N O R G E S F l S K E R l E R O.

Transkript

1 15. Fi s Utgitf av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,.fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Becrgen, Torsdag 28. desember Nr. 52 Abonnement kr pr. år tegnes.. ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og. Isand kr ,. e.ers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridi,rektør~ns kqntor.,.fiskets Gang"s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:,.Fiskenytt". N O R G E S F S K E R E R O O ~ : Foreøpig Foreøpig Endeig Endeig Endeig Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. tonn J 000 kr. tonn 1000 kr. tonn 1000 kr. Vintersid..-.. ~ J Fetsid Småsid o Fjordsid N ordsj øsid T sandssid ] Brising o o J Skrei o Biprodukter av skrei Loddetorsk Biprodukter av oddetorsk ] Banktorsk... \ Fjordtorsk { j Sei o s 944 Hyse Lange... } { Brosme J ]..j Kveite Båkveite Steinbit Uer ' ] Pigghå Fyndre Makre... ' { ] 2 506} Pir 6 156{ o. o o J Håbrand Hummer Reker Krabber Annet I at ] S

2 Nr, 52, 28. desember 1950 Oversikt over fisket Erterf)Z)gence oversikt.er av rniderticig karakter. Noen av fi skeriene er på dette tidspunkt ennå i gang og på andre onu åcer har.en ufustendige oppys.ning er å bygge på. Det er derfor 1bitt foretatt beregninger, men stort sett er taene byg-get på oppgaver for sagsagene for fi~k, og skue såedes ikke avvike.i vesenti.g grad fra det faktiske. Ved omiegningene :fra rom.n1å ti vekt av sii.d ha r en benyttet de vani.ge normer 93 kg pr. h sid og.85 kg pr. h brising. Oppgavene for 1950 :og for 1949 er foreøpige, me111s taene ~or de. andre 'årene er :endei ge og i overensstemmese med taene i.>>norges Fi skeri.er«. Vengdeutbyttet i presenterer seg som det nest største en ha r hah hitt.i. Det igger pst. høyere enn kvantumet i 1949 og ca. 5 pst. under rekordkvantumejt: i Den fremste årsa1k ti at kvantumet ikke kotn o.pp.på høyde med fjorårets må ar1tas å være den påbudt e stans på 11 d)6g.n som fa:nt sted i Yintersidfiskets 1beste fangsttid på grunn av for iten avt akskapasitet. V i.ntersildfisket be for Øvrig vårt neststørste m ed et kvanum.på tonn mot t011n i rekordåret Sk reifiskeriene og oddetorskefi~ket, som i de senere år har v.ist et noe svakt utbytte var i oe større enn i Det.be.fi~ket tonn mot to:nn i 1949 og tonn i Det 1kan også nevnes at fetsid- og s.måsidfiskeriene vis er et utbytte som.igger under g}e101111snittsutb)itte. Dog er fetsidf.isket i1:t større enn i En har også stor svikt i isa.ndssidfisket, som føge av uvær og små forekomster på fetet. Likeedes har brisingfisket vært smått og nænnest misykket. Tabeen over årets resutater er bitt satt opp i 30 poster, hvorav 27 representer.er særskite fiskerier.eer fiskesorter, 2 poster biprodukt er under skrei og odjdetorsk og en post som fe1esnevner for en rekke sekundære fiskesorter og biprodukt under titte»annet«. Denne nye fordeingsmåte gir anedning ti sanunenig1nence ibetrakt:ninger f or en he rekke fiskerier, for hvike en på et så tidig tidspunkt ikke har hatt behørig oversikt i t.idigere år. Det kan bemerkes at årets seifiskerier ater ti å skue så ae rekorder. Det har tidigere i år bant annet rfra Troms og Finnmark vært kaget på at utbybtet av dette fis ke ikke stod i forhod ti innsatsen av båter og bruk. Imidert id står.de iandbr akte mengder i disse fyker så noenunde.på høyde med fjorårets. Derti har en 1att meget godt seifiske i TrØndeag og p~t VIØre og at i at viser talene for dette fiske rekordmessig resuta t på tonn mot tonn i 