Fi ets Gan. Fiskerioversikt for uken som endte 14. august. 34. årg. Bergen, Torsdag 19. august Nr. 33. Fet sild- og s1nåsildjisket.

Transkript

1 Fi ets Gan Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er eterfrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 19. august Nr. 33 Abonnement kr pr. år tegnes ved ae posfanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner , Postgiro nr T eegramadresse:.fiskenyft". Fiskerioversikt for uken som endte 14. august. Langs kysten har det overveiende vært gode væ1 forhod bankfisket ti havs har vært noe genert av no1 dig kuing. Lang kysten foregår en de srnåsidfiske. Brisingfisket er fremdees ubetydeig. På sidefetene utfor NordIsand var det et baff med godt fiske i begynnesen av uken, men:' nå er utsiktene på ny dårige. Tt åsidfisket i Nordsjøen et frentdees ujevnt og ti des noe misig. Bankfisket gir ti des gode fangster. Seisnui'pefisket i Finnmark er betydeig. Fet sid og s1nåsidjisket. Det er i{ike særig fart i fisket noen steder for Øyebikket; det fiskes mest i TrØndeag. På V estancet har en i siste uke hatt noen få si eiefangster i Sunnhordand og Sogn og Fjor dane. I siste uke er eet i Haugesunccis,triktet opptatt 503 h fetsid og 2989 h småsid, i Bergenscistriktet 4463 h småsid. På MØre er eet i uken bitt opptatt 1722 h småsid og 41 h fetsid ibandet småsiden. Det vesentige fiske har foregått på SunnmØre. I TrØndeag foregikk eet notkasting i StjØrna, Vaersund, Ostfj orden i Hemne omkring siste heg og i ås har en derfor stående ca h, som ventes hovedsakeig evert ti eksport. I uken be eet for Øvrig opptatt 8380 h ~småsid og ibandet denne 911 h fetsid. Samet opptak av fetsic i Noregs Sicesasags distrikt i siste uke var på h fetsic, hvorav det siden. ju i er opptat,t h. Av småsid be det i uken opptatt h og i at er det opptatt h. I NordNorge er eet i siste uke bitt stengt eer opptatt føgende 1nengcer : S j on a og Rana ( IIegeanc) 600 h devis satevare. Saten 2900 h fabrikkvare, Skjomen andsteng 1050 h, 2034 stk. pr. kg, Tysfjord 75 h agnvare, Grovfjord 250 h fabrikkvare, IGbotn ved Har.stac 290 h agnvare og Øksfjord i Finnmark 50 h, størrese 28 pr. kg tis. uken oppta.tt og stengt 5250 h. Brisingf is~et. I Matrefj orden i Sunnhordand er det i Øpet av ca. 2 ukers tid fisket et par tusen skjepper brising. Der er brising ti stede fremdees, men den står dypt. Farvann i Hardanger har vært avsøkt med ekkoodd,,m.en eet be ikke påvist briising. Derimot en n1engde pir. Av brising og banding er eet pr. 6. august tiført fabrikkene skj. mot i fjor skj. Av årets tiførser faer skj. på primabrising, på Y vare, skj. på prima han ding, 555 skj. på Yvarebanding. 371

2 Nr. 33, 19. august 1948 Sidefis~et ved Isand. Mandag og tirsdag 9. og 10. august foregikk eet godt snurpefiske på Str.ancabanken med fangster opp ti 350 t,ønner. Driverne som å spredt fra Strandabanken ti Grims.Øy fikk fra O ti 90 t,ønner. Senerehen har 1snurpefisket for en stor de vært hindret av tåke, mens eet for,øvrig har vært pent vær. utsiktene for fisket er if,ø1ge oppysning fra vaktskipet»andenes«på ny dårige. I siste uke er noen fraktcampere kommet hjem fra Isand med sid fra forskjeige fartøyer. Tråsidf1:sket i N orcsjøen. Den vanige sicetråerfåte, son1 i år teer runom 100 fartøyer, er bitt forsterket.med 4 av stor tråerne, nemig Kristticvnsundfart,Øyene» N ordhav IIIonningtSvåg«,»Borgenes«og»Syrian«. Det framhodes at fisket fremdees er ujevnt og devis noe misig. På seve Facengrunn foregår det så vidt vi,tes ikke noe fiske, men det fiskes på kanten av Den Norske Renne og på vestkanten av Fadengrunn. Det beste fet hitti ska være Paxbanken s.v. av Utsira. Siden står noe dypt på 80 a 100 favner og d~t bir ikke ite redskapsskade. I siste uke er det ti Haugesund iandbrakt 121 h fersk iset sid, 1307 h sid satet ombord samt ti Bergen 1236 h. I at er det dermed iandbrakt 337 h fersksid og 3888 h sic satet ombord. Bankfisket. N ordkuing har virket noe generende for driften på Egga som har fat ujevn med ti des meget bra resutater på oppti 4000 eg kveite og kg rundfisk. Fra Fær,Øyane er det kommet båter med oppti kg kveite. Åesund og M,Ør e hadde i uken samete tiførser på 234 tonn, derav fra bankfitsket 49 tonn ange, 85 tonn brosme, 47 tonn kveite, 19 tonn skate og 9 tonn pigghå. MåØy hadde små fisketiførser. Bjørnøyfis~et. Et enket fartøy km11 fra Bj,ØrnØyfetet 17. august med kg satfisk og 2000 kg kveite. Fisket på fetet var så som så. Torsken gikk i sik og h,øyt i sjøen. Av BjØrn,Øysatfisk er det i år i at iandbrakt 1194 tonn torsk og 19 tonn annen satfisk. Tråfisket. If,Øge oppgaver fra stortråerne har disse i år iandbrakt tis tonn satet torsk, 237.tonn satet sei, 19,5 tonn annen satfisk og ca kg tran. Som oppyst ovenfor er nå 4 av tråerne gått over t sidetråing. Utenom satfisk har.tråerne icvndbrakt 1715,5 tonn diverse ferskfisk. VestGrønand. M/.s»Gr,Øyven«er innkommet ti Åesund me{ ca. 100 tonn satet torsk. Tidigere er»anders Liaaen «innkommet med 115 tonn. Samet sattorskproduksjon utenom vinterfiskeriene bir i henhod ti ovenstående 5402 tonn. I åbrandfis~et. Det går fremdees hest tregt med håbrandfisket som fore,g år spredt over N ords j,øfetene. I uken hadde 16 båter fangster fra 500 ti 8000 kg, tisammen kg. S eisnurpefisket. Det tas gode snurpefangster av sei i Finnmark I siste uke har eet foregått fiske i V arangerf j orcområdet, enn videre på Tanasnaget, i N orckynområcet, i.1\t:ager,øyområdet, i Hammerfestområdet og fere s tecer i Vestf.innmark for,øvrig. I henhod ti fykesmannens meddeese kommer ukefangsten opp i hee 1237 tonn, hvorav 103 tonn er satet, 712 tonn iset, 196 tonn oppmat og 226 tonn anvendt fersk. I Trmns er ~det smått med sei snurpefisket. f(ystfis~et for øvrig. Det må sies å være en stie tid for fisket. Det er heer smått med evendefisk. Det tas bare noen ~tifedige seifangster og rusefisket etter torsk er a:kkurat så vidt begynt på ny. I siste uke be det av evendefisk titransportert Mos j,øen O 000 kg.sei, Trondheim kg tsei og 5000 kg torsk På Vestandet er det ganske rikeige fangster av småfaen makre, men heer smått med annen fisk. På SØrandet begynner den stie periode i kyshismt så smått å ebbe ut. For siste uke oppgis fiskepartiet ti i at kg, hvorav ca kg torsk. Rc~efis~et. I Trom s er eet nå bare okae båter son1 driver reketråing. I siste uke hadde Tronvs.