FISKETS GANG. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff dv fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. mai 98 Nr. 8 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor..,fiskets Gang"s teefon 000. Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 6. apri 98 Værforhodene var forhodsvis bra. Finnmark fortsetter vårfisket med gode fangster. uken tok inefisket ti med et oppsving og bant annet øket utbytte av hyse. skreidistriktene fiskes det kun itt i Vesteråen. Troms hadde et tides bra fiske. Møre og Romsda er seifisket på Grip taren med snurpenot begynt. Eers meder Åesund om store bankfangster. de sørige kystdistrikter var fisket devis værhemmet og bant annet var rekefangsten iten. Det tas fremdees ende oddefangster i Finnmark. På Hegeand fiskes det itt fetsidbanding, mens det utfor Frøya _i Sør Trøndeag tas ende forfangstsid. Vårfisket i Finnmark: Det fiskes fortsatt nest i VestFinnmark og samtidig med at garn og juksafisket fortsatt er godt tok inefisket et oppsving siste uke. Det be i ukens Øp brakt i and 899 tonn torsk mot 8 tonn uken før og 0 tonn i uken pr.. apri i fjor. I at er det iandbrakt under vårfisket 0 tonn torsk mot 6 tonn i fjor. Det er hengt 00, satet 68 og iset etc. 8 tonn, damptran h, satet av rogn 69 og iset 6 h. I fisket detok 60 båter tned 66 mann mot 96 båter og 9 nann samtidig i fjor. Torsken veier nå gjennomsnittig,9 kg og gir h ever pr. 90 kg fisk. Tranprosenten i everen er. Under ukens fiske be det dessuten brakt i and 6 tonn hyse, tonn sei, 8 tonn brosme, tonn kveite, tonn uer, 6 tonn steinbit og 9 tonn båkveite. Samet ukefangst ink. torsk be 80 tonn mot 809 tonn uken før. Skreifisket i Vesteråen: Det foregikk itt fiske for Andøya, Øksnes og Langenes samt Bø, hvor den samete ukefangst be tonn. Hemed har VesteråenYttersiden i at 9 tonn mot 860 tonn i fjor. Det er hengt, satet og iset etc. 86 tonn. Landets smnete torskefiske utviser et kvantum på 9 tonn mot 88 tonn i fjor og 6 8 tonn i 96 samtidig. Det er hengt, satet 8 60, iset etc tonn, prod. 9 h damptran, satet av rogn 96 (derav sukkers. 806) og iset etc. h tnot i fjor henhodsvis: 6.0 : (88) o. Fisket i Troms: I uken be det fisket i at 6 tonn mot tonn uken før. Av fisken nevnes 98 tonn torsk, tonn sei,,9 tonn brosme, 0,9 tonn hyse, 8, tonn uer,, tonn steinbit og,9 tonn reker. Vesteråen: }~ra Andenes medes det at fisket for tiden er

2 Nr. 8,. mai 98 ytterst smått. Ukefangsten kunne dreie seg om 6 tonn fisk av ae sag. Levendefisk: Det nærmer seg sterkt sutten med torskesesongen i Levendefiskagets distrikt. Ti gjengjed har seifisket med snurpenot på Griptaren gjort en begynnese. I uken be Trondhei m fra agets distrikt tiført 8 tonh ev. sei, Bergen 0 tonn ev. torsk. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane, tonn ev. torsk, fra Hordaand tonn torsk, tonn småsei og tonn ev. steinbit. Bankfisket) kystfisket: NIØre og Romsda: Nordmøre hadde i uken 0 tonn ferskfisk, hvorav nevnes 9 tonn torsk, 8 tonn sei, 0 tonn an'ge,, tonn brosme, 0,8 tonn hyse,, tonn kveite,, tonn pigghå. Sunnmøre og Romsda hadde tigang på rekordartede rundfiskfangster fra Hebridene. Ukefangsten be på 9 tonn, hvorav 00 tonn torsk, 6 tonn sei, tonn yr, 9 tonn ange, tonn brosme, 6 tonn hyse og, tonn kveite. Fangstene fra Hebridene var på oppti 60 tonn. Sogn og Fjordane: Ukefangsten oppgis ti 88 tonn, hvorav, tonn torsk, 6,6 tonn ange, 0,8 tonn brosme,,8 tonn kveite og tonn hå. Hordaand hadde ukefangst på tonn, hvorav omtate 8 tonn ev. fisk, dessuten tonn søyd torsk, tonn sei og yr, 9 tonn ange og brosme, 0 tonn hå. Rogaand hadde 0 tonn fisk siste uke. Skagerakkysten hadde ukefangst på 0 tonn fisk og tonn sid. Osofjorden hadde 9 tonn fisk. Håbrann: uken be eet iand brakt 0,6 tonn håbrann i Hord~and,, tonn i Sogn og Fjordane,, tonn i J\øre og Romsda og O, tonn i Trøndeag. Ukefangsten be cerrned, tonn. Skadyr: Vårsesongens hummerfiske er begynt. Såedes meder Rogaand om fangst på 00 kg siste uke. Av reker hadde Osofjorden, tonn kokte og 6 tonn rå, Skagerakkysten tonn kokte og 9 tonn rå, Rogaand tonn kokte og tonn rå, Hordaand 0, tonn kokte, Kristiansund N, tonn, Trmns,9 tonn. Loddefishet: Også i forøpne uke foregikk det en de oddefiske i Finntnark. Det be annedt oppfisket 0 h, nemig for NordVaranger 60, Vardøområdet 900, Sværhot og Honningsvåg 80 og H jemsøy 000 h. Fet og sjnåsidfisket: I forskjeige fjorder på Hegeand be det i uken fisket 90 h fetsidbanding, som for det meste be evert ti fabrikker. Distriktet BuhomsråsaStad hadde et forhodsvis bra forfangstsidfiske utfor Frøya. Det medes oppfisket i uken h forfangstsid og 66 h småsid, hvorav henhodsvis ti nefabrikker 886 og 8 h, ti agn 8996 og h, ti innenands bruk 6 og h. Sør for Stad var fisket ubetydeig. Det be tatt 900 skj. tnussa i Sogn og Fjordane. Sefangsten: Fra Vesterisen er det ytterigere kmnmet to sefangere ti Åesund med henhodsvis 80 dyr + 0 tonn spekk samt 00 dyr + 60 tonn spekk. Summary The weather conditions were mosty favourabe. In Finnmarh the young cod fishery is sti very satisfactory. This week 899 tons of cod were anded. The net fishing gives good catches and this week a 'narked imjjrovement in ong ine fishing tooh jjace. So far the tota young cod andings amount to 0 _tons against 6 tons ast year. Besides young cod) 60 tons of other sjjecies incuding 6 tons of haddock were anded.. In Troms the fishing this week gave 6 tons ot white fish incuding 98 tons of cod. The totajjroduction of young cod and sjjawning cod amounts to 9 tons against 88 tons ast year. Of this tons have been sod for drying) 8 60 tons for curing and 6 00 tons for fresh jjutposes. The coasta jntrse seine fishing for saithe has begun ne ar GrijJ ighthouse in \t! øre og Romsda. This district had totaandings of 6 tons of white fish. The andings incuded some heavy catches of ing from waters off the Hebrides. The southern districts had nonna[ andings of fish) but ony sma sujjjjies of jjrawns owing to ess good weather.