1949 og tonn i 1948, som var de to tidigere største r.esutater. Det kan hemerk es at den sa1nede sum av banktorsk og fj ordtorsk er ført opp med tonn mot tonn i fjor og hyse med tonn n1ot tonn i fjor. I-Iysefisket.synes i det hee å igge noe svakt an i for:ho1d ti det vanige. Årets bankfis:..:erier har gitt.godt utbytte. Det kan bemerkes at ~umme.n av ange og brosme bir tonn tnot 8016 to.nn i.fjor, kyeite 5707 tonn cr.not 5355 tonn og pigghå 8031 tonn mot tonn. Videre ska en fremhev e m.akrefi~ket med et ut :hytt.e ( son1 også inkuderer pir) på O tonn n1ot tonn -i 1949 og tonn i Fisket ~~a,meget gode fangster i vånsesongen, men måtte Yec enkete anedninger begrenses gjennom utseiings.stopp på grunn av avsetningen. Et fiske som viser!bemerkesesverdige r esutater er steinbitfisket, som i Finnmark drives som spesiet fiske. ÅrsfaJngsten er her fø rt opp med hee 5612 tonn 111ot 2754 tonn i 1949, 1305 tonn i 1948 og 1919 tonn i Gjennom frysing~n av steinbitfiet er eet.bitt skapt nye om.setnings1muigheter for denne fiskesort. For Øvrig er det ikke noe særig å 1bemerke ti fangsten av de Øvrige sorter. Den igger omkring eet normae. I de tifeuene hvor fangstutbyttet igger noe under det normae synes eet ikke å være desimering av fiskebestandene som igger ti årsak. Det er værforhodene og andre ordinære fiskerimessige årsaker, som igger bak. Verdien av årets fiske er beregnet å utgjøre 323 mi. kroner, hviket er 33 mi. kroner mer enn i 1949, men 13 mi. kroner mindre enn i rekordåret Det kan bemerkes at verdien av vintersidfisket på 113 mi. kroner igger 25 mi. kroner høyere enn i 1949 og 12 mi. kroner avere enn i re- kordåret I 1950 be siden betat med de sanme priser som i 1949, men be avregnet etter gideskaa i forhod ti kvantumet, hviket ikke var ike gunstig for fiskerne. I fiskerienes annen store hovedpost, torskefiskeriene, var prisene på fisk ti hengning og sating bitt vesentig forhøyet og bidro sterkt ti å Øke eet samede verdiutbytte. Den samede verdi av skrei og oddetorsk med biprodukter var i ,1 mi. kroner mot 53,3 mi. kroner i 1949, atså praktisk tat 13 mi. kroner mer. Det kan i samn1e forbindese også bemerkes at fiskeriene i fjerne far- 604

3 Nr. 52, 28. desember 1950 vann i år ytet et betydeig mer verdifut produkt enn i Dette skydtes såve noe høyere priser, som større fangstutbytte. Tisutt kan eet bemerkes at skadyrfangsten viser normae resutater for hummer og rekers vedkom- mende, mens krabbefisket i år har gitt betydeig mindre utbytte enn i de Øvrige etterkrigsår. Dette skydes at markedet var mettet med hermetisk krabbe og etterspørseen derfor ubetydeig. For Øvrig henvises eet ti tabeen. Fiskerioversikt for uken som endte 23. desember. Som vanig suttet fiskefåten av driften i god tid før ju. I siste uke er det såedes ite sid som er bitt fisket. Nordpå kom bankfiskefåten i Finnmark inn med gode fangster. Seigarnfisket i Vesteråen var godt. Videre kan det noteres ivig hande i evende torsk før ju og ti des gode resutater av kystfisket forøvrig, fordi værforhodene var bra. f7etsid- og små.':itdfisket: Det foreigger ingen medinger om fangst i Finnmark og Troms. De feste notbruk suttet av driften aerede den 16. desember. På Hegeand foregikk det itt fiske på Rana, hvor everansen foregikk ti sidoje. I TrØndeag hadde en itt fiske på Hommevikfetet, hvor ukefangsten be på 911 h småsid, hvorav satet 12, ti hermetikk 348 og agn 551 h. Derti be eet fisket 266 h fetsid, hvorav satet 12 ao n 254 h. ' b 2. juedag. Turen be på ny agt ti