Fiskerioversikt for uken som endte 8. juli.

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 13. jui Nr. 28 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. jui. Værforhodene har vært meget bra i uken som endte 8. jui unntatt for NordNorge hvor det har vært kadt og noe tåke. Det er fremdees smått med brising og utsiktene for det videre fiske er ikke yse. Sidefisket er smått. Isandssidfåten er begynt overfarten. Seisnurpefisket i Finnmark er kommet ve i gang og har gitt gode fangster. Det gode seifiske for Bø i Vesteråen har fortsatt også i denne uken. Det er kommet meding om de første fangster av makrestørje. Den første båt med satfisk fra VestGrønand er kommet inn ti Kristiansund. Brisingfisket: Fangstene i Osofjorden har vært få og spredte. I RØsneskiLen i H vaierdistriktet 'be i uken foretatt 5 steng på tisa mmen 420 skjepper, i Bundefjorden er stengt 100 skjepper, i Soon 150, JeØy 100 og ved TØnsher1g 100 skjepper. I Rogaand har det ikke vært kastet. To kast på tisan1men 250 skj epper var gjopt i Ost.edj orden, og ved Etne i Sunnhordand var stengt 100 skjepper. I Sogn og Fjordane be det i Oden og Loen stengt i at 7800 skjepper. LØrdag be 300 skjepper brising av.fin kvaitet stengt i Isfjord i MØre og Romsda. Det tr hitti i år hare opptatt ve j3 av eet kvantum som var tatt på samme tid.i Æjor. Det opptatte kvantum utgjør nå skjepper, :herav er opptatt i uken 8759,skjepper. Pr. 1. jui i fjor var opptatt skjepper. Sidefisket: Harstad n1eder on1.et ukeopptak på 330 h sid av størrese 13/19,i Troms fyke. Av.dette var 230 h tatt.i Ka.sfjord og 50 h i Kvdjorc. I Nordand be i tuken opptatt i ~at 1000 h, son1 n1est.gi~k t~i fabrikk På strekningen StacB'L1homsråsa be opptatt 4908 b s.måsi'c hvorav rti fersk eksport 375 h, ;ti hern1etikk 2423 h, fajbri1<1ksid 413 h og ti agn 1697 h. Av fet sid var opptaket 267 h.som be brukt fer.s'k innenands. Fisket foregikk på Stj Ørna og på Norc.MØre. Fdsidfisket 1på Vestandet er nå begynt og har i uken gitt 374 1h hv10rav on1satt i Ber,gensdis.triktet 284 h 12 h gi'<ik ti satin,g, 284 h ti,3jgn og 78 h ti fersk innenands. Av småsid har.bergen 0111 satt i iken 2019 h og Haugesund 1363 h, tisan1 men 3382 h. Av totakvantun1et småsid sør Æor Stad på i at h hitti i år er satet 22 :h,,eksporter.t fersk 911 h, hermetiktk h, fajbrirkksic 77 h, agn 480 h, ti fersk forbruk innenands 1937 h. I at er det i første havår i år opptat,t h fetsic og h sn1åsid mot i Æjor i samme periode h ~ets id og h s,måsid. Det.er ~særi:g sidefisket i NordNorge og på Vestandet som har sviktet. Ti SØrandet er det i denne uken i~ke iandbrakt noe s id. sandssidfisket: Oppsynsskipet»Andenes«er nå ankomn1et ti fetet. Isendingene er aerede begynt fisket og 309

2 Nr. 28, 13. jui 1950 fått fangster av f,in.kvaitet. De norske fartøyer har derfor påskyndet forberedesene og.fere fartøyer er at reis t. Det har.iikke vært ett å s kaffe tistrekkeig n1ec mannskap ti båtene. NI akrefisket Fisket foregikk uten noen kvantumsbegr.ensning i denne Uken. U'keoppta:ket var kg og i at e:~ nå ia ndhrakt kg. Av totafangsten,er J kg brukt Æersk innenands, kg d~s,portert fersk, kg gått ti frysin:g, kg ti sating, kg ti her metikk, 2520 kg ti1 røyking, \ig ti for.me, kg ti fietering og kg ti agn og diverse. I juni ut gj orde n1cukrefangsten 2049 tonn n1ot ca tonn i juni i 1fjor. Jf åbrandfisket: Det ~er.i rukens Øp iandbrakt 60 tonn av O båter. Fangstene varierte fra 600~ kg. Bank og kystfisket: Seisnurpefi,sket bra<'te u\iefangsten i Finm1wrk opp i 860 tonn. Av denne totafangst utg j orde sei 573 tonn, torsk 36 tonn, hyse 76 tonn, bros me 1,6 tonn, fyndr.e 35,7 tonn, steinbit 99,5 ~tonn og båkveite 25,8 tonn. Dd ser ut t,i å kunne bid bra seifiske i år. D,e største fangst er er tatt på indre V arangerfj ord og varierte,fra kg. Her be også tatt en,fangst på 7000 kg på synkenot. På den ytre de av Se.Jppenfe1tet n1eces det om at fisk en står dypt, s,ik at,forekomstene m å ~okais~eres v.ed hje p av ekkoodd. Kystfisket for Tromsø er fremdees stie og tiførsene er sn1å. Seifisket for BpJ i 77 esteråen var også denne uken 1Deg.et :godt. D~en største fangst be tatt Ørdag på Stcuurgrunnen i BØ og var på \ig. Det har.iikke vært ett n1ed avsetningen. Fietfabrikken i Svovær har avtatt en betrakteig de og n1ye er også,godt ti~ 111te. Detakesen har dr,eiet seg om 4050 :båter. For Andenes har det.i denne Hken vært 3 utrorsdager :m.ed fangster på fra kg,bandingsfisk. Lcvendefiskaget meder o:n1 en tifør.se ti MosjØen ~)å 8 tom1 sei, Trondheim 20 ~tonn, Bergen 13 tonn og tiført Oso direkt~e 15 tonn. Av ferskfisk be J(n:st iansund i denne uke tihør