Lofotfiskets lennsomhet etter krigen.

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr. l Melding fra ~iskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser: Lofotfiskets lennsomhet etter krigen. v/rekret=r Per L. Mietle Særtrykk av «Fiskets Gang» nr. 15 for 13. april 1950 BERGEN A/S JOHN G R I E G S B O K T R Y K K E R I

2

3 Lofotfiskets lønnsomhet etter krigen. l I Med unntali av årme 1940 og 1945 har Fislcericlirektoratets,driftsØlconomiske undersølcelser for lolfotfisltet pågått!ivert år fra og med UildersØkelsen er basert på frivillig itlnsencling av regnskap timl Fis~keridirelctoratet. Regnskapetie avgis av fiskerne på et spesielt oppgjørsskjetila co111 oppsynet deler ut unider lofotfisket. Regnskapsresultatene for årerie ble offentliggjort i 3 puibiikasjoner utgitt i qerieri»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«. Fiskeridirelrtoratets kontor for statisti'kk, etterretningsvesen og $konotmislre undersøke1- ser har tiå utgitt en ny publikasjon omfattende årene (»Tabellariske oversikter over lofotfiskets IØnnsomhet i årene og tidligere undersøkelsesår«, serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«1949, nr. 5). i deil nye puibli~kasjone~i bar en -- foruten regnskapsresultater for &rene tatt med de viktigste under- øk el ses resultatene som er offentliggjort i de tidligere publi- kasjoner, slik at en har fått en samlet oversikt i tabellform for årene ,,i alt 12 uizders$keisesbr. Av ulike grutiner har det dessverre ikke vært mulig å ledsage publikasjonens tabeller med tekstlige ko~mmentarer denne gangen. Dette er beklagelig, men dersom det skulle gis en fyldestgjørende tekstlig analyse av driftsresultatene, ville en ikke ha rukket å 'gi ut publikasjonen i tide før dette års lofotfiske tok bil. Da tabellene er satt opp på samme måte som i de ti,dligere publikasjoner, antar en imidlertid at det ikke vil volde vansker å lese tabellene uten tilhørende tekstlig framstilling. Den son1 akter å studere publikasjonen, og kanskje Ønsker nærmere forklaring på selve tabelloppstillingen, kan henvises til den forrige publikasjonen (~~LobotEiskets IØnnsoinhet i kri,gsårene «i»Arslieretiiiilg veclkoinn~ende Nor,ges Fiskerier«, 1944, nr. 3), der det er gjort rede for hvorledes materialet innhentes og

4 hva som i,nnbefattes i de enkelte poster i regnskapsutdragene. Den drifts~ko~iomiske unclersøkelseil for lofotfisket har blant aililet til hensikt å belyse iiintelrts- og utgiftsforl~old under fisket for ulike redskapsklasser og ulike farlroststørrelser. Hovedoppgaven er å f5 frain hvor meget som tilflyter fiskerne som vederlag for deres arbeid. Det sier seg selv at den driftsøkono~nislre undersølrelsea og de resultater (clen viser, er av største betydning son1 grunnlag i.diskusjonen oinkring lofotfisket oig dets IØnnsomhet. I ~l~ublikasjonen er det satt opp tabeller coin viser inntekter og utgifter uttrykt i gjeilnoinsnitt pr. fartkost. En har her delt lilaterialet opp i følgende farkostgrupper: a) garlibåter over 45 fot, b) garnbåter mellom 45 o~g 35 fot, c) garilbåter under 35 fot, d) linebrulr, e) juksabåter over 36 fot og f) juksabåter under 36 fot. I samtlige grupper er utgiftene spesifisert, slilk at det framgår hvor store heløp far- Fangstin~ltelzt og utgifter ved lofotfisket Gjen?iornsui.itt pr. farkost. År 1946 : Fangstinntekt... TJtgifter : Fangstinntekt... Utgifter : Fangstinntekt... Utgifter : Fangstinntekt... Utgifter... Over Uilrler bruk 45 fot. I ht 35 f01 I Line l l kr. Irr. kr. lm Juksa Over Under 36 fot136 i fot 1 lcr kr I

