Utsiktene anses som noe usikre. Andenes hadde ukefangst på 130 tonn, hvorav 124 tonn sei, 4,3 tonn håbrann og småslumper av andre fiskesorter.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. november 958 Nr. 45 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon 000, Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte. november 958 V~rforhodene i uken som endte. november var bra i Finnmark, men heer dårige angs mesteparten av kysten forøvrig. Finnmark er det imidertid ikke noen fart i bankfisket ennå. For strekningen Troms- Sogn og Fjordane be fiskeutbyttene overveiende små grunnet været. Lenger sør å det noe bedre an- bant annet so makrefisket meget godt og uvanig godt ti for årstiden å være. Det er forøvrig god tigang på evende rusetorsk i Levendefiskagets distrikt. Ti Åesund kom en rekke fartøyer fra fjerne farvann. Sidefisket i Nord-Norge og forøvrig var ende hemmet av været. Noe brisingfiske kan man snart ikke tae om mere. Fiskefangst (ikke sid): Finnmark: Det var bra værforhod, men det er ikke særig fart i bankfisket. Fykets :satnete ukefangst utgjorde 78,8 mot 862 uken før. Fang- sten fordeer seg såedes: Torsk 98,7, hyse 5,9, sei 58,4, brosne 5,, kveite 9,2, fyndre 0,8, steinbit 4,5 og uer 48,2. Troms: På grunn av dårig vær be ukefangsten bare 74,8 not 25 uken før. Det be fisket 92 torsk, sei, ±,2 brosme, 52,4 hyse,,7 kveite, 7,6 uer, O,R steinbit samt,2 reker. Vesteråen: Fra Bø medes det on uværshindring for seifisket. Utsiktene anses som noe usikre. Andenes hadde ukefangst på 0, hvorav 24 sei, 4, håbrann og småsumper av andre fiskesorter. Levende fisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ff6rt ti Trondheim 70 ev. torsk, ti Bergen 26. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjorcr.nie ev. torsk, 9 ev. stnåsei, fra Hordaand 2 ev. torsk og 0 ev. småsei samt fra Rogaand 6 ev. småsei. \!Iøre og Romsda: N ordtnøre meder om øking av fiskepartiet i siste uke på 98 fers,zfisk og 42,8 satfisk. I ferskfisken inngår b. a.,9 torsk, 9, ange, 5,4 brosme,,8 hyse,,4 sei, 0,6 kveite,,8 skate og 9,2 577

2 Nr. 45, 6. november 958 pigghå. Sunnmøre og Romsda meder om_ dåig vær. Kun noen få kveitebåter hodt det gående på Aktivnesset og hadde fangster oppti kg. Ukefangsten i at be på 70,7, hvorav nevnes 25 kveite, 2,4 tont hå_,,7 skate og 7 diverse fise 2, Rogaand 5, Sunnmøre og Ronsda 2, Kristiansund N 500 kg. Av krabbe hadde Sunnøre og Rmsda 600 kg, Kristiansund N 5 0 kg. For øvrig edes det 0 krabbefisket i Levendefiskagets distrikt, at både fisket og kvaiteten dabber angs0t av. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be på 282,6, hvorav nevnes 0,4 torsk,,5 ange, 2,4 brosme, 0~4 _ hyse og 277,8 pigghå. Håfangsten innbefatter 6 båter fra Shetand foruten en de kystisk. I- orda and: Ukefangsten utgjorde 68,5, hvorav ontate 2 evende fisk, dessuten av død fisk,5 sei og yr, ange og brosne, snåsei ti for samt 5 pigghå. Rogaand hadde ukefangst på 85 fise Skagerakkysten hadde 60 fisk, og Osofjorden 5,5. \!Iakrcfisket gir for tiden neget gode fangster på harp for strekningen Lindesnes-Sirevåg. Ukefangsten kom opp i hee 750. Ti sainmenikning kan nevnes at motsvarende uke i fjor bare hadde 4. I det hee er det uvanig ned så stor fangst på denne årstid. Det tneste seges ti innenandsarkedet, noe skjæres ti fiet. Fjerne farvann: N ordøre meder om tigang siste uke på 42,8 satfisk, det at vesentige torsk. Åesund neder, at det i uken kom inn 6 inebåter fra Grønand ed 5-70 satfisk og 2-4 kveite - i at ned 87 5 satfisk og 5 fersk kveite. Fra N e\-vfoundand innkom båt med I 60 satfisk og 7 kveite. Ennvidere k0 det to ine båter fra Isand med 25 og 5 sa tfisk samt kveite. Skadyr: uken be det av reker tiført Osofjorden (Fjo-rdfisk) 5,5 kokte og 0 rå, Skagerakkysten kokte og 6 rå, Rogaand g kokte og rå, Kristiansund N 48 kg, Troms 70 kg. Av hummer hadde Skagerakkysten Sicefishe: Nord-Norge: Værforhodene heet fisket en de, især i Tr0s og N orcand. Finnnark hadde ukefangst på 4 90 h, hvorav VaTanger 7 680, Tana 00, LaksefjoTd 00, Porsanger 280, Repparfjord 00, Korsfjord 500, Øksfjord 450, Rafsbotn 7800, Kåfjord, Ata 2000, Dønnesfjord, Søw>y 500 h. Tr0s hadde 2 90 h, hvotav på Kven- angen 250, Lyngen 500, Kafjord 70, Ranfjorc 00, Basfjord 600, Nordfjord, Senja 600, vaangen 600, Sørreisa 70, Dyrøysunc 490, Gratangen 2200, K vefjord b50, Djarkøy 2070, Bergsvåg 90 h. N orcanc hadde h, derav i Vesteråen på Steinandsfjord 400, Rmnsetfjord 800, Sørfjord 200 sat for øvrig på Sagfjord, Hatnarøy 2200, Hegeandsfetene 600 h. Samet fangst Nord-NoTge i uken be h ot h i forrige uke. Buhonsråsa--Stad: I Sør-'I'TØndeag be det fisket ca. 8800, Nord- Øre 500, Romsda 200 og Sunnmøre 800 h. Fangsten i at utgjotde 2 h fetsid og 28 h småsid, hvorav henhodsvis fersk ek.