VIWTERSILOFISKETS LBNBSOPHET 1952

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr Melding fra Fiskeridirel~toratets driftsøkonomiske undersøkelser. VIWTERSILOFISKETS LBNBSOPHET 1952 Ved sekret~er Per L. Mietle Særtrykk av,,fiskets Gang" nr Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A/S BERGEN JOHN GRIEGS B O K T R Y K K E R I

2

3 Vintersildfiskets lønnsomhet Fiskeridirektoratet freiillegger hermed 1952-resultatene av direktoratets driftsøkononiiiske undersølcelse for vintersildfisket. UndersØkelsen for 1952 er en fortsettelse av deil serie årlige undersølcelser som har vært foretatt for dette sesongfislce fra og med 1941, unntatt i fårene UndersØkelsen er soin tidligere basert på frivillig innsending av regnskaper direkte til Fiskeridirektoratet. Regn-,-kapene avgis på et spesielt oppgjørsskjema som gjennom Noregs Sildesalslag sendes til et større utvalg av farkoster. I undersølcelsen søker en å få med flest mulig farkoster, og ~elvsagt både gode, dirlige og middels gode resultater. I denne inelding fremlegges regnskapsresultatene for 1952 i tabell 1 (garn) og tabell 2 (snurp). Av plasshensyn er i disse to hovedtabellene ikke tatt med tidligere års driftsresultater til samme~~ligning. Istedenfor har en i oversiktstabellene 3-6 gitt tall også for 1951 og til dels for 1950 og Disse ovecsiktstabeller gir grunnlag for ~urderi~ng av 1952-resultatene i relasjon til resultatene i de nærmest foregående ar. For Øvrig vises til:»vintersildfiskets IØnnsomhet «som gir fullstendige driftsresultater for arene »Vintersildfiskets IØilnsoinhet «med driftsresultatene for og tilbakegående tall for grene »Fiskets Gang«nr. 51, 1950, også utgitt som særtrykk (»Fislteridirelctoratets Småskrifter«nr ), metl driftsresultateile for 1950.»Fiskets Gang«nr. 47, 1951, også utgitt som særtrykk (»Ficlteridirektoratets Sniåskrifter«nr ), med driftsresultateile for 1951.

4 DeltaRi~zy og representasjo~z. I 1952 omfattet undersøkelsen 474 farlroster inot 473 farkoster i Fordelingen på garnfarlroster og snurpete var slik i 1951 og 1952: Garnfarkoster farkoster 376 farkoster Sniirpere I) I alt farkoster 474 farkoster I følge oppgave $ra Noregs Sildesalslag cleltolc det i garnfarkoster med fangster over 100 hl. Deres samlede fangstmengde og fangstverdi utgjorde inklusive godtgjørelser for hjelpevirksomhet (»boms«) og frakt, henlioldsvis hl og Irr De 376 garnfarlroster som undersøkelsen omfatter hadde i alt hl til kn verdi av kr , medregnet hjelpe- og fraktgodtgjørelse. Setter en disse tallene i forholcl til hverandre får en: I alt I undersøkelsen % Antall farkoster ,9 Fangstmengde....hl ,7 Fangstverdi....kr ,s * Dessverre har Noregs Sildesalslag ennå ilrlce kunnet skaffe til veie tilsvarende cleltal<ingstall for snurperne. Deltaltingen i vintersildfiislret endrer seg imidlertid vanligvis ikke så meget fra år til år. Hvis en forutsetter samme deltaking i snurpefisket i 1952 som i 1951 (436 snurpere) skulle repreisentasjonsprosentei~ for snurperne bli 22,5 pst. i I alt ble det i sesongen 1952 fisket hl snurpesild til en førstehåndsverdi av kr Herfra må imidlertid trekkes godtgjørelse til hjelperne for å få frem livor stort kvantum og fangstbel& som blir igjen til snur-

5 perile. Dessverre foreligger det ennå ilrlre oppgaver over i~jel~ernes godgjørelse utgjorde denne godtgjørels~ om lag 8,s pst. av silurpernes samlede fangster. Hvis en forutsetter samme forhold melloni si~urpefai~gstene og godt- gjørelsen i 1952 som i 1951 blir det i 1952 igjen til snurperne hl til en verdi av kr De 98 siiurpere som er med i den driftsøkonomis1ce uiidersøkelsen for 1952 fislret - når godtgjørelse til hjelperne er trulrlret fra - ialt hl sild til en sainlet vercli av Irr. ' Med de forutsetninger en har nevnt ovenfor skulle derined 23,3 pst. av snurpernes fangstinengde og 22,7 pst. av deres fangstverdi være representert i unc1ersølrelsen. Som i 1951 og tidligere år ligger representasjoilsprosenten for fangstweutgde og fafigstverdi høyere enti prosentein for antall farkoster både når det gjelder garnbåtene og silurpeime. Når forskjellen mellom prosentene har vcert slik, skyldes dette i første relilre at en i undersø1relsen har fått ined relativt store farltoster og derme,r gode fangster. Soni eksempel Iran nevlnes at i 1951 var gje~~~~omsni,ttslengden for alle garnfarkoster 48,9 fot og for alle snurpere 96,O fot, inens garilfarkostene og snurperne i zmders$kelse?z hadde en gjennoinsnittslengde på henholdsvis 53,l fot og 103,4 fot. Gjennomsnittsfangstene for alle garnbåter og snurpere i det sanzme året var l~enholdsvis 1961 hl og hl, mens tilsvarende tall for ui~dersølelsesinaterialet var 2610 li1 og hl. I 1952 er denne forskjell mellom representasjonsprosentrile vesentlig mindre enn den bar vært cle siste foregående. årene. Dette skulle tyde på at en har fått mecl i undersøltelsen relativt flere snzii farltoster enn i tidligere år og al undersøke1sesmaterialet dermed er blitt mer represeiltativt. Det viser seg da også at gjennomanittsleilgden for garnbåtene i undersøkelsen er gått ned fra 53,l fot i 1951 til 51,l foit i For snurperne er nedgangen fra 103,4 fot i 1951 bil 98,6 fot i Tabellen nedenfor miser hvorledes farkostene i ui~der.søkelsen fordeler seg prosentvis p5

