sted en atfor sterk konsentrasjon av fiskefartøyer i Norskehavet, hviket førte ti dårigere utbytte og redusert effektivitet. Mangeen på forskningsfartøyer i fiskeriundersøkesestjenesten hindret i høy grad Kainingrad-området i å utvide sin fangs:tvirk,somhet i de sentrae og vestige deer av Atanterhavet. For 960 forutsettes en betydeig intensifiering av arbeidet med å finne fram ti nye fiskepasser i den nord-vestige og sentrae de av Atanterhavet. Vitenskapeige institusjoner (Vairo, Batniro, Pinr<>) har fått påegg om innen 0. mars 960 å utarbeide en konkret pan for bredt anagte undersøkeser for utvidese av sidefiskeriene i de no:rd-vestige områder samt å utarbeide en fees metodikk for disse undersøkeser. :For gjennomføringen av denne oppgave er Munnansk- og Kainingradområdene tidet fire fartøyer av typen «Okean». For å imøtekoime de økende krav ti fot'skningsarbeidet, og for å finne fram ti nye fiskepasser, ansees det nødvendig å bygge en serie nye forskningsfartøyer og fiskeriundersøkesesfartøyer av tråertypen «Or ik», som bygges i Øst-Tyskand. Det ansees også nødvendig med en utvidese av det internasjonae samarbeide på området fiskeriundersøkeser og regueringstitak for fiskeriene - spesiet tas sikte på et intimere samarbeid med Poen og Øst-Tyskand, som sies å sitte inne med større erfaring når det gjeder fiske i Nord-Atanteren og Nordsjøen, enn russerne. En ytterigere begrensning av vårsidfisket ansees regningssvarende. I stedet ska et maksimat anta middestore tråere i vår- og sommersesongen driftet med bunntrå etter fisk og sid i de nord-vestige deer av Atanteren, NordsjØen og Barentshavet. En konkret pan er uta.rbeidet for organiseringen av fisket med de middestore tråere for sesongen 960, når det gjeder uer-fiske og sidefiske i disse områder. Det britiske fisket i januar-apri 960. IfØge offisiee oppgaver brakte fiskere i and tonn fisk utenom skadyr i Engand og Waes i tiden januar-apri 960. Av dette var tonn tatt i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya ng Spitsbergen, tonn ved norskekysten og 6 93 tonn ved Isand. Ti samme tid i fjor var det tatt 9 40 tonn i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, tonn ved norskekysten og tonn ved Isand. Av torsk be det i 960 på disse fet tatt tonn, s ammeiiknet med tonn i samme tidstom i 959. H. J~ Bentsen & Wige A.s, aerøen Etab. 905 Te~gr.adr. Dephin -Teefoner 04, 3909, ager 5704 Sid Qg Fisk en gros Eksport Levende Hu~rn~~ner Laks Ørret: OLAF T HUESTAD A/S Haugesund Teegr.adr.: SILD, Teefon: Kontor Privat 06,345,205,705 ~ Kommisjon og Megerforretning 45

6 Nr. 28, 4. jui 960 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i mars 960 og januar-mars 960 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and Fersk sid og brising Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Tsjekkosovakia.... Øst-Tyskand.... I at.... Fersk fisk eers Begia-Luxemburg.. Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Øst-Tyskand.... I at.... Frossen sid og brising, unntatt fieter Begia-Luxemb.... Bugaria.... Poen.... Sovjet-Samvedet.... Storbrit. og N.-Irand Tsjekkosovakia.... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Nigeria.... Andre and... ' ::::se~~~~.:[;,~~.. ~~~: fieter Finnand.... Itaia.... Storbrit. og N.-Irand Frosne fieter av fisk Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... Østerrike.... Israe.... Satet sid og brising Danmark.... Frankrike.... Sovjet-Samvedet.... Mars Januar-~ mars Tonn Tonn Vare og and Satet fisk eers Heas.... Itaia.... Andre and.... Tørrfisk Begia-Luxemb..... Itaia.... Nederand.... 'Storbrit. og N.-Irand Fr. Kamerun.... Gharta.... Liberia.... Nigeria.... Kippfisk Itaia.... Portuga.... Spania.... Port. Vest-Afrika.... Port. Øst-Afrika Trinidad og Tobago Cuba.... Me:x:ico.... Neder. Vestindia.... Brasi.... Peru.... Venezuea.... Skadyr, ikke hermetiske Danmark.... Begia-Luxemb..... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Medisintran Finnand.... Nederand.... Spania.... Tsjekkosovakia.... Tyrkia.... Østerrike.... Brasi.... Coombia.... Mars ~Januar-~ T mars onn Tonn Ot Vare og and Veterinærtran Danmark.... Finnand.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Østerrike.... Hong Kong.... Sid- og fiskehermetikk Begia-Luxemb..... Eire.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand V ~st-'fyskand.... Ngera.... Sør-Afrika-Sambandet Irak.... Canada.... Austra-Sambandet.. New Zeaand.... Skadyr hermetikk Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Canada.... Austra-Sambandet.. Sideme Begia-Luxemb. Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Annet me av kjøtt, fisk, krepsdyr og bøtdyr; gr akse Danmark.... Finnand.... Begia-Luxemburg.. Poen.... Sveits.... Tsjekkosovakia.... Ø~terrike.... Mars ~Januar- Tonn mars Tonn O 57 i

7 Nr. 28, 4. jui 960 Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. Fiskernes inntektsnivå 958 En undersøkese på grunnag av ikningsoppgaver Bakgrunn og formå. I Fiskeridirektoratet har det i en årrekke vært arbeidet med undersøkeser av ønnsomheten for enkete fiskerier, fartøystørreser og driftsmetoder. For store deer av norsk fiske har det itnidertid hitti ikke vært foretatt sike ønnsomhetsundersøkeser. Det har heer ikke vært utarbeidet en årig statistikk over fiskernes personige inntekter, herunder også inntekter utenom fiske. Behovet for mer inngående kjennskap ti ønnsomhets- og inntektsforhodene i fisket er i de senere år bitt stadig mer påtrengende. Kravet om bedre og ner omfattende ønnsomhetsundersøkeser og inntektsstatistikk for denne næring har derfor Økt sterkt i den senere tid. Som en føge av dette be det i igangsatt en utvidese av Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Det var naturig at det be sett son en av de nye arbeidsoppgaver å tiveiebringe en inntektsstatistikk for fiskere. I inntektsstatistikken tas det sikte på å vise hvor tnye en fisker tjener i øpet av ett år, både i at, på fiske og i annen virksmnhet. En de av måsettingen er å få beyst hvoredes inntekten av fiske er sammensatt, såedes hvor stor de son utgjøres av manns- og redskapsotter, og hvor mye som skriver seg fra båtotter m. v. Inntektsstatistikken tar derinot ikke sikte på å gi oppysninger om inntekten i de uike fiskerier (sesonger) eer om ~zmnsomheten av uike båttyper, driftstnåter osv. Når det gjeder sike oppysninger må en vise ti de undersøkeser som Fiskeridirektoratet foretar av fiskerfarkosters årsdrift og av ønnsomheten i forskjeige sesongfiskerier. Resutatene av disse undersøkeser framegges i spesiee medinger fra Fiskeridirektoratet. Framskaffing av grunnmateriae. Ved framskaffingen av grunnmateriae ti en inntektsstatistikk kan to aternative framgangsmåter nyttes. Oppgavene kan enten innhentes direkte fra fiskerne, eer de kan skaffes ti veie gjennom ikningskontorene ved at disse tar utskrifter av visse poster i ikningsoppgavene. Hver av disse to framgangsmåter har en rekke fordeer og uemper som det vi føre for anot o å drøfte nærmere i denne meding. En vi nøye seg med å nevne at av forskjeige grunner vi en inntektsstatistikk utarbeidet på grunnag av ikningsoppgaver atid måtte ha noe begrenset utsagnskraft. På den annen side har det betydeige praktiske fordeer å bygge på oppgaver fra ikningskontorene istedenfor å innhente oppgaver direkte fra inntektstakerne. Bant annet vi en ettere kunne sikre seg utsagnskraftig undersøkesesmateriae. Etter å ha veiet mot hverandre ae fordeer og uemper ved de aternative framgangsmåter besuttet en å vie utarbeide statistikken på b QTunna()' ~ av oppgaver fra ikningskontorene, i hvert