LOFOTFISKETS LBNNSOMHET 1951

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Smaskrifter Nr Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser. LOFOTFISKETS LBNNSOMHET 1951 Ved sekretær Arthur Holm. Særtrykk av.fiskets Gangu nr. 46 og Utgitt av FISKERIDIREKTØREN BERGEN AIS JOHN G R I E G S B O K T R Y K K E R I

2

3 Lofatfiskets lønnsomhet So~n i tidligere år er de driftsøkonomiske undersøkelser for garn, line og juksafiske basert på frivillig innsending av diiftsoppgaver, mens derimot fiskere som fikk tillatelse til å drive ined snurpenot, i likhet 'med i fjor ble pålagt å sende inn spesifiserte driftsoppgaver til Fiskeridirektoratet. Da notdriften på mange måter skiller $eg sterkt fra den fivrige lofotdrift, har en funnet det hensiktsmessig å behandle den for seg, men på en slik måte at en likevel kan trekke sainmenlikninger mellom resultatene for notfisket og cle eldre brukstyper i Lofoten. I det følgende skal en legge fram resultatene for garn, line og juksa. I eget hovedavsnitt behandles deretter jesultatene av notdriften i Lofoten. FØr en går nærmere inn på u~~dersøkelsesn~aterialets størrelse og sammeizsetning, skal en se litt på den totale ' deltakelsen i lofotfisket av samtlige brukstyper. Del* totule deltakelse. Tallet på farkoster som deltok i skreifisket i Lofoten i Br var i alt 4672 (se tab. 1) mot 3530 i fjor. Dette er en ilettostigning på 1142 farkoster. Tallet på notfarkoster gikli opp med 859, juksafarkmter mecl 824, mens samtidig tallet på garn og linefarkoster gikk ned med tilsaminen 541. I forrige sesong deltok 954 garnfarkoster og 942 Linefarkoster inens de tilsvarende tall for delakelsen i denne sesong var henholdsvis 642 og 713. Garnfarkostene viste den største zibsolutte nedgang i størrelsesgruppene fra 40 til 70 fot, linefarkostene i guppene fra 30 til 45 fot. Det er rimelig å anta at en del av farkostene som i fjor

4 Tabell 1. Deltakelser, i Lofotfisket 1957 i 8 for alle bruksarter.,vi Båter uten motor.. Motorfarkoster: Under 20 fot ,9 fot ,9 fot ,9 fot ,9 fot ,9 fot ,9 fot ,9 fot ,9 fot ,9 fot fot og over.... Uoppgitt lengde.... 'i alt Herav 3 farkoster med synkenot. Antall farkoster: Not Garn Line Juksabruk I bruk I bruk I båter L Alle bruksarter Prosentfordeling 2:: l Not Garn Line uksa Alle bruk / bruk ( bruk / L e r 1 deltok i garn og kanskje linefiske, i år gikk over i notfisket enten som hovedfarkost eller hjelpefarkost. I noen tilfeller har Iarkostene først drevet garnfiske en tid, og senere gått over i notdriften. Tallet på juksafarkoster Økte fra,1430 i fjor til 2254 i år. StØrst var den absolutte stigningen i tallet: på farkoster i størrelsesgruppen 2024,9 fot, nemlig fra 409 til 736 farkoster. Ments juksafarkoster under 25 fot i fjor utgjorde 43,O pst. av alle juksafarkoster (herunder også båter uten motor), var det tilsvarende tall i år 48,l pst. GjennoinsnittsstØrrelsen for alle motorfarkoster i gruppene garn, line og juksa, regnet ut på grunnlag av den gruppevise fordeling i tab. 1, var i år henholdsvis 43,0, 35,7 og 29,7 fot, mens tilsvarende tall for i fjor var henholdsvis 45,2, 35,7 og 31,O fot. Det er således bare garnfarkostene som etter denne beregning viser noen vesentlig nedgang i gjennomsnittst~rrelsen. Garr,, og juksa. LØnnsoml~etsundei~sØkelsen for garn, line og juksa er en representativ undersøkelse, og soin nevnt ovenfor, basert på frivillig deltakelse. Interessen for lå sende inil driftsoppgaver synes imidlertid å ha avtatt. Mens en i fjor fikk inn 136 brukbare oppgaveskjemaer, var tallet i år bare 125, en nedgang som blir relativt så mye sterkere på grunn av den Økte deltakelse i fisket. ' Dette forhold er så mye mer beklagelig, som det nettopp i disse år under innføringen av snurpenoten på Lofothavet, skulle være av største interesse å kjenne de Øvrige brukstypers IØnnsomhet.

5 Tabell la. Garnfarkoster m/ motor.. Linefarkoster m/ motor.. Juksafarkoster m/ motor.. Sazp Undersøkelsesmaterialet Representasjonsprosent 65 4,l 2,6 I alt.... / / ,7 bndersgkelsesmaterialets ~epresentativiiet. Tab. l a viser hvor mange,farkoster som er med i undersøkelsen, fordelt på garn, line log juksa. En ser at representasjonen er best for gruppen garn, 6,s pst., mens den er dårligst for juksa, bare 2,6 pst. I alt har en med 125 farkoster i undersøkelsen. d. v. s. 3,7 pst. av alle motorfarkoster som deltok i fisket. Det hadde sjølsagt vært nødvendig med et fyldigere materiale dersom en ined noenlunde sikkerhet skulle kurine bruke regn~kaps~esultatene for de enkelte brultstyper og farkostgrupper (størrelsesgrqpper) i undersøkelsen som ct fullgodt uttrylrk for driftsforlioldene for de tilsvarende grupper av hele lofotflåten. Den svake representasjon tilsier derfor forsiktigliet ved generaliseringer av resultatene av undersølrelsen. Eq har imidlertid visse holdepunkter til å bedømme innen hvilke grenser u~~dersølrelsesmaterialet kan antas å gi et bilde av forholdene i hele massen. I følge Utvalgsformannens foreløpige fangstoppgaver, var den totale fangstmengden for alle garnfarkoster (også farkoster uten motor) tonn. Garnfarkostene i undersøkelsen som utgjorde 6,5 pst. av alle garnfarkoster med motor (se tab. 1 a) hadde en samlet fangstinengde på 1526,4 tonn eller 7,Q,pst, av den totale fangstnlengde for alle garnfarkoster.