Ø by et parti på 3405 kg reker, pris kr. 2,50. På SØrandet, hovedsakeig på Revet, be det tatt kg reker. Se og håkjerrz:ng.»buskøy«er hjemkommet fra Danmarksstrecet etter en uhedig tur eer bant annet propeen gikk tapt. FartØyet hadde 5600 stk. se, ingen håkj erringtran. Med det f,ørstte ventes også»fangstmann«og»kvitungen«inn fra Stredet. 372

3 Situasjonsrapporter for jui Fra fiskeriinspektøren i F inn m a r k, VardØ: V æret har hee perioden vært bra, unntatt siste uke som har vært sur og kad og hindret driften en de. Det har vært ubetycei 1 g inecrift for hee Finnmark, og kveiteog fyndretråfisket har også, stort sett sått fei. For Vest Finnmark har det ti des vært bra seifiske, men dårige avsetningsforhod har gjort at en de av sei partiene er evert ti guanofabrikkene. Mesteparten av seien er heng:t og resten satet. Detakesen i håkjerringfisket og hvafangsten har vært stor og fangstresutatene må betraktes som gj ennomgåence meget gode og har gitt godt utbytte ti fiskerne. For enkete vær er brakt på and oppti tonn hvakjøtt på en dag og håkjerringfangstever på oppti 250 h iancbrakt. En stor de av håkj erringeveren er bitt evert i Troms9J hvor eet betaes høyere pris enn i Finnmark. Enkete skøyter sutter nå håkjerringcriften for å ta sin årige oppussing. Inne i Varangerfjorden er tatt en de sei på snurp og søkkenot. For \rarcø ubetydeig inedrift o:g itt kveite og fyndrefiske samt itt seifiske med dorg hovedsakeig kokfisk. For Båtsfjord sis.te havde av jui godt hysefiske på fjorden oppti kio gjennomsniuig For Berevåg en de hyse på runctrtt, men fyndrefismt n11isykket. For Mehamn bra seisnurpenotfiske og htt hyse og fyndrefiske. For KjØefjord o,g Honningsvåg bra seifiske med ti des store fangster og en de hyse på ine. For Hammerfest bra seifiske og itt kveite og fyncrefiske. Fra fiskeriinspektøren i T r om s, dat. 6. august 1948: I hee perioden har været vært eet beste unntatt de to siste dager med regn og kuing fra sørvest. I perioden har noen.storskøyter drevet fiske på RØstbanken med fangster oppti 2800 kio kveite samt itt bancingdisk. Fra Egga har fangs~tene vært oppti 1200 kio kveite. Det har foregått en de juksefiske etter småtorsk for Senja og HiesØy med fangster fra 200 ti 500 kio. Seifisket har vært av mindre betydning. Det har vært tatt noen seisnurpefangster på \!J:efj ord, ~)yfj ord, Ersfj ord, Ytre Maan1gen, Hammarfj ord, Skogsfj ord, Vannvåg og N orceidet. Oppfisket kvantum utgjør ca kio som hovedsakeig er anvendt ti fietering og sating. Fangstresutatet har vært best for KarsØy distrikt med fangster , gjennomsnitt 8000 kio. Det har vært driftet en de med runcfisknot etter fyndre og annen fisk, men utbyttet av fyndre har vært mindre bra. Derimot har fangstutbyttet av andre fiskesorter vært bedre og ea særig den siste de av perioden. Rekefiske har den senere tid vært avtakende og tireisende fiskere har foratt fetene her nord og dratt sørover. Fiskerne herfra fortsetter driften, men fangstene er,g j ennomgåence små, fra 25 oppti 00 kio pr. døgn. Laksefisket anses som avsuttet for dtnne sesong. Utbyttet kan betegnes som minimat. BjØrnØyfisket har gitt ganske bra utbytte denne måned, men få fartøyer har driftet den senere tid, da de feste fiskere har vært opptatt med innhøstningen. Småhvafangerne.som har driftet på B j 9JrnØyfetet og området meom BjØrnØya og NordNorge har meget gode fangstresutater. TifØrse av redskaper og agn har vært tifredsstiende. Noen få fangster sid er tatt i Senja og HiesØy, men eet er ikke noe sid ti stede av betydning. Mange fiskere kager over at de har tapt fere Fisk brakt i and ti F i n n m a r k i tiden. jan u ar ti 7. august Fiskesort Anvendese Mengde Iset Fiet Satet Hengt tonn tonn tonn tonn tonn Torsk., ) Hyse c:. 2 ~e... ) Brosme Kveite Fyndre Uer Steinbit I at Merk: I forbindese med fisketaene oppgis utvunnet h damptran. Lever ti annen tran 2972 h. Rogn 1255 h, hvorav 818 h satet, 437 h fersk. 1 ) Herav rotskjær 275 tonn. 2 ) Herav 388 tonn ti fiskeme. Iand brakt fisk ti Troms ø august Fiskesort Mengde Iset tiden. januar7 Anvendese Fiet Satet!Hengt ' tonn tonn tonn tonn Torsk... 1 ) Sei Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre ' Smørfyndre Uer Steinbit Makrestørje Annen..., Reker I at Lever 1077 b, damptran 553 h. rogn 276 h. 1 ) Dessuten 1300 kg satet torsk fra banken. tonn sjøvær o,g dermed store beøp, fordi skipsverftene overat har tatt feesferie så eet ikke har vært muig å få reparert den minste skade. Fra fiskeriinspektøren i N o r da n e, Bod9i: Noe værhincring siste uke, eers overveiende gode værforhod i måneden. Såttonna har preget detakesen i fisket. Ennå ikke sicfiske av betydning i distriktet. Det er tatt mindre.spredte fangster av småsid i enkete fjorder i Hegeand og Ofoten og et par andnotsteng h. bandingsvare i Foa og Bodin. H vafan,gerne meder dog sta 373