<;jport 47 og O, satet 55 og 5, hermetikk 8 og 7, fabrikk 4-9R og 755, agn 08 og 25, innandet 7 og 7. Sør for Stad fm egåt fremdees mesteparten av fisket i Sogn og Fjordane, Nord for BeTgen be såedes ukefangsten skj. ussa, sør for Bergen 2600 skj. Dette gir tisatnmen 660 h. Brisingfisket: Det nedes om fangst av 40 -skj. i Sogn og Fjordane. Østfra medes det ikke 0 noe fiske. Imidertid synes det å væte hensikten, at 4-5 tråere aktet å gå ti fatvannene ved Bornhom for kryching av fangsten. Sidefisket ved Isand: Det foreigger nå oppgaver fot 204 satsidtuter med i at tnr., hvorav skarpsatet 86 60, krydret 90 22, sukkersatet 2 88, anneredes behandet 92 tnr. Det nanger oppgaver over 26 tutet. 578

3 Summary. The weather jjatty hamjjeted (the ojjerations this weeh. In Finmarh 79 tons of white fish zuete andec against 862 tons ast weei... The andings incuded 99 tons of coc) 54 tons of hadcoch) 58 fans of saithe) 9 tons of haibut) ions of jjaice) 48 tons of ocean jjerch, same tusk) catfish etc. The TToms andings of 75 tons were smaer than ast weeh) s and consistec mainy of c od and haddoch with resfjectivey 92 and 52 tons. The saithe fishing off Vesteråen was severey ham_tiered by the weather) athough Andenes had andings of 24 tons. Of the Niøre og Romsda andirgs of whitefish Radioteefon ~kkoodd Asdic Motorpasserkurs.- Kokkekurs På Statens Fiskarfagskuar i Laksevåg, Aukra og Hon ningsvåg byrjar nye motorjjassarkurs 7. januar 959. Kursa utdanar motorpassarar for fiskefåten. Opptakingskrav: 2 års fartstid på dekksfarty med øving i å stee motorar. Eevane får godkjent 7 månaders Yerkstadtid. Kokkewrs byrjar 7. januar 959 på fiskarfagskuane i Laksevåg, Forø og Honningsvåg. Kursa ærer opp bysse persone ti fiskefåten. SØkjarar må vere fyt 7 år og dei bør ha fartstid på dekksfarty med øving frå byssa. Kursa sutta 5. juni 959. Eevane får fritt opphad med kost, fri undervisning og godtgjerdse for biettutgiftene sine ti og frå skuen. Skuane sender pan, søknadsskjema og oppysningar fritt. Søknadsfrist. desember 958. FISKERIDIREKTØREN Nr. 45, 6. november 958 arnounting to 68 tons 55 tons were ing and tusk) 26 tons haibut, 2 tons dogfish and 6 tons shate. In Sogn og Ji'jordane 28 tons of whitefish) incuding 27 8 tons of dogfish) were anded) and in Hordaand 69 and 5 tons resjjectivey. A bundant catches of nwckere amounting to a tota of 750 tons were anded this weeh at jjorts between Lindesnes and Sirevåg. The jjrawn trawing are jjarty ham.jjered by the weather. The sujjjjies) however) are higher than exjjected under such conditions..lvine distant uater vesses caed at Aesund with 095 tons of sate e co e and 25 tons of iced haibut. The herring fisheties in.lvorthern N onuay were aso hamjjered by the weather. The andings amounted to hectoitres against hectoitres ast week. The Buhom.s-råsa-Stad district had hectoitres and the districts south of Stad 660 hectoitres. In the first mentioned district nwst of the andings were used for reduction) in the two atter districts aso for canning) curing and home consujnjjtion. Rejwrts from 204 curing trijjs d'uting this seasons herting camjjaign in I ceancic waters show a to~a of ba rres. Furthe TejJorts ftom 26 trzjjs are due. Kurs fisketivirkning hodes ved Statens Lærebruk, Vardø, i tiden 5j-0j Det gis først og fremst praktisk oppæring under kyndig instruksjon (skjæring av fiet, ising, tivirking av satfisk, tørrfisk, røykt fisk m. v.). - Dessuten undewises i naturfag, tivirkningsære, regning og regnskapsføring. Undervisning og opphod inkusive kost er gratis, dessuten dekkes biett ti og fra VardØ. Lærebøker og arbeidskær betaer eevene sev. Skoepan sendes ved henvendese ti Lærebruket, Vardø. Søknad biagt hese- og vandesattest og avskrift av skoevitnemå sendes Lærebruket innen j Eksport av ae sorter SILD FISK Kføeagere FISKERIDIREKTØREN Teefoner: 92, 99 Teegr. Hausviko BERGEN Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskrift Det er et bad i vekst STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 59.