fa som en prøveordning gjennom noen år. Skattedirektøren fant for sin de å kunne samtykke i at Fiskeridirektoratet innhentet ikningsutskrifter i rimeig omfang fra ikningskontorene. Det var sevsagt en forutsetning at utskriften for den enkete fisker ikke innehodt fiskerens navn eer adresse, eer andre oppysninger som kunne gjøre det muig å identifisere ham på grunnag av utskriften. Ved utarbeidesen av inntektsstatistikken er det ikke nødvendig å bygge på oppgaver for samtige fiskere i andet. Statistikken kan bi ike utsagnskraftig og kan framskaffes både hurtigere og biigere om den bygger på oppgaver for et representativt utvag av fiskere. En besuttet derfor å forsøke å tiveiebringe et sikt utvag. Utvaget av fiskere kunne bestemmes eer trekkes ut på forskjeige måter. Bant annet av praktiske grunner be en stående ved å vie utarbeide statistikken på grunnag av oppgaver for fiskere bosatt i et begrenset anta representative kystkom Inuner. Komnunene be vagt ut etter forsag fra fiskeriinspektørene som på sin side i de feste tifee hadde innhentet uttaese fra vedkommende fykesfiskarag og kontor( er) for områdepanegging. Fiskeriinspektørene be bedt om å foreså kommuner som tismnnen vie gi et så godt tverrsnitt som nuig av fiskerinæringen i vedkommende fiskeri- 47

8 Nr. 28, 4. jui 960 inspektørs distrikt. Fiskeriinspektøren fikk på forhånd angitt et maksimat anta kommuner son kunne foresås. På grunnag av de retningsinjer smn var trukket opp, og som ovenfor er antydet bare i hovedtrekk, be føgende 3 kommuner vagt ut: I Finnmark: Vardø by, MåsØy, Ata. I Troms: Skjervøy, Hiesøy, Andørja. I Nordand: Bø, Borge, Leiranger, Gideskå, Dønnes, Brønnøy. I Trøndeag og Møre (Trøndeagsfykene og Møre og Romsda): Vikna, Roan, Fian, Stnøa, Sør-Aukra, Hareid. På Vestandet (Sogn og Fjordane, Hordaand og Rogaand): Seje, Sound, Fje, Bremnes, Fjeberg, Skudenes, Kvitsøy, Eigersund. På Skagerakkysten (kyststrekningen Åna-Sira Svenskegrensen): Hidra, Oddemes, Kragerø, Rygge, Hvaer. Første år trengte en oppgaver for ae personer i disse kommuner som hadde hatt inntekt av fiske, unntatt utpregete biyrkesfiskere. Senere år vi en nøye seg ned oppgaver fra bare et utvag av fiskere også innenfor disse 3 kommuner. Da det var sterkt ønskeig å få framagt en statistikk over fiskernes personige inntekter snarest, tok en sikte på å få oppgaver aerede for inntektsåret 958 (den ikning som be utagt på ettersommeren 959). Ska en få et fugodt bide av fiskernes inntektsforhod og kunne regne seg fram ti inntektsta som er sammeniknbare med inntektene i andre yrker, er det nødvendig med forhodsvis detajerte utskrifter for hver fisker. På grunn av sterkt arbeidspress i ikningskontorene, og fordi innhentingen av oppgavene først kunne finne sted fere måneder etterat ikningsarbeidet var ferdig og ikningen utagt, fant SkattedirektØren imidertid ikke å kunne samtykke i at det be innhentet så detajerte utskrifter som ønskeig før fra og med inntektsåret 959. For 958 kunne Riksskattestyret bare tiate innhentet noen få enke og summariske data for hver fisker. Det var dessuten en spesie vanskeighet i samband med innhentingen av statistikken for 958. Forhodet var det at fire av konmunene i undersøkesen- Skjervøy, Hiesøy, Eigersund og Oddernes- også var med i en omfattende inntektsundersøkese basert på ikningsutskrifter som Statistisk Sentrabyrå foretok for.958. Skattedirektøren fant derfor ikke å kunne tiate at ikningskontorene i disse fire kommuner skue bi påagt ekstraarbeid med å gi inntektsoppgaver for. 958 ti så ve Sta- tistisk Sentrabyrå som Fiskeridirektoratet. Fra disse fire komnuner var en derfor henvist ti å innhente nateriae på annen nåte (se nedenfor). Etter dette var en i tvi om undersøkesen burde utsettes og først ta ti fra og med inntektsåret 959. En