6 U~zders0kelsesnzate~iaZet. Tabell 2. Deltalrelse, driftstid og fangstresultater. Garnbruk Linebruk Juksa H H m H A. Farkoster og nzannskap. 1. Antall farkoster l Farkostenes gj. nomsii. lengde f. 3. Motorens gjennomsn. størr. hk 4. Antall lottakere i alt Lottalrere i gj. nomsn.pr.fark. 6. Antall lønnstakere pr. fark.1 B. Driftstid?%.v. 1. Sesongens gjennomsnittlige varighet,dagei 2. Ant. sjøvær i gj.snittpr.fark. C. Totalfangster. 1. Samlet fangstmengde, tonn 2. Brutto fangstverdi i alt2, kr. D. Gjennonzsnittsfangster. 1. Fangstmengde pr. farkost, tonn 2. Fangstmengde pr. sjøvær, tonn 50,s 43, ,93 1, ,4 721,2 48; ,08 1,25 41,1 24, ,79 1,SS 76 39,4 740, ,8 S,7 18 2,57 0, ,7 65,O ,9 19,s 122 4,20 0, ,9 595,O ,4 25,8 78 5, ,G 114,6 23,2 6,7 90 2,19 ~ 56 27,6 176,

7 Tabell 2. Forts. j 1 Garnbruk Juksa I, m I l. H pr. fiskedagsverlt.. 0,18 0, ,06 0,07 E. Gjennomsnittsutbytte. 1. Brutto faligstverdi pr. fark kost, kr Brutto fangst: verdi pr. sjøvær, kr Brutto fangstverdi pr. fisker, kr Brutto. fangstverdi pr. fisked. v. Irr l) Kokker, garnbøter, egnere og andre leiekarer. 2) Inklusiv verdi av biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket. 3 Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens antall sjøværsdager. Delvise sjøværsdager regnes som 112 sjøvær Denne skilnad skyldes ikke det forhold at de store farkostgrupper, som hadde de største fangstkvanta, er sterkere representert i unders~klesesmaterialet enn i hele garnflåten. Tallet på garnfarkoster i størrelsesgruppene I, I1 og I11 av

8 I hele garnflåten utgjorde således henholdsvis 41,0, 41,9 og 16,l pst., mens de tilsvarende tall for uiidersøkelsesmaterialet er henlioldsvis 36,6, 46,3 og 17,l pst. Som en ser er gr. I med en gjennomsnittlig fangstinengde på 48,08 tonn (se tab. 2) underrepresentert, mens gruppe I1 med en gjennomsnittlig fangstmengde på 38,96 tonn er nesten tilsvarende overrepresentert. Gruppe I11 er noenlunde likt representert i undersøkelsen og i hele massen. De garnfarlroster som er med i undersøkelseii (alle tre størrelsesgrupper betraktet under ett) har altså gjennomsnittlig fisket bare ubetydelig bedre enn farkostene i hele garnflåten., Totalfangsten for hele lineflåten var tonn. Linefarkostene i undersøkelsen som utgjorde 4,O pst. av alle linefarkoster med motor, liadde en samlet fangstmengde på 595 tonn, eller 4,4 pst. av den totak fangstmengde. For hele juksaflåten var totalfangsten tonn. Julrsafarkostene i undersøltelsen som utgjorde 2,6 pst. av alle juksafarkoster med motor, hadde en samlet fangstinengde på 291,3 tonn, eller 2,2 pst. av den totale fangstmengde. Alt i alt kan en si at garn og linefarkostene som er med i undersøkelsen gjennomgående har fisket litt bedre enn garn og linefarkostene i hele massen, mens det motsatte har vært tilfelle for julcsafarkostenes vedkommende. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, kan det være rimelig å anta at tab. 3 m. o. t. driftsresultatene gir et litt for gunstig bilde for garn og linefarkostenes vecllcommende, mens det motsatte er tilfelle for juksafarkostene. 1:earbeidiutg av?naterialet. Under bearbeiding av materialet har en fulgt de samme retningslinjer som tidligere. En skal derfor bare i enkelte tilfeller kort kominentese de forskjellige poster i tabellene, idet en ellers viser til fjorårets driftsundersøkelser for Lofotfisket, behandlet i»fiskets Gang«nr. 46, 1950.

