Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Transkript

1 Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. apri Nr. 1 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 1 O.CO, eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 1 9, Postgiro nr T eegramadresse:.fiskenyft". F i-s k e r i o v e r s i k t f :o r u k e n s o m e n d t e 1 7. a p r i. Det var noe va1 iabe værforhod i uken som endte 17. ap'i og direkte ruskevær i enkete distrikte'. Skreifiskeriene nærmer seg sutten, Det foregår fremdees itt fiske for Sørvågenfetet i Lofoten og noe fiske i Vesteråen, mens fisket er!';utt på Møre, over storparten av Trøndeag og i Trom.s. Vårfisket i Finnma1 k viser nå tendens ti bedring. Bankfisket fra Sunnmøre er nå begynt, idet de første fartøyer er gått ti Røstbanken og Hatenbanken. På Mønkysten var det forøvrig smått med fisket i siste uke, mens det be fisket bra i det nordige Sogn og Fjordane. Fra Sødandet medes det om godt rekefiske for Fekkefjo1 d og Egersund. Vårsidfisket er nå sutt. Noe småsidfiske foregår det for tiden ikke. Fere sefangere er hjemkmnmet fra V este risen. Vårtorske Torscefisceriene. Skreifiskeriene er i hurtig avtakene. fisket i Finnmark har bedret seg noe. Vårfisket i Finnmark. Det framhodes at fisket i V estfinnmark har bedret seg noe og at en nå merker større fisketyngder for enkete vær i Østfinmnark, som Båtsfjord og VardØ. Ut siktene anses med andre ord nå som bedrete. I siste uke be det i fykets Østige de fisket 759 og.i den vestige de 0 torsk - tisammen resp. 00 og 17, i at 8 mot 148 i fjor samtidig. Det er bitt hengt 489, satet 1079, fietert 1 og dampet 55 h tran. Troms. Skreifisket er sutt med et parti på 9911 mot i fjor og 1 14 i 194. Det er hengt 14, satet 470, dampet 5198 h trq.n og satet 18 h rogn. Vesteråen-Yttersiden. I siste uke foregikk det ti des bra inefiske for N yksund ditrikt, ine- og juksafiske for BØ samt inefiske for Borge (Yttersiden). Ukefangsten for N yksund var 41, BØ 11 O og Borge 09. I BØ er fisken skråpiknence - fiskevekt oppgis ti kg pr. 100 stk, everhodighet 100 kg fi sk ti h ever, hvis tranprosent.er 0. I distriktet som hehet er eet nå fisket 11 5, hvorav hengt 191,.satet 415, iset 550, fietert 14, produsert 577 h tran, anvendt 17 h ever ti a1i.nen tran, satet 10 og iset samt hermetisert 5975 h rogn. Lofoten. Det foregår fremdees et ganske godt inefiske på sørvågenfetet og det drives itt etterfiske betinget av de høye ferskfiskpriser Østover ti I-enningsvær. Det er besten1t at Lofotoppsynet vi bi hevet den 5.. apri. I siste uke Øket partiet med 4498 ti 9 71, hvorav hengt 10 04, hengt som rotskjær 11, satet ti kippfisk 4 090, satet som fiet 117, iset 14 71, hermetisert 4, fietert 047, produsert. 1 0 h damptran, tungsatet 11 1, sukkersatet 575, hermetisert 1 9 og iset 405 h

2 Nr. 1,. apri1948 rogn. Sist eden Ørdag driftet fremdees 77 5 båter med 185 fiskere. 19 andkjøpere var ti stede, kjøpefartøyer og trancamperier. Hegeand. UkeØkningen var 11 og i at er eet fisket 448, hvorav hengt, satet, produsert 18 h damptran. Viknafisket Fiskets suttparti er på 11 - et usedvanig dårig resutat. Det er satet 4, hengt 4, iset 79 og fietert 5..Yør-Trøndeag. Det foregikk itt fiske for Kya og for Titran. I at er eet i fyket fisket øre. Fiskets suttparti er 1 mot 505 i fjor og 4449 i 194. Det er satet 5, fietert 77, hermetisert 4 mens resten er iset. Damptranpartiet er på 8 h, rognpart.iet på h, hvorav satet 10 h. Landets samete torseefiske Pr. 17. apri er det oppfisket , hvorav hengt 1 995, satet 58 8, anvendt fersk 4 1, anvendt ti fiet 05, produsert h damptran, anvendt 1985 h ever ti annen tran, satet 0 5 h rogn, iset og hermetisert 5 5 h rogn. Tisvarende ta i fjor var: , Gjennomsnittsutbyttet på dette tidspunkt i årene var 10 7 og i årene Bankfiseet. Fra Åesund medes at de første fartøyer har foratt byen for å ta fatt med bankfisket på RØstbanken, Hatenbanken og Skinna. Detakesen tegner ti å bi stor. H åbrandfisket Også i siste uke var eet en de ruskevær.. dessuten var eet vanskdig å finne større håbrandforekomster og fisken i seg sev var småfaen. I ukens Øp er det ti Bergen innkommet kuttere med tis kg håbrand. J(:;,stfisket for ØVJ'ig. Tr01nsø meder at et fartøy er innkommet fra Nygnmcen med 9000 kg fisk av ae sag -- forhodsvis ite skrei. Fra 111 øre medes det om smått fiske siste uke og ukefangst bare på 48. I den nordige de av Sogn og Fjordane gikk eet bedre med fisket. Det tas nå meget sei på snøre og noe på not å Ø)' meder om et ukeparti på 9, hvorav 4 torsk, 48 sei, 9 ange, 4 brosme,. 5 hyse, 4 pigghå og kveite 0,7. Fra Stavanger medes at fisket er det vanige - eet er forhodsvis bra tigang på fisk fra distriktene på kysten. På SØrandet medes eet om smått fiske også i siste uke. Det beste fiske foregikk for Fekkefjord, hvor eet be fisket ca kg torsk, sei etc. samt 000 kg kveite. At i at regnes det med en fangst for Strekningen Fekkefjord Langesund på kg fise Sidefisket etter fjordsid som for tiden foregår fra Farsund, Kristiansand og Østover gir bra utbytte. Ukefangsten var på 7o a so ooo kg. L e'h' m efis e. I siste uke be det av evende torsk transportert ti VIosjØen 000 kg, Trondheim kg og Bergen kg. Reeefiseet. Det medes nå om godt rekefiske for Egersund og Fekkefjord med fangster oppti kg. Det regnes med ukefangst på 7 a 8000 kg for Egersund og et iknende kvantum for Fekkefjord og Østenforiggende distrikter ti og med TØnsberg TØnne. Småsid fisket. I Sifjord i Senja be eet i siste uke opptatt 90 h småsid og på Tysfjord i HamarØy 500 h kri. At be evert ti fabrikk. V år sidfisket. Etter et mindre fiske i de samme distrikter som før be vintersidsesongen erkært som avsuttet fra 17. apri k Det er bitt opptatt h, hvorav h er eksportert fersk, 4 77 h satet, h hermetisert, h anvendt ti sidoje og me, h ti agn og h ti fersk innenandsbruk. Totapartiet har en førstehåndsverdi av 14, mi. kroner, men derfra går agsutgifter og utgifter ti frakting. Det regnes med at eet ennå står i ås om ag 40 å h, som vi bi opptatt og pakket for eksport i is. Sefangsten. Fra Vesterisen er innkommet ti Åesund» \1 esekari«med dyr,»branda«med 100 dyr,»pohavet«med 000 dyr,»veidemann«med ca. 800 dyr. Både» Vesekari«og»Veidemann«har idt havarier. Fra TromsØ medes at ytterigere føgende fartøyer er innkommet fra Vesterisen:»Venus«400 dyr, >>Harpefjord«500 dyr,»myregga«400 dyr, Oversikt, forts. s. 19.

3 Nr. 1,. apri1948 Rapport nr. 1 om torskefisket pr Kg. fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke- Tran- Anta Anta Tota- Damp- ti Distrikt 100 stk. fiske- Hengt Satet Fersk Fiet tran Satet Fersk fangst promann fangst annen fisk H. ever sent fark. tran m.m. søyd h. h. h. h. - -,- innmark vårfiske , i nnmar kvinterfi ske froms ) Lofotens opps.d ) )101 4 )417 1 ) )19, 9 )174 Lofoten forøvrig} Vesteråen ) )5975 iegeand-saten \Jord-Trøndeag )- 7 4 ør-trøndeag ) ) \1øre og Romsda ) ) Tis ! , 55 Sammenikning med tidigere år. År Finnmark Vinterf. Vårf. Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofoten Lofotens Hegeand Nord- Sør- Møre Hengt Fersk Troms forøvrig og Tis. Satet Fersk opps d. -Saten Trøndeag Trøndeag fiet og Vester- Romsda åen!j48 ti 17 / /4 17 s , / <)45 - H/ / fj4-17 / / / <>40 - / / / / / / ()4-14/ Anvendese biprodukter Lofoten :: "'=:;;!=.::ds:: c &'.:;; L,. cu.::d;a Detakese bjs::: 'ti:: b.o<ij- en c g 8:;; o,.. '-':: søyd pr. h o.t:; Ftske- :: en (/) cu cu e cn ::r::-... L...- u..._ cu c;; fisk veier ever :Z.!S fark. Fiskere o o Cf) 1-< År.!: d) d) :::: stk. Kg. fisk o..- 1-< :: b.)-+-'- ocn..c == ;:::::::: e..c <IJ::= oc;j..c <IJO CISO d) o - gn 'J48ti117/ <) / / / / / ()4-0/ C)45-14f /0 1000/ >44-15/ / / >4-17/ /9 185/ <J4-18/ / <141-19/ <J40 - / /40 900/ , / f / / <)8-1/ /450 90/ ,44-54 C7-17 / / / C) - 18/ /4 700/ , / /44 80/ <)4-1<1/ /40 780/ , ) Herav rundfrosset 19. ) Hvorav 70 garnbåter, 5 inebåter, 110 juksebåter, hvorav i Østofoten 14/9/55 Vestofoten /47/5 og Værøy og Røst 4/19/. Der er fremmøtt 19 andkjøpere, kjøpefartøyer og i drift trandamperier, hvorav på sjøen. ) Heri inkudert 4 ti hermetikk. 4 ) Heri inkudert 117 anvendt ti satfiet. 5 ) Herav tungsa1tet 111, sukkersatet 575 h. ) Herav rundfrosset 9 og hermetisert 8. 8 ) Herav 11 hengt som:rotskjær. 9 ) Herav 1 9 h ti hermetikk. 10 ) Herav 15 ti hermetikk. 11 ) 485 h ever oppgis brukt ti hermetikk etc. 1 ) Herav 4 ti hermetikk. 1 ) Herav ti hermetikk 59 h. 14) Leverparti oppgis ti 8 h. 15 ) Herav ti hermetikk 80 h. 1 ) Leverparti 85 h. 17 ) Herav 7 motorbåter. 187

4 Nr. 1,. apri1948. Vintersidfisket pr. 17. apri I at vårsid Totata vintersid Tota v]ntersid h h 1947 Eksport. fersk Satet Hermetikk Fabrikksid Agn... : Fersk innen! ' I at F angstreåskap: Snurpc:mot Garn i"' Landnot ' Isands fiskefåte. Tota- I Anvendese at fangst Ukefangst.. storsid vårsid 10/4-17N, ti 10t4 Utandet. Nedenfor føger en oversikt over Isands fiskefåte årene År 1i5..J-i <]) <])!= :> <])!= <])...!.>-> o(1!= +' <])... S.B & 'j'+-..o <U o o(1 :Ci!=o.., '8 +' <U+> --'+>N 0..,..0 (f) 0 H,...; 0 o :;s <1 b.o <G +'PN '+- p::j 'j,...; O... o , Det isandske vintersidfisket. Etter bestemmese av de isandske myndigheter be vintersidfisket stanset den. ds. Fisket, som ea hadde vart i ca. 4 mncr. har den hee tid satt sitt preg på Reykjavik og har bitt fugt med den største spenning av nær sagt hee Isands befokning. Fisket har hee tiden foregått i Reykjaviks nærhet, ti des het inne på reden. De største fangstene er gjort i Hvafjorcen, itt nord for Reykjavik. I henhod. ti pressemedinger er det i at fanget ca må, eer h vintersid. Herav er hitti fraktet ti fabrikkene i Sigufjord. En de er eksportert fersk ti den britiske sone i Tyskand og noe av siden er frosset ti agnsid. Siden er bitt meget kostbar. Man har betat 0 mil is. kroner for frakten fra Reykjavik ti Sigufjord, herav en stor de i doar eer f,-stering ti utenandske skip. I at detok rundt 15 fartøyer i fisket. I den siste tid hadde stormfut vær og minskning av sidemengden gjort at de feste fartøyer hodt opp med fisket, og da dette stanset den. ds. var det bare omkring 0 båter tibake. FartØyene ska nå forberede seg ti torskefisket eer settes inn i fisketransport. Isandske tråere ska evre i Tyskand. Signaturen»Gryme<< skriver den 10. apri b. annet føgende i»fish Trades Gazette<<: Den nyig framkomne meddeese om at isandske tråere ska evere sine fangster i. Tyskand er bitt mottatt med bandete føeser. Grimsbys redere har hiset meddeesen vekommen, men enkete av de edende grossister ser på saken med engstese. Det er bitt kjent at både de utenandske tråere som everte i Grimsby og Abe1'deen ska evere annetsteds. Det er muig at Feetwood fremdees vi få behode en kvote for direkte andinger. OverfØringen av everansene fra disse utenandske tråere ti kontinentet betyr Øket ansvar for de britiske redere, som nå ska forsyne det hjemige marked og derti utenandske konsumenter ; det er nemig regjeringens Ønske at betydeige fiskekvanta må bi eksportert fra nå av ti sommersesongens sutt. Hvis våre produsenter kan imøtekomme etterspørseen med god, frisk vare av passe størrese, bør våre fiskehandere egge godvijen tii for å hode ae omsetningskanaer kare, sik at at går ett unna, når det ibant kommer ti å mede seg topp-tiførser. Det vi komme ti å være god etterspørse etter god fisk sommeren gjennom. Der er bygget store fabrikker som kan ta seg av at avfai og. rask, og a dårig vare bør.sendes ti fabrikkene, sik at produsentene kan få hodepine av den istedenfor.fiskhanderne og konsumentene. 188

5 Nr. 1,. apri1948 Anvendese av nyon ii fiskeredskaper. Fra»La Peche Maritime«av 15. mars 1948 hitsettes: Nyon har fått stadig større anvendese i de siste år, eet står i første rekke bant de kunstige tekstistoffer og konkurrerer nå med fierer av animask og vegetabisk opprinnese i tivirkningen av mange forscjeige produkter. I Amerika og Engand er eet såedes bygget fabrikker som everer tråd og taugverk av nyon i stadig Økende mengder. Utnyttesesskaaen spenner fra taug for fjekatrere ti fiskeiner og sepetrosser. Under krigen be det aget et spesiet eastisk og soid materiae.ti bruk i faskj ermsnorer og sepekaber for gidefy i R. A. F. Et særkjenne ved nyon er dets store eastisitet og dets motstandsevne mot Ødeeggese av vann og kjemiske stoffer. Det råtner ikke og er praktisk tat idfast, eet er tøyeig og foker seg ikke så ett, overfaten er gatt og søvaktig av utseende, det hoder seg godt ved ang agring - sev i fuktighet - og kan vaskes i vann og med såpe. Bruddst:;wken. Nyon-tråden er kostbar, men da den er soidere enn hamp og mania, kan den tivirkes med mindre tverrsnitt. På den måten sparer en vekt uten derfor å måtte a eet gå ut over sitestyrken, utseendet eer mykheten. Bruddstyrken for nyon 'arierer meom 48 ti 50 kg pr. mm, for stå er den 40 ti 150 kg pr. mm. Når en tar i betraktning at egenvekten for nyon er 1,14 og for stå 7,8, vi en innse at med samme vekt vi nyontråcen være enda sterkere enn ståtråd. For Øvrig er bruddstyrken i nyontråd to ganger større enn hampe- eer maniatråd av beste kvaitet med samme diameter. Det franske fiskeri tidsskrift hevder at en trygt kan stoe på de anførte resutater av brucdstyrkemåingene. De har vært foretatt und.er betryggende kjemisk kontro, og variasjonene i diameter har en søkt å redusere ti et minimum ved styrkemåingene. En nyontråc innehoder det samme anta fibrer i hee sin engde, mens en tråd av animaske eer vegetabiske fibrer som er spunnet sammen av forskjeige engder, nødvendigvis må bi mindre jevn og regemessig. Strekkevnen 'av nyontråc er bemerkesesverdig stor. I enkete tifee har en kunnet strekke nyontråcen ti 40 pst. ut over dens opprinneige engde uten å site tråden av. Hamp- eer maniatråc manger så å si fustendig denne egenskap. Dersom disse sorter tråd utsettes for stor beastning, vi resutatet bi en Ødeeggese enten ved en forstrekning i det fiberstykkene i den spunne tråden gir om hverandre eer ved at tråden sites av. Forstrekningen av en tråd av vegetabiske fibrer reduserer derfor redskapens brukstid sterkt, og en kan føgeig ikke stoe på hodbarheten etter påkjenningen. Dette fenomen gjør seg ikke gjedende ved strekking av nyontråden - e. v. s. så sant den ikke sites av - fordi fibrene i seg sev er eastiske. Sev om eet kan oppstå deformiteter i nyontråden, vi disse ikke være av avotig karakter og medfører ikke noen svikt i hodbarheten sik som ovenfor anført for naturige fibrer. 111 otstandsevuen mot vann- ;g tejnperaturforandring. Ny on suger opp i seg meget mindre vann enn de naturige tekstiproduktene. Sev.om nyon har vært nedsenket i vann i 7 timer, over.stiger. ikke vektøkningen pst. Det vi igjen si at nyontrådn ikke bir hardere, stivere Fisk brakt i and ti Finnmark i tiden. januar ti 10. apri Fiskesort Anvendese Mengde Iset FHet Satet Hengt Torsk Hyse C'...,e Brosme Kveite Fyndre Uer Steinbit I at Merk: I forbindese med :fisketaene oppgis i samet evermengde 1 7 h. Endvidere oppgis 5141 h damptran. Rogn 119 h, hvorav 818 h satet, 79 h fersk. Iand brakt fisk ti Troms ø i tiden. januar-o. apri Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet \ Satet \Hengt Torsk Sei Lange Brosme Hyse ' Kveite Gufyndre Smørfyndre., Uer Steinbit Annen..., Reker I at Lever 910 h, damptran 58 h, rogn 0 h. eer tykkere fordi om den fuktes, men at den behoder sin smidighet og mykhet. En kan her tiføye at veksing meom fuktighet og tørke ikke har noen innvirkning på nyontrådens struktur. En har også studert virkningene ved å utsette nyontråden for av temperatur. Den har vært innefrosset i isbokk under i 4 timer uten å miste hverken sin mykhet eer styrke. Is har vanskeig for å feste seg ti nyon så den er ett å Øsne av. Dette er egenskaper av stor betydning for fiskeredskaper og taugverk som nyttes i farvann hvor en risikerer frost og overising. I Amerika har en oppnådd gode resutater ved å tivirke seiduk av nyon. Når eet er vanskeig å oppdrive bomusstoffer byr anvendesen av nyon den forde å kunne skaffe sei, og eet sike som er ettere og mer motstands- Forts. s

6 = z F> 1\:)!'O ru "'... co 00 TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at. I uken 1 )... Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti. apri 1948 og uken som endte. apri. Fersk Fersk sid i at vårsid Fersk storsid Fersk F Frossen ' Fersk f Frs< brising Frossen Frossen Frossen Frossen f rfssent brising Fersk Fersk Fersk Fersk. Fersk Fersk Fersk fetsid or.angst og små- sid i at vårsid storsid fetsid or igs og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite ---I-S-t-.a-t.-nr-.1 S: nr. St:.. -S-ta-t-. nr-. -S-ta-t-. nr-. -S-ta-t-. nr- _S_ta_t-.nr-. -St-:-t.-nr-. :::. -St-a-t.-nr-. -S-ta-t-. nr-. -S-ta-t-. nr-. -S-ta-t-. nr-.-s-ta_t_. nr-.--s-t-a-t. nr ! 404 W= = \! = = = = = = = - 1 = = ' =--=--= s7 51-= =--=--=---=---ru, s =--=--=- -ri 19 1 ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i at. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år Fersk fyndre 5 Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Kipp- riet torsk sei fiet hyse å uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske- frossen seifiet frossen hyse- frossen makre annen fisk i at fisk i a1 TOLLSTEDER s Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen i O Forø Måøy Mode Åesund Kristiansund N Trondheim oo Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø O Andre I at u: I uken o8o ----r :t s-st -=-1--= ! "' o

7 z:... 9> 1\")!,'V I "C ::!.... co 00 TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N... Trondheim.... Bodø... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at. I uken Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Andre Herme- sid år id t id f "Id k" id Nordsjø- isands- b i in id satet fisk id Hummer Reker k Id tikk Sideme F1skeme Tangme _v s_ s Jærs _s brising _s sa yr i at Stat. m., 444n St. nr O t0nn toon I 55 -s4 o 1 --u1-----r r --= I 9 1, !I, j- JT08----=- ton TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfe,:t.... Vardø.... Andre.... I at. I uken Andre forstoffer ) =-1--=--1-=- Damp medisin tran 150:;1 h = = = Råmedi-j Bank- j Brun- Brun- H" Kveite- S 1 " nose og Side- tran og Herdet Stearin Fett- Fiske- G kobbe- Annet sin tran tran bank tran a tran oje m. v. e 0 Je sperma- oje tran- fett m. v. syrer im uano skinn og!---:::-c----- Botte- Avfas- Se-, tran settoje i grakse kappm Stat.nr.IStat.nr.jStat.nr.,Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. -17! n n h h h h kg - 7, 1187 h h h h , = = = = = = = = = = = = = \ ) : ) Rognme, tariff nr. 15. ) Hvaoje, tariff nr i-) Andre fiskeprodukter, herav 1987 hvaoje, tariff _ i 4 ) 48 Føgende tosteder er ikke kommet: Kongsvinger, Mo i Rana og Tromsø "'

8 Nr. 1,. apri1948 Fisk brakt i and i M ø r e og R o m s d a fyke i tiden 1. januar-o. apri Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet SatetJHengt Torsk... 1 ) Sei Lyr Lange Båange '' Brosme o o Hyse Kveite... : Gufyndre, rødsp Smørfyndre Uer (rødfisk) Steinbit ' Skate, rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Hummer.. o' Reker... o Herav ti: ---- I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad o Ona-Bj ørnsund Bremsnes ' Haram Søre Sunnmøre Grip o Kornstad Lever 49 h. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 1848/1948 F\.S. MYRENS VERKSTED OSLO Spesiaister maskineri for sideindustrien WRIGHT & EDDIE, LTD. Adm direktør: ANDREW WRIGHT Hovedkontor: Union Quay, North Shieds Teegramadr.: thaibub, North Shieds Spesiaitet: NORSK SILD og FISK Avdeinger: LONDON, GLASGOW, ABERDEEN 0 mi. kroner. I kontingenten er det innbefattet 100 tørrfisk ti en verdi av kroner, som ska gå ti Begisk Kongo. Dansk-svensk handesavtae. Fiskeribadet oppyser i sin marsutgave at det ved den dansk -svenske handesavtae som gjeder tidsrommet. februar-1. januar 1949 er forutsatt en gjensidig evering av fisk ti verdi av 4.% mi. kr. Det er også suttet avtae om en iknende gjensidig kontingent for fiskekonserves på kr Dessuten er eet fastsatt en kontingent for eksport fra Danmark ti Sverige på kr for Øster- og musingska. Forts. fra s dyktige mot sit, rift og andre Ødeeggeser, (soppdanneser) som eers vanigvis gjør seg gjedende for den hitti anvendte seiduk. Nyonseiet tørker o.gså hurtigere. Nyon har videre vært anvendt for tivirkning av utstyret ti damptråeren Cape Trafagar fra Hu som hadde gode resutater i Øpet av fangstsesongen i farvannene ved BjJrnØya. Redskapene viste seg å være ettere, sterkere og mer etthåndterige enn tidigere og dette bidro sterkt ti det strående resutat. Den høye prisen på nyon er imidertid den store uempe som ennå hindrer en aminneig utnyttese i praktisk fiskerinæring. Dansk-begisk handesavtae.»fiskeribadets«mars utgave innehoder oppysning om at handesavtaen meom Danmark og Begia-Luxemburg omfatter en kontingent for dansk fisk av ae sag ti en verdi av 15 mi. kroner, som etter behov kan forhøyes ti O v er s i k t, forts. fra s. 18.»AsbjØrn«500 dyr. At i at skue det hermed være hjemført dyr. Fra TromsØ medes for Øvrig at»asbjørn«kom hjem under.sep for n1askinskade og at»maibomsten«ve11tes nærmeste dager også under sep. Om fangstforhodene i siste uke n1edes, at MØreskutene har kommet opp i en de buebackfangst og har hatt.innti 00 dyr pr. dag pr. skute. Fra områdene i Østerisen utenfor konsesjonsin-: j en medes at fangst- og værforhod har vært eendige. Der befinner seg bant andre :»P oarf j e «,»PoarØy«og»Båse«. ' Fra Nyfundandsfetet medes at»poarbjørn«ska være oppe i 9100 dyr nå og»sfora«i ca. 000 dyr. Det er muig at noen av Nyfunda11sfarerne vi evere sitt.spekkutbytte i Kanada eer U. S. A., foi også å kunne deta i gammesefangsten. 19