fant inidertid at sev om oppgavene for 95 8 vie bi svært summariske, så var noe bedre enn intet. En vagte derfor å sette i gang undersøkesen fra og med inntektsåret 958, men sik at en ti des betraktet dette første året som et prøveår. Skattedirektøren har ikke hjemme ti å påegge ikningskontorene å ta imingsutskrifter for Fiskeridirektoratet. Inntektsundersøkesen kunne derfor ikke gjennomføres med mindre ikningssjefene i santige utvagte kommuner var viige ti å gi de ønskete oppgaver. Det var gedeig at en for inntektsåret 958 fikk futaig oppsutning om undersøkesen fra ikningskontorenes side. For ekstraarbeidet, som ikningskontorene på grunn av arbeidspresset i det at vesentigste måtte utføre på overtid, be det ytet en mindre godtgjørese. Undersøkesen for 958. Inntektsoppgaver for. 958 be innhentet for ae inntektstakere i de utvagte kommuner som dette året hadde inntekt av fiske, unntatt utpregete biyrkesfiskere. Smn utpregete biyrkesfiskere skue regnes fiskere som vanigvis opptjener på fiske bare en meget iten de, om ag 0 prosent eer mindre, av sin samete årsinntekt. For fire av kommunene i undersøkesen - Skjervøy, Hiesøy, Eigersund og Oddernes - var en som nevnt avskåret fra å innhente statistikken gjennom ikningskontorene. For disse kommuner måtte en be om å få utskrifter fra Statistisk Sentrabyrå for de fiskere i disse kommuner som inngikk i Byråets undersøkeser. Sike oppgaver be gitt for Skjervøy, Hiesøy og Oddernes. For Eigersund vie Byrået ikke kunne gi oppgavene før ut på sommeren 960. For å spare tid besøkte derfor en av Fiskeridirektoratets funksjonærer med Skattedirektørens tiatese Eigersund ikningskontor, og ekstraherte på stedet de nødvendige data, sevsagt under taushetsøfte når det gjeder fiskernes navn. Byråets oppgaver for Oddernes omfatter bare et fåta av fiskerne i kommunen. Det be derfor på samme måte som for Eigersund innhentet fustendige oppgaver på stedet også for Oddernes kommune. Ti bruk ved inhenting av statistikken be det 48

9 Tabe. Fiskernes inntekter 958 ifig. ikningsoppgaver fra 3 utvagte kommuner. Anta Anta Gjennomsnitt pr. fisker Nr. 28, 4. jui 960, sta ti- kom- tistikken 3 i pct. fiskeri- (Sum kan fordees på Netto netto næring fiskere Herav iknings- Rep re- Fradrag som ikke Samet ifg. i de oppg. sen ta- Sum Fiskeri- utvagte som sta- sjon (ko. Netto inntekt jord- Annen inntekt bruks- inntekt Under- (ko. 8 stikken murrer bygger av ko. ) inntekt ko. Gjedsinntekt skott i --;- ko. 958 på ) 5-7) renter næring 9 og 0) O Nord-Norge : (... Kr... ) Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere , Bi yrkesfiskere Fiskere i at , Trøndeag og Møre : Ene yrkesfiskere , , , Hovedyrkesfiskere , Bi yrkesfiskere , Fiskere i at , Vestandet Eneyrkesfiskere , Hovedyrkesfiskere , Bi yrkesfiskere , Fiskere i at o79 6, Skagerakkysten : Ene yrkesfiskere , Hovedyrkesfiskere , Bi yrkesfiskere Fiskere i at Riket: , , Eneyrkesfiskere , Hovedyrkesfiskere , Bi yrkesfiskere , Fiskere i at , ) Da det ikke har vært muig for ikningskontorene å gruppere samtige fiskere etter ene-, hoved- og bi yrke stemmer ikke summen av eneyrkesfiskere, hovedyrkesfiskere og biyrkesfiskere med «Fiskere i at». utarbeidet og trykt spesiee skjemaer hvor ikningskontorene kunne notere de omspurte data. Foruten om netto-inntekt av fiskerinæring (herunder også ønn og annen arbeidsfortjeneste ved fiske og fangst) be det spurt om netto jordbruksinntekt og annen inntekt. Fra summen av disse tre inntektsbeøp må imidertid trekkes b. a. gjedsrenter som er ført ti fradrag i sevangivesen, og videre underskott i næring, for å komne fram ti en mer ree nettoinntekt. Det be derfor også spurt om disse to fradragsbeøp. (Se eers tabe ). For fiskere som var iknet sammen med ektefee skue kun noteres de ta som gjadt fiskeren. Det