4 Nr. 45, 6. november 958 Anvendese Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr. 8. oktober 958, Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk og i uken som endte 8. oktober 958. Tonn Oppmaing Agn I at j Av dette i uken Jan.-okt o I at Av dette i uken Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «at». 2 Herav er 29 (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer satfisk. Av dette sjø tivirket fisk svarende ti 26 tørrfisk. Spanias kippfiskproduksjon. Januarokt. Utandet. IfØge en notis i «Dansk Fiskeritidende» av. oktober ansås den spanske -qemmeprotuksjon av kippfisk i 95. ti ca Årsforbruket igger på om ag GOOOO, og man akter fra produsentenes side å rette henvendese ti regjeringen om å dra omsorg for, at importen av utenandsk kippfisk nedsettes ti årig. Dansk aksefiske i Østersjøen. <<Dansk Fiskeritidende» oppyser. oktober, at interessen bant NordsjØ-fiskerne for aksefisket fra Bronhohn er avtatt betrakteig etter et par dårige sesonger. Ti og med siste vinter var atskiige kuttere fra Agger og Thyboren i Østersjøen, men i år ser det ut ti at i hvert fa Aggerfiskerne bir hjemme og i stedet sår seg på inefiske etter torsk. Med de gode priser det er på denne fisk er det a utsikt ti at det kan tjenes ike så meget ved å fiske i Nordsjøen som i Østersjøen. Ganske visst koster aksen mange penger, men ti gjengjed er også utgiftene store i sær for kuttere som kommer fra NordsjØ-distriktene. Siste vinter måtte mange nøye f.eg med å få dekning for sine utgifter uten noen ree fortjeneste, og derfor er man innstiet på å bi hjemme i år. Fortjenestemedaje ti færøyske fiskere. «Dansk Fiskeritidende» oppyser. oktober, at 0 av de dyktigste Færøyfiskere fremtidig hvert år vi bi beønnet av N ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. det færøyiske andsstyre med en fortjenestemedaje i søv. Utdeingen av medajene foregikk første gang for kort tid siden i andsstyret i Thorshavn, hvor agmann Kr. Djurhuus under en sammenkomst meddete, at andsstyret hadde besuttet å hedre sådanne fiskere og fiskeskippere som hadde gjort seg bemerket ved å oppnå særig store fiskefangster, der hadde utvist særig bemerkesesverdig orden og dyktighet ombord på sine fartøyer. Svenske fiskere bestier ståbåt. Både dansker og svensker bruker overveiende fiskefartøyer bygget av tre. I år har imidertid danskene skaffet seg noen nye ståkuttere, og nå meder «Svenska Våstkustfiskaren» at også noen Knippafiskere for kort tid siden har kontrahert en 78 fots tråer av stå ved et hoandsk verft. Fartøyet vi bi kasset i Det Norske Veritas ti høyeste kasse for havfiske med isforsterkning, hviket innebærer garanti for, at at som står under kassens kontro bir fugodt. Den ska også oppfye Svenska 'artygsinspektionens fordringer. Innredning og utrustning bir het etter svensk standard og en de materiae kommer ti å bi av svensk tivirking. Med tanke på fiske på fjerne farvann kommer denne båt ti å få ekstra store tanker for drivstoff og ferskvann. Med de omhyggeige forberedeser må man regne med at bestierne, som er pionerer bant vestkystens fiskere når det gjeder å søke seg fram på nye veier, ska få en båt, som het motsvarer forventningene. Leveringen kommer ti å skje i sut ten av februar neste år. Verdens fiskeproduksjon har steget sterkt de 0 siste år. Det fiskes miioner mer fisk i verden enn tifeet var for 0 år siden. Mange and, hvorav fere forhodsvis små og tibakeiggende, har kunnet registrere 00 pst. fangstøkning og noen av dem mer enn det. Peru for eks. hadde i 957 totafangst på mot gjennomsnittig bare i perioden I 'AO gir disse oppysninger i sin årsrapport om næringsmiddeproduksjon <<The State of Food and Agricuture 958» utgitt av Forente Nasjoner i Roma. Tabeer viser totafangsten (vekter i evende tistand) av fisk, 580

