l n Fiskerioversikt for uken som endte 11. november. 36. årg. Bergen, Torsdag 16. november Nr. 46

Transkript

1 n Ufgitf av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 16. november Nr. 46 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 11. november. I begynnesen av uken satte det inn med kuing, som har vært meget hemmende for fisket angs vestkysten og kysten av Nord Norge. Såedes har det i uken vært mindre av sid i de 3 nordige fyker. I Trøndeag tok sidefisket et oppsving i de indre deer av Trondheimsfjorden fra sutten av uken. Om bakfisket og fisket ved kysten er å si, at det be avbrutt av været, men at utbyttet før det kom så angt, var ganske bra. Detakesen i seifisket med garn fra Andenes øker og fangstene er ti des bra. I Finnmark er det større fangster i siste uke enn i forrige av både torsk og hyse, men for øvrig er det fangstnedgang. Rusefisket var noe hemmet av værforhodene, mens teinefisket etter hummer og krabbe synes å ha foregått om ag som vanig. Sidefisket: En regner med at det er bra utsikter f.or fisket i Finnmark og Troms, tnen,i siste uke var eet atskiig værhindring. I Finnmark be det med not oppfisket 8760 h, hvorav på Laksefjord 4.200, Kobbe fjord, MåsØy 1100, Snefjord 200, Reppadjorc,2710 Lerrisfj ord og Rafs1botn i Ata 250 og 300 h. I Troms var ukefangsten h, hvorav på Kvenangen 1500, Bur,fjord i Kvenangen 90, Nordreisa 7600, Storfjord, Lyngen 1340, Usfjorc 2750, 1\/[aangen 130 og Mefjorc i Senja 120 h Det at overveiende av fangstene både i Finnmark og Troms be evert ti sidoj efabriktker. I N ordanc var ukefangsten 1740 h, hvorav på Herjangen 170 og på Hegeand 1570 h. På Hegeand har fangstene både hestått av her-metikkvare, agnsic og itt satervare. I Nord-TrØndeag har det foregått itt fiske på Oppey5yfj ord og N amsen. Ukefangsten var h ti hermetikk At i at var ukefangsten i Nord-Norge på h. I TrØndeag har de1t.siden Ørdag 11. november foregått ganske :bra fiske ved Levanger og Steinkjær. I uken be eet i distriktet Buhomsråsa-Stad opptatt 6000 h småsild, :hvorav 4543 :h ti,hermet.i kk, 278 ti sico j e og 1179 h ti agn. SØr for Stad har fisket vært 1ttbe1tydeig med ukefangst bare 99 h fet.:. sid og 62 h småsid. Pr. 4. novemer er det fisket h fetsic, hvorav satet , ti hermetikk 2922, sidoj 1e h mot i fjor:

2 Av sn1åsid,er det.fisket h, hvorav ti sating 7752, hermetikk , sidoje mot i fjor henhods\ris 49J 098 ~ Brisingfisket: I uken har eet Æoregåt,t et ytterst beskj ecent bris Eng~i,ske i Indre Hardang,er og dessuten har det vært en de kasting ved RisØr og K~ragerØ på SØrandet. TråUis1~et ved Skagen fortsetter, men detakesen fra nodsk side teer nå bare ca. 20 tråere. D,isse hadde i 1uken en samet fang;st på 2800.skj. ren brising. Det,er nå i at rfisket skj. brising, hvorav,ti hern1etikk skj. og ti ansjos skj. Ban~fisket: Fra IVIØre meldes at det i ukens Øp er innkm11'met fra Fær:Øyane 5 kveitebåter med fangster fra 13 ti 22 tonn. I!begynnesen av uken kom det inn noen båter fra Egga med oppti 4000 kg, men de senere innkomne båter son1 be fordrevet av uværet hadde ik.ke fangster over 1000 kg. Lik,edan var det på Botnane med hå og rundfisk,fangst,en. De siste innkomne båter hadde kort drivtic o:g ite ut 1 bytte. Den sa mede ukefangst for VIØre oppgis ti 377 tonn, hvorav 22 tonn tors'k, 28 tonn.ange, 25 tonn brosme, 105 tonn sei (småsei), 13,5 tonn hyse, 91,4 tonn kveite, 7 1toi1n skate og 28,tonn hå. MåØy hadde stor tigang på ~pigg1hå. Den.sam,ede ukefangst oppgis ti 274,8 tonn, hvorav nevnes 9 tonn ange, 2,4 tonn brosme og 260 tonn pigg :hå. Fisket for Andenes: Ddtakdsen,i seif:i,sket m.ed garn er nå Øket ti 20 bmer. Di.ss'e hadde i uken fangster på 400 ti 2500 kg pr. tr.ekning. I kveitegarnf isket er detakesen i tibakegang, men fangstene devis bra på 100 ti 1200 kg pr. trekning. I ukens Øp :be det tilført Andenes 47,5 tonn sei, 16,3 1 tonn!kveit-e, 1,5 t,onn håhrand og 0,6 tonn annen fisk ~ tis. 65,9 tonn. Fisket i Fi1i1t11tark: De,t sies å ~ær e g anske gode utsikter for bankfisket, TJ.ert i siste uke var 'både.dette og fisket nærmere atk en de hinchet av kuing. Fyket,s ukefangst oppgis ti 1160 tonn 111ot 1367 tonn uken før. Torsk- og hysdisket viser Økning, 111en ikke stor nok ti å opp~ veie den stadig større nedgang & seifisket. Av fiske~ sortene nevnes torsk med 485 tonn, hyse 421 tonn, sei 197 tonn, hrostne 2,6 to1111, kveite 27,8 tonn, fyn~ dre 6,9 tonn, stei11bit 3 tonn, uer 11, tonn, båkveit'e 5,2 tonn. Av torsken be 266 tonn satet, 41 tom1 hengt, dert: Øvrige is et og frosset. Av hysen be tonn hengt. Av seien be 74 tonn hengt, tonn ~iset, 4 tonn satet og 119 tonn iset. J( )stfisket for øvr-ig: Rusdisket viste itt tuba:kegang i siste uke. Det be dv torsk tiført Trondheim 30 tonn og Bergen 12 tonn. For tiden står eet på N ordmør'e åssatt atskiig sn~årfaen sei, hvorav det 1be tiført Trondheim 6 tonn. Også i Sogn og Fjordane er det bra tigang på små,sei, som er større,em1 den på NordmØre (såkat pae). Stavanger meder om 'betydeig fiske i byens egne distdkter, hvorfra 1fisket.igarrgei1 var på kg sei, yr, t01 srk etc., og dessuten har byen hatt tiførser norcifra. Kristiansand S mdder at fisket på Skagera:kkysten har vært bra - best rfor F ekkefj m~c lincesnes, hvodra vesentige mengder av ukens f.angst på kg.stammet. Av partiet be- 9tod for Øvrig havparten i yr. H åbrandft:sket hoder seg på et 1111er beskjedent nivå både med hensyn ti fangst og detakese. Det be av 7 fartøyer med fangster på 700 ti 6000 kg inn'brakt t,ijsam men kg. H unt111erjisket ho1der seg fremdees :betydeig i.det nordige distrikt. Fra MØre medes det såedes denne.uke 0111 b!umn1ertigang på kg. SØr1)å i Agderfykene,agrer fiskerne i utstrakt grad.sin fangst sev. Rekefisket,er ikke særig g~ivende.for tiden. På Skagerakkysten pevnes en ukefangst på ca. O 000 kg, M,Øre hadde 600 'kg og TromsØ 1100 kg. Av kra.bbe :be det på MØ,rre evert kg. Engesk må og vekt omgjort ti norsk! pund 0,454 kg cwt = 50,8 stone 6,35 kit cran = 10 stones 170,47 iter gaon 4,54 tonn 1016 kg 1 barre! sid = 121,2 iter 520