9 Deltakelse og fangstutbytte. Tab. 2 gjengir de viktigste data vedryirende unclersølrelsesmaterialet som farkostenes størrelse, mannskapsstyrke, driftstid og fangstutbytte. Gjennon~snittsstØrrelsen på garnfarkostene i stgirrelsesgruppene I, I1 og I11 er henholdsvis 50,8, 41,2 og 27,8 fot. En beregning på grunnlag av tab. 1, viser tilsvarencie tall for hele garnflåten (motorfark.) på henholdsvis 51,9, 40,2 og 28,9 fot. Gjennon~snittsstØrrelsen for linefarkostene i unclersølre1 sen er 36,9 fot, mot tilsvarende tall for hele lineflåten (motorfark.) på 35,7 fot. For juksa har en fått relativt mindre farkoster ined. i undersøkelsen. Mens gjeilnomsnittsstørrlesen for de to juksagrupper i unders$lrelsen er henholdsvis 38,4 og 23,2 fot, er de tilsvarende tall for hele juksaflåten (motorfark.) henholdsvis 41,6 og 25,O fot. I alt inå undersøkelsesn~aterialet in. o. t. farkoststgirrelsen sies å være bra representativt. Sesongens varighet, p. B. 1, angir tiden fra farkosten reiste hjemmefra til den forlot Lofoten igjen. Tabellen viser at juksafarlrostene har hatt vesentlig kortere sesong enn cle $vrige bruksarter. Tabellen viser et stort sprang mellom den gjeiii~oiusnittlige fangstmengde pr. farkost for den minste garngruppen (gr. 111) og cle større garngruppene (gr. 1 og 11). En ser imidlertid at skilnaden er langt mindre for den gjennomsnittlige fangstmengde pr. fiskedagsverk, hvilket henger sammen med at de minste garnfarkostene gjennoinsnittlig har hatt ferre fiskere og sjøvær pr. farkost enn de større. Linegruppen viser dobbelt så stor gjennomsnittlig fangstmengde pr. farkost som den minste garngruppen, inens den gjennomsnittlige fangstinengcle pr. fiskedagsverlr ligger bare on1 lag 10 pst. over. Juksafarkostene ligger svært dårlig an fangctmessig sett. En merker seg at til tross for at gruppe I har hatt en dobbel så stor gjennomsnittlig fangstmengde pr. farkost soin

10 I gruppe 11, var gjei~noi~isnittsfangsteli pr. fiskedagsverlc for gruppe I1 større enn for gruppe I. Oppgavene i tab. 2 over farkoststørrelse, iilaniislrapsstyrke, driftstid, fangstmengde og fangstvercli er nødvendig for bedørnmelseil av de ulike brukstypers IØniisonihet, men langt fra tilstrekkelig. En må i tillegg kjenne de ulike kostnader som Iiar vært forbundet med fisket. Disse opplysninger finner en "i neste tabell, tab drifts res ul ta te^. l l FØrste del av tab. 3 (p. 513] gir en oversikt over hvorledes bruttofangstinntekten har vært disponert til å dekke cle ulike utgiftsgrupper (fellesutgifter, lagutgifter for mannskap samt særutgifter for mannskap) samt godtgjøtelse til båt og inannskap. Under p er de forskjellige utgiftsposter nærmere spesifisert. For å lette lesingen av tabellen skal en knytte noen merknader til de enkelte regnskapsposter. Fellesutgifteiie (p. 6) omfatter ikke nøyaktig de sainnle utgiftsposteile for samtlige brukstyper. For garngruppeli består de vesentlig av de utgiftene som går inn under utgiftspostene 17, 18, 21 og 22, men bare delvis 19 og 24. Av p. 19 er det redskapsutgifter under fisket som går inn i fellesutgiftene, vanligvis. P. 24, utgifter til kost, er delvis blitt dekket som fellesutgift og delvis som lagutgift for mannskap. For linebruk og juksa omfatter fellesutgiftene i tillegg til det som er nevnt ovenfor, også utgifter til agn. Fellesutgiftene (p. 6) er slike utgifter som både båt og mannskap tar del i. De kommer således til fradrag fra bruttofangstverdien (p. 5j før deling finner sted mellom båt (p. 8) og mannskap (p. 9). Mannskap er i dette tilfelle ensbetydende ined lottakere, idet utgifter til IØnnstakere (se p. 17) i tabellen konsekvent er behandlet som fellesutgifter. Til båkens part (p. 8) er å merke at denne part ikke er en»ren«nettopart, idet den skal dekke en forlioldsmes

11 Tabell 3. Regnskapsvesultater. Utdrag av båtlagenes regnskaper. Data angående materialet: 1. Antall farkoster 2. Antall lottalrere pr. farkost Antall lønnstakere pr. fark. Drif tsvesultatev : Gjennomsnitt pr. farkost. 4.. Fangstm. tonn 5. Brutto fangstverdi, kr Fellesutgifter 7. Delingsfangst, kr.... av denne: BAtenspart, kr Mannskap med redskap, kr Lagutgifter for for mannskap Lagets utbetaling til mannsk Utg. for hver mann særskilt, i alt Berregn. mannskapsnetto, kr. 14. Faktisk utbetalt mannslott 15. Beregn. mannslott (netto) Beregn. manns lott (netto) pr. uke Lønnsinntekter i alt,l) kr... Betalte driftsutgifter: 18. Brensel og smøreolje m.v., kr... Y' +G om H+ 15 6,93 1,87 48, Garnbruk 7 25, O. +h oa zs V Red~kaper,~)kr Agn, kr Ilyrer til kokker, garnbøtere, egnere og andre leiekarer. Nyanskaffelser til fisket og div. redskapsutgifter under fisket. 19 5,79 1,58 38, % 33, ~* IH 7 2,57 0,29 9, ,20 0,66 20, %B +g m, 14 5,57 8,18 4, Juksa?g1 a: i m 41 2,

12 Tabell 3. Forts. I Line Garnbruk I bruk / Juksa 21. Hus, lys, brensel og b~terbu, kr Andre utgif ter3), kr Disse utgifter i alt, kr. y... Dessuten følg. utgifter: 24. Fellesutgifter til kost, kr Tørrmat, Irr. Prosenttall: Brutto fangstverdi... Båtens part Mannskap med redskap netto Lønnsinntekter1)... Brensel og smøreolje m.v. Redskaper2).. Agn... Hus, lys og brensel m.v... Kost (koklag) og tørrmat.. Andre utgifter Tilleggsopplysninger: Største brutto fangst, kr... Driftstid på farkosten som hadde denne fangsten, ant. dager Minste bruttofangst, kr Driftstid på farkosten som fangsten, ant. dager....i I det vesentligste salt og arbeidspeilger.