4 Iand brakt fisk ti And enes i tiden. jan. 7. aug Fiskesort Mengde Anvendese. Iset Satet Hengt tonn tonn tonn tonn Torsk Sei. Lange f Båange Brosme !Iyse Uer Kveite Båkveite I at Dessuten 2176 h ever hvorav utvunnet 957 h damptran. Iandbrakt fisk ti.må øy og omegn i tiden 1. januar 7. august Torsk Sei Lange ' Fiskesort Mengde o... 2)952 ~ ' 862 Anvendese Iset Satet Hermetikk tonn tonn tonn tonn Brosme Hyse Kveite Gufyndre...'. 1 ~..\ Skate Annen fisk Håbrand... Pigghå... 1 ) Hummer Reker I at ) Herav 100 tonn ti guano. 2 ) Herav 239 tonn evende. dig om store sidesyner, sannsynig småsid utenfor kysten. Det har også vært store forekomster av størje som først i måneden opptrådte vesentig på Hegeand, men senere er trukket nordover. StØrjefisket har gitt godt utbytte, særig for de som har drevet med forsterkete seisnurpenøter, hvormed er tatt oppti 70 størjer i 2 kast. Tides bra seisnurpefiske første havde av måneden for Vesteråen YttersidenLofoten og Hegeand, men fisket har avtatt senere. Fangstene for Vesteråen overveiende gått ti Mebufabrikken, og for Hegeand gjennom Levencefiskaget MosjØen. Gode bankfangs,ter He~ eand også første de av måneden av kveite og brosme, men eet medes avsetningsvansker for sei, brosme, uer og ange. Eggafi.sket Vesteråen som vanig for årstiden. Snurrevacfisket for YttersidenLofoten har gitt rikt utbytte med fangs,ter om kring 1000 kg fyndre i døgnet. Fangstene overveiende iset for eksport. Rekefisket som vesentig drives av båter fra ]\tiøre har også gitt bra fangster ti å b~gynne med på Hegeand, senere i Foa. Laksefisket i år kom forhodsvis sent i gang og antas å ha gitt noe under middes utbytte. Hvafangsten kom også sent i gang grunnet dårige forhod med åte, vær og te1nperatur, men tok seg meget godt opp i måneden og ga rike fangster. Ofte 45 hva pr. dag sik.at utbyttet for de hedigste fangerne kan sies å være meget tifredss,tience. Avsetningen har gått bra tross store tiførser enkete tider. De fangere som drev ved BjØrn Øya gjorde også bra fangster, men er vendt tibake grunnet vanskeige værforhod. På tross av at sei og sidefisket ikke har sått ti i den grad som ventet kan stort sett sies at driften og utbyttet denne måned har vært bra. Fra fiskeriinspektøren for Ve s t a n eet, datert 2. august: Også denne måned har værforhodene vært noe variabe og ti des hemmet fisket. Brisingfisket har vært ubetydeig, med bare mindre spredte steng i indre Hardanger og Ryfyke. Småsidfisket ga imidert1d fortsatt gode fangster i begynnesen av måneden især i NordRogaand, Sunnhordand og Sunnfjord, derimot mindre senere i måneden. En de makre har vært tatt i NordRogaand og for Øvrig har eer vært tatt ti des gode fangster av pir hist og her i hee di,striktet. Bankfisket har vært sterkt værhincret men ti des bra enketfangster har vænt ta'tt på de vanige felter. Håbrandfi,sket har vært så som så, ti des gode fangster har vært tatt. Småhva og brugdefangsten har også vært sterkt hindret av været, men enkete fartøyer har ikeve hatt bra fangstresutat. IsandssidfLsket har ti denne tid skuffet for snurpernes vedkommende, og utsiktene for denne redskapskas se ska være dårigere. Enkdte snurpere er derfor hjemkommet for å hytte bruk. Driverne har imidertid tatt ujevne ti des bra fangster, og uts.iktene ska være gode. Tråfisket etter sid i NordsjØen har vært sterkt værhindret. Enkete fartøyer forsøkte tidig i måneden, men fikk ubetydeige fangster, mens derimot svenskene med sine kraftige maskiner fikk forhodsvis bra fangster på dypere vann, Fisket tok,seg noe opp i sutten av måneden, detakesen er stor og uts,iktene gode. Det vanige småfisket har også denne måned vært godt. Fra fiskeriinspektøren for S ka g e r akk y s te n, datert 5. august: Makrefisket har gitt ite utbytte i jui. I månedens begynnese så det ut ti å være atskiig makre under kysten, og det be ea også tatt ganske bra fangster i snurpenøter fere steder, men ea ruskeværet satte inn og hindret fisket,.så det. ut som om makreen i meomtiden :bor svant. Det er bare ubetydeige fangster som er gjort s~iden været be bra. Brisingfisket i Osofjorden har fortsatt vært drevet i jui med forhodsvis godt resutat, men i avtakende. Prisene har variert. Torskefisket på Revet har vært hindret av værforhodene. Det samme gjeder for rekefisket, men i sutten av måneden har været vært godt og en de reketråere har fått ti de.s,gode rekefangster på Revet. Kyst og skjærgårdsfisket har for Øvrig vært minimat i denne måned. 374

5 Isands sidefiske. Utandet. IfØge underretning fra Fiskifjeag Isands er det innti 7. august på Isand satet tnr. sid o:g evert h ti sidojefabrikkene. Korresponderende ta for 1947 var: tnr., h. Det hoandske sidefiske. Under årets sidefiske fra den 18. mai ti utgangen av ju i er det av hoandske fiskefartøyer bitt oppfisket og iand brakt tnr. matjessid, 318 tnr. fu sid og 7869 tnr. steurharing tis tønner fiskepakket vare. Fangstene i Storbritannia 1. havår 1948.»Fish Trades Gazette<< (31. jui) skriver b. a. føgende: I de 6 første måneder i år be der i Storbritannia (ink. NordIrand og Man Øya) iandbrakt av britiske fiskefarkoster i at cvvts. ( tonn) fisk etter de foreøpige medinger. FØrstehåndsverdien viste det imponerende ta av ;t (kr ). I den samme periode kjøpte Storbritannia, enten som direkte andinger eer innført i kasser, cwts. ( tonn) fisk fra 11 andre nasjon er ti en samet verdi av ;t (kr ). Den samete tota på cwts. ( tonn) av ae sorter fisk ti en førstehåndsverdi av ;t (kr ) er en dobbet rekord for perioden. januar 30. juni, som det ikke ska være ett å så. Britiskfanget fisk i samme periode 1947 var i at cwts. ( tonn) ti en verdi av ;t (kr ) og de tisvarende ta for 1938 var cwts. ( tonn) ti en verdi av f (kr ). Disse taene viser at før krigen var den gjennomsnittige førstehåndspris på fisk ( dockside price) noe under 20/0 pr. cwt. (kr. 0,39 pr. kg). I dag nærmer gjennomsnittsprisen.seg 50!0 pr. cwt. (kr. 0,98 pr. kg), enda et betra\jteig kvantum fisk er.sogt ti konsumentene ti priser som ikke er høyere enn 1938prisene. I enkete tifeer er de kontroerte priser avere enn førkrigsnivået. Tunge, f. eks., er det uten tvi bitt mindre av. I Øpe<t av de 6 første måneder i 1947 be det brakt i and cwts. (2710 tonn). Dette året er fangstene nær cwts. mindre, eer cwts. (1713 tonn). Iandbringesen av kveite og bergfyndre.har minket i havner i Engand og Waes, men i skotske havne r, særig Aberdeen, har iandføringen av disse to sortene tatt et gedeig oppsving. Fangstene av torsk var ca cwts. (ca tonn) større enn i. havår 1947, men hyse og ysing viser iten eer ingen endring, skjønt de beste ysingsfetene synes å ha fyttet fra sør og sørøst av Irand ti vest av Skottand o1g Irand. Fetene ved Rocka og vestige feter er nå viktiger,e :Eiskefet enn de var for et år,siden. Det Fisk brakt i and i M ø r e og R o m s d a fyke i tiden 1. januar7 august Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet Satet! H~ft~eIHengt tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 1 ) Sei... 2 ) Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer (rødfisk). 2 2 Steinbit... Skate, rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Hummer Reker Herav ti: I at ) Åesund 4 ) Kristiansund N Smøa... 2 ) BudHustad OnaBjørnsund Bremsnes. ' Haram Søre Sunnmøre Grip... 62L Kornstad Lever 4243 h. 1) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav fiskeme 34 tonn. 3 ) Herav evende 448 tonn. 4 ) Dessuten 10 tonn sattorsk fra bankene. er også interessant å egge merke ti at fere tråere går for tiden ti Isand og ferre.ti BjØrn Øya og Barentshavet. De iandbrakte fangster av makre er om ag 6 ganger så store som fangstene i første havår 1947, cvvts. ( 919 tonn) sammeniknet med 3163 cwts. ( 161 tonn). Danskitaiensk avtae.»fiskeribadet«oppyser at det iføge den danskitaienske handesavtae for tidsrommet. juni mai 1949 bant annet er bitt fastsatt f)6gende kontingenter for ekspor.t av fiskevarer fra Danmark ti Itaia: Satfisk tonn, tørrfisk 2000 tonn, ferskvannsfisk, derunder Ørretrogn mi. kroner, fersk satvanns.fisk ink. fiet 8. mi. kroner, fiskehermetikk mi. kroner, fiskepøser kroner, fiskeskinn kroner. Impor.ten fra Itaia omfatter bant annet sei og presenning.sduk for 2 375

6 Nr. 33, 19. august 1948 mi. kr.oner og tomatpure ti hermetikkindustrien for kroner. Vareomsetningen med Itaia ska i ikhet med foregående år fore~~ å som private varebytteforretninger. Fra varebytteutvagets side vi eet formodentig bi agt vekt på at varer av ensartet forsyningsmessig og Økonomisk verdi kompenseres innbyrdes. Den store kontingent for satfisk er særig beregnet for FærØyane, som ska ha minst % av denne kontingent og hee tørrfiskkontingenten. Nyontrå ti kr En fustendig nyontr.å den.første i sitt sag som ska brukes av en Grimsbytråer vi snart være ferdig. Den forarbeices av firmaet Butt Bros., Ltd., tråerrederi og beregnes å vie koste kr Herrene But,t Bros. har så stor titro ti nyon framfor sisa eer mania i tråposer at de nettopp har kjøpt inn nyontråc ti verdi av ;t ( kr.). Seskapets besutning om å benytte nyontrå ti å begynne med bare som et eksperiment, kommer av at man med he har anvendt»cocends<< forarbeidet av nyon. Den høye pris på en nyontrå på f', 380 sammeniknet med ;t 70 a 80 for en sisa eer maniatraj, ventes å bh kompensert i tråens større varighet. En tråer fra Hu som eksperimenterte.med en nyontrå, gjorde 5 hedige turer før den gikk tapt på grunn av ujevn bunn. Havgående tråere siter ofte ut en eer to sisa eer maniatråer på en enket fangsttur. Svensk <<oversikt av fisket»,»svenska Vå.s,tkustfiskaren<< skriver at tråsicfisket på Fadengrunn begynte uvanig tidig i jui måned i år. Aerede annen uke av jui be eet iancbrakt Facensic i GØteborg. I ikhet med i fjor be1gynte fisket i nordig posisjon for senere å trekke sørover. I fjor var eet imidertid norske tråere som gjennom hee.sesongen drev fisket i 11ner nordig posisjon og eer på traff uvanig stor og pen sid. Derfra hadde de for Øvrig også kortere vei ti norskekysten. De feste større båter med kraftig motor har i år innrettet seg på detakese i Facenfisket. De sparsomme fiskefangster i NordsjØen den senere tid har bidratt ti at mange fiskere har innrettet seg på sidefangst. I de senere uker har dog en de båter på visse steder i N orcsj Øen påtruffet rike hyseforekomster. Det vie være ti forde for svensk vestkystfiske om disse fangster vie bi utnyttet ti evering direkte i britiske havner. Bant satsichancerne råder eet,ivig konkurranse om å være først ute på markedet med ny satsid, ea denne er sterkt etterspurt og godt betat. Saterne har for Øvrig av sesongens fangster suttet kontrakt om kjøp av kasser Fadensic for everanse i tiden 15. jui30. september. Om ag 10 tråere fra Haancskysten har i sutten av juni og begynnesen av jui trået.sid i ØstersjØen. Fisket har vært veykket og siden av beste kvaitet og sterkt etterspurt. Detakesen i sidefisket ved sai1d er bitt stor. De feste driver garnfiske og eet er mest fraktefartøyer som benyttes. Årsaken er at fraktmarkecet er noe faut mens prisene på isandssid har vært stigende. Det detar dessuten 6 notfartøyer. Et fiske som har vært meget omtat i pressen i det siste er aksefiske.t med iøytiner (driv iner). Danske fiskere som har drevet dette fiske i