3 Fet si d og små si d fisket O. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid 1 ) h Småsid Fetsid1 ) h h Fersk eksport Satet Hermetikk... '. 695 Fabrikksid Agn Fersk innenands Småsid Fetsid') Småsid Fetsid1 ) h h h h Småsid h Tota ) Inkuderer forfangstsid. Tråerstreiken på Isand vedvarer. Utandet. Vi har mottatt to meddeeser om den isandske tråerstreiken. Den første er datert Reykjavik 9. oktober og yder;»det meddees i haden.e i dag at eet har vært et nytt mekingsmøte i tråe-rkonfikten, men visstnok resutatøst.»at står ved eet samme i tvisten«. - Streiken har nå vedvart i. 100 dager, og det hevdes at andet som føge av konfikten har tapt for 70 mi. 1s. :kr.oner i fremmed vauta i denne tid.<< Den annen meddeese er datert 17. oktober og yder: ~/J den is.andske tråerst reiken som hcur vart i.over 3 måneder 1gj Øres eet nå!på ny forsøk på meking, idet den nåværende fiskeriminis ter Ocufur Thors (av sevstendighetspartiet) og at~ingsmann, tidigere statsråd, Emi Jonsson (av det sos iaden1okratiske pa.rti) er ti.tråct mekings-nemncen etter særskit oppnevnese fra regjeningen.«sidefisket fra East-Angia. IfØge»The Fishing News<< for 4. november hadde sidefisket for Lowestoft og Y armouth ti 28. oktober gitt en samet fangst av crans H en verdi av ;E mot på samme tid i fj.or crans ti verc~i f På samme tid er det bitt sahet tønne.r, nemig i Great Yarmouth tnr. og i Lovvesto ft tnr. (mo.t i ~j.or henhocsv.is: ). I :\'IFish T.rades Gazette«san1me dato heter det seg at sidetigangen hoder seg rommei>g. SØndag 29.,. mandag 30. og tirsdag 31. oktober var det fremdees gode fangster, sik at en de båter be hodt i havn natten meom mandag og tirsdag. Tibakesag den amerikanske akse.. produksjon.»pacific Fisherman«fremhoder i sitt omobernumme' at ugunstige f.orhod i samtege amerikanske aksecistnikte r, unntatt i deer av Sentra Aaska, hcur resutert i at nasj a nens forsyninger av dette næringsmidde har nådd sih aveste niyå i en menneskeader. Aaska, som er hjørnestenen i ve:rdensforsyningen av he.rmetisk aks, hadde sin minste pr oduksj on siden i En venter ikke at sutt-taene for Aaskas aksepr-oduksjon vi nå opp i mer enn kasser, som er den minste produksjon siden i 1921, ea det be pakket bare kasser. Fuget Sound. og British Coumbia, som ventet storfangst av Fraser Sockeys,.oppevde den bitreste skuffese. Coumbia-river-produksjonen be hant de aher minste utbvtter man har hatt. I(ombinasj anen av høye driftsommstninger og knap p råstoæftigang har ført markedsprisene for hermetisk aks opp ti hi~ to riens hitti høyeste.priser. Også Sverige vi foreta utpantning av rødspette. IfØge»Svenska Vastkustfiskaren<< for 25. oktober har Fiskeristyrehen foresått at en bevigning på kr sties ti disposisjon for om- og utpantning av rødspette. V ed mi111istermøtet i U eev aa be en enig om Ønskeigheten av et dansk-svensk samarbeid på dette.område, hviket burde iverksettes våren Anskaffesen av smårø.ds1petter og transporten ti svenske farvann skue :Skje med danske,fartøyer på svensk bekostning. Det be også,stiet.i utsikt at en fra dansk side skue b~stå ved de bioogis ke undersøkeser, som burde foretas i forbindese med utpantningene. Disse!Skue foregå i Øresund, Uddevaafj ordene og Gu11maren med om ag to båtaster smårøcspette eer 4000 kg ~ på ihver...,... tis kg. 521

4 Fisk brakt i and i M øre og R o ms d a fyke i tiden. januar-4. november. 1950, Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet! Hrrt:tt jhengt Fiske me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 1 )..., Sei... 2 ) Lange Båange Lyr Brosme Hyse Kveite... 3 ) Guf., rødsp Smørfyndre Steinbit Ska te og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje.. 4 ) Hummer Reker Krabbe Herav ti: ~ I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram O - Søre Sunnmøre Grip Kornstad Lever h, rogn 77 h. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 366 tonn evende og 123 tonn på fryseri. 3 ) Herav 158 tonn på fryseri. 4 ) Herav 10<1 tonn på fryseri. Mexicos Stiehavs.. rekefiske. dette nummer avsutter vi vårt utdrag av»pacific Fishermun~s artiker om det meksikanske rd<eæiske. V år kide understr.eker hviken betydeig kj }')per av amerikanske Y<L er rekeindustrien har utviket seg ti å bi. T,råerfåten sorn teer 450 fa.rtøyer trenger ikke små mengder av maskinetj jernvarer, maing, not.in, eektriske artike r ek. I stadig.stigende utstrdming har de meksikanske pr.otusenter og redere henvendt seg på den annen side a~.: grensen for ~L få dekket sine behov og for å o,ppnå en kontinuer Ji,g god service. En av årsakene er den tiit, som er bitt bppbyg-gd me]i)11 begge nasjonene i Øpet av de 10 sish~ år. 1V'eksikaner11e iker å gjøre forretninger her i andet, skriver»pttcific: Fisherman<<. De har fått visshet for at de.t Utstyr og den ingeniørkunst de har kjøpt her, hvier på et soid grunnag av ærig forretningsførse og dessuten er 522 tmderst~.jttd av en gj ennomgdpende service på a1e on1- åd';r. I skipsbyggerier fra Tacoma ti San Diego og angs J\Iexicos vestkyst forsere.; arbeidet med en rekke på bedding stående rcketdiere av så] og tre. På de meksikanske verksteder aene reg ner en at om ag 40 tråere er under bygning. Tacoma Boat Buiding Company har ny.ig evert en tder rygget a \T st/i med en motor på 90 hk (diese). FartØyets engde var 54 fot, bredde 17 fo.t. Nationa Stee & Shipbuiding Company, San Diego har under by.gging 7 tråere av 54 fots typen, og everte i tråere. Samtige 54 {oter<.