TS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 8. mars Utgift av Fiskeridirektøren

Transkript

1 TS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt, 44. årg. Bergen, Torsdag 3. mars 958 Nr. Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. mars 958 Strekningen Sogn og Fjordane - Trøndeag hadde dårig vær, mens værforhodene fra Lofoten og nordover samt fra Hordaand og sørover var forhodsvis bra. Skreifisket so bra ti for Troms og godt ti i Vesteråen, Yttersiden og Lofoten. Finnmark var så som så, mens de sydigere skreidistrikter hadde svært megen værhindring. Seifisket med garn, som på denne tid spier stor roe på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane, ga tides utmerkete fangster, men været hindret driften mesteparten av uken. Fra Rogaand og sørover be det drevet bra fiskerier - derunder godt rekefiske. Vårsidfisket var gjennom hee uken ti og med fredag svært beskjedent.. Lørdag so botngarnfisket ti i Haugesundsdistriktet og ga en bra dagsfangst. Loddefiske i Finnmark går bra. Skreifiskeriene: I Finnnzark be det i uken fisket 76 torsk, hvorav det at vesentige be brakt i and i Vest Finnnark. På grunn av odden i sjøen var det omtrent svart hav i Øst-Finnmark. at er det nå fisket 5469 skrei i Finnnark mot 790 i fjor. Det er hengt 52, satet 935, iset etc. 203, produsert 897 h damptran, satet av rogn 03, iset etc. 74 h. Av annen fisk hadde Finnmark i uken 27,2 hyse, 3,2 brosme, 2, sei, 5,J kveite, 0,3 fyndre, 4,8 steinbit, 2 uer. Samet ukefangst inkusive torsk be 806 mot 879 uken før. Troms hadde samet ukefangst på 63 rnot 650 uken før og 460 samme uke i fjor. I at er fangsten 4873 mot 4806 i fjor. Det er hengt 636, satet 3086, iset etc. 5, prod. 536 h damptran, satet 68 og iset etc. 24 h rogn. Det var noe bandete værforhod med devise andiggedager i uken. Ukefangst,ene var: Bjarkøy 5, HeTg og Torsken 242, Hiesøy 46, TrontsØysund 2, Trmns9J 8, Hegøy og Karsøy 45 og Skjervøy LJ(). Hegøy og Karsøy hadde bedring i fisket. Av annen fisk hadde Tronrs i siste uke 288 nwt g35 uken før. Av fisken nevnes 28,8 annen torsk, 3,3 brosme, 64,5 hyse, 9,4: uer,,8 steinbit, :34,9 reker. Vesteråen og Yttersiden: Fisket sakket itt for Andøya samt Øksnes og Langenes, rnen var større enn uken før for Bø, Borge og Girnsøy. Ukefangstene var: Andøya 333, Øksnes og Langenes 375, Bø 306, 5

2 Nr. I, 3. mars 958 Borge 459 og Gimsøy 09. Den samete ukefangst be 582 mot 64:6 uken før og 834 i uken pr. 9. mars i fjor. I at er det fisket 7637 mot 6934 i fjor. Det er hengt 2555, satet 39, iset etc. 963, produsert 424 h damptran, satet 250 (derav sukkers. 723) og iset etc h rogn. Lofotfisket be bra med ukefangst 3555 tnot 2930 uken før og 827 i uken pr. 9. mars i fjor. I uken var fisket best på strekningen Risvær østover ti Kjeøy, satnt bra fra Henningsvær og vestover, spesielt for JVIidt-Lofoten og Værøy og Røst. Samet er det fisket O 994 mot 9580 i fjor og i 956. Det er hengt 5283, satet 5453, iset etc. 58, produser-t 4978 h datnptran, tungsatet 766, sukkersatet 404, hennetisert 2292, iset og frosset 4:74 h. Ytterigere nedes det mn ukens fiske, at mandag, onsdag og torsdag hadde en de dårig vær tned devis andigge. Det kmn 97 båter ti Lofoten i uken. hvor detakesen nå er 298 båter ned 8026 tnann tnot 2729 båter og O 2 O tnann santidig i fjor. Torsken veier 3,9 ti 4,4 kg pr. stykk i gjennomsnitt og det fås h ever av 890 ti 990 kg fise T'ranprosenten i everen er 5. Hegeand-Saten: Ukefangsten for Saten be 60 og Hegeand 38, som bringer totaen opp i 633 tnot 527 santidig i,fjor. Det er hengt 249, satet 54 og iset 330. Vikna-fisket var for det tneste værhindret. Ukefangsten be 87 og i at er det fisket 387 mot 500 i fjor. Det er hengt 207, satet 8 og iset etc. 62. Sør-T øndeag hadde for Frøya værene ukefangst på 22 og i at er det fisket 20 tnot 289 i fjor. Sende vær og tung sjø hindret fisket i siste uke. NI Øre og Romsda hadde ukefangst på 283 i at er det fisket 826 tnot 389. i fjor. Det er hengt 2, satet 6 og iset etc Det var sfut vær nesten hee uken. Landets totafangst av skrei utgjorde tnot i fjor og i 956. Det er i år hengt O 454, satet 2 985, iset etc , prod. datnptran h, satet av rogn 867 h (derav sukkers. 4764), iset etc h mot i fjor henhodsvis: ( 4836) Levendefisk: Fra Norges Levendefiskags distrikt be det i uken ført ti Trondheim 5 ev. torsk, ti Bergen 30 og ti Oso/Østandet 20. Bergen notjtok dessuten.fra Sogn og Fjordane O ev. torsk og fra Hordaand 7,8. Kystfisket: Nordmøre hadde i uken ferskfisktiførser på 228, hvorav 52 torsk, 28 sei,,9 ange, 2,4 brosme, 5,5 hyse,, kveite, 26 pigghå. SunnmØre og Romsda meder om ca. 2 driftsdøgn siste uke. Det be brakt i and 373 fisk, hvorav 333 sei, 9 hyse og 3 pigghå. Sogn og Fjordane hadde også meget uvær. Ukefangsten be 272 <, hvorav 4 torsk, 90 sei,,5 ange og brosme, 0,4 hyse, 0,8 kveite og 75 pigghå. Hodaand hadde ukefangst på 79, hvorav omtate 7,8 ev. f.isk, dessuten 0,5 tcmn søyd torsk, 4 sei og yr, 3 ange og brostne, 0,5 kveite, rogn, 50 hå og reker. fise Rogaa.nc hadde en bra fiske uke med O Swgerahhysten hadde 75 fisk og 2 fjordsid. Osofjorden hadde 7 fise Iiåbrannfishet ga ukefangst på 23. Reker: Av reker hadde Osofjorden 2,4 kokte og 0,3 rå, Skagerakkysten 27 kokte og 4 rå, Rogaand 45 kokte og rå, Hordaand kokte, Kristiansund N 6782 kg, Trmns 34,9. V årsicfisket: For distriktene fra Nordmøre ti Sebjrornsfjoden be det en ite produktiv uke på grunn av været. I det sydige distrikt be det i uken tatt en de ysefangster ned snurpenot i farvannet ved Se- 52