5

6 Ved lesiilgen av tahelleii ovenfor, bør en være merksam på at tallene for garnbruk og linebruk for kriigsårene gir et litt for gunstig bilde av lofotfislrerei~s aettoinnte'ltt. Regnskapene for disse årene viste nemlig at redslrapsutgiftene på grunn av [len vanskelige redskapssituasjoti ikke var tilstrekkelige til å holde reclskapsbestanden vedlike. Hadde (let vært noriinal tilgang på redskaper ville redsltapsutgiftene vært stylrre, og dermed i~iannslotten tilsvarende rilindre. En har beregnet at netto inanilslott gjennonlsnittlig ville vært ca. 215 Itroller lavere på garnfartøyene og ca. 70 kroner lavere på linebåteile i hvert av Itrigsåreiie, dersolii redskapsutgifteile Iiadde vært store i~olt til å opprettliolde ~edskapsbestanden. Til gjengjeld gir tallene for garnbruk og linebruk et litt for ugunstig hilde av lpinnsomheten de fprste par etterkrigsårene, idet gjenanskaffelse av redskaper etter Itrigen Ilar lagt beshg på en unorinal stor idel av den utbetalte inanizslotten. Tabellen ovenfor viser at gjei~noinsnittslottei~e for alle redsltapslzlasser og farkoststørrelser er steiget vesentlig i forholsd til før krigen. FØlgende tabell viser netto matinslott de siste 4 årene uttrykt i prosent av gjennoinsilittet for årene Til samrilenlilrt~ing har en i siste Irolonne tatt inecl lev~kostnadsincleltsei~ for de samme årene. Ar 1 - Line Netto 1 +~~a~tnslott ved lofotfisket (Gjennomsnitt pr. farkost = 100). Grbruk Over 45-35'Under bruk 45 fot fot 35 fot Jultsa L ~ ~ ~ - Over lunderikostnads- 36 fot,36 fot/ indeksen

7 Når en unntar 1948 som var et ualminneliig dårlig år for minclre garnfarkoster, fraingår det av tabelleil at mannslottene i det store og hele er steget mest for garnbåtene, idet nettoutbyttet her i enkelte år er mer enn 10-doblet i forhold til før krigen. Også for linehiulr, o,g szrlig for juks;^, er nettolottene &t vesentlig. Ved å saiilmenlikne inannslotteiles Økning siled levekost- ~~adsindeksen i siste kolonne, ser en at fiskernes real-lylnilinger er Økt betraktelig. En saiumenlikning inelloiii de enkelte etterkrigsår viser at for de største og de minste garnlfarkoster var 1946 hedre enn de andre etterkrigsårei~e, mens mellomstore garnfarkoster, linefarkoster og julcsabåter hadde sitt beste etterkrigsår i De høye inannslotter i 1946 og 1947 henger saminen med de rekordmessige gjennomsnittsfangster som lofotfisket ga disse 2 årene. En har også regnet ut inntekter og utgifter pr. kg råfisk. Nedenfor gjengis tallene for 1948 og 1949: Inntekter og utgifter i gjennomsnitt pr. kg råfisk. Garn Line Juksa / Bruttofangst... Driftsutgifter i alt Av dette: a) Brensel og smørreolje m,v, b)redskaper... c) agn... d) andre drifts- are 37,5 19,O 1,9 16,3 - øre 38,4 11,2 1,3 9,2 - øre 41,l 15,8 2,l 5,7 7,l ore 38,7 18,6 2,4 5,7 9,5 utgifter... 0,8 0,7 0,9 1,O Driftsnetto... 18,5 27,2 25,3 20,l Båtenspart... 7,6 8,2 7,2 6.0 Lønnsinntekter1 3,7 24 2,7 2,9 Netto til mannskap med redsk. 7,2 16,6 15,4 11,2 Herav til koklag ogtørrmat... 1,5 1,O l,5 1,6 l) Kokkhyre, høterlønn, hyre til leiekar. øre 40,s 8'3 3,4 2,l 2,3 0,5 32,5 7,s 0,2 24,5 0,5 are 39,O 8.1 2,9 1,5 2,9 0,9 30,9 7,2 9,7 23,O 2,2 7

8 Dessverre var ikke uildersøkelsesinaterialet så oinfangslikt i 1949 sol11 årene før. I åreile utgjorde underr~l~elsesiarkostene ca. 6 pst. av det samlete antall farkoster?on1 dekok i lofotfisket, mens r~epresei~tasjonsprosenten i 1949 var ca. 3,s. Dette gjør at 1949-tallene ikke blir fullt så pålitelige son1 for d,e tiidligere år. En har imicllerticl goclt håp om at de,t vil lykkes å få en fyldigere representasjon fra og ined innevcerende års lofotfis~l<e. For sesongen 1950 vil unders&elsene dessuteii bli utvidet til også tå omfatte forsøksfisket med snurpenot og synkenot.