Fet sild.:. og småsildfisket.

Transkript

1 Fisk ts Gang u tg ift a v F is k e ri dir e k tø re n. Kun hvis kide oppgis, er: ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen,!orsdag 26: februar Nr. 9 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstaterog på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 16 92, Postgiro nr Teegramadresse: ufiskenytt". F i s k e r i o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d t e 21..fe b r u a r: I uken som endte 21. februar var det gode værforhod fni Møre og sørove1'. I NordNorge var det noen uværs 'Og andiggedager i de feste: distrikter. VårsHdfisket har sått godt ti for botngarnbruk i distriktene' ved Karmøy og har ikeedes vært ti des bra i Egersundområdet. Drivgarnfisket fra Øygaren og nordover har vært ujevnt, men bra. Snurpin'g har det foregått noe av især i Sogn og Fjordane. Det medes for øvrig. om bra sideforekomster i Kvasund i Troms og i Repparfjord i Finnmark. Torskefiskeriene fortsetter omtrent som foregående uke. Det er itt bedre n1ed fangstene for Vesteråen og _Lofoten, men ikke raeget. Det noteres ~t garnseifisket i vårsiddistriktene ved Karmøy har gjort en bra ~egynnese. Eers bedrer rekefisket seg på Sør andet. Vintersidfisket. De første mer ovende settegarnfangster be tatt på fetene ved U rte1~ og VestKarmØy samt på Kettegrunnen utfor Egersund i begynnesen av forøpne uke. Fra midten av uken so fisket bra ti og mot hegen be det i særdeeshet fisket utmerket på Urterfetet. Langs KarmØy var det noe mer ujvent og på Kettegrunden var strømforhodene noe kontrarige og fisket derfor ustabit. Drivgarnfisket har etter hvert vist seg ri1er ujevnt med enkete uvanig store fangster og samtidig mange ubetydeige fangster. Det har for Øvrig vært drevet i større måestokk på hee strekningen Sua ( S.TrØndeag) ti Stomen. Antakeig kan den beste drivgarnsperiode anses som passert. Snurpefisket har hovedsakeig foregått som åtefiske i Sogn og Fjordane og har vært preget av at siden har vært meget sky. For Øvrig har det også foregått noe snurping på ys i Karmsund og Skudenesområdene. Ukefangsten av vårsid var på h og i at er hitti fisket h vårsid, hvorav satet h. Samet utbytte av vintersidfisket hitti_ er på _ h mot i fjor på samme tid h, mens totafangsten ved vintersidfiskets sutt i fior var på h. Fet sid.:. og småsidfisket. Det er bra med småsid i Repparfjord i Finnmark og i Kvasundet i Troms, men i forøpne uke var fisket hindret av uvær enkete dager. I Repparfjord var ukefangsten 5450 h, Kvasundet 5900, Kåfjord i Lyngen 500, Ersfjord (HiesØy) 500 og Usfjord i Lyngen 100 h tis. i uken h, som at er evert ti sidoje. Torskefiskeriene. I F i n n m ar k ska det nå være gått noe tibake med fisket i fykets Østige de. Det skydes på at odden er kommet under kysten. Eers var det noe uvær i siste uke og derfor ikke så store resutater som i de nærmest foregående uker. I uken ti 14. februar be det i Østfinnmark tatt 915 tonn torsk, i uken ti 21. februar tatt 569 tonn og i Vestfinnmark respektive 101

2 Nr.9,26. februar og 556 tonn. I at er det fisket i fyket siden nyttår 9040 tonn torsk 4701 samtidig i fjor. Det er 1 bitt tivirket 766 h tran og satet 9 h rogn. Troms. Det er rikt n1ed fisk på Nygrunden, FugØybanken og på Senja bankene, men fisket har vært noe hemmet av været. En kan regne at ca. 2 dager er gått het vekk. Det medes for Øvrig at garnfisket nærmere and fremdees hoder seg mer ujevnt og gjerne itt smått. Det medes on1 føgende ukefangster: HiesØy 55 tonn, Berg og Torsken 415 tonn, TromsØysund 28 tonn, SkjervØy 0 tonn, TromsØ by 8 tonn, KarsØy 2 tonn og BjarkØy 16 tonn. Ukefangsten for fyket var 1475 tonn mot 1541 tonn uken før. I at er _det fisket 7781 tonn mot tonn i fjor. Vesteråen. Det ater ti des ti å _være noe større fangster å få især på ine, men i siste uke har værforhodene satt fisket.tibake. Det medes om ukefangst i AndØya oppsynsdistrikt på 20 tonn, Nyksund fiskerioppsynsdistrikt 715 tonn, BØ 622 tonn, Borge 446 tonn og GimsØy 92 tonn. De to siste distrikter gjeder Lofotens ytterside, hvor fisket hitti må karakteriseres som ennå svakere enn i V ester åen. I at er det for Vesteråen og Yttersiden av Lofoten fisket 6608 tonn mot samtidig i fjor, tonn i 1946 og 540 tonn i Lofotfisket har fremdees ikke sått ti på Ønskeig måte. Fang"" stene