3 Nr. I, 3. mars 958 bjørnsfjord samt i Langenuen. Lørdag 8. nars satte det inn ned godt garnfiske ned botngarn på de vanige fet i Haugesundsdistriktet. Denne dag be det av ukefangsten på h fisket h. I at er det nå fisket h vintersid, hvorav ti fersk eksport , satet h storsid og h vårsid, ti hermetikk , sidoje h. I fjor pr. 0. nars var eet fisket h vintersid. Fet- og småsidfisk.e: I uken be det ved Vfo, Rana i. Nordand fisket 000 h fetsidbanding, son be even ti sidoje. Loddefisket er komnet godt i gang. I uken er det ved Vadsø fisket 4 50 h odde, smn i det at vesentige er evert ti nefabrikker. Ved ukens sutt detok ve 30 ag, nen fere snurpere -var underveis. Summary The weather conditions were m.uch the sa me as in ast week. - bad in TV estern and mosty good :n J.VoTthern Nonvay. The sjjawning cod fishery gave good catches in Lofoten and Vesteråen. The week's andings amounted to 700 tons. The tota so far is tons against ans ast year at the same time. This year O 4 54 ans have be en sod for drying_, tons for curing and tons for fresh jntrjjoses. The cod iver oi jjrodu.ction amounts to hectoitres and to 835 hectoittes of roes. were The_ andings of other fish Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 8. mars 958. Fiskesort Mengde... \ Anvendt ti Ising og Sa- Hengfrysing ting ing Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit. I at pr. 25_ 26 I at / Lever hl Tran 897 h. Rogn 745 h, hvorav 03 h satet, 74 h iset. sjjecies ~Herme tikk - /ostly SJII({. In J.H~ne og Romsda the zucathe harnjjered the seasonary saithe fishing with n.ets and aso other fisheries. The white fish andings >n this district werc 60 tons) incuding 46 tons of saithc and 57 tons of dogfish. In Sogn og Fjordane 27 2 ans of fish were ande e) of which 90 tons were sm:thc and 7 5 tons dogfish. In the southern chstn:cts as we as in Troms the jjrawn fishing was good. The winter hcrring fishery im.fjroved on Saturday 8th. So far hecto:tres have been anded against hectoitres at the corresjjonding date ast year. The cajjein fishery in Finnnark gave good catches amounting to 4 50 hectoitres) and were sod for reduction. A bo ut 3 O jntrse seiners to oh jhtrt in the ojjerations. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Forbud rnot bruk av reketrå i Eiterfjorden J.Vord- Trø de ag. Ved kongeig resousjon av 7. nars 958 er bestemt: «Inedhoc av 4 i ov av 7. jnni ~55 on satvannsfiskeriene bestennes: I. Det er forbudt å bruke reketrå i Eiterfjorden i Nord-Trøndeag fyke innenfor en rett inje son I. Denne resousjon trer i kraft 5. nars 958 og gjeder ti 5. nars 96.» andbrakt fisk Troms tiden. januar - 8. mars 958. Fiskesort Anvendt ti trekkes over fjorden fra Digennuen ti Tønnerviken. Mengde Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk / Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit 5 5 Størje... Annen Reker I at Tran 536 h Rogn h, hvorav satet 6S, fersk 24 h 53

4 Nr., 3. mars 958 Finnmark Rapport nr. 6 om skreifisket pr. 8; Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke- An- Tota- Damp- ti fangst 00 stk. Distrikt pro- fiske- ing søyd fisk H ever sent Tran- ta Anta fangst Heng- Fersk, tran annen Sat- Fersk = mann fark. Sating frysing tr~m ing mm. h h h h vinterfiske Finnmark vårfiske \ Troms / /000 45/ Lofotens opps.d / / \ Lofoten førøvrig } Vesteråen / /900 48/ Hegeand, Saten Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag a - B.07 Møre og Romsda / / Tis. _7_o_o_-;.j---;- ----;-----;--3_8_2_7-;-j+ O83o 939 jo 454 i oo År 958 ti 8 /a /a 956-0/a /a a s /a 95. o/a / fa ~ /a Finnmark Vinterf. Vårf Troms Lofotens opps.d =i Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofoten Hege- Møre Heng- Fersk forøvrig and- Nord- Sør- Trønde. Trønde. og Tis. ing Sating og og Vester- Saten Romsda frysing åen stk År s;j O/a 955-5/a 954-6/a 953-7fa Bfa /a 95 - o/a /a /a Anvendese biprodukter... ~..c: :P~::c s ~ -4 V V~~ C cd > ~ cd A.J: ~cd-!: ::e b.o ~e.o ~..e.s ~ o... o~ ~o b.o~ b.o b.o b.o~ p:;~ p:;... Q)+-> cd.;a p:: C) ~J)~ ~e.o C.s s ~... ::a ~L...C: Se ~J) Lofoten 00 stk. Kg fisk ~::e... ~... ~ søyd pr. h ~o ~C) o o... ~ :>-,~ C C p:;~ C) ' vb.o Detakese Kjop~ Fi k<. ~ ~ C+-> y'::j A_jj ~o fisk veier ever fart: fark. Fiskere ~ ~ {/) cd... C) / /990 -\ / / / / / / / / / / / / / / J / ' / / stk. i~~ = = = = - = Herav sukkersatet 723 h: 2 Herav ti ',hermetikk 70 h. a 23 h ever sogt fersk.. 4 Herav 793 garnbåter, 507 inebåter, og 898 juksabåter, hvorav i'østofoten , Vestofoten 249-=-23J-239, VærØy og Røst , andkjøpere 257, trandamperier Herav sukkersatet. 404 h. 6 Herav ti frysing 325, hermetikk 2292 h. 7 Herav ti hermetikk 50 h. 8 Herav 3 h ti hermetikk. 54