HjemsØybanken, idet fiskerne mener at det foreøpig er for tidig å prøve på Ny grunnen. Seifis!?et med garn i Vesteråen: Fra Andenes medes det om godt seigarnfiske i uken ti ju. Det be tatt fangster på 800 ti 6000 gjennomsnittig 2000 kg. Havparten av fåten suttet av den 22. og den annen havpart den 23. desember. Driften vi bi gjenopptr1tt meom ju og nyttår. Finnm,ark: Det foreigger ikke tamessige oppgaver for fisket i uken som endte 23. desember. Det oppyses imidertid at bahkfisket ga meget gode fangster, iksom driften nærmere and nå synes å ta seg opp i Østfinnmark Driften be gjennomgående avsuttet 2-3 dager før ju. Tromsø: Fere av distriktets fartøyer som har vært på bankfiske i Finnmark kom hjem i uken før ju med gode fangster på 20 ti 45 tonn, som var bitt tatt på Hj emsøybanken. Det var noe mer hyse enn torsk i fangstene. Tisammen be det tiført 112,5 tonn fisk, hvorav 36 tonn torsk, 62 tonn hyse og 12 tonn kveite. I torskefangstene fantes det også en og annen skrei, som var stor og fydig. Likeedes beskrives torsken for Øvrig som fydig. Ytterigere oppyses eet at bankskøytene gikk ut på fiske på ny aerede Rusetorsk: Det var atskiig travehet med evencetorsk før ju. I Levendefiskagets område be eet transportert ti MosjØen 6000 kg, Trondheim kg, Bergen kg og Oso kg ev. torsk!jan~fis~ct: De feste MØrebåtene var beskjeftiget med utrustning ti vintersidfisket og eet var derfor iten utseiing ti de vanige fiskebanker utfor kysten. K vantumet oppgis ti 81 tonn fisk, hvorav 7 tonn torsk, 11 tonn sei, 20 tonn ange og brosme, 6 tonn hyse, 12 tonn skate og 24 tonn pigghå. MåØy n1ecer om et fiskeparti på 85,7 tonn, hvorav 3,2 tonn torsk, 1,4 tonn sei, 12 tonn ange, 1,8 tonn hyse, 0,3 tonn kveite og 67 tonn pigghå. Fra Stavanger medes om bra fisketigang, især av torsk før ju. Eers var eet stor travehet med hummereksport ikke minst pr. fy. 605

4 Nr. 52, 28. desember 1950 Storsidfisket: No en forsøksdrivere har vært ute på de vanige fet meom Sua og Buandet før ju. Bortsett fra en enket veritabe storsid og en de fug på fetet utfor Runde har det ikke vært noen bemerkesesverdige resutater av forsøksdrivingen. Særskit interesse knytter eet seg ti forskningsfartøyet»g. O. Sars«sidetokt. IfØge et kommunike fra Fiskeridirektoratet den 27. desember ska fartøyet atter ha fått kontakt med sid angt ti havs, o o b vi nå avsøke områdene nærmere norskekysten. Det ater for Øvrig ti at fiskefåten ti des aerede igger ferdigutrustet og kar ti å stikke ut. Mange tror at siden i år på grunn av det kjøige værag den senere tid vi komme tidigere enn i siste sesong. Indias fiskerier. Utandet. I Øpet av de par siste år har den indiske sentmregjeri.ng tiikemed regjeringen i andre Sttater i India tatt opp utbyggingen av fiskeriene hovedsakeig med henbikk på å skaffe befokningen en Øket matvaretugang, idet denne i de fe.s,te tifeer hgiger avere en de minstekrav som sties. Fiskeproduksjon en i India ansås ti tonn årig - hvorav to tredjedeer satvannsfisk. Konsumet pr. hode er bitt ansått ti 3,4 pund pr. år, hviket er meget mindre en det vanige i andre and. Eksperter har beregnet at den nåværende produksjon av fiskevarer må Økes minst ti det tidobbete, de.rs om det indiske fok ska kunne.få et vi.rkeig betydningsfut e.rnærings,tiskucd.fra denne vikti,ge animaske eggehvitekike. Utvikingen av fiskerimuigheter gjeder både innands,fisket og satvannsfisk-et. Det finnes et s,tø.r,re anta reservoarer, dammer, eve,r, aguner etc. i innandson11rådene i India, som kan gi en stor