3 Nr. 8,. mai 98 The cajjein fishery sti goes on. This week 0 hectoitres were taken in Finnmark waters. In fjords of Hegeand) Nordand 90 hectoitres of fat henings were taken. Off Frøya in Trøndeag a jjromising fat herring fishery (forfangstsid) took jjace. A baut 000 hectoitres were anded and sod mosty for redu.ction and for bait. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Bestem,meser for makrefisket. Ved kongeig resousjon av. apri 98 er det i medhod av ov av. juni 9 om satvannsfiskeriene bestemt: I. Forbudet i 6 i ov av. juni 9 om satvannsfiskeriene mot å sette og trekke fiskeredskaper og ta opp fisk av not på søn og heigdager ska for,makrefisket også gjede. påskedag og utenfor fiskerigrensen. I. I Kronprinsregentens resousjon av. desember 9 om bestemneser om satvannsfiskeriene ska, første edd, yde: Sei under cm og makre under 0 cm må ikke fanges, omsettes eer nyttes ti annet enn menneskeføde og agn. Fiskens engde måes fra snutespissen ti enden av haens (sporens) ytterste stråer. I. Denne resousjon trer i kraft. ma 98. Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim. september 98 begynner et Omåneders kurs som ved teoretisk og praktisk oppæring utdanner kjøemaskinister for større kjøe og fyseanegg. De viktigste fag er: Kjøeteknikk, regning og fysikk, maskinære med maskintegning, eektroteknikk, varebehanding, driftsteknikk og norsk. Undervisningen er gratis, og skoen vi sannsynigvis disponere en de stipendiemider. Eevene må sev skaffe seg boig. Minsteader for opptagese er 9 år. Pan og nærmere oppysninger får en ved henvendese ti skoen. Søknad med oppysninger om utdannese og praksis sendes Statens Kjøemaskinistskoe, Nidarøy, Trondheim, innen. jui 98., ) Fiskeridirektøren. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar 9. apri 98. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Her~Fi k me og.fry t'. me og mg gmg t'kk smg dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr... 8 O Lange Båang:e... Brosrue Hyse... 0 Kveite... Rødspette... Marefyndre.. Å... Uer... Steinbit... Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje. Annen fisk Hummer... Reker... Krabbe... Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med prosent. Lever 9 h. Av dette brakt i and i form av satfisk 80 tonn ( ~: tonn råfisk). ' Av dette brakt i and i form av satfisk 0 tonn (~: 0 tonn råfisk). 6 h rogn, hvorav iset 0 h, satet 8 h, ti hermetikk h. Radioteefon Ekkoodd Asdic

4 Nr. 8,. mai 98 Rapport nr. om skrei og oddetorskfisket pr. 6/ 98. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke Tran An Distrikt fangst 00 stk. profiske fross. m.m. ta ta fangst Hengt Satet Fersk tran annen Satet Fersk fisk h ever sent fark. mann tran tonn søyd tonn tonn tonn tonn h. h. h. h. An Tota Damp ti finnmarkvinterfiske Finnmark vårfiske ) Troms Lofotens opps.d )8 6 )6 Lofoten for øvrig. { )9 ) Vesteråen... HegeandSaten NordTrøndeag Sør Trøndeag _ 8 ) Møre og Romsda. 8 9 ) 6 8 )0 Tis ti 6 / !9 696 Mot i 9 j / _ / _ Bj, / /' : M Vårfisket Finnmark. 98 ti 6 / oti 9 j Bj f f _ Bj j / Herav sukkersatet 89 h. Herav ti hermetikk 8 h. h ever sogt fersk. Herav 0 garnbåter, 9 inebåter, og juksabåter hvoraå i Østofoten, Vestofoten 8, Værøy dg Røst 89, andkjøpere 6, trandamperier 0. Herav sukkersatet 8 h. 6 Herav ti frysing 8, hermetikk 0 h. Herav ti hermetikk h. 8 Herav h ti hermetikk. 9 Herav ti hermetikk 88 tonn. 0 Herav med motor. Det er tistede kjøpere. kjøpefartøyer og i drift 6 trandamperier. 6

5 Nr. 8,. mai 98 Donkedonk, som en bankende pus gjennom havødet, ivøst og kadt, går mot sjøene motorens sang og det ever av svar overat donkedonk, donkedonk, donkedonk fra hver øy, fra hver strand, fra hver våg stikker båter og skøyter ti sjøs, går de tusen forventningers tog. Nordah Grieg. BERGENS KREDITBANK KONTORER: BERGEN OG OSLO Afs FILIALER: VESTERÅLENS KREDITBANK :MELBU RANA KREDITBANK MO I RANA NORDFJORD KREDITBANK NORDFJORDEID