5 ~ 2 Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr. 22. februar 958, Anvendese Lodde Sid Brising Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk... - Oppmaing... - Agn... ; i og i uken som endte 22. februar 958. Tonn i - I at Av dette i uken ! - - Krepsdyr Annet ! I at Nr., 3. mars 958 Av dette i uken Jan. Febr Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene, men kommer bare med i taene for «at». 2 Herav er 408 (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 237 satfisk.. Dansk fiske i januar måned. Januarfebruar Utandet utstrakte områder - mest utfor Randstatene - og med driviner. Ved månedens begynnese var utbyttet tifredsstiende, men etter hvert gikk eet sterkt tibake med fangstutbyttet, ikesom aksen viste seg meget småfaen. at be det iandført 85 mot 30 i januar i fjor. :Musinge- og sjøstjernefisket hoyedsakeig i Limfjorden ga henhodsvis 800 og 00. I henhod ti «Vestjysk Fiskeri tidende>' (24. februar) utgjorde den i danske havner i januar iandbrakte fiskemengde eer om ag 8000 mer enn i samme periode av 957, og ca mer enn fangsten i desember. Av fangsten be 2600 iandført fra svenske fiskefarkoster. Av ferskfisk be det eksportert 600 mot 7500 i januar 957. De direkte everinger i engeske havner er ikke medregnet. Av musinger be det eksportert 300. Fangsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og sandfyndre - utgjorde i at ca. 00, hvorav havparten rødspette. Det var ingen vesentig forskje sammeniknet med januar i fjor. Fisket foregikk hovedsakeig på Bethavet og Kattegat med henhodsvis 500 og 300. Torskefisket ga mer enn i januar 957 og 700 mer enn i desember. På Bethavet be tatt 600. Kattegat 000, Østige ØstersjØ 200, vestige "00, Nordsjøen 400, Skagerak L00 to!m. Sidefisket utbrakte dobbet så meget som i januar 957 og 600 mer enn i desember. Det meste stammet fra tråfisket i Skagerak og Kattegat, nemig O 200 og "00. Fra farvann omkring Grenen, ved.egersund og i La:!sØ Rende be det tiført Skagen, Hirtshas og Fredrikshavn 6900, 5500 og 200. Ca. % av fangsten be anvendt ti fremstiing av me og oje. ;-\.v brising be det tatt ca mindre enn i januar i fjor. Lak~efisket i Østersjøen be drevet av et større anta fartøyer fra Bornhom og andre deer av andet. Det foregikk o\ cr N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Sorteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Danske fiskekuttere ti afrikansk stat. IfØge «Vestjysk Fiskeri tidende>> den 24. februar har firmaet N. B. Ferdinandsen i Gieeje fått i oppdrag å fretnskaffe samt oppbygge en fiskefåte av moderne kuttere ti en afrikansk stat. Det er foreøpig tae om å kjøpe 5 kuttere i størresen fra 20 ti 40. Ae ska være av nyere konstruksjon. Danske fiskere ska engasjeres ti å ære afrikanerne å fiske med fartøyene. Det amerikanske fiskememarked. I utgaven av U. S. Fish And Widife Service's «Commcrcia Fisheries Outoob for januar-mars 958 skrives det om ovenstående marked: :Markedet er stabit, forsyningene moderate, etterspørseen ett. Produksjonen i tiden januar-oktober 957 utgjorde 2256-: mot i samme tidsrom av 956. Produksjonen av fiskeme i oktober 957 var O pst. mindre enn i samme periode av 956. Bruken av fiskeme i den forfabrikerende industri er bitt skarpt beskåret. I første kvarta av 958 vi fiskemeproduksjonen bi meget iten. Importen av fiskeme i tiden januar-september 957 utgjorde mot i samme periode av 956. Importoffertene ventes å hode seg stødige i første kvarta av 958. Engros forstoff pris-indeksen for november å 9,7 poeng avere enn et år tidigere og hadde fat,8 poeng siden måneden før. November-indeksen på 72, (947 j49 = 00) var avere enn i noen annen måned av 957. Engrosprisindeksen for menhacenme tok etter å ha nådd avmået for 957 i jui å jevne seg ut på et itt høyere nivå i siste kvart<t. I første kvarta av 9:)8 ventes ave priser ti tross for en skarp reduksjon av produksjonen. 55