6 cle u1,ike større1,sesgrupper i 1952 sammenlignet med 1950 og 1951: Garnfarkoster Snurpere Gruppe I z Under 35 fot ,O- 39,9 fot.. 40,O- 44,9 >>.. 45,O- 49,9 b>.. 50,O- 54,9 )>.. 55,O- 59, ,O- 64,9 j>.. 65,O- 69,9.. 70,O- 79,9.. 80,O- 89,9 >>.. 90,O- 99,9 P.. 100,O-109,9 O.. 110,O-119,9 )>.. 120,O-129, ,O fot og over.. I alt... G jenwowsnittlig lengde, fot: Undersøkelses- materialet....) ,9 53,l 51,l 105,O 103,4 1 98,6 Alle farkoster ,4 48,9 96,6 96,O (... Studefier en tabellen ser en at de lavere størrelsesgrupper er vesentlig sterkere nep~esenterit i 1952 enn i 1951 både for garn og. for saurp. Også sammenlignet med 1950 er sn~åfarkostene sterkere representert i 1952 når det gjel-

7 der snurperne, mens det er liten forskjdl mellom 1950 og 1952 for garnfarkostene. Fremde1,es ligger imidlertid gjennoins,nittsst$rrel~sen for båtene i undersøkelsen sannsynligvis litt høyere eim for samlige farkoster på ~in~tersildfi'slet, rnen forskjellen er i 1952 ikke så betydningsfull som tidligere. I tabellen nedenfor har en vlst de undersøkte garnfurkosteaes prosentvise fordeling på størrelsesgrupper i 1952 og den tilsvarende fordelingen i 1951 av alle garafarkostene på vintersildfishet. Dessverre foreligger ennå ikke den sistnevnte fordeling for 1952: Gruppe Under 35,O fot... 35,O-39,9 fot... 40,044, ,0-4-9,9 >>... 50,O-54,9 >>... 55,O-59,9 >l... 60,O-64,9 >>... 65,O-69,9 P... 70,O fot og over... Uoppgitt lengde... I alt... I Garilfarkoster i undersølrelsen 1952 % I A garnfarkoster 1951 % Dersom s~tørrelsesfordelingen av hele garnflåten i 1952 er omtrent den samme som i 1951 illustrerer tabellen at an fremdeles jevnt over har litt for store garnfarkoster med i undersøkelsesiiiaterialet.

8 Gjennomsnittsfangsten for de undersøkte garnbåter ligger i 1952 bare litt høyere enn gjenomsnittet for alle garnfarkoster. U~ndersØlrelsesbåtene liadde sålede's i 1952 gjenriamsnittlig 1950 hl, mens gjennomsnittet for alle garnbåter var 1882 hl. Differansen - som i fpirste relrke slrylcles den nevnte forslrjell i størrelsesfordeliiigen - er så ubetydelig at under~søkelsesmaterialet alt i alt må betegnes soin nieget represen~tativt i Ogis3 når det gjelder saurperne er, som nevnt ovenfor, de mindre farkoster vesentlig bedre representert i 1952 enn i 1951 og også bedre enn i Gjenmomsnittsst$rrelsen for snurperne i undensølrelsen gikk sålecles ned fra 105 fot i 1950 og 103,4 fot i 1951 til 98,G fot i Gje'nnomsnittet for Izele stlurpeflåtea var 96,O fot i Snurperne i unclersøltelsen fordeler seg slilt i 1951 og 1952 : 1952 Under 100 fot ,4' 55 56,l fot og over / 43.9 I alt O ,O Heravdampfarkoster Det har i tidligere ;r vzrt en icvakhet ved materialet at (let omfattet så relativt mange store snurpere. I 1952 ser det,derimot ut som om en på de'tte punlct har fått ikke bare et bedre materiale, men til og med et meget represeatatzvt utvalg av snurpere. Til nzr~mere belysning av dette forliold gjengis i følgende tabell de z~tzdersøkte snurperes prosentvise fordeling etter størrelse i 1952 sammenlignet med den tilsvarende fordeling for alle snurpere i 1951:

