Seifisket minker nå fort. I uken hadde Andenes bare 7 og Bø 28 tonn sei.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 30. januar 958 Nr. 5 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på FL>keridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 5.. Januar 958 det nordige var fiskeforhodene devis dårige, men fra Møre og Romsda og sørover forhodsvis bra. Linefisket nordpå hemmes noe av agnmange. Finnmark er det bedring i torsk- og hysefisket, men detakesen siste uke var heer iten. Skreifisket i Troms og i Vesteråen og annet fiske i disse distrikter hadde ende ruskevær å kjempe med i uken. Vesteråen er skreifisket på høyde med fjorårets resutater, men i Troms og Finnmark mindre. Det er nå god tigang på evende rusetorsk. Spesiet Sunnmøre og Romsda hadde bra med sei og torsk siste uke. Også Sogn og Fjordane hadde godt fiske med meget pigghå. Sørover kysten var fisket forhodsvis bra. Det fiskes itt småsid i Troms, på Hegeand og i distriktet Buhomsråsa-Stad. Storsidfisket ar vente på seg. Fisket i Finnmark: Vesteråen: Det er bedring i fisket i Finnnark og best synes det å gå for midtfyket og tistøtende vestige deer. Havøysund hadde størst beegg av båter og fok i uken, nemig 4 7 fartøyer og 300 mann av en samet detakese på 7 båter og 076 mann. Ukefangsten be 00 tonn, hvorav 684,4 tonn torsk, 94,0 tonn hyse, 0,4 tonn sei,,8 tonn brosme, 4,5 tonn kveite, 0,6 tonn fyndre tonn steinbit, tonn uer,, tonn båkveite og 0, tonn ange. Av torskerogn hadde man 0 h. Siden nyttår er det i fyket iandbrakt 6 tonn torsk, derav iset 777, satet 8 og hengt 67 tonn. En de av fisken er skrei. Trons: Av fjordtorsk er det i fyket pr. 6. januar brakt i and 84, tonn- herti kommer skrei (se nedenf.). Eers be det i uken brakt på and 9,5 tonn brosme, :w,g tonn hyse, 0,3 tonn sei, O, tonn kveite, 0, tonn fyndre, 0,9 tonn uer og 3, 7 tonn reker. Seifisket minker nå fort. I uken hadde Andenes bare 7 og Bø 8 tonn sei. Skreifisket: Smn nevnt ovenfor er det hitti i år i Finnmark brakt iand 6 tonn torsk og skrei. I fjor på denne tid var torskepartiet 467 tonn. Trorns: Det er oppsyn i virksomhet for Hiesøy, Troms Øysund og Trornsø. De øvrige oppsyn i fyket be satt 7. januar. I de forannevnte distrikter var det i uken sterkt veksende anta sjøværsdager og e:t midere eer mindre fiske på garn, ine og juksa. For 'Trmnsø var inefangstene to på 6,4 og 8, tonn.-~_ De oppgivne fiskevekter igger meom 3 og 5 kg, mest over 4 kg. Hiesøy hadde i uken 8 og har i at 06 tonn, Trornsøysund i uken og i at 4 tonn, Tromsø i uken og i at 4 tonn. Totafangst er 6 6_~

2 Nr. 5, 30. januar 958 tonn.. hvorav satet 6, iset 90, hengt 30 og fietert 6 tonn. I fjor samtidig var skreipartiet 633 tonn. Vesteråen: Andøya hadde i uken hee, devise sjøværsdager med ukefangst 75,6 tonn skrei, Øksnes og Langenes 3 hee, devise sjøværsdager og ukefangst 8 tonn (garnfangstene var ti des bra) og BØ he og devise sjøværsdager tned ukefangst 63 tonn. Fiskevekten er 4, ti 5 kg. så skreien er stor. I at er det for Vesteråen fisket 646 tonn skrei, hvorav hengt 7, satet 55, iset 85 og fietert 4 tonn. I fjor samtidig var partiet 608 tonn. Lofoten settes oppsynet 30. januar. Finnmark, Troms og Vesteråen er den samete fangst av skrei 070 tonn, hvorav hengt 568, satet 99 samt anvendt fersk 9 tonn. På samme tid i fjor var kvantumet 708 tonn. Le uendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be de~t i uken ført ti Trondheim 35 tonn ev. torsk, ti Bergen 4 tonn. Ti Oso er fisk underveis sjøveien. Bergen tnottok dessuten fra Sogn og Fjordane 4 tonn ev. torsk og 3 tonn sei, fra Hordaand 4 tonn ev. torsk og 3 tonn ev. småsei. K ystf iskct: NordmØre hadde i uken av ferskfisk 43 tonn, nemig 3 tonn torsk, 7,9 tonn sei, 7,4 tonn hyse,,4 tonn pigghå og mindre tnengder.:tv andre sorter. Sunnmøre og Romsda hadde et ganske godt torskefiske og en de seifiske på garn. Ukefangsten be 59 tonn, hvorav 3 tonn torsk, 50 tonn sei, gg tonn hyse og 7 tonn pigghå. Sogn og Fjordane hadde 5 sjøværsdager. Det var betydeig detakese og be brakt i and 09 tonn fisk, hvorav 3,7 tonn torsk, 59,6 tonn sei, 30, tonn ange, 3 tonn brosme, 6,6 tonn hyse, 0,3 tonn kveite, 0_, tonn fyndre,, tonn skate og 067 tonn pigghå. At be tatt på kystfetene. Hordaand hadde ukefangst på 6,5 tonn, hvorav omtate 7 tonn. ev. fisk, 4,5 tonn søyd torsk, 5 tonn sei og yr,,5 tonn ange og brosme,,5 tonn hyse, tonn revefor, 5 tonn hå og tonn reker. Rogaand hadde ukefangst på 80 tonn fise Skagerakkysten hadde 90 tonn fisk og Fjordfisk (Osofjorden) 8 tonn fisk. H-åbrann.: Det be brakt inn O tonn. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden tonn kokte og 0,6 tonn rå, Skagerakkysten 5 tonn kokte og 4 tonn rå, Rogaand 5 tonn kokte og tonn rå, Hordaand tonn kokte, Kristiansund, tonn kokte, Trmns '3737 kg. Av hutntner hadde Skagerakkysten tonn, Rogaand 0,3 tonn. Fet- og småsidfisket: Det er en de sid ti stede i Trmns i Nord reisa og på Ersfjord, men den står dypt. I uken be det i Troms fisket 430 h, hvorav på Nordreisa 300, Ersfjord 300, Dyrøysund 0 og Gratangen 600 h. Nordand hadde på Hegeand (vesentig på Visten i Vevestad) 3680 h, hvorav storparten var hennetikkvare. At i at hadde Nord-Norge 8000 h not ±090 h uken før. Distriktet Buhomsråsa-Stad hadde- i uken 695 h stnåsid og 33 h fetsid, hvorav ti hermetikk 6 og O, sidoje 434 og O. Heer ikke i uken ti 5. januar be det påvist storsidforekomster på de vanige fiskefet. Summary The operationa conditions improved this wee<. In northern N onuay the sjjawning cod fishery has begun. So far Finmarh and Troms counties and the Vesteraaen disttict have tota a ndings of 070 tons against 708 tons at the same time ast year. The Finmark white fish andings this week roere 00 tons against 558 tons ast week. The andings incuded 684 tons of cod and sjjawning cod) 9-f tons of haddock and 5 tons of haibut. In Troms 3 3 tons incuding 84 tons of sjjawm:ng cod w~ e anded and in Vesteraaen 3 tons of sjjatunzn.g c od. This week Niøre og Romsda had andings of 57 tons incuding 36 tons of cod) 68 tons of saithe) 46 tons of haddock. and 0 tons of dogfish. The Sogn og Fjordane fishing was quite successfu with totaandings of 09 tons) which incuded 067 tons of dogfish) 4 tons of cod) 60 tons of saithe) 6 tons of cusk and ing) same haddoc-<., paice and other sjjecies. The southern districts had norma fishing. Of fat and sma herrings N orthe-rn Norway this week had 8000 hectoityes against 4090 hectoitres ast week. Thes Buhomsråsa-Stad district zad andings of same 700 hectoitres. The winter herring fishery has not begun 'yet. 6

3 Nr. 5, 30. januar 958 Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr..januar 958, og i uken som endte. januar 958. Tonn. Anvendese Lodde Sid Brising Krepsdyr Annet I at Av dette i uken Januar Fersk Frysing Henging '649 Sating Hermetikk Oppmaing ( 96 ~(573 64'88 Agn I at Av dette i uken Januar Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene, men kommer bare med i taene for «at».,_ Herav er 0 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 5 9 tonn sa tfisk. Strenge spanske fiskeribestemmeser. Utandet. Det spanske generadirektorat for fiskeri har utsendt en bekjentgjørese iføge hviken det er strengt forbudt under noen som hest form å sege fisk på havet ti fremmede fartøyer. Overtredese medfører strenge straffer, så som besageggese av det pågjedende spanske fiskefartøy. Lavere britisk minimumspri~s på stortråer-torsk. I utgaven for. januar av «Fish Trades Gazette» oppyses det, at et direksjonsmøte i British Trawers Federation, som be hodt i London i uken ti. januar, hadde bestemt at det med virkning fra. februar vie bi innført en redusert pris av 56 sh. pr. kit for torsk. Samtidig ska minimumsprisene reduseres også på tre andre sorter. I overensstemmese med praksis, som be fugt i fjor, besuttet direksjonsmøtet også å oppretthode en forskje på sommer- og vintenninimumsprisen på torsk. Vinterminimumsprisen, som trer i kraft I. september 958 og varer ti 3. januar 959 bir 66 sh pr. kit (0 stones). I den senere tid har imidertid de ovennevnte priser av 56 sh. pr kit ikke hatt noen betydning. Der er stor fiskeknapphet og svære avregninger ti de få tråerne som er innkommet med torskefangster fra Grønand og andre fet. Kriseartede vansker for de isandske fiskebåtredere. _ Den i~andsk( fiskebåtredernes andsforbund hodt :-:i tt årige møte i Reykjavik november. ~røtet tok opp ti bred debatt~ fiskefåtens Økonomiske grunnag, og de~ var enighet om N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. at fåten ikke kunne fortsette å drive fiske med gjedende subsidier og fiskepriser. Man regnet for tiden med et årig tap :på en fiskebåt av middestørrese på ca. 40 tusen isandske kroner og et tap på over miion kroner pr. år for tråere. Det var bant rederne enighet om at fiskefåten nåtte innstife fra og med. januar 958 dersom man ikke innen den tid had~e oppnådd enighet med regjeringen om bedrede vikår for driften. Fiskeriminister Ludvik Joscfsson antydet i sin redegjørese pft