~ har SO hk diesemotor.er, mens en annen type 65 fotere everes med 120 hk diese. FartØyene (54 fotere) har motskin og rorhus pasert forut. De er utstyrt med»northcrn Dragger«vinsj er og ha.r bekv.emmeigheter for et mannskap på 8 innkvartert i de.kkshuset (ro rhuset) og uneer dekk. Bunkerskapasitet.en er.på 2266 gaons (am. gaans 3785 ite(', fers.kvannsbehodning 824 gas.,.iskapasitet 28 tonn, nytteas 14.tonn reker. Is er en av de viktigste nødvendighetsartiker ti dette fiske. Det antas at eet mecgikk intet mindre enn tonn is i 1949/50-sesongen. I inneværende sesong vi kravet bi ennå sts,jr-re. Ti,gjengjed har praktisk tat samtige fryserier utvidet sine is fabrikkers kapasitet. Den st~in.te isfabrikken finnes i Guaymas. Firmanavnet er Panta de Hieo VIonarca og firmaet er et datterseskap av Pesquera E IndustriaEzadora de Guaymas. Fabrikken kan frem~tie 60 'bonn is pr. døgn. Embaeringen er nøkkeen ti den frosne stijehavsrekes kvaitet. Den gaserte eer bokdrosne 5 punds pakning betraktes som en.standardartikke, men eer er s om tidig ere nevnt en tydeig tendens henimot pakning av en 12 unzer:s konsum-pakning, som er ugasert. Reker som er het innesuttet i et beskyttende ds.ag, som ikke får anedning ti å smete eer fordampe, må s,ies å vær,e ve pres ervert. Det er imidertid innysende at denne pakningstype er mindre fordeaktig i konsum-sag på grunn av isbokkens d}icvekt. Det er dessuten nærmes t en umuighet å gasere en så iten pakning, da ar-beidet med å tivi.rke en 1gasert bokk passende ti en 12 unzers pakning vi Øke fremsti.ingsomkostningene i atfor stor grad. For det tredje tvier distnihutørene på at husmødrene vi finne reker innesuttet i en isbokk ike akse.ptabe som pent.pakkete ikke gaserte reiker. Eempundsenhetene bir nesten atid opptinet før varen utbys ti sag, mens 12 unzerpakningen everes direkte.ut ti konsumenten, s om bringer dl:-t1 med hj r:-m i fr-ossen stand. 1',i erstatning for det beskyttende isag, benytter rekeindustrien.seg av en i handeen med frosne grønnsaker aminneig innført bruk av kartonger aget av utvaset papp. Disse er dekket av et ag av v oks. Den indre overfate er de.kket med et omsa.g av 1vater,proof-jpapir, som ikke bir.oppbøtt 1 Jår det utsettes for fuktighet sev over en.gre tidsrom. Denne indre innpakning tjener en dobbet hensikt, nem~ :ig å forsege pakningen mot fordampning, samt å d:m hindre at kztrtongen absorberer fu~tighet fra reken, hvorved den bir bøt og vasstrukken. Det indre omsag ska også hindre produktet f.ra å d:ryse fast ti kartongen. Srafooc Sttpreme: I1tet s}øprodukt har i det siste t:iår oppnådd en så hurtig Økende popuaritet s,om r.eker. I særdeeshet er det bitt stadig mer.aminneig å bruke reker som.mttticenes mehomretter eer hovedretter ved siden av

5 dea utstrakte bruk som gjøres av dem, som cockta.is eer saater. Produserende.en førstekasses vare med miioner av pund av det s tørste s ortement ned ti».under 0<<, men aminneigst»under 15«på pundet har Mexicos Stiehavsrekenæring og dens amerikanske importører søkt å etabere re«ene som en over hee nasjonen brukt hovedrett båce i restauran1..er og i hjemmene. Stiehavskysten har atid f,oretrukket stormker, har betat godt for den, 10g op:pdaget at den ga gode penger ig-jen når den var stekt på fransk maner (F,rench frying). Mictve'>ten og Øststatene setter også pris på store reker, men den meksikanske rekenæring bekager seg ov.er at den vå den <mnen side av vannskiet ikke ha.r oppnådd fu anerkjennese for sitt produkt, fo rdi at»french.frying«ikke er så popuær eer som i vesten. Østpå brukes reken tradisjonet som cocktais, og det har ikke yært gj,ort noen større fors.øk på å få oppært restauratører og husmødre ti å servere.reker som hovedrett. Forandringen synes imidert1ic å nærme seg, men angsomt. En fremgangsmåte er en storstuet utdeing av oppskrifter, og på dette område har firmaet Marine Products gått i spissen. \ivibur-eis Company har omcet et stort anta rekamefocere med fotografier s om viser at om 1 ekcr fra fersk tistand ti stekepannen. 1\Ieksikanske produsenter trykker nå oppskriftene på en de antrkjt'nte amerikanske niberecningsmåter og dessuten p:"t de sprfor grensen mest smakfue måter. Disse bir påtrykt!~artongene. Mexicos produksjon av konserver av fisk og skadyr i Foreiggende statistiske oppgaver viser at :Mexicos produksjon i 1949 av hermetiske fiskeprodukter beøp seg ti tonn ti en angitt verdi av pesos. Ti fremstiingen be anvendt to111n fisk (råvare) ti en verdi av pesos (M$N 8,65 = US$ 1,00). I sa:mme år be det hermetisert 885 t~onn skadyr ti en angit verdi av pes os. Det anvendte rå produkt utgjorde 1456 tonn, verdi pesos. Etter de samme oppgaver innførte Mexico i fjor 277 tonn hermeti,sk fis.k og skadyr ti en samet verdi av noe over 2 miioner pesos. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Lov av 14. apri 1950 om endring i ov om StateNs Fiskarbank av 23. apri Rente.:wtsen for ån ti ror- og ermebu.er. Finansdepartementet har ikke noe å bemerke ti at rentesatsen for ån mot pant :i ror- 10g egnebuer bir den samme som for ån mot pant i tivirkningsanegg, for tiden 3% pst..p. a. Ved kongeig resousjon av 27. e. m. er deretter bestemt:»i medhod av 22 i ov av 23. apri 1948 om Statens Fiskarbank bestemmes: Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar ti 11. november Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Fiet SatetiHengt Fiskefrosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ) ) Hyse ) Sei, ) Brosme Kveite Båkveite )238 6 Fyndre Uer Steinbit I at Leverkvantum h, utvunnet b damptran, 2030 h seioje. Rogn 3238 h, hvorav satet 2040 h, iset 1162 h og 36 h fersk. 1 ) Herav 581 tonn rotskjær. 3 ) Herav 17 tonn rundfrosset. 5 ) Herav 53 tonn frosset. Iand brakt fisk ti Troms ø november Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk Sei ' Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre... ' Smørfyndre Uer, )89 Steinbit Annen..., Reker I at ) Herav 9 tonn frosset. 4 ) Herav 47 tonn frosset. tiden. januar-4. Anvendese Fiet Satet IHengt tonn tonn tonn h ever og 122 h rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 h satet. 1 ) Herav 2 tonn ti hermetikk. I. Punkt 2 i k,g. reso,usjon av 22. desember 1948 om rentesatser for Statens Fiskarbanks utån ska heretter yde: 2) for. prioritets ån i opphaingss~pper,.reparasjonsyerksteder og anegg for agring eer tiv.irking av fisk.og fiskeprodukter samt ror- og egnebuer 3% pst. p. a. II. Denne resousjon trer i kraft straks.<< 523