sommer har gjort det godt. Fisket har hest vært drevet utenfor den poske kyst, senere mer nordover. Dorgefisket etter makre, som før St. Hans ga gode fangster, be avsuttet på et tidig tidspunkt. Kyst fiskere som driver 1garnfiske etter gufyncre om sommeren meder at fangstene har vært uvanig små. Åefisket har hitti heer ikke gitt så gode resutater som i fjor. Det antas at de kjøige værforhod bærer skyden. I Øpet av e,t par ukers tid før St. Hans ea fangstrasjoneringen var opphevet y:ket fisketiførsene ganske kraftig. Men senere er eet på ny gått tibake med tiførsene. Eksporten måtte innsties, men en håper på at den ska bi gjen opptatt. Fra Svenska Vi:istknstfiswr nes Centraforbunds!congress. En fiskernes Sideojefabridc. F'j'tning av tråfisccgrensen) oppføring av fr'j'serier etc. FØrste post på dagsordenen på annen kongressca,g ( juni) var spørsmået om oppførese av en sidojefabrikk. Dr. Thor Lexo1v var innkat fra Bergen for ~ gi en utredning om saken edsaket av kakye. Etter recegj Ø reisen utspant eet :seg en tre timers diskusjon. Dr. Lexo1:v oppyste innedningsvis at nordmennene høstet sine første erfaringer om sidojeindustrien i Bohus Hin. Svensk sicoj eincustri er nemig meget edre enn norsk. Doktoren minnet også om at eet Økonomiske utbytte av de ofte temmeig store overskucdsmengder er et av våre største fiskeriprobemer. Det er overskuddene som forårsaker restriksjon er og innskrenkninger. Forhodsreger treffes for at ikke overskuddene ska virke Ødeeggende på prisene og gj yjre driften uønnsom. Enten må fangstene begrenses eer man må finne andre måter å anvende siden på. En av disse metoder er sicoj eincustri. Dr. Lexow frama forsag om oppføring av en eer to fabrikker med en kapasitet på 400 sekker.sideme og 50 sekker fiskeme pr. døgn ti kostende,6 mi. kroner. Det annet forsag Ød på oppføring av en fabrikk med kapasitet 250,sekker sideme ti kostnad 1,1 mi. kr. Dersom eet regnes med en samet drift på 80 døgn pr. år bir verdien av de omsatte varemengcer i første tifee 3,5 mi. kr. Otg i annet 2,2 mi. kr. For å hode de 2 fabrikker i drift i 80 døgn trenges eet kasser sid a 50 kg. Fabrikkene skue arbeide både med vintersid og Facensic og avkastningen beregningsvis bi.så god at anegget kunne amor,tiseres på 5 år. Etter en ivig ciskusj on hvor eet bant annet be framhodt at en fabrikk burde bi bygget snarest og at den burde bi fiskernes egen, be eet o1gså framhodt at man for å spare tid burde utnytte en av de aerede eksisterende fabrikker og ikeedes c:1t man burde innede samarbeid. Det be imidertid ti at kongressen gikk inn for bygging av en fiskernes egen fabrikk. Styret som tidigere har arbeidet med spyjrsmået fikk i oppdrag å føre panene fram ti virkeighet. Med hensyn ti Fadensic be eet diskutert hviket kvantum.sid som. kunne tia,tes iancført som skrapsic utenom fer,skrasj onen. En be stående ved 50 kasser. SpØrsmået om sj yjsating av siden be også debattert. Med 20 mot J 8 stemmer be eet besuttet å gi tiatese ti sating ombord. 376

7 Etter en rapport fra ombuds,mann Sam Corneiusson ang. eksporten ti Tyskand, hvor han foreso at styret skue ha rett ti å dirigere båter som Ønsker det, ti direkteanding av fangst i Bizonia. Fart}Jyene måtte i tifee få garanti mot tap. Etter ordveksing ga kongressen styret rett ti sådan dirigering. Fra fere av fiskedagene var eet innevert mosjon er og framstiinger angående fytning av tråfiskegrensen fra 4 ti 3 distanseminutter. IfØge oven går grensen ved 4 distanseminutter og en fytning vi kreve ovendring eer dispensasjonsreger. Debatten dete kongressen i 2 grupper kystfiskere og havfiskere. De førstnevnte hodt på at en innfytning av grensen vie skape driftsvansker for dem, mens havfiskerne anså en innfytning som påkrevd. Kongressen besuttet å begjære å få innfyttet grensen fra 4 ti 3 distanseminutter angs hee kysten av Bohushin o 1 g Haand med unntakese av Lahomsbukten. Styret ba om kongressens bemyndigese ti å tegne andeer i kjøe og fryseanegg og andre foretakender ti fiskets fremme. Kj ØeagerspØrsmået er under utredning, men spørsmået er om ikke forbundet.ska hjepe okaavdeingene Økonomisk. Fere taere bifat dette og framhodt at saken var ike viktig som sidojefabrikken. Kongressen ga etter kort debatt styret den omspurte bemyndigese. Sveriges 11:J'e Fiskerist:yrese. IfØge»Svenska Viistkustfiskaren«er sjefspostene i den nyopprettete fiskeristyresen nå bitt besatte. OverdirektØr og.sjef er bitt fiskeriintendenten i nedre nordre distrikt dr. fi. Joran N. Huk Beskikkesen gjeder 6 år. Som byråsjef for ferskvanns,fisket er ansatt dr. fi. G. O. Am og.som byråsjef for satvannsfisket dr. fi. Ch. vv. Hesse. Som.styremedemmer er for et tidsrom av 3 år beskikket ombudsmann S. Corneiusson, ()ckero, G. Hogstrom, Drotninghom fra Sv. innsj Øfiskarnas centraforbund, fisker H. Levin, Kempinge, riksdagsmann G. T. Skogund, Umeå og sagssjef i Svensk Andesfisk herr M. Stidner, Gateborg. Som styremedemmer i saker som angår forsøksvirkso:mheten er beskikket professor B. Hanstrom fra Lunds universitet, intendent O. Nybein, Goteborgs Museum, professor H. Petterson, Goteborgs høgskoa samt cocent W. Rohde, Uppsaa Universitet. Som styrer for undersøkeses Oig forsøksanstaten for ferskvannsfisket er beskikket S. V. Rundstrom og i tisvarende stiing for satvannsfisket A. R. Moander begge er for tiden konservatorer. Ytterigere er herrene A. E. H. Aander og G. Sv~irdson begge coktores fi. utnevnt ti byråinspektører. Den nyopprettete fiskeristyrese vi begynne sin virksomhet i Goteborg i september måned. Tyve personer ska ha arbeidsrom. Det Svenske Fadenfiscet. IfØge»Svenska V ~istkustfiskaren«har årskongressen i Vastkustfiskarnes centraforbunc besuttet fangstrasj oner.ing under årets FadensicHisket. Bestemmesene ska gjede i tidswmmet. jui30. september. Fangstrasj onen ska innti videre utgjøre 40 havmsser pr. mann pr. uke. En tønne sid som sates eer krydres ombord ska gjede for 2 havkas.ser enten sicen hodekappes eer ikke. En tønne ska innehode minst 90 kg netto. For sag ti sidoje tiates iandført maksimum 50 k<j.sser utenom. rasjonen pr. ag og uke. Fra fiske på Facengrunn kan hee rasjonen iandføres under ett, fra farvann ved Hansthomen, eer tigrensende farvann kan på en fisketur bare iandføres en hav ukerasj on, ikeedes fra kombinerte turer. Lag som sater eer krydrer ombord kan så sammen 2 ukerasj oner ti en og iancf9.jre en sådan 2ukers rasjon under ett. Utenom fangstrasjonen kan den enkete fisker iandføre hver sin tønne sid i sesongen. Fangstrasj onen beregnes for høyst 6 mann. Det er forbudt å transportere fersk sid fra fangstpass på dekk Øs eer i kasser. Lagene forbys seg imeom å bytte eer gi bort sid. Rasj oneringsbestemmesene ska tiempes også for sid som iandføres i Danmark og Norge. Fangstene ska everes i kasser innehodende 45 kg og må ikke innehode mer enn 48 kg. A sidefangst fersk som tivirket ska seges koektivt. Stprresessortering ska avgjøres gjennom uttak av kg av den mest småfane sid fra 10 kio samfengt sid fra en og samme kasse, hvoretter antaet beregnes. Ti størrese ska henregnes a sid som teer maksimum 10 stk. pr. k1g., ti størrese 2 høys,t 18 stk. pr. kg og i størrese 3 a 1nindre sid. Siden ska seges ti høystbydende bare ved auksjonene i Goteborg, Lyseki, Gravarna, SmØgen og StrØmstad. A sid ska anmedes ti og seges i Svensk Andesfisks navn. Ae sags passer utgjør bare ett pr isområde. Prisene ska utregnes sik at ae segere i de respektive prisgrupper får.samme pris pr. dag og pr. kasse eer tønne. Med unntak av sike partier som det suttes særskit sagsavtae om ska minimumsprisene være føgende: StØrrese I (innti 10 stk. pr. kg).. StØrrese II (høyst 18 stk. pr. kg).. StØrrese III (fere enn 18 stk. pr. kg) Minimumspriser pr. kasse :a auksjon 2:a auksjon kr. kr. 22,00 19,00 10,00 19,00 15,00 10,00 For sjøsatet sid i tønner a 90 k1g netto ska prisen være kr. 56 for uganet og kr. 59 for ganet eer hodeka.ppet sid inkusive verdi av tomtønne, sat og arbeidsomkostninger. Laken på sj Ø.satet sid.ska ha minst 24 graders gehat. Minimumsprisen på krydret og hodekappet sid ska være minst kr. 60 pr. tønne a 90 kg netto utgjørende erstatning for råvare og arbeid. I denne pr,is inngår dog ikke verdi av krydder og tomtønne. Fiskerinytf fra Nyfundand. IfØge >)The Fisherman's Advocate«foregikk det i sutten av juni godt torskefiske praktisk tat angs hee Nyi undandskysten. Lodden kom under and ved Hoyrod omkring 20. juni og fere andre steder var den observert på innsig i store mengder. I sin utgave for 9. jui framhodes eet på ny at fisket er godt, derunder også tråfisket. Samtidig skriver badet at verdensproduksjonen av sattorsk er gått ned og vi bi mindre enn i EtterspØrseen er god og en regner med å oppnå høyere priser på nyfundancsk produksjon. Det vi bi avhodt nye møter meom representanter for Forts. s

8 Merking av torsk L o f o t en Foreøpig beretning 11. Av cand. rea. Gunnar Dannevig. Forts. fra nr. 32, s M erketeknikken. Forat n1erkeforsøkene ska gi det fue utbytte bør merkene være forarbeidet og festet på en sik måte at.f,is.ken behoder dem gjennom hee ivet uten å ta skade. Derti kommer at merkene bør være så godt synlige at de ikke overses av fiskerne. Under Æorårets forsøk ~be det brukt fere forskjei,ge typer: Sorte ebonittknapper (N 14), kvite seuoidpater (N 15), a:netakemmer (N 17) samt Leas rørmerker (se fi.g. 9). Disse.siste innehoder et brev ti finneren.siik at han personig bir gjort kjent 1ned hvike oppysninger son1 Ønskes. Samtige n1erker ~be i fjor festet i fiskens venstre gjeeokk. I sam me Lofotsesong ( 1947) v,iste det seg at de kvi te seuoidmerkene, og spesiet metakemmene, ga angt færre gjenfangster enn de Øvrige under eers ike forhod. Da de feste gj enfang.ster be gjort innen kort tid, å det nær å tro at den viktigste årsak ti forskjeen var at seuoidknappene og metakemmene var ite iøynefaende. Disse to merketyper er i,\1ke nyttet mer. Leas merker og ebonittn1erkene ga praktisk tat ike store gjenfangster under Lofotfisket i Senere har vi imidertid fått igjen forhodsvis angt fere av Leas merker (tab. 3). Forskjeen er så stor at den neppe kan.skydes rene tifedigheter. Det er vanskeig å si hva som er årsaken ti at ebonitt Tabe 3. Gjenfangster av torsk merket i Lofoten Merketype Anta gjenfangster Anta merket Utenom Norske Lofoten Lofoten kysten /124/ Meta11kemmer (N 17) Seuoidmerker (N 15) Ebonittmerker (N 14) Leas merker Sum Seuoid Ebont Fig. 9. PastiKK Kemmer Leas De. forskjeige merketyper i naturig størrese, merkene etter noen tid gir færre gjenfangster enn Leas merker. Det er n1uig at knappene i en de tifee irriterer fisken sik at eer dannes sår og n1erkene faer ut. Da fjor årets resutater viste hvor nødvendig det var å ha menker som var godt synige, be det fora'be:idet en de n1eget store merker av pasti,kk beregnet på å festes i gjeeokket. Skivene er intenst gut farget, med en sort trekant i midten (se fig. 9). Form ået var å få et n1erke som var så framtredende at det vanskeig kunne overses. Denne typen be i 1948 brukt paraet med de vanige e1bonittknappene og Leas merker. Av forskjeige grunner festet vi de.sistnevnte i ryggen på.fisken, meom 2. og 3. ryggfinne. Vi har 4,serier innenfor hvike gjenfangstprosentene er direkte sammeniknbare (IIV i tab. 4). Serie I og I kan også.sa1nmeniiknes innbyrdes da merkingen i begge tifee be ut ført på sam.me fet og ti samme tid. For samme merketype (pastikkmerker) er da også gjenfangstprosenten den samme i begge tifee ( 22 pst. i serie I og 21,7 pst. i serie I). De gue pastikkmerkene har gitt forhodsvis fere gjenfangster enn Leas merker og de sorte ebonittknappene. For Øvrig igger Leas n1erker omtrent som ebonittmerkene, itt dårigere i ett tifee, itt bedre i et annet. Mater,iaet kan derfor tyde på at såve ebonittn1erkene s01m Leas merker er bitt oversett i større utstrekning enn pastikkmer kene. For å få bedre grunnag ti å bedømme sike spørsmå søkte vi i år å få oppysning on1 når fi.skerne Dppdaget merkene. Det be spesiet spurt.on1 dette i 378