6 Nr., 3. mars 958 Bedre fangster ti Hu nå. Etter en engre periode med knapt forsynte markeder, skrives det i «Fishing News» for 28. februar, tar tråerfiskerne fra Hu nå meget bedre fangster på de feste banker unntatt i KvitsjØområdet, hvor fisket beskrives som fortsatt skuffende. Forhodsvis ite fisk når ti Hu om Ørdagene, men siste fredag og mandag ga havnens engrosmarked sitt game utseende tibake. Ved begge anedninger fyte forsyningene så godt som markedets kapasitet, og begge dagene var fryseriene i stand ti å foreta betrakteige innkjøp for å bygge seg opp behodninger ti dekning av inneværende Russands-kontrakt. Fredag tok fryseriene 29 kits og mandag 037 etter at de hadde gjort betydeige kjøp også tidigere i uken. Det beste sagsutbytte i mandagsmarkedet hadde «Joseph Conrad» som ankom fra norskekysten med 3386 kits og oppnådde f, 078 for fangsten. Sid pakkes det fortsatt mest av - over to tredjeparter av det samete. I 957 var pakningsmengden av sid 7932 mot 8402 i 956 og 7802 i 955. Taene for produksjon av Coruish pichards kan ikke gis nøyaktig for 957, da produksjonen i tredje kvat ta er sått sammen med brising og annen fisk. Imidertid be det ansagsvis i årets Øp pakket itt over 2300 sammeniknet med 2700 i 956. I oppstiingen nedenfor er taene for pichards devis ansagsvis på grunn av nevnte forhod. Sid Pichards.... Annen fisk ink. brising, småsid og rogn Tota United Kingdoms fiskehermetikkproduksjon. Produksjonen av hermetisert fisk i United Kingdom i %7 utgjorde 879 sammeniknet med i 956. Årsproduksjonen synes gjennomsnittig å dreie seg om Nedgangen i fjor var derfor av mindre betydning. Svensk fiskeri oversikt. I fiskerioversikten i «Svenska Vastkustfiskaren» den 25. februar, skrives det at sidefisket i Nordsjøen, Kattegat og Skagn ak fremdees pågikk for fut. I de to siste ukene hadde været vært gunstigere og det hadde bidratt ti større fangster. I Nordsjøen.-:. BLOKKISANL ~Æ-~~;,~;~j:-'-~, r;~~?~~ derne bokkisanegg for direkte fordampning.:./~...)~: ~~:!:'\~.. <.--ic!, - ' /... Ingen ake. Ingen korrosjon. 80% passbesparese. Enkere anegg. Kran, røreverk. tinetank etc. bortfau L te kraftforbruk. Rmeig i anskaffese. Anegg everes tor trysm!! av bokker på og 50 kg og for hviken som hest dø~!:d produksjon. Det tar ca. 2 timer a fi yse bokkene. 56

7 Nr., 3. mars 958 var Egersund-banken på ny den beste fiskepassen.en de ag gjorde misykte forsøk opp mot traktene ved Marspiken. Ibant har sideforekomstene være så mektige at tråene ikke hodt påkjenningen og be sprengt. De beste fangster er bitt tatt om dagen og siden er i de feste tifee bitt evert i danske havner, hvor eterspørseen har vært reativt god, I en de tifeer har også nordsjøfanget sid va~rt evert i Vest-Tyskand. Også i Skagerak og Kattegat hadde det vært et noe bedre sidefiske enn tidigere i vinter - især i uken som endte 22. februar. Mandag en «båste bort, mens tirsdag hadde bedre vær og da be det påtruffet gode forekomster nord for Skagen. Onsdag fant det beste fisket sted vest av Måseskjær og to'sdag og fredag var forekomstene best på innerkanten av Banken. Fisket i disse områder har uteukkende vært drevet om dagen og en de fytetråag har maktet tre tur-rasjoner i uken. Siden har overveiende vært av størrese I og everingene har foregått i Danmark og Sverige. Tråfisket etter fisk i Nordsjøen var også hovedsakeig konsentrert ti Egersund-banken, hvor hyse og torsk dominerte i fangstene. Det har også vært gjort forsøk på Vikingbanken, Kondyke og ved Hansthom, men der har utbyttet avgjort vært dårigere. Langs Bohuskysten og i s9jre Kattegat var det tibakegang i den tidigere gode tigang på torsk. En de tråere fra Haand hadde ti hensikt å prøve etter torsken i Østersjøen, hvor tigangen nå syntes bedre. For tiden er fisket best på den såkate Stopebank Øst av Nexø. To enbåtsfytetråere fra Hono hadde en tid gjort fiskeforsøk etter brising i ØstersjØen og etter hva vi erfarer var forsøkene ikke het resutatøse. Fangstene be evert i Vastervik. For 0vrig har den store mangeen på brising i våre farvann gjort at hermetikkfabrikkene måtte importere t åvare fra Tyskand. Noe iknende har ikke forekommet på mange år. Rekefisket var betydeig mindre de to foregående ukene, og fere tråere gikk vestpå ti den norske sydkysten for å fiske med Farsund og Egersund som baser. Årets første ine-ange be evert i Gøteborg. Det var Kyrkesund~båten «Nordvåg» soi.n hadde 260 kasser ange med seg hjem fra 'den innedende tur. Langen var bitt tatt ved Patch i øpet av.tre fiskedager. Også «Lizzie er på angefiske i Nordsjøen. Det bør også rapporteres at årets første vårsid har vært med i noteringene fra Gøteborgs fiskehavn. Det har sikkert ikke dreid seg om bemerkesesverdige partier, men den har va rt frembudt. Den be fanget i nærheten av Hamneskjær. Vest tyske minste-auksjonspriser. If9jge «AFZ" for 22. mars (nr. 8) har Bundesernanungsministerium med virkning fra 8. februar forhøyet auksjonsmiusteprisen for ferskfisk L sort ti 2 (tidigere 8) og. for I. sort ti 7 (tidigere 4) pfennig pr. pund. Det har samtidig gjeninnført minsteprisen på sid og har fastsatt den ti G - i månedene jui og august ti 5 pfennig pr. pund. Disse er de nye grenser som fiskerinæringen har søkt om. Næringens markedsregueringskommisjon ska kommende mandag treffe avgjøreser om fangstpanen og reparasjonsprogrammet for fåten for dermed å fastegge de påeggene som er forbundet med minnsteprisene. De nødvendige beøp ti markedsstøtten bir ikeedes forhøyet fra 8. februar, nemig for a iandbrakt ferskfisk og fersksid med DM Krokoppheng. Kan festes på øpekatt og ti boter i vegg eer tak.. Den hendige transportabe universaøfter for innti soo kg øft ELEKTROTALJER KRANER HEISER 2-veis autom. endebryter - for øverste og nederste stiing av astekroken. ELEKTRO- KJEDEJALJE En idee eektrotaje for mindre øft i store og små bedrifter, fiskerinæring og gårdsbruk. Skriv i dag og be om nærmere oppysninger. SVERRE MUNCK NORSK INDUSTRI FOR INTERN TRANSPORT Tf. *98030 BERGEN Tgr. "Vincam" Oso: Tf. * O. Trondheim: Tf Kr.sund N: Tf Tromsø: Tf. 29. Repr. Kr.sand S: Tf Stavanger: Tf