6 Nr. 8,. mai 98 Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr.. apri 98, og uken som endte. apri 98. Tonn. Anvendese Lodde og :~i~e Sid Brising Krepsdyr Annet I at Fersk... ~09i Av dette i uken Frysing Henging [ Sating ! Hermetikk Oppmaing Agn I at Av dette i uken Jan.mars oo8 80 9o Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene, men kommer bare med i taene for << at». Herav er 0 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 9 tonn satfisk. Av dette 0 tonn sjøtivirket fisk svarende ti 99 tonn tørrfisk. Inkusive sid ti frysing. Rødspettefarm ing i _Nordsjøen Januarmars Utandet. «The Fishing News» oppyser i en artikke. apri, at to femti fots kuttere nyig stakk ut fra Lowestoft for å utføre eksperimenter, som kanskje fører ti fiskefarming i Nordsjøen. Fartøyene er danske og er chartret av det engeske fiskeridepartementets stasjon i Lowestoft for å eksperimentere med overføring av små rødspette fra oppvekstpasser på kontinentakysten ti Doggerbank, hvor det er rikeig av næring for fiskens videre oppvekst. \tian har chartret danske fartøyer ti forsøket, da danskene har rike erfaringer med føring av evende fisk i rom. Lowestoftaboratoriet har aerede utført sådanne overføringer i iten skaa ved hjep av sine forskningsfartøyer. Det omtate eksperiment går ut på å finne ut om det samme kan gjøres i kommersie måestokk. Fisken vi bi tatt med snurrevad, og når brønnen er fu ventes det at den vi romme ca ~isk. Fartøyene seier så om ag 0 n. m. ti Doggerbank, hvor småfyndren sippes øs. Dansk fiske i mars måned. I apriutgaven av «Fiskeribadet» oppyses det at totafangsten av fisk, skadyr og skje evert i danske havner i mars be tonn, som såve i forhod ti mars i fjor som februar i år viser en Økning på 000 tonn. Av månedsfangsten be 600 tonn evert av svenske fartøyer. Eksporten av ferskfisk utgjorde ca tonn mot ca. 600 tonn samme måned i fjor. Heri er direkte everinger i Engand ikke medregnet. "isket etter fatfisk rødspette, skrubbe og sandfyndre ga i at ca. 00 tonn, hvorav havparten rødspette. Fangsten var 800 tonn mindre enn i mars i fjor. Fra Bethavet og Kattegat be det innbrakt henhodsvis 00 og 00 tonn, fra NordsjØen 00 tonn. Torskefiskeriene ga 8800 tonn eer ca. 00 tonn mer enn mars i fjor og 00 tonn mer enn i februar i år. Av fangsten be ca. 000 tonn tatt i Nordsjøen, 00 tonn i Østersjøen, 800 tonn Bethavet, 00 tonn i Kattegat og 00 tonn i Skagerak. Det be fisket ca. 000 tonn sid eer tonn mer enn i mars i fjor og O 800 tonn mer enn i februar i år. Fisket foregikk hovedsakeig i Nordsjøen, Skagerak og Kattegat med henhodsvis 00, 600 og 00 tonn, og en vesentig de av fangstmengden be anvendt ti me og oje. Såedes be Esbjerg tiført I 600 tonn fra fiskepasser i området ved Grådyp Barre og Vy fyrskib. En de sid be også tatt ved :N"orges sydvestkyst og sammen med denne 600 tonn makre. Det be fisket 00 tonn brising 800 tonn mindre enn i mars i fjor. Laksefisket i Østersjøen be utøvet både med drivgarn og driviner og foregikk hovedsakeig på Danzigbukta samt i farvannet meom Bri.isterort og Meme med jevnt gode fangster. Det samete utbytte utgjorde ca kg mot kg i mars i fjor. Av skadyr be det tatt ca kg, mest dypvannsreker og dypvannshummer. Aureomycin. Føgende gjengis fra «Fiskeribadet>>S apriutgave: Ved en vitenskapeig diskusjon for et par måneder siden i Hamburg var tre spørsmå fremme ti besvarese. For det første: Er den bakteriostatiske virkning av aureomycin i aureomycinis tistrekkeig ti vesentig å forenge fiskens hodbarhet? Kan det oppnåes en vesentig forbedring av fiskens kvaitet, når det tisettes isen aureomycin i den hitti anvendte konsentrasjon? Ae detakere i diskusjonen vie bekrefte dette. Det neste spørsmå var da, om man i aminneighet skue anbefae tisetning av aureomycin ti isen ved isingen av fisken, og herom var det også enighet Endeig drøftedes det tredje spørsmå: Er de aureomycinmengder, son mennesket kan oppta fra de aureomycinis behandede fisk, skadeige for mennesket eer har de N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 0 KJøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 8

7 Nr. 8, ~. mai 98 noen innfytese på menneskets tarmfora? Der be hverken fra egevitenskapeige eer veterinærvitenskapeige hod gitt uttrykk for noen betenkeighet ved anvendese av aureomycinis. Det dreier seg om forsvinnende mengder, og dessuten bir det ved koking av fisker Ødeagt 90 pst. av aureomycinet. Det ska heer ikke være konstatert aergivirkninger av aureomycin. Fra den pyreneiske havøy.' I «Fiskeribadet»s ap'iutgave oppyses det føgende: SjJania: Det seskap som hoder på med oppføringen av et kippfisktørkeri i La Coruna, har nå fått tiatese ti å utvide sin aksjekapita fra 0 ti mi. pesetas. Seskapet har 0 fiskefartøyer og to er under bygging. Tørkeriet bir på 000 kvadratmeter og ventes å vie beskjeftige fere hundre mennesker. Portuga: En de av tråerne er ankomne ti Newfoundandbankene, men iføge de senest