t 650 kg torsk, 9755 \kg sei, 1000 <ig yr, \ig ange, 2800 \ig brosn1e, <ig kveite, 200 kg gufyndre og 330 kg.srrnør fyndre. Ti MåØy he iandbrakt,i at 61 tonn, hvorav 11,4 rtonn håjbrand, 18 tonn hros.me og 9,5 tonn torsk. D,essuten av hummer 1,5 ~tonn. Åesund n1ec1er om en UJketifØrse på 752,1 tonn, herav torsk 51, sei 70, ange 380, båjange 15, bros me 112,2, hyse 29,2, kveite 55,9, skate 14,1, pig~ghå 10,4, hummer Makrefisket pr. 8j ). Anvendese Hjemmeforbruk... Ferskeksport... Frysing... Sating.. '... Hermetikk... Røyking... D F F iverse agn... orm e... ietering... I at kg kg } ) Ifg. oppysninger fra Norges Makreag S/L. kg ,6 og reker 0,7 tonn. Ti Stavanger 32 tonn hys~e, torsk og sei. Det har vært iten eksport av rek.er.men der.in1ot nokså 1111eget hummer. TifØrsene ti.sørandet var 15 tonn fisk og 14 tonn reker. Hun1 meren er f.or tiden fredet. VestGrønand: Den første astebåt >111ted satfisk fra Færingehavn er nå a:nkomn1et. Det var»force«son1 kon1 ti Kr,istiansund.med en ast på 350 tonn.»savator«kom ti Færingehavn Ørdag. B jø ntø'yft:sket': Det er her ite nytt å mede. Fisket har tatt beb_aktei,g av. Torsken er på vandring og er vanskeig å finne på de vani1ge banker. Siste uke be bare.i,ancbrcukt 107,3 tonn sahtorsk av 6 kutter.e. En de av båtene egger foreøpig opp. På :gru11n av den fores,tående såttonn er det vanskeig å skaf,fe tistrekkeig med mannskap. F ærø)jane: Fangstene har 1iggd.på i<ig kveite og kg r.und&,isk. Det ha~r vært vans1zehge drifts,forhod.og ikke meget.fisk Sefangsten: Ti Åes!Und er.innkon11met»skj annøy«med 3000 dyr og. 120 tonn s~pekk. Den har fang stet des på N.ew Foundandtfetet og des i Stredet. En n1indre båt,»pds«, er 1komn1et,med 1400 dyr og 50 tonn spekk. 111 akrestørjefisket er nå takt ti. På Foa ved Abevær er det tatt tre noi:fangster på tihc1.jmn1:en 49 :styjkker 111akrestØrj e. Fangstene be evert i Abevær. 310

3 iandbrakt fisk ti T r o ms ø jui Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk Sei Lange... Brosme Hyse f Kveite Gufyndre '... ' Smørfyndre Uer Steinbit Annen Reker I at tiden i. januar1 Anvendese Fiet Satet /Hengt tonn tonn tonn h ever og 122 h rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 h satet. Tyskands fiskerier. Utandet. I uken 29. mai3. juni er tiført HambttrgAto1w av 30 fartøyer 057 tonn bandet fisk (uken før 59 fartøyer 928 tonn), 5. junio.juni av 56 far,tøyer 709 tonn og i uken 12. juni17. juni av 42 fartøyer 380 tonn. Cuxhaven: Uken 29. mai3. juni: 51 fartøyer med 1218 tonn (uken før.128 fm tøyer 2083 tonn), 5. ju111io. juni 92 far,tøyer med 648 tonn og uken 12. juni17. juni av 66 fartøyer 1069 tonn. Bremerhaven: Uken 29. mai3. juni 3048 to111n, 5. juni 10. juni 1801 tonn og 12. juni17. juni 2169 tonn. (Kide: Fiskeriutsencing Hans AarØe, Hamburg). Tyskands fiskerinæring i Utvikingen av fiskefåten går fram av føgende oversikt: Anta pr.: 1/ / Nr. 28, 18. juii 1950 I taet på. 225 dampskip er inkudert 49 s.kip som tyske redere har chartret fra U. S. A. og Storbritannia. Tiveksten i 1949 består av 32 nybygg, 12 chartrete skip (fra U. S. A.) og 4 ombygginger. Gjennom nybyggene sank gjennomsn1ttsaderen for da1111pskipene fra 21,8 ti 18,3 år. Gjennmnsnitts.aceren for ogger:ne er 23,8 år. I taet på kuttere er tatt med 220.såkate»Kriegsfischkutter«, som er char tr.et fra U. S. A. og S.torbn1tann~a. Kutterfåten er meget gamme.o~ forårsaker derved høye driftskostnader.»kriegsfischkutterne<< ska være dår.ig byg.get og utrustet. De sa1111ete iandbrakte fangster i eet vesttyske o:mråce har vært (i 000 tonn) : F iskeda;mpere Sideogger,e Kuttere og mindre båter Månecsfordeingen av fa:ngs,tene var: I at Tonn Herav på damp i at skipene tonn Januar Februar Mars Apri VCai Juni Jui August September Oktober November Desember De 4 månedene fra og med august ti og med november er den v1itkti,gste fangsttic for det tyske fiske, den såkate ~Erntezeit<<. Fra begynnesen av august ti midten av novetnber foregår eet tyske sidetråf.iske. Dette fiske.ga eet største bidrag ti tysk fiske i S.icetråfisket 1949 må betegnes som godt.sajmmeniknet med andre år. Fangs,tene fra sidetråhisket var (i 1000 tonn) : , , , , Av fiskedampernes samete bngst på ,tonn i 1949 utgjorde.ae sidefangs,ter 49,9 pst., torsk 15,8 pst.,.skadyr 5,8 p.st., sei 12,4 ps~t. og andre sorter 16,1 pst. Fiskecamperne.s Æangster i 1949 be tatt på føgende fiskefeter : tonn 57,4 pst. 23,6» 10,2» » BjØrnØya.. 2,7» '» 0,7» NordsjØen.... Isand Norskekysten.. Barentshavet Andre feter » 35 oss» 9 332» 5,4» Fiskedampskip... Leggere... Kuttere (ovor 10 m. engde) tonn Så angt det k:an bedømmes nå v:11 totafangsten i 1950.ov.erstige.så vidt ton:n. Det må regnes med en tibakeg,ang i kutternes fangs,ter. F~skeccun11pernes fmigste' ventes itkke å stige så meget s.om tifeet var fra året 1948 ti