er overveiende små, skjønt en på ekkoodd har funnet ikke så ite fisk i on1rådet fra Skrova over Hopsteigen, Henningsværfetene mot. Stamsund. Det ' ater imidertid ikke ti at denne fisk vi gå på redskap hverken på krok eer garn. Sikt har for Øvrig skjedd mange ganger før. Eers n1edes det om Økende fiske på RØstfetene og i sin aminneighet noe bedre juksafiske. Totapartiet i Lofoten er på 8604 tonn mot tonn under fjorårets bemerkesesverdige rekordfiske, tonn i 1946 og 7971 tonn i For Øvrig er det ikke noe påfaende ved fiskekvantumet for årstiden å være. Av partiet er det i år bitt satet 409, anvendt ti satfiet 42, hengt rund 161, som rotskjær 9, iset 746, anvendt ti hermetikk 16, ti ferskfiet 291 tonn. Det er produsert 446 h damptran, tungsatet 864, suk kerbatet 968, ever ti hern1etikk 4415, ti ising 17 hrogn. Detakesen i fisket er nå på 972 båter med mann mot 445 båter med mann i fjor samtidig. Av kjøpere stasjonert på and er det frammøtt 288, kjøpefartøyer 105, av trandamperier i drift 6, hvorav på sjøen. Fisken veier for garnfisk 40, inefisk 85, juksafisk 90 kg pr. 100 styk 102 ker. Det medgår 780 kg garnfisk og 900 kg ineeer juksafisk ti framskaffese av h ever, hvis tranprosent er 51. For HegeandSaten var ukefangsten 212 tonn tota±angsten er 299 tonn mot 62 tonn samtidig i fjor. SØrTrØndeag har et fiskeparti på 8 tonn mot 61 i fjor og MØre et fiskeparti på 276 tonn mot 80 tonn samtidig i fjor. Landets samete torskefiske utgjør tonn mot ifjor samtidig tonn. I 1946 på samme tid hadde en et torskeparti på 6 87 tonn, i 1940 som kan anses som et godt normaår tonn, i tonn og i tonn. Det hee igger med andre ord ikke dårig an i forhod ti det vanige, men det er rimeig at forventningene har vært innstiet på en gjentakese av forhodene i Det spores derfor hva en nærn1est kan beskrive som en amen nervøs'itet i forbindese med torskefiskeriene, da især Lofotfisket. J(ystban~fisket. For MØre og Vestandets vedkomn1ende var dette fiske av noe større betydning enn uken før, idet det på ny var en de håfiske. På MØre var fiskepartiet bare 160 tonn, hvorav nevnes 98 tonn sei, 11 tonn hyse og 26 tonn hå. MåØy hadde imidertid et fiskeparti på 24 tonn, hvorav 14 tonn pigghå. H åbrandfisket Fisket foregår nå under vestkysten og MØrekysten. Ukeutbyttet var på ca. O 000 kg et utbytte som kunne vært bedre dersom ikke pigghåen hadde opptrådt som agnsuker. Rusefisket. Det medes om uketiførse ti MosjØen på 8000 kg evende torsk, Trondheim kg og Bergen kg. En de av fisken er nå tatt på snøre og ine og oppbevart evende. J( ystfisket Det medes at seifisket n1ed garn har sått tåeig bra ti på de vanige fet på Sirahavet. Bant annet be Stavanger tiført kg sei derfra. Stavanger hadde dessuten 5000 kg inefisk fra Ta~ang~r. På SØrandet på strekningen LangesundFekkefjord n1edes om en tigang av inefanget fjordfisk på ca kg. Rekefisket. SØrandet meder om en rekefangst i uken på tis. 000 kg, som i og for seg ikke er meget. Imidertid har fisket de siste dager bedret seg betydeig. Reken siger opp på noe grunnere vann i fjordene for å gyte nå, og de som er hedig å finner de rette passer får bra fangst.

3 Rapport nr. 4 om torskefisket pr Nr. 9, 26. februar 1948 ~~'~!~E _ Anvendese Lever Rogn Tran Anta Damp ti Uke Anta Tota Fersk Distrikt 100 stk. pro fiske Hengt Satet Fersk Fiet tran annen Satet fangst fisk H. ever mann fangs1 tran m.m. sent fark. søyd tonn tonn tonn tonn tonn h. h. h. h. f innmark vinterfiske 7 ) Troms ) Lofotens opps.d ) )170 4 ) ) )182 9 )4552 Lofoten forøvrig} Vesteråen ) )912 HegeandSaten NordTrøndeag... SørTrøndeag )19 11 ) Møre og Romsda Tis Sammenikning med tidigere år. Ar Finnmark Vinterf. Vårf. Tonn søyd torsk Anvendese torsk Møre Fersk Hengt Tis. Satet Fersk Romsda tonn tonn tonn tonn og fiet 1948 ti 21 / / / / / / / / / / ' Ar stk , i Anvendese biprodukter Lofoten $:1... = $:1: Kg. fisk, Detakese.= = = ~= ~= =.Jj cu :.;::::=:? b.os::: Lofoten Lofotens Hegeand Troms forøvrig Nord Søropps.d. og Vester Saten Trøndeag Trøndeag åen o.. ""~. b.o (!). b.()qj,_: s.=: ~a a ocn,.s:: (!)o QJO... o a.=: o(!) cu 98.!.:f:1 100 stk. ~ = ~= on ~gf ' o=;::2 = =.:;g o.. søyd pr. h.!.., fiske! 