mottatte medinger har det ikke vist seg torsk ennå. Forhandingene om innkjøp ti P0:tuga av kippfisk fra Newfoundand ska være gått i stå, idet de portugisiske myndigheter ikke er viige ti å akseptere de forbøyete prisforangender. ØstTyske fiskerier. Disse fiskerier satte ny rekord i fjor, oppyses det i «Dansk Fiskeritidende» (8. apri), idet det be brakt i and tonn fisk, hvorav ti Rostock og Sassnitz 000 tonn. I Rostock er det nå hjemmehørende ca. 0 tråere og oggere, mens kuttere har hjemsted i Sassnitz. Ytterigere 0 kuttere er kar ti avevering, og i \Vismar er påbegynt bygging av en fabrikktråer på 00 tonn. Denne tråers utrustning bir i teknisk henseende make ti de fabrikkskip som er bygget i Kie for Sovjetunionens regning. Skipet får fryseanegg, oje og mefabrikk og asterom ti 00 tonn fiskefiet. Den ska everes i sutten av 99. Utbygningen av Angoafiskeriene. IfØge en artikke i «AFZ» for 9. apri forutsetter en pan for rasjonaisering av fisketivirkningsindustrien i portugisisk Angoa en sammensåing av bedriftene gjennom oppretting av kooperative andesseskaper. Etter hva Norddeutsche Bank erfarer ska det i Mocamedesdistriktet i fonn av et sådant seskap reises fire nye fabrikker for utvinning av fiskeoje og fiskeme. Den samete kostnad beregnes ti 00 mi. Escudos (ca. 0 mi. kroner). For en senere fase av utbyggingen panegges tiveiebringese av kjøeanegg og anegg for fremstiing av tørket og røykt fisk. Ekspertgrupper er på reise i SydAfrikaunionen og VestTyskand hovedavtakeren av fiskeie for å studere moderne bearbeidesesmåter. De okae myndigheter be påagt å så fast hvike bedrifter som er i stand ti å produsere fiskeme, som oppfyer de vesttyske importbestemmesers fordringer. Utenom dette ska det bringes på det rene hvike fabrikker man med små omkostninger kan bringe i den forønskede stand. Itaienerne synes de japanske størjeeveringer bir for store. I marsutgaven av «Pacific Fisherman» oppyses det at antaet av japanske størjefartøyer, som i sutten av januar var i drift i Atanterhavet, tate stykker. De brakte i and størje i en grad som vodte avorige bekymringer bant itaienske kjøpere. Fire av de japanske fartøyene hadde satt kursen ti moder andet i anedning det vanige «avbrudd», men ti gjengjed var tre andre fartøyer avseit ti fetet. Leveransen av japansk størje i Itaia i 9 har i betrakteig grad oversteget beregningene og rapporteres nå å ha nådd 000 tonn. U ten om dette be en de fisk sogt i Brasi dog ite i forhod ti everansene i Itaia. Virkningen av disse svære everinger innenfor bransjen i Itaia sies å være bitt så avorige, at statsmyndighetene har føt seg foruroiget og gjentatt sin advarse ti handeen om at overproduksjon tjener som invitt ti restriksjonel Itaias innførse av fiskeojer i 9. Med den offisiee statistikk. som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av fiskeojer i tiden januardesember 9. Ti sammenigning anføres også innførseen i mengde i det samme tidsrom 96. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de viktigste and. Fiske og sjødyrojer. Leverojer, også raffinert kg 000 L 00 kg Tota Hc.rav: Isand.. 6 Norge Portuga Storbritannia Eget fiske Andre everojer. T,ota Herav: Norge Nederand O 8 De For. Stater, Austraia New Zeaand Behodningene av Mainesardiner. I marsutgaven av «Fishing Gazette» oppgis det at distributørbehodningene av \tainesardiner den. januar 98 utgjorde kasser. Det er en skarp nedgang på 000 kasser eer pst. i forhod ti beholdningene. januar 9, som var på 000 kasser. Distributørenes behodninger. november 9 utgjorde kasser. Hennetikkfabrikantenes behodninger. januar 98 å på 000 kasser (00 y oz.), som er 6, pst. eer 000 kasser mer enn de behodninger som å på ager. januar 9. I tiden meom. november 9 og. januar 98 utgjorde ageravgangen kasser. For øvrig oppyses det at Maine Sardine Counci har gitt seg i kast med et vidtrekkende program for utbygging og utvidese av sag av næringens produkter ti ae sags institusjoner. Formann for prosjektet og rådsmedem Lester \Vass fra Eastport uttate at hver eneste fase av næringsmiddemarkedets større konsumenter fra restauranter og hoteer ti hospitaer, skoer og tømmerhuggereirer skue bi bearbeidet. Han oppyser at rådet hadde beskjeftiget et konsuentfirma som var spesiaister på det omtate «institusjonsmarked», for i samarbeid med administrerende sekretær i rådet, herr Reed, å foreta de nødvendige undersøkeser samt ordne med omsetningsog rekametitakene. 9