6 Fiskerite ingen 1. oktober De fønste res.utatene fra fiskerite11ingen i 1948 er nå offentiggjort. Vi gjengir her medingen.fra Statisdsk Sentrabyrå :. oktober 1948!be det for.første gang i Norge hodt en fustendig fiskeriteing. TeLingen omfattet fiskere, fiskeredskap, fiskefarkoster.og fisketi virkin.gsanegg. Teingisresutatene for fiskere og redskap foreigger nå, og Byrået ska nedenfor gi en ov,ersikt over hovedresutatene. Resutatene for farkoster og tivirkingsanegg vi sannsynigvis rforeig.ge i desember. Som fiskere.be regnet ae personer over 15 år som hadde dr,evet fiske i sj.øen for sag, eer detatt i sikt fiske i tiden. oktober 1947 ti 30. september Des suten skue personer.som vanigvi.s drev fiske som yrke, men som på grunn av krigsødee,g;geser, 'sykdom m. v. ikke hadde detatt i fiske i nevnte tidsrom, re,gnes som fiskere hvis de aktet å v.ende tibake ti Hske som yrke så ~snart forhodene,tiot det. De viktigste oppysningene som be innhentet fra fiskerne var : Detakingen i uike fiskerier og i annet arbeid i tiden. oktober 1947 ti 30. september 1948, taet på uker som detakingen varte, hovedyrke, boegforhoc, g årdsibruk og!husdyrhod. Videre be eet s purt om de eide fiskefarmst på 20 fot eer over aene eer sammen med noen, hva de eide av fiskeredskaper aene og sammen med noen og om de eide.sjøhus eer rorbuer aene eer.sammen med noen. For å ~unngå cobbetteuinger av fees redskap.og for å,få med r.ecskap som eices av pensoner som ikke var.fiskere, be oppysningene om sike redskap innhentet på særskit skjema. Taet på fiskere og u.!eer pe fiske. I at omfattet teingen fiskere. Av disse hadde rfiske som eneste yrke, S 705 hadde fiske som hovedyrke og hadde fiske som b.iyrke. Hver fisker var gjennomsnitig 20,7 uker på fiske 1 tiden. oktober 1947 ti 30. sepben1ber For eneyrkefiskerne var eet tisvarende taet 31,2, for hovedyrkefiskerne 20,4 og,fo r biyrkefiskerne 11,4. Eordeingen på de enkete kyststrøk fremgår av føgende tabeu: Taet på fiskere og gfennomsnittig anta uker på fiske i tiden 1/1 O 1947 ti 30/ Kyststrøk Fiskere i at Av disse med fiske som Eneste Hovedyrke yrke Skagerakkysten Rogaand Hordaand Sogn og Fjordane Møre og Romsda Sør-Trøndeag Nord-Trøndeag Nordand Troms Finnmark Riket i at Bi yrke Uker på fiske i at Eneste Uker på fiske når fisket er Hovedyrke yrke ,0 35,9 26,6 13, ,5 30, ,3 29, ,5 30, ,5 32,2 22, ,7 32, ,4 35, ,5 28, ,4 26, ,9 31, ,7 31,2 19,1 10,1 20,0 21,8 11,4 22,2 22,7 12,6 20,0 18,9 18,5 20,4 Biyrke 11,1 12,1 13,5 10,8 11,2 8, ,4 Av det 1samede taet på fiskere hadde N orcanc 24 pst. og de tre nonigste.fykene tisammen 48 pst. Ser en på fordeingen på ene-, hoved- og biyrke, hadde 1\!J:Øre og Romsda eet største anta fiskere med fiske som eneste yrke. Av fiskerne på Skagerakkysten hadde nesten havparten fiske som eneste yrke, mens dette bare var timee for 12 pst. av fiskerne i N orcanc. Det er også på Skagerakkysten at det.gjennomsnittige anta uker på fiske er størst. Detakingen i de viktigste fiskerie 11e. Av de fiskerne dekok i fiske i tiden.. oktober 1947 ti 30. september fiskere detok ikke i fiske i dette tidsrom på grunn av miitærtjeneste, sykdom, skoegang eer midertidig tiknytning ti annet erverv. Detakingen i de viktigste fiskeriene i samme tidsrom var: Skreifisket i Lofoten Annet skreifiske og vintertorskefiske.. Vårfiske i Finnmark (odcefdske).. Seifiske V inter.slcfiske Fiske etter forfangstslc, fetsic, fjords id og småsid Brisingfiske Sidefiske ved Isand Makre11fiiske Bankfiske.... Taet på fiskere I våre to viktigste fiskerier, skrefifisket i Lofoten og vinter s,idfisket, var detakingen om ag ike.stor. Av Lofot- 524

7 NrL 46, 16. november 1950 fis kerne var fra Nordand, 5577 fra Troms og 1163 fra MØre og R01nsda. I vintersidfisket var den størst~ detakingen ha MØre og Romsda med 5489 fiskere, dernest fra Rogaand med 4421 fiskere og fra Horda-and med 4407 fiskere. M ens det bare var 7 fiskere fra fykene sønnenfor MØre o1g Romsda som ce tok i skreifisket i Lofoten, var det 847 fiskere fra de tre nordigste fykene som detok i vintersidf1isket på Vestandet. I torskefi.skeriene utenom Lofotfisket var ddtakingen størst fra Finnmark. I seifisket var den største detakingen fra N orcanc. Fetsid- og.småsicfisket viste største detaking fra MØre og Romsda, brisingfisket fra Hordaand, sicefi<sket ved Isand og 1nakrefisket fra Rogaand og i bankfisket var det VIØre og Romsda og Tr.oms som hadde største detaking. Vihtigere redskap. I at oppga fiskere å eie eer å være medeiere i fiskeredskaper. Dessuten var eet en ed som eide redskap uten å være fiskere. Når eet gjeder taet på redskaper, sme teingen -omfatte ae uten omsyn ti hvem som eide dem. For de viktigste redskapene var behodningen på.teingscagen : SnurpenØter for sid Andre snur1penøter.... StengenØter for sik Andre stengenøter Br~singtrengder, åsenøter og sepenøter LaksenØter Is.ands- og stor.sidcrivgarn.. vårsid- og fets~dgarn Torskega rn Makre.Ugarn Lofotiner 000 anger Bankiner 1000 anger.. S~k De.taking a. nnet arbeid enn fz:ske i tiden 1. oktober 1947 ti 30. september Næring Taet på Gj.sn. anfiskere ta uker Jordbruk og skogbruk ,4 Hvafangst, jakt o ,7 Håndverk.,..., ,5 Industri ,5 Bygge- og aneggsvirksomhet..., ,4 Transport...,..., ,8 Annet arbeid ,8 En må her være merksam på at samme fisker kan ha hatt arbeid i fere næringer i dette tidsrom. Jordbruk og fis~e er den mest alminneige yrkeskombinasj anen for våre 1fiskere. Teingen har derfor også tatt sikte på å gi en oversikt over areas,tørresen og husdyrhodet ved de bruk som drives av yrkesfiskere. Jordbruk. I at fik:k en oppgave over bruk som be drevet av fiskere. Dette taet omfatter bruk med oppgitt jordbruksarea på 5 dekar dier mer, 4139 bruk med husdyrhod uten j ordbnuksarea eer med oppgitt jordbrukst.trea på under 5 dekar og 597 bmk med husdyrhod som ikke har svart på spørsmået om j ordbruk:sarea. Bruk med under 5 dekar j orcibruksarea som ikke hadde husdyrhod, vm ikke med i teingen. Det samede oppgitte jordbruksarea var på dekar. Av dette fat 5796 dekar på gruppen husdyrhod med jordbruksarea under 5 dekar. Av husdyr hadde fis~erne kyr, ungfe, sauer og C\Jm, 6965 geiter og kidd og 8348 pesdyr. Da det er nokså a1minnehg.at fere små bruk går sammen om en hest, har en ikke funnet få oppgaver over eet samede taet