1=1 cr'.ifj er: ::c:... if)... ~... ~ er:.:; fisk veier ever :Z.E fark. Fiskere ~<o cu (!) "" cu C, C if) ~H C! en Ei~ 1948 ti 21 / / / / / / j / / / ' /40 780/ /40 760/ '/9 70/ / / / / / / / / / / / / / / / stk , ) Herav rundfrosset 129 tonn. 2 ) Hvorav 460 garnbåter, 1265 inebåter, 2247 juksebåter, hvorav i Østofoten 296f289j1689. Vestofoten 146/769/556 og Værøy og Røst 18/207/2. Der er fremmøtt 288 andkjøpere, 105 kjøpefartøyer og i drift 6 trandamperier, hvorav 1 på sjøen. 4 ) Heri inkudert 42 tonn anvendt ti satfiet. 5 ) Herav tungsatet 864, sukkersatet 968 h. 6 ) Herav rundfrosset 26 tonn. 7 ) 2 uker. 8 ) Herav 9 tonn hengt som rotskjær. 9 ) Herav 4415 h ti hermetikk. 10 ) Herav 9 tonn ti hermetikk. 11 ) 246 h ever oppgis brukt ti hermetikk etc. 12 ) Herav 16 tonn ti hermetikk. 1 ) Herav ti hermetikk 86 h. 10

4 Nr. 9, 26. februar 1948 Vintersidfisket pr. 22. februar Anvendese Tota D agsfa.ngster Tota a Mot I at fangst I at storsid vårsid 16/2 ti 15j2 17/2 18/2 19/2 20/2 / våsid vintersid i 1947 ti h 2/2 Eksport. fersk Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innen Fangstreåskap: I at Snurpenot Garn Landnot De ukentige utførsesoppgaver»fiskets Gang.«Fra. januar 1948 gikk en over ti nye utførsestabeer i»fiskets Gang«, idet varesvesifikasjonen be betydeig utvidet. Utarbeidesen av oppgavene be ennvidere fra samn1e dato overtatt av Statistisk Sentrabyrå. Tidigere satte»fiskets Gang«sev opp disse oppgavene på grunnag av sammendrag fra hvert enket tosted. I ikhet med de erfaringer som redaksjonen av badet gjorde, viser det seg nå også for Statistisk Sentrabyrå å være vanskeig å gi nøyaktige oppgaver når tabeene ska være ferdig utarbeidet en uke etter utførsesukens sutt ( 1 1 ;2 uke gamme ved innrykking i»fiskets Gang«). Fere tosteder kommer ikke med i den uken det gjeder, og den senere tipussing av vareposter skaffer Byrået meget ekstraarbeid. Ved de oppgaver som Byrået nå gir»fiskets Gang«kan en heer ikke dra nytte av hukortsyste U1et, og arbeidet kan såedes ikke kombineres med utarbeidesen av den månedige pubikasjon»v areomsetningen med utandet.«på denne måten kan der oppstå differanser meom de to eksportoppgaver. En har som føge av dette funnet å måtte offentiggjøre de ukentige utførsesta i»fiskets Gang«en uke senere enn hitti, sik at taene kommer inn i badet 2jz uke etter utførsesukens sutt. Derved vi oppgavene bi mer påiteige, og det vi samtidig bety en bedre utnyttese av Byråets arbeidshjep. I nr. 10 av badet vi det derfor nødvendigvis ikke kunne tas inn noen utførsesoppgave. Denne begynner igjen i»fiskets Gang«nr. 11 for 11. mars 1948, og gir da utførsesmengdene pr. 21. februar d. å. Fisk brakt j and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar14. februar Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet/Hengt/ Hermet. tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 2 ) Sei )95 Lyr... Lange Båange Brosme Hyse Kveite G ufyndre, rødsp. Smørfyndre... Uer (rødfisk)... Steinbit Skate, rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Hummer... Reker Herav ti: Tat Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad 9 9 OnaBjørnsund Bremsnes.. ' Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Lever 405 h, rogn 10 h. ) Herav 40 tonn fiet. 2 ) Åesund utenom oppsynstiden. 104

5 Nr. 9, 26. februar 1948 Def svenske sidefiske. Utandet. I uken som endte 14. februar be det i Sverige iandbrakt 1280 tonn tråsid og 1241 tonn snurpesid. Tråsiden er tatt ved V. Vinga, V. HåØ og Haken. Snurpesiden ved Skagen og HåØ. Siden sesongens begynnese. jui er der iandbrakt 10 tonn garnsid, tonn tråsid, 9419 tonn snurpesid, tisammen tonn mot tonn i samme tidsmm foregående sesong. I inneværende sesong er der bitt satet tonn sid, mot i foregående sesong tonn. Def hoandske sidefiske. I uken som endte 7. februar be det av hoandske fiskefartøyer i egne havner iandbrakt 1216 tonn fersksid. Siden sesongens begynnese den 17. mai 1947 er det bitt iandbrakt tisammen tønner matjessid, tønner fusid, tønner steurharing ( overgangssid) og 0 79 tønner ijeharing (tomsid). Tisammen tønner fiskepakket satsid, hvorti kommer 6 6 tonn sid iandbrakt i fersk stand. Dansk fiske i 1947.»Fiskeribadet<< skriver føgende i sitt februarnummer: Et foreøpig oppgjør over fangst, tivirkning og eksport av fisk og skadyr i 1947 viser at året har vært godt for de danske fiskerier. I at er eet i danske havner bitt iancbrakt tonn mot