8 Nr. I, 3. mars 958 Anvendese Eksportert fersk Satet.... Hermetikk.... Fabrikksid.... Agn.... Fersk innenands I at J vårsid pr. 2/3-58 3/3 4J3 5/3 6J3 h h h h h I Vintersidfisket pr. 9/ i /3 h og 9/3 h I at IS ' j ~ ~ ~------~------~~------~ ~ I at vårsid I at storsid I at vintersid pr. 9J3 Mot i 957 ti 0/3 h h. h h ~- Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot / pr. 00 kg og for besagagt og ti andre formå fra auksjonen utsondret vare med,50 DM pr. 00 kg. Tidigere var det kun nødvendig å utrede avgift på sogt vare. Nederands fiskerier i.957. IfØge «Hoand Fish Trade» for februar 958 (nr. 26) utgjorde den samete nederandske fiskefangst i ti en verdi av 06,4 ini. gyden. Sammeniknet med 956 økte fangsten med 2600 og verdien med 4,2 mi. fs. Gjennomsnittsprisen på fangstene økte fra fs. 0,39 ti fs. 0,40 pr. kg. Gjennomsnittsprisen på rundfisk steg fra 43 ti 45 cents pr. kg. Tigangene Økte noe. For fatfisk var økningen i gjennomsnittsprisen noe større, nemig fra 05 ti 09 cents pr. kg. Tigangen på fatfisk gikk noe ~ibake. Gjennomsnittsprisen på fersksid fat. fra 33 ti 30 cents. Det var også nedgang i produksjonen. I beretningsåret be det sendt større mengder fersksid ti. sidemeindustrien em) i 956. Satsid oppnådde høyere priser enn i 956. Gjeimomsnittsprisen Økte fra 37 ti 40 cents pr. kg. Prisene på skadyr og musinger steg fra 29 ti 30 cents. Dette skydtes bedre priser på Østers. Som føge av større fangstmengde av å på Yssesjøen fat gjennomsnittsprisen på ferskvannsfisk fra dette område fra 92 ti 78 cents pr. kg. Produksjonen av rundfisk viser seg å ha steget fra ti og verdien fra.2 ti i,9 mi. fs. Hysefagsten Økte fra,5 ti 2,2 mi. kg, verdien fra 4,5 ti 4,8 mi. fs. Av torsk be det iand brakt 5200 mot 4300 i I 956, Verdien var 3,6 mi. fs. mot 2,9. Produksjonen av sei økte fra 3000 ti 3200 og verdien fra, ti,2 mi. fs. Av hvitting be det iandbrakt 4700 mot 5900 året før. Verdiene var }i og,8 mi. fs. Av rødspette be det fisket mot 700, verdi henhodsvis 6,6 og 6,2 mi. fis. Det be ført i and 4500 tunge mot 4800 året før, men verdien steg fra 2,7 ti 2,8 mi. fs. At i at be det av fatfisk brakt i and 20,2 mi. kg mot 20,5 mi. kg året før. Verdien var 22 mi. fs. mot 2,5 mi. fs. i 956. Det be iandbrakt nesten fersksid ti verdi av 3,8 mi. fs. 956-taene var og 2,4 mi. fis. Sanmeniknet med 956 gikk satsidforsyningene tibake fra ti Ti tross for det mindre fiskeriuthytte økte verdien fra 27,:!. ti 28 mi. fis. Fangstnedgangen fat især på matjessid. Av denne be det produsert mot året før. Av fu-sid be det iandbrakt mot og av rundsatet sid 3!5 200 not Det var betydeig økning i fangsten av makre, nemig fra I 00 (fs. 3,6 mi.) ti (fs. 3,7 mi). Det var ogs~ bedring i brisingfisket, nemig fra 00 ti I gruppen skadyr og skje Økte produksjonen av østers fra 870 (fs. 4,3 mi.) ti 940 (4,7 mi. fis.). Skjeforsyningene ~>kte fra (5,9 mi. fis.) ti (6,6 mi. fs.). Av reker be det iandbrakt 4400 mot 5900 t. Eksporten av fiskeriprodukter i 957 utgjorde i mengde og i verdi 9,7 mi. fs. Sammeniknet med 956 sank; mengden med 5200, mens verdien steg med fs. 2,9 mi. ImjJorten av fiskerijjrodukter utgjorde og verdien derav fis. 79,2 mi. Aret før be det importert hvis verdi var 80,3 mi. fis. Importnedgangen skydes nedgang i importen av skje og fiskeme. Av fersksid be det importert 3600, verdi, mi. fis. mot 2600 ti verdi 0,9 mi. fis. i 956 Især kom det store sideforsendeser fra Norge. Importen av fersk satvannsfisk gikk ned fra 7500 ti 700, mens verdien steg fra 6,8 ti 7, mi. fis. Vest-Tyskand var en betydeig everandør med 300 ink. fieter. I 957 utgjorde importen av fiskeme 58