avkastning av fisk. I tihgg herti skue Indias utstrakte kystinje kunne yte et betrakteig kvantum fiskeriprodukter, dersom den utnytbes med det rette utstyr og av Øv.ete fok 'Fiskeripane.r er bitt ; mbef.attet i den indiske re.gj erings kampanje for større matvare.procuksjon. (Grow More Food Campaign). Finan.si e støtte ytes de enkete stater. Hitti er eet bitt ansert om ag 50 forskje11ge titak. Der har vær1t Økning i procuksj anen av fiskevarer som føge av iverksettesen av disse pane.r, og eet ventes at Økningen vi bi ennå større ved utøpet av budsjettåret Innandsfis~et: De feste paner som hitti er bitt anserte gjeder utvikingen av innandsfisket og tar sikte på:. Saming og utsetting av ynge av karper og andre hurtigvoksende so,rter for å Øke bestanden i fers<.vannsområcene. Det er truffet en ordning sik at stater som har overskudd av ynge og settefisk vi forsyne stater som har for ite. 2. Bedring av kva!iteten av virket fisk og reker.gjennom bidrag ti bedre utstyr i fiskebrukene. (Sat everes ti sub Vienerte priser i y av»grow :More Fo:od Ca.mp.aign<<). 3. Bedre nyttiggjørese av den nåværende produksjon gjennom mer effe<jtive konserveringsmetocer, transportmåter og sagsmåter. 4. Nytti,ggjji}rese av fiskeavfaet ti fa.brikasj.on av me ti f6r og ti gjødning. 5. Opprette-se av fisker.sa:mvi.rkeag. For tiden er fisker.nes Økonomsike stiuing dårig o,g fiskeuts tyret utistrekkeig. Samvirkeagene, som SttØttes,,sØker å bedre fiskernes Økonomiske stiing ~gjennom å skaffe,nøcve.ndi,g kreditt ti innkjøp av effektive fiskeredskaper og annet utstyr som kan ø.ke bngstene. Satz,'a nnsfisket: Mens utvikingen av fiskemuighetene i innandsområdene ventes å få store,føger,.kan det s.tore sv.eg meuom produksjon og behov bare dekkes ved utnyttese av Indias store forekomster av.satvannsfisk. Indias kystinje.er.på om 3.1g 2900 mies,. mens kontinenhasokkeen (innti 100 favnersgrensen) har et fateinnhod på over kvadra,tmies. S j Øfis.ket i India bir imidier.tid bare drevet på et sm-at kystbete på S ti. 7 mies bredde. Årsaken er hovedsakeig den, at fisket hest bare drives av små båt,e.r, kanoer) catamaraner med små.g.arn og anne,t ett utstyr, som ikke e1r skikket ti havfisket. I de par.siste åjr har regjeringen tatt fah med innsaming av fiskerioppysninger basert på for,søks.fiske. Det er bitt satt i gang forsøksmessi,g havfiske f,ra Bombay. Den i11necence drift på forsøksmessig b.asis be Opptatt me.d damptråe,ren»vieena«. Men da drifts- og vedikehodsutgiftene for dette fartøy var ufo.rhodsmes.sig s,tor.e, anskaffet regjeringen i fjor to danske Jmttertråere og 1to spesiabygde båter fra UK. Disse f.artøyer Imr drevet siden i fjor vinter og har høstet verdifue.erfa:ringer vedmmmende fiskebanker, de fiske.sorter.som.fåes på de for,skjeige dybder, sesongens utstrekning, bunnfo.rhodene etc. Dessuten ha,r det vænt tatt betydeige fangster. De to dans,ke kuttere (innkjøpt fra Hoand)»A,s1hok«og»Pratap«er ståfartøye.r av engde 85 fot med die.sdma.ski.ner på 240 hk. Disse.fa.rtØyer har i.tiden novem.ber j uni 1950 utfø.rt 44 turer med.gj ennoms.ni,ttsvari,ghet av uke. De to andre far tøyer innkjøpt fra UK»Bumii«og» Chatnpa<< ha.r fuført 62 turer fra i fjor vinter ti. juni i å'r. Turene varte i aminnei.ghe.t 3 ti 4 dager, men noen bare dag. Oppøving og forscn-ing: Indias regjering har o,gså truffet forføyninger,ti å.f.å oppært et tistrekkeig erbrent fiskeriper.s.one.. Det er bitt satt i g-ang to oppæringskurser - en for innandsfisket og en.for satvannsfisket. Mer enn 100.eever har de tatt i dis,se to kurse,r, og har nå for eet meste funnet beå:jefti,gese i fiskeriutbyggingsa,rbeicet i f.orskj e.iige dee.r av.andet. Landbruksdepartementet sendte et anta ungdommer ti Gr.imsby, hvor dis,se i 6 måneder gjennomgikk oppæring i 606