tonn i Herav har utenandske fartøyer evert 4500 tonn mot bare 870 tonn i I britiske havner be eet av danske fartøyer i 1946 evert direkte fra fetene tonn mens everingene i tiden. januar0. november 1947 var på i at tonn. På dette område er det atså tibakegang. Av de enkete fiskesorter be eet i 1947 i danske havner iand brakt ( 1946 i parentes) : gufyncre tonn (4 00), skrubbe 200 tonn (4100), sandfyndre 2800 tonn (200), torsk tonn (52 500), sid tonn (22 000), brising og småsid 5700 tonn ( 5:100), makre tonn (7000), horngje 1200 tonn (1500), industrifisk tonn (15 900), å 4400 tonn (4100), damørret 1000 tonn (870), ferskvannsfisk 990 tonn (77), musinger (med ska) 80 tonn (1200), skadyr 1900 tonn (1700). Det vi bemerkes at det som betinger fangstøking i 1947 er sid, makre og industrifisk. Av årets fangst er føgende mengder bitt nærmere bearbeidet (anvendt ti tivirkning) : gufyndre 1600 tonn, sandfyndre 800 tonn, torsk tonn, sid tonn, brising og småsid 200 tonn, makre 6000 tonn, annen satvannsfisk 650 tonn, å 1600 tonn og skadyr (mest bokstavhummer) 1100 tonn. I 1947 be det i at eksportert i fersk stand tonn eer omtrent det samme kvai1tum som i Eksporten fordete seg på ~sortene, som føger: Gufyndre tonn, gufyncrefiet 940, skrubbe 590 tonn, sandfyndre 1000 tonn, torsk tonn, torskefiet 200 tonn, sid 800 tonn, brising og småsid 580 tonn, makre 200 tonn, Fisk brakt i and ti Finnmark i tiden. januar ti 14. februar Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet Hengt Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse C'... e Brosme Kveite Fyndre Uer Steinbit I at Merk: I forbindese med iisketaene oppgis i samet evermengde h. Endvidere oppgis 15 h damptran. Rogn 810 h. horngje 50 tonn, annen satvannsfisk tonn, å 200 tonn, damørret 950 tonn, 570 tonn ferskvannsfisk, 11 tonn skadyr. Eksporten av gufyndre igger 4500 tonn avere enn i 1946, mens eksporten av sid og makre var noe større enn i nevnte år. I ikke fersk tistand er eet eksportert tonn fisk av dansk opprinnese, hvorav 7000 tonn torsk, 5000 tonn sid, 1000 tonn småsid og brising. Av importert fisk er det bitt reeksportert 800 tonn torsk hovedsakeig av grønandsk og færøisk opprinnese. En beregning av eet kvantum som er medgått ti hjemmeforbruk av dansk fisk viser føgende ta: Gufyncre tonn, skrubbe og sandfyndre 500 tonn, torsk tonn, sid tonn, makre og horngje 400 tonn, å 500 tonn og skadyr 700 tonn. Paner om sz:zdojefabr ik/;: i Esbjerg.»Fiskeribacet«s februarutgave innehoder føgende: Med eet Økende sidefiske i NordsjØen oppstår her i ikhet med i andre and tanken om å benytte en de av fangsten ti utvinning av sidoje. Sidefiskerne i Esbjerg har tatt tanken opp og håper å kunne gjennomføre opprettesen av en sidojefabrikk med en kapasitet på 100 tonn i døgnet ( 1000 h). Panene går ut på å kjøpe av et isandsk konsortium en sidojefabrikk, som henstår for isandsk regning i Tyskand. Fabrikken har vært i drift bare i 6 måneder og skue everes ti kj Ø,perne i fabrikkny og driftskar stand. Fabrikken ska innrettes i barakker, som kan fås fra en nordjycsk fypass gjennom Arbeidsministeriets beskj eftigesesutvag. Av 00 tonn sid ska det kunne utvinnes 15 tonn sidoje og 15 tonn me dersom sidens fettinnhod er på 18 a 20 pst. Dette skue atså være fabrikkens dagige produksjon, som vi ha en verdi av kr. Hvis siden everes ti fabrikken ti en pris av 25 Øre pr. kg, vi dette gi en bruttofortjeneste på kr. om dagen og med en sesong på 90 dager skue fabrikken,omtrent kunne betae seg i Øpet av en sesong, idet fabrikkens kostende vi være ca. mi. kroner etter at kje og motorer er anskaffet. Det er naturigvis en forutsetning at de nødvendige vautabeøp beviges ti innkjøp av nevnte tyske anegg. Et 105