8 Nr. 8,. mai 98. De seneste data viser at <<institusjonsmarkedet>> har svære proporsjoner med over sagssteder, som i<j~per nærmgsmider for $ pr. år og serverer måtider, hvis verdi er verdsatt ti over fjorten miiarder doars. «Sev om vår bransje aerede har betrakteige forretninger med denne gruppe, mener vi at det fremdees finnes en uhyre upåkat muighet for sardiner, som er et produkt med mange særdees vinnende egenskaper.>> Termina Pesquera De Cuba, stort nytt fiskerianegg i Havana. Marsutgaven av New Yorktidsskriftet «Fishing Gazette» meder at det nå ska bygges et høyst moderne fiskebearbeidingsanegg i Havana. Farvannene omkring Cuba vrimer av fisk, men hitti har fiskerne vært hemmet i driften på grunn av mangeen på en «fiske pir» en endestasjon for aktiviteten. Endestasjonen vi omfatte at som trenges fra isen og forsyningene som tas on.bord før fiskefartøyet stikker ti sjøs og ti maskineriet for behanding og frysing, pakking og sag av fangsten. Et moderne kaianegg med transportbånd fører fisken ti sortering og ispåfying enten for engrosmarkedet, bearbeidingsavdeing eer ferskfiskager. Ferskfisken føres direkte ti endestasjonens sagsha som er utstyrt med airconditioning, fiseguv og fisevegger. Bearbeidingsavdeingen vi bi utstyrt med eet fotteste utstyr som kan skaffes. Toppproduksjonen bir 000 bs. fieter pr. 8 timer. 0 personer vi bi beskjeftiget. Ferskfiskageret består av to rom, hvor temperaturen hodes konstant på 0 F. Lagringskapasiteten bir bs. To «airbast freezers» er beregnet på frysing av rund eer fietert fisk og kapasiteten bir bs. pr, 0 timer. Temperaturen i frysetunneene vi bi minus 0 ti 0 F og koduftstrømmen i hver tunne får en hastighet av 000 kubikfot pr. minutt. Pakkete fieter av en tommes tykkese gjennomfryses på to timer. På uttakssiden av frysetunneene bygges et spesiet rom for gasering og i tisutning ti dette kommer seve fryseageret, hvor temperaturen beregnes hodt på meom O og minus 0~ F. Samet fryseagerkapasitet bir bs. Et kompett semiautomatisk isfabrikasjonsanegg får en dagskapasitet på 00 tonn bokkis. Et agerrom er beregnet på oppbevaring av 900 tonn is, Ved siden av isfabrikken opprettes en forsyningsavdeing for fiskefåten, som ska forhande at fra fiskeredskaper, reservedeer, kær og matvarer ti dieseoje. ATLAS RCA EKK R NERA AKSJESELSKAPET R P.B. 060 OS L O Tf. 690 Under byggingen instaeres det en cisterne for oppsaming av regnvann fra taket med pass ti gaons. Stasjonens dagsbehov for isfabrikering og kondensering av amoniakk ti frysesystemet er beregnet ti gaons vann, Stasjonen som beregnes ferdig ti drift i november i år vi koste $ Itaias innførse av fiskevarer i 9. Med den offisiee statistikk som kice gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av de viktigste fiskevarer i tiden januardesember 9. Ti sammenigning anføres også innførseen i mengde i det samme tidsrom 96. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de vikt.igste and, Satvannsfisk, fersk eer konservert fersk 9 00 kg 000 L Tota Herav: Danmark Heas Norge Nederand Portuga Tyrkia Japan Eget fiske Sid, satet, røket, tørket. Tota ± 60 Herav: Ned erand., Storbritannia 9 6 Satfisk (baccaa o. ign.). Tota Herav: Danmark Frankrike V. Tyskand Isand.. 0 Norge Canada Eget fiske Tørrfisk. Tota Herav: Isand Norge Ny kurs for "hjep ti fiskeriene" i USA kg O 6 8 «Pacific Fishennan»s marsutgave har en ederartikke under ovensiterte overskrift, og det benyttes føgende undertiter: «Hjepebidrag», «Bygningssubsidium>> og «Ansporende betaing». Det skrives: Det søkes hjep i kongressen ti "trykkete segmenter av fiskerinæringen>> uten krenkese av nasjonens poitikk for oppmuntring av utenrikshandeen med verdens frie nasjoner ved hjep av et bvforsag som har fem senatorer fra begge partier ti faddere. Kanskje i erkjennese av vanskene med å få fastsatt toøk 0'