9 Nr. I, 3. mars 958 '7 600 ti Yerdi av fs. 57,8 mi. mot %6 henhodsvis og fis. 50,6 mi. Franske fryseritråere. henhod ti marsutgaven av «word Fishing~ har den franske fiskerikommisjonen nå besuttet seg ti å anbefae bygging av to store tråere utstyrt med fryseanegg. Man er i ferd med å studere paner. Dette skjer etter over 20 års nøing. Franskmennene er når det kommer ti stykket meget konservative og trenger mange overtaeser. For tiden konsumeres det 7600 frossen fisk om året i andet og ikke mindre enn 5500 av dette kvantum importeres. Fiskerinæringen er imidertid nå sikker på at det er bitt erobret et marked for frossen fisk i andet. Det vi utvike seg. Hvi~ franske everanser ikke kan dekke behovet komn~er importen ti å øke. GRANT & MAY LTD. 5, BILLINGSGATE MARKET - LONDON E. C. 3 Mottar forsendeser av ae sorter prima fisk Spesiaiteter: Laks og Kveite Teegr.: Teefone: Grantmay, Bigate, London Mansion House 9286 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden Reger for froskemannsfiske. Iføge «word Fishings» marsutgave var representanter for edende organisasjoner av undervannsfiskere og svømmere nyig ti stede på et møte i Ministry of Agricuture, Fisheries and Food, hvor man diskuterte fiske med spyd og andre fangstmåter som brukes av undervannssvøinmere. Møtet be arrangert som en føge av ministerens besutning i fjor vår om ikke å vedta okae bestemmeser, som var bitt stiet ham i forsag av Devon Sea Fisheries Commitee og som vie ha ført ti forbud mot bruk av,spyd og andre iknende instrumenter ti fangst av satvannsfisk innenfor komiteens distrikt. Ministeren hadde foresått, at man for å beskytte yrkesfiskernes interesser burde overveie å fonnuere et friviig regement for fremgangsmåte som: de ansvarige svømmerorganisasjoner kunne gjøre bruk av, og som dessuten kunne tjene som rettedning for undervannssvømmere i det hee. Pft møtet gjorde representantene fo~ organisasjonene av undervannssvømmere tydeig oppmerksom på, at de respekterte yrkesfiskernes interesser og at de ønsket at forbindesen meom begge grupper måtte bi bygget på gjensidig forståese. MØtet merket seg at i det minste en av organisasjonene har en bestemmese som forbyr medemmene å benytte seg av «aquaungs» og andre undervanns puste-apparater ti undervannsjakt eer spyd-fiske. Man fant imidertid, at det ikke var nødvendig, forhodene i Engand tatt i betraktning, å gå ti aminneig innføring av denne rege. VIan be enige om fyj)gende:. Undervannssvømmere ska ikke komme i koisjon med gam, teiner og ruser samt andre fiskeredskaper som benyttes av yrkesfiskere ti fangst av fisk eer skadyr. 2. Undervanns-svømmere ska ikke fange krabber, hummer eer skadyr, ved hjep av spyd, tenger eer andre instrumenter - som mft antas å kunne skade disse dyr. 3. Undervanns-svømmere ska hode seg kar av yrkesfiskerne og de boyer (kagger, kav og andre fotører) og garn som tihøre: dem. ANDREAS GILBERG & CO., LTD. Teegrams: GILBE~G. -NO... TH SHIELDS NORTH SHIELDS n Teephone: 366 mportører av f-ersk og frossen F S K, S LD, L AKS, REKER. januar -. mars 958. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Her-~Fbkomo Sa- Henog.fry- t'. me- og mg gmg t'kk smg dyrefor torin Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange. ' Brosn~~ Hyse Kveite Rødspette... J Marefyndre Å Uer... O O Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makre~størje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Rafskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 279 h. 3 Av dette brakt i and i fonn av satfisk 237 (8: 408 råfisk). ' Av dette brakt i and i form av satfisk 70 (8: 20 råfisk) h rogn, hvorav iset 34 h satet 68 h, ti hermetikk 23 h. A verter,,fiskets Gang'' 59

10 Nr., 3. mars 958 Nyfundands< markedsutsyn for 9.58~- «Cauadian 'ishennan» nr. 2, 958 innehoder en nærings oversikt, hvorav føgende, som omfatter Newfoundand, gjengis: Det synes å herske samstemmighet om at forretningsvoumet innenfor Newfoundands fiskerinæring vi nå et høyere ni\ å i 958 enn i 957. En økning med 5 pst. er det vanige an&ag. Aret 957 var et dårig år i fiskeområdet. Det var ite fisk. Sesongen kom sent i gang grunnet isforhodene. Det vr~r ett : få arbeid på Newfoundand i 957 og mange fiskere gikk over ti mer ukrative yrker enn fisket. Imidertid er beskjeftigesesmuighetene på ny bitt mindre og fiskerne vender tibake ti sine bater. Det ventes at Fiskernes Arbeidsedighetstrygd vi bi gitt en videre ramme i 9!8 og at det te vi tendere ti å bevege fiskerne ti å dra på fiske over engre perioder enn før. Iakttakere på Newfoundand kan ikke finne noen tegn p< styrking av hijjjjfishmarhedene, heer det motsatte. En av auto ritetene peker imidertid på at fisket også utenands har V<Prt ite og at dette kan få sin betydning. Man anser utsiktene for frossenfiswæringen som bedre enn i 9!> 7. I de første seks måneder av 958 vi det i henhod ti en prominent forretningsmanns mening avgjort være større etter spf->rse og noe høyere priser, og om fiskeriene ikke bir større <' normat, er det muig at etterspørseen vi hode seg ogsft i annet havår. Man må imidertid huske på, advarer han, at isandsk og norsk konkurranse vi bi mer intens, spesiet hvis og når prisene pi't USA markedet stiger. Den nyfundandske fiskerinæring ater ti å føe seg aarmert på grunn av den store utvidese av utenandske tråere og ine fartøyers fiske utfor kysten av Newfoundand i 957. I dette fiske har detatt båter fra Norge, Færøyane, Isand, Portuga, Frankrike og ti og med Russand. Det antas at disse fartøyer har paner om å vende tibake i 958. Det ventes at dette vi fi't sin innvirkning på grener av kystfisket (inshore fishery) og bi ti amen skade for nyfundandske fiskere. Hitti har havfiskerne hat sterkest føing med det. Satfiskprisene beror på en rekke faktorer, hvorav fere igger utenfor produsentenes kontro, -- for eks. prismyndighetenes bestemmeser i Puerto Rico og på Jamaica. Satfiskprisen ti fisker vi bi direkte fastbundet ti markedsprisene, dessuten be stemt av fiskeproduksjonens størrese i forhod ti sagsmuig hetene samt av konkurransen meom kjøpere fra Newfoundand og Nova Scotia, som ska skaffe seg forsyninger. ''rossenfiskprisene vi i henhod ti en autoritet på området stige gjennomsnittig 5 ti 0 pst. i 958. Isands fiskerier. Isands samete fiskefangst i året 957 utgjorde tisammen , hvorav be tatt av tråere og de gjenværende av kuttere og mindre fartøyer. De korrespondcrende ta for iiret!:' Yar: Tota J:I 69;', t r{tere 7:; 742, kuttere Fangsten i 957 be benyttet såedes: Fisk: Fersk iset, direkte eksportert i 3':, fietert og frosset , tørrfisk , sating 7i 667, me og oje 5958, andre anvendeser totafangst fise Sid: Ti frysing 2 024, sating 27 55, sideme og oje n 3 ](i - i at I 957 og 9!6 be det brakt i and føgende mengder av de viktigste sorter: 9:7 9!() Torsk (i Sid Uer Hyse ](j 7~2 Sei !)3 Steinbit Brosme Lange Taene ovenfor gjeder vekten av fisken søyd stand med hode og vekten av siden i nmd stand. (Kide: ~/Egir~ nr. 3). Fisk brakt i and Sogn og Fjordane i tiden. januar. mars 958 Fiskesort er Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk I at I at ising og frysing Av dette ti sating henging i herme tikk ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 60 z. & A. N. TRIAN::TAFILLIDIS O. E. E. ATHINAI HE_L..LAS- P.O.B. 463 Wetsated Codfish M P O R T Wetsated Haddock oeepfrozen: Round Codfish Teegrams: ZANTRIOI Dogfish - Redfish Fish Mea Mackeres - Codfi Uets Teephone: 62 58