5 Nr. 45, 6. november 958 skadyr, bøtdyr etc. i 65 forskjeige and. Bant de større produsenter fremtrer Russand med størst fremgang i de siste 0 år. Sammeniknet med 98, da andets fangst var , be det i 956 fisket , mens gjennomsnitts fangsten i årene var United Kingdom på den annen side hadde betydeig avere fangst enn Russand i disse perioder, nemig i 98, i , i 956 og bare i 957. Japan har størst fangst av samtige med 5 ~ i 95'/ mot gjennomsnitt_ ig i årene Sev and som Angoa (Port. Afrika), Indonesia og Korea har utvidet sin fiskeproduksjon i bemerkesesverdig utstrekning. Angoas produksjon var sammeniknet med i 956 og i 957. Indonesia anser øyensynig mer intensivt fiske å være et ønnende foretakende, idet andet i fisket , men i Nord- og Syd-Korea har også hatt sående fremgang. Nord-Korea med gjennomsnittig i nådde sitt må med i 956. Syd-Korea viser iknende fremgang, nemig fra ti Fiipinene har nær ved fordobet fangstutbyttet fra 948 ti 956, nemig fra 25!5 000 ti , mens Portugas steg fra ti Spanias fangstutbytte viser stadig fremgang, nemig fra! i ti i 9!57. Andre and med betydeig utvidete fiskerier de senere år er Thaiand og Tyrkia. Thaiand hadde i og i og Tyrkia sammeniknet med i 956. I 957 be det imidertid kun fisket Sydafrikasambandet har usedvanig økning i fangstutbyttet i forhod ti førkrigstider. I 98 utgjorde andets fangst bare Dette steg ti gjennomsnittig i perioden , ti 6] 000 i J 954, trmn i %5, men hadde tibakegang ti i 956. Bant de mindre produsenter har Austraia bare vist iten Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-. nov. 958 Fiskesort Skrei.... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse.... Sei.... j Anvendt ti Brosme Kveite... 9 Båkveite 549 Fyndre Uer Steinbit..., 98 I at I at pr. 2/ Mengde ~-I-s-in_g_o_g~-S-a--ti_n_g -,-H--.--,~H-e-rmefrys ing engmg tikk _ _5_ Lever 45 h. Tran h. Rogn 25 h, hvorav h satet, 048 h fersk. 2 Rotskjær Rotskjær :Jqo - Haugesund Ti tjeneste fremgang de ti siste år. I be det registrert fangst på 8 000, mens den i 957 be Ceyon hadde 000 i 948-!52, i 9!56, men i 957. Mindre fiskeriand som omtrentig har fordobet sin fangst i Øpet av O år er Israe med 0 000, Uganda 4 000, Tanganyika Det hoandske sidefiske. I uken som endte 8. oktober be det i hoandske havner iandbrakt tnr. satsid mot i tisvarende uke i fjor tnr. Siden fisket begynte har det vært innbrakt tnr. matjessid, tnr. fusid, 9 52 tnr. rundsatet vare, I 45 tnr. tomsid - i at tnr. mot tnr. i fjor. Eksporten av satsid fra Hoand oppyses å utgjøre tnr. mot tnr. i fjor. East Angia-fiske. Den 24. oktober skriver «The Fishing News» at East Angiafisket har hatt en uke med veksende utbytte. Den engeske fåten brakte inn utmerkede fangster mandag etter drivingen søndag natt, og gjennomsnittsfangstene både for Lowestoft og Yarmouth å angt høyere enn sesonggjennomsnittet ti da. Dette ga håp for fisket natt ti tirsdag, hvor 9 engeske og skotske drivere detok. At syntes å tyde på gode resutater, idet også værforhodene i motsetning ti forøpne uke var gode. Da driverne tok ti å komme inn tirsdag be forventningene imidertid ikke oppfyte. Det var enkete gode fangster, men gjennomsnittet burde vært en de bedre. 80 av de IJ5 båter som. var på fetet kom inn - 5 be værende over nok en natt. De 80 innkomne båter hadde i at 584 crans eer 9,8 crans i gjennomsnitt, mens I båter som kom inn dagen før hadde gjennomsnittig 66 crans. Onsdag var det bra for Yannouth, da de først innkomne 0 fartøyer hadde i at 2202 crans fersk og 2 crans iset sid. Også saterne kunne få skaffe seg forsyninger denne dag. Uken som endte 8. oktober var som antydet uværspreget og bant annet syntes uværet å drive siden bort fra de grunne områdene på Smiths kno. Samet fangst for Lowestoft og Yarmouth nevnte dato var crans fordet på 695 fangster ti verdi ;t; mot crans det på 469 fangster ti verdi :E 2 98 i fjor. Syd Afrika innstier pichardsesongen. FØgende artikke er en oversettese fra «The Fishing News» av 24. oktober: «fire måneder fra. september ti. desember får ingen sydafrikansk borger, fiskebåt eer tivirkingsanegg fange pichards eer maasbanker (hestemakre) ti hermetisering, mefabrikasjon, oje eer gjødning. Den beste sesong på seks år er nå avsuttet ved prokamasjon i Government Gazette. Med denne påberopes Section 'J av Sea Fisherics Act av 940 om beskyttese av havet 00 mies i vestig utstrekning regnet fra den de av kysten som er begrenset av Cape Aguhas og Orange River Mouth. South African Shipping News rapporterer disse fakta under titte «Our Open \Taters» med føgende kommentarer: «SØr Afrika-Sambandet er en av de nå innsvinnende anta nasjoner, som kun krever jurisdiksjon over mis kystfarvann. Pichards som befinner seg på de øvrige 97 mies er trygge for etterstrebing fra Syd-afrikanske båter, men et utenandsk fabrikkskip kunne ankre innenfor synsvidde av de nå stie- 58