9

10 ---p Tabell Antall fark. i undersøk. 2. Gjennomsn. lengde i fot 3.~jenn0msn.antaiiiiii 4. Antall mann i alt Ant. mann (lottakere) pr.farkost... Gjennomsnitt pr. farkost: Oppgjør: 6. Fangstmengde, hl kr. kr. 1 kr. kr. 7. Fangstverdi Andre inntekter Inntekter i alt (bruttof.) > Fellesutgifter... Herav: a) Brensel- og smøreolje m.v.... b) Proviant... c) Garnsk. og redsk.tap d) Diverse... Herav får: 12. Farkosten Redskapene Mannskapet Som gir manilslott (14:5) Vintersildfisket Regnskapsresultatev. Garnfarkostev. Drivgam Settegam --- I I1 I11 I I1 II1! IV Under 45,0ti155,0 f. Alle Under 35,0ti140,0ti145,0 f. Alle 45,O 54,9 og 35,O 39,9 44,9 og fot fot over fot fot fot over l 99 41,O 50,3 62, i , Delingsfangst...l ,8 30,O 37,l 5J ,3 9,7 8, , , ,l ,5 6,5 Kombinert garnfiske I I1 1 I1 Under 45,0ti155,0 f. Alle 2," ,5 40, ,3 :Ot 1 :$r ,9 62,l 50,2 6i 42 Alle garnfarkoster under ett ,l kr. / kr. kr. I kr. kr. kr. kr. kr. kr O kr , , , '3548SI ,O , Utgifter til felles prov. pr. mann Netto mannslott... Spesielle utgifter i anledning sesongen: 18. Brensel- og sm.olje m.v. 19. Redskapsutgifter Disse utg. tilsammen.. Redskapsutstyret: 21. Antall garn Verdi av garn med tilhørende utstyr da sesongen tok til, i alt pr. farkost, kr Gjennonsn. pr. gam, kr. Fiskets varighet: 24. Fiskets varighet i døgn1) 25. Antall fangstdøgn Netto mannsl. pr. uke2)ki Prosenttall: 27. Bruttofangst Fellesutgifter Delingsfangst Til farkosten Til redskapene Til mannskapet Brensel- og sm.olje m.v. 34. Redskapsutgifter Disse uta. tils. (33 +34) l) Fra lottmannskapet kom ombord til det avmønstret. 2, Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant. (15).

11 pefiskeit i 1952 liolcler stiltlc, gjør det satnine forholclet seg gjeldende ogsa for snurperne. Reglzskapstabellenes form. Tabellene for 1952 es utarbeidet på saniine måte soin for 1950 og I»Fi,slcets Gang«nr. 51/1950 (,s~rtrylclc:»fiskaridirektoratets Sinåslcrifter«nr. 2/1951) er oppstil- 1;ngen av tabell 1 og 2 beskrevet nier inilgåeiide. En skal her hare nevne hovedtrelzltene : Tabell 1. Tabellem viser regnslcapsresultatene for gamfarkostene i Puiilct 1-5,gir en kort lcarakteristiklc av unde~øltelsesmaterialet. I'unlit viser oppgjøret. Oppgave over fordelingen av delingsfaiigsten på alle de tre kategorier»farleost«,»redsltaps og»nzaniiskap«forelå ikke f'or samtlige farkoster. Der slike oppgaver manglet, ter fordelingen beregnet. - Proviantutgifter er oppført både i punkt 10 b og i puiilzt 116. I?et Icoininer av at clekiiingsi~i~~ten for proviantutgifteiic er så uensarte~t. Oftest betaler maniiskapet proviailten i fellessltap utan at farkosten cleltar i utgiften - proviantutgiftene kommer cla med i punkt 16 som et fratrelk fra niannslotteii. I blant er imidlertid proviantutgiftene utgifter for farkost og mannskap i fellessltap, i så fall føres proviantutgiftene i punkt 10 b. Proviantutgifter som hver inaiin måtte lin scerskilt ko,miizer deriiiiot ilke nied i regnskapet i det hele tatt. I punkt 18 og 19 er oppført liei~holdsvis utgifter i alt til brensel- og smørolje ni. v., samt redskapsutgifter i alt, uten liensyn til clelcniiigsmåten. Reclslcapsutgiftetie omfatter alle utgifter før og under sesongen til myanskaffelser og vedlikeliolcl av redskap, uten omsyn til hvem som eier redskapene. Gnovt regiie,t antas den årlige nyanskaffelse av redskap tå tilsvare årets tap og forringelse. Punkt gir opplysning om redsiltapsutstyret, og i pi~nl~t er fiskets varigliet og netto inannclott pr. uke gjengitt. På spøri-eskjemaet ble fiskets varighet clefi-