4 Nr. 28, 13. jui 1950 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden 1. januar Isands fiskerier i jan.japri 1950 og jui Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet He.rme!Hengt! Fisketikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei... 1 ) Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre 2 2 Skate Annen fisk. Håbrand Pigghå Hummer Reker Krabbe... I at ) Herav 25 tonn evende. \ I juniutgaven av >>Statistica Buetim som utgis av Isands Nasjonabank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Jan.japri Ising (fisk)...,..., tonn Frysing (fisk) ' Tørrfisk... ' Hermetikk Satet Hj emmekonsum..., Sid frosset ti agn Sid ti fabrikkene... I at tonn Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unntatt sid, som er oppgitt i rund vekt, Isands fiskeeksport jan.fm ai 1950 og I jan.jmai 1950 og 1949 er det bitt eksportert føgende mengder: Mengde Verdi (f.o.b.) 1000 is. kr. Jan u ar /mai Januar/mai Storbritannias innførse av fersk og frossenfisk i mai måned. Fra Begia.... Danmark...,,... Færøyene...,.... Frankrike...,..., Nederand...,,,... Isand.... Eire.... Norge...,..,.... Poen.... Sverige cwts æ 5162 )) >) )) )) )) )) I at cwts. æ (Fish Trades Gazett. Jui) kg 100 kg Kippfisk Satfisk, uvirket Ferskfisk, iset (( frosset Hermetikk Satsid Frossen sid Damptran Sidoje Sid og fiskeme Hvakjøtt Hvaoje Satet rogn Fiskeprisene i Engand og Waes. Den gjennn1nsnittige pris pr. cv,rt. av torskefisk andet i Engh:nd og Waes gir et taende bide av næringen i føgende min~1nu.m av ord og ta: Mai Mai J an./mai Jan.jmai gj.snittspris æ / 2 pr. CVi 7 t. >> )) )) )) )) )) /2 >> ) >> >) )) 2 9 )) '. )) >) >> >> 1 OO >> (Fish Trades Gazette,. jui). Det skotske sidefiske. Sk}Ønrt siddang.stene i de Østskotske havner viste fremgang siste uke, be for.t}ene.sten for fiskerne i Peterhead og Fra serburgh :E mindre enn ti tisvarende datum forrige år. I Lerwick hadde fisket.ne igjen en bra uke. Totafang,sten J,or de fem dagene var 5200 crans, omtrent s.om i fjor. Totafangsten :ti sutten av fon 1ge uke var cmns mot crans 1i Ti Fraserburgh Handbr.akite.s i uken 3000 crans mer enn i tisvarende uke i fjor og brakte ukefangs1ten.opp i 7750 crans og totafantgsten i c.rans mot i fjor crans. Peterheads ukefangst beøp seg cra:ns mot 1660 i tisvarende uke i fj.or. TotaÆangsten for Peterheac er 7240 crans,.mort crans i fjor. Forts..s

5 Nr jui 1950 Fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Tråfisket etter si d Nordsjøen Noen driftsresutater for årene 1946, 1947 og Av sekretær Gunnar Steinshamn. Ved <ig. res. av 29. mars 1946 be det åpnet adgan,g :ti å drive tråfiske etter sid. Adgangen ti å drive,sikt fiske be gjm t avhengig av at det i hvert enket tifee be innhentet tiatese fra Fisk er,idirebtør.en, som også kunne fastsette nærmere,~ikår for tiatesen. Ti de tiateser som,siden er bitt gitt, 1111ed hjemme i res.'s beskmmeser er eet b. a. bitt knyttet de,t vikår at vedmmmende reder e.er ski,pper skue sende i1nn oppgaver over fangst m. v. på fastsatte skjemajer. Det var opprinneig tanken at oppgavene skue danne et,grunnhg for den offisiee fisj<:er.istatistikk på dette område. Men samtidig be det tatt med en de.s pørsmå i oppgaveskjemaene av mer driftsøkonomisk art, sik at.oppgavene.også kunne bearbeides som et edd i cirektorate,ts drif.tsøkonom:iske undersøkelser. Som,grunn1a,g for en driftsøkonomisk anayse har imidertid det oppgavema,teri.aje som etter hvert er kommet inn, ic{je vist se.g å være så godt som en kunne Ønske det. For eet før,ste vm de,t ikke oppgavm1es hovedhensikt å gi detaj erte o 1ppysninger av driftsy)mnomisk art. Men på den annen side har heer id<:e ae som har sendt,inn driftsoppgaver vært ike omhyggeig med utfyingen av de spørs: måene som de.t har vært nødvendig å ta inn n1:ed tanke pa driftsøj<~ono,misk.statistikk. Men i den utstre{i111ing det.har vært muig å f.orda en.statistisk bearbeidese av de Innkomne oppgaver, vi forhåpentig resutatene ikeve kunne gi en viss m,ienter.ing med hensyn ti de forhod som de,tte fiske cnive.s under. Innti utgangen av juni 1946 var det gitt tina:tese ti 10 som vie,f.orsøke dette nye fiske..det viste seg imidertid å være vanskeig for mange å skaffe seg c~t nødvendige uts,tyr, og bare 6 av disse 10 fikk såedes høve t1 å nytte tiatesen i.sesongen Utover sommeren og sær.lig ut på høstpar,ten be eet gitt en rdd<'e nye tia teser, og en av dis.se farkostene wm seg ;og,så en tur ut på fe.ltet