møtet at regjeringen vie gjøre sitt beste ti at en ny ordning kunne komme i stand før ju, sik at vintersesongen ikke be forsinket. Situasjonen for fiskeriene er eers vanskeig når det gjeder å skaffe fok ti skipene, særig isendinger. I 'ra Færøyane er det dessuten kommet meding om at ingen fæøyiske sjømenn vi ta arbeid på isandske fiskeskip i kommende sesong før de isandske rederes gjed ti færøyingene er bitt betat. som kjent har de færøyske fiskere en spesie avtae, etter hviken de ska få overført en betydeig de av sin Øtn ti Færøyene i danske kroner. For tiden ska de færøyiske fiskere ha innestående store tigodehavendet hos ca. 60 isandske redere soni ennå ikke er bitt overført. Det be på de isandske rederes andsmøte oppyst at besetningen på tråerfåten nå er tisammen ma..nn. Kutterfåten, som under vinterfisket består av ca. 300 båter, trenger omkring 00 mann. Av det samede anta fiskere (3700) var det i forrige sesong nesten 400 færøyiske fiskere på isandske båter fomten en de kvinneige færøyiske arbeidere ved fryseriene. Detsom de ansatte ved fiskeforedingsbedriftene i.and medregnes, bir det totae anta beskjeftigede i fiskerinæringen ca Møtet vedtok eers forskjeige resousjoner i arbeidskraftspørsmået og henstite bant annet ti regjeringen og kommunae myndigheter å sørge for at fiskeriene fikk de fok de trengte, sev om dette vie bety at for eksempe byggevirksomheten be mindre, og ungdommens skoegang be kortet ned. Man anmodet også om at fiskerne be gitt skat~eetteser og at~befate _at det for skoeungdommer på over 6 år b-ir- obigatorisk å arbeide i minst 3 måneder årig ved fiskeriene... I fm bindese med redernes årsmøte offentiggj~rde Eksport~ fondets direktør en oversikt over fondets inntekter og utgifter siden det be opprettet i desember i fjor. Oversikten viser inn tekter på 38,4 miioner kroner, og utgifter på 3,0 miionet; kroner. Fondet hadde pr. 3. november 957 en kassabehodning på 7,4 miioner kroner, 63

4 :-r-.rr. 5.,: 30. januar 958 I begynnesen hadde man regnet -med en inntekt d Eksport. fondet i 957 på 46 miioner kroner, men da vautainntektene ug dermed importen har minket, regner man nå med inntekter _på ca. 360 miioner for hee året 957. Det antas imidertid at fondets forpikteser overfor produsentene for hee året vi bi omkring 4 miioner kroner høyere enn inntektene, men det er ennå ikke bitt antydet noe om hvordan dette beøp ska skaffes ti veie. Eksportfondet har aerede betat føgende beøp i subsidier pft fuets produksjon: Dri~tstskudd til tråere.. ~Tiskudd ti fo sikring av fiskebåtene.subsidier på drivstoff (oje).. ~ _Subsidier ti eksport av fiskeprodukter 'Subsidier på småfisk Subsidier på Nordandssid Subsidier på eksporterte jordbruksprodukter.isands fiskerier. Færøyiske fiskere stier krav. 63,4 mi. kroner 7, 0,3 0,0 9,0,0 30,0 IfØge medinger i pressen har direktør Sigurdur H. Egisson det isandske rederforbund (LIU) oppyst at man ennå ikke er wni.met ti enighet med den færøyiske fiskerorganisasjon (Førøya Fiskimannafeag) om vikårene for færøyiske fiskere på isandske båter i kommende sesong. Årsaken ska were at de færøyiske ~isk~r~, på grunnag- av erfaringene i 957, krever at 4 miioner danske kroner bir deponert hos Fiskimannafeaget og at LIU gir garanti for at hee arbeidsinntekten i 958 kan overføres ti Færøyene etter den kurs som gjeder når forhyringen skjer. Man er tydeigvis redd for at den isandske kronen vi bi devauert. De isandske rederne kan etter hva det bir oppyst, absoutt ikke godta disse krav. Imidertid begynner situasjonen å bi kritisk, idet de isandske båtene ikke kan begynne fisket på grunn av mangende mannskap. I Au anes ska man for eksempe ikke ha fut mannskap på mer enn 7 av de 3 båter, som ska deta derfra i vinterfisket. neste uke anøper «Gufoss» Torshavn i Færøyene på vei ti Reykjavik, og det er meningen at mange færøyiske sjømenn ska bi med skipet ti Isaid. Dersom det fremdees :>kue være uenighet om vikårene for kom.mende sesong, vi man imidertid måtte regne nied at de færøyiske fiskere bir hjemme. Det isandske vinterfisket vi da i beste fa bi betydeig for sinket. Isandske tråermannskapers betingeser. Vikårene som ska gjede for mannskapene på isandske tråere i 958, er nå bitt offentiggjort i pressen. Grunnaget for beregningen av ande i fangsten øket med 7 øre pr. kg for torsk og øre pr. kg for sei. På satfisk økte premien fra kr. 0 pr. tonn ti kr.,50. Sjømennene på tråerne får, som kuttennannskapene, øket skattefritagese, kr. 350 pr. måned i stedet for kr Det er ennå ikke oppnådd noen overenskomst om støtteordning med tråerrederne, men regjeringens forsag går ut på føgende:. Det faste dagige tiskudd for satfisk-fiske Øker med kr. 700 pr. dag (tidigere var det kr. 6000). På isfisk-fiske for hjemmem6.rkedet øker tiskuddet med kr. 400 pr. dag, (tid. kr. 5000).. Fiskeprisen økes med 3 øre pr. kg for torsk og uer. 3. Prisen på brenseoje ti tråerne ska ikke være høyere enn kr. 530 pr. tonn.. Det gis et års utsettese med avbetaing av ån på tråerne. Det er sannsynig at den foresåtte ordning vi bi vedtatt, oppyses det. Sovjetiske fiskeriinteresser i Nord-Atanteren. I sin sending på norsk den 5. januar 958 ga Moskva Radio denne oversikt over de sovjetiske fiskerier i Nord-Atanteren: «Befokningen i Nord-Russand har drevet fiske gjennom mange århundrer. I sutten av det 6. århundre var det ca fiskere og fangstfok der nord. På den tiden be det ikke bare drevet fiske ved Murmansk-kysten, en også ved Kap Kanin og angs kysten ike ti utøpet av Petsjora. Russerne drev også fangst på Svabard og Franz Josef':, and. Den første som pekte på de vedige muigheter for utvikingen av fisket i Barentshavet var den russiske vitenskapsmann Nikoai Kipovitsj i begynnesen av dette århundre. Tråfisket kom i gang. Særig kom det fart i utvikingen fra 30-årene da Sovjetunionen skaffet seg en stor tråerfåte. I dag kommer ca. 4 part av Sovjetunionens fiske-fangst fra Barentshavet og Nord-Atanteren. De viktigste fiskesortene er torsk, hyse, sei, uer og sid. Murmansk er den største fiskeby ikke bare i Sovjetunionen, men i hee verden. Tråerfåten i Murmansk omfatter de mest moderne fryseritråere med sipp akterut. Disse fartøyene driver angt ut i Atanterhavet og går ike ti kysten av Grønand og ti New Foundandbankene. Også et stort anta fartøyer som driver etter sid i Nord-Atanteren har sin base i \'Iurmansk. I havna er der store kjøeagre, hermetikkfabrikker og bedrifter som arbeider for fiskerfåten. I de nord-atantiske farvann drives det er stort vitenskapeig arbeid med sikte på å undersøke fiskeriforekomstene. Det er fiskeriindustriens forskningsinstitutt, Poarinstituttet, som driver undersøkeser her. Seve etingen etter fisken sorterer direkte under fiskeriadministrasjonen. Ved Murmansk-kysten drives det regemessig fyrekognosering etter sid om sommeren... Ae fartøyer som driver eting etter fisk, er utstyrt med spesiee hytroakustiske apparater. I ce siste årene har sovjetiske forskere i nært samarbeid med fiskerne oppdaget mange nye fet for trå- og drivga~ nsfiske både i Barentshavet og i de fjernere farvann. De nordige og nordvestige fetene som er tatt i bruk i de senere år, er av stor interesse for trådriften. Om sommeren er det mye torsk her og derfor får disse fetene stadig større betydning for tråfangsten. z. & A. TRIANTAFILLIDIS ATHINAI HELLAS- P.O.B. 463 Wetsated Codfish M P O R T Wetsated Haddock Deepfrozen: Round Codfish Teegrams: ZANTRIDI Dogfish - Redfish Fish Mea Mackeres - Codfiets Teephone:

5 Nr. 5, 30. j~nuar J 958.Studiet av rjen vertikae fordeing av tosk og hyse i Barentshavet ved hjep av hydroakutiske instrumenter og ved hjep av undervannsapparater har vist at det ikke er het riktig å regne disse fiskeartene ti kategorien bunnfisk. Det viser seg at de for det meste opphoder seg i de midterste vannagene og tråingen gir dårige resutater når en ikke er oppmerksom på dette. I de siste år har Poarinstituttet satt i gang undersøkeser for å finne nye fet for trådrift i den vestige deen av Atanterhavet. I den Østige havde av New Foundand-grunnen er det -funnet et nytt uerfet, Sverdovskbankene. Tråerfåten tar også mye uer på Kompitov-banken som nyig be oppdaget vest for Bjørnøya. Den største deen av fangsten av torsk, hyse og uer bir ført ti Murmansk, frosset eer dampet. Sovjetunionen driver et stort sidefiske både i og utenfor Barentshavet. I Barentshavet fiskes feitsid med drivgarn i åpen sjø og med snurpenot ved kysten. Aerede før den. verdenskrig hadde Poarinstituttet foretatt omfattende undersøkeser av Barentshavssidens bioogi. Disse undersøkeser viste at sida har sine nærmeste gytepasser i Lofoten, derfra driver fiskeyngeen med den vanne Nordkapp-strømmen ti Murmanskkysten. I Barentshavet ever den unge sida ti den bir kjønnsmoden hvoretter den går tibake ti norskekysten. Liten sid i en ader fra opp ti V ti år treffes nesten overat i den sørige deen av Barentshavet, men i størst mengder ved kystene og fjordene på Koahavøya. Her vokser den og 3-4 år gamme utviker den seg ti feitsid som er meget vesmakende og meget etterspurt på markedet i Sovjetunionen. Utforskningen av sidens bioogi har gjort det muig å fastså de mest rasjonee fiskemetoder. Poaristituttet og fiskeetingsfartøyene i Nor-Atanteren driver omfattende observasjoner av sidens fordeing og vandringer b. a. ved å merke sid. I fere år har Poarinstituttet drevet registrering av fiskeynge, &id og bunnfisk i Barentshavet. Disse undersøkesene gjør det muig å bedømme fruktbarheten hos de enkete fiskegenerasjoner og sette opp prognoser for utsiktene fere år på forhånd. De feste sovjetiske fiskeriforskere mener at det kan fiskes atskiig mer torsk og sid i Nord-Atanteren enn nå,: men forutsetningen for dette er at yngeen bir skånet. Dette gjeder i ike høy grad både torsk og sid. Vitenskapsmennene i Sovjetunionen kjenner godt det viktige arbeide som er gjennomført på havforskningens og fiskerin~ringens område i Norge. Som resutat av de gjensidige besøk av fiskeriforskerc i fjor, er det nå også knyttet persbnige kontakter meom forskerne i de to and. Sovjetunionen og Norge har en fees råstoffbase i fiskerinæringen og dette medfører at begge and har fees interesser når det gjeder å samordne den marine forskningen, studiet av fiskens vandringer i havet, råstoffmengden, osv. Av stor praktisk interesse for fiskerinæringen i begge and er organiseringen av fiskemerking i enkete områder, sik at en ad eksperimenta hjep kan fastså fiskens Yandringer og anså hvor stor prosentde det oppfiskete kvantum utgjør. Sovjetforskerne føger oppmerksomt med i de resutater deres koeger i andre and kan notere og er atid \ iig ti å drøfte probemer av betydniug for fiskerinæringen i de forskjeige and.>> Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i «Svenska Vastkustfiskaren>> (0. januar) sås det fast, at det i noen uker ikke hadde vært noen fart i fisket. Hegene og dårige værf0<hod var årsaken. Imidertid berettes det for november og desember, at ca. 0 fytetråag dengang hodt på med sidefiske på den såkadte Egersunds- kanten. Sev om været ibant var dårig be det gjort temmeig gode fangster der. Siden be for det meste sogt i Cuxhaven og Hamburg. I desember everte såedes 6 svenske fytetråag sine fangster i Vest- J:'yskan~ - den siste evering fant sted i Kie 9. desember. desember be det evert i at ikke mindre enn 785 kasser svenskfanget sid direkte fra fiskefartøy i Vest Tyskand. Samtidig be det sogt en de makre, som be fisket sammen med siden. Etterspørseen var god, prisene det samme og tyskerne sa seg interesserte i kjøp av svenskfanget sid også i januar. F'emten fytetråag som forsøkte sidefiske i Nordsjøen over nyttår fikk imidertid i begynnesen av måneden ikke utrettet noe grunnet været. Når det gjeder brising kan de nærmest foregående fiskerirapporters ord gjentas: Fisket var meget smått. Dansk fiske ra «Fiskeribadet»s januarutgave hitsettes: Ved årsskiftet kan det gedeigvis konstateres, at stigningen det årige utbytte av det danske fiske fortsetter både når det gjeder mengde og verdi. Det samete utbytte i 957 er innti videre beregnet å være tonn ti en verdi av 87 mi. kroner mot tonn ti 65 mi. kroner i 956. Av den samete fangst utgjør konsumfisk ca. 30 pst. eer om ag I 000 tonn mer enn i 956. Utenandske fiskeres - det vi si især svenske - ande i den iandbrakte mengde har i 957 utgjort 000 tonn ti VQrdi av I mi. kroner. Disse everanser består hovedsakeig av ~)id, og det har i disse everinger vært mindre av industrisid enn tidigere. Med hensyn ti danske fiskeres everanser i utandet, især i britiske havner, har disse vært noe større enn i 956. De igger på ca tonn ti en verdi av 6 mi. kroner og består hovedsakeig av rødspette og torsk. Det økonomisk viktigste da~ske fiske er rødspcttefisket, som ga tonn og hadde en verdi av 60 mi. kroner, hviket inneba'rer en verdistigning på et par miioner kroner. Især be rødspettene fra Nordsjøen betat med høyere pris enn i 956. Tunge - (omre) fisket som ti en viss grad sviktet i 956 har i 957 gitt nesten dobbet så stort utbytte som året før, nemig mi. kio, ti verdi 5,5 mi. kroner. Spesiet var fisket bra i NordsjØen i tiden apri-juni. Det detok imidertid fere båter enn året før, såedes at de enkete ikke hadde vesentig større fangst enn i 956. Torskefisket ga i 957 større fangst for danske fiskere enn noensinne før. Det be fisket tonn ti verdi av 3 mi. kroner. I s<crdeeshet foregikk det godt fiske omkring Bornhom i tiden januar-mar s. 8 R D P O R T N \D U S T R E S L T O. BRIDPORT,. DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter 65

6 Nr. 5, 30: januar 958 Totafangsten av sid be i 957 itt større enn tonn. Verdien var 5 mi. kroner. Fangsten var om ag tonn større enn i 956. Av sidefangsten regnes det med at 90 pst. gikk ti fabrikkene ti me- og ojeutvinning. Bare i Kattegat og Limfjorden var det stigning i fangsten av konsumsid. Havparten av sidefangsten be tatt på Nordsjøen, en trdejepart i Skage rak. Brisingfisket i Danmark er i stadig tibakegang og ga i tonn, verdi 6 mi. kroner, hviket er det have av fangsten i 954. Av brisingen be om ag 80 pst. anvendt ti industrifisk (me og oje), og de danske hermetikkfabrikker har vært henvist ti å dekke en de av deres råvareforbruk ved import av brising fra Tyskand. Denne tyske brising fiskes omkring Hegoand, hvor også danske fiskere kunne ta dem, men der er i\penbart ingen interesse for et sådant fiske her i andet Fangsten av makre be ca. 000 tonn ti verdi 0 mi. kroner og er en rekord. Havparten av makreen må regnes å være anvendt ti me og oje. Ca. havparten av det som fiskes av makre i Skagerak og at det som fiskes i Kategat anvendes ti spisebruk. Tobisfisket bør også nevnes på grunn av dets betydning for fiskeinefabrikkene. Fisket som nesten uteukkende foregår i Nordsjøen be mindre enn året før - i at ga det ca tonn. Av de mer særpregete fiskerier kan nevnes, at aksefisket meng demessig var omtrent som i 956. Det be fisket ca. 000 tonn, verdi 9 mi. kroner, som var et par miioner kroner mindre enn i 956 på grunn av betydeig avere aksepri~er i første havde av 957. Høstfisket var bemerkesesverdig på grunn av Økende mengde stor aks, som naturigvis gir tisvarende bedre priser. Fisket etter å har etter foreiggende oppteing gitt 3500 tonn ti en verdi av 8,5 mi. kroner. Høstens bankåfiske var betydeig bedre enn det dårige fiske i 956. Den samete danske fiskeksport utgjorde ti midten av desember en verdi av 95 mi. kroner, hvori er innbefattet fiskeme og fiskeoje med henhodsvis 50 og 0 mi. kroner. Eksporten av fiskehermetikk ti verdi av,5 mi. kroner å,5 mi. kroner tibake for eksporten i 956. Eksporten av fiskefiet hadde en verdi av 44 mi. kroner eer 5 mi. kroner mer enn i 956. I mengde utgjør fieteksporten tonn, hvorav ca. havparten faer på fatfiskfiet og den annen havde på torskefiet. Regnet etter eksportverdien var de største avtakere av fersk fisk fra Danmark siste år Storbritannia, Vest Tyskand, Sverig e, Itaia, isa, Sveits, Begia og Frankrike. Den samete verdi av eksporten av fersk fisk samt frosset fisk og fiet utgjorde 95 mi. kroner. Fiskeristatistikken viser også eksport av satfisk og kippfisk på ca. 5 mi. kroner - en eksport som i stor grad omfatter færøyfisk og grønandsfisk. Av røykt fisk synes. Danmark å ha en temmeig jevn eksport ti verdi av,5 mi. kroner. Det foreigger foreøpig ikke' noen oppteing av hva, 'danskeie sev har spist av fisk og fiskevarer i' 957. For 956 kom man ti det temmeig nedsående resutat av bare kio pr. inn- bygger, og man kan ve neppe vente seg mer av 957. A bringe fiskeforbruket opp når prisen især på svinekjøtt stadig synes nedgående er ingen ett oppgave. Kjøbenhavns nye fisketorg. Herom skrives det i «Fiskeribadet»s januarutgave: Den 3. januar begynte handeen på Kjøbenhavns nye fisketorg. Om ettermiddagen dagen før var kjøbenhavnske grossister og detajhandere gått i samet tropp med musikk i spissen fra Gamestrand ti den nye sagsha, hvis innviese såedes fant sted. SiviingeniØr Dinesen, som har forestått byggearbeidet, ga noen oppysninger om det nye fisketorv. Sagshaen hadde koset godt mi. kroner. Bassengene (kummene) hvorti det ska føres renset havvann kostet kroner, aneggsbryggen i Ga,'svæ.r~shavnen kroner, veianegg Pg.parkeringspaus kroner. Herti kommer så fees kantiner og fokerom samt et kjøehus, hvis oppførese er panagt. At i at vi såedes Andesseskapet Københavns Fisketorv komme ti å investere et par miioner kroner. Ennå vi det gå en tid før fisketorget er het utbygget. Bassengene ti den evende fisk er ikke i orden ennå, hvorfor denne fisk innti videre må agres i «hyttefat» i Gasværkshavnen. Det såkate Industrihus er under oppføring og kan forhåpentig tas i bruk engang ti våren. Det ska innehode røkerier, fietfabrikker og andre virksomheter. Ytterigere ska det oppføres et forretningshus som kan romme en rekke butikker, og ikeedes bygges det som nevnt et fryseri. Når at dette er fut utbygget vi Kjøbenhavn ha et meget moderne fisketorg, som heer ikke igger at for avsides i forhod ti byens sentrum. Forsøk med kvaitetsgradering av tråfisk i Hu. IfØge «The Fishing Ne'NS» for 7. januar ska det i Hu på prøvebasis introduseres en friviig ordning for kvaitetskontro med og gradering av fisk. Panen trer i virksomhet. mars og ska foreøpig ha seks måneders varighet. Hvis den fører ti de ønskede resutater, som er hevning av den kvaitative standard, vi den også bi utvidet ti å omfatte Grimsby enten i uforandret eer i modifisert form. Panens virkning og dens mottakese bant ae grener av bransjen vi bi konstant overvåket og bi tatt opp ti nærmere vurdering etter to måneders forøp. Herunder vi organisasjonene som representerer fiskerne såve som rederne og kjøpmennene bi konsutert. Tiaket er kommet i stand etter forhandinger meom Fiskeriministerie og white Fish Authority, som i mer enn to år har øvet et visst påtrykk. Storråernæringen i samarbeid med Hu Fish :Merchants' Protection Association, Hu Trawer Officers' Guid og Hu Fishing Section of the Transport and Genera 'Vorkers' Union vi ti å begynne med gjennomføre panen for torsk. Grunn. 86 IIHII. ik () IE ir,,. FJSKI~PORT oneh.: HEINZ KOSER H A M B U R G - A L TO N A F S C H E RE H A F E N - TELEFON TELE~R.ADR. LAXKOSER. 66

7 Nr. 5, 30. januar 958 Hver morgen før fiske-sagene begynner og etterat de offentige kontroører har utført sitt koncemnasjonsarbeid, ska tre erfarne grossister hver for seg gå over fiskemarkedet. De ska vurdere hvike «kits» av torsk (ink. sprags) og coding de antar vi komme ti å igge tibake for den minimumsgrad av ferskhet man finner ønskeig ved fremkomsten ti kunden. Det hver enket av disse «dommere» kommer frem ti vi bi foreagt I. Tayor - economic department's inspector, som vi ta gjennomsni ttn av de tre ham foreagte ta for både torsk (ink. sprags) og codings for hvert fartøy som everer vedkommende morgen. Fartøyets seger vi bi underretet om mengden som ved ko_ntroen er avmerket som <dkke for sag ti ferskhandere eer tivirkere». Denne fisk vi imidertid være ti disposisjon for satere, dyrematfabrikan ter og mefabrikker. Hus pan for kvaitetskontro som ska suppere det nåværende inspeksjonssystem, er beregnet på fra begynnesen av å sikre seg at fisk som ikke påregnes å nå husmoren i førstekasses stand, ikke vi bi sogt på iandbringesesstedet ti grossister som forsyner innandsmarkedene hverken som fersk, frossen eer tivirket fisk. I funksjon vi panen hjepe med å bedre markedet for. den virkeige kvaitetsfisk konsumenten ønske' og bør få, og -vi sutteig få den ønskeige og naturige virkning, at torsken graderes i høveige kvaiteter ) ti ferskfisk, fryseri og tivirkerbransjene, ) ti sa ting, 3) ti dyremat-fab'ikasjon og 4) ti fiskeme. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov.. Forbud mot bruk av snurjjenot i Straumbotn) A ndørja i Tr-oms.. Reguerende bestemmeser for bruk av snu:rrevad i Vasfjorden, RØstkvervet) He/fjorden og Bjugn fjorden i SØr-Trøndeag.. Ved kongeig resousjon av 7. jan uer 9~8 er i medhod av 4 i ov av 7. juni 955 mn satvannsfiskeriene fastsatt føgende bestemmeser: I. I Straumbotn, Andørja herred, innenfor Straumen er det i tidsrommet fra og med. februar ti og med 30. apri forbudt å bruke not ti annet enn fangst av sid, brising, makre eer odde. I. På føgende områder i Sør-Trøndeag fyke er det forbudt å fiske ned snurrevad fra time før sonedgang ti time etter sooppgang i tida fra. august ti. rnars, og fra Y time før sonedgang ti Y:! time etter sooppgang i tida fra. mars ti. august:. Vasfjorden, Nes- herred, innenfor en rett inje fra Vashomen ykt ti Heemsvik.. Røs,tkvervet, Heim herred, innenfor en rett ANDREAS GILBERG & CO., LTD. Teegrams: GILBERG, NORTH SHIELDS. NORTH SHIELDS _ Teephone: 366 Importører av fersk ogfrossen FISK, S'ILD, LAKS, REKER inje fra Bjørknesodden ti Besthagaskjæ~et og videre ti Vågnesodden, 3. Hefjorden, Roan herred, innenfor en rett inje fra Kaksneset ti Takneset og. videre ti Speodden og 4. Bjugnfjorden, Bjugn herred, innenfor en rett inje trukket fra Bymannen over Tønnesfua ti Engsnes. I. Disse bestetnmeser trer i kraft. februar 958 og gjeder ti 3. desember 959. Verdien av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i nov. 957, og jan.jnov Fisk og fiskeprodukter: Sid og fisk.... Hermetikk.... Dyriske forstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. R~ sidoje.... Tran i at.... Po!yinisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje.... Fiskeim.... Guano.... Rogn, satet.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: Hva- og kobbekjøtt I at Hvaqøttme.... Spekk.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenoseoje, rå.... Produkter av sperm- og botenoseo j e.... Herdet fett.... De-gras.... Hvabarder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå..... Skinn av se, kobbe og kapp-. myss.... Huder av hvaross og hvitfisk H varosstenner.... I at Verdi kr. 000 nov. S o : Verdi kr. 000 I at c - 6b

8 s; = = = = - z :" Y' w? j;j :: c:, "'...0 V (X) Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. januar 958, og i uken som endte. januar 958. Tonn. Fersk Fersk Frossen Frossen Fersk Fersk ~~~~~~i~~~~~~~~~~~~~~ ~ at småsid storsid vårsid fangst- brising ~at storsid vårsid fangst- småsid brising. at torsk sei hyse yr kveite fyndre makre og sid sid aure TOLLSTEDER ~- Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr i 9i z, [ = 9: -8-8, j Bodø s-trovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*) = - ~_~: = = = i - - = ~ ~~ 6~ 8~ ~~ 5~ ' *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER F k Fersk F k F k Fersk Annen Fersk Rund- Rund- Rund- Rund- =d- Ann~n Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kippe;: skate og. e~. h.~rs makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen makr:g_ ~ - fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk ---~~aa~~~~~iii~~~~~~~~~~~~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand Egersund ( \ - - Stavanger... i' - - 8\ Kopervik , Haugesund i BF e 0 rrgøen... = 6[ = = _5! [ _!' 47 _ 6 _ = i = = _ Måøy ' - ' !_89 _ 5 Åesund z ~~!~a~~~~"d:::::::: = -' -7 = ~r:7:::::::::: = = r Tromsø Ha;mmerfest = = j = = - 9 = = = - - =' = _3 r - = = = / = = = = = _5 _ 6 = = ::, =76 5 = = Vardø Andre.. "i~;~~~~~~~~ j 8~ 9: j 3! 3 6~: I uken*) ' r IJ 4 \ 3~ = 3~!j 866-7r 54r i 80 86z o. co

9 7 z :os Y' w p -;:;; :: s::: ~..0 V 00 TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*)... Satet sid Satet Satet Satet Satet Satet Satet feitsid skjære- nordsjø- isandsi at småsid sid sid sid vårsid storsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr _9 Krydder- Sukker- ' Røykt Fiske-, Herme- Herme- Fiskesa tet Sa tet satet sid Hum- Reker he~e- tisk H_er:n. ~isk Si~e- Fis~e- ever- Ta?-gsid og fisk torske- og fisk brising ~~ mer i~ småsid bnsing ;t~~~~ mjø mjø mjø mjø Stat.n. ~t;{ ~ Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr i_ ?"' i ~:J ~ f TOLLSTEDER Andre for- stoffer m.skinn Skarp- Andre Sperm- duk ter oje, rå Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Høyvit.- Håkjerr. Rå hod. tran, a. seoje fiske- hai tran, oje haioje --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Se-, fiske- og bott- og kapprogn pro en ose- kobbe- Rå sidoje satet Damp- medisin- tran --- Stat.nr Veteri- Brun- Ban- Avfas- Raff. Oks_Yd., ~erdet Herdet Oein, nær- Bank bank Brun dings- tran sjø- bast spse~ett tekn. ~ett fetts:rre tran tran tran tran tran og-oje dyroje eer_ av SJ~- av SJ~- av ~)~kokt SJØ- d;rro!je dyro!je dyro!je dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest ~~~~:::::::::::::: = ~~ ~ 64 I at =-~/ 7_~ 6 I uken*) _~~-7~~----=-~-=-~-=-~~~ Dessuten eksportert direkte fra fetet 43 tonn sattorsk. ~...0

10 Nr. 5, 30. januar 958 Fetsid.. og småsidfisket /-8/ 958. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport... " Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr 7/ fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar - 8. januar 958. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Her-~Fi,kome Sa- Henog.fry- t'. me- og mg gmg t'kk smg dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange.. ' Brosn.te Hyse O - Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe t Herav: I at ! Nordmøre..., Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever h. 3 Av dette brakt i and i fonn av satfisk 59 tonn ( J : 0 tonn råfisk). THOS.. MELROSE & SONS LTD. FISH QUAY- NORTH SHIELDS Importører av utenandske produkter Damptråer-rederi Fisk- og sidimportører Teefon 48 privat 494 & 098 Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h b h andbrakt fisk T oms i tiden!.januar- 5. januar 958. Fiskesort Meng- Anvendt ti de Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme..., Hyse Kveite... ' Båkveite Fyndre Uer.. ' Steinbit Størje Annen Reker I at\ Tran 39 h. Rogn 35 h., hvorav satet, iset 4 h. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 5. januar 958. Fiskesort Mengde.... \ tonn Anvendt ti Ising og Sa- Heng- 'Herme frysing ting ing tikk tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre 3 3 Uer 6 6 Steinbit I at pr. I ~~~ / tonn Lever 590 h. Tran 539 h. Rogn 48 h, hvorav 78 h. satet, 70 h iset. 70