9 ninger og importkvoter i tide og i en måestokk, som på eefektiv måte vi støtte «de trykkete segmenter av fiskerinæringen», nærmer ovforsaget seg probemene angs den samme paternaistiske sti, som er så tydeig merket av års tråkking ti farmernes beste. Frimodig omgir den seg med sådanne vendinger som «grantsinaid», «Constructiondiffercntia subsidy» og «incentive payments». Lovforsaget offisiet s. 9 be fremagt av senator Satonsta på (rep.) egne vegne og på vegne av hans koega senator Kennedy (dem.), senatorene Payne og Smith (begge rep.) og senator Magnusson (dem.). Lovforsaget fremkom i kongressen samtidig med et Økt påtrykk fra administrasjonen side for vedtakese av en ubeskåret ov for utenandsstøtte fra hvis tidigere generøsitet en betrakteig de av den amerikanske fiskerinærings probemer visstnok er utsprunget. Etter fiskernes mening med importen som hovedårsaken ti deres økonomiske probemr, med ytterigere utenandshjep som betyr nok en oppstiver for Økonomien ti produsentene av disse,importvarer, og med nuigheten for effektiv tokvotebehanding tisyneatende fustendig stengt av nasjonens poitikk har de fem senatorene agt sin strategi skm pt om etter mønster av de indre vegjerninger, som utredes av den nasjonae pung i steden for ved hjep av beskyttende hindringer påagt importen fra utandet. Meget kort går bestemmesen i oven denne vei: Hjepebidrag a) Likefremme kontantbidrag på 0 pst. av kostnaden ved instaasjon av sikkerhetsinnretninger utenom sådanne som nå påbys iføge ov. b) 90 pst. av kostnaden ved inspeksjon og 0 pst. av kostnaden ved forandringer som er nødvendige ti å bringe et fartøy på inje med American Bureau of Shippings forangender. c) $ 000 av kostnadene ved forbed~ing av fiskerommene med henbikk på å heve kvaiteten av den iandbrakte fisk. d) 0 pst. av kostnaden ti utstyr ti frysing av fisk på havet. e) 0 pst. av kostnaden t,i påkrevd maskineri ti «fremme av aneggsdriftseffektiviteten, ti forbedring av behandingsmåten, tivirkingen og pakkingen av fisk,samt ti å oppnå og oppretthode ensartede høye kvaitetsstandarder i fiskeriprodukter produsert av fisketivirkingsanegg.» Byggingsforskjestøtte (ConstructionDifferentia Subsidy). Direkte støtte ti kvaifiserte fiskere ti nyerstatning av fiskefartøyer, idet støtten motsvarer forskjeen i kostnad meom bygging av fartøyet ved hjemig verksted eer hos en utenands skips bygger. Lån ti anegg: Bestemmese for på iknende måte, som for tiden gjeder for fiskefartøyer, å utvide adgangen ti prosents tiårsån ti modernisering og nybygging ti også å omfatte fiskepakkingsanegg samt avsetting av $ ti dette formå. Ansporende betaing, fiskere: Utredning av cent pr. pund pr. iandbrakt fisk ti fartøyseiere som overhoder forskrifter ved behanding av fisk ti bedring av kvaiteten, som er foreskrevet av innenriksministeren. Ytterigere f0 utsettes en kompenserende tieggsbetaing fastsatt som,,fair and reasonabe» av ministeren, ti fartøyer som driver forsøksdrift, som fisker med forsøksmessige redskaper, som kan everes av staten. Ansporende betaing ti tivirkere: Kontantbidrag på ; cent pr. pund ti enhver tivirker «for fremme og oppmuntring av større driftseffektivitet i behandingen og tivirkingen av fiskeriprodukter som stammer fra fisk produsert av de hjemige fiskere.» Nr. 8,. mai 98 Forskjeige yteser: Dessuten forutsetter ovforsaget a) et statskontor for rapportering av assuransekrav og betainger. b) Gratis inspeksjon og,gradering av fiskeriprodukter, c) :Fri «enheter av mobit og automatisk utstyr passende for ossing og behanding av fisk fra fiskefartøyer».... som kan «demonstrere gjennomførigheten av og besparesen ved forbedrete metoder for ossing og behanding av fisk,» Lovforsaget be henvist ti Senate Committee on Interstate and Foreign Commerce for hviken senator Magnusson en av fadderne er formann. Reaksjonen fra «mannen i gaten» bir sannsynigvis en harmfu erkæring om at fremegget ikke har noen sjanse ti å bi ov. Kanskje det, men sik sa man også om SatonstaKennedy Act, fiskernes ånefond, og oven som hoder skadesøs amerikanere, som er bitt utsatt for utenandsk innbanding!i drift som United States betrakter som egitime operasjoner på det åpne hav. Forsagene be ovfestet, og det kan skje nok engang. BRIDPORT INDUSTRIES LTD. BRIDPORT, DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter Fisk brakt i and Sogn og Fjordane tiden. januar 9.apri 98 Fiskesorter Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk I at I at tonn ising og frysing tonn O Av dette ti tonn 9 0 sating henging tonn 806 O 8 8 herme / tikk \ tonn ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. "