12 tiert som tidsron~me~t fra clen clag lott-<n~annskapet ble beordret å være oinbord til den dag det reiste hjem. Utover tidsroin~net fra lottakerne kom onibord til de avmøulstret, har en derfor ikke opplysning om anvendt arbeiclstid som må tilregnes vii~tersildfisltet. Den tid som nytte,s til forberedelser før fisket og til avsluttende arbeicl etter fisket kan selvsagt variere sterkt fra mann til mann. Sist i tabellen er i likhet med tidligere år regnet ut enkelte hovedposter i prosent av br~~ttofangsten. StØrrelseisgruppene i 1952 er de samrile som tidligere. Gruppe I av settegarn (»Un.cler 35,O fot«) som i 1951 kun omfattet 2 regnskaper og derfor ikke ble tatt mecl i regnskapstabellen, er i år lconimet inn i tallelen igjen. Tabell 2. I clenne tabell er satlrpernes regnslrapsresultater gjengitt. Motorsnurperne er som i 1951 fordelt på to størrelsesgrupper:»under 100,O fot«'og»100,0 fot og over«. Dampsnurperne er so,m i tidligere år utskilt Sam egen gruppe. Tabellen er stilt opp på samme måte som i 1951, bortse<tt fra at godtgjpirelse til hjelpere (»boms«) i 1952 på f!orhånd er trukket fra i bruttofangsten, mens denne godtgjpjrelse tidligere gikk inn i tabellen som fellesutgift. Når eu har gjort clenne forandring er clet for å få oppgaveskjeniaene og regnskapstabellene iner i sainsivar med clen vanlige oppgjørsm%te. I tabellem har en i år tatt tnecl opplysiling om antall nøter (punkt 32). I punkt er vinte~silc~sesongens anclel av rederiets Lrsltostnader oppgitt. (Tilsvarende opplysninger har et1 ikke for garnfarkostene). Da det er nyttet beregninger i noen utstrekning. blir denne del av tabellen ikke fullt så utsagnskraftig som tabellen ellers. Bare vel 80 pst. av snurperne i materialet ga opplysning om årskostnadene, og det inå antas at tallene til dels er gitt etter sltjønn. På grunnlag av de tall en mottok ar kostnadene beregnet for resten av snurperne i undersøkelsen. Der oppgaveskjemaene g:~ ' opplysning om årslrosttiadene i alt, uten 5 algi vintersild-

13 sesongeil's andel av,disse, har en henregnet halvparten av årskostnadene til vintensildfisket, En bølr være merksam på at vanlig verdiforringelse av nøtene ilrke er med i tabellene, cla regnslcapsslrjemaene ilke gir tilfredsstillende nolc opplysninger til det. Direltorate,t har imidlertid utført en skieln~atisl: beregning av verdiforringelsen. En har da g5tt frem slilr at ea fra de oppgitte tall over nyailslraf~felsor av nøter har trukket årets redskapstap og -skade. Beregningsmetoden forutseitter da at den iedslrapsmasse som ble anskaffet til fisket tilsvarte verdiforringelsen + redskapstapene og skadene, m. a. o. at iedskapsinassen er like stor fra år til år. Riktigheten av en slik: forutsetning kan selvsagt dislruteres, men en antar at de feil som eventuelt er oppstått ved dmne beregningsmetoden likevel ikke er stå store, slik som red sl raps situasjon ei^ la,an i det ticlsroin son1 har interesse i clenne sammenheng. De tall en da Iro~n~mer frem til gjør selvsagt heller ikke krav på å vise annet enn st~rrelsesorde~riet~ av deli vertiiforritigelse sotn ililre er kommet niecl i tabellene: Motor, under 100,O fot.. kr i gjennomsn. pr. farkost Motor, 100,O fot og over. >> )>- -0- Motor, alle k> o- -0- Damp og motor under ett n j)- -0- For damperne, der en bare liar med 5 farkoster i undersøkelsen, bbir en slik beregning så usilker at en har unnlatt 2 oppgi den beregnde verdiforringelse for denne gruppe sarskilt. Driftsresultatevze for 1952 : Av tabell 1 framgår at av garnfarkostene hadde de kombinerte garnbåter klart s4ørst fangstmengde og h$yest netto mannslott. En saminenligning mellom driverne log settegarri~darlco~stene viser at settegarnsfarlrostene mel lo,^^^ 35 og 45 fot med liensyn til fangstmengde og netto tnanilslott gjennomsnittlig gjorde det vel så godt som drivere på