var ikningsresutatene iføge den ordinære ikning for 958 son skue egges ti grunn, uten hensyn ti senere korreksjoner ved kagebehandingen. Hvis inntekten ti en fisker var ansatt etter ikningsnyndighetenes skjønn, skue den skjønnsmessig ansatte inntekten føres på skjemaet. På skjemaet skue det også markeres om fiskeren etter ikningskontorets vurdering var eneyrkesfisker, hovedyrkesfisker eer biyrkesfisker. Ved vurderingen skue fortrinnsvis arbeidets varighet i de uike yrker egges ti grunn, men hensyn skue også tas ti inntektens størrese i de uike yrker. Det utvag inntektsstatistikken for 958 omfatter antas å være stort nok, totat sett, men tiater ikke at en går ti for spesifisert geografisk oppdeing. Inntektsstatistikken antas ikeve å være beheftet

10 Nr. 28, 4. jui 960 med svakheter. Dette skydes bant annet at siden praktisk tat ae personer med fiskeriinntekt er med, har en også fått med personer som det kan være tvi om kan kaes egentige fiskere, smn f. eks. aderstrygdete og forsørgete smn tjener itt ekstra ved fiske, småbrukere og andre som bare driver fiske eiighetsvis m. v. På grunn av at en ikke har hatt anedning ti å innhente fere oppysninger om hver inntektstaker i undersøkesen, har en ikke hatt grunnag for å uteate eer gruppere særskit sike personer som vanskeig kan karakteriseres som yrkesfiskere. Undersøkesen gir heer ikke grunnag for å vurdere hvoredes fradragspostene har vært ansatt i ikningsoppgavene. Det antas imidertid at det her er atskiig pass for skjønns,messige vurderinger. Dette har bant annet også sammenheng med ikningens kvaitet som kan variere fra konmune ti komtnunen, og som det må tas hensyn ti ved geografiske sammenikninger. Som tidigere nevnt er inntektstakerne fordet skjønnsmessig som ene-, hoved- eer biyrkesfiskere. En må regne med at det her har forekommet tnange tvistifeer, noe som har satnmenheng med at det vanskeig kan gis annet enn rent generee retningsinjer for hvoredes en sik gruppering ska foretas. Dette forhod tnå en være tnerksam på ved jatnføring av inntektstaene for de uike kategorier av fiskere. Det skue framgå av det en her har sagt at de data som en må nøye seg tned for 958 ikke er utførige nok ti at en på grunnag av den kan foreta så dyptgående statistisk anayse av fiskernes inntektsforhod som må ansees ønskeig. Utskriftene, sik de foreigger for 958, antas imidertid å være brukbare som grunnag for en summarisk statistikk som i hovedtrekk kan antyde hviket nivå fiskernes inntekter å på i 958. På grunn av de svakheter som keber ved materiaet har en ikke funnet det forsvarig å gruppere materiaet i mindre geografiske enheter enn for andsdeer. En har vagt å bearbeide materiaet sik at de innkomne oppgaver er sått sammen for føgende 4 større mnråder: Nord-Norge (de tre nordigste fyker), Trøndeag og Møre, Vestandet, og Skagerakkysten. På grunn av svakhetene ved materiaet har en heer ikke viet utarbeide spredningsta. I at bygger statistikken på ikningsoppgaver for 0 83 fiskere. Dette skue i henhod ti fiskeristatistikkens oppgaver over anta fiskere utgjøre ve 3 prosent av ae andets fiskere i 958. For eneyrkesfiskere, hovedyrkesfiskere og biyrkesfiskere var taene henhodsvis 3, 5 og prosent. Representasjonen var noe forskjeig for de uike andsdeer, og var størst for Skagerakkysten tned 20 prosent. For Vestandet var representasjonen 7 prosent, mot for Nord-Norge og Trøndeag og Møre 2 prosent. I tabe har en gitt hovedresutatene fra undersøkesen.._,abeen viser at for ae fiskere sett under ett var den gjennomsnittige netto-inntekten i 958 kr Så å si ae fradragsberettigete kostnader, avskrivninger inkusive, som refererer seg ti næringsvirksomhet er da trukket fra. Av gjedsrenter er dessuten trukket fra også sike som ikke refererer seg ti næringsvirksomhet. Andre