10 Nr.8,. mai 98 Fettinnhod vintersid (CupeaHarengus) for 98. Ved avdeingseder Fredrik Vimark. Fiskeridirektoratets KjemiskTekniske Forskningsinstitutt. Sida kom uvanig sent i år, og da den endeig kom, satte det inn med ~uskevær som vanskeiggjorde fisket. Ti overmå sto sida ti des så dypt at det var uråd å fange den. Det var i år større spenning enn vanig foran sidefisket, des på grunn av det sene innsiget og des på grunn av.uvissh:eten 0 fettinnhodet. Mange håpet på at når sida kom så sent, så vie den kanskje gyte på et senere tidspunkt enn eers og fettinnhodet derved hode seg enger. De første fettundersøkeser be foretatt i Aesund av sid fanget.8. januar. Sida var fanget henhodsvis ved Vaabåene og Håfua. Det var nindre fangster, og 0 h. Fettinnhodet var avt, nenig 8, og 9,0 prosent. Inidertid gir ikke disse to prøver noe bide av fettinnhodet i sida. Det er vanig at de første forøperne, også kat bodsprengt sid, er noe magrere enn når seve tyngden av sidestimene setter inn. Dette viste også senere når fisket satte inn for avor. En må Fettinnhod i vintersid 98. Stor større] se Midde størrese Liten størrese Gj.snitts ta Dato Fangststed Redskap F tt Stør Fettfr. F tt Stør Fettfr. Fett Stør~ Fettfr. Fett Stør~ Fettfr. j!oo reise tørrst. jqo reise tørrst. / OO reise tørrst. joo reise tørrst. g g i g gjoog.g g i g g/oog g g i g gjoog g g i g gjoog. v/stad... D.garn,9, 90,0 0, K vaheimsvåg... Snurp 9, 0 0, 8,8 0, 9, 06 0, 9,0 0,. O derveggen, 9,, 80 8,6, 0 9,,9 8 9,. v/stad... D.garn, 0 9,8, 0 0,9,6 0 0,8,8 8 0,. Ravngapet...», 0 8,, 80 9,9, 9,, 90 9, 8. v/forø... Snurp,0 8,,0 8,6,9 80 9,,0 8. 8,8 8. Oderveggen,0 0,, 0 0,,0 90 8,9,0 00 9,9 0, Kråkenes... D.garn, 9,, 9,, 00 0,,8 00 9, 0. Frøyskjæret. 0. Kråkenes...»,0 6 0,, 88 9,9, 9,,8 9 0,0. Måøy... D.garn,0 6 9,9 0, 90 9,8,8 9,6 0,8 0 9,8. Måøy...» 9,,, 6 9,9, 0 8, 0,9 8 0,0. Kråkenes...» 0,6 0,0 ' 0, 0,8 00 9, 0,9 90 0,0 9. Bomvåg...», 8 0, 0,6 0,9,6 9 9,9,0 6 0,. Bomvåg...» 9, 0 0, 6,8 0,, 0 9,, 0 0,. Haugshomen.».» Snurp 0, 0 0, 9,8 9, 0,0 9, 0, 9, )) 0,0 9,, 0,, 0, 0,8 9 0,. Brandasund...» 8, 0 9, 8, 8,8 6,8 9 9,8 8, 8 9,. Langenuen... Snurp 9, 0,0 8,6 9, 8, 90 9, 8,9 6 9,6. Såtterøy... '...» 8, 66 9, 9, 66 8,8 8, 9 9, 8,6 88 9,. Langenuen...» 8,8 9, 8, 8, 8,8 8 8,8 8,8 9,0 8. Langenuen... L. Not 8, 9,0 8,0 66 9,,9 6 8,9 8, 9,0. Sæbjørnfjord... Snurp, 9,9 6, 0 9,6 9, 0 9,,0 9,6. Fitjarvik...», 9,6, 0 0,0, 89,8, 6 9,. Hiskjo v/bømo 8,0 8,8 8,0 9,0, 9 9,8,9 6 9, 0. Bekkjarvik...» 6,8 8,, 8 8, 8, 6 8, 6, 8 8, 6. Sosvik» D.garn Statens Trankontro, Aesund., 9,8 8,0 9,6,9 80 0,0, 8 9,8. Vaabåene 8. Håfua 80. Rundefetet 90. Erkna..., 0. Goksøyrvika... ", Gras båene ,0 66, 8, 8 8. Stadhavet... 8,, 6, Storhomfetet..., 6 ' 66, 8 8. Runde... 0, 69.. i 9,0,,0 8, 80!~:r:.~

11 ikeve erkjenne at ser en fettundersøkesene for 98 i samnenheng, så tnå det sies at det igger noe avere enn ved tidigere år. Ved Forskningsinstituttet har vi i år tatt 6 prøver tned i at O bestemmeser. Prøvene be så vidt muig tatt noenunde jevnt på strekningen \!IøreBømo. Fra Statens Trankontro, Åesund, har vi mottatt resutater fra i at 9 prøver med bestemtneser. I at er der for sesongen 98 tatt prøver ned bestemtneser. Gjennomsnittsverdier for 998. Nr. 8~. mai 98 Undersøkesene ved Instituttet er ar som tidigere foregått ved at der ti hver prøve brukes en hav kasse (ca. kg) sid. Sida inndees i grupper og hver gruppe anayseres for seg. Deretter beregnes gjennomsnittsverdiene. På denne nåten skue en få representative verdier. Vi har utarbeidet en oversikt over fettinnhod i vintersid ved forskjeige tidsintervaer over et ticsrmn av 6 år, fra 99~. 9 g/oog 9 g/oog 9 g/oog 96 gjoog 9 gjoog 98 gjoog Januar... Februar.... Februar Mars... '... ', ( 6pr), (pr), ( 8pr), ( 6pr), (pr) 0, ( pr), ( 9pr), (pr),8 ( pr) 0, ( pr) 9, ( 6pr), (pr), (pr),9 ( pr) 0, ( pr), (6pr), (pr) 0,6 (pr) 8,9 (pr) 8,6 ( pr),6 (9pr) 9, ( pr),8 ( 9pr) Fetsid og småsidfsket /6/ 98. FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h h h h h h Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrkksid Agn... ' Fersk innenands I at r I at pr. / ~j Lodde ti fabrikkvare 80 9 h, ti agn 6 h. andbrakt fisk Troms tiden. januar6. apri 98. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 6. apri 98. Anvendt ti Meng Anvendt ti Fiskesort de Ising og Sa Her Fiskesort Mengde frysing Henging Ising og Sa ~engting metikk 'Herme frysing ting mg tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn... \ tonn tonn~ tonn Skrei Skrei Loddetorsk Annen torsk Annen torsk Sei... Hyse Brosme... Sei Hyse Brosme... Kveite Kveite Båkveite.. Båkveite Fyndre Fyndre 0 0 Uer Uer Steinbit Steinbit 0 0 Størje... Annen I at Reker 9 6 I at pr. / I at 9 69 / Lever 96 h. Tran 6 80 h. Rogn 98 h, hvorav Tran h Rogn h, hvorav satet 6, fersk 686 h 06 h satet, 9 h iset.