9 Tabe 4. Torsk merket i Lofoten Anta gjenfangster i Lofoten på de forskjeige merketyper. Lokaitet Anta Gjenfangster Serie Merke type mer Dato ket Anta' % Hopsteigen og Leas Henningsvær Pastikk skaene 16/24/3 Ebonitt... }:I { Juksefisk..., Pastikk ~ 21.7 KunnaSobjørn...:.. } {Leas Reine 23/3 1/4. I ;Ebon~tt Notfisk... IV {1::~::~ : ReineLofotodden 23/35/ Jukse og not fisk. IPashkk de skjemaene.som,bir fyt ut på oppsynsstasjonene når n1erkene everes inn. I de feste tifee er dette besv ar,t på en kar og grei.måte sik at eet har vært mulig å kassi~isere gj enfang;stene etter den behanding fisken må ha gjennomgått før 111erkene be oppdaget (tab. 5). FØrst har vi merkene s0111 be oppdaget under Seve fangsten. De kan ha være sett»i sjøen«,»straks rfisken kom opp av sjøen«, eer»på garnruen«. E111kete,merker m oppdaget etter at fisken er tatt av redskapen og igger på dekk, uten å ha vært gjenstand for ytterigere behanding. Andre er oppdaget under bøgging eer søying (ea hodet kappes av), atter andre under evering eer tivirking av fisken. I enkete tifee har vi også fått innsendt ~merker»funnet på et Øst hode«. Av og ti er eer funnet Øse merker i garna eer på dekk. Den angt overveiende de av de gue pastikkmerkene er oppdaget ved fangsten eier umiddebart etter denne. Bare merke be oppdaget under bøgging eer søying. Men sev ea kan de i enkete tifee unngå fiskerens oppmerksomhet, merke be funnet på et Øst hode. Ebonittmerkene synes i angt større utstrekning å bi oversett i første on1 gang. Av 60 merker be 9 før.st oppcag et under bøgging eer søying. Og på Øse hoder er der funnet 2 stk. For de av Leas merker som har vært festet i gjeeokket har vi ikke mer enn 19 oppgaver å hode oss ti. De synes å oppføre seg noenunde som ebonittmerkene. Vi ska eg,ge merke ti at 3 er funnet Øse; det er muig at de er mer utsatt,for å henge seg fast i garntråcen sik at de bir revet ut av fisken. De av Leas merker som har vært festet i ryggen er bitt oners ett i.meget stor utstrekning såve ved fangsten som under fiskens Øvrige behanding om bord. Av 31 merker be 5 stk først oppdaget under evering eer tivirking av fisken. Men om man da oppdaget ae som var oversett tidigere, se derom tier historien. Likegydig hvor merket er festet, bør det oppdages før fisken er ferdig søyd. Finnes merkene føn~t senere, enten på et Ø.st hode, eer på en søyd fisk, vi de oppysninger vi kan få om fisken bi mer eer.mindre mangefue. Overses merket under søyingen, er sjangsene små for at det ska bi funnet senere hvis det sitter i gjeeokket. Hodene behandes ikke med noen sånn særig omhu, de går ti guano. Av og ti hender det også at de kastes på sjøen etterhvert, særig hvis fisket er godt og det er vanskeig.med everingen. Da er s j ang sen større for de merker som er festet i ryggen på fisken. 1Jnder evering og tivirking bir den behandet individuet, sik at der er reativt gode muigheter for å oppdage merker som er oversett tid,igere. Dette var en av årsakene ti at vi forsøkte å feste Leas merker på denne måte. Etter de erfar.inger vi har gjort synes ikke metoden å by på særige fordeer i denne henseende. I denne forbindese vi jeg ti sutt bare peke på at de gue pasti{jkmerkene som ga de største gjenfangster, nesten ae be oppdaget under fangsten eer straks etter. Under bøgging og søying be der funnet forhodsvis angt,færre av disse enn av de Øvrige typer. Dette kan tyde på at de feste pastikkmerker vi,rceig er oppdaget tidigere. Jo fere edd merkene passerer uten å bi oppdaget, desto større er sjangsen for at de ikke ska,bi agt merke ti i det hee tatt. Det er sannsynig at den høyere gjenfangstprosent for pastikkmerkene i hvert fa devis skydes at en de av de Øvrige ~merker er bitt over. sett. Tabø 5. Gjenfangster under Lofotfisket 1948 av torsk merket i 1947 og Når merkene be oppdaget (forkaring i teksten). Når merket Pastikk Ebonittbe oppdaget merker merker Leas merker Festet i Festet j gj.okket ryggen Ved fangsten På dekk Under bøgging eer søying ~ 9 Under evering, tivirking... 5 På øse hoder Løse merker Sum Fortsettes. 379

10 w 00 o Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 31. jui 1948 og uken som endte 31. jui. Fersk Fersk Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid storsi fetsid forfangst og små sid i at vårsid forfangst storsid fetsid og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre sid sid sid småsid TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.!:,tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 403! ! 4064 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund o 263 I Bergen Forø Måøy Åesund O 8 Mode Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest... O O ] Vardø Andre : I at.~ so ys ]0 304, ' s I uken~ ~ rs ~ 16 ") På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketae.::e ikke atid stemme med taene for»i at«. Dessuten vi opp~avene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i 2!:. z... O).fA... ~ ti s::: (Q s::: C... co.j:>. 00 Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Rund Frossen Rund Frossen Frossen Tørrfisk Kipp.å uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse frossen makre annen fisk i at fisk i a1 fiet torsk sei fiet hyse TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 405.;.5759 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr G tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund... 7 Stavanger Kopervik Haugesund Bergen O Forø Måøy ] Åesund Mode... 3 Kristiansund N Trondheim ) Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø O 4 3 Andre I at.~ ~ ~ 378 ~ s63 ss ~ u I uken~ ~