6 Nr. 9, 26. februar 1948 Iandbrakt fisr ti Troms ø tiden. januar14. fe kontingenteringsbestemmesene 1929, men fra De N a bruar tionae Feceratie van het Visserijbecrijf arbeides eet hen Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet Satet!Hengt tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei... Lange... 2 Brosme Hyse '. 29 t O Kveite... Gufyndre ' Smørfyndre... Uer Steinbit...,... Annen...,. 4 4 Reker I at Lever 754 h, damptran 418 h, rogn 222 h. nytt anegg fabrikert i Danmark vi ikke kunne everes med kortere everingstid enn ~ år. Det er meningen at de interesserte fiskere ska tegne den nødvendige kapita, men det oppyses at det har gått tregt med tegningen ti å begynne med. Begias fiskerinæring. Sekretæren for De Begische Nationae Feceratie van het Visserijbedrijf har gitt føgende oversikt over Begias fiske i 1947: I 198 bestod den besgiske fiskefåte av 510 enheter på tis tonn brutto. I sutten av 1945 bestod fåten i 08 enheter på bare 5600 tonn, idet de feste større og sjøgående fartøyer befant seg i Storbritannia, eer var gått tapt under krigen. I 1947 er fåten brakt opp ti 51 enheter med en samet bruttotonnasje på tonn, hvormed førkrigsnivået er innhentet. Av fisk og fiskeprodukter be det i 1947 i at tiført begiske havner tonn ti en verdi av ca. 500 mi. francs mot i 198 bare tonn ti verdi 12 mi. francs. Den store Øking i tiførsene faer på sidefisket. Vinterfisket etter sid i kanaen i sesongen 1946/47 utbrakte tonn og fisket etter fusid, især på Fadengrund ga i tonn. FØr krigen var begisk sidefiske av uvesentig betydning. Takket være de gode fiskeforekomster på de nordeuropeiske fiskebanker er imidertid også de iandbrakte mengder av andre fiskesorter steget. Importen av fisk ti Begia har steget sterkt. Kontingenteringsbestemmesene for import av fisk som be innført i 192 er ikke bitt fornyet etter! krigen. Importen har vært praktisk tat fri og importkvantumet, som i 198 var på 6600 tonn var på tonn både i 1946 og i Importen fra Norge og Hoand står omtrent på samme nivå som før krigen stigningen faer hest på dansk import. Den store import fra Danmark betegnes som et særig probem for Begia. En Ønsker ikke å vende tibake ti 106 imot en Øsning, som en håper at ae faktorer også importørene, kan enes om. Det vi snart bi foreagt de begiske myndigheter et forsag herom. Den store import har bare vært muiggjort gjennom et sterkt Øket innenandsk fiskeforbruk, som antakeig er dobbet så stort som før krigen. Begia har imidertid også hatt en ganske betydeig fiskeeksport hovedsakeig ti Engand, Frankrike og Itaia. I de første kvartaer av 1947 be eet eksportert tonn fisk og fiskeriprocukter, hvorav tonn ferskfisk aene (mot bare 2600 tonn i 198). Men mot sutten av 1947 gikk eet betydeig tibake med eksporten ikke minst på grunn av betaingsvansker hos de importerende and. Vautaforhodene har for Frankrike, som er et naturig avtakeranc for Begia, Øket denne vanskeighet sterkt. Det har vært gitt betydeige kreditter ti en rekke europeiske and, men denne krecittgivning har nådd sin yttergrense, hviket også vi ha sin innvirkning på begisk fiskeeksport. Sørafrikas fiskerinæring.» Udenrigsministeriets Tidsskrift«(dansk) skriver føgende: Tråfisket er en meget betydningsfu faktor i den sørafrikanske fiskerinæring. Mens unionen i 1941 hadde 21 tråere, har den nå 2 og en regner at taet snart vi være 40 fartøyer. Utbyttet av tråfisket er steget fra tonn i 1945 ti tonn i Samtidig foregår det en hurtig Øking av kystfisket. sørafrika som i 1941 hadde 1800 fiskebåter har nå over FØr krigen å gjennomsnittsutbyttet fra år ti annet av fisket på ve tonn, mens det i 1947 regnes med en fangstmengde på meom 45 og tonn. I fiskefåten og anegg ti fiskens tivirkning kjøeanegg, hermetikkindustrien, fiskeme og oj efabrikker er det investert ca. 2 mi. pund stering (40 mi. kr.). Ca personer finner beskjeftigese som fiskere og herti kommer personer som er direkte eer indirekte beskjeftiget i fiskerinæringen. FØr krigen hadde en ikke noen produksjon av fiskeojer, men i 1947 ansås denne ti nær ved 1600 h seoje, 700 h vitaminoj e og h fiskeoj er. Det har vært utvist en stigende forståese av fiskeeverens utnyttese ti framstiing av vitaminoj er. Produksj anen av me er også bitt Øket da især på vestkysten, hvor eet forekommer store stimer av picharc. Der er det bitt oppført moderne fiskemefabrikker. Produksjonen av fiskeme i 1947 ansås ti nær ved 2000 tonn. FØr krigen be det i SØrafrikas hermetikkindustri produsert om ag 2000 tonn skadyr og 200 tonn fisk. I 1947 regnes det med å være produsert 2000 tonn skadyr og 4500 tonn fisk. Skadyrfisket er i hurtig utviking. Det fiskes meget krebs og meget herav hermetiseres, ikeedes eksporteres det frosne krebshaer ikke minst ti U. S. A. For å bevare bestanden av krebs har man vært nødsaget ti å begrense beskatningen ti 2800 tonn årig. Abonner på,,fiskets Gang!"

7 Nr. 9, 26. februar 1948 Amerikas produksjon av fiskeoje og fiskeme. Oversikt for. kvarta Forts. fra nr. 8, s Fiskeoje og fiskeme. Fiskeoje utgjør bare en iten de av den samete produksjon av fett og ojer i U. S. A. I de to siste årene har andeen vært mindre enn norma. Utbyttet av fiskeoje i 1947 ser ut ti å bi avere enn eet dårige året Det er i tredje og begynnesen av fjerde kvarta hovedtyngden av produksjonen peier å foregå, og i år igger produksjonen i tredje kvarta en de under i fjor. Procuksj anen av fi.skeoj e for jui måned beøp seg ti gaons (28 pst. mindre enn jui 1946), hovedsakig sid og menhadenoje. Fangsten av menhaden i denne måned er ansått ti ca. 270 mi. bs. Dette er 21 pst. støre enn fangsten samme måned foregående år, men på grunn av det ave ojeinnhodet er utbyttet av menhadenoje 2 pst. under jui Produksj.onen av mehadenme er derimot forhodsvis stor, og totataet for fiskeme ( 6 01 tonn) er nesten 4000 tonn større enn jui i fjor. Også i august måned var utbyttet av fiskeoje betyde ig under normat, på grunn av iten fangst av pichard i San Francisco og \!Ionterreycistriktene i Caifornia. Fra 19414;) be eet i disse distriktene gjennomsnittig fr r clugust måned fisket tonn, sammeniknet med 5861 tonn i 1946 og~ 7404 tonn i august i år. Utbyttet av ae sags fiskeojer var i august gaons, 21 pst. avere enn samme måned i fjor. Produksjonen av fiskeme beøp seg ti 178 tons mot 1 87 tons i august Den reative høye produksjon av fiskeme i forhod ti utbyttet av oje skydes også for denne måned eet ave oj einnhocet i de store menhadenfangstene. I september kom produksjonen av fiskeoje på,2 mi. gaons, bare 5 pst. avere enn i fjor. Utbyttet av menhacen og pichardoje var forhodsvis av, mens produksjonen av sidoje i Aaska var høy. Av pichardoj e be det utvunnet bare gaons, mens den gjennomsnittige produksjon for september var,6 mi. gaons. Produksjonen av fiskeme beøp seg ti tons sammeniknet med tons i september foregående år. FØgende tabeer viser produksjonen av fiskeoje og fiskeme i. kvarta 1947, dessuten også produksjonen for 1947 opp ti. oktober. De tisvarende taene for 1946 er tatt med som sammenikning : Prod. av fiskeoje. kv art a 1., 2. og. kvarta (1/1/10) i amer. gaons Bunnfisk Sid: Aaska......» \!Iaine.... Menhaden Picharc (sardiner).... Tuna og makre.... Andre fiskesorter oss Proc. av fiskeme i amer. tons Bunnfisk Sid: Aaska » Maine Menhaden.... Picharc (sardiner).. Tuna og makre Fiskeeverojer er ikke medtatt her. posten menhadenme inngår et ite kvantum sideme produsert i Maine. Oppgavene over fiskeme er gitt av firmaer som normat regnes å ha 94 pst. av produksjonen i U. S. A. Taene Menhaden oi, crude, tanks fob. Batimore.. Ivienhacen oi, ight pressed, tanks, New Y ork Sardine oi, crude, tanks, Pacific Coast.... I september 1946 var det ennå maksimapriser. Disse be opphevet i oktober Siden har prisene svinget, men er betrakteig høyere enn maksimaprisene var. I det siste for 1947 er ikke het nøyaktige, da de er basert på en de foreøpige oppgaver. Engrosprisene pr. bs. på menhadeoje og picharcoje for september 1945 og 1946, juiseptember 1947 framgår av nedenstående tabe : September At cent Jui Aug. Sept. 8,9 8,9 17,6 1,5 14,9 12,2 12,2 20,2 17,6 17,2 8,9 8,9 1,6 11,9 15,0 kvarta av 1947 har prisene steget. Det kan nevnes at prisnoteringene 29. desember 1947 var: \!Ienhacen, crude, Batimore Sardine, crude Pacific Coast 21 cent 2 cent 107

8 Nr. 9, 26. februar 1948 Dr. Kask ska ede FAO's Fiskeribioogiske avdeing. F. A. O. bekjentgjorde den 15. januar at dr. John L. Kask, De Forente Stater var bitt utnevnt ti eder for en bioogisk avdeing innen FAO's fiskeriavdeing. Det ventes at dr. Kask vi ta opp sitt nye verv straks for tiden er han sjef ( cm ator) for Caifornia Academy of Sciences i avdeingen for aquatisk bioogi. Dr. Kask har aerede betydeig erfaring med hensyn ti internasjonae fiskeriprobemer. Fra 1928 ti 198 var han vitenskapeig konsuent i Internationa Fisheries Commission (U. S. A. og Canada). I de føgende 6 år var dr. Kask assisterende direktør for Internationa Pacific Samon Fisheries Commission. Han opphodt seg også 2 år i Japan som assisterende sjef i fiskeriavdeingen ti staben i den aierte overkommando. Dr. Kasks første oppgave innen FAO vi bi å organisere regionae fieskeriråd. Bevaringen av fiskeriene i åpen sjø og bestyresesprobemer forbundet hermed er av internasjona karakter, men på grunn av disse probemers forskjeigartethet i de mange berørte områder, vi eet av FAO bi opprettet fiskeriråc på regionat grunnag, som ska kunne assistere regjeringene i å oppnå fu utnyttese av deres fiskerimuigheter. Særskite probemer som bir gjen Fiskesort Gøteborg Lyseki tonn tonn Fisk ,6 40,7 Reker.. 12,2 17,6 Skarpsid 2 941,5 01,0 Sid , ,4 Makre 709,1 458,4 Lever.. 109, I a!t 59 84,1 8 07,1 Ti ovenstående ta kommer så innbrakt fangst ti Kædeshomen 628,7 tonn sik at totafangsten på den svenske vestkyst i 1947 utgjorde i at ,1 tonn. Ti sammenikning kan anføres at kvantumet i 1946 utgjorde tisammen ,7 tonn. Imidertid sier badet i sin kommentar ti tabeen»utom de har ovan redovisade siffrorna har si Kippfiskeksporten fra Kanada i tiden 1. januar1. desember Bermuda.... Jamaika.... Trinidad.... Leeward og \ivindward Isands.... Nyfundaud.... Brasi.... I(uba.... Haiti.... Panama...,.... Virgin Isands.... Hawaii.... Puerto Rico...,.... De Forente Stater.... Cwts Argentina Costa Rica stand for studium omfatter sortenes utbredese, forekomstenes sesongmessige variasjoner, fiskets innvirkning på bestandene effektive forpantningsmetoder, svingninger i bestandene, kontro med sykdommer og forurensninger. På FAOkonferansen i Geneve foreden sommer be eet anbefat opprettet regionae råd for føgende områder: Nordvestige Atanterhav, SØrvestige Stiehav og Indiske Osean (Afrikansk område)'. Tretten and beiggende i europeiske farvann omfattende det nordøstige Atanterhav, NordsjØen og ØstersjØen igger innen Det Internasjonae Havforsknings byr ås interesseområde. FAO vi same seg om å opprette råd i regioner hvor sike ikke er bitt etabert før. Forberedende arbeider med opprettese av Regionae Råd i IndoPacificområder vi bi satt i gang på FAO's fiskerikonferanse som ska avhodes på Fiipinene i februar Def svenske»vestkustfisket« En gjengir nedenfor i tabeform sammendrag av»svenska Vestkustfiskaren«s årsover.sikt vedrørende det svenske vestkustfisket Oversikten er hentet fra badets j anuarnummer Gravarne Smøgen Strømstad Tisammen tonn tonn tonn tonn 450,0 79,1 180, ,0 149,6 85,8 96,1 661, 264,1 81,1 6 17,7 5 0, ,7 52, , 1192,5 888,6 420, ,4 6,0 2,4 18,7 7 65, ,7 49, ,4 och fisk inførts ti en de andra mottagningspatser, varfor den totaa summan ar storre ~in den som angivits i tabeen<<. Badet sier videre i sin kommentar:»den totaa tiforsen på vastkusten år 1947 torde igga omkring 85 mi. kg.«viexico , ,,.... Nederandsk VestIndia..,.... Nederandsk Guiana.... San Domingo...,..,,., Britisk Guianna,...,.... Britisk Honduras Barbados...,...,..., Grekenand...,.... Bahama...,.... Guatemaa...,.... Venezuea.... Boivia...,.... Britisk Øst Afrika.... Sveits...,...,.,. Cwts A verter "Fiskets Gang!'~ 108

9 Nr. 9, 26. februar Iandbrakt fisk ti Må øy og omegn i tiden 1. januar 14. februar Fiskesort Torsk... Sei. Lange Brosme... Hyse... Kveite... :. Gufyndre Skate... Annen fisk... Håbrand..,.,... Pigghå...,... Hummer... Reker... I at Mengde Anvendese Iset Satet Hermetikk tonn tonn tonn tonn LTD. 9, Bath Terrace, Gosforth, NEWCASTLEONTYNE. Kjøper ti høyeste priser: Hvakjøtt, Laks, Reker, Kveite, Fyndre, Hyse, Torsk, Skatevinger, Pigghå og Rogn. Teegramadr.: MARSTRAND Newcaste/Tyne. Teefon Fredriksstad Preserving & Co. Afs At i FREDRIKSTf\D Fjskehermetikkfabdkk B K EK HANSEN & CO. A.S Fredrikstad Etabert 189 Fredriksstad Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Norsk sefangst på Nyfundandsfetet i K g. r e s o u s j o n a v 6. f e br u a r I henhod ti prgrf. i ov av 6. mars 195 on1 fredning av se ska det i året 1948 være forbudt å fange, jage, anskyte eer drepe se og kapptnyss eer medvirke derti i tiden før O. mars på Nyfundancfetet, så angt nord som ti 5~ n.br. 2. Overtredese av dette forbud straffes med bøter eer med fengse innti måneder. På samme måte straffes reder som har gitt ordre ti overtredesen. Likeså skipsfører eer fangsteder når overtredesen er begått av noen av mannskapet eer av detakere i ekspecis j on en såfremt han ikke goctgj Ør at han har gjort eet han kan for å hindre overtredesen. Den uovige fangst eer dens verdi bir å inndra ti forde for statskassen. Dessuten kan fartøy og fangstutstyr eer verdien av dette inndras het eer devis når rederen eer skipsføreren eer fangsteceren er straffskydig etter denne bestemmese. Motorfabrik AJs Stabburet Gunnar Nisen Fiskematfabrikk Teefon 912 Fredrikstad Teefon 2575 Kjøper fersk Hsk makrestørje, Litteratur. makre, håbrand hvaajøtt Norway herring.s. Trade compains poor quaity and short weight. Fish Trades Gaz., No. 75, p. 4. London Engesk må og vekt omgjort ti norsk: pund 0,454 kg cwt = 50,8» stone cran gaon tonn barre 6,5» = 170,47 iter 4,54» 1016 kg iter 109

10 ... z!p 1\:) ~ ø C" 2... Q) ~ ~ 00 Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar 4. februar 1948 og uken som endte 14. februar. Fersk F Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk f Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen f rssent brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid storsid fetsid or~angst og små sid i at vårsid storsid fetsid or ~gs og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLLSTEDER sid sid s småsid 11 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. 40t ! ! ! 4064 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S.... Egersund... Stavanger Kopervik O O Haugesund Bergen. ~ Forø... 6 Måøy O 2 2 Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at. ~ === 5 006= 5 006== s I_uken 1 ) y 1~_12== 16_~~ 166===25~17557=6.4= 2 1 ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets sutt. Utførseen uketaene ikke atid stemme med taene for»i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Rund Frossen frund, Frossen J Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse rossen makre annen fisk i at fisk i at TOLLSTEDER ~ Fredrikstad... Stat. nr. ti et torsk sei fiet hyse Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. tat. nr. s _ 4216 Stat. nr. Stat. nr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Oso Kristiansand S... Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund... Bergen Forø... 6 Måøy Åesund I Mode... Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest... 2 Vardø... Andre I at.~ ~ TIT " ~ uken~ 6u i. o...i.