13 sig del av såvel de årlige reparasjoils og vedlilreholdslrostcader, som avslrriviling og forreiltniilg av farkostlrapitalen. Fra mannskapsparten (p. g), kommer til fradrag de utgiftsposter som mannskapet har delt på lag, og som båteii ikke har deltatt i. Disse utgjøres hovedsakelig av utgifter til felles kolrlag. P. 11, lagets utbetaling til mas~ilskap (p. 9 + p. 10) er ciet beløp som mai~nskapet (lottakerne) faktisk har fått utbetalt for sesongen. Denne part er heller ikke»ren«netto part, idet den foruten de spesielle tørimatutgifter som hver mann har båret sjøl, skal dekke de Irostnacler som knytter?eg til tap og forringelse av redskapen uncler fisket. Da det er mannskapet som eier redskapen, er det under oppgjørene soin vanlig ikke regnet noen spesiell redskapspart. Det er sjølsagt vanskelig å kjenne nøyaktig hvor stort beløp tap og forringelse av redskapen utgjør for hvert enkelt lag. Ei1 kail imidlertid regne med at de kostilader solil tap og forringelse år om annet meclfører for ei1 gruppe farkoster som driver fiske regelmessig, noenlunde tilsvarer de nyanskaf. felser av redskaper som foretas før fiskets begynnelse. De redskapskjøp soin er gjort til årets lofotfiske, utgjør for garnbrulrene gjei~i~omsnittlig kr. 5494, kr og kr pr. farkost for henholdsvis gruppeile I, I1 og 111, og for linebrukene kr Det er disse 11elØp som bl. a. går inn i p. 12. Trekker en mannskapets særutgifter (p. 12) fra lagets iitbetaling til niannskap (p. Il), får en beregnet maiinslrapsiietto p. 13).. Ved å dividere lagets utbetaling til mannslrap (p. 11) med antall lottalrere p2 laget (p. 2) far en den mailnslott som faktisk er blitt utbetalt til hver lottaker for sesoilgeii. På lignende måte er den beregnete netto maiinslott for sesongen (p. 15) fremkommet ved at beregnet mannsl<apsnetto (p. 13) er dividert nied antall lottakere. Ved utregningen ar den beregiiete netto ulelotteil pr. lottaker, er sesongens gjennomsnittlige varighet (p. B. 1, tab. 1) lagt til grunn. l t

14 I I i l Under p i tabellen er båt og inannsltapspart (beregnet mannsltapsnetto) samt de ulike utgiftsposter for cle forskjellige brukstyper regnet ut i prosent av bruttofangstvercli. Tallene gir et instruktivt bilde av hvor stor del av fangstverdien som faller på henholdsvis båt og mannskap, samt cle ulike utgiftsposters relative betyctiling for de forskjellige brukstyper. Tab. 4 gir en oversiltt over de viktigste regilsltapspostene utregnet i gjennomsnitt pr. fiskedagsverlt samt i gjeniiomsnitt pr. råfiskltilo. Tallene i tab. 4 bygger på regnsltapstalleile i tab. 1 og 3. For garn og jultsa har en regnet ut et veid gjennomsnitt av regnsltapstallene for de ulike farlrostgrupper (stplrrelsesgrupper). At gjennomsnittstalleiie for gruppene garn og jultsa i tab. 4 er veid, vil si at en har latt regilskapstallene for de enlcelte fotgrupper telle mecl sainnle tyngde i gjennomsnittet som cleres relative tyngcle i hele den flåte som har clrevet fiske med vedkommende brultsart i Lofoten i siste sesong. Garnbrulrene i gruppe I veier sålecles 41,O pst., gruppe Ii 41,9 pst. og gruppe I11 16,l pst. i det felles gjennomsnitt for alle garnbruk under ett. Vektene for gruppe I og I1 av jultsafarltostei~e er henholdsvis 26,6 og 73,4 pst. I den utstrekning cle fremlagte driftsresultater for de enkelte fotgrupper er representative for massen innen veclkornmeiide gruppe, skulle også de veide gjennomsnittstall være tilnærinet representative for cle enkelte bruksarter. En sltal i denne forbindelse gjøre merksam på at en il~lte har noe sikkert grunnlag til å bedplmme hvorvidt clriftcresultatene for cle enkelte fotgrupper virkelig kan sies L : vxre repesentative for inasseil innen vedlron~mencle gruppe. En skulle imidlertid kunne anta at tab. 2 og 3 også for clc enkelte fotgrupper innen garn og julrsa stort sett viser tendensen slik clen har vært for inassen innen vedltoinn~encle gruppe. Om tab. 4, eler regnsltapstallene er regnet ut for alle