6 Nr. 45, 6. november 958 stående St. Heena Bay-fabrikker, sende sine båter inn på grunnene ike utfor tremisgrensen, fiske og tivirke med oven i hånd ganske uforstyrret. Ingen tvi om at vårt territoriahav snart vi bi utvidet med minst ni mi ti, men hvorfor vente ti vi bir provoserte? «Rovgjerrige fiskerinasjoner som Storbritannia, Japan og sev USA har på det bestemteste motsatt seg en utvidese av territoriafarvannene>>, fortsetter avisen. «<sand har nå satt scenen i stand for ensidig handing. «<sands probem i dag kan bi Sør Afrikas i fremtiden. Som andre Commonweath-and arvet vi tremisgrensen fra Storbritannia, og i ag med Nev Zeaand hodt vi oss ti den i Geneve. Austraia og Canada, begge med betydeige fiskerier, som er truet av rovgjerrige, stemte for utvidese ti 2 mi. Hvor står vi? Svaret må komme fra regjeringen og vi håper det ikke vi forsinkes innti noen fremmede fiskefarkoster kommer ut for våre strender og begynne å øse av våre fiske-resurser. Russerne bruker heikopter ti seping av ekkooddutstyr. I nr. 4 av <<Fiskets Gang>> 957, side 87 be det gjengitt en artikke, hvorav fremgikk at det i Engand be eksperimentert med ekkoundersøkeser etter fisk ved hjep av en ekkoinnretning, som be sept etter fy. <<The Fishing News>> av 24. oktober i år oppyses det i en artikke at russerne har tatt fatt med noe iknende. I artikkeen beskrives bant annet de hemninger og den tikortkommen, som søking etter fiskestimer ved hjep av ekkoutstyr i et skip bir utsatt for. Det skrives bant annet: '<Ekkout<>tyr pasert ombord i skip har ti tross for mange forbedringer fremdees avorige manger son effektivt midde ti søking etter fise Patrujebåten utstyrt med ekkoodd kan for eks. bare operere i roig sjø. I kuing bir sjøen opprørt, båten ruer og uftbober danner seg under kjøen og stenger for ydbøgens gang mot dypet med det resutat at stimer av fisk under båten ikke bir registrert på dens ekkoodd. Patrujebåtenes ave hastighet sinker undersøkesen, og dessuten skremmer båten sev fisken sik at den første okaisering av stimen ikke stemmer overens med senere registreringer som gjøres under fornyet kryssing over stedet, Den korte synsvidde og ikeedes den ave marsjfart begrenser også effektiviteten av den visuee uncenøkese fra patrujebåter aene. Liknende søking etter fisk fra uftfartøy er derfor bitt obigatorisk ved siden av bruken av akustiske instrumenter ombord i skip.» Videre skrives det: Makrefisket. Anvendese Fersk innenands.... Fersk eksport Frysing.... Sating.... Hermetikk.... Fietering Agn.... Forme.... Røyking.... Diverse.... I at 958 I tiden I It 20/0- a 25/0 pr. 25/ f I at pr. fo air bed"e nyon ga"n ti ve dens tske ie. Kenon nyon fiskegarnstråd er spesiet fremstit for mc.:skin og håndbinding. Høy bruddstyrke. Redusert forengese ved brudd. Maksimum anta meter pr. kio i de forskjeige trådtykkeser. WILLIAM KENYON & SONS (SYNTHETIC FIBRES) LTD. Du<infied Cheshire Engand P~ 57 «I betraktning av den tikortkommen patrujebå-tjenesten viste, foreso den russiske fiskeristyrese på Krim, at et heikopter med ekkoodd ombord måtte Li benyttet. Hensikten var å kombinere undersøkesen fra uften med akustiske søkemetoder, få mer fart i patrujetjenesten, få sutt på bøgesagenes innvirkning på ekkooddundersøkesene samt å påvise fisken uten å skremme den med yden av skipspropeene. Det akustiske utstyret som be benyttet i undersøkesen fra uften beskrives som føger: Lydprosjekt(!)ren senket ned med en spesie ednings-wire hodes på en dybde av 4 ti 6 meter festet ti en strøminjet fåte. Fra fåten fortsetter ednings-wiren opp ti trommeen på en vinsj ombord i heikopteret, og derfra ti den ekkogjengivende innretning. En russisk ekspert oppyser føgende om hvordan fisken påvises ved hjep av den nye metode: Iakttakeren eer