14 sanlme størrelse, inens drivesre over 45,O fot til gjengjeld i det store og hele kunne oppvise beltydelig bedre resultater enn like store se,ttegarnsfarlzoster. Settegariisfarlrosteile ullder 35 fot gjorde dat uten sammenligning dårligst av alle. Tar en omsyn til de lconibine~tes lange og settegarnsfarkostelnes korte drifitstid og sainmeligner neitto mannslott pr. uke blir bildet til dels et annet. De største kombinerte garnfarleostene har fremdeles høyest lott - kr. 283 pr. ulce -, men de sitørre settegarnsbåtene ligger ikke langt etter med om lag kr. 270 pr. uke De største driverne har Irr. 257 pr. ulce 'og først deretter lco'mn~er de mellomstore og mindre koinlbiine~~te med vel kr. 240 pr. uke. De mellotnstore drivcere og sattegarnsbåter hadde henholdsvis kr. 216 og kr. 203 pr. uke, de minste driverne ler. 128 pr. uke, mens ukelotten på de ininste settegarnsbåtene ilclce ble Iner enn ler. 54. Settegarnfisket liar i de,seilere år sviktet sterkt og drifmtslesultatene for settegarnsfark~stene har i åreile 1950 og 1951 ikke på langt nær vært )så gode son1 for de andre garnfarkostene. I 1952 er driftsresultakene for de minste settegal-nsfarlrostene enda dårligere enn i de nær~mest foregaende f1r, mens settegarnsfarkostene over 35,O fot gjennomsnittlig har oppnådd bedre resultat enn i 1950 og En m5 her rievile at drif~tsresultatene for de større settegarnsbåter var meget ujevne i De fleste av idisse båtene filck ikke stort bedre utbytte eim i de to årene før, men et mindre antall båter filrk til dels ineget gode fangster og lotter. Det er resultateiie for disse båtene som i første rekke bidrar til å trekke gjennomsnittstallene for 1952 sterkt opp. Tabell 1 viser også at fangstmengde og netto manilslott varierer i takt med farlcost.størrelsen. Snurperne (tabell 2) hadde vesentlig større fangstinengde og fangstinntelt enn garnfarkostene. En må ber huske på at snurperne jevnt over er ineget større farkoster enn garnfarkostene og at deres driftstid ofest er lengre. Dejt var stor forskjell i fangstinengde og clriftsresultat rnelloin de to størrelsesgrupper»under 100,O fot«og»100,0 fot og

15 over«i den sistnevnte gruppes favør. Dainpsnurperne oppnådde omtrent samme fangstresultater som motorsnurperne over 100 fot. Netto mannslott i snurpergruppen»100,0 fot og over«lå om lag kroner høyere enn i gruppen»under 100,O fot«(kr mot kr. 2653). En sai~~nlenligning mellom den garngruppe,som hadde høyest mannslott (lrombinerte garnfarkoster over 55,O foit) og gruppen for de minste snurperne viser en forskjell i den sistilevi~te gruppes favgr på bare vel kr. 100 (kr mot kr. 2543). Netto mannslott pr. 2612~ ble gjennomsaittlig kr. 402 for snurpere over 100 fot, og kr. 258 i gjeilnomsnitt for snurpere under 100 fot. Både de s~tørste lr~~mbinerte garnfarkostene og de atørste settegarilcfarlzostene hadde større netto ulrelo5t enn de minste snurperne. Her må en imiidlertid være merksain på at proviantutgifter i større utstrekning trekkes fra før deling på snurperne enn på garnbåltene, slik at garnfiskerne av sine ukelotter må holde seg en del proviant selv, noe som fiskerne på snurperne oftest slipper. I tabell 3-6 er hovedresultatene for 1952 sammenlignet med resultatene for de nærmest foregående årene. Når en sammenligner resultateae i 1952 med tidligeire års resultater må en være merksam på det før nevnte forhold at undersøkelsen i år omfatter forholdsvis flere småfarkoster enn tidligere. UndersØlrelsesresultatetene er derfor mer representativ i år, mens de tidligere har vært noe for gode Sammenlignet med hele vintersildflåten. I tabell 3 er bruttofan'gst, fellesutgifter og clelingsfangstens fordeling på farkost, redslrap og mannskap i 1952 Sammenlignet med de tilsvaren(de opplysninger for Stort ~ ~ kan t en f si at bruttofangst og delingsfangst var noe mindre i 1952 enn i 1951 både for garnfarkoster og for snurpere, men endringene fra 1951 er nokså forskjellig for cle ulike grupper som undersøkel~sesmaterialet er inndelt i. Driverne, de minste settegarnsbåtene (under 35 fot), de største ko,mbinerte garnfarkoster (55 fot og over), dampsnurperne og de minste mcatorsnurperne (under 100 fot)

16 fikk således nzitzdre bruttofangst (og delingsfangst) enn året f$r. De farkoster som Økte bruttofangs~ten fra året før var settegarnsbåtene over 35 fot, de ko,n~biilerte garnfarkoster linder 45 fot, samt motorsnurperne over 100 (fot. På de ko,n~binerte garnfarkostene Øker drivgarnenes prosentdel av farkostens samlede antall garn sterkt med farkosltstørrelsen. Dette betyr at jo styirre de kombinerte garnfarkostetie er, jo større betycliiing har drivgarnfisket for cleriz. Ovenfor nevnte en at driverne hadde rnindre bruttofangst og settegardarkostene (bortsett fra de aller minste. settegarnsbåtene) stgrre bruttofangst enn i Drivgarnfisket var al,tså i det store og hele litt dårligere, og settegarnfisket litt bedre enn i Når dette var forholclet, var det naturlig act bruttofangsten også for de stgrsle konlbineyte fartliostene i 1952 ble niindre enn i året fdr, inens de n~i~dse Kombinerte farkostene forbedret sitt resultat Sammenlignet med det foregående Sret. SlijØnt hiverne, de største kombinerte garnfarlrostene, dampsnurperne og motorsnurperile i~nder 100 fot oppnådde lavere bruttofangst enn i 1951, lå denne likevel til dels vesentlig høyere enn i For de ganske små settegarnsb5tene (under 35,O fot) var dog hauttolangsten i 1952 deli laveste siden unclersøkelsen ble satt i gang i Mannskapets andel av bruttofangsteii utgjorde på garnfarkostene 47 pst. i 1952 inot 46 pst. i 1950 ag På snurperne utgjorde inannskapsparten 32 pst. av delingsfangsten som i Tabell 4 viser netto ma~aslott for årene Tallene varierer omtrent i takt mecl bruttofangsten. Det er sålerles nedgang i netto mannslott san~meiiligtiet mecl 1951 for alle grupper llivor bruttofangsten var n7,iiidre enii i 1951, mens de andre gruppene viser gjlcning. Enda netto mannslott i enkelte grupper var minclre i 1952 enn i 1951, var lottene større enn i 1950 i samtlige grupper unrttatt i minste settegaragruppe, og i det store cg hele ogs,å større enil i De ininste settegarnsbåtene lzadde cleirimot den laveste netto niannslott sideii deriile undersgkelsen begynte i