11 Nr., 3. mars 958 Støtte ti fiskerinæringen i USA. Senatorene Satonsta og Kenney (Massachusetts), Mith og Payne (Maine) og :Magnusson (Washington) har agt fram et ovforsag om federa s~øtte ti fiskerinæringen. Tisvarende forsag er agt fram i '<Huset>> av kongressmann Bates (Massachusetts). Direkte støtte ska etter forsaget ytes «de g.rener av fiskerinæringen som er bitt nektet tobeskyttese.» Det siktes her ti dem som måtte ha bedt om at «escape cause» må bi benyttet, men der Presidenten har nektet dete. De som ska få hjep er eiere av fiskefartøyer eer av fiskeforedingsanegg. Hjepen ska særig gis i fonn av tiskudd (fra 30 ti 90 pst. av utgiftene) ti innkjøp av utstyr og ti reparasjoner, «Construction differentia subsidy» som for handeskip ved bygging av fiskefartøyer i USA, rimeige ån ti fiskeforedingsanegg, premier ti mannskap på fartøyer og ti ansatte ved anegg som benytter særig fremskrittsvennige metoder. Det er ennå for tidig å si noe om hviken muighet forsaget har for å gå igjennom. USSR og Japan og aksefisket i Stiehavet 958. Fra «Pacific Fisherman»s februarutgave hitsettes: Sovjetsamvede ts program fo:r Japans akse-havfiskerier 958-sesongen, sik det be forkynt for de japanske deegerte under den russisk-japanske fiskerikommisjons møte i Moskva i januar påberopte føgende bestemte innskrenkninger:. Fiskerisesongens opphør fastsettes ti en tidigere dato enn i 957, sannsynigvis ti 20. jui i stedet for 0. august. 2. HavfiskefartØyene må adri fiske nærmere and enn 40 mies av, sammeniknet med de 20 mies som var tiatt i visse områder i Samtige garn ska ha større maskevidde enn før. (De bestem te størreses-spesifikasjoner er ikke tigjengeig for dette tidsskrift). 4. Line-aksefiske forbys friviig av Japan. 5. Fiske såve etter «reds» som «pinks" må bi kontroert for å gi et økende anta aks adgang ti å gå opp i evene på sovjettisk territorium. 6. Avorig nedgang i Pink-innsigene (oppgangen) i det sydvestige Kamtchatka krever at pinkfisket opphører i hee Okhotskhavet Den japanske deegasjon foreso en fangstkvota for 958 i det russisk-japanske traktatområde pi 4!5 000 aks. To uker etter åpningen av kommisjonens møte kringkastet Radio Moskva føgende: «Japanske representanter foreso en fangstkvota på 4!5 000 aks. Vi har en sterk føese av at japanerne urer seg unna de forpikteser de har iføge fiskeritraktaten. I fjor samtykket Sovjet-forhanderne i fastsetting av en kvota på Det var en stor innrømmese i fonn av en spesie unntakese kun for 957, fordi kommisjonsmøtet mente at 9!57 vie bi et stort akseår. I 'orsaget fra de japanske fiskeriseskaper om å fiske opp en sådan mengde som de foresår er ærig tat ikke reaistisk. \'Iengden som foresåes er 6!5 000 større enn det kvantum fiskerikonvensjonen fastsetter for et «Off-year>>, og større enn kvantumet man be enig om for 9!57, som var et stort år. Japanske aviser fremhoder at akseforekomstene ikke er bitt forminsket på grunn av japansk fiske, men vi kan ikke være enige heri. Vår tids fiskeriteknikk er i stand ti å forhindre enhver oppgang i gyteevene. Laksen på vei ti sine gyteområder bir hodt tibake i stigende anta fordi japanerne de senere år har pasert ange strekninger av redskaper på havet. Medmindre havfisket bir skarpt begrenset vi skaden som japanerne voder aksebestandene i det fjerne østen adri kunne bøtes på hvor strengt enn Sovjetsamvedet restrigerer sitt evefiske». --- At dette, skriver Pacific Fisherman, yder sående hjemig både i tone og tema. Det er tydeig, at man i Sovjetsamvedet som i Nord-Amerika, har en føese av at japanerne snor seg unna sine forpikteser iføge traktatene, hvis viktigste må er å beskytte fiskeforekomstene for at avkastningen ska kun~e oppretthodes. Herav oppstår kravet om opphør av fisket på kritiske hav området - for eks. i Okhotsk-havet såve som i Nord-Stiehavetbandingsområdene Øst for 70 o.. Det er beskyttesen av den høyst vitae unnsippese av gytefisk ti de kontinentae ever eet gjeder. BRIDPORT INDUSTRIES LTD. BRIDPORT, DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter Tran<urs Ved Statens Forsøks- og Lærebruk, Vardø, tar et kurs for utdanning av trandampere og separatører ti 9. apri. Kurset varer ti 30 juni. Det gis undervisning i tranprocuksjon etter vanige dampemetoder og etter separatormetodene med Lava og Titan apparater. I kurset inngår oppæring i utførese av enke driftskonfroanayser. Eevene får fri undervisning, fritt opphod med kost og sine reiseutgifter ti og fra Lærebruket dekket. LærebØker og arbeidskær må en hode sev. Skriftig søknad med heseattest og avskrift av skoevitnesbyrd må være innkommet ti Lærebruket snarest. FiskeridirektØren. THOS. MELROSE & SONS LTD. FISH QUAY- NORTH SHIELDS Importører av utenandske produkter Damptråer-rederi Fisk og sidimportører Teefon 428 privat '494 &