5 havfiske. Ved ti1bakekoms,ten ti India gis det disse ær-inger ytterigere to år s praktisk oppæring p.å Indias regje.ring.s fiskefa rtøyer i Bombay. Noen av æringene har fuført sin æretid og er bitt ansatte som underoffiserer på fiskefar,tøyer, som fisker fra Bombay. Ti å ta fatt med de forskningsmessi,ge pr.oh.emer i forbindese med Indias fiskerier har centraregj er ingen opp-. rettet to fiskeriuncersøkesessitasj oner utstyrt for bioogiske, hydroogiske og teknoo.giske unde r.søke.ser. Den stasjon som har med satvannsfiskeriene å gjø.re igger ved Mancapam, Madras, og.s tasj on en for innandsfisket ved PuLta i nærheten av Cacutta. I tiegg ti.det uncer.søkesesmessige havfiske som centraregjeringen har.sa1tt i gang, har også en de av de indiske sjøstater,gitt se.g i kast med iknende titak. I Madras, har det i fere år vært drevet utenskjær.sfis.k;e, men de fartøyer og eet utstyr.som b.rukes trenger å forbedres betrakteig. Den vestbe.n,gaske regje.ring iverkse.tter derfor nå en pan i forbinces e med igangsetting av hav.fiske i Benga-bukten. Nyig foretok en embetsmann tiknyttet denne regjering.sammen med centraregje.ringens rådgiver i fiskerisaker en reise ti Danmark for å kjøpe passende fiskefar:tøyer samt for å '"erve noen erfa.rne fiskerifok ti prosjektet. De,t ater ti at de danske eksperter vi ankomme ti Cacutta i november i år, hvor.de vi. oppc:ere o.kae fiskere i forskj emge typer havfiske. Ad otffisie vestbengask d.ce fremho1ces det at de eksperimenter som ha r vært utført i 1949 vis.er _at eet er ovende utsikter for havfisket. ( Commercia Fisheries Review september 950). Grønandsreker ska erobre København. Den danske grøuandsekspedisj on med m s Greenand er hjemkommet ti.i Esbjerg. Vi gjengir»pohiken«s artikke av 29. november hero.m.»er rekene OK?<< spurte forretningsfører Tage SØrensen kapteinen på m/s»greenand<<, da det store fryserifartøy a ti kaien i Esbjerg. Kaptein Arnhod Hjem nikket. Dermed var signaet gitt ti et usedvanig forretningsmessig fremstøt i Danmark. Det settes i gang straks og i første omgang i KjØbenhavn. Hovedstaden ska erobres med kokte, ynfrosne, herensete GrØnands-n~1ker! 300 kj Øbenhavnske butikker får oppstiet frysekabinetter, og ca. 100 kan begynne saget med det samme. Det :grønandske Fiskeri-Kompagni som etterhvert er vokset ti et vedig foretakende.. står bak dette nye danske initiativ. De friske, grønandske dypvannsreker ska seges gjennom datterseskapet»premier«, som samtidig åpner sag av ae s~ags ynfrosne bær og frukter, fra jordbær, sobær, bringebær og kirsebær ti agurker, gr,ønerter og bomkå. Men rekene er sensasjonen. - Fiskeri-Kompagniet har fornyig.sogt ca kg ti U. S. A., o,g man vi med salget herhjemme benytte den ori.g ina1e amerikanske innpakning. Shrimps heter reker på engesk.og det står det på ceofanposen. KjØperen får vite, at det dreier se.g om anktiske reker, tiberedt og pakket på GrØnand.»A shrimp speciaity from the deep fresh \vaters of the Arctic<<, heter eet. Når det herhjemme gjøres bruk av den amerikanske embaasje, er det nærmest for å vise danske husmødre, hviken roe innp<tkningen spier ved.saget ti forbrukerne i U. S. A. Nr. 52, 28. desember 1950 Hver cdofanpose innehoder 150.gram reker og prisen er 4 