på he.ster som eies av fiskere. I at var det bruk som eide eer hadde :part i hest. Sjøhus og rorbuer. Ti teingen kom eet inn opjgaver over i at <SjØhus og 464 rorbuer som eices av fiskere. Av sjøhusene h,acde Nordand 5261, MØre og Romsda 3177 og Troms Av rorbuene å 280 i Nordand, 58 i SØr-TrØndeag, 37 i Finnmark og 36 i Nord-TrØndeag. I C\Jt var det pass t personer i rorbuene. Når det gjeder ft:shefarkostene kan Byrået foreøpi1g bare gi o1ppgave over taet på Hske re som eier farkost. I at oppga fi skere å eie fiskefarkost på over 20 f,ot. Av.disse oppga å eie farkost aene, eide farkost sammen med andre, 691 eide farkost både aene og sammen med andre og 107 o.ppga å eie farkost uten å an gi eierforhodet. Deta.!?ingen i annet arbeid e1zn fiske. Ca. 80 pst. av ae fiskerne detok i annet aribeid enn fiske. FordeLingen på de viktigste næringer fremgår.av føgende tabe ; Forsørgesesb)wde og boigforhod. De fiskerne hadde tisa.mmen personer å forsørge.. dvs. i,gjennomsn:itt 1,7 personer. I at fiskere opp:ga å bo i eget hus. Disse hadde tisammen personer å forsørge, C\Jtså en gjennomsnittig for6ørgesesbyrde på 2,5 personer. De som bodde i eget hus, be også spurt om de hadde innagt ys og vann. Resutatet var: Innagt ys Ja Nei Ikke svar Innagt vann Av de,som sva-rte.på s pørs.måene, hadde 41 pst. innagt ys og 37 ps t.!hadde innagt vann. De fykene som hadde avest prosentta,for innagt ys var: SØr-TrØndeag 16 pst., Nordand 27 ~pst., Troms 27 pst. og Finnmark 28 pst. For inn,agt vann hadde :fø1gence.fyker de aveste pr.osentta: FinnmaPk 19 pst., Hordaand 30 pst., Nordand 33.pst., SØr-TrØndeag 34 pst. og Troms 37 p-s.t. 525

8 Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Lofotfiskets ønnsomhet Ved sekretær Gunnar Sfeinshamn. Som et edd i a nbeidet med å bringe ka1 het over de Økonomiske forhod som vårt fiske drives under, har Fiskeridirektoratet for of otsesongen 1950 i ikhet med tidigere år,innhentet mater.iae f.or en driftsøkonomisk undersøkese. I forhod ti tidigere å r er undersøkesen for ofotfisket denne,gang bitt ikke så ite utvidet, idet hee den storstite forsøksdrift med snurpenot på ofothavet er I en unde1. s)6kese som denne som på mange måter arter seg som en undersøkese av fiskernes inntektsforhod, skue det også.";u e naturig å ta.med en oversikt over ce cetakenc~ fiskere, men oppsynets ister,gi r ikke oppysninge.r >L>m m2.nnskapsstørresen. Fu oversikt over disse forhod fiir en først når utvagsformannens beretning foreigger. Tabe. Detakesen i Lofotfisket Båter uten motor Motorfarkoster: - Anta farkoster: Prosentfordeing Not- Garn- Line- Juksa- Ae bruk bruk Line Under 20 fot o. o - - Not- Garn- bruk båter bruksbruk bruk bruk Juk- Ae sa- /bruksarter båter arter 0,9 1,2 10,1 4,6 0,4 0,6 4,3 2, ,9 fot ,1 6,1 28,6 13, ,9 fot , 338-4,0 7,0 16,4 9, ,9 fot ,4 5,1 30,8 12,8 15, ,9 fot ,9 16,0 32,3 11,4 17, ,9 fot ,8 21,3 15,6 7,0 13, ,9 fot ,2 18,7 5,0 4,8 9, ,9 fot , ,1 14,6 0,4 2,0 6, ,9 fot ,7 7,3 0,3 1,3 3, ,9 fot ,6 7,4 0,3 0,4 3,5 70 fot og over ,3 1,1-0,1 0,8 Uoppgitt engde o - i at o O ,1 0,4. 0,8 0,7 1 ) ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 ) Herav 10 farkoster med synkenot og 194 farkoster tihørende snurpenotbruk. trukket inn i anaysen. Notdriften skier seg imidertid på mange måter så sterkt fra den Øvrige ofotdrift, at eet vanskeig har att seg gjøre å sette resutatene for denne brukstype het og hodent inn i den sa.mme ramme som resutatene for garnbruk, ine1bruk og juksa. Av fere grunner har en fmmet eet hensiktsnressig å.behande notdriften for seg, men på.en sik måte at en siden med etthet kan trekke sammenikninger meom resutatene for nohisket og de edre brukstyper i Lofoten. I det føgende ska en egge fram resutatene for garn, ine og juksadriften, mens resutatene av notfisket vi bi behandet i neste nr. av»fiskets Gang<<. Før en kommer inn på seve driftsresutatene, har en hmnet det gun:-tig å ta med en iten 1over::;.ikt over detakesen i ofotfisket siste sesong. I tabe som er satt opp på grunnag ay ovennevnte spesiee detakesesister, er den fiske f.åte som detok i ofotfisket siste sesong fordet på bru\sarter og,størresesgrupper. Prosentforde.ingen i tabeen'; siste de skue gi et godt inntrykk av den roe som far kostene i de uike fotgrupper spier i ofotfisket og de karakte: isti~ke uikheter for de enkete bruksarter når det gjeder 1htt tstprresen. Uncersy)kehen for disse br.uksarters vedkommende har i ikhet med tidigere år vært drevet som en representativ undersøkese basert på!friviig innsendte driftsoppgaver fra.fiskerne. Oppgavene er gi tt på spesiee skjemaer som er det ut gje!mom oppsynet under fisket. Det foreigger i at brukbare driftsoppgaver fra 136 båtag. Ett~'r hvert ::;om oppgavene er kommet inn, er de bitt gjennomg&.ti, revidert og statistisk bearbeidet etter de :::amme retningsinjer som i tidigere år. I at kom det inn noen f,ere driftsoppgaver enn de som er tatt med i undersøkesen, men enkete viste seg ved revi-,~ sj.onen å være så mangefut utfyt at det ikke hadde noen hensikt å ta dem med under bearbeidesen. På den annen side har de drif.tsoppgave r som igger ti grunn f.o.r undersøkesen vært så bra utførige at det bare i noen enketstående tifeer har vært nødvendig å suppere opp'gavene med beregnete.ta. For ae bruksarter har det vært noen båtag som ikke ha r gitt nøyaktige oppysninger om fangstkvantum, og dessuten har fire av g-arnbrukene og et par juksa1bå,jter ikke be- 526