12 ..., A A Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. apri 98 og uken som endte. apri 98. Tonn. Fersk F=k Frossen Frossen Fersk sid Fersk Fersk Fersk for Fersk Frossen Frossen forsid Frossen Frossesa fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk F=k F.ru F~k fyndre makre a~g i at småsid storsid vårsid fangst brising i at storsid vårsid fangst småsid brising i at torsk sei hyse yr kveite sid sid TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand... Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode O 8 Kristiansund Trondheim Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... Andre O I a~ 9 0 ~ i= 6=, I uken*) sz :j: *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjojrets sutt. Utf'rseen uketaene ikke atid stemme med taene for ei ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. z... ~ ~...o 0 O) TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk rriakre Fersk størje å rokke Fersk skate og pigghå håbrann Annen fersk fisk Fersk fiet i at Rund Rundfrossen frossen fisk i at makre Rundfrossen aks frossen ~~~~~~~en~&~~~=~~en~&~,~ ~ ~ fiet torske sei hyse steinbit fr~ pigghå ~ørje fisk n i at fiet fiet fiet fiet fiet Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr ) Z) ) Tørrfisk i at Kippfisk i at Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø Andre.... a~. I uken*) I O : = 80 ] ~/ _ ~~! 869_ _!

13 z ;'?=>!::. "' n co TOLLSTEDER Satet sid i at Satet Røykt Fiske Hermesid Hum Satet Satet feitsid Satet Satet Satet sid sid sid Krydder Sukker skjære nordsjø isands vårsid storsid og småsid brising rogn satet Satet satet Hermetisk Reker herme tisk sid og fisk torske tisk Side Fiskebrising Herme vår og mjø mjø storsid og fisk mer tikk småsid i at i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 Stat.nr Fiskeevermjø Stat.nr dyroje Tangmjø Stat.nr Fredrikstad Oso... Kristiansand... 6 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø O 6 0 Måøy Åesund Mode ' 9 Kristiansund... O 9 Trondheim Bodø... 6 Svovær Tromsø Hammerfest... Vardø Veteri Brun Bannær bank dingstran Bank Brun tran tran tran tran Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Andre Stat.nr. Stat.nr. H H ~ 69 ~ I at.~ 9 89 z66 u =9 :t:66 00 v I uken*)... 0 ~u6= ~ ~ O () Andre Andre Sperm Høyvit. Håkjerr. Avfas Raff. Oksyd., Herdet båst spisefett ~ u= Se Skarp Dampkobbeog fiske og bott Rå Rå hod. for satet pro en ose sidoje stoffer se oje fiske rogn medisinstoffer tran, a. hai tran, kappm. tran sjøogoje dyroje skinn dukter oje, rå oje hai oje TOLLSTEDER 080. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr tran eer av sjøkokt sj~ dyroje Stat.nr. dyroje Stat.nr. Stat.nr Herdet tekn. fett av sjø Stat.nr. 0.0 Oein, fettsyre av sjødyroje Stat.nr Fredrikstad... Oso Kristiansand... Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund Bergen Forø... Måøy Åesund Mode... _... Kristiansund... Trondheim Bodø... Svovær... 0 O Tromsø Hammerfest... ;. 8 Vardø Andre I at I uken*). ~. 9 ~ ~ ss ~ rr :w~ o sz w y n ~ 0 ;. : w c. ~ U'

14 Fiskesorter og sagsag species and saes organizations Fiskesorter Species Å Ee.... Lodde Capein.... Båkveite Greenand zaibut... Kveite Haibut.... Marefyndre Witch.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Faifish, other. Brosme Cusk.... Hyse Haddock.... Skrei Spawning cod.... Loddetorsk Finmark cod.... An~e~ torsk God, other.... Hvttng.... Lyr Poack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue!ing.... Lange Ling.... Skreiever Liver, spawning cod. Loddetorskever Liver, Finmark cod.... Annen torskeever Liver other cod Sei ever Liver saithe.... Skreirogn Roe, spawning cod... Annen torskerogn Roe other cod Hoder Heads, cod etc..... Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring.... Småsid Sma hen ing.... Fjordsid FJord herring.... Tråsid Traw hening.... Isandssid Iceandic hen ing... Brising Sprat.... Makre vfackere.... Pir Young mackere.... Makrestørje Tuna.... U er Redfish.... Steinbit Wojfish.... Horngje Gmfish..... Breifabb Angeifish.... Pigghå Dogfish.... Håbrann Porbeage.... Skate, rokke Skate, rqy.... Krabbe Crab..... Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i januar 9 og 98. Quantity and vaue of the Norwegian Fisheries in January 9 and 98. Tonn Januar O O kr. 0 6 O fersk bruk fresh consumptio Av dette ti Of which for frysing henging freezing drying sating sating hermeti oppsering maing catming reducion agn ba i Ton':' Tonn Tonn Ton':' Tonn Ton':_ Tonn _: \ Januar 9 Tonn O 000 kr. Hummer Lobster... 6 Sjøkreps Norwqy obster Reker Deep water prawn Annen ever Liver, other Annen rogn Roe, other Forskjeig Various ~~~~~~~~~~~ I at Tota ! 006\ O8j \ / ~~~~~~~~~ Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L = Skagerakfisk S/L Rogaand Fiskesagsag S/L Hordaand Fiskesasag Sogn og Fjordane Fiskesasag 6 Sunnmøre og Romsda Fiske sasag Norges Råfiskag i Norges Makreag S/L Håbrandfiskernes Sasag Norges Levendefiskag SfL... 8 = Noregs Sidesasag ! Sid og Brisingsasaget = Isandssidfiskernes Forening. ~ Feitsidfiskernes Sagsag / 6 86 ~msattutenomsagdagene.. 6~~_~~~~~~~ ~~~ 8 _6_, 9 \ _~~ I at Tota j 8 6\ 006j 08i \ \ \ 6 9