kr.»greenand<< hadde rekeporsj oner med hjem, og man anser dette for en meget beskjeden begynnese. Året rundt ska det kunne kjøpes grønandske reker, o1g naturigvis ik:ke bare i KjØbenhavn, men overat i andet. Frysekahinettene oppsties i aue større kj,øbenhavnske fruktbutikker. To ganger ukentig får butikkene nye forsyninger fra kjøebier, som kjører rundt i byen. Som»Poitiken«tidigere har meddet, var det den danske fiskeribioog Pou Hansen, som i 1948 og 49 oppdaget GrØnands enon11e rekerikdom. Diskobukten har verdens rik!este rekefeter. Der har vært megen skepsis med hensyn ti muighetene for avsetning ti U. S. A., men det grønandske fiskerikompani gikk ikeve dristi.g i gang med.opga ven. Den betydeige avsetning i år tyder på at doarsuksessen er sikret. ØK's avdeing i New York forestår distribueringen i Amerika. De grønandske reker er meget w smake.nde og de kan sammeniknes med»roskidereker«. De skue derfor også kunne se.ges i stor sti i Danmark. Rekene var ikke den eneste sensasjonsvare i m/s»greenand«s fryseast. Den omfatter også <1g»aks Ørred<< (sjørøye) fanget av grønenderne ved evemunningene i Tovkussakdistriktet. Et par ti.fete og røde sjørøy.er er sendt.ti U. S. A. og resteri bir servert her hjemme på restaurantene. Neste år bir det tae om angt større kvanta sev om en er kar over.at det ska fiskes med en viss forsiktighet, da den grønandske aksebestand muigens ikke er overvedende.stor. Engmsprisen i Danmark er 4 kr. pr. kg. Kaptein Hjem kunne ute.n.om reker og aksørret os se kg frossen kveite, et parti satet torsk, stk. steinbitfiet, 3000 s.tk. steinbitskinn (ti Strib.s ærvarefabrik) og 3000 iter evertran. Kaptein Hjem er færin.g og har ry for å være FærØyanes dyktigste GrØnands-fisker. Mannen 'bakom det hee er Caus SØrensen, Esbjerg. En av hans.sønner, Frede SØrensen eder sammen med sin hustru virksomheten i TovU.cussak. Det er 1neningen at ekteparet sammen med en de andre ska overvintre på stas ionen. FØrst reiser imicer.tic Frede SØren.sen edsaget a.v GrØnandscepartementets meget ansette handesinspektør Mamquist ti Ne\v-York for å set.te seg grundig inn i avsetningsforhodene der. Det er innedet f,orretningsmessig samarbeid meom Staten og Det GrØnandske Fiskeri-Kompagni. Svakt memarked, men fast sidojemarked Kaifornia. I første pakningsuke av sardinsesongen i SØrkaifornia var fisken av meget god kvaitet 'og fet med et gjennomsnitti,g oj einnhoc på 28 ti. 30 gaons pr. tonn. FØr sesongens be1gynnese be ojen notert i 10,5 cents pr. bs., men steg hurtig ti 12,25 cents og videre ti 12,5 cents da fisket kom i gang. Me derimot å svakere an og viste pri sfai etter. oktober. FØr sesongen å noteringen på omkring $ 2,25 pr. protein~.enhet, men prisen fat hurtig ti $ 1,90. Abonner på,,fiskets Gang'#~ 607

6 Nr. 52, 28. desember 1950 Kanadas fiskerier i september IfØge Monthy Revievv of Canadian Fisheries Statistics utgjorde Ka;nadas (eksk. Ny.funca:nd).fis<1efa:ngst i september måned ,tonn ti en verdi av $ Disse ta Ug,ger henhodsvi s 4,1 og 22,6 pst. høyere enn taene for september På Atanterhavskysten var fangsten på tonn, 2,2 pst. stør,re, men rførstehåndsve.rdien på $ , 1,2 pst. ave,re enn i samme måned i fjor. I årds før.ste 9 måneder er det på dette kystavsnitt fisket to.nn ti verdi $ som.e.r henhodsvis 10,7 og 12,7 pst. mer em1 i samme tidsrom av Den mest bemerkesesverdige stigning fan:t sted i ve.rdien av hummer o,g kv,eite og den me,st beme,rkesesverdige nedgang i verdien av torsk og sardiner. På Stiehavskysten va1~ mengden