17

18 P- Vintersildfisket 1951 og Bruttoinntekt. fellesutgifter og fordeling. Gjennomsnitt pr. farkost. Bruttofangst Felles utgifter Delingsfangst 1 Farkost Av delingsfangsten tilfalt Redskap 1 Mannskap. Driugarn : Under 45.0 fot fot fot og over Alle Settegavn : Under fot fot fot fot og over... i. Alle... Kombinert garnfiske:... Under fot fot fot og over... Alle... Alle garnfarkoster under ett Snurpenot :l) Dampfarkoster... Motorfarkoster under fot... Motorfarkoster fot og over... Alle motorfarkoster... dam^ OP motor under ett... l) Godtgjørelse til hjelpere ())boms<<) er fratrukket i bruttofangsten. I l D~iugarn: Under 45, 0 fot fot fot og over... Alle... Settegarn: Under fot fot fot fot og over... Alle... Kombinert garnfiske: Under fot fot fot og over... Alle... Alle garnfarkoster under ett... Kr Kr / 1649 Kr. Kr. Kr. Kr l Snurpenot :l) Dampfarkoster... l Motorfarkoster... Motorfarkoster fot og over... Alle motorfarkoster... Damp og motor under ett l) Godtgjørelse til hjelpere ())boms<<) er fratrukket i bruttofangsten l

19 For lettere å kunne sanimenligne n~ann,slotten fra redskapsltiasse til redslcapsklasse og fra år t,il år, tar eri med en figur (se s. 28) soin viser netto mani~slott i de rårene uiid,~rsølrelsen har pågått. For ilke å overlesse figuren er cle enkelte ~størrelsesgrupper av farltoster iltke tatt med. For garilfarkostene i årene gjelder figuren lottene j& mannskapets fellesproviant er trulcltet fra, garnharltoste- Tabell 4. Netto vnannslottl) Gjennomsnitt pr. 1 farkost / / / 1952 Dvivgavn : Under45,O fot... 45,O-54,9 fot... 55,O fot og over... Alle... Settegarn : Under 35,O fot... 35,O-39,9 fot... 40,044,9 fot... 45,O fot og over... Alle... Kombinert gavnfiske: Under 45,O fot... 45,O-54,9 fot... 55,O fot og over... Alle... Alle garnfavkoster under ett... Snurpenot : Dampfarkoster... Motorfarkoster under 100,O fot Motorfarlcoster 100,O fot og over Alle motorfarkoster... Damp og motor under ett.. kr kr kr l) Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant. kr

20 nes kurver for disse to årene ligger derfor litt for høyt i forhold til i de andre år. Redslrapsutgifteize er garnfiislrernes største utgiftspost. T tabell 5 er redskapsarten sammenligneit mecl cle sa~zilede redskapsutgifter. Posten»Redskapsutgifter«omfatter soiii før nevnt alle utgifter før og under fisket til nyansiraffelser og vedlikeliold av redskaper. Tabellen viser i forhold til Qo,regående år pilrning i redsliapsutgifter for drivgarnsfislrerne. På drivere under 55 fot er Øk~~ingen bejtydelig. Da til dels redslapsparten Sam- tidig er redusert, ble det i 1952 bare liten eller ingen»netto radskapspart«igjen på de mindre clriverne. På de større driverne ble også»ne~tto redskapsparten«vesentlig mindre enn i På settegarnsfarkostene var redslrapsutgiftene som i 1951 svært små. Som nevnt i»vintersildfiskets IØnnsoiuhet 1951«kan cle små redslrapsutgi~ftene slrylcles at fisket ikke har vært drevet så intenst de siste årene, slik. at behovet for nyanskaffelser og sedlilrehold har vært noe mindre enn tidligere. Plilen det kan også tenkes å lienge sanxmen med de små redskapspartene de senere år og dermed redusert mulighet for å holde redslrapsbestanden vedlike. Da»netto redskapspartene«i 1952 gjennomsnittlig var større enn i 1949 og 1950 kan en kanskje vente større redslrapsutgifter for disse farkoster til neste år. Kår det gjelder de kombinerste garnfarkoster endret redskapsparten og redslapsutgiftene, og dertned også net+ toen, seg ubetydelig ifra I tabell 6 -- som gjelder snurperne - er rederiparten sammenlignet mecl rederiets utgifter. Tabellen omfatter dog ikke vanlig avskrivning på møter, men størrelsesfordelingen av denne verdiforringelsen er angitt ovenfor i tekstavsnittet om»regnskapstabellenes form«. Tabellen viser at motorsnurperne over 100 fot haclde større rederiinntekt og sesongutgifter i 1952 enn i Da inntektene er steget mer enn sesongutgiftene ble IØnnsomheten for rederiene - når en alitså ser bort fra drskost-