instrumentoperatøren i heikopteret fyr ti et område som er anvist for undersøking, går ned ti vannfaten, og mens han henger over denne, firer han ned ydprosjektøren, fåten og edningen. Heikopteret fufører avsøkningen av fetet mange ganger hurtigere enn en patrujebåt. Dens fart igger meom O og!5 km pr. time. Hastigheten hvonned et heikopter utstyrt med ekkoodd kan påvise fisk, beror på hastigheten av utrasoniske signaer utsendt gjennom vibratoren, områdets dimensjoner, stimene av forskjeige fisk og andre faktorer. Mens undersøkesen skriijer frem bir medinger sendt fra heikopteret ti fiskebåtene med rapport om de '>teder hvor stimer er bitt påvist, og hvis fiskerne ikke er angt borte fra stimen bir de edsag-et ti den.» 582

7 Nr. 45, 6. november 958 Driftsanayse fra hoandsk fiske. På det av FAO organiserte Technica Meeting on Costs and Earniugs of :Fishing Enterprises, som nyig be hodt i London, a dr. A. G. U. Hidebrand fra fiskeridepartementet i Haag frem en de oppysninger om. ønnsomhetsundersøkeser i nederandsk fiske. Fra «The Fishing News» av 24. oktober gjengir vi føgende herom: I Nederand bruker fiskerne som tar de i de Økonomiske anayser en enke kassabok for oppgiving av de enketheter som danner grunnaget ti videre økonomisk undersøkese. Heri detar 20 rederier og 00 skipper-redere. Resutatene oppsummeres i en rekke tabeer for forskjeige fartøystyper det innen grupper fra hk ti hk. Eksempevis tjente et skip på hk, brukt fortøpende innenfor mer enn en gren av fiskeriene i Øpet av ett år, : 5!60 brutto, hvorav f. 450 på tråfiske, f. 660 på snurrevadfiske (seine net) samt f. 450 på annet sags fiske. Skipets driftskostnader var de i etterføgende tabe nevnte. Kostnader Annet Tota Tråfiske Snurrevad fiske f. f. f. f Maskin brense Proviant Reparasjon, vedikehod skip Ins trum en tkos tader maskin (radio etc.) Assuranse av skipet Kostnader ti not og tauverk Is VIannskapskostnad Kostader ved evering Forskjeig Avskrivning og renter Tota MO Overskudd O Ande hvert mannskapsmedem Brutto-innkomst for et fartøy på hk var f. 260 og for et på hk :E 80. Den mindre båts driftskostnader beøp seg ti f. 2260, underskudd f. 00, den større båts ti :E 490, et overskudd på f. 20. Voksne mannskapsmedemmer mottok henhodsvis f. 00 og 60. Disse ta viser at driftskostnadene øker betydeig med større hestekraftta, men dog i avere grad enn den samete inntekt. Den mindre fartøystype pådrog seg driftstap, den kraftigere hadde fortjeneste. Mannskapskostnadenc innbefatter de faktiske ottbeøp - en prosentvis de av inntekten. For å bringe på det rene om et fartøy er profitabet eer ikke er det derfor nødvendig å ta mannskapets ande med i beregningen tiikemed taene for fortjeneste eer tap. Vektgaranti for satsidtønner i Sverige? Av en artikke i «Svensk Fiskhandeh nr. 0, fremgår det at ti edende satsidfirmaer i Sverige har fo rpiktet seg ti å gi vektgaranti for tønnenes innhod gjennom på het tydeig måte å anbringe vektangivese på dem. Dette be bemerket med største tifredsstiese, da dir. Bruna Berg i Enskede rapporterte om saken under detajistseksjonens styremøte i Gøteborg for en tid siden. Utenom disse originaforpakkere finnes det imidertid også andrehåndsgrossister som også hander med satsid, og også disse bør gjøres oppmerksom på det ønskeige i at også de garanterer vektinnhodet i sine satsidtønner. Seksjonsstyresen anbefate av denne grunn forbundsekspedisjonen å få ae som overhode hander med satsid å gi vektgaranti. Samtidig understreket man, at garantiordningen virkeig må ettereves og at unnfaenhet umiddebart ska innrapporteres ti forbundsekspedisjonen i Horås, sik at eventuee syndere kan tibakeføres ti ordningen. Unngå ergreser - Reduser kostnadene Bruk TETTE - KONTROLLERTE SILDETØNNER O. C. AXELSE NS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD CHR. IRGENS SØNNER BERGEN Teegramadresse: IRGENSES TAUVERK. SNØRER TRÅD LINER NYLON GARN ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B OSLO Tf

8 VERDENSKJENTE PRODUKTER for sidoje- og sidemefabrikkene itrit rium (BHT) n Som ICI's agenter formider vi rask evering ti ko!kurransedyktige priser. PAUS & PAUS A/S, OSLO PAUS & PAUS BERGEN A/S