og verdien i september :tonn og$ ,6 og 41,1 pst. høyere enn i september Økningen i mengde og verdi av coho- og cbumaks opphever rundeig den.tisvarende sykiske nedgang i fang1sten av pink-aks. I tiden januar--septembe r har eet v~rt fisket :tonn ti verdi $ , som er henhodsvis 17,7 og 27,1 pst. mer enn i samme periode av De sorter ~som har bidradd mest ti Økningen er aks, kveite og sid. Den. okotber ugtj orde de samete fryseribehodninger av fisk i Kanada tonn, som var 2190 tonn mer enn på samme tidspunkt i fj.m. Verdien av ekp.sorterte kanadiske fiskeprodukter i tiden. j.anuar-31. august 1950 beøper seg ti $ ,4 pst. mer enn i samme periode av Den.samede kanadiske fiskefan.gs.t ved utgangen av september utgjorde tonn mot tonn i På Atante.rhavskysten var det fisket tonn, (i fj,or t.), hvorav tonn tor.sk (i fjor t.), ta:nn hyse ( t.), tonn yr (6855 t.), 8419 tonn ysi.ng og brosme (9094 t.), 3994 tonn kveite (1515 t.), tonn sid (53 OS t.), tonn sardine.r (småsid) ( t.), tonn man e.i ( t.), tonn hummer ( t.). På Sti.ehavsky>Sten var de.t fisket bant a;nnet 8382.tonn kve.ite (i fjor 7978 t.), tonn sid ( t.), aks tonn ( t.). Indekstaet f or fiskepr.odukter i a ugust 1950 var 260,3 mot 258,2 i jui og 249,8 i august For kjøtt og fjærkre var indekstaet i august 301,5 mot 305,6 i jui og 262,2 i august Samtige næringsmider viser indeksta i august på 218,3 mot 216,8 i jui og 207,1 i august Den 15. september 1950 opp,gis førstehåndspdsene på torsk i Haifax ti 4%-3~ cents pr. pund mo,t i fj.or ~Samtidig 4-2~ cents. I St. John',s Nf.. var prisen 2~ cents og i North Sydney (N. S.) 2% cents mot 27:! oents. Prisene på sid var 1 ti 2 ce.nts pr. pund mot X ti 2 cents samtidi,g i fjor. Engirosprisen på frossen, upakket.tor,skefiet i Haifax var 19 cents pr. pund, pa;kket 20 cents. I 1\IIontrea var prisen på fersk tor.skefiert:, upakket 28 c.ents pundet, på frossen pakket todskefiet 27 cents, - i Toronto henhodsvis 28,3 cents og 27,6 cents. Forengese av avtae om isfiskeveranser fra Isand ti Vesttyskand.»1\,Ior,gunbadid«for 28. november gjengir en kunngjøring fra Isands utenriksministerium, som går ut på at den tidigere avtae om is.fi.skkvert(nser fra Isand ti Vesttysk- and gjedende for tiden. august- S. november gjennom forhandinger er bitt forenget med gydighet ti utgangen av året. I det omtate tidsrom be det ikke evert isandsk fisk ti Tyskand på grunn av tråerstreiken, men nå er everansene bitt.gjenopptatt. Verdien av utførseen av fisk- og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i jan/okt Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk...,,. Hermetikk,.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Sidoje, rå...,.,...,. Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sufonert sj ødyro j e.... Fiskeim...,.... Fiskeguano.... Rogn, satet...,.,...,, Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at H vakj øttme....,..,,... Hvaever...,,..,.... Hva, sperm. og bottenoseoje, rå.... Produkter av sperm. og botenoseoje.... Herdet fett.... Degras.... H vabarder.... Andre p r o d. a v fangst: I at Seoj e, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss.... Hu derav hvaross og hvitfisk Litteratur. I at Oktober Jan.fokt Verdi Verdi 1000kr, 1000kr Nye pubikasjoner fra Fiskeridirektoratet Norges fiskerier (Nor.ges off. statistikk XI, 32). Oso Fridriks:son, Arni & Oav Aasen: The N orwegian-iceandic herring taggi1g experiments. Report no.. Bergen (Fiskeridirecioratets skrifter, serie havunderspkeser, vo. 9, no. 11). 608