FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 19. april Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. 17

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. apri 958 Nr. 7 Abonnement: kr. 0,00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon 000. Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 9. apri 958 Det var itt uroig vær på okae områder. Vårtorskefisket i Finnmark sår forsatt meget godt ti med betydeige torskefangster. skreidistriktne er fisket avsuttet unntatt for enkete distrikter i Vesteråen og på Hegeand. Tigangen på hyse og annen fisk i Nord-Norge øker angsomt. Møre og Romsda var det bra tigang på ferskfisk. Sogn og Fjordane hadde ite fisk og distriktene sørover normae mengder. Loddefisket ga et betydeig fangstutbytte også siste uke, men har nå tatt så sterkt av at Feitsidfiskernes Sagsag har suttet med dirigering. Noe forfangstsid og fetsidbanding tas på Hegeand og i Trøndeag. Vårfisket i Finnrnark: Fisket sår godt ti i VIidt- og Vest-Finntnark og viser en viss bedring i det østige. Av torsk be det i uken fisket 78 mot 598 uken før. TJetakesen øket fra 7 ti 79 båter med 67 mann not i fjor 00 båter og 559 tnann. I at er det iandbrakt torsk tnot i fjor, i ', i Det er bitt hengt 5 09, satet 86 og brukt fersk 068, produset O 05 h datnptran, satn 5 og iset h rogn. Torsken veier gjennmnsnittig kg og tnan får h ever av 800 kg fisz. FFt.tprosenten i everen er 5. Av annen fisk hadde Fintunark denne uke 6, nemig 58,7 hyse, 7,7 sei, O, brosme,, kveite, 0, fyndre, 6 steinbit,, uer og,7 båkveite. TJken hh var utbyttet av annen fisk 0. S< rei fisket: Vesteråen-Yttersiden: uken hadde Andøya 5, Øksnes og Langenes. Bø 6 og Borge 5 - tisatntnen 06 torsk. Distriktet har derned 9 O tnot 85 i fjor. Det er hengt 99, satet 5 og brukt fersk 80, prod. 95 h damptran, satet 59 (derav sukkersatet 89) og iset etc. ; h rogn. Lofotfisket er avsuttet nec et parti på 006, hvorav fisket tned garn 797, ine 95, juksa 506 satnt not 55. I fjor var fangsten 98 og gjennmnsnittig i tiåret Bare 957 har mindre fangst enn inneværende år. Det er hengt 70, satet 9, brukt fersk 8, proc. 5 7 h damptran, tungsatet 7566, sukkers. 78, hernetisert 0, brukt fersk på annen nåte 076 h r?gn. I-I eigeand-saten: Førstnevnte distrikt hadde i uken og at er eet fisket I 0 i begge distrikter mot 9 i fjor. Det er hengt 657, satet 7 og iset etc. ;7.

2 Nr. 7,. apri 958 Vihnafiszet be avsuttet 9. apri ned smnet fangst på 8 not 070 i fjor og 0 i 956. Det er satet 58, hengt 96, brukt fersk 8, prod. 766 h danptran, satet 6,' og iset etc. 597 h rogn. Sør-Trøndeag: Fisket be avsuttet siste uke ned i at 99 not 8 i fjor. i\iøre og R0nsda: Et tieggskvanttun på 9 bringer suttoppgaven opp i 585 not 095 i fjor. Det er hengt 5, satet 77 og brukt fersk 7, prod. 657 h danptran, satet 8 og iset etc. 05 h rogn. Landets samede. torskefiske viser en fangstnengde på 89 8 not i fjor og 7 i 956. Det er hengt 7 0, satet 7 8, iset etc. 88, p rod. 0 6 h dmnptran, satet av rogn 99 (derav sukkers. 8706) og iset etc. 70 h rog not i fjor henhodsvis: (88) - 0 7G. Fisket i Troms: Skreifisket i dette fyke er avshhtet. Av andre fiskesag be det i uken iandbrakt 7 not 8 i uken før. Av fisken nevnes 0 annen torsk,, 7 sei, O, brosme,, hyse,,8 tjonn uer,, steinbit, 7,6 reket. Levendefisk: Det akker not enden av torskesesongen. I uken be Trondheirn tiført fra Levendefiskagets distrikt ev. torsk, Bergen 5. Dessuten be Bergen fra Sogn og Fjordane tiført ev. torsk, fra Hordaand sant evende steinbit. Bankfisket) kystfisket: Nord møre meder mn økning i ferskpavtiet av fisk på 6, hvorav torsk, sei, 0,6 ange, 5 brosne, 9, hyse, 7,5 kveite,,9 uer,, skate og 5, pigghå. Sunnrnøre og Romsda hadde 9 fisk, nenig sei,,5 yr, 7,6 ange, 6,7 brosne, 7,5 hyse, 0, hå og 0,5 skate. Sogn -og Fjordane: UkefangS'ten be på, tatt i nære farvann. Den var samnensatt av de vanige rundfisksorter sant O, 7 kvei,te og O, 7 hå. Ingen av båtene smn befinner seg på Shetandsfetet kmn hjen denne uke. Hordaand: Ukefangsten be 85, hvorav ontate ev. fisk, 5 søyd sei og yr, torsk, L! ange og brosne, hyse, kveite, hå ( Shetandsfangster), småsei ti dyrefor og reker, sant makre. Rogaand: Det be brakt i and 60 fise Swgerahkysten hadde ukefangst på 0 fisk og 6 fjordsid. I Fjordfisks distrikt be det tatt 7 fisk og 5 sid.. Håbrannfisket: Ukeøkningen tttgjør '5,, hvorav Hordaand 9,6, Sogn og Fjordane O,, Sunnmøre,, Nordnøre,, Frøya 0,5, Nordand og Troms 0,6. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden,8 kokte og 5, rå, Skagerakkysten 5 kokte og rå, Rogaand 5 av hvet sag, Hordaand, Kristiansund 78 kg, Trons 7,650 kg. Loddefisket: Den såkahe nen periode er utøpt og Feitsidfiskernes Sagsag er nå suhet med fang stdirigeringen. Ukefangsten be h, nemig for Vardø 900, Honningsvågområdet 50, Hjensøy 0 50, Loppa 00 h. I at er det nå innnedt h odde - ca h ner enn i fjor. Forfangstsid og snusid: På Hegeandsfetene be det i uken fisket 895 h forfangstsid og fetsid/snåsidbanding. En de av fangsten be tatjt på Skinnabanken. Fra dette fet hadde Nord-Trøndeag 7 h. Buhonrsråsa-Stad: I uken be det tatt 5 h forfangstsid, hvorav ti hennetikk 8, fabrikk, agn 97 h. Av snåsid be det tatt 5 h, hvora'\r fersk eksp. 59,

3 Nr. 7,. apri 958 fabrikk og agn h. Av fangsten be det tatt 00 h i Trøndeag, I 00 h på Nordmøre og ca. 00 h på Sunnnøre. Sør for Stad be det tatt 8 h forfangstsid og 05 skjepper småsid. Sefangsten: Av \!Iøreskutene er 5 hjemkmnne fra Vesterisen, ae nec fu ast. Tismnmen be utbyttet for disse fem 700 dyr og 0 spekk. The cajjein fishery at Finnwrk has reached a tota catch of hectoitres or about hectoitres nore than ast y rar. This week' s andings mnountcd to hectoitres. A sharp decine in individua catches occttrred towards the weekend. At Hegeand and Nord Trøndeag JO 00 hectoitres of fat and snw herrings were anded. Same of the catches were frozen for bait. In Sør T? Øndeag and Nordmøre waters about 5600 hectoitres of herrings were caught. Summary VVeather condition.s were mosty javou:rabe this week. The Finm,ark you,ng cod fishery sti gives good catches. This weeh 7 8 tons of c od were and ed and the tota catch per AjJri9ti arnounts to tons against tons at the smne ti nu ast year. Besides cod) a quantity of 6 tons of other kinds of white fish was caught this week. The sjjawning cod season is ended. The Lofoten fishery jjroducec 006 tons of cod comjjared with 98 tons ast year and the annua average of tons in the periode The tota andings of you,ng cod and sjjawning cod mnount to 89 8 tons against tons ast year) 7 0 tons have been sod for drying) 7 8 tons for curing and 88 tons for fresh jntrjjoses) and 0 6 hectoitres of cod iver oi have been produced. In northern Norway the andings of haddock) ocean jjerch mu different kinds of fish other than cod and herring are sowy increasing. A NI øre og Romsda parts 7 tons of white fish were anded this week. They incuded tons of cod) 66 tons of saithe) 7)5 tons of haibut) 77 tons of haddock and 5 tons of dogfish. Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim. september 958 begynner et O-måneders kurs som ved teoretisk og praktisk oppæring utdanner kjøemaskinister for større kjøe- og fyseanegg. De viktigste fag er: Kjøeteknikk, regning og fysikk, maskinære med maskintegning, eektroteknikk, varebehanding, driftsteknikk og norsk. UiderYisningen er gratis, og skoen vi sannsynigvis disponere en de stipendiemider. Eevene må sev skaffe seg boig. Minsteader for opptagese er 9 år. Pan og nærmere oppysninger får en ved henvendese ti skoen. Søknad med oppysninger om utdannese og praksis sendes Statens Kjøemaskinistskoe, Nidarøy, Trondheim, innen. jui 958. ) Fiskeridirektøren. Verdien av fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i februar 958, og jan.jfebr Fisk og fiskeprodukter : Sid og fisk.... Hermetikk.... Dyriske forstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje.... Fiskeim.... Guano.... Rogn, satet.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at Hva- og kobbekjøtt.... H vakj øttme.... Spekk.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenoseoje, rå.... Produkter av sperm- og botenoseoje.... Herdet fett.... Degras.... Hvabarder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå..... Skinn av se, kobbe og kappmyss.... Huder av hvaross og hvitfisk H varosstenner.... I at Verdi - Verdi kr. 000 kr. 000 I at jan. febr. 958 og febr J