15 Tabell 4. Bruttofangst, utgitter og laetto pr. fiskedagsz;~rk og pv. rifiskkilo. 1. Bruttofangstl) Driftsutgift~r i alt (a + b t c + d)... Av dette: a) brensel og smøreolje m. v.... b) redskaper... c) agn... d) andre driftsutgifter Driftsnetto (1 2) Båtens part... Gjennomsn. pr. fiskedagsverk Garn Line Juksabruk 1 bruk / båter kr. 1 kr. 113,93 76, ,45 3,97 19,69 1,11 89,17 26,30 8,84 5. Lønnsinntekter Netto til mannskap med redskap... 54,03 7. Av dette koklag og tørrmat Antall fiskedagsverk i gj.snitt pr. farkost2).... Tonn råfisk i gjennomsnitt pr. farkost... / ls1 3,72 5,88 15,71 1,14 49,78 13,40 4,27 kr. 45, ,57 2,87 2,34 0,65 35,50 8,37 32,11 27, ,65 Gjennomsn. pr. råfiskkilo Garn Line Juksabruk / bruk Mter øre 66,5 14,s ( øre øre 67,2 70, ,O l) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket. 2, Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens antall sjøværsdager. Delvise sjøværsdager regnes som 112 sjøvær ,5 0,; 52,O 15, ,5 2,6 3, ,s 1,o 43,9 11,s 3,8 28,3 3, ,0 4,4 3,6 1,o 54,5 12,s 41,7 7,1

16 farkoster under ett for henholdsvis garn, line og juksa, vet er1 at gjennonisnittsfangstmengden (og clermed fangstverdien, idet en ikke Iran vente noe synderlig forslrjell i råfislrprisen inne11 hver farkostgruppe) ligger riært opp til den gjennomsnittlig fangstmei~gde i hele massen. (Jfr. det som har vziert sagt on1 dette ovenfor). Dette utelukker sjølsagt ikke clen mulighet, at det itinbyrdes forhold mellom cle gjennomsnittlige fangstmengder for de ulike fotgrupper i unders$kelsesmaterialet, er noe forskjellig fra hva det faletisk har vært for vedleommeiide gruppe i hele masseli. For de enkelte or~~lcostilingers vedlron~meiide, slrulle en ha grunn til å veilte mindre sprednii~g iiinenfor de enkelte fotgruppene enn for fangstmengden. Med ei1 lignende tendens til utjevning som for fangstnieilgclens vedlrommencle, slrulle en alt i alt lia lov til å anta at driftsresultatene for cle ulike brulestyper i tab. 4, slculle kunne brukes som et tiliyarniet uttrylclc for driftsresultatene for vedkommeiide grupper i hele massen. Tab. 4 første del, gir et tilnærmet uttrykk for en fiskers ini~telctsslcapende evne, når han var utstyrt med ulike slags redskaper (garn, line og julrsa) under de forhold som rådde under siste lofotfiske. Deti gir et bilde av med livor mye hver fisker gjeiinomsnittlig bidro til bruttofangstverdien for hver fiskedag (sjøvær), hvor stor del av dette beløp son1 gikk med til å delrke de ulike utgiftsposter, og hvor mye det ble igjen til fiskeren sjøl for lians innsats. Siste del av tab. 4, viser den gjennomsnittlige bruttoinntekten av en kilo råfisk med biprodukter (avgift til omsetningslag fratrukket) for henholdsvis garn, line og juksa, Iivor mye av dette beløp som gikk med til dekning av driftsutgiftene, og hvor mye som ble igjen til fiskerne for deres arbeid. Tabellen gir et lettfattelig bilde av de ulike utgiftsposters relative betydning for 1Ønnsomheten innen de ulike brukstyper. Til slutt har en satt opp to små tabeller som gir høve

17 Netto mannsloti ved lofotfisket Gjennomsnitt pv. favkost. til sammei~ligninger med resultatene for tidligere år og brulrsartene i melloiil. Ved sammenligninger mellom driftsresultatene fra i fjor og i ar, bør en være merksam på undersølrelsesmaterialets ulike representativitet i de to år. En skal her iniislrrenlre seg til a henlede oppmerksomlieten pa følgende forhold: Galnfarlrostene i undersøkelsesmaterialet i fjor utgjorde 5,6 pst. av alle garnfarlroster, men de badde fisket 9,2 pst. av all garnfisk. Tilsvarende prosenttall for dette års undersøkelse var 6,5 pst. og 7,O pst. I fjor hadde 4 pst. av linefarkostene som undesøkelsesmaterialet omfattet fisket 2,G pst. av den totale linefangst. Tilsvarende tall var i år 4,O pst. og 4,4 pst. Endelig skal nevnes at de 3,G pst. av juksafarkostene son1 undersøkelsesinaterialet omfattet i fjor, Iiadde fisket 5,3 pst. av totalfangsten, mens tilsvarende tall for i år var henholdsvis 2,6 pst. og 2,2 pst.

18 Fangsti~zntekt og utgifter. ved lojotjishet Gjennomsnitt pv. javkost. 1 Garnbruk 1 1 Juksa. Line p Over fot 4535 fot Under bruk Over Under ;, I 35 fot 1 i i i i 35 fot 7016: kr. lir. kr kr. kr. kr. Fangstin~tekt Utgifter Fangstinntekt... Utgifter....: : Fangstinntekt.. Utgifter : Fangstiniitelit Utgifter : Fangstinntekt... Utgifter : Fangstinntekt...l Utgifter l Forsgksfiske nzed smrpenot. For?L få et holdbart grunnlag for bedømiiielsen av de Økonomiske resultater av notfisket i Lofoten, ble forsøksfiskerne også i år pålagt å sende inn til Fiskeridirektoratet spesifiserte oppgaver vedkommende driften. Med den relativt lille deltakelse i notdriften i fjor var det mulig å få med i driftsundersøkelsen et oppgavemateriale som omfattet hele forsøksflåten. Av ulike grunner har dette ikke latt seg gjøre i år. Deltakelsen i notfisket i sesongen 1951 var betraktelig større enn i foregående sesong, nemlig 530 lag mot ticlligere 96 lag. Da et notlag består av to farkoster, en hovedfarkost og en hjelpefarkost, har således 1060 farkoster i denne sesong deltatt i notfisket