før sesongen var sutt. Det foreigger såedes driftsresut.aoter for i at 7 for 1946,sesongen. For 1947 hadde 79 fått tiatese ti å 1tråe etter sid. En de av disse har imidertid ikke.overhodt vikårene om å sende inn driftsoppgaver eer underrettet Fiskeridirektomtet om de har nyttet tiatesen. Det fore1igger.såedes opgaver for ch.iften i 1947 for i at bare 51. Av de innsendte oppgaver har 9 vist seg å være så mangefut utfyt at det ikke er bitt funne,t hens iktsmessig å ta dem med under den statistiske bearbeiddse. I at er det derfor for 1947 :be.arbeice.t driftsoppgaver fra 42 fa rkoster som har drevet tråfiske ~e.tter sid i kortere eer engre tid. For 194S var det g;itt tiatese ti 124. Tisammen kom det 1inn driftsoppgaver bare fra 72 av disse. Av de som har fått tiuatese, men s.om,ikke har sendt inn crif.tso;ppgaver, har de fes,te.senere.oppgitt at de ikke har nyttet tiatesen. Av de innkomne driftsoppgaver fra s,om har væpt i dr,i,f.t i 1948 har 10 vist seg å være så mangefut utfyt at de ikke har kunnet trekkes,inn i anaysen. For 1948 er eet derfor i at bearbeidet oppgaver fr;t 62. Tabe gir for det første i noen totata og gjennomsnittsta en kort oversikt o,g karakteristikk av de.t materiae s.o.m cr,iftso:ppgavene stammer fra. Videre gir tabe.uen opp.ysning om fiskets gjennomsnittige v.ari.ghet i de fopskj eige år og for de fnr.skj eige farkostgrupper. Under tabeens siste de er det også regnet ut noen gjennomsnittsta for anta effektive fangstcø.gn, anta fangstturer,,gjennomsnittig fangsttid pr. tur v.,som kan være egnet ti å gi et intrykk av seve driftsintensiteten, e. v. s. hvor effektivt den samete fangsttid har kunnet utnyttes. Som det vi framgå av tabeen er eet forhodsvis store far\joster.s.om har forsøkt.seg på denne sags drift. De 7 farkostene som var ute på fetet i første sesong hadde såedes en gjennomsnittsstørrese på 84,5 fot med en.gjennomsnittig motorstyrke på 172 HK. I de føgende to sesonger to:k imiderhd også forhodsvis mange mindre farkos,ter de i dette fiske, sik at gj ennomsnitts.stprresen for ae under ett i 1947 og 1948 <iom ti å igge på omkring 75 f.ot. Denne gjennomsnittsstørrese dekker imider>tid over temmelig s.tore variasjoner, idet det i de to år heer ikke var så gans~{je få betydeig.større på fetet. De som har nærmere kjennskap ti.s idetr.åf.isket og den.spesiee drifts~teknikk det krever, heer ti den oppfatning at under 7075 fot i fa,ngstmessig hensence er vesentig dårigere skikket for.sikt fiske.enn de som er noe større, og de er tibøyeig ti å hode på at farkostene hest bør være omkning 90 fot for.at en ska kunne oppnå fu effek.tivitet i driften. På ba{jgrunn av den reativt store spredning i farkostenes størrese.og den.sammenhen1g som en mener eksisterer meom dr,i,ftseffektiviteten og farkoststørresen, er materiaet under bearbeidesen av driftsoppgavene for 1947 og 1948 bitt det inn i mindre grupper. Gruppeskiet er trukket ved en.størrese på 75 fot. En.s1ik gruppedeing ~gir ikke bare den forde at mater iaet innen de enkete grupper bir mer :ikeartet, m:en gjør det 'også muig å foreta sammenikninger av resutatene for driftsenheter av forskjeig størresesorden. Om ag tredjepajrten av ae S!Om har sendt. inn driftsoppgaver,for 1947 og 1948 faer i gruppen over 75 fot, men for disse igiger gjennomsnittstaene for 1engden, motorens styrke og mannsmpets størrese også betydeig høyere enn for farkostene i!gruppen under 75 fot. Av tabeen vi en se a.t den samete mannskapsstyrke rpå enkete har vært noe.størr:e enn taet på ottakere. Det går ik{je direkte fram av driftsoppgavene hvordan den de av mannskape t som ikke har vært ottakere er bitt.ønnet. Ikke i noe av de få tifee det er tae om er Ønnsinntekter 313

6 Nr. 28, 13. jui 1950 Tabe 1. Oversikt over undersøkesesmateriaet og fisket. (Karakteristikk) Ae Farkoster Farkoster under på 75 fot Ae Farkoster Farkoster under på 75 fot 75 fot og mer 75 fot og mer Ae A. Farkostene: 1. Anta Farkosten es ~jennomsnittige engde... fot 84,5 62,1 96,7 73,6 65,1 96,5 76,7 3. Gjennomsnittig størrese av motor... I{ B. JJ1 annskapene:. Anta mann i at Anta ottakere i at Anta mann i gjennomsnitt pr. farkost ,6 10,8 8,0 6,8 9,9 8,0 4. Antaottakere i gjennomsnitt pr. farkost... 8,6 6,6 10,5 7,9 6,7 9,9 7,9 C. D1 1 ijtstid og driftsintensitet: Gjennomsnitt pr. farkost:. Sesongens gjennemsnittige varighet i dager... 46, Effektive fangstdøgn 1 ), ,9 19,3 17,7 17,7 17,5 17,6 3. Anta fangstturer... 5,5 4,8 3,9 4,5 4,3 2,7 3,6 4. Gjennomsnittig fangsttid pr. tur (dager) (C2: C3).. 