4 Nr. 7,. apri 958. Rapport nr. om skrei- og oddetorskfisket pr.9/ 958. Distrikt Kg fisk pr. 00 stk. fisk søyd H ever Ukefangst Tranprosent Anvendese Lever An- Tota- Damp- ti ta Anta fangst Heng- Sating Ferk, tran annen fiske mann ing frysmg tran fark. h h Rogn Sat- Fersk ing mm. h h Finnmark vinterfiske.... Finnmark vårfiske Troms.... Lofotens opps.d. Lofoten fgrøvrig } Vesteråen... Hegeand, Saten Nord-Trøndeag.. Sør-Trøndeag.. Møre og Romsda / \ _9_0_6_6 --;-,--_-,:-----_---:--,--_--,-,--_7_9 -;-,-6--7-,89 8 / 7 0 i 7 8 / 88 /0 6 - ' Tis. 6 / Sammenikning med tidigere år. År 958 ti / / / 95-7 / 95-8 / 95-9/ 95 - / / 99-6 / Tonn søyd torsk Finnmark Lofoten Hege- Møre Troms Lofotens forøvrig Nordand- Sør Vårf. opps.d. Trønde. og Vinterf. Trønde. og Vester- Saten Romsda åen stk Tis Anvendese torsk -- Heng- Fersk ing Sating og frysing ! Anvendese biprodukter... År :B bj) CD bj) bj)bj) s CD bj) 0.-< ro ro :>ro o o... CD--... jro.b ro. C) /J 9 06\ / / 955-6/ 95-7f 95-8/ 95-9/ / / / )... o ro--> (/} Lofoten..!::b/) ' ;a (::,..e.....!::! C.s g 00 stk. C) s 5bgp C) o ro O.-< søyd CDo.o c-- o fisk veier <i-... C) / / / , 80 0/ / ,08 80/0 000 stk. == == == Kg fisk pr. h ever Kjopo- fart /00 80/970-90/ / /00 Detakese. Fiske- ' -fark. Fiskere Herav sukkersatet 89 h. Herav ti hermetikk 778 h. 7 h ever sogt fersk. Herav 0 garnbåter, 9 inebåter, og 5 juksabåter hvorav i Østofoten -55-, Vestofoten -5-8, Værøy og Røst 8--9, andkjøpere 6, trandamperier 0. 5 Herav sukkersatet 7 8 h. 6 Herav ti frysing 8, hermetikk 0 h. 7 Herav ti hermetikk h. 8 Herav h ti hermetikk. 9 Herav ti hermetikk Herav 0 med motor. Det er tistede kjøpere. 5 kjøpefartøyer og i drift 9 trandamperier.

5 Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr. 5. apri 958, Anvendese Fersk Lodde og Sfe- torsk og i uken som endte 5. apri 958. Tonn. Sid Brising Krepsdyr Annet I at Nr. 7,. apri 958 Av dette i uken Frysing Henging ( Sating i Hermetikk... - so Oppmaing ! Agn / I at J 7 7/ Av dette i uken / ! Jan.-mars oo8 80 9oj Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene, men kommer bare med i taene for «at». Herav er 77 (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 7 satfisk. Av dette 55 sjøtivirket fisk svarende ti 88 tørrfisk Inkusive sid ti frysing. «Diese-maskin med visse avvikeser». Januarmars Utandet. «Fish Trades Gazette» (. apri) beretter at det 8. mars ved South Bank verftet ti Smith Dork Co. Ltd., i nærv<:'r av representanter for shipping, maskinindustri, ståindustri samt kjemisk og amen industri, fant sted en demonstrasjon av et nytt fristempemaskinsystem. Utvikingen av denne maskin, som beskrives som «egentig en diesemaskin med en viss avvikese», kan, fremhodes det, komme ti å revousjonære maskinutstyret for sjøfart, jernbane, motorbransjen, på det industriee og andre områder. Ingeniør C. v\t. Herbert, som forestår prosjektets utbygging, oppyste at Smith Dock Company i fjor var det frjrste britiske seskap som gikk i gang med kommersie fremstiing av maskinen med særskit henbikk på dens anvendese som driftsmaskineri i sjøfart. For tiden fantes det 00 av disse gassgeneratorene ( «gasifiers») i kommersie tjeneste, mens 5 var bestit hos fabrikanter i Storbritannia, Frankrike, USA og Tyskand. De besøkende som var ti stede p. verftet fikk se det nyeste på fristempemaskineriets område, nemig den opprinneig Frankrike utvikete type kjent som Pescara G. S.. Konferanse om dehydrering av næringsmider, derunder fisk. <<Fish Trades Gazette» beretter (5. apri) at forretningsmenn og representanter for forsøksstasjoner og universiteter fra mange nasjoner møttes i Aberdeen uken før ti en tre-dagers-konferanse i anedning av dehydrering av næringsmider. N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Society of Chemica Industry foresto konferansen, hvor edende autoriteter fra ae kanter av verden hodt foredrag. Dr. A. C. Jason fra Torry Research Station beskrev de tekniske resutater av forskningsarbeidet med tørking av fisk ved stasjonen. Han fortate om arbeidet som var utført i Aberdeen, hvis må var økning av tørkehastigheten. Senere besøkte utsendingene Fiskeriministeriets forsøksetabissements eksperimenterende fabrikk ved Tony, Aberdeen, hvor det be oppyst at det nå var muig å pakke dehydrerte fisk- og kjøttprodukter i ette feksibe omsag med sikkerhet for at disse skue hode seg spiseig sev med to års agring i tropisk onn:tde. Portuga støtter sine oversjøiske fiskerier. I <<AFZ" den. apri oppyses det at den portugisiske regjering fra gammet av har viet fiskerienes utbygging den største oppmerksomhet. Det gjeder såve for moderandet som for de oversjøiske provinser i hvike fiskeriene i de forøpne år er bitt videre utbygd og modernisert. I kommende hjepeprogram for tidsrommet har sentraregjeringen beregnet et beøp på 50 miioner escudos (Esc. 00 = kr.,98). Samtidig panegger Lissabon for Portugisisk India bygging av en fiskemefabrikk som vi bi bygget i inneværende år. Basis fot denne fabrikk er de store fiskerikdommer i indiske farvann som vi sikre råstofforsyningen. Kippfiskproduksjon i Kie. henhod ti en artikke i AFZ den. apri kan også Vest Tyskand nå tees med bant kippfiskprodusentene.. Det oppyses at produksjon av kunstig tørket kippfisk er tatt opp i et av Kieer Seefischmarkt GmbH derti bygget tørkeanegg. Anegget drives av et tysk-dansk firma, o.g tivirkingen som er en nyhet innenfor forbundsområdet foregår etter dansk forbide. <<United Fish GmbH» i Kie er dannet av import- og eksportfirmaet Ernst Kratzenstein i Hamburg og Kjøbenhavnnerfirmaet <<United :Fish». De driver foreding på bakgrunn av importert dansk satfisk, som bir bearbeidet i Kieeranegget og eksportert ti sydamerikanske and. I første rekke ska kippfisken gå ti Brasi, hvor den på dansk måte tivirkete vare er meget avhodt. 5

6 Nr. 7,. apri 958 Det oppyses at fisken tørkes på transportbånd i et ojeoppvannet «rør». Hver gang satfisken gjennomøper tunneen på båndene taper den om ag 0 pst. av sitt vanninnhod. Etter to ti tre gangers passering er vanninnhodet ca. 5 pst. og fisken ferdig. Det dansk-tyske firma tivirker 50 råvare pr. måned, og vi omstie produksjonen ti tysk satfisk straks tyske fangstfartøyer iandbringer den behørige råvare. Innti videre ruer råstoffet fra Danmark ti Kieer Seefischmarkt pr. jernbanevogn og derfra igjen pr. skip ti Syd-Amerika. Vest-Tyske fangstinnskrenkninger. I sin utgave for. apri kommer «AFZ» inn på sesongens fangstinnskrenkninger. I tiden fremo\'er egges en de av fåten opp i anedning av reparasjoner og dette foregår etter en bestemt fangstpan, som omfatter både innskrenkninger når det gjeder fangstpasser og omsetning. En rekke dampere som everte i den stie uke og nærmeste tiden etter er bitt hod tibake. Etter havfiskefåtens reparasjonsprogram ska nemig, i tiden 0. apri - 8. jui, 0 pst. av hvert rederis asje egges opp. Den 0. apri skue aerede 0 pst. av bruttoasjen av de i drift V<t>rende tråere være trukket ut av virksomhet. Fra. mai ska dagig minst 0 pst. igge stie. Etter. apri nybyggete båter, båter som kun driver satfiskproduksjon og båter som driver sidefiske etter. juni i IrskesjØen (og hvis fangst utgjør minst 50 pst. sid) er ikke medregnet. En rekke bestemmeser reguerer asjemengden innenfor bestemte fet og også hvike kvantiteter av bestemte sorteringer og sorter av fisk, som kan fremsettes ti fersksag i auksjonene. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 9. apri 958. Fiskesort Mengde... \ Anvendt ti Ising og Sa- Hengfrysing ting ing Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme... Kveite... Båkveite Fyndre 0 0 Uer Steinbit I at I at pr. 0/ !Herme Lever h. Tran 9 h. Rogn 96 h, hvorav 09 h satet, 887 h iset. \ tikk Den kanadiske stats rabatt på fiskerisat fortsetter i 958. IfØge marsutgaven av «Canadian Fisherman» har Canadas fiskeriminister J. Angus MacLean bekjentgjort at regjeringen har ti hensikt å fortsette i 958 med &in pan for utbetaing av en rabatt på 50 pst. på prisen på sat ti produsentene på Atanterhavskysten. iviinisteren pekte pi at fiskerne som produserte disse reativt avt betate produktene var bitt stiet overfor priskontro på mange av eksportmarkedene og dessuten stigende produksjonskostnader. Denne støtte har vært utredet noen år i provinsene Newfoundand, Nova Scotia, New Brunswick, Prince Edwa rd Isand og Quebec. Støtten gjeder dog ikke for produkter sogt i USA. :Mini.steren anmodet ae fiskere og andre produsenter av satfiskprodukter om å oppbevare innkjøpskvittanser og andre dokumenter som gjadt deres innkjøp av sat. Portugas torskefiskerier. Portugas torskefiskefåte bestemt for Newfoundand- og Grønandsfarvann har foratt Tagus, skrives det i apriutgaven av <<Word Fishing». tråere vi befinne seg på bankene i år og i neste måned vi 8 motorfartøyer og skonnerter sutte seg ti dem. Disse siste vi drive det «gammedagse» dory-fiske med snører og iner. Om ag.5500 fiskere er med. Tråerne fisker på bankene ti i november og de øvrige ti august. I de senere år har fangsten gjennomsnittig dreiet seg om sattorsk ti verdi av ca. 6; mi. pundstering. Som i tidigere år vi det fotte hospitaskipet «Gi Eannes» edsage fåten. Fartøyet tok for øvrig for en tid siden ombord 750 agnsid i Åesund, Norge. Franskmennene anstier tuna-undersøkeser utenfor Sentrai-Afri <a. Franskmennene har iføge <<\t\tord Fishing»s apriutgave oppnevnt en undersøkesesgruppe for tunafisket utfor kysten av Sentra-Afrika. Det pekes på at verdensproduksjonen nå dreier seg om Franskmennene er de femte største produsentene med årsfangst på ca Man ser nå bort fra muigheter for Økning av fangsten utfor den franske kyst. Av den grunn festes oppmerksomheten på Afrika, hvor det er mengder av størje. :For tiden har Frankrike en størjefåte på 80 fartøyer og ytterigere 0 står på beddingene. Heårs fangstmuigheter vi være det samme som yse Økononiske utsikter for denne fåte. Dette igger innenfor muighetens grenser og er årsaken ti at Etabert 909 As Hafdan Nagegaard :; :adr'd BERGEN Kjøper Tørrf'isk Sa':f'isk Sid Rogn Z. & A. ND T R A N TA F L L o s o. E. E. Wetsated Codfish Deepfrozen: Round Codfish Teegrams: ZANTRIOI ATHINAI H E L L A S - P. O. B. 6 IMPORT Wetsated Haddock Dogfish - Redfish Fish Mea Mackeres - Codfiets Teephone: 6 sa 6

7 Nr. 7,. apri 958 Fetsid- og småsidfisket /-9/ 958. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk ' Fabrikksid Agn Fersk innenands Lodde ti fabrikkvare h. I at å føge den i ang tid og fotografere reaksjonene. Det er også forskernes hensikt å oppta undervannsfim over bruken av forskjeige sags nøter og andre redskaper. Det antydes at dette første ubåtsaboratorium vi bi for Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Sentraafrikanske farvann nå gjøres ti gjenstand for særskit studium. Markedene er omfattende, men franskmennene må produsere biigere. Et afrikansk fiske kunne virke i den forønskete retning. I virkeigheten håper man å kunne evere frossen størje ti hermetikkfabrikkene ti sh. 6 d. pr. kio mot for tiden sh. d. pr. kg. Det nye organ vi gjøre dette probem ti gjenstand for nøye undersøkese, og man venter sevom probemet er innføkt, at man kan være sikker på at det får et hedig utfa. Nytt om fiskeriforskningen og annet fiskerinytt fra USSR. I apriutgaven av <<Word Fishing» oppyses det at Sovjetmarinen har gjort en ubåt i stand ti bwk for personeet innen USSR's institutt for fiskeriforskning og oceanografi. Den er nå under ombygging ti sitt nye formå, og vi egge ut på første tur ti sommeren. Man antar at en ubåt vi gi angt bedre muigheter for undervanns- og havundersøkeser enn noe sags batysfære eler dykkerkokke kan. J:<'or å skape bedre observasjonsmuigheter bir det i baugen instaert observasjonsåpninger (ventier) og søkeys. Ombord vi også finnes utstyr for undervannsfotografering. TV-opptak, samt ekkoodd. Bant de instrumentene som vi bi instaert finnes også noen som er enestående i sitt sag, såedes et «remote termo satmeter» med eektronisk avesing, som er konstruert av instituttets stab. Det vi muiggjøre fere avesninger pr. minutt av satgehat og temperatur i vannet uten hensyn ti ubåtens hastighet og dybde. Forskerne vi bi gitt muigheter ti å ta prøver av vannet og av havbunnnen for å bestemme surstoffinnhodet i vannet på forskjeige dyp, samt å kontroere retning, hastighet og temperatur i undervannsstrømmene. Når det oppnås kontakt med en fiskestim ska det være muig gjengeren for fere, og at shke ved siden av å opptre som fiskespeidere uten tvi kan være ti hjep for havfåter, samt deta i arktisk forskning ikke bare i isen, men også under den. Det er også titenkt dem en mer Jues Verne-artet aktivitet med søking etter vrak og havbunnens mineraer i anedning av trangen ti metaer Kon.stwksjonen av den første de av den nye fiskerihavn i Leningrad er bitt fufønt i Øpet av et år. Vervet som be påagt byggerne for et år siden var å reise de nødvendige bygninger for agring og vedikehod av fiskeredskaper, ordne fortøyningspasser for ankring og ossing samt bygging av hjepeokaer. For tiden kan denne havn ekspedere oppti 0 (seiners) vadfartøyer samtidig. Man har nå satt i gang arbeid på et fryseag er for 000 fise Den nåværende Latvianske fiskefåte omfatter over 00 tråere, fytende baser og hjepeskip. Det nyeste fartøy er den nye fytende base «Neman» (en av fire), som nyig returnerte ti hjembyen Riga fra jomfrutur ti Atanterhavsbankene. «Neman» har c:t kraftig fryseanegg. I Øpet av 958 vi La,tviafåten få nye tråere utstyrt med spesiee fryseanegg, fiskesømingsutstyr og ae moderne inn 'etninger, som gjør det muig å øke fangstene av sid i nye områder i Nord-Atanteren Masseproduksjon av store fisketråere er satt i gang i Niko.. ayevs skipsbyggerier (i Syd-Ukraina) og fere vi bi ferdige i år. De er beregnet på bruk i Antarktis, og bhr fryseskip med hen'ekaniserte anegg for tivirking av fiskefieter og for hermetisering. Spania og størjen. I en notis i <Lpriutgaven av <<Word Fishing» oppyses det, at det er rettet anmodning ti den spanske ægjering om å finne mider og måter som kan så ut den japanske konkurranse på størjemarkedene. IfØge spanske rapporter bir japansk størje so.jgt på Sveitsennarkedet ti nøyaktig havparten av den prisen spanjerne foranger. 7

8 Nr. 7,. apri 958. Utvidese av Hoands fiskeriinnsats. IfØge apriutgaven av «\ Vord Fishing» har representanter for den hoandske fiskerinæring pekt på at European Economic Community gjør en sna-rig fornyese av den hoandske fiskerfåte påkrevd. Overgangsperioden må bi benyttet ti å bringe fiskefåten opp på samme høyde som den tyske. Den tyske fåte har en meget større kapitaproduktivitet og det gir den en betydeig edese. Spesiet når det gjeder rundfisk vi den \ a:te i stand ti skarp konkurranse innenfor EEC. De nevnte representanter har også pekt på at Storbritannia med henbikk på EEC's overgangsperiode hoder på å støtte s ine trå- og sicefiskerier. Oppmerksomheten bør vies frossenfisk, som gjør eet muig å betjene mer fjerntiggende markeder enn hitti. Maskin for sating av torskefieter. a Vestjysk Fiskeri tidende» forteer 0. apri, at fiskeeksportør Dyrekjær i Esbjerg har konstruert en fiskefiet-satingsmaskin, som betegnes som itt av en sensasjon innenfor fiskeindustrien, Maskinen kan impregnere fire torskefieter med sat pr. gang ved hjep av et sindrig system av små kanyer som stikkes ned i fietene og pumper dem fue av sat. :Maskinen har en kapasitet på ca. i Øpet av 8 timer, hviket er ensbetydende med en vesentig besparese av arbeidskraft. Det er tatt ut patent på oppfinnesen, som for øvrig hevdes å være den første i sitt sag i verden. Nytt gresk seskap for Atanterhavsfiske. apriutgaven av det greske fiskeritidsskrift «Aeia» oppyses det, at initiativtakeren ti det greske atanterhavsfisket, Mr. Paraschevaides, nyig ved hjep av en gruppe utenandsandbrakt fisk Troms i tiden. januar:._j9. apri 958. Fiskesort Skrei Annen torsk Sei Brosme... 8 Anvendt ti eng de Ising og Sa- Henging frysing ting 5 0 Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer 8 8 Steinbit 7 7 Størje... Annen Reker 9 80 I at 9 7 / Hermetikk Tran 5 h Rogn h, hvorav satet 67, fersk 686 h ANDREAS GILBERG & CO., LTD. Teegrams: GILBERG, NORTH SHIELDS NORTH SHIELDS Teephone: 66 Importører av fersk og frossen FISK, SILD, LAKS, REKER grekere har stiftet et nytt atantisk fiskerikompani under navn «Atantic High Sea :Fishery Co.» Det nye seskap be dannet med henbikk på bygging av to fiskebåter med het moderne instaasjoner og utstyr. Samtidig oppyses det at nevnte reder har fått offentig bidrags- og ånestøte ti de to nevnte tråere. Ennvidere har tre andre redere og seskaper fått støtte ti hver sin tråer. De,t oppyses også at :Messrs. Caradja & Sous har kjøpt et 55 tons fiskefartøy, som er bygget i 9. Det ska operere i atantiske farvann. Shetandske fiskeriprobemer. Av en artikke i «The :Fishing News» den. apri fremgår det at fiskerne på Shetand har hist vekommen medingen om at Highands Advisory Pane vi sammenkae en konferanse i anedning av arbeidsøsheten på øyene. «Den ovte konferanse for interesserte parter og organisasjoner vi søke å finne svar på hvoredes de rikeige forekomster av fisk rundt Shetands kyst best kan omsettes med de muigheter som er ti stede for fiskens tivirking og disponering.» En av taerne fra Shetand sa: «Det synes atterig a.t vi som bor her, faktisk tat på en fytende fiskefabrikk, ska være stiet overfor omsetningsprobemer, mens russere, tyskere, hoendere, franskmenn og begiere tiikemed andre nasjoners fiskere kan sende veutstyrte båter på fiske ti disse farvann og få det ti å betae seg.» Av artikkeen for øvrig synes det å fremgå at det er for få kjøpere på Shetand og mindre gode muigheter for videreforsendese av fisken. En ferhet av båtene everer derfor direkte ti Aberdeen. «Hvis ae båtene everte sine fangster i havner på Øyene vie omsetningen bryte sammen, og det Yie ikke være noe å oppnå for fangsten utover minimumspriser i hedige tifeer og dumpingspriser i uhedige tifeer», sa en fisker. Fisk brakt i and. apri 958 Sogn og Fjordane tiden. januar Fiskesorter Torsk... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. are fyndre Pigghå... akrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk I at I at ising og frysing 0 78 O Av dette ti sating henging 806 O / herme tikk ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 8

9 Nr. 7,. apri 958 Det britiske fiske i januar-februar 958. IfØge offisiee oppgaver be det i tiden januar-februar 958 brakt i and i Engand og waes av britiske fiskere i at fisk utenom skadyr. Av dette var 87 tatt i Barentshavet, 66 ved Bjørnøya og Spitsbergen og 68 ved norskekysten. Ti samme tid i foregående år utgjorde fangsten i at 75 85, hvorav 5 var tatt i Barentshavet, 070 ved Bjørnøya og Spitsbergen og 7 05 ved norskekysten. Av fangstene på de nevnte fet i 958 besto O 76 av torsk mot 98 ti samme tid i 957. Isands fiskefangst, januar 958. IfØge en meding i tidsskriftet Ægir var den isandske totafangst i januar i år på 8 6, (7 577 fisk og 066 sid). 600 be tatt med tråere, og resten,, med kuttere og mindre båter. De tisvarende ta for januar 957 er: totafangst 56, hvorav 76 med tråere og '7075 med kuttere og mindre båter. Januarfangsten er i :r bitt anvendt som føger: Iset, eksportert direkte Fietert og frosset.. Tørket usatet.. Satet Ti fabrikk Annet bruk Tisammen Sidefangsten i januar,.066, er i sin hehet gått ti fabrikk. Fangsten i januar i år fordeer seg på de viktigste fiskesag som føger: Torsk Koje Sid 066 o Uer Itaias innførse av hermetisk størje. Med den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av hermetisk nedagt makrestørje i tiden januar-desember 957. Ti samncenigning anføres også innførseen i mengde i det samme tidsrom 956. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de viktigste and. :Makrestørje, henn. nedagt i oje. Tota.... Herav: Portuga Spania.. Japan.. Libya..... Marokko.... Somaiand.... Port. V. Afrika 00 kg L kg THOS. MELROSE & SONS LTD. FISH QUAY- NORTH SHIELDS Importører av utenandske produkter Damptråer-rederi Fisk- og sdimportører Teefon 8 privat 9 & 098 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar-. apri 958. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Her- rbk>mo Sa- Henog.fry- t'. me- og smg mg gmg tikk dyrefor Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosn.e Hyse Kveite Rødspette... i Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 799 h. Av dette brakt i and i form av satfisk 80 ( ::>: 7 råfisk). Av dette brakt i and i form av satfisk 70 (::>: 0 råfisk) h rogn, hvorav iset 70 h, satet h, ti hermetikk h. BRIDPORT INDUSTRIES LTD. BRIDPORT, DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter 9

10 z ""' ;--i tv =""" J:) -o ::::!. -.o VI CX) Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 5. apri 958 og uken som endte 5. apri 958. Tonn. k Fk re»sk F Frossen Fersk Fek for- Fersk rc:ssen Frossen Frossen for- Frossen Frossen i at smasd storsid vårsid fangst- brising.s stoid vårsid fangst- småsid brising TOLLSTEDER sid sid Fersk Fersk Fek Fersk Fersk Fek F=k F=k, F=k fisk i at yn e aure t sei hyse yr kveite f dr makre aks og Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 on æ æ on on on æ æ æ æ Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik ! Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode O Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre O - I au-:-: =--= =-96-= m I uken*) wi-=--= so 06 --=--=--=-----z65q6"".-----r *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utf<een uketaene ikke atid stemme med taene for «i ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER Frsk skate og pigghå håbrann størje å rokke Fek Fek Fek makre- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Fek Annen fersk fisk Fek fiet i at Rund- Rundfrossen frossen fisk i at makre aks rund Frossen Frossen Frossen Frossen Annen frossen, - ' --- pigghå fiet fiet fiet fiet fiet makre- størje Frossen fiet i at Annen frossen fisk Rund- frossen, _,, - R=d-. - Rundfrossen toke- sei- hyse- steinbit- frossen Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ) ) ) ' Tørrfisk i at Kippfisk i at Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy_.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I a T,*\ 8 O O «-=----g;z ;;s n 7 <::---;A- --/'7-----'7---c---;;;-;:;--- -;:;:;;- --:;:;-";-/) :;c----::;-:::;-::; w o

11 N... w TOLLSTEDER TOLLSTEDER Fredrikstad Oso.... Kristiansand Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund Trondheim Bodø T Svovær ! O z ::-' IV C) "O -.o Vt Satet ;:;.aet Sat t Sat t Satet h.rydder- ;:;.uer- høyh.t "d Satet Satet feitsid k" e d. d satet Satet satet sid Hum- R k småsid S S S brising rogn i at at vårsid storsid og s -Je- no\jø- S :d s- sid og fisk torske- og fisk mer e er Stat.nr , Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Kc Herme- Herme-.nc:wc-.. Fiskehee- tisk tisk Jask Se- Fse- ever- Tgtkk småsid b.. var- og mjø IDJø. IDJø i at ns mg storsid m]ø Stat.;.- t;i Stat.nr. Stat.nr.- Stat.nr.- Stat.nr. -Stat.nr." Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger I Kopervik Haugesund i _ Bergen _ Forø ' Måøy Åesund Mode _. Kristiansund Trondheim [ Bodø _ Svovær Tromsø i _ Hammerfest \ Vardø Andre I at _ _ [ 8 7= I'uken*) i j Andre Se- Skarp- A:ndre Sperm-..--:HØyYiHåkjerr., Dam _ Veteri- Brun- Ban- Avfas- Raff. Oks!d., erdet Herdet Oein, f kobbe- og t t ftske- og bott- Ra Ra hod. tran, a. di P Bank b k Brun dings tran sjø bast spsefett tekn. fett fettsyre t 0 f- kappm.- sa e pro- enose- sidoje seoje fiske- haitran, ro sm- ær- :tran tan tran tran- o'g-oje dyroije eer av sjø- av sjø- av sjø- skinn dukter oje, rå haioje kdoyrkt0 s ø- dyroje dyroje dyroje. Je Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. --- Stat.nr.. Stat.nr. Stat.nr H H " _ Tromsø Hammerfest X= i :a;:::: :::: 65 = = ss _ ( 7 z 69 Z0j 5 : : zt9s :- I uken*) i w S

12 Nr.. 7,. apri 058. Utførseen av fisk og. fiskeprodu;ker i januar 958 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppga ver. Vare og and Januar Tonn Vare og and Januar Tonn Vare og and Januar Tonn Fersk og iset sid i at Tsjekkosovakia.... Øst-Tyskand.. Sverige.... Vest-Tyskand.. Begia og Luxembourg Frankrike Nederand.. Stmbritannia og N.-Ir Andre and.... Frossen sid i at.. Poen.... Romania.... Sovjet-Samvedet... Tsjekkosovakia.. Øst-Tyskand Vest-Tyskand.. Begia og Luxembourg hankrike.... Nederand.. Storbritannia og N.-Ir Nigeria.... Israe.... Andre and.. Fersk og iset fisk i at Øst-Tyskand.. Itaia Sverige.. Vest-Tyskand.. Begia og Luxembourg Danmark.... Frankrike.... Nederand.. Storbritannia og N.-Ir. Andre and.... Fersk og iset fiet i at. Øst-Tyskand.... Sverige Vest-Tyskand.. Storbritannia og N.-Ir. Andre and Rundfrossen fisk i at Poen... Heas Itaia.... Sverige.... Vest-Tyskand.. Frankrike.. Storbritannia og N.-Ir. Andre and... Frossen fiet i at.. Poen.... Sovjet-Samvedet... Tsjekkosovakia.. Sveits.... Sverige.... \'est-tyskand.. Østerrike Nederand.... Sambandsstatene.. J\ndre and RR ](j() H J!J(j 08 (}5(}!) fi H :' 7H i ];\!) ()7 J(i: Tørrfisk i at..!<'innand Itaia Sverig.... Vest-Tyskand.. Begia og Luxembourg Nederand.. Liberia.. Ghana (Gukysten). Fransk Ekvatoria-Afrika Nigeria og Br. Kamerun Sambandsstatene.. Andre and.. K ipjjfisk i at Spania.. Itaia.. Portnra Spanske besitt. i Afrika Begisk Kongo og (Ruanda-Urundi).. Portugisisk Afrika Sambandsstatene.. Cuba.... :Mexico.. Nederandsk Vest-India Brasi Peru.... Venezuea.. Andre and.. Satet sid i at!'innand Poen.... Sovjet-Samvedet... Tsjekkosovakia.. Øst-Tyskand... Sverige.... Vest-Tyskand.. Østerrike.... Danmark.... I<'rankrike.. Canada.. Sambandsstatene... Andre and Satet fisk i at Heas Itaia.... Sverige.. Danmark.. Sambandsstatene Andre and.. Fiskehf' metikh i at.. Tsjekkosovakia.. Øst-Tyskand.. haia.... Sverige.. Vt-Tp;kand Begia og Luxembomg Danmark.... Frankrike.... '.ederand.. Eire.... Stmbritannia og N.-Ir. Sør-Afrika-Sambanc.ct.... GhaJa (Gukysten)...! -7 : I : (i G 9 7!JO 57 R 7 6.f6 gg!jr :-; gg 7 87 O }():) g 78 (); 8 :)7 ]g 58:: (i (i 7 ] () i Fransk Ekvatoria-Afrika Nigeria og Br. Kamerun Canada.... Sambandsstatene... Austra-Sambandet... N aw Zeaand.. Andre and.... Siid- og fiskemjø i at Itaia.. Sveits Sverige.... Vest-Tyskand.. Østerrike.... Begia og Luxembourg Danmark.. Frankrike.... Nederand.. Storbritannia og N.-Ir. Sambandsstatene.. Israe.... Andre and... Satet torskerogn i at Frankrike.. Andre and... DamjJmedisintran i at Finnand.... Jugosavia.. Tsjekkosovakia.. Øst-Tyskand Spania.. Itaia Sveits Vest-Tyskand.. Østerrike..... Tyrkia.... Begia og Luxembourg Frankrike.... Nederand.. Canada Sambandsstatene.. Mexico.. Argentina Brasi....., Coombia.... Peru.... Indonesia India Andre and.... Annen tra i at..... [ Poen... f TsJekkosovakia..... Spania.... Itaia Sverige.. Vest-Tyskand.. Østerrike.... Begia og Luxembourg Danmark.... Frankrike.... Nederand.. Storbritannia og N.-Ir. Sambandsstatene... Mexico.... Andre and G7 6 7G o:n G o o Veterinærtran ikke medtatt.