9 Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i august 958 og januar-august 957 og 958. Fiskesorter og sagsag species and saes organizations Quantity and vaue of the Norwegian Fisheries in Aug. 958 and January-Aug. 957 and 958 August 958 Januar-august 958 fersk bruk fres I consumption Av dette ti Of which for frysing henging jreezing drying sating sa/ung hermeti- opp sering maing canning reduction agn bai Januar-august 957 Fiskesorter Species Å Ee.... Lodde Capein.... Båkveite Greenand haibut... Kveite Haibut.... Marefyndre Witch.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Faifish, other. Brosme Cusk.... Hyse Haddock.... Skrei Spawning cod.... Loddetorsk Finmark cod.... Annen torsk God, other.... Hvitting Whiting.... Lyr Poack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue!ing.... Lange Ling.... Skreiever Liver, spawning cod. Loddetorskever Liver, Finmark cod.... Annen torskeev. Liver, other cod Seiever Liver, saithe..... Skreirogn Roe, spawning cod... Annen torskerogn Roe, other cod Hoder Heads..... Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring.... Småsid Sma hen ing Fjordsid FJord herring.... Tråsid Traw hen ing.... Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat.... Makre vfackere.... Pir Young mackere.... Makrestørje Tuna.... Tobis Sand-ee..... U er Re4fish Steinbit Woffish.... Horngje Garfish.... Breifabb Angerfish.... Pigghå Dogfish...,.. Håbrann Porbeage.... Skate, rokke Skate, rav.... Krabbe Crab Hummer Lobster..... Sjøkreps Norway obster.... Reker Deep water prawn Annen ever Liver, other... Annen rogn Roe, other Forskjeig Various.... I at Tota.... Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Rogaand Fiskesagsag S/L. Hordaand Fiskesasag... Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag.... Norges Råfiskag.... Norges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag Norges Levendefisdag S /L... Noregs Sidesasag.... Sid- og Brisingsasaget.... Isandssidfiskernes Forening. Feitsidfiskernes Sagsag... Omsatt utenom sagsagene.. I at Tota.... Tonn \ 000 kr.( Tonn!000 kr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn- Tonn Tonn kr. 59\ 65[ = j \ 49o! 9~ ~~i r i ~~ = 2 = 9 i~ 26 7~ ~~~~~ ~ ~~! 49 sssj o9i ~U! ~~~~~ s j [ : 7 54i g! ~~ 9~;! 7 9~~~ 2~~~ = = = 8 ~~ 4 9~~ 6 49: 57: ' 6 5[ ~~~ ' 22 ~~~jr, ~~ r~~~ 0 ~~~~ ~ ~r~~~~ ~~~ 2~ ~~~ 05 6 = ~~!!~,!~ g~~ 06 s 7~g! 4~~ 6~~( 2 = 0 = =i = 2!ni 5~~ ! 46 09! i s o 48 ss ! o 47' s so9 6 9s 7os 9j ss 6 2s s 29 6 ss : 5 746[ 2 424[ : j ( IQ ri 6~ 6 ~f;! i~~~ ni - = 52 = 6 bf~ = ' so 878 o4j4o 82 - so s82 8 o soo i : os 97', i~! smi 2 ~~~! jj6! 4 40i 2 078: , , - - j 4 896j [ 274! i 8 7! _: = ! 4s: 4 i~i ~~g 408! ' 9 860, j i ! ' ! , j so on[ oi _6,. -_, ssj 4 ss _- mi 4~~~ ~~~ 2 n~i i5~i 8i _ ~H! 2 ii~ \ o! , s ss7 2 : [ s 6 o24 so s 60 6 os6 ' f ~8 09 2sor 2%! 228 6Sz, 9 = = - sos = 2 6~ o84f42286j922 2s9 2S9i 0 6B2i76 489j49449js o[92574ii482( 5 6Bj ! ! _\ - - 6! : ; j , : i 4 76Si , s7s! ; 2 704( i 6 4 7ss: ' , 570' ' ' ! : ! 9 865: 8 665i 28 64: , ! i , ! j ! 790j o Sr , J 79! \ 0 98! 269' ~ -, : ~ j \ : 58 96' J 26! ,45 59, , j !9 259!.. i07 682\76 489j49449j j

10 2-4 z ~ y. ~!" :::s o < () er () -s -.o.n co Norges utførse av sjøprodu<ter fra. januar ti 8. oktober 958 og uken som endte 8. oktober 958. Tonn. TOLLSTEDER Fersk Fersk Frossen ' Frossen Fersk Fersk "Id Fersk Fersk Fersk for- Fersk id Frossen Frossen for- Frossen Frossen f" k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk ak 0 ~~at småsid storsid vårsid fangst- brising.sat storsid vårsid fangst- småsid brising. st torsk sei hyse yr kveite fyndre makre s g sid sid a aure Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ro æ æ æ æ æ æ æ æ æ æ ro æ æ æ æ æ æ æ æ ro ] Fredrikstad ) 6-2) Oso Kristiansand ~ Egersund Stavanger ~ Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø ~ Andre I at I uken*) ! ~977 _ 55 i ~ 205-f *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen uketaene ikke atid stemme med taene for«i ah. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir isike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med taene hitti i år. TOLLSTEDER F k Fersk i F k Fersk Annen Fersk Rund-~ Rund-~ Rund-~ Rund-~ tund-~ Ann~n Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kipp- ~\s skate og. ersh. h!~rsk makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen ro~se~ /un - fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk a rokke pgg a a rann størj"e fisk i at fisk i at makre aks pigghå mat r~ rfo.ssken i at fiet fiet fiet fiet fiet i at i at ~ Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. o~:j-5 o~:f6 o~:f7 ggs o~~f9 Is Stat.nr., Stat.nt., Stat.nr., Stat nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. ) 0~2~56 o~;i.87 o~:i4 o~:i8 o~:j- o~:i5 2 ) 0~~~-99 o~:i8 o~:~ o~:t o~:t6 ) o2.gi~9 02.~ ~25 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund ~f~ff:n.. :::::::::::: _7 049.!_8 28 i! _ i! ~ = 24! ~åøy Aesund Mode Kristian?und Trondheim ? i' 007 i' Bodø :::> Svovær ' i Tromsø Hammerfest Vardø Andre :...: :_:_:_:!~_- - 97? 29 ~?5~- 7_8_f 88_~~- 50_ 250!2 ~-=--~ 65 I a~ ~66_~2-_±_9j~~~ ~~ 9097 ~98_[~~20_~0~r2767 ~ _ 55 2_4_~_!2_4?_ 8~28 2~967 I uken*) , , U' CC) 0..

11 . 2 TOLLSTEDER Satet S~t.et Satet Satet Satet Krydder- i ::.ukker- :<.~ykt hske- Hermesid S;tit:t Sat~t fetsd skjære- nordsjø- isands- ~atet Sc:Itet satet s!_d Hum- Reker he~e- tisk i at varsd storsd ~g. sid sid sid s~c _og fsk torske- o~ fsk mer ~kk småsid smasd bnsmg rogn at at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. s;:i ft ' Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger [ Kopervik O Haugesund Bergen , Forø j Måøy Åesund Mode , Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at= _8~ ~ ?_ ~~!_2 oio I uken*) Hermetisk brising Hermetisk vår- og storsid Sidemjø Fiskemjø Fiskeevermjø Tangmjø TOLLSTEDER dr Se- Sk Andre Spenn- Høyvit. Håkjerr. D V t. B B Avf R ff Oksyd., Herdet Herdet Oein At e kobbe-og a.fr~- fiske- og bott- Rå Rå hod. tran, a. a;-i?- e en- Bank b= Brun di an- t a s- ~ båst spisefett tekn.fett fettsyre t 0 f~- kappm- s e pro- enose- sidoje seoje fiske haitran ro~ sm- r;:r- tran tr tran t~~- og~~ue d SJ~ije eer av sjø- av sjø- av sje.:- s 0 er skinn rogn dukter oje, rå oje haioje an an an yr kokt sjø- dyroje dyroje dyroje _ dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sta.. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr U' ~ Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger O ' _ Kopervik : Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre O I at _ _ ~ ooo I uken*) Dessuten eksportert direkte fra fetet 542 sat torsk. z :-s.:>. Y'?"' ::J o < CP O' CP -s ~ n 00

12 - Nr. 45, 6. november Fetsid- og småsidfisket /-/ 958 Finnmark-Buhområsa Buhområsa-S tad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk R7 Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 2/ L0dde ti fabrikkvare h, ti agn 26 h. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 25. oktober 958 Fiskesorter I at Av dette ti ising og. heng-,herme /Fiskeme frysing sa tmg 'kk og Ing ti dyrefor Torsk Sei Lange O - - Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Annen fisk ~ I at s 57 I 009 I ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Fisk brakt iand i Troms tiden. januar-. nov. 958 Fiskesort Anvendt ti Meng ~----~------~ de Ising og Sa- Hermetikk frysing ting Henging Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen Reker I at 9 70/ ~----~------~ ~- -~ Tran 2542 h R6gn 2 h, hvorav satet 67, fersk 686 h Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar-25. oktober 958 Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen- Her-~Fi,<=o ogfry-.. me og sing tmg gmg tikk dyrefor Skrei Annen tosk Sei Lyr ' - - Lange D Båange Brosme Hyse Kveite ' Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Ska te og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe ~- 2 I at ! Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda , Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever h. Av dette brakt i and i form av satfisk (8: 7 99 råfisk). 4 Av dette brakt i and i form av satfisk (8: råfisk) h rogn, hvorav iset 75 h, satet 2 2 h, ti hermetikk 2 h. BERGEN Kjøper Tørr-fisk Saøt:'fisk - Sid Rogn