9 svart spørsmået om anta sjøværscager. For de beregninger en har måttet foreta for disse,posters vedkommende, ha r en imidertid hatt så gode hodepunkter i O'P'pgavene eers at de beregnede ta ikke skue rokk.e materiaets hodbarhet. det betydeig bedre enn de mindre.farkostene med disse sags 1hruk, forkarer dette også en de av årsakene ti at garn- og juksafarkostene i undersøkesen gj ennomgåence har fisket noe bedre enn ga.rn- o:g juksafåten som he.het. UndersøkesesmateJ'iaet. Undersøkesesmateriaet. I tabe 2 gjengir en de viktigste data vedrørende under- Tbe 2. Detakese, driftstid og fangstresutate1. søkesesmatenia,et som farkostenes størrese, mannskapsstyrke, dri ftstic og fangst.resutater. Materiaet er ;gruppert og de enkete data beregnet på samme måte som for tidigere undersøkesesår sik at de enkete oppysninger i tabeen kan sammeniknes med de pubiserte resutater f.ra disse uncersøkdser. Når det gjeder oppysningene om sesongens gjennomsnittige varighet under punkt B. 1., ska en merke at taene her dekker tiden f.ra farkosten gikk heimefra og ti den forot Lofoten igjen. Det er driftstiden sik som den er utregnet her som igger ti grunn for bere,gningen av ukeottene i tabe 3. Under tajbeuens punkt D og E e.r det regnet ut en de gjennomsnittsta som kan ha en viss driftsteknisk interesse. Om Ønnsonrheten sier disse gj ennomsnittsta,lene for fangstmengden og fangstverdien i og rfo.r seg ikke så mye. LØnnsomheten avhen~er også av driftskostnadenes størres e. Og forutsetningen f or.at den mest fangsteffektive crif.tsf.orm eer farkostgruppe også ska være den beste driftsøkonomisk sett, må være at eet merutbytte denne driftsform eer farwstgruppe.gir i forhod ti andre ikke oppveies av tisvarende høyere,mstnade.r, Legger en ukeotten ti.grunn, viser eet seg såedes at ott-taken1:e på.begge gr.upper av juksafarkoster har vært gunstigere stiet enn ott-takerne på de ttsvarende ga.rnbruk t11 tr.oss :Dor at disse siste har gitt et større bruttoresutat pr. fiskedagsverk. JJ1 ateriaets repj'esentativitet. I oppstiingen nedenfor har en satt farkostene i uncersøkesesmater,iaet i forhod ti eet samede anta detakende farkoster for de forskjeige bruks arter. Samet Under- Reprede- søkeses- sen tatakese rna- sjonsteriaet prosent Garnfarkoster mfmotor ,6 Linefarkoster mfmotor ,0 J uksafarkoster m/motor ,6 I at ,3 Av de enkete bruksarter m det garnbrukene som er sterkest representert, og undersøkesesmateriaet omfatter 5,6 pst. av ae motorfarkoste.r som drev mec garn i Lofoten siste seson,g. Dårigst er representasjonen for juksa. For denne bruksarts vedkommende omfatter undersøkesesmateriaet hare 3,6 pst. av de detakende farkoster. For både garn og juksa viser det seg at de største farkostene er bitt noe sterkere representert enn farkostene i de minste fotgrupper. Da de største farkostene både for garnbruk og juksas vedkommende gjennomsnittig ha.r gjoort - A. Farkoster og mannskap. t~ Garnbruk V",) i~ '"' ~ Line- bruk '"' '"' ~ Juksa ~ '"' "O~ ~.;; ~ "O~ >c.e ~.;; '"' b) > ~:~.;; ott: \00 o ro \0.;-.?'+ \0 o "O.;-.?._;"<:!'...;.;-.? ~Q ~ ~ '"' o p \O b).;'>?...;...; o H H H..., H L Anta farkoster Farkostenes gjennomsn. engde fot 55,6 41,8 30,8 33,9 43,6 27,0 3. Motorens gjennomsn. storr. HK 53,7 28,6 11,0 16,3 30,0 10,0 4. Anta ottakere i at 262 """" Lottakere i gjennomsn. pr. farkost 8,19 6,13 4~00 4,22 7,06 2,86 6. Anta ønnstakere pr. farkost 1 1,37 1,12 0,20 0, B. Driftstid m. v.. Sesongens gjennomsnitt. varig het, dager Ant. sjøvær i gj.- snitt pr. farkost 29,1 37,4 31,2 37,4 27,4 29,5 c. Totafangster. L Samet fangstmengde, tonn ,1 530,0 82,6 660,5 435,2 267,1 2. Brutto fangstverdi i at 2, kr D. Gjennomsnittsfangster.. Fangstmenge pr. farkost, tonn.. 51,91 33,09 16,51 17,85 25, Fangstmengde pr. sjøvær, tonn.. 1,78 0,89 0,53 0,48 0,93 0,31 3. Fangstmengde pr. fisker, tonn... 6,30 5,41 4,13 4,23 3,63 3,22 4. Fangstmengdepr. :fiskedagsverk 3, t. 0,23 0,14 0,12 0,11 0,13 0,11 E. Gjennomsnittsutbytte. L Brutto fangstverdi pr. farkost, kr Brutto fangstverdi pr. sjøvær, kr Brutto fangstverdi pr. :fisker, kr Brutto fangstverdi pr. :fisked.v. kr ) Kokker, garnbøter, egnere og andre eiekarer. 2 Inkusiv verdi av biprodukter. Avgift ti omsetningsag fratrukket. 3 ) Farkostens anta :fiskedagsverk regnes ut ved å mutipisere anta :fiskere på farkosten med farkostens anta sjøværsdager. Devise sjøvæ1 sdager regnes som 1/2 sjøvær. ri 527

10 Av en samet fangstmengde for garn og juksa på henhodsvis tonn og ) tonn har farkostene i undersøkesen fisket henhodsvis 9,2 pst. og 5,3 pst. En kontro.beregning med ~utgangspunkt i de veide gj ennomsnittsfangster i tabe 4, tyder imidertid på at differansen meom disse prosentta og representasj.onsprosentene i oppstiingen foran ikke bare kan tiskrives eet forhod at de store far kostene er bitt bedre.repr esentert enn de mindre. Fangs tresntatene for garn- og juksafarkostene i undersøkejsen ig.ger nok også gruppevis noe bedre an enn for den store masse med disse sags bruk For inebrukenes vedkommende synes farkostene i undersøkesesmateriaet å igge noe dårigere an rent fangstmessig enn det gjennomgående har vært tifee for denne bruksar.t. Av d totakvantum på inebr,u:k på tonn 1 ) 1) Oppsynets foreøpige fangstta, har nemig de 4 pst. av ine.farkostene som undersøkesesmateriaet omfatter, fisket hare 2,6 pst. At i at er det derfor ikke usannsynig at de gjennomsnitthge driftsresutater som fremkomn1:er for garn og juksa gir et itt for gunstig bide av inntektsforhodene for de fiskere som har detatt i fisket med sikt bruk, mens det omvendte forhod har gjort seg gjedende for inefiskernes vedkommende. Det er kart at et undersøkesesmateriae som bare on~~ fatter 136 båtag vanskdig kan gi et så.godt tverrsnitt som Ønskeig av et så mangea rtet og omfattende materiae som ofotfåten og Jo fotfisket f,rembyr. Men eet materiae som foreigger har vært så pass ensartet, særig når det gjeder en så vikti1g ting som utgiftspostene, at de fremagte driftsresutater fra disse 136 1båtag skue gi et.godt.grunnag for betraktninger omkring Ønnsomheten i dette fiske. Tabe 3. Regnskapsresutater. Utdrag av båtagenes regnskapet. Garnbruk Linebruk Juksa Garnbruk Linebruk Juksa Data angående materiaet:. Anta farkoster 2. Anta ottakere p'. farkost,.., 3. Anta ønnstakere p'. farkost Driftsresutater: Gjennomsnitt p'. farkost. 