11 1 z...!p 1'\:) 9> g CD s:: ~ ~ (O ~ CXI TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt H R k sid vårsid storsid fetsid skjærsid Nordsjø isands brising sid satet fisk togn sid ' whmer e er ~. ~ ~ brising ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 444n , t Andre skadyr tikk ~t. nr. Herme ISidemeiFiskeme Tangme i at Stat. nr. jstat. nr.jstat. nr. Stat. nr Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund. ~.... Bergen.... Forø Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest ;.... Vardø.... Andre.... I at.~ uken~ tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn j ~ ton tonn 1 tonn ' 2 ' ' _, TOLLSTEDER Andre forstoffer Stat. nr Damp_ medisintran sintran tran tran tran oje m. v. 0 Botte AVfas Se Råmedi~ Bank~ Bbrunank Brun Hå Kveite Se r nose og Side tran og Herdet Stearin Fett Fiske G kobb~, Annet Je sperma oje tran fett m. v. syrer im uano skinn og :::::c: tran settoje grakse kappm. Stat. nr. ~~ Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr n.22 1 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 28_.14.2 Stat. nr. Fredrikstad.... Oso.... K.ristian;and S.... Egersund..... Stavanger.... Kopervik.... :Haugesund.... Bergen..... Fo:rø.... Måøy.... Å]esund.... Mode Kristiansund N... :Trondheim.... ibodø... ~.... Svovær.... 'Tromsø.... Hammerfest._....,Vardø... ~. ;.... Andre. ~.... I at.~ I uken~ tonn IS :o 2) h h h h h h kg h h h h tomi tonn i tonn tonn tonn 141 ' i 728, 5)72 ~ /= : ) Tariff nr. 1225: Rognme296 tonn. ) Tariff nr. 0465: Fiskefinner tonn. Tariff nr : Annen ever 2 tonn. 5 ) Herav Tariff nr Hvaoje 25 t. Tosteder som ikke har inns. skjema for uken februar: Drøbak, Langes., Koperv., Forø, Stemkj., Namsos, Sandnessj., Mo, Narv., Tromø, Ham.f., Vardø, Kirk.n tonn '48 tonn 470 )1 4)2 tonn...::.....::.....,.),.

12 ~v Nr. 9, 26. februar 1948 :Utfø~s~e.eo fiskeri produkter i des.ember Etter Statistisk Sentrabyr~ månedsoppgaver. Varens navn d> +> Desember Januardesember ~ v~~1~1 gr~ ~ V Varens navn J> +> Desember Januar'desember ~] ~1~ ~ Sid fersk,, i at.. ~ tonh Vårsid >> Storsid > Fetsid... >> Forfaugstsid.....» Brising og småsid >>. Fisk, fersk, i at.. >> Torskefiet >> Annen torsk > Lange...,.... >> Sei >> Hyse... >> Makre og horngj. >> Kveite (heefisk). >> Fyndre... 1> Å... )) Uer... >> Brosme...» Pigghå... >> Håbrand... >> Laks...» Ørret >> Ska te og rokke.. >> Steinbit >> Rogn... >> Annen... >> Tørrfisk i at..... >> Rotskjær., >>.Rundfisk,Finnm.v. >> Annen... >> Afrikavare. >> Lange >> Sei... >> Hyse (koje)... >> Brosme » Kippfisk i at... >> Torsk >> Lange.., >> Sei >> Hyse (koje) >> Brosme... >>. Sid, satet, i at.. >> Vårsid... >> Storsid (sosid).. >> Fetsid >> Skjæresid » N ordsj øsid >> Isandssid >> Brising >> Kryddersatet, herunder appetitsid kg Brising, kr.sat. (ansjos) >> Sat fisk, i at... tonn Torskitnr.ogks.mv. >> Makre i >>» Lange i >> >> Torsk øs i fartøy og jernbanevogn >> Annen >>» ' ) Taet rettet : : ' O ' ) ) ) ) ' ) ) O ) ) ) )4 504 Sid, røykt kg Hummer... >> Reker... >> Hermetikk i at... >> Røkt småsid i oje >> Do. brising i oje. >> Do. småsid i tomat >> Do. brising i tomat >> Do. småsid eers. >> U røkt småsid i oje >> Do. småsid i tomat >> Do. småsid eers. >> Do. brising eers >> Røykt storsid eer vårsid i oje... >> Do. do. i tomat..» Do. do. eers..,. >> Annen sidehermet. >> Mjøke... >> Makre >> Fisk forøvrig...,. >> Krebs og skjedyr >> Rogn... ' >> Fiskeboer (pudding, kaker o...) >> Sideme...,... tonn Fiskeme...,... >> Hvakjøttme.....» Leverme >> Tangme >> Se og kobbesknn kg Lim... >> Satet torskerogn.. >> Tran iat h Dampmedisintran. >> Råmedisintran... >> Bank... >> Brunbank >> Brun >> Håtran...,... >> Kveiteoje m. v.... >> Setran » Bottenose og spermasettran.. >> Sidoje >> A vfadstran og trangrakse..... >> Stearin... kg Herdet fett.,,... tonn Fettsyrer kg ) ) ' ) ) ' ) [), ) ) ' ) ) ) ) ) ) :> O )988 i ) (} : ) ) : 1 )