3,3 3,5 4,9 3,9 4,1 6,5 4,9 5. Anta tråtrekk Anta tråtrekk pr. fang'stdøgn (C5: C2) ,9 4,8 6,4 5,7 5,3 4,8 5,1 1 ) Med anta effektive fangstdøgn menes det anta døgn farkosten faktisk har vært på fangstfetet. funnet medtatt under feesutg.iftene,.og det igger derfor nærmes1t å gå ut fra at eet dreier seg om skippere, maskinister o.. som er bitt Ønnet av rederiets par t av deingsfangsten. Den typiske fangstsesong.f.m de farkosjter som det foreigger dr iftsoppgaver fra, har 1i ~ae tre år vært tiden fra omkring midten av jui ti omkring midten av s eptember. Seve fangsttidens varighet har vært noe kor tere i 1947 enn i den fm egående og etterføgende sesong, men det synes i<jke å gjøre seg,gjedende noen karakteristiske uij.<:heter meom farmstene i de forskjeige størresesgrupper på dette punk,t, Farkostene 1i den største fotgruppen har både i 1947 og 1948 gjort noen færre fangstturer enn de andre, men ti 1gjengjed har fangstturene for de stør.ste farkostenes vedkommende gjennomsnittig vært av noe engre varighet. Dette har gltt.seg utsag i taet,på effektive fangstdø,gn som tyder på at de største farkostene har vært i stand ti å utnytte fangsttiden best. Tabe 2 gir oppysninger om samet fangs1t:kvantum og fangstutbytte san:lt gjennomsnittsfangster og gj enno1nsnittsutbytte for de,som har sendt inn brukbare driftsoppgaver. Sik ~tabeen er satt opp, gir den høve ti å foreta sattimenikninger av :fangstresut01tene for de forskj ehige år og fo r av forskjeig.størrese som har drevet i ett og samme år. Når en foretar.sike sammenikninger, ska en i midertid være merksam på at gjennomsnittstaene dekker ov er temmeig store variasjon er, og evt de derfor ikke atid er egnet ti å g~i et kart og entydig hide av situasjonen. Spes iet gjør dette seg gjedende for 1946taene da hee mater1jaet i dette år bare bes tår av oppgaver fra 7, og variasjonsbredden.for resutatene sett i iorhom ti materiaets omfang derfor bir nokså s tor. Men sev med disse 'n1odifitkasjoner, og sev om en tar,i betra ktning at Oip;pgavene for 1947 o.g 1948 bare omfatter en de av de..som har drevet tråfiske etter sid i NordsjØen, vi tabeen gi et.noenunde hodbart inntrykk av forhodene i dette fis~e. De gode priser som nordsjø.siden har utbrakt har gj.ort at driften for n1anges vedkommende har vist seg å være bra Ønnsom. Gj enno1111snittsf:angs tene har 1midertid siden første drifts.ses.o,ng vis1t en synkende tendens, og det ser ikke ut som årsa;ken ti dette igger i den Økende detakese av forhodsvis mindre. Fangstnedgangen har gj.ort seg gjedende over hee rekken, også for de største og best utstyrte farkostene. 314

7 Nr. 28, 13. jui 1950 Tabe 2. Samet fangstutbytte og gfenno111snittsjangster Farkoster Farkoster Farkoster Farkoster Ae Ae Ae under på 75 fot under på 75 fot 75 fot og mer 75 fot og mer A. Tota fangster:. Samet sidefangst... h Brutto fangstutbytte av sid... kr Brutto fangstutbytte av annen fisk... )) Brutto fangstutbytte i at i sesongen... )) B Gjemwntsnitsfangste1': 1. Fangstmengde sid i gj.snitt pr. farkost... h Fangstmengde sid i gj.snitt pr. mann... ) Fangstmengde sid i gj.snitt pr. fangsttur,. )) Fangstmengde sid i gj.snitt pr. fangstdøgn 1 ) )) Fangstmengde sid i gj,u snitt pr. fiskedagsverk 2 ) >) Fangstmengde sid i gj. snitt pr. tråtrekk... )) C. Gj ennomsnittsutbytte:. Brutto fangsverdi i gj. snitt pr. farkost... kr Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. mann... >: Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. fangsttur... )) Brutto fangstutbytte i gj.snitt pr. fangstdøgn 1 ) )) Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. fiskedagsverk 2 ) )) Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. tråtrekk... >) ) Se note ti tabe. 2 ) Et fiskedagsverk = manns arbeid i dag på fangstfetet. Sammenikner en fangsh esutatene for farkostene i de forskjeige størreses grupper i 1947 og 1948, vi en se at gj ennomsnittsfangstene pr. farkost er betydei,g større i gruppen over 75 fot enn for de mindre farkostene. Farkostene i den største fotgruppen har også betydeig større fangstmengde pr. fangs<hur enn de Øvrige, noe s.om ti des kan sies å grunne seg i at fapkostene i gruppen over 75 fot gjennomsnittig har Egget noe engre ute på fetet ad gan 1gen. Men.sev.når en setter fangstene,i forhod ti det samede anta effektive fangs,tdøgn innen hver størreses.gruppe, har de største farkostene V!ist seg å være overegne. At fangstmengden i gjennomsnitt pr. mann er noe mindre på farkostene over 75 fot enn for de andre, henger.sai11 men med den relativt store forskje i den gjennomsnittige mannskapss,tyrke.på farkostene i de to gruppene. Taene for.fangstmengden i gjennomsnitt pr, fiskedagsverk (e. v. s.. pr. mann pr. dag på fangstfetet) tyder <ikke på at arbeidskraftens produktive innsats har vært noe vesenforskj eitg for far.kostene i de forskjeige størreses grupper. Betrakter en gjennomsnittstaene fo.r verciutbyttet av fisket, vi de store farkostenes overegenhet tre enda sterkere fram. Dette henger s ammen med at disse gjennomsnitthge har oppnådd en høyere gjennomsnittspris for siden enn farkostene under 7 5 fo.t. Den høyere gjennomsnittspris kan tenkes å skydes at fangstene for de største farkostenes vedkommende i større grad enn f.or de andre har.gått ti procuksj onsfomnå som har betinget reativt høye priser, eer at de i større utstrekning har omsatt fangsten i tivirket stm1d. Om de største farkostene i driftsøkonomisk henseende er de beste, kan imidertid ikke avgjøres bare på grunnag 315

8 Nr. 28, 13. jui 1950 Tabe 3. Driftsresutater Ae Farkoster under 75 fot Farkoster på 75 fot og mer Ae Farkoster under 75 fot Farkoster på 75 fot og m.er Ae. Anta i at Anta m.ann i at Anta otttakere i at Anta otttakere i gj.snit pr. farkost. (3 :) Anta dager i gj.snitt pr. farkost,.... oppgjø1'sdata: GJ.snitt p1'. farkost: 6. Brutto fangstverdi... kr. 7. Feesutgifter >> 8. Deingsfangst (6; 7).. >> Av deingsfangsten tifaer: 9. :Mannskapet som part. kr, O. Rederiet som. part..... >> 11. Rederiets utgifter i forbin.dese med fisket... >> a Nyanskaffeser av tråutstyr >> b. Vedikehod av tråutstyr... >> c. Annet... >> 12, >>Netto<< sesonginntekt på rederiet (10; 11)..... >> 13. Brutto m.annsott (9 : 4) >> 14. Br.ott pr. mann pr. uke >> 15. Mannskapspart pr. fiskedagsverk!)... >> Tiegsopp ysninfe1': 16. Største sesongutbytte (brutto fangstverdi)... >> 17. Eff. fangstdøgn på farkosten m.ed største sesongutbytte >> 18. Bruttoott pr. mann pr. uke på denne farkost.. >> 19. Minste sesongutbytte (brutto fangstverdi)... >> 20. Eff. fangstdøgn på farkosten med m.inste sesongutbytte >> 21. Bruttoott pr. mann pr. uke på denne farkost.. >> ,6 46, ,6 38, ,5 38, ,9 38, ,7. 48, ,9 42, ,9 46, ~~~~~~~~~~ 1 ) Se note 2 ti tabe av betmktninger mnkring eet 1gjennomsnittige bruttoutbytte. LØnnsomheten avhenger.også av criftsko stnacenes størrese, og rforutsetningen for at farkostene med ce.t.største brutouijbytte også.ska være de beste driftsøkonomisk sett, er at det merutbytte som disse gir i forhod.ti andre ikke oppveies av tisvarende høyere kostnader. Tabe 3 som er utmbeidet i samsvar med det oppgjør som rederiet.foretar med mannskapet etter at ses.ongen er.sutt, gir noen :hodepunkter i denne forbindese. De forskj euige oppgj Ørs.poster er her regnet ut i gj ennom:snitt pr. farkost. Tabeen gir barit annet opp1ysning.orm eet gjenno!111sni tti,ge bruttoutbytte rav sesongen, feesutgiftene, rdeingsfangsten, mannskapets part og rederiets pa.rt både før ng etter at recer1iets spesiee ut,gifter i forbindese 1111ed fisket er trukket fr,a, Den enkehe vertikae koonne i tabeen kan 316

9 Nr. 28, 18. jui 1950 stont.sett betraktes.som et oppgjør for en gj ennomsnitsfarwst av en sik størrese,.med en sik motor og mam1skaps.:::tyrke og med en driftstid som for.gjennomsnittet i den tisvarende gruppe etter tabe. merke: Når det gjeder de enkete poster i tabeen, ska en Feesutgiftene er sike utgifter somnannskatpet og rederiet bærer i feesskap, og som trekkes fra.fangstinntektene før disse dees meom mannskapet og rederiet. Bant feesutgif,tene er tatt med ae utgifter ri brense og s:møreoje m. v., ut,g.ifter ti is, sat, kasser og tønner, og dessuten utgiftene ti fees,pr.oviant. Hvor,mye som faer på de enkete utgiftspostene, kan en vanskeig danne.seg noen mening om på grunnag av det innkomne materiae da de,t bare er noen få som har.gitt spesifiserte oppgaver. Deingsfangsten er den driftsnetto s.om bir igjen ti eding på mannskapet og rederiet etter at feesutgiftene er dekket. Av sin part av deingsfangsten må rederiet først dekke sine spes.iee utgifter i fonbindese med fisket. Netto sesonginntekt fo.r reder~et utover dette er det :som bir i:gjen ti reparasjoner o.g vecikehod av farkos.ten.og ti avs.krivning.og forrentning av den kapita som er nedagt i farkosten og utstyret. Under punkt 11 a er tatt med ae utgifter ti nyanskaffese av sikt spesiauts.tyr.som trenges for å drive tråfiske etter s.id som nøter, tråv,rire, gager og ti des vinsjutstyr. Utgiftene under denne po st kan være.svært forskjeige fra den ene farkosten ti den andre og var,ierer f.ra omkping 2.tusen ti omkring 1820 tusen kr.oner. Sev om de s tore v.ariasj on er er bitt,noe utjevnet ved gjennomsnittsbere,gningen, synes det å fmmgå at de gjennomsnittige utgiher under denne p.ost ikke i noe år eer for noen farkostgruppe er RV ren kostnacskarakter. For en de.innebærer nok utgiftene under post 11 a.også en invester,ing i utstyr som har en va.ri.~:1et utover den enkete sesong. Reder;iets netto.sesonginntekt under post 12 ig;ger derfor etter a sannsynighet noe i underkant av den sesongnetto en vie ko.mme fram ti ved en kostnadsmes.s ig avgrensing av utgiftene under post 11 a. Når mann.s kapspar,ten under punkt 9 div.ideres med anta Iottakere, kommer en fram ti den ott.som hver otttaker gjennomsnittig har fmt utbetat. Mannsotten er på en 1111åte en bruttoott, ide t hver mann.regemess:~g vi ha en de s.pe.s,iee utgifter i forbindese med fisket som utgifter ti tørrmat.o. 1., men i eet store og hee kan den utbeta.te mannsott betraktes.som den betaing den.enkete otttaker har fått f.or.si.u arbeid i fangstsesongen. Et i mange henseende bedre og mer ettfatteig,ønnsomhetsmå enn mannsottens abs.outte S tørrese får en ved å dividere mannsotten 1111ed fangstsesongens varighet i uker. Dette er gjort under punkt 14 i 'tabe 3. Ti grunn for ukeottberegningen igger fan,gstoppgavenes oppysninger.om når fisket begynte og suttet. En :må imidertid anta at mannska.pene, uten særig godtgjørese, også har ~tatt de i arbeidet 1111ed å gjøre fa rkosten fangstkar, og ikeså at de har hatt.arbeid en tid ombord i forbindese med avsutningen av sesongen etter at det egentii.ge fiske var sutt. De beregnede ukeotter under punkt 14 igger derfor utvisomt noe i overkant av den faktiske inntekt mannskapet gjennomsnittig har hatt pr. uke av dette fiske. Tieggsop,pysningene under punkt 16 ti 21 er tat.t med.for å gi et inntrykk 'av hv.or v.ar,iabe fangstresu,tatene har vært for de far.k.ostene som eet foreigger driftsoppgaver fra. Disse Stprecnings tabeuene viser kart at den reativt.gode.ønnsonnhet i dette f,iske som gj ennomsnitts,tauene gir inntrykk av, ikke på angt nær har vært et genere1t fenomen. Mens enkete kan sies å ha gjort.s torsesonger, har eet atid vært andre som har ha tt v anskdigheter med å få driften ti å baansere. En av far{jostene,i de.n minste fotgruppen hadde endog i 1948 et mindre underskudd på driften som be dedæt av rederiet. En scimmenikning av dniftsresu,tatene for de enkete år \riser en jevn tibakeg1ang,i det.gjennomsnitji.ge driftsutbytte. \[ens fangstinntektene har vært synkende, viser driftsutgiftene en i<jke ubetydeig stigning sik at dein:gsf angsten i gjennomsnitt.pr. f.arkost i 1948 bare utgjorde ca. 60 pst. av tisvarende ta for den fr6rste drif.ts.gesong. Dette gir.seg o,gså utsag i taene for rederiets og mannskapenes inntekter. Mens mannskapene på nesten havparten av de fa1~ko.ste.r som eet fore igger driftso,ppgaver fm for 1947 hadde ukeotter på over 300 kroner, be tisvarende ot ter i 1948 bare oppnådd,på ca. 13 pst. av farkostene, og på ve 27 pst. av farkostene Iå ukeottene i 1948 på under 150 kroner. De gjennomsnittig;e ukeotter har ikke vær.t av noen vesensfor.skj euig størrese på farkostene i de foroskj ei.ge fotgrupper. Sev om 1111annskapets pr.osentvise,ande av ce Iingsfangs,ten har vært noe mindre på de.større fa.rkostene Qg njiannskapsparten.på disse ska dees på et.større anta mann, synes ikke dette å ha medfør,t noen reduksjon i den enkete ottakers ukes,inntekter på dis.se farkostene i forhod ti de andre. Fra mannskapets.synspunkt ser det såedes ut som eet kunne være ikegydig om de fugte med en større eer en 1111indre farkos,t på dette fiske, men en ska være merksam på at de store farkostene regemessig vi by på fordeer for mannsk3.1pet som ikke kommer ti ut,trykk i inntektstaene. På den annen side må naturigvis den enkete yrkesfisker ved en sek vurderin 1 g.også.ta i betraktning muighetene,for å oppnå Ønnsom beskjeftigese på fiske resten av året,.og disse kan arte seg ikke så ite forskj e Hg for f arkoster av forskjeig str6rrese. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar ti 8. jui Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Fiet /Satet/Hengt/ Fiskefrosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ) Hyse )695 Sei ) Brosme Kveite Båkveite )194 Fyndre Uer..., Steinbit I at , Leverkvantum h, utvunnet h damptran. Rogn 3238 h, hvorav satet 2040 h, iset 1162 h og 36 h fersk. 1 ) Herav 495 tonn rotskjær. 2 ) Herav 2 tonn rotskjær. 3 ) Herav 124 tonn rotskjær. 4 ) Herav 9 tonn frosset. 317

10 2... ~ _.. ~ c _.. co OI o ~'~orges utførse av fiskeprodukter fra. januar 24. juni 950 og i uken som endte 24. juni. Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk FeTSk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid stors1 fetsid forangst og små sid i at vårsid storsid fetsid forfangst sid sid sid Frossen og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLLSTEDER Fredrikstad Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr {}33 403s tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn toon tonn småsid Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Mode Åesund Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø o O O Hammerfest Vardø Andre I at.~ u> ~ I uken~ "') På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i at. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste 21 ~ poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i å!:. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Rnnd Frossen Rund Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse frossen makre annen fisk i at fisk i at TOLLSTEDER Stat. nr. fiet torsk sei fiet hyse Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr s tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso O Kristiansand. S Egersund. Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... Måøy Åesund Mode Kristiansund N O Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at.~ ~ 2 = s ~ z40 ~ I ken ) :1 Stat.nP _ ~ 39 w...:. CP

11 z :;"" 1\:).90 _,. ~ c 8 o TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Andre Hermesit! vå.rsid storsid fetsid skjærsid Nordsjø isands brising sid satet fisk rogn sid at sid sid brising i at Hummer Reker skadyr tikk at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St;~.t. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. 444n ~ 444s 444ø a 444a 444~ ~56: St. nr..". Fiskeme Sideme (Herund. Tangme tørrfiskme) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , 1226 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger O Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø... 7 Svovær Tromsø Hammerfest... 8 Vardø Andre I at.~ si ~ uken~ ~~s2~ w ~ tonn tonn tonn Damp B=~ Brnn Andre Råmedi Bank minhod. Seoje nose og tran og Herdet Stearin Fiskeforstoffer medisinsin tran tran bank tran Hå tran Kveite rå sperma tran tran ojem.v. settoje TOLLSTEDER rå rå tran fett m.v. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr a Stat. nr a tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S... Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund.... Bergen Forø... Måøy Åesund Mode... Kristiansund N Trondheim.., Bodø... Svovær Tromsø O Hammerfest w Vardø.... "' I at.~ ro:+ m ( rs2 1582~4 " Andre I uken*) q_~ 3.. = ru =J1 = gr akse Høyvita Botte Sideoje Avfas Fett syrer ogoein im Guano Se, kobbe Annet skinn og kappm. Stat. nr Stat. nr r tonn tonn

12 Nr. 28, 13. jui 1950 IRMA H ss L CH &M T IJMUIDEN RIJKSVISHANDEL TELEGR.ADR.: VISKWEKERU Ho L L AND TELEFON 5597 mporf av ae sorfer fersk og frossen fisk og sid Fiterpresser for sid og hvaoje Afs Nabbetorp mek. Verksted Fredrikstad Forts. fra s I sesongen er.ti. ju i satet : Lerwick... \Vide..... Fraserbur.gh. Buckie.... Peterhead.. Stornoway.. Kindochbervie.. Uapoo.... Det hoandske sidefiske Tota I uken ti. jui er iancbrakt 8105 fiskepakkece tønner og fra sesongens begym1ese 2. juni er iancbrakt tønner nvatjes og 455 overgangssic, i at fiskepwkkece,tønner mot i.fjor fra 17. mai tønner. Litteratur. Lov mn ucaan ti :fiiskeriet og f.iskeindush ien. Vestjysk Fiskeritic. 1950, nr. 23, s. S8. Li.i:hmann, F.: Gedanken bei eer Panung von mocernen fischindustrieuen N eu und Erwe~terungsbauten. Fischwaren u. Feinkos6nd. 1950, 168. Nem y haf of U. S. fish 1go into mea and oi. Canner 1950, v. 110, nr. 19, p. 24. N otevar.p, Oaf: N eue Prodt11kte a us Fischen. Fiscnvaren u. Feinwstind. 1950, Rasmus,sen, Birger: Fiskerif.orhodene og fisken ved Ve,st GrØnand Fiskets Gang 1950, Serventy, D. L.: Tuna survey of North Austraia. Fish. newsetter 1950, no. 3, p Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar. jui Fiskesort Torsk ) 1317 Mengde Iset Anvendese Satet H~~ejHengt Fiskeme tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sei... 2 ) Lange Båange Lyr Brosme Hyse Kveite... 3 ) Guf.. rødsp Smørfyndre Steinbit Skate og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker Krabbe t I at ) Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad OnaBj ørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Lever h. rogn 77 h. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 355 tonn evende og 112 tonn på fryseri. 3 ) Herav 81 tonn på fryseri. 4 ) Satekvantumet beriktiget. Shapir.o, Sidney: The Japanese angine fishery f.or tunas. Comm.fish. rev. 1950, no. 4, p Ueiberbick iiber die Entwiokung der Fi.schkonservierung in Kanada, U. S. A. und Grossbr,itannien. Fischwaren u FeinJwstJind. 1950, Zedeer, J Ør.gen: Hvordan faar man fiskegarne,t ti at hode ængst muig? D. tiskeritid. 1950, nr. 24, s