4. Fangstmengde t. 5. Brutto fangstverdi, kr...,., 6. Deingsfangst, kr.... av denne: 7. Båtens pa't, kr. 8. Mannskap med redskap, kr Beregnet mannskapsnetto, kr. O. Nett o mannsott ,19 6,13 4,00 1,37 1,12 0, ,22 0, ,06 2,86 51,9 33,1 16,5 17,9 25,6 9, for sesongen, kr Disse utgifter i at, kr..... Dessuten føg. utgifter: 19. Feesutgifter ti kost, kr....,., 20. Tø''mat, kr... Prosentta: 21. Brutto fangstve'di Båtens pa't Mannskap med redskap netto 24. Lønnsinntekter Brense- og smøreoje m.v. 26. Redskaper 2 ) 27. Agn Hus, ys og b'ense m. v Kost (kokag) og tøn mat Andre utgifter.. I. Nettoott pr. Tieggsoppysnman pr. uke, kr O ninger: 12. Lønnsinntekter 32. Største bruttoi at 1 ), kr fangst, kr..... Betate drifts- 33. DTiftstid på fatutgifter: kosten som had- 13. Brense- og smø- de denne fangsoje m. v., kr ten ant. dager Redskaper 2 ), kr Minste brutto- IS. Agn, kr fangst, kr.., Hus, ys, brense 35. Driftstid på farog bøterbu, kr kosten som had- 17. Andre utgifter 3 ) de denne fangs-,_k_r_._._._ - _ _ _ _ _ _ 528 2_3_4_ 8_2 1_4~ S_6 1 ) Hy'er ti kokker, garnbøtere, egnere og andre eiekarer. 2 ) Nyanskaffeser ti fisket og div. redskapsutgifter under fisket. 3 ) I det vesentigste sat og arbeidspenger. ten ant. dager ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 24,7 20,7 17,9 17,3 20,6 20,0 41,8 40,8 5,2 7,2 4,7 4,8 19,3 22,7 0,6 0,6 2,9 2,7 0,8 0,5 42,8 2,8 3,6 27,2 2,5 3,2 36,7 6,1 5,0 8,5 20,7 1,8 3,8 0, ,6 60,1 5,5 6,3 2,2 2,4 8,0 6,6 0,3 0,5 4.,4 4,1 0,

11 Nr. 46, 16. november1950 Driftsresutater. H v oredes Ønnsomheten har artet seg for de uike bruksarter og.f.or.farkoster av forskjeuig størresesorden, v~ en få et innt.ry\jk av ved å studere tabel 3. Tabeen er utarbeidet i samsvar med eet oppgjør som båteieren foretar med mannskapet ved sesongens sutt og gir oppysnin1g er om bruttoinntektene, sesongens driftsutgifter og nettoinntektenes fordein1g på båt og mannska p. De enkete regnskapsposter er regnet ut i gjennomsnitt pr. farkost sik at.de vertikae m.onner i tabeen stort sett kan betraktes som et oppgjør for en gj.ennomsnittsfar«ost innen vedkommende gruppe. De tekniske data vedkommende gj ennomsnittsfarkosten vi en finne under den tisva.rence gruppe i tabe 2. Når eet gjeder de enkete poster og se ve ga ngen i tabeen ska1 en få komme med noen korte merknader som forhåpentig vi ette esningen. Deingsfangsten under punkt 6 er f.remmmmet ved at en fra brutto fangstinntekten har trud<:et båtagets feuesutgifter, e. v. s. de ut1gifter som bæres i feesskap av båt og mannskap. Hva som går inn i fehesutgiftene varier.er sevsagt noe for de uike br uks typer, men stort sett kan en si at eet er de utgifter som oppstår under seve driften som dekkes på denne måte. For garnhrukene består feesutgiftene i eet vesent,isgte av de utgifter som fa11er under postene 13, 16, 17, ti des utgiftene under punkt 19 samt de utgifter som båtaget har hatt under seve fisket ti bøtingstråc, ier og vakere m. v. ti utskifting av utsitt bruk eer ti.erstatning av tap. Disse siste utgifte r er medtatt under punkt 14 i tabej.en. For inebrukenes veckommnece dekkes foruten de tisvarende utgifter.som for garnbru<'ene også de forhodsvis store agn utgiftene som feesutg~ft f or båtaget, og for juksabåtene hvor redskapsutgiftene spier en for.rodsvis underordnet roe, bæres o~så disse i sin hehet som feesutgift. Foruten de utgiftsposter som er nevnt foran er Ønnsinntektene (e. v. s. hyrer og ottdeer ti kokker, egnere, bøte re og eiekarer) konsekvent trukket fra brutto&angsten som fees utgift før deingen av inntektene. Deingsfangsten under punkt 6 er såedes den inntektssum som bir det i otter meom farkosten og de eg entige fiskere (ottakerne). Av sine respektive andeer av deingsfangsten må både farkosten og mannskapet dekke en de ut.gifter som kan sies å være kos tnader for fisket. For farkostens vedkommende bir det først og fremst tae om dekning av en de av de årige re.parasjons- og vedikehodskostnader for skrog og motor. Men dessuten må inntektene av ofotfisket dekke en forhodsmessig de av de årige avskrivningskostnacer og noe ti forrentning av den kapita som er nedagt i farkosten. Farkostparten under punkt 7 er derfor ikke noen ren driftsnetto for farkosten under ofotfisket. Mannskapets særutgifter knytter se1g først og fremst ti det forhod at deres part ikke bare er ren arbeidsinntekt, men for en de har preg av kapitainntekt, e. v. s. at deres part ti des er inntekt som de har som eiere av recskapskapitaen. Dette gjeder både for.garnbrukene og inebrukene. Av sin part må mannskapet såedes dekke mstnadene som knytter seg ti den forringese redskapene gjennomgår under fisket. Dessuten har mannskapet som rege en de utgifter ti,i kokmat under fisket som de bærer i feesskap, og en de utgifter ti tørrmat som de bærer hver for seg. Når eet gjeder tap og forringese av redskaper under fisket, kan en re1g ne med at de kostnader dette år om annet 111ecfØrer for en gruppe farkoster som driver fisket regemessig, noenunde tisvarer de nyanskaffeser av.recska.per som foretas,før fiskets he.gynnese. Det er disse nyanskaffesene som, i tiegg ti mannskapets Øvrige særutgifter, er trukket fra mannskapsparten for å w:mme fram ti mannska,psnettoen under.punkt 9. De recskapskj Øp som er gjort ti årets ofotfiske, utgjør for garnbruk ene gjennomsnittig kr. 4805, kr og kr pr. farkost f.or henhodsvis gruppe I, gruppe II og ~gruppe III, og for inehrukene kr. 657 :pr. farkost. \!Ianns.otten fremkomj111er ved å dividere mannska.psnettoen med anta ottakere. De gjennomsnittige ukeotter Tabe 4. Bruttofangst, utgifter og netto pr. fiskedagsverk og pr. råfiskkio.. Bruttofangst 1 o o.. 102,79 Gjennomsnitt pr. fiskedagsverk Gjennomsnitt pr. råfiskkio. Garn- Line- Juksa- Garn- Line- Juksabruk bruk båter bruk bruk båter kr. kr. kr. øre øre øre 62,86 67,60 55,3 56,0 55,9 2. Driftsutgifter i at (a+ b + c+ d)... 27,46 22,66 10,93 14,8 20,2 9,0 Av dette: a) brense- og smøreoje m. v. b) redskaper. 4,77 o o 21,30 c) agn '.... o. o. - d) andre driftsutgifter o 1,39 3. Driftsnetto (-+- 2) o o o 75,33 4. Båtens part 5. Lønnsinntekter. o. 3,13 3,95 2,7 2,8 3,3 5,32 1,55 11,4 4,7. 1,3 13,0 5,00-11,6 4,1 1,20 0,43 0,7 1,1 0,3 40,20 56,67 40,5 35,8 46,9 o o... o. 23,86 10,90 13,74 12,8 9,7 11,4 o 5,85 3,86-3,1 3,4-6. Netto ti mannskap med redskap o o o o 45,62 25,44 42,93 24,6 22,7 35,5 7. Av dette kokag og tørrmat o 2,95 2,40 2,88 1,6 2,1 2,4 Anta fiskedagsverk i gj.snitt pr. farkost2) Tonn råfisk i gjennomsnitt pr. farkost... 40,70 17,85 14.,62 *' - 1 ) V er di av fisk og biprodukter. Avgift ti omsetning sag fratrukket. 2 ) Farkostens anta fiskedagsverk regnes ut ved å mutipisere anta fiskere på farkosten med farkostens anta sjøværsdager. Devise sjøværsdager regnes som 1/2 sjøvær.. 529