19 Av de oppgaveskjemaer som er kommet inn, har en kuniiet bruke oppgavene fra 486 lag, d. v. s. at representasjonen ligger på 92 pst. Da fordelingen på de enkelte grupper son1 materialet er bearbeidet etter (fyll<esgruppering) også er temmelig jevn, skule materialets utsagnskraft være tilfresdstilleilde, selv om 8 pst. av de deltakende lag ikke er kommet med i uilclersøk~elseil. Det viser seg for Øvrig at gjennomsnittsfangsten for de notlag som er ined i undersøkelsen, avvek bare ubetydelig fra gjennomsnittsfai~gsten for alle lag son1 deltok i noteislret (se nedenfor). i?abelloppstillinger, bearbeidi~zg av nzateriale. Under bearbeidingen av materialet har en fulgt de samme retningslinjer soin tidligere, d. v. s. en liar forsølrt å komme fram til en ensartet oppgjørsi~ietode og en oppstilling som inuliggjør saniineilligning med driftsresultatene for de andre brukstyper. Som det går fram av tabellene, har materialet i år tillatt en mer spesifisert geografisk fordeling av de deltakende farkoster enn hva tilfellet var i Fordelingsgrunnlaget er konsesjonsfarkostens heimstad. Under gruppen MpireRomsdal er tatt med ett notlug fra Rogaland, to fra Hordaland og ett fra Sogn og Fjordane. I 1950unclersdkelsen var materialet bearbeidet i to hoveclgrupper, nemlig»ordiilære«og»reserver«.»ordinære«forsøksclrivere var de notlag som ble uttatt til forsal\sfiske strak.; dette ble tillatt satt i gang den 13. mars. r/reserver«var de forsøksdrivere soin kom med i notfisket da det seilere ble funnet forsvarlig 5 utvide forsgksdriften. Det har ikke vxrt ~iødvrndig å opprettholde 'et slikt skille i tabellen for Av omsyn til det forholcl som er nevnt ovenfor, at ei1 del av notlagene i forrige sesong først kom med i fisket på et senere tidspunkt, har en som sammenligningsgrunnlag for clriftsresultatene i denne sesong ført opp to sett tall ror 1950, nemlig tallene for de»ordinære«notlag samt tallene

20 for begge grupper (»orditrære«og»reserver«tilsaminen). Det kan lcailsltje for enkelte forinål nemlig lia sin interesse å nytte resultatene for cle»ordinære«notlag som sammenligningsgrunnnlag. Disse notlag liadde nemlig en clriftstid som ligger nærmest opp til driftsticlen for samtlige notlag i år. 1950tallene for begge grupper tilsamtnen vil være influert av den ltorte driftstid for»reservene«. Selv regnsltapstall som er regnet ut pr. sjøvær eller pr. fiskedagsverk, vil i noen utstrekning være påvirket av det forhold at»reservene«først kom med i driften på et senere tidspunkt. I de korte inerknader som i det følgende er gjort til årets driftsresultater satnineiilignet med fjorårets, har hele tideii tallene for begge grupper vært nyttet som saininenlignii~gsgrunnlag. Tab. 1 gjengir cle viktigste»teknislce«data for farkostene i undersøltelsesi~~aterialet, så som farkostenes størselse, mannsltapsstyrke og redsltapsutstyr. Tab. 2 gir e11 oversikt over fangstresultatene, driftsticlen m. v. Sesongens varighet under p. B 1 dekker tiden fra farltostene gikk lijemmefra og til de iorlot Lofoten igjen etter fiskets slutt. Driftstiden under p. B 2 angir tiden mellom første og siste dag notbruket var p5 fangstfeltet. Da et notlag består av to farkoster, skal en være merksam på at det balt et sjøvær ligger to farltosters utseilinger. Antall snurpekast under p. B 4 omfatter såvel kast ined fangst som bomkast. I tab. 3 finner en hvorledes bruttoinntekten til notlagene i gjennomsnitt er disponert til å dekke driftsutgifter samt vederlag til de forskjellige produlcsjonsfal~torer son1 not, farltoster, ekkolodd og mannskap. I tab. 4 er driftsutgiftene spesifisert under tre hovedgrupper som viser hvorledes utgiftene er dekket. Nå har imidlertid iklre alle oppgjørsmetodene i cle 486 oppgjør som undersøkelsen bygger på, vært nøyaktig lik den oppgjørsmetode som ligger til grunn for tabellene 3 og 4. Eksempelvis kan nevnes at utgifter til felles koklag (p. 3 a