12 3... o..., TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 22. februar 958 og uken som endte 22 februar 958. Tonn. sid Fersk Fersk Fersk for- Fersk. Frossen Frossen for- Frossen Frossen f" k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk aks Fersk Feffik Frossen Frossen Fersk Fersk 0 ~s~ids~idv~hf~t-brisfugi~srorsidvmidf~t-s~db~ngi~tt~~~~~ref~~~~g Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. æ on ~ ~ Stat.nr. Stat.nr., Stat..nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat..nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat..nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. æ æ æ ~ æ ~ on ~ æ æ ~ on æ æ æ æ ~ ' Fredrikstad ~ Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... ; Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre ! I at.. ~8 394) 9!8_260 ~ = I uken*) , =-----g3--= \ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utf'rseen uketaene ikke atid stemme med taene for «i ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. z :s ::-!-""' 3 ~ -.o.n (X) TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk makre- Fersk a rokke størje F':rsk skate og pigghå håbrann Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. o~:~5 o~:~6 o~:~7 gi.\8 o~~i9 Annen fersk fisk Fersk fiet i at Rund- Rundfrossen frossen fisk i at makre Rundfrossen aks frossen ~~~~~~~sen~~en~h~,h~,~sen,~ rossen run fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen pigghå ~- f~n ~ fiet fiet fiet fiet fiet Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. ) 0:::2\6 o~~~.s7 o~:i4 o~:i8 o~:~3 o~:~5 2 ) O~~~-99 o~~~- o~:~9 o~:~ o~:~6 Tørrfisk i at Kippfisk i at 3 ) 02~~\8 o2.~~~2s Fredrikstad ~ ~- Oso Kristiansand Egersund _:_ Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø I- 3 Måøy ,. - 4 Åesund ~~~~a~~~~~:::::::: = -3 Z7 = - ~~ = = 8 ~~ = = zo 35 = = Trondheim ' Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at.. --= = 064-= ~59_ ~9- ~ ----:5: 35 j ~9 029 I uken*) ,

13 68.6 z :-s :---' 3 J ~ -.o n 00 TOLLSTEDER Satet. S:Ut:t Satet Satet Satet Krydder- Sukker- R~ykt Fiske- Herme- Herme- He~e-.. Fiske- Tang-. ds". S Satet ~~t vårsid storsid og s '-J~~e- nor. Jø- S ~ds- sid og fisk torske- og fisk mer e er tikk småsid b. u"." vår- og mjø mjø ev_eri mjø St t St t Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 t ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ot2 -~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr o i Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavan~er Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest ~ X~~~::::::~:~~ ~ ~ ~ ~~567 4 ~L 40 Iat :~ 63 ~~~~~~-=-~- 23 _83_~~~--9~( 26 ~~~~340 ~~~-8~:.~_!6890' ~ I uken*) i TOLLSTEDER D V t. B B Avfas Raff Oksyd., Herdet Herdet Oein, f re kobbe-og ~~- fiske- ogbott- Rå Rå hod. tran, a. ~J?- e en- Bank b= Brun di an- tr -. båst spisefett tekn.fett fettsyre t 0 f~- kappm.- sa e pro- enose- sidoje seoje fiske- haitran, m~ sm- ~ær- tran tran tran tr~s- og-~je d;:~ije eer av sjø- av sjø- av sjøs 0 er skinn rogn dukter oje, rå oje haioje ran ran n kokt sjø- dyroje dyroje dyroje And Se- Sk Amir" ;:,perm- Høyvt. Hakjerr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr-:- Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad I Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund , ~;~;;n.. : : : : : : : : : : = _:5 - ~6 = = ~2 _:7 _:_ ~ 57 = 348 _ 8 76 i' = _22 ~ 86 Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre _ i I at j-23-i osr 402 i 4 6~ _ /_ 3_3 466-! I uken*) o w

14 Rund og sikker stiger den taktfaste motorrytmen opp i snetung sjøuft angs den harde kysten vår. Det minner om Esso, - om motorojer som hoder kostbart redskap i topptrim, - en garanti for sikker drift og dermed sikkert utbytte. EN O L.J E AV HØY MOTORLUB LIT e Løser opp forbrenningsrester Beskytter agrene mot tær,ing (korrosjon) Hoder motoren ren e Sparer steinpesjau L V PRIS