12 i punkt 11 er utregnet ved å dividere mannsotten med sesongens gjennomsnittige varighet i uker. Det e.t sesongens gjennomsnittige varighet i tabe 2 punkt B.. som igger ti grunn for denne bere,gningen, og en viser ti det som er sagt foran om denne post. I sesongens varighet er ikke medtatt noen tid ti forberedese av fisket som ombordbringese av redskapsutstyr 111. v. og heer ikke noen tid for hjemreise fra Lofoten og avsuttende arbeid. For manges vedkommende er ve. forhodet det at de går direkte fra Lofoten ti andre fiskefeter hvor de devis nytter den sanrme redskapsutrustning, sik at en vanksdig kan snakke 0111 en egen forberedese og avsutning av ofotfisket. Men for andre hvor dette ikke har vært tifee, må ottinntektene for ofotfisket dekke en noe engre arbeidstid enn den rene driftssesong sik.denne er utre.gnet i tabeu 2. I nest s iste de av tabeu 3 er de forskj ehge inntektsog utgiftsposter regnet ut i prosent av brutto fangs.tverdien. Denne de av tabeen som gir et godt inntrykk av de enkete regnskapsposters r.eative betydning, gir også at kart bide av den uike kostnadsstruktur for de forskjeige bruksarter. I tabe 4 er de enkete regnskapsposter regnet ut i gjennomsnitt pr. fiskedagsverk og pr. råfiskkio. Ae garnbrukene er her!behandet under ett, og det 'samme gjeder juksabåtene som i tabeene foran er det i to grupper. Under beregningen av det,fees gjennomsnitt for ae garnbrukene under ett og eet ti,svarence.gjennomsnitt for j uksabåtene, har en att de enkete fotgr.up.per tee med samme tyngde i gjennomsnittet som deres prosentvise tyngde i hee den fåte som har drevet fiske med vedkommende bruksart i Lofoten siste sesong. Garnbrukene i gruppe I veier såedes 51 pst., gruppe II 37 pst. og gruppe III 12 pst. i det fees gjennomsnitt for are,garnbruk under ett. Og juksafarmstene i gruppe I og II v.eier henhodsvis 33 pst. og 67 pst. i fdesgj ennomsnttet for denne bruksart. I den utstrekning de fremagte driftsresutater for de enkete fotgrupper er representative for.massen innen vedkommende gruppe, skue også de veide gj ennomsnittsta.i være tinærmet representative for de enkete hruksarter. Tc:vbeens første de gir, om en kan.si eet sik, et tinærmet uttrvkk for resutatene av arbeidskraftens produktive innsats t~nder de forhod som rådde under siste ofotfiske. Uten at en behøver å egge for mye i de eksakte ta.som fremkommer, kan resutatene pr. fiskedagsverk gi høve ti interessante sammenikninger meom de uike brukstyper. Driftsresukatene pr. råfiskkio i siste de av tabe 4 gir troig det mest ettfatteige bide av regnskaps.postenes reative betydning for,ønnsomheten. En ser her hvor bruttoinntektene av en kio fisk med biprodukter er bitt av når den er fisket med disse sags recska.per, hvor mye som går med ti deming av driftsutgiftene, og hvor mye som bir igjen ti fiskerne som goctgjør.ese for deres sit med å ta fisken opp av havet. Tabeen viser tydeig hviken dominerende roe redskapsutgiftene spier for et Ønnsom:t garnfiske og tisvarende hvordan de store agnutgiftene ett kan bi ine- og j uksafiskernes probem. Når en kjenn er prinsippene for fordein,gen av inntektene meom farkost og mannsmp,.som er berørt under kommentaren ti tabe 3, vi en kunne danne seg et forhodsvis hodbart bide av hvordan Ønnsomheten for fiskerne påvirkes av endringer i inntekts- og utgiftspostene. En har her måttet nøye seg med å egge frem hovedresutatene av undersøkesene. I denne korte beskrivese er eet derfor ikke :bitt høve ti å foreta noen nærmere anayse av de forhod som har vært bestemmende for Ønnsomheten av siste års ofotfiske. Etter beskriv.esen av forsøksfisket med snurpenot i neste nr. av»fiskets Gang«, ska en imidertid sette opp noen små tabeer som gir høve ti sammenikninger med resutct~tene for tidigere år og bruksartene i meem. g1r fiskeriene o s s." 11 Foredrag i Norsk Rikskringkasting, 12. oktober Det er bitt.sagt at foket i dette and ever 'Ved havet, t!i. havet og av havet. Når vi ser på hvike verdier som bringes ti andet gjennom våre fiskerier, vår skipsfa.rt o,g vår fangstvirksomhet i sør og i nord, må vi innrømme at disse ord innebærer en kjerne av sannhet. Nå kan det ve være itt kunstig å si at havet gir oss de inntekter som kommer via.skipsfanten, men når det gjeder fiskeriene og fangst 'Tirksomheten så høster vi direkte av havets produksjon.. Disse to viktige næringer gis oss verdier som tisvarer ca. miiard kroner i form av forskjeige produkter, og e' av ;wgjørence betydning for at eet norske fok har kunnet nå og oppretthode en evestandard og et kuturdt nivå som det det har i dag. I denne forbindese ska vi imidertid ikke befatte os s med hvafan,gsten i Antarktis og sefangst i arktiske strøk, men heer se nærmere på hva vi har gjort og gjør for å ta vare på de rikdomme.r fiskeriene gir oss. 530 Ved Erik Heen. Ser vi på vår reative stiing som fiskerinasjon så kan eet iancbrakte kvantum av Jiskeråstoffer gi et visst bide av de norske fiskeriers internasjonae posisjon. \!Ian har beregnet det totae utbytte av jordens fiskerier ti omkring 20 mi. if:onn pr. år. Det største kvantum bringes i and i Japan som har et årsutbytte 1på 3 mi. tonn. U. S. A. fisker opp over 2 mi. tonn og som nr. 3 kommer da Norge med noe over mi. tonn, for Øvrig på inje med Storbritannia. Hva Russ.Janc fisker vet vi ikke, men sannsynigvis er kvantumet ~et.sted meom og 2 mi. tonn. Nå er eet jo sik at årsutbyttet av fiskeriet kan svingf. sterkt, eet største kvantum vi har brakt i and i Norge er såedes henimot,4 mi. tonn. Når vi tenker på dette vedige kvantum av et særdees ett bedervei,g råstoff og når vi videre bir oppmerksomme på at fis~et foregår i enkete, ti des korte sesonger, forstår vi at de som ska ta vare på hva fiskeriene