fradragsberettigete utgifter, som «minstefradraget)), ivsforsikringspremier osv., er derimot ikke trukket fra. Gjennomsnittsinntekten før fradrag av utgifter som ikke kan fordees på næring (kr. 36) utgjorde kr Av denne inntekten var kr nettofiskeriinntekt. «Annen inntekt)) utgjorde kr. 225 og netto-jordbruksinntekt kr. 75. Av de uike andsdeer er det Skagerakkysten smn viser størst gjennomsnittig netto-inntekt med kr Også Nord-Norge igger noe høyere enn gjennomsnittet med kr. 639, mens Trøndeag og Møre derimot igger avere med kr Lavest nettoinntekt pr. fisker hadde Vestandet med kr De ave fiskeriinntektene på Vestandet og Trøndeag og Møre i 958 henger sammen med det misykte vintersidfisket dette året. Innenfor de enkete andsdeer var det ti des forhodsvis stor forskje fykene imeom med hensyn ti gjennmnsnittsinntekt. I Nord-Norge viste såedes Finnmark vesentig høyere inntekt pr. fisker enn Nordand, og også høyere enn Troms. På samme måte var inntektsnivået høyere i Møre og Romsda fyke enn i Trøndeagsfykene. På Vestandet å Rogaand kart over de to andre fykene i gjennomsnittsinntekt. I føgende fyker å gjennomsnittsinntekten pr. fisker høyere enn i andet under ett (fykene nevnt i rekkeføge fra høyeste inntekt og nedover): Skagerakkysten (inntekten ikke utregnet på fyker), Finnmark, Rogaand, :rviøre og Romsda og Troms. Under andsgjennonsnittet å (nevnt på samme tnåte): Nordand, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndeag, Hordaand og Nord-Trøndeag. Den sanne rekkeføge meom andsdeene som for fiskerne i at, finner en om en ser særskit på netto-inntektstaene ti eneyrkesfiskere og hovedyrkesfiskere. Skagerakkysten viser såedes de desidert høyeste inntektsta både for ene- og hoved- 420

11 Nr. 28, 4. jui 960 yrkesfiskere. Nord-Norge igger vesentig avere, nen ikeve kart bedre an enn Trøndeag og Niøre son igjen viser høyere inntekter enn Vestandet. Forhodet neon andsdeene er derinot et annet 0 en ser på netto-inntektstaene for biyrkesfiskere. Skagerakkysten viser rett nok også her størst gjenn0snittsinntekt, men Vestandet igger her bare noe avere, og såedes forhodsvis gunstigere an i forhod ti det son var tifee for ene- og hovedyrkesfiskere fra denne andsde. Derimot igger inntektstaene for biyrkesfiskere fra Trøndeag og I\ Iøre og Nord-Norge på et vesentig avere nivå. For riket i at viser undersøkesen at av de tre kategorier fiskere var det eneyrkesfiskerne sm oppnådde størst netto-inntekt i 958 ed kr Dette var ve 8 prosent høyere inntekt enn eet son be oppnådd av hoved- og biyrkesfiskere. Disse to grupper hadde 0 ag ike stor gjenn0snittsinntekt. Også innenfor de enkete andsdeer- Vestandet unntatt - å nettoinntekten høyere for eneyrkesfiskere enn for hoved- og biyrkesfiskere. I Nord Norge og på Skagerakkysten oppnådde hovedyrkesfiskerne nest høyest og biyrkesfiskerne avest gjennonsnittsinntekt, nens det i Trøndeag og VIøre ikke var noen narkett forskje i inntektsnivå eon hoved- og biyrkesfiskere. Vestandet utgjør son nevnt et unntak. Her var det biyrkesfiskerne son hadde høyest gjenn0snittsinntekt i 958. Ene- og hovecyrkesfiskernes gjen0snittsinntekter å atskiig avere, uten nevneverdig forskje de to kategorier ieom. I tabe 2 er de uike inntektskonponenter regnet i prosent av sun inntekt. Tabeen viser bant annet at for riket i at var ca. 70 prosent av den sanete inntekt pr. fisker inntekt av fiske. 0 ag prosent var nettojordbruksinntekt, og ve 8 prosent skrev seg fra andre inntektskider. For eneyrkesfiskerne var s0 ventet den at vesentigste de av inntekten, ca. 95 prosent, fiskeriinntekt. Den resterende de av inntekten skrev seg fra «annen inntekt)). Det var bare små variasjoner i dette forhod i de uike andsdeer. For hoved- og biyrkesfiskere var det naturig nok større variasjoner i sannensetningen av inntekten. For hoved yrkesfiskere varierte såedes fiskeriinntektens ande av den sanete inntekt fra ca. 86 prosent (Skagerakkysten) ti ca. 69 prosent (Vestandet), og for biyrkesfiskere fra 35 prosent (Nord-Norge) ti bare 9 prosent (Vestandet og Skagerakkysten). For hoved- og biyrkesfiskere fra og med Vestandet og nordover skriver en betydeig de av inntektene utenon fiske seg fra jordbruk. Andre inn- Tabe2. Gjennomsnittsinntekten for.fiskere i 958 prosentvis Nord-Norge : fordet på inntektskomponenter. Netto Netto fiskeri- jordbr.- inntekt inntekt Annen Sum inntekt inntekt Eneyrkesfiskere ,6 0, 4,3 00,0 Hovedyrkesfiskere. 73,4 2,8 3,8 00,0 Biyrkesfiskere... 35,0 27, 37,9 00,0 Trøndeag og vføre : Eneyrkesfiskere... 94,8 0, 5, 00,0 Hovedyrkesfiskere. 76,6 0,6 2,8 00,0 Biyrkesfiskere... 27,8 35, 37, 00,0 Vestandet : Eneyrkesfiskere... 97,3 0, 2,6 00,0 Hovedyrkesfiskere. 68,7 2,4 8,9 00,0 Biyrkesfiskere ,0 26,3 54,7 00,0 Skagerakk)'Sten : Eneyrkesfiskere... 93,6 0, 6,3 00,0 Hovedyrkesfiskere. 85,8 3,5 0,7 00,0 Biyrkesfiskere ,7 7,3 74,0 00,0 Riket: Eneyrkesfiskere... 95,5 0, 4,4 00,0 Hovedyrkesfiskere. 74,3,3 4,4 00,0 Biyrkesfiskere... 26,5 26,9 46,6 00,0 Fiskere i at ,5,2 8,3 00,0 tektskider gir ikeve tisamen større inntekt enn jordbruk. På Skagerakkysten spier jordbruket underordnet roe son inntektskide for fiskere. Uten0n fiskeriinntekten er det der «annen inntekt)) som c0inerer. Det foreigger ikke tisvarende inntektsstatistikk (på grunnag av ikningsoppgaver) for andre næringer s0 nuiggjør en direkte saenikning meom inntektstaene ovenfor og inntektene i andre yrker. J\,fen s0 tidigere nevnt foretar Statistisk Sentrabyrå en genere inntektsundersøkese for året 958 basert på ikningsutskrifter. Når resutatene av denne undersøkese foreigger vi det sannsynigvis kunne foretas sike sammenikninger. En vi iidertid i denne forbindese nevne at størresen «sanet netto inntekt)) i siste koonne i tabe er definert sik at det i prinsippet skue kunne gå an å trekke i det ninste grove sammenikninger neom denne inntektsstørrese og ønnsinntektene i andre yrker. En forutsetter da at fiskerne ikke har hatt nevneverdige inntekter som er unndratt beskatning. For inntektsåret 958 må ikeve sike samenikninger foretas med forsik- 42

12 Nr. 28, 4. jui 960 tighet på grunn av uncersøkesesnateriaets uensartete sannensetning. Som før nevnt kan en såedes gå ut fra at nateriaet mnfatter ikke bare yrkesfiskere i egentig forstand, nen at det også er komnet ned en rekke personer ned snå-inntektet son heer burde vært kassifisert smn pensjonister (aderstrygdete), fotsørgete eer iknende enn son fiskere. En kan derfor regne ned at den gjennon- snittige netto-inntekt for de egentige yrkesfiskere er noe høyere enn tabe viser. Sev 0 en tar hensyn ti svakhetene i nateriaet og ti at direkte samnenikninger ned andre yrker nå foretas ned varsmnhet, nener en å kunne trekke den konkusjon av undersøkesen for 958 at gjen- nonsnittsinntektene dette år å avere i fiske enn i de aer feste ønnete nannige yrker. På grunnag av ønnsstatistikken for 958 kan det eksenpevis regnes ut at gjennomsnittig ønnsinntekt å nemn 2 og 5 tusen kroner både for industriarbeidere, bygge- og aneggsarbeidere, osse- og astearbeidere og arbeidere i varehande. Dekks- og maskinbesetning på skip i innenriks rutefatt tjente gjennmnsnittig -2 tusen kroner (puss fri kost). En gårdsarbeider hadde gjennmnsnittig 7-8 tusen kroner i ønn (puss osji). Det er her ikke tatt hensyn ti at arbeidstiden kan vekse fra yrke ti yrke. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Lov av 2. juni 960 om endring av ov av 2. juni 906 om forbud nwt at utendinger dritjer fiske m. v. ~nnenfor Vorges fiskerigrense. I. I ov av 2. juni forbud not at utendinger driver fiske m. v. innenfor Norges fiskerigrense tiføyes i føgende nytt tredje edd: Forbudet not utendingers fiske innenfor fiskerigrensen gjeder ikke sportsfiske ned håndredskap. Sag av sik fangst er dog forbudt. Vedkonnende departenent kan fastsette nærnere bestenneser om hva smn ska ansees for håndredskap. Denne ov trer II. kraft straks, BRID_PORT tndustries LTD. BRIDPORT, DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter ALEXANDER Ir WOOD (M PORTERS) LTD. ~~~~~!~'!"};~ Ae sorter fersk og frossen fisk Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra Fiskeridirektøren STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 422

13 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 8. juni og uken som endte 8. juni 960. Tonn. J::,...., w TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand Fersk Fersk, Fer~k :r:er~k si~ og si~. og Fersk Fer~k Fersk Fersk Fersk Fersk Fer~k Fersk Fersk :r:ers;, :t;<ersk Fersk F:rsk Annen F~rsk Fros~en F~os~en storsd varsd bns. bns. aks kvete rød- hyse torsk yr se makre makr_e- pggha habrann skate og å f<:rsk ~sk storsd varsd eers i at spette størje rokke fsk at : Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat nr Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken _ I : i - - -=-_ - - _ s r z4 u ~].2 - :J 22~ 29 24: ~29~~~~ = ~~~~~~ [ MERK.: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei ate. Av samme grunn vi su=en av utførseen av de spesifiseret varesag over et tosted heer ikke atid ste=e med taene for utførseen i at av vedko=ende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken Frossen Frossen sid eers sid i at Rundfrossen aks 40 Rundfrossen kveite 402 Rund-~ Rundfrossen frossen Rundmakre makre- frossen størje pigghå Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Rund-~ Annen Rund-~!<e~k.ber~k frossen rund- frossen e._k]øt e. ~]øt håbrann fr~ssen fisk i at fet, fet fsk hyse eers X 5 X 2 Stat.nr. Frossen fiet hyse Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , Frossen Frossen fiet fiet torsk sei- Frossen Frossen steinbit- uerfiet fiet Frossen sidfiet 606 Stat.nr. Stat.nr Frossen fiet eers 607 Stat.nr. Frossen fiet i at 6 Satet torskefisk i at 7x Stat.nr. Stat.nr = 2 4 = = 3 = = = = ~~~~ = _: = = 480.!_ i _' s56 36 s~ ~ ] \ z :s IV ~ ;!"- c:... ~ a o

14 .&::a. ~ TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 4 3 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken Sat~t Satet. Satet S<:Itet S<:Itet Annen.. Tørrfisk Kipp- Kipp Kipp- Sidv~d sid Sid eers at r~~ torsk Se torsk ange eers sid mer rå storsid bank- s~ds- sd ~d sa.tet Tørrfisk Tø~sk eers fisk fisk fisk Røykt Hum- Reker Seoje oje, rå Haitran Høyvit. Medisin- Veteri nærhod. tran tran tran, oje x 9x2 9x3 9x4 9x5 9x6 9x7 9x8 20x 20x2 20x3 20x Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.,Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr 'i , , , 402, , 502, , , , , ' ~ ~ ~ s i b~~ = 3~ ~ i ~i~ ~ = 22 = = 32 = = ' ~ b = = = = = = = = = = = ; = = = = = = o3 z 3 736[ z8o zs i , ! z 248 s9 245 s o! 52 'i _ z ;' IV $I... f'- c:... -.o C7' o TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken Bank br. b. og Raff. e t c. H e~e- H e~e- A. sid- Middags- Ann. _en F" IS k e- F" IS k. S pes "a- Sukker- Skadyr. Fiske- Annet Tang- Satet. d t. Tran SJødyr- tsk tsk Kippers herme- Meke herme- fiske- herme- hav- be- satet herme- Side- ever- fiske- rogn Seim us n- i at og fiske- brising småsid tikk tikk herme- tikk konserv. handet rogn tikk me me me me ikke sp. skinn tran og ojer røykt tikk i at sid b.tr.avf. m.v X X 25 X X 2 25 X 3 25 X 4 25 X 5 25 X 6 25 X 7 25 X 8 25 X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , O \ ~ ~ 56 ~ 77 = = ~~~ 36 ~ ~~~ ~~ = = = = ~ = = 9 3 ~:i = ~~~ 67 = = ~.:> = = = = = = = = = nj n = = = = 3,0 = ~~ = = = I I J / ( i - ( ' - 2 ' 34' 5 (