21 riadene - starre enn i 1951 for disse farkoster. For cle andre snurpere - dampsnurperne og de små motorsnurperne - gikk inntekten iiecl sammenlignet mecl året SØr. Da sesiongutgiftene ikke er blitt redusert tillsvarende, ble 15lnnsomheten ~lzigidre eim i 1951 for disse farkoster. Ser ei1 alle snurpere under ett er reder,iets part av delingsfangsten gåitt sterkere ned enn sesongutgiftene, slik at lpinnsomlieten ble mindre ifor rederiene i 1952 eiin i Sammenlignet med årene 1949 og 1950 var dog IØnnisnmheten i 1952 vesentlig bedre, bsde for damperne og motorfarltostene. Redsltapsutgiftene er de av rederiets sesongutgifter som viser mest inarlrert stigning fra året før. Utgiftene til ekstralotter, hyrer, lpininger m. v: varierer oftest i talrt ined bruttofangsten,og er derfor til dels ikke så store som i For de andre seisongutgiftene er endringene små fra året før. Som en ser av tabellen er dampsnurpernes utgifter til drivstoff m. v. omtrent dobbelt så store som de største motorsnurpernes. Treltlrer en rederiets sesongutgifter fra rederiets part av clelingsfai~gsteii, blir»overslrucldet«i 1952 gjennomsnittlig on1 lag kr for dampsnurperne, oi~n lag Irr for niotorsnurperne uncler 100 fot, og om lag kr for inotorsnurperne på 100 fot og over. Dette»overslcucld«skal imidlertid også delrlre vi~ztersilclsesongeiis andel av rederiets d~skostuzuder. Oppgavene på spylrreslrjemaet om rederiets årskostnader (som vedlikeliolcl av farkost niecl utstyr og bater, rekvisita, renter, assuranse, avskrivninger på farkost med utstyr og båter) og vintersildsesongens andel av disse, er blitt bearbeidet fra og med Tallene som gjengis i siste kolonne i tabell 6 viser en betydelig Øltn,ing fra 1951 til Litt av Øliningen 1115 dog tilsltrives den onlsteildigliet at en i 1952 har lienregnet halvdele% av årsltosttiadeii til vintersildsesongen i samtlige tilfeller der rederen ikke selv har fordelt årslcostitilaclene på se'songer, mens en i 1951 i tilsvarende tilfeller henregnet en tredjedel av iårskostnariene til vintersildsesongeil dersom farkosten hadde vært i drift mer enn 8 måneder av aret og en halvpart Iruti Iivis

22 Tabell 5. Garnfarkoster. Redskapsart og redskapsutgifter ! Gjennomsnitt pr. farkost. Redskaps- Part Redskapsutgifter Redskaps- Redskaps- Redskaps Redskaps- Part 1 utgifter part 1 utgifter 1952 utgifter Drivgarn : Under 45,O fot 45,O-54,9 fot 55,O fot og over j Alle Settegarn: Under 35,O fot 35,O-39,9 fot 40,0-44,9 fot 45,O fot og over Alle Kombinert garnfiske: Under 45,O fot 45,O-54,9 fot 55,O fot og over Alle Alle gavnfarkoster under ett Kr l Kr. 1 Kr. Kr Kr Kr Kr Kr I l

23 Tabell 6. Snurpere. Farkostens og redskapenes (rederiets) inntekter og spesielle sesongutgifter samt sesongens andel av årskostnadene Gjennomsnitt pr. farkost. 1949:... Dampfarkoster Motorfarkoster Damp og motor under ett 1950: Dampfarkoster Motorfark. under 100,O fot Motorfark. 100 fot og over Alle motorfarkoster Damp og motor under ett 1951: Dampfarkoster Motorfark. under 100,O fot Motorfark. 100,O fot og over Alle motorfarkoster Damp og motor under ett r Dampfarkoster Motorfark. under 100,O fot Rederiets part av delingsfangsten Motorfark. 100,O fot og over Alle motorfarkoster Damp og motor under ett / Spesielle sesongutgifter Ekstra- ~ ~ i ~ ~ Redskaps- lotter, t ~ f p ) Diverse utgifterz) hyrer lønninger Kr. 1 Kr i Disse utgifter i alt Kr. 1 i Kr l Sesongens andel av rederiets årskostnader3) l/ Brenselolje, smøreolje, kull og annet til maskinen. Tap, skade og vedlikehold. 3) Avskr. på nertene ikke medregnet. Kr

24 Grifitstiden var 8 måneder eller mindre. Dette skille ble imidlerbid noe vilkårlig fordi drif>ten utenoni vinterslildfisket kunne være så ulilt og bety ulik belastning piå farkost og utstyr. Å nytte driftt~tide~n soin et skille ble kanskje noe urealistisk. For 5 unngå dette stille og folrdi vintersildsesongen vel betyr en særlig sterk påkjenning på farkost og utstyr har en f,or 1952, som nevnt, lroniseltvent Ileilregnet Ilalvdelen av årskostiladene til denne sesong der redere~i ikke selv har foretatt en fordeling. Da det isclte er så mange farkoster dat dreier seg om antas denne endring ikke å bety SA svært mye for tallenes sammenlignbarhet. Det er i første rekke isterlt Økning i vedlilrl~oldsutgiftene og i avs~ltrivilingeile som bevirker Ølrningen i tårskostnadene sammenlignet nied Når det tas omsyn til årskostnadene viser det seg at l$nnsomheten av snurperne var mindre i 1952 enn i Dette gjelder også de største motorsilurperne som hadde større 1Ønnsomhet i 1952 enn i året Ør når det bare tac cmsyn til sesowgutgifitene. Stigningen i årsltos~tnadene i denne gruppe var så sterk at det ble mindre igjen i 1952 enn i 1951 når årskostnadene var truloltet fra. Ogslå sairiinenlignet med 1950 var IØnnsomheten av dampsnurperne og de sinå motorsnurpere (når det tas omsyn til årsltostnadene) noe dårligere i 1952, mens de store motorsilurperes IØnnsoinhet var større i 1952 enn i Tabellen viser ellers vesen~tlige ulikheter i innteltter og utgifter både mellom damp- og motorsnurperne og nielloni de to grupper av motorsnurpere. UndersØltelsen omfatter i 1952 relativt flere småfarkoster enn tidligere, og undersøkelsesmaterialet er derfor i 1952 mer representativt enn i de foregående årene. For garnfarkostene er represen,tasjonen inegat god i 1952, og dette ser ut bil å være bilfdle også for snurperne. Farl~oste~ne i undersøkelsen er imidlertid ennlå litt for store sammenlignet med hele vintersildflåten.

25 Vintersildfisket og Netto mannslott, gjenomsnitt Pr. farkost I 1952 hsdcle snurperne høyest netto niannslott, om lag kr gjennomsnittlig (1951: kr. 4000). De kombinerte garnbåtene hadde høyest lotter av garnfarkostene, gjennomsnittlig oin lag kr, 2300 (1951 : vel Irr. 2000). Driverne oppnådde gjennornsriittlig om lag kr (1951 : vel kr. 2000). og settegarnsbåtene kr (1951: kr. 800). Lottene innen hver redslcapslclasse avlienger imidlertid sterkt av farkoststørrelsen. Inntrykket av uiidersøkelsen er ellers at IØnnsoinheteii av vi~ltersildfisket var dårligere enn i 1951 for driverne, de slnå settegarnsbåtene, de st@rre Izowzbinerte og i det store og hele også for snurfierne. Båcle brutto fangstinntekt, delingsfangst og lotter lå for disse grupper (unntatt for de store motorsnurperne) lavere enn i Nedgangen var

26 sterkest for driverne og clampsnurperne. SettegarnsbZiem? over 35 fot og de lzombinerte garnb&tef.re opptil 55 jo: hedret derimot sin 1Ønnsonihet fra året før. For settegarnsbatene er IØnnsomheten fremdeles lav, for båtene under 35 fot er resultatet til og med det dgrligste de har ol~pnådd rå lenge denne uildersøkelsen har pågått. Drivgarnsfisltets 1Ønnsoinhet var i 1952 bedre enn i 1949 og 1950, men lro'il~mer ikke opp mot Det samme gjelder det kombinerte garnfiske og også settegarnfislret med større farkoster. For lottfiskerne på snurperne var utbyttet av vintersildfisket bedre i' 1952 enn i 1950 og 1949, men ikke så godt som i For redeviene gikk dog både 1950 og 1951 foran 1952 niår det gjelder damperne; og de små motorsnurpernes lginizsanthet. Alt i alt er 'det bovedinntryltlr en får av undersøkelsen at vinteraildfiskets 1Ønnsomliet i 1952 var litt dårligere enn i 1951, bedre enn i 1950 og 1949, men ikke så godt som i Muligheten av 5 trelrlre silrre konlrlusjoner av unders~kelsesniatorialet avhenger av at dette er fyldig og jevnt. Det er megett gledelig å legge merke til at fiskerne i de sislte årene har vist en sterk og lovende interesse for denne undersølrelsen som kun kan drives med fiskernes interesserte tilslutning. En kunne imidlertid ennå Ønske å få med noen flere små farkoster. Oppnår en det, skulle en få frem en enda mer utsagilslrraftig driftsøltonon~isk statistikk for vintersildfiskat.