11 w ro... tonn tonn tonn tonn tonn t0nn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ten tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger O I 1170 Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund O Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardo... 2 _ Iat.~ ~1~ =46~ n.883r ~ Andre _I 6 I uken~ ~ 6 == ~ ~~ ~ Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Hummer Reker Andre Hermesid Sideme Fiskeme Tangme vårsid storsid fetsid skjærsid Nordsjø isands brising sid satet fisk rogn sid skadyr tikk i at sid sid brising i at i at TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4' , , Damp Bo<t B=~ A"''"~ Se, Andre Råmedi Bank Bnm Kveite nose og Side tran og Herdet Stearin Fett Fiske kobbe Annet forstoffer medisinsin tran tran bank tran Hå tran ojem.v. Se! oje sperma oje tran fett m. v. im Guano skinn og tran syrer tran settoje grakse kappm. Stat. nr. TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr n " n tonn h h h h h h kg h h b b tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad )6 306 Oso Kristiansand S.... Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund... 2 )744 3 Bergen Forø... Måøv Åes"tind Mode... Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær... 3 ) Tromsø Hammerfes:.... Vardø... Andre , )9100 I at.~ r o~ U I!: _ I uken*~ ! ~ 1. 2 ) Rognme, tariff nr ) Leverme1, tariffnr ) Hvaoje, tariffnr. 5 } A:r1_dre fiskeprodukt'2r, her2.v 9087 tonn hvaoje, tariffnr *) Føgende tosteder er ikke kommet: Sandnes, Mo, Tromsø og Kirkenes. Stat. nr. z ~ U) _U ", 50 P c (Q c en... co.j:::. 00

12 fr.åstoffmengden øker. [fabrikkene krever stadig større aggregater. Vår største skruepresse BP 51 har en kapasitet på h sid pr. 24 h., d. e. ca. 900 sekker a 100 kg sideme pr. 24 h. samarbeid med A.S Stord everer vi fiskememaskiner basert på ing. Notevarps metode for direkte inndamping av mager fisk og fiskavfa Denne metoden gir 100 / 0 utnytting av råstoffet og har ave driftsomkostninger. P. b Oso. A.S. MYRENS VERKSTED, Oso Eksport fi Tyskand Ed B kk av sideme, sidoje, tran) torskeme, everme o. s. v. Hviken norsk fabrikk søker representant i Hamburg? Korresponderer tysk og norsk. Biett merket <<7512>> ti A.s Høydah Ohme, Oso. d & S A S Teegramadresse V. a 6j0r Øn.S, {rova Bakkejordsønn A.s Ferskfiskkompaniet, Narvik i:i:r;~a~~5 Ferskfisk Eksport av sid, hvakjøtt og ae sorter fersk bk. Spesiaitet: F LET. BRØDRENE FRANTZEN Teefon kontoret 351 Privat NARVIK Eksportforretning en gros Teegr.adr. Fiske,sport Postbo's nr. 44 NARVIK SAMVIRKELAG E ksportavde ingen Teegramadresse: tkonsumfiskt Teefoner: Engesk må og vekt omgjort t i norsk:, pund 0,454 kg cwt = 50,8 )) stone 6,35» er an 170,47 iter ga on 4,54 )) tonn 1016 kg barre iter Kunngjøring fra Fiskeridepartementet om vekten i ferskfiskkasser. Ministry of Food i Storbritannia har i den senere tid i britisk havn foretatt kontroveining av norsk ferskfisk, og har gjennom ambas1s.aden i London gjentatte ganger meddet at det forekommer graverende tifee :av undervekt i kassene. Fiskeridepartementet antar at hvis ikke Ministry of Food kan få tiit ti at de britiske in1portører får riktig vekt når de kjøper ferskfisk fra Norge, kan det oppstå en meget avorig; situasjon for den norske ferskfiskeksport. Fiskeridepar.tementet har tidigere innskjerpet overfor ferskfiskeksportørene og pakkerne at kassene må hode riktig vekt. Det synes som om henstiingen i fere tifee ikke er fugt. Departementet meddeer herved at Statens Ferskfiskkontro i medhod av ferskfiskforskriftenes prg. 58, som tidigere stopper.ae fonsendeser av ferskfisk som ikke innehoder den på kassene anfønte vekt med tistrekkeig overvekt for svinn, og at det stoppete parti bir behandet i ov eænsstemn1ese med forskriftenes prg. 60. Videre meddees at dersom det i framtiden bir konstatert graverende tifee av everanser i uncervekti ge kasser, vi vedkommende eksportør bi fratatt adgangen.ti å eksportere ferskfisk for et kortere eer engre tidsrom. Likeedes vi vedkommende pakker for et kortere eer engre tidsrom bi nektet adgangen ti å pakke ferskfisk for eksport. Overtre deisen vi dessuten bi anmedt ti prismyndighetene som prisovertredese. Oso, 11. august FI SKERID EP AR TEVIENTET. Utandet. Forts. fra s fiskerne og Sat Cocfish Association i anedning prisfastsettesen på årets fangst. Det er nyig i New Y ork truffet avtaer om Økete everanser av kippfisk ti Puerto Rico og Brazi. Det treffes også forskjeige titak for everanse av betydeige tieggskvanta ti Britisk Ve.stindia og ti europeiske markeder. Badet bemerker for Øvrig at de Økete eksportmuigheter skydes iten norsk og isandsk produksjon. Samtidig medes eet for Øvrig om dårig fiske angs Labrador. Den 23. jui medes eet imidertid om godt fiske an1gs eet sørige Labrador innti Hopedae. itteratur. New Nyon Netting. Fishing Gaz., No. 7, p. 54. :0iew York 1948.