21 i tab. 4) i nesten halvparten av tilfellene falrtislt har vært dekket som fellesutgiftcr (el. v. s. utgifter som bæres i fellesskap av not, farkoster og mai~nslrapj, og iklte son1 særutgifter for nlannskapet (utgifter soin bæres av mannskap alene). Særlig når det gjelder notlagene fra Finilinark og Troms har disse utgifter vært dekket som fellesutgifter. På den annen side har ikke alltid cle utgiftsposter son1 går inn under p. 1 i tab. 4 (fellesutgifter) faktisk vært clelrket som fellesutgifter i oppgjørene. Karakteristisk for not lagene fra TrØndelag og MØreRoinsdal er at en god clel av disse utgiftsposter faktisk liar vært dekket som særutgifter for not ~g/eller hovedfarkost (utgifter som bæres utelukkende av not og/eller hovedfarkost), og iltlte som fellesutgift. I cle foreliggende tabeller har en valgt å overfyire alle clc ulike oppgjørene til den oppgjørsinetode som har vært praktisert i de fleste tilfellene. For å komme frem til denne ensartede oppgjørsmetode, har en måttet foreta en del omreguleringer av enkelte poster på en clel av oppgjørsslrjemaene. Har f. eks. utgifter som etter oppgjørstnetoden i tab. 4 skal dekkes som særutgifter for mannskap, i oppgjørene faktisk vært dekket som fellesutgift, er disse beløp blitt ført over fra fellesutgifter til særutgifter for manilslrap. Eruttomannskapspart er derved blitt forhøyet med tilsvarende beløp, mens nettomannslrapsparten er blitt uforandret. Lignende er gjort for andre utgiftsposter og andre bruttoog nettoparter. Generelt kan sies, at ved samtlige omreguleringer av clen art som er nevnt ovenfor, har en sørget for at nettopartene (nettofarkostparter, notpart og mannskapspart) er blitt uforandret fra de oppgitte i oppgjørsskjemaene. En annen regulering, nemlig den soin er foretatt for 5 få skilt ut godtgjørelse til ekkolodd son1 selvstendig post, fører imidlertid til at nettofarkostpartene blir noe forandret fra oppgavene i skjemaene. Som en ser av tab. 3, figurerer godtgjørelse til ekkelodd som selvstendig post, som sammen med fellesutgiftene lroinmer til fradrag fra bruttofangstver

22 clien før en lron~nier frem til delingsfangst. I 1950tallene ble denne post inkludert i farlrostpartene. Det viste seg imidlertid at i de innsendte oppgjørene for 1951, var i over halvparten av tilfellene godtgjørelse til eklrolodd skilt ut som egen post. En liar derfor funnet det hensilrtsmessig å skille ut godtgjørelse til eklrolodd som selvstendig post også for de lag som ikke har regnet noen spesiell godtgjørelse til eklrelodd i sine oppgjør. For disse har en i livert enkelt tilfelle beregnet 2 pst. av bruttofangstverdien + fellesutgifter, og redusert med tilsvarende beløp henholdsvis hovedeller hjelpefarkostpart, alt etter hvilken av farlrosteiic det var soiii hadde loddet. Såvel bruttofarkostpart som nettofarlrostpart er således blitt redusert med det beregnede be 1Øp til ekkoloddet. Deltakelse og fangst%~toytte. Farkoster, wzanizskap. Tallet på farkoster som deltolr i notfisket i sesongen 1951, var som nevnt ovenfor over 5 ganger større enn i forrige sesong. Av,tabellen for den totale deltakelse (se tab. 1, side 45) fremgår at en hadde den største konsentrasjon oinlrring størrelsesgruppene 5055 fot og 6070 fot (dette under forutsetiiing av at farkostene med uoppgitt lengde fordeler seg på de ulilre størrelsesgrupper på noenlunde samme inåte solil de Øvrige farkoster). En lignende størrelsesfordeling hadde en også i Av tab. 1 ser en at gjennomsiiittsstørrelsen på farkostene i undersøkelsen i år lå litt lavere enn i fjor, nemlig 57,l og 48,8 fot i 1951 mot 58,2 og 50,6 fot i 1950 for henlioldsvis hovedfarkost og hjelpefarkost. Den gjennomsnittlige maniislrapgtørrelse var ikke syliderlig forandret fra i fjor. Antall lotttalrere i gjennomsnitt pr. farkost lå ubetydelig over fjorårets, mens til gjengjeld antall mann på fast hyre var relativt mindre.

23 Tabell 1. Delta i kelsen. / / Nord Trønde Møre og Ordi Begge land lag Romsd. A. Favkostene. 1. Antall notlag Hovedfarkostenes gj.snittlige størrelse, fot Hjelpefarl~ostenes gj.snittlige størrelse, fot... B. Mannskapene. 1. Antall lottakere i alt Antall mann på fast hyre i alt Antall lottakere i gj.siiitt pr. notlag.. Herav a) på hovedfarkosten... b) på hjelpefarkosten ,3 9, ,5 9,4 7s C. Redskapsutstyret. 1. Samlet antall snurpenøter... Herav a) seinøter... b) torskenøter Av nøtene var anskaffet til årets fiske Herav a) seinoter... b) torskenøter Verdi av notredskapeile ved fiskets begynnelse.... kr. 4. Gj.snittl. redskapsverdi pr. notlag, 5 Verdi avredsk. anskaff. til årets fiske o Il Redskaper. Av de 503 nøter redskapsutstyret i %r besto av, var 181 eller 36 pst. anskaffet til årets fiske, mot 23 pst. i Utviclelseii av notfisket foregikk således for en stor del ved allerede eksisterende redskapsutstyr. En skal imidlertid være merksam på at nyanskaffelsen av redslraper utenom anskaffelsen av nye nøter, også omfatter diverse annet utstyr som fiskepose, tauverk o. 1. l Verdien av de nyanskaffede redskaper utgjorde i år hele 52 pst. av den totale redskapsverdi. Tilsvarende tall for i fjor var 29 pst. En ser videre av tabellen at torskenøtene utgjorde en 3tØrre del av det samlede antall nøter enn tidligere. Det ble også anskaffet relativt flere torskenøter til årets fiske enn tilfellet var i fjor.

24 Tabell 2. Fangstvesultatev og driftstid. 1 1 Troms A. Totalfangst. 1. Samlet fangstmengde (råfisk). 2. Brutto fangstverdil)... B. Driftstid rn.v. 1. Sesongens gj.snittl. varighet....dager 2. Gjennomsnittlig driftstid Ant. sjøvær i gj.snitt pr. notlag.. 4. Antall snurpekast i gj.snitt pr. notlag 5. Gj.snitt1. antall snurpekast pr. sjøvær C. G jennornsnittsfangstev. 1. Fangstmengde i gj.snitt pr. notlag tonn 2. Fangstmengde i gj.snitt pr. sjøvær 3. Fangstmengde i gj.snitt pr. snurpekast... )> 4. Fangstmengde i gj.snitt pr. mann o 5. Fangstmengde i gj.snitt pr. fiskedagsverkz)... )) D. G jennornsnittsutbytte. 1. Brutto fangstverdii gj.snitt pr. notl.lrr. 2. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. siøvær... kr. 3. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. snurpekast )> 4. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr / I mann / Brutto fangstverdi i gjsnitt pr. fiskedagsverlra)... l) Verdi av fisk og biprodulcter. Avgift til omsetningslag fratrukket. 2, Notlagets antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på notlaget med notlagets antall sjøvær.

25 Faagstreszdtater. Den totale fangstmengde for de 530 notlag som deltok i 1951, var tonn. De 486 notlag som er med i undersøkelsen, d. v. c. om lag 92 pst. av alle notlag hadde en samlet fangstmengde på tonn, eller om lag 93 pst. av all notfangst. Dette tyder på at gjennomsnittet av notlageile i unders~jkelsen har fisket ubetydelig bedre enn gjennomsnittet av alle notlag. Driftsresultateile i de foreliggende tabeller vil derfor ventelig gi et litt for gunstig bilde av årets notdrift. Tab. 2 viser en gjennomsnittlig fangstmengde i år på 129,s tonn pr. notlag. Dette er en Økning på om lag 15 tonn fra foregående år. Men så var også den gjennomsnitt1,ige driftstid i år om lag 10 dager lengre. Den gjennomsnittlige fangstmengde pr. sjøvcer og pr. fiskedagsverk lå av denne grunn betydelig lavere denne sesong enn i den forrige. For bruttofaitgstverdien stilte resultatene seg noe annerledes, i det gjennomsnittsprisen pr. kg råfisk (verdi av fisk og biprodukter t avgift til omsetningslag) var gått opp fra 52,8 til 67,6 Øre. Bruttofangstverdien pr. notlag lå således gjennonisnittlig om lag kroner høyere enn tilsvarende verdi for alle notlag i fjor, mens derimot bruttofangstverdien i gjennomsnitt pr. sjøvær og fiskedagsverk lå. en del lavere. Som nevnt ovenfor lå bruttofangstverdien i gjennomsnitt pr. notlag i år om lag kroner høyere enn den tilsvarende verdi for alle notlag i fjor. Da notlagats fellesutgifter (se tab. 3 p. 4) i forhold viste bare likn stigning fra i fjor, fra kr til kr , kom Økningen i bruttofangstverdien i det alt vesentligste til utslag i større bruttoparter til not, farkost og mannskap. Bruttonotparten var gjennomsnittlig oin lag kr. 50Q0 høyere, farkostparteile (herunder godtgjørelse til ekkolodd) tilsammen om lag kr høyere, mens mannskapsparten viste den langt største stigning med om lag kr.'

26 Driftsutgifter. Posten sløyningsutgifter son1 inngår under fellesu.tgiftene (tab. 4 p. 1 b) omfatter de sløyningsutgifter som er betalt til andre enn mannskapet. De beløp som er betalt til mannskapet for sløyning av fangst, går inn under p. 1 j, ekstragodtgjørelse til lottakere. Denne post omfatter de ekstragodtgjørelser som enkelte av lotttakerne har fått utbetalt av notlaget fordi de har utført et eller annet 'elcstraarbeid ombord under fisket som mannskapet for Øvrig har vært fritatt for, t. d. sløyning, bøtingsarbeid eller koking. Ekstrahyrer til skipper og maskinist er også tatt med under denne post. Notens særutgifter (se tab. 4 p. 2) lå i år på gjennomsnittlig kr. 724 pr. notlag, mot kr. 755 i forrige sesong. Tallet for i år må imidlertid betraktes som et minimumstall. Det er nemlig en del notlag som ikke har oppgitt denne slags utgiftsposter, men en må g% ut fra at en del av disse faktisk har hatt slike utgifter som går inn under p. 2. Mannskapets særutgifter (se tab. 4 p. 3) viser en betydelig stigning fra i fjor, noe som for det vesentligste henger sammen med den lengre driftstid. P. 3 b er til dels en beregnet post, idet ikke alle lag har oppgitt denne utgiftspost i oppgjørsskjemaene. For disse har en beregnet et tørrmatbeløp på grunnlag av de innkomne oppgaver over denne post, idet en da har tatt omsyn til mannskapets størrelse og lagets driftstid. Sammenlignet med p. 3 a kan denne bereghede utgiftspost synes i det største laget. Imidlertid er det ofte ikke gjort noe skarpt skille mellom disse poster, slik at de til dels går over i hverandre. Det er derfor kanskje riktigst å betrakte begge poster under ett i en post:»proviantutgifter til mannskap«. Nettoinntekter. