Driverne begynner å vende hjem fra Island.

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren. Kuii hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 33. årg. Bergen, Torsdag 4. september Nr. 36 A bon ne ment kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Kr utenands. An n o n se pr is: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor.,,fiskets Gang's teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Uken som endte 30. auaust. Driverne begynner å vende hjem fra sand. Verdifude tiførser av håkjerringtran og sespekk fra Danskestredet. Bra småsidfiske i nærheten av Rørvik. Det var gode vzr og fiskeforhod også i uken som endfe 30. august. Småsidfisket har også i forøpne eik? gitt en de utbytte i SørTrøndeag, men det største fiske foregår nå på Oppefyfjord i NordTrøndeag. Brisingfisket gir ti des meget bra fangster, men en de fartøyer har redskapsskader. Sidefisket ved sand har i uken gitt variabet utbytte ii driverne og noen snurpefangster. Fere drivere er underveis hjem. Bankfisket fra Sunnmøre har gitt gode kveitefangster fra sandsryggen og en de utbytte av rundfisk fra Shetand og Tampen, mens fartøyer som hadde forsøkt på strekningen TrznadjupeiEgga hadde ite eer intet. Makrefisket gir ti des rike snurpefangster på Revet. Håbrandfisket var ganske bra. ukens øp er fere ishavsfartøyer hjemkommet fra Danskestredet. 060 h fetsid, hvorav satet 225 h. Av småsid be det opptatt h, hvorav frosset for ekspori 800 h, satet 1400 h, ti hermefikk 6550 h og ti sidoje 6960 h. Der er intet tåskvantum av betydning, og de fangster som tas går fort unna. Det er bant annet stor etterspørse fra hermetiikindustrien. NordTrøndeag har det foregått ivig snurpefiske på Oppeøyfjord innenfor Rørvik. ukens 1øp er det bitt stengt h småsid, hovedsakeig tatt med snurpenot. Siden everes mest ti sidoje størresen er 2034 stk. pr. kg. Det har også foregått itt g'arnfiske. NordNorge har det vært tatt noen spredte fangster på Hegeand og andre steder, men ikke noe av større betydning. Det foregår ikke noe fiske av betydning sør for Trøndeag. SørTrøndeag foregikk det i uken en de notfiske i Stjørna og i Vaersund. ukens øp be det opptatt Brisingfisket. På Vestandet nevnes enkete mindre fangster tatt i Åkre og Matrefjord i Sunnhordand, samt i Uvikfjord i Hardanger og ved Utåker i Sunnhordand.

2 Nr. 36, 4. september 1947 Fadensid fisket. om tiførse av !ig snurrevadfisk, hovedsakeig hyse. Under and foregår det ikke noe fiske Det tas mange gode tråfangstzr på Fadengrunn, av betydning. Ruse og teinefisket etier å har imidermen det er også de fartøyer som er uhedige med red tid vært bra. Prisen er kr. 2,50 pr. kg. Fra Troms0 skapene. Omsetning'en er fremdees devis vanskeig, medes det om ite fiske. Ukens hovedtiførse var 14,6 men fryseriene er nå mer tibnyeige ti 5 kjøpe, men :ei, mens tigangen på andre fiskesag var het det er vanskeig om agerpass. siste uke kom det uvesentig. inn ti Egers~iiid '7 fangster på tisaminen ig. Stavanger be tiført 8 tråfangster på tisammen ~ ~ h ~ f i ~ ~ ~ t kasser fersksid, hvorav frosset 1129, satet 280, Strekningen EgersundKristiansand S hadde også evert ti hermetikk 1334 og ti sidoje 169 havkasser. siste uke bra tigang på reker kg. Utenom dette be det tiført 208 tønner sid satet på fetet. Haugesund be tiført 10 fangster på tisammen iasser fersisid, son be satet, dessuten 326 h fersksid evert ti sidoje samt 16 tønner rotsatet og 261 tønner ferskganet satsid. Sidefisket ved sand. forøpne uke har det vekset noe med hensyn ti værforhodene. Drivgarnfåten har tatt ujevne fangster på O ti 240 tønner pr. natt med middefangster på tønner. Drivgarnfisket har mest foregått på vestsiden av Skagenbanken. Enkete dager har det foregått itt snurping, såedes ved Svineeikartangen. En de norsre drivere er nå hjemreist med ast og de feste snurpere har foratt fetet. En regner nå med at det er hjemført Q0 fangster på tisammen tønner ti Norge. sands eget fiske har i siste uke gitt en tigang ti sidojeindustrien på ve h, og en økning i satingen på ca tønner. Pr. 30. august er det på sand satet tønner, at cutsid, og evert fi industrien h. Bank fiskei. Fra Sunnmøre medes det om høyst varierende fangster fra bankene. På strekningen Trænadjupet ti Storegga har det ite eer intet vaert å få, mens Shetand, Tampen og sandsryggen gir bedre utbytte. Av rundfisi har fartøyene hatt 1000 ti ig, og av kveite fra 1000 t,i 6000 kg. ukens øp be Møre tiført 334 fisk, hvorav nevnes 22 torsk, 106 ange, 85 brosiie, 13 hyse, 61 kveite, 16 skate og 15,2 å. Sistnevnte post er resutatet av tiførser fra teine og rusefisiet etter å i fjorder og kystfarvann ti Kristiansund N, h17or prisein oppgis ti ir. 2,30 pr. rg. Fra Måøy medes det om tiførser i uken på tisanzmen 45, hvorav nevnes 18,5 ange, 4 brosme og 9,5 kveite. Fra Kristiansand S medes det om tigang på ca kg piketorsk frx Revet på 2 fartøyer, og derti Levende fisk. Levendefiskaget meder on1 iorsendese av ca kg evende torsk ti Bergen og kg ti Trondheim fra fangstfetene på Nordrn0re og i Trøndeag. Ti Trondheim be det dessuten sendt kg evende småsei. Det rcgnes med en ukefangst på oin ag kg, det ineste bestående i snurpefisk fra Revet. Det foregiii også itt not og' garnfise på kysten. Det gikk bra med iåbraidfisiet også i siste uke. Seve fisket foregikk spredt på forskjeige fet i Nordsjøen. Ti Bergen kom det inn 19 fartøyer med fangster på 2500 ti kg, tisammen med kg. Fra Kristiansand S medes det om tiførser på tisammen 1000 kg håbrand, tatt utfor kysten. Danskestvedet. Føg. fartøyer anioin ti Åesund fra Danskestredet: :)Postraum«,»Søndmøringen«,»Hvarossen«,»Branda«,»Rundøy«,»Buskøy«,»Veseper«, med 150 ti 1450 dyr hver tiisammen med 4830 dyr, 207 spekk og 162 hårjerringtran. Fra sxrskit håkjerringfangst i Stredet kom dessuten D'S»Hindhomen(( med 123 fat tran. Dette fartøy hadde hatt meget uvzr på turen. Tråerstreiken i Bouogne. Tråerstreiken i Bouogne er ennå ikke biagt. Båtene har nå igget i havn over en måned, og tiførsene av fisk som frage herav redusert ti de minimae kvanta som de små fartøyer, som ikke berøres av streiken, kan bringe i and. Etter tarike forhandinger er man imidertid kommet ikke angt fra enighet, og man skue kunne anta at konfikten vi bi biagt med det første. Einar Hausvik.

3 Nr. 36, 4. september 1947 Frossenfiskmarkedet i USA. Ut andet. øpet av juni mined økei behodningene av frossen fisk i U. S. A, med 10,4 mi. pund, saiiimeni<net med en ø<ning på 13, mi. pund for samme måned i fjor. Den totae agerbehodning av a! sags frossen fisk og skadyr var pr. 1. jui pund. D?tte er ve 7.5 mi. pund mindre enn behodningen 1. jui 1946, som v:ir pund. Lagrene av kveite øket i juni bare med 2.8 mi. pund mot i fjor i dette tidsrom med iee 7,5 mi. pund. Dette skydes at fangsten av kveite i Aaska var sv~rt av i denne måned. De totae agerbehodninger var pr. 1. atigust sannsynigvis på ve 95 mi. pund. Føgende oppstiing viser behodningene av de viktigste frossenfiskprodukter pr. 1. jui 1947, sammenirnet med 1. jui 1946:. u 1947 /. jui 1946 Fieter bs. Torskefiet... Fyndrefiet... Hysefiet.... >>Lingcod<(fiet... Makreiiet.... Lyrfiet... Rødfickfiet... Hvittingfiet..... Andre fieter... He og i)dvessedo fisk: Torsk, hyse, ysing og yr Croakers... Fyndre... Kveite... Sid... Makre... Muet... 13ack cod... Laks..... Agn og dyrefor... Hvitting... Div andre sorter..... Tota satvandsfisr... Tota ferscvandsfisk... Tota skadyr... Tisammen O Produksjonen av frosne fisteprodu<ter var i juni måned ca. 5 mi. bs. høyere enn foregående måiied, men sammeniknet med juni 1946 så igger produksjonen meget avere i år. Av satvannsfisk be det frosset nesteri 10 mi. bs. mindre enn i juni i fjor. Produksjonen av ferskvannsfisk var imidertid større i år, mens skadyr å ointrent på det samme som foregående år. juni i år be det frosset ve 26 mi. bs. satvannsfis~. AV dette <vaiturn be hee 15,9 mi. bs. produsert i New Engand, ca. havparten fieter. Kanadas produksjon og beh~dning av frossen fisk. Det foreigger ennå ikke nøyaktig oppgave over agerbehodningene av frossen fisk i Kanada pr. 1. jui. Men behodningene er beregnet ti å være ca. 32,5 mi. bs. Dette skue omtrent tisvare agrene på samme dag i fjor. Sammeniknet med foregående rnaned i år vi det si en økning på 6 mi. bs. Behodniigene av frossen røket fisk pr. 1. jui beregnes å ha vært ca. 2,9 mi. bs. Føgende tabe gir en oversikt over agerbehodningene av de viktigste frossenfiskprodu<ier pr. 1. jui 1947, samrneniknet med i fjor. Taene for 1. jui 1947 er for en stor de bare beregnete: 1. jui jui 1946 Torsk: rund fiet Hyse: rund fiet Kveite Makre Laks Sid Tisammen ca Herti kommer frossen røkt fisk (mest fieter av torsk, hyse etc.) ca Det hoandske sidefiske. føge en oppgave i»de Visscherijwered. av 22. august er det i nederandske havner i uken ti 16. august iandbrakt tis tønner fiskepakket sid satet på fetet samt 1210 fersksid. Siden sesongens begynnese den 17. mai er det bitt iandbrakt tønner matjessid, tønner fusid, tønner steurharing og 887 tønner ijeharing, tisammen tønner fiskepa<<et sid, hvorti dessuten 2840 sid iandbrakt i fersk tistand. Offisiee nyhe.ter om Kanadas fiskerier. den offisiee kanadiste pubikasjon»monthy Review of Canadian Fisieries Statistics(c for juni 1947 skrives det under titeen»fishiiig ndiistry Makes Adjiistments«baiit annet føgende: Fiskeristatistikken for årets første havår tyder på at fiskerinæringen på Atanterhavskysten definitivt søker å bringe sitt fangst og tivirkningsprogram i overensstemmese med de nåværende markedsbehov. Narii~gen hadde i krigsårene ett avsetning for ae produkter, men etter at fiskeriene i Storbritannia og Nordvesteuropa er bitt gjenreist, har det gått tibake med etterspørseen fra Europa, unntatt ti dekning av visse behov som føge av hjepeaksjoner. Omsetningen av frosne fiskeprodukter er bitt mindre,

4 P p p p h A P Nr. 36, 4. september 1947 Fisk brakt i and ti F i n n m a rk i tiden 1. januar ti 23. august Torsk Hyse Sei Brosme... Kveite..... Fyndre.... Uer Steinbit Anvendese Satet 1 Hengt h at 4S P Merk: forbindese med fisketaene oppgis i samet evermengde h. Ennvidere oppgi? 9472 h damptran, 168 h annen tran og 1857 h rogn. andbrakt fis; ti T r o m s ø i tiden 1. januar ti 23. august Anvendese Fiskesort Mengde iset Fiet Satet fengt Torsk... Sei Lange... Brosme Hyse... Kveite Gufyndre Smørfyndre Uer Steinbit Håbrann Marrestørje..... Reker at ig kg rg kg ' rg ikke bare på grunn av avtakende oversjøisk etterspørse, men også som føge av nyfuiidandst og isandsk ronrurraiise om markedene i U. S. A. Da etterspørseen både etter hermetiserte og satete varer både på de iiormae ersportniar<eder og i hjepeøyerried hoder seg ganske høy, viser taeie for første havår ei1 tydeig teridens i retning øket tivirkning av hermeti~ke og satete fiskevarer på bekostning av frosne. Fangstmengden av torsk, som er Atanterhavskystens virtigste sort, er på 74,2 mi. pund sammenirnet med 121,s mi. pund i samme tidsroin Den samete fangstmengde av ae fistesag på begge kyster er 409 mi. pund mot 434 mi. puid i første havår De tisvarende ta for bngstverdi er 17,7 og 22,6 mi. doars. Verdinedgangen er størst på Atanterhavskysten, hvor verdien av torske og hummerfisteriene igger betydeig avere enn i fjor. Ufordeactige værforhod var skyd i den ave hummerfangst. Det er for tiden irke sesong for Stiehrvskystens hovedfiskerier, med uintakese av kveitefisket. juni måned hodt prisene på fiskeriprod~ikter seg omtrent uforandrete, skjønt engrosprisene fat med nye 8 poeng, mens evnetsmiddeinde~cen for iiiatvarer steg med 2 poeng. Den sterke tibakegang i tivirkningen av frossen torskefiet i 1947 har medvirret ti å hode behodningene av frossenfisk av ae sag på et noe avere nivt enn i Den 1. jui 1947 var iniidertid de taiiadiske frossenfiskbehodninger på 355 mi. pund sammeniknet med 34, mi. pund samtidig i Regjeringens hepeprograrn. Den 24. juni bekjentgjorde fis<eriininister Bridges at det skue anvendes innti 8 mi. doars ti innkjøp av fiskeprodukter som et edd i regjeringens hjepeprogram overfor visse europeiske and. Ministeren antydet at fiskevareinnkjøpene vie omfatte opp ti 10 mi. pund satet torsk og iknende, innti tønner satfisk, innti kasser røresid (boaters), innti kasser vestkystsidehermetikk og innti kasser hermetisert fisk fra østkysten. Samtidig be det oppyst at Fisheries Prices Support Act av 1944 vie tre i kraft med det første. Det verites at hjepe cjøpeprogrammet og titat under Prices Siipport Act vi gjøre det muig for næringeii å bibehode et høyt producsjonsnivå i inneværende år, og ikeedes gjøre det muig å fortsette med omstiingen fra krigstids ti fredstidsforhod. Statistikk. Som tidigere nevnt har det i Kanada i første havår vrert fisket 74,2 mi. pund torsk. Enn videre er det bitt fiscet 12,5 mi. pund hyse, 3 mi. pund ysing, 6,2 mi. pund sei, 19 mi. pund cveite, 177, mi. pund sid, 21,9!ii. pund sardiner, 15,4 mi. pund makre, 22,5 mi. pund hummer etc. Av torsken, som hovedsakeig er fisket på Atanterhavskysten, er 4,6 pst. sogt fersk, 0, pst. frosset rund, 15,5 pst. sogt ti fersk fiet, 17 pst. ti frossen fiet, 2 pst. rundrøkt, 12,5 pst. røkt som fiet, 23,2 pst. våtsatet, 19 pst. tørrsatet, 1,4 pst. satet benøs, 4,7 pst. hermetisert. Av hyse er det rent ubetydeige mengder som er bitt tivirket med sat, mens det av seifangsten (6,2 ini. pund) er bitt våtsatet 65, pst., tørrsatet 7,4 pst., hermetisert 6 pst. Det oppyses at førstehåidsprisene på torsk den 15. juni på Atanterhavskysten å meoni 2 og 2,5 cents pr. pund mot ifjor samtidig på 3,5 cents. Prisen på hyse var 4 ti 4,5 ceiits pr. pund, på middes kveite 19 ti 22 cents. Engrosprisene på fersk torskefiet i Haifax 15. juni var 16,9 cents, frosseri torskefiet, innpakket 15,8 ceiitc pr. pund. Tisvarende detajpriser (også i Haifax) var 30,4 og 30 cents. Utsikter for Tyskands fiskeriindustri. føge»die Fishwocie«mottor den samete tyske fiskeriindustri i 1938 ti bearbeidese om ag råmateriaer, av hvike staminet fra tvs< fiske og fr2 import mottok fiskeriindustrien i den britiste sone, inkusive Wesermunde, sid, hvorav av egen fangs't.,det kan berierkes at fiskeriindustriens kapasitet i den britiske sone utgjorde og utgjør fremdees

5 p ' d, 75 pst. av Tyskands samete fisberiindustri be det i den britiske sone bearbeidet bare av sid. De fiskeriindustriee anegg i den britiskamerikanske sone burde kunne opparbeide råmateriaer dersom førrrigstistanden kunne bi gjenopprettet øp de samete tråerfangster for Wesermunde, Cuxhaven og Hamburg opp i , hvorti oggerfangstene på tisammen dette kvantum inruderes ved siden av sid også rundfisk (hyse, torsk etc.). Av tråerfangsten i 1946 bestod ca i sid. Da 1946 var et meget godt år for sidefisket, ventes det ikke at det vi yrkes å ta ike stor fangst i år, i særdeeshet fordi tråerfåten ikke er øket vesentig siden Da førkrigsbehovet for fiskeriindustrien i den britiskamerikanske sone rundt regnet var på toni råmateriaer, må det antas at fiskeriindustrien i 1947 ikke vi utnyttes utover 25 pst. av kapasiteten basert på everanse av hee utbyttet av den tyske sidetråerfåtes fangster, og at intet konsumeres i fersk tistand. Før krigen utgjorde forsyningene ti industrie;;. K råstoff av tysk og % av utenandsk fangst. Hvis ei1 derfor i 1947 ska utnytte industrien mest muig i førkrigsmåesto<<, må det egges besag på 75 pst. av råvaretigangen, i særdeeshet av ferscsid. Med hensyn ti import og hva som ska importeres er de tyske myndigheter ute av stand ti å øve noen innfytese, da avtaer utadti suttes av og ikeedes betaes av okkupasjonsmaktene. En skikkeig utnyttese av den tyske fiskeriindustri vi sannsynigvis vaere et bekymringsfut spørsniå i fere år. En over fere år innskrenket beskjeftigesesgrad i er1 industri gjør det ikke muig å egge iioen fornuftig måestokk på prisutvikingen. Detajpriseie på kysten for fersk og bearbeidet sid av tysk opprinnese regnet i pfennig pr. pund er føgende: Fersk sid 16 pfennig, satet sid 92 pfennig, bøking (røkesid) 108 pfennig, sideceica~essei 173 pfenriig og»bismarc<«sid 203 pfennig. Priserie og den avtakende innenandske tyske kjøpekraft tatt i betraktning, synes det på sin pass å oppmuntre ti produksjoi av bøcing, så enge som sicieivaiteten er høveig. Ved sammenikning av prisene på bociiig og inarinert sid (»bismarcks«) må en huske på at marinadene praktisk tat er 100 pst. næringsverdifue, iieis bøkingen bare består i ca. 65 pst. spiseige mengder, eni videre er kaoriinnhodet i bøking bare 53 pst. av hva det er i marinader. Det er en vekjent sae at siden itce atid er brukbar ti røking, føgeig er der også et stort behov for en marinadeiidustri. Det ei. tider da ikke bare tyskfaiiget, rien også importert sid er uskikket ti fersrforbruc og røciig, dog kan den maririeres og såedes kornriie ti nytte i koiisurri Marii~adeiidustrien er i motsetning ti r~keriindustrien i staiid ti å ta mot storprodu<sjo~e~ på høycien av sicesesongen. Bare når og hvor en inarinadeindustri er i drift er det ~nuig å underhode en ikeartet og fortøpeide bescjef tigese. (Gjengitt fra»fishing News«). Produksjonen av frosne naeringsrnider i USA. det av det kanadiske handesdepartement utgitte ticsskrift»foreign Trade«for 19. jui gjengis det en interessant oversikt vedrørende produksjonen av frosne næringsmider Nr. 36, 4. september 1947 Fisk brakt i and i M 0 r e og R o m s d a fyke i tiden 1. jaauar23. august Fiskesort Mengde Anvendese set 1 ~atet~engt Her met. Torsk... Sei.... Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... Lysing, Bomue.. Kveite... Gufyndre, rødsp. Smørfyidre..... A... Uer (rødfisr)... Steinbit... Breifabb, ure... Srate, rokke... Annen fisk... Håbrand... Pigghå... Narrestørje... Hummer... Keker... Krabbe... Tat Herav ti: Åesund... Kristiansund N... Smøa... RudHustad... OnaBjørnsund.. Bremsnes... Haram... Søre Sunnmøre... Grip... Kornstad.... Lever... i ) ) ) Herav 65 fiet. 2) Herav 50 brukt ti fiskeine. i U. S. A. Oversiktei er utarbeidet av den cai~adisre ainbassade. Det oppyses her bant annet at fryseribransjen for tiden er ceii bransje soiii har størst og hurtigst vekst i U. S. A. Støtet ti utvikingen be egentig gitt i ce~~resjonsåre~~e etter oregteide verdensrrig, da ~ermeticriridustrie~~ hadde større ristoffmengder enri den mente å cuiiie sege som hermetikk. En så seg da om etter andre utveier. Som en føge av denne stimuais interisiverte Careice Birdsey siie forsøk og korri rain ti den endeige utformning av sitt Brysesystern på pater. Fra da av innti 1940 utviket denne unge industri seg med stormseritt, støttct av et reativt ite, men meget intenst forskningsprogram, samt gunstig reaksjon fra pubikums side.

6 Nr. 36, 4. september 1947 crigsårene steg etterspørseen angt utover næringens kapasitet. Mens produksjonen i 1939 var ansått ti 826 mi. prrnd var denne i 1945 øket ti over 2 miiarder pund. Ae grener av næringen har hatt de i denne utviring, men i s~rdeeshet har utvikingen vært enorin i frossen frukt, bær og grønnsaker. Føgende tabe vi vise utvicingen: (Miioner pund) Frukt Grønsak Fisk Egg Fjærkre O Tota Den vodsomme utviking i krigsårene hadde enkete uhedige føger. Det var knapphet på det materiae og den arbeidskraft som trenges ti næringens utviking. Det var ingen mange på detakere med kapita, derimot megen mange på nødvendige cunnskaper om næringsmider, bant de mange som ivrig specuerte i frossenvareprodursjon uten å gi noe etisk bidrag ti nzringens utviring. Der var rommeige markeder for ae frosne produkter med den føge at det gikk utover kvaiteten. Dårig råstoffsag, ufustendig bearbeidese, mindre god pakning og viicårig omsetn~ng uten å sørge for at kjøekjeden be fugt, førte ti at varenes kvaitet be dårig trass i at det be oppnådd uksi~spriser. Konkurransen var ubetydeig og nzringen bomstret. Men ronsumcntznes motstand be vekket og gjorde seg gjedende samtidig som næringen oppdaget at den igjen skue distribuere sine produkter på et kjøpernes marked. januar 1947 be de rekordmessige frossenvarebehodninger viet megen oppmerksomhet i pressen. Forhodet skydtes devis at arets aving be den største i nasjonens hjstorie, men også konsumentenes motstand mot de dårige rvaiteter og høye priser. det han er<jenner det faktum at de frosne i~~rin~smider som er bitt tibudt konsumeiitene i U. S. A. ikke atid har vært av beste kvaitet, uttaer dr. G. Hodges, formann i. Prozen Food nstitute nc., føgende:»det er ikke riktig å hode nzringen eneansvarig for ae dens manger. Den vokste for hurtig i en atmosfære av kunstig knapphet og inn tat e ses etterspørse. Mange tekniske eksperter tjenestegjorde i rrigsstyrrene, der var knapphet på bygningsniateriaer og på utstyr ti forhanderne, begrenset tigang på pacningsmateriae osv. Muigens skydes de stsrste vansker den mange på amen kunnskap som bare ang erfaring kati gi en bransje. Disse faktorer har i feesskap satt nzringen i et inindre gunstig ys. En de av de negativis~ner som sås så stort opp og derti n~angesituasjonen bør tjene så ve ti advarse som ti utfordring.(< Næringen har aerede mottatt denne utfordring med ei1 viss sucseas. Sevføgeig er det aminneige må å evere et cvaitetsprodurt ti ronrurransedyktige priser ti så mange konsumenter som inuig. Med de nåverende store krav ti kvaitets<ontro, besuttet na'ringen p& sin årskongress (i Nationa Association of Frozen Food Pacrers) å dra forde av bestemmesene i Research and Marreting Act av 1946'. 1 y av denne har U. S. A.% kongress sørget for tiretteeggesen av et utvidet forsøksprogram ved hjep av regjeringsog enketstatskontorer, farmerorganisasjoner og i den private andbrakt fisk ti M å 0 y og omegn i tiden 1. januar ti 23. august Fiskesort Torsk... Sei... Lange... Brosme... Hyse.... Kveite... Gufyndre... Srate... Annen fisk....., Håbra.nd... Pigghå... Å... Hummer... Reker Anvendese Mengde J,t Satet 1 ermetikk, Krabbe. j at industri, men henbikk på en vitenskapeig behanding av de probemer som knytter seg ti omsetning, transport og ordeing i andbruket. Pakning av aks i Aaska. Det paktete rvantum av ars i Aaska itgjør kasser den 9. august. Dette kvantum er mer enn kasser over det pakcete kvantumet i samme periode i fjor, og omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i den tid. igere femårs periode. Pakningen av Aaska»red. aks er nå fuendt i Bristo Bayområdet, og utgjorde kasser, mer enn dobbet så meget som 1946kvantumet. Totapakningen av forscjeig sags aks var over 1,8 mi. kasser, det største anta siden Pakningen av»pinc. aks nådde den 9. august opp i kasser, hviket var kasser over totaen for 1946 på samme dato, men ca kasser tinder gjennomsnittet for den forutgående femårsperiode. Tifredshet med de nykonsfruerte franske fråere. Etter hvert soni gjenreisningtn av den franske!råt.rfite nå skrider fran? og everansene fra de franske og utenands<e beddinger bir mer og mer ineri<bare i»tr2erbidet«ran det være interessant å se hvike erfaringer inan hitti har høstet med de båter som har vzrt i drift en tid. For syebirret er 14 nybygninger evert: 1 48meter, 10 38metere og 3 32metere. 48meteren»Miche Franyois«som, når dette skrives, kun har foretatt en utseiing, hadde en meget tifredsstiende debut. Etter 14 dagers fravzr fra Bouogne ti bankene utfor noisrekysten, kom den tibake med en fangst på 180 fisk, vesentig sei. Videre sutninger om denne båttypes effektivitet bør man dog ikke foreta etter bare en reise.

7 Nr. 36, 4. september 1947 Atas frysetunne for fisk. Lutttrysning bir stadig mer aminneig, og de beste resutatene oppnår en i trysetunneer. Bidet viser vendepun~tet i en ATLAS frysetunne. ATLAS har utført mange frysetunneer, og de frosne produicter har vist seg å være av meget fin cvaitet. Forang nærmere oppysninger og tibud. TH. ARENTZ FR. NANSENSPL. 9 OSLO Av 38meterne har»cotedjopae\( og»cotedargent«gjort respektive 22 og 17 turer, med gjennomsnittsfangster på respektive 34,5 og 35.»Miche Bernard«, ikeedes hjemmehørende i Bouogne, har gjort 10 reiser, gjennomsnittsfangst 34,5. En fjerde,»jaquescoin., nå sendt ti Afrikakysten, hadde under sin virksomhet fra Bouogne gjennomsnittsfangster på 39. Andre båter med 5, 4 og 2 turer, har gjort gjennomsnittig 55, 51 og 45. Noen båter som kun har gjort 2 turer har brakt i and usedvanig tifredsstiende fangster på 131, 124 og 105. Av 32meterne er kun 2 i drift. Den ene hadde innti sutten av mai gjort 26 turer, gjennomsnittsfangst 41 ; den annen hadde etter 6 måneders drift gjort 9 turer, gjennomsnittsfangst 35. Noe som bør tas hensyn ti, som irre frairigår av taene, er at de tråere som er stasjonert i Bouogne og andre ranahavner, fisker meget sid, for iere å si vesentig sid, mens tråere som har sine basek på Atanterhavsrysten vesentig bringer ti and fisk. Dette har sevsagt betydning for båtenes øconomiske resutater, idet siden jo er meget biigere. Ved sammcnirning med edre tråere av 1;oenunde tisvarende typ~r, finner man at de game båter fut hevder seg og har fnngstresu(ater på høyde ined sine nye coeger. Dette gjeder for båter med baser i <a.naen, mens de nye båtene som er stasjonert i Atanterhavshavnene hitti har vist bedre resutater enn edre båter. midertid er tifredsheten med de nye biter aminneig, og man regner med en betydeig stigning i fangstmengden i tiden framover. Man håper at det må vrere så meget fisc på bankene, at driften av tråerfåten kan bi innbringende når en dag ae de panagte nybygninger er ferdige. Men dette forbir ve kanskje også bare et håp. (Kide:»Le Marin«24. jui 1947). Einar Hnusvik. mport ti Frankrike. tiden 20. jui ti 20. august er der ytterigere evert på de inngåtte eontrakter meom Norge og Frankrike: 147 kasser rundfrosset torsk kg kasser rundfrosset sei » kart. og 515 kasser torsrefiet » kart. seifiet » Av den frossenfise som ska everes gjenstår der nå cun ca. 235 rundfrossen sei og 420 seifiet. Disse kvanta regner en vi være evert i øpet av de første uker. føge handesavtaen meom de to and ska der everes fersk fisk foruten den frosne fise og fiet, men når everansene av fersrfiscen vi begynne, er ennå irre bestemt. Det ran bi utover i høstmånedene, og det kan bi i de første måneder av Einar Hausvik.

8 Det edende merke i barkestof' F SCERENS VENN..,,.,.,*.,,*.*.,,.*...,..,...*.**...,...,...,...*..,.,,,,.,,,,,.,.,...,,,..,,,...,,.,... Den rette fargs. Forenger fisaeredscapenes varighet, Reduserer reparasjonsomkostningene. j i Produsert av råstoff )u egne oversjsiske puratusjer av: THE FORESTAL LAND, TMBER & RAbWAYS CO. LTD. LONDON E. C. 4. Enerepresentanter for Norge : A.S NORSK ARGENTNSK HANDELSKOMPAN BERGEN, Postboks 325. OSLO, Road Arnuridsens gt. 1. Tf Tf S A L G K U N T L M P O R T Ø R E R O G N O T F A B R K K E R

9 Nr. 36, 4. (september Q47 Praktiske forkaringer ti de skjerpete bestemmeser om produksjon og omsetning av matvarer, medisiner 09 kosmetika i U. S. A. Fra Food and Drug Administrations brosjyre»mport Requirements of the [hited States Food, Drug and Cosmetic Act. A Guide ior Foreign Manufacturen and Shippers«hitsetter en føgende angående fiskeprodukter: Fisk og skadyr importenes i fersi, frossen, hermetisert, satet, tørkei eer røkt tistand. Råmateriaene er fra naturens side ytterst ettbederveige, og må behandes hurtig under tistrekkeig nedkjøing for at forråtnese iikke ska inntre. Forhodene under behandingen kan også ett resutere i forurensning av råmateriaet, hvis det ikke tas særskite forhodsreger. Forråtnesesprobemene er iike særskite for noen enket typa eer sort av fisieprodukter, men fees for samtige. enkete tifee har undersøkeser av importerte næringsmider av maritim art avsørt at det har vært pakket mindreverdige råvarer. Ved enkete eiigheter har det framstått forritnese, soni føge av direkte ødeeggese forvodt ved utistrekkeig framstiing eer preservering. Varemerkene må bære ~~edkomrnende fisis sedvanige navn. Ordet»fisk«på merkene er iike tistrekkeig som betegnese for produktet, fisiesorten inå bi tydeig anført. Det å vege det aminneige eer vanige navn på fiskeproduktene er ikke atid het enket på grunn av den varietet av navn som feiaktig brukes på enkete fiskesag reni okat Når det ska avgjøres hviket navn som dia brukes, må det tas ae hensyn i fiskens bioogiske rassifiiasjon. amiiineighet er de feste fiskesag så vidt kjente med de navn som sedvanig benyttes innen nzeririgen og bant konsumentene, at det skue være muig å hande overensstemniiese med disse forangender uten forvirring og Sammentreff. H e r m e t i s e r t f is k. Unnatese av å oppgi om det er tiføyd sat eer hviken ojesort, rom er bitt benyttet ved pakningen av hermetisert fisi, har resutert i besageggese eer tibaiehodece av r'iskeprodukter. Hvis tiatte kunstige farger eer ijemiske preserveringsmider er bitt benyttet, må dette tydeig framgå av merkingen. Kunstig farging tiates iike, hvis den skjuer skader eer mindreverdig vare, eer hvis den tjener ti å gjøre produktets utseende bedre eer mer verdifut enn det er i virkeigheten. Pakninger av hermetisert fisk og fiskeprodukter med overskrideser av mengden av pakningsniider har re sutert i mange tibakehodeser. Den ved hermetisering av næringsmider benyttete boks eer eske, ska iike bare gjøre tjencste som b,ehoder, men også som en indeks for det innhod av næringsmidde som er i den. de tifee hvor fisken egges i et pakningsmidde som for eksempe sid i oje, må esien vzre så fu av fisk som muig med minst muig oje. Det faktum at ojen kan ha samme verdi eer enda ti være verdifuere enn fisken, gjør ingen forandring i dette prinsipp. Det er iike meningen at ijøperep ska bi tiskyndet ti å kjøpe store mengder oje, som hvis onskeig, kan kjøpes særskit. Tiføyese av erstra mengder av paknings!midde anses som forfaskning, uan sett pakningsmidets karakter. Hermetisert hummerpostei og iknende produkter har ~æit p,\truffet, som var ufustendig pakket på grunn av overskytende pass meom okket i boksen og næringsmidets overfate. A n c h o v i e s : Produkter som fabys under navnet»a n c h o v i e s«ska være framstiet av fisk av famiien»e n g r a u i d a e«. Annen småfaen fisk, com småsid og sideiknende fisker som tisyneatende minner om ansjos, tiates ikke merket som ansjos. Produktet må framsties av friske råvarcr og sating og annen behanding må gjennomføres på en sådan måte at kvaitetsforringese ikke oppstår. S a r d i n e r : Benevnesen >,s a r d i n e s«tiates benyttet ved merking av hermetiserte produkter av småfane cupeoide fisker. Havsiden (citpea harengus), den europeiske pichard (sardinia pichardus eer cupea pichardus) og brisingen (cupea sprattus) bir vanigvis nedagt i oje i små esker og merket som sardiner. Benevnesene»brising sardines«og»sid sardines«er tiatt i merkingen av henhodsvis hermetisert småbr,isiiig og sid. Storfaen sid ran ikke meries som sardiner. Nevnte hermetiserte produkter inå ikke innehode oppøsende bestanddeer, såedes må fisken ikke være åtefu eer buksvai (»feedy«,»beybown«), og må være tivirket på en sådan måte at forringese gjennom mikroorg'anismer ikke oppstår. Fisien sies å være åtefu, når dens mageseik ved opp~tar av sjøen er fyt av mat. Sådan fisk forringes hurtig innti innvodene og den tynne burvegg oppiøses og gir fisken et fiet utseende benevnt»buksprengt«. Det har forekommet tifee da det har vært nødvendig å gå ti aksjon mot hermetiserte sardiner,

10 Nr. 36, 4. september 1947 når større mengder by er bitt tiført gjennom bruken av byinnehodende utstyr eer ved at by har oppøst seg i forbindese med oddingen ved boisenes ukning. Det aminneige eer vanige navn»tuna«kan bibehodes ved merai~g av føgende sorter: G e r m o aaung'a abacore, Thunnus thynnus buefin tuna, neothuinus macropterus yeowfin tuna, katsuwonus peamis skipjack or striped tuna. Benevnesen»w h i t e m e a t t u n a«kan benyttes på etikettene for det hermetiserte ettfargefe kjøtt av a b a c o r e. Det ettfargete ij0tt fra de 3 øvrige sorter kan ikie merkes som»w h i t e m c a t t u n a«, men kari merkes» i g h t ni e a t t u n a(<. Det hermetiserte kjøtt av s a r d a c h i e n si s, vanig kjent under navnet»b o n i t o e e r b o n i t a«tiatces ikie merket som t u n a, da den egentig ikke er en siørjefisk, og må føgeig merkes sum b o n i t o eer b o n i t a. Kjøttet av se r i o a d o r s a i s, vanig kjent under navnet >>y e o w t a i «, må merkes med dette navn og tiates ikie merket med»t U n a«. Fersk og frossen fiskefiet: Disseproduiter er svært ettbederveige og trenger omhyggeig behanding dersom forråtnese ska unngåes. Tivir ieren må iaktta den aer største omhu i utvaget av råvaren, med det for øye å fjerne a uskikket og ikie frisi vare, og dernest bibehode varen i frisk og sunn tistand, hvis importnektese ska unngåes. Diet har oppstått et betydningsfut probem i forbindese med importen av visse sorter, så som w h i t e f i s h (aiseiinende ferskvannsfisk), f e r s k v a n n s s i d o g C h u b s (freskvannsfisk av karpesekten), som er gjenstand for hjemsøkese av en ite titaende parasitt. Denne opptrer i fiskekjøttet som svuster som innehoder parasitten og et pussiknende materiae. Tistedeværesen av disse svuster gjør fisken uren (fithy), og som sidan kan den ikke importeres i U. S. A. K a v i a r o g f i s k e r o g n : Benevnesen»caviar«uten nzrmere beskrivese kan bare benyttes om rognen av stør, som er tivirket på en bestemt måte. Fiskerogn tiberedt av rognen fra andre fiskesag og brhandet på den for kaviarframstiing vanige måte, må merkes sådan at det framgår av hviken fiskesort den er tiberedt, for eksempe»whitefish caviar«. Hvis produitet er kunstig farget, må der, hvis aniinfarger (coatar coor) benyttes, vzre av en godkjent sådan, og fargens nærvær må tydeig angis på diietten. Det tiates ikke benyttet noen kunstig farge som gjør at produkte synes bedre eer værende av større verdi enn det virkeig er. Hvis kjemiske preservcringsmider benyttes må disse være påviseig usiadeige, og det må anføres på etiketten. A n d r e s j 0 p r o d u i t e r : Da rå siadyr, som østers, sije og musinger, kan spre smittsomme innvodsisykdo~mmer, som tyfus, er det av stmste betyding at de vokser i uforusenset vann og bir opptatt, behandet og fordet under de mest sanitære forhodsreger. Skadyr må vaere i overensstemmeke med forskriftene i Food, Drug and Cosmetic Act, men med hensyn ti import ti U. S. A., må det også iakttas at siadyrene svarer ti de fordringer som sties fra enietstatene hvorti varen er destinert, hvis den ska bi godkjent av den re4spective stats ov. S k j e : Det har oppstått visse vansker i forbindese med import av skadyr, særig skje, som har innehodt en giftig substans, g o n y a u a s c a t e n e a, som stammer fra en viss sort pankton som sijeen'e ernaerer seg av. Giftige siadyr av denne art ran forvode syidom, ti og med død. Forsyningskidene for skadyr som aktes siipet ti U. S. A., må periodisk undersøkes for å påvise at der ikke finnes gonyauax. R å m s t e r s : Der er identitetsirav under Food, Drug and Cosmetic Act for rå østers. Personer som er interessert i å skipe rå østers ti U. S. A. må sette seg inn i disse forskrifter Disse setter grenser for i hviken grad rå østers kan utsettes for ferskvann, og foranger at østersen ska være ordentig renset før pakningen i skipsningsembaasje. Forskriftene gir også spesifikasjoner med hensyn ti størresen, størresesgrupper, og de benevneser som bruies for de enrete størresesgrupper. H e r m e t i s e r t e ø s t e r s : Det er bitt offentiggjort føgende bestemmeser vediommende innhodet av øster's pakket i behodere, som forseges og behandes med damp for å unngå ødeeggese.»forskriftene for ifying i eii~baasje for hermetisering av øst!ers når vekten av den rencete østers i boksen etter tiberedningen gjennomsnittig er mindre enn en hav avoirdupoisunze pr. østers, bestemmer at embaasjen sia ifyes såedes at veiten av østersen i renset tistand fra hver enket eske ikke ska være mindre enn 6s pst. av eskens romiiinhod for vann.«r e k e r : Det har også vart gitt forskrifter for ifying av embaasje for hermetiserte våt og tørrpaikete reker. iie gjtnnomsiitig embaasje for herrnetiserte våtpaiiete reker sia fyes så meget at den uttaibare veit av reier fra hver enket boks ikke er mindre enn 64 pst. av embaasjens rominnhod for vann, og for hermetiserte tørrpakiete reker (unntatt de pakninger

11 Nr. 36, 4. september 1947 som er ugjennomsiktige, syindriske 211/,, tomme i diameter og 4 tommer i høyde), så meget at nettoveiten av reker ikke er mindre enn 60 pst. av vekten av boksens rominnhod for vann. 1 de omtate syindriske behodere, L'*/,, X 4 tommer, ska nettoveiten ikke vaere mindre enn 6% avoirdupoisunze pr. boks. Rockobster, Spiny Lobster og kreps. Havirepsen (painurus vugaris) importeres gjerne ti W. S. A. som frosne haer, frosset krepskjøtt eer hermetisert kjøtt. Gjennom sedvane er benevnesene»rock Lobsters«og» piny Lobsters«bitt innarbeidet som aminneig brukte navn på disse produkter. Det gjøres ingen innvendig mot bruk av disse ord, såfremt ordene»rock«eer»spiny«brukes umiddebart tiknyttet ordet»obster«i ike store og ike utseende typer. Ved undersøkeser av importvarer har forråtnese sfte vaert oppdaget i samtige 3 produktformer. de hermetiserte produkter skydtes dekomposisjonen at det var bitt anvendt mindreverdig råstoff, og dessuten bakterieinnfytese. det frosne, kokte produkt, har det også vært nødvendig med besageggese på grunn av tistedevaeresen av minkroorganismer som skydtes forurensning av menneskeig eer dyrisk smuss, tiikemed forråtnese. S p i s e o j e r : Oivenoje er den spiseoje som presses av frisk moden frukt fra oiventreet. Rafinert, eer ekstrahert oje, er ikke berettiget ti navnet»oive oi«. Andre vegetabiske ojer bør merkes med sine vanige navn, som bomusfrø, sosikke, peanut og sesam. Bandinger av spiseojer bør merkes sik at innhodet av ae tistedevaerende ojer framgår av etikettene i mengdeorden. Bider, beskriveser eer opp gaver på etikettene må ikke vaere viedende med hensyn ti sort eer mengde av tistedevae~ende ojer eer med hensyn ti deres opprinnese. Torskeevertran er et medisinsk preparat så ve som et næringsmidde, og anerkjent i Uniied States farmakopø. Dens verdi som naeringsmidde for mennesker og dyr er hovedsakeig avhengig av dens innhod av vitamin D. Va~er som offereres for import som torskeevertran må oppfye de betingeser som sties av»the Pharmacopoeia~, og være i overensstemmese med de øvrige krav som sties av denne offisiee håndbok. Disse inkuderer et minimumsinnhod av vitamin A på 850 U. S. P.enheter og et minimumsinnhod av vitamin D på 85 U. S. P.enheter pr. gram. kke forsåpbare torskeevertraner godkjennes ikeedes i United States farmakopø, og bortsett fra stearininnhodet og andre mindre avvikeser må de motsvare fordringene ti torskeevertran. Ojer som gjør krav på å innehode mer enn det iføge U. C. P. påbudte vitamininnhod, må virkeig innehode det påståtte anta enheter. Torskeevertran som er i overensstemmese med forskriftene og vitaminbestemmesene, men atskier seg i farge og syreinnhod fra farrnakopøens bestemmeser, kan importeres forusatt at de merkes»as cod iver oi not U. C. P.«, og forutsatt at de også viser på etikettene på hviken måte de atskier seg fra det offisiet anerkjente produkt. Ojer som tibys for import som torskeevertran, og som ikke hoder de påbudte vitamin A og Dkrav i overensstemmese med U. C. P. Cod Liver Oi, må nektes importtiatese. Reker og»pacific Fisherman<Os juninummer innehoder en artikke av R. P. Geddes jr., tiknyttet Bencix Aviation Corporation, under citie oshrimping Eectronicay«. artikkeen fortees det om en forsøkstm som be utført for å påvise rekeforekomster ved hjep av ekkoodd. Forsøket be utført ombord i reietråeren»e Padre«, som den 5. mars 1947 fikk instaert e4 Bendix ekkoodd. (Bendix Mode DR 3 supersonic recorder). Forsøket be utført i Guf of Lower, Caifornia, og turens utgangspunkt var den meksikanske havn Guaymas. et be besuttet å a ekkooddet fungere på den ange strekning fra Guaymas ti The Guf, idet en vie prøve å okaisere reker på dypt vann, da game fiskere påstod at japanerne hadde fått reker på dypt vann, på den tiden disse var de som utnyttet farvannene. ekkoodd. Dette forsøk be imidertid resutatøst og»e Padre«suttet seg ti den øvrige reketråerfåte i Guf of Lower, Caifornia, hvor fisket da pågiik i L0 ti 30 fots dybde. Ved ankomsten ti bankene be tråfisket satt i gang straks. Den trå som anvendes er den vanige otertrå. Tråens engde gjøres avhengig av fartøyets inaskinkraft og varierer fra 50 ti S0 fot. Maskene i tråen er 1% tomme. Ved siden av disse bruictr5ene hadde fartøyene også en mindre type som be brukt ti forsøksfisie. Vanigvis be det trået i 2 timer, hvoretter tråen be hevet inn og posen tømt. De første 3 dagers fiske brakte bare iten fangst utenom mantarokker og en fisk som på U. S. A.'s vestkyst benevnes»tomcod«. Fiskerne ga fumånen skyden for rekenes utebiven. Forts. neste nr. 443

12 P pp P Tosteder Fredrikstad1). Oso2)... Kristiansand. Egersund... Stavanger... Kopervik). Haugesund3). Bergen4)... Forø... Måøys)... Åesundaj... Mode.... Kr.sund7)... Trondheim... Bodø... Svoværo)... Tromsø.... Andres)... at Norges utførse av fiskeprodukter fra. januar ti 23. august 1947 og i uken som endte 23. august. tnr. Vårsid Fetsid og små Storsid sands sid Brising tnr. tnr. tnr. Kippfisk i sit Tsrrfisk i at 1 Rogn Oamp ( Ri 1 Brun 1 Hai / Hva / Herdet fersk tran tran 'ank Bank tran oie hvatnr. fettiyre oje 1 kg ( tnr. tnr. 1 tnr. 1 tnr. / tnr. tnr. / 2 7 ri uken / ( Tosteder Fredrikstad.. os10... Kris tiansand. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Aesund... Mode... Knst,sund... Trondheim.. Bodø... Svovær... Tromsø... Andre... Hvaoje at uken 150 Herdet spisefett Setran tnr Sid, Lrsk Sid, kg iw;a.;, tnr. M, )108 13) ) 216 kg krabbe. 801 tnr. bottenosetran, 1596 kg vitaminkonsentrat, 665 tangme, 15 stearin kg everpostei, 21 tnr. bottenosetran 7, 90 kg kveiteoje, 24 herm. torskeever S, kg haifinner, 300 tnr. krydret fiskeim, 7500 kg satede fiskeskinn, 160 tangme, 26 hvastorsid, kg hvakjøtt, 1410 kg skatevinger. 4, 170 tnr. nordsjøsid, 44 kjøtt. 8) 164 kg røykt aks, 7 stearin, 740 kg kveiteoje. Veterinærstearin, 3260 kg rogn røykt, 309 annen tran, 463 kg aks røykt, 3 tran. 10) 2000 kg fersk ever, 589 hvakjøtt. ') 200 tnr. krydret storsid. tangme, 52 kveiteoje, 44 tnr. sidemeke, 184 hvakjøtt, 8376 tnr. 12) Herav 597 torskefjet fra Vardø og 356 fra Narvik. 13) Herav satet fiskeever. 5) 24 hvakjøtt. 212 tnr. fettsyre av tran 35 rundfrosset ) Frossen. Laks, fersk kg Levende å kg Annen ferskfisk O Annet me Seskinn kg p O w , L36 15 / ) mer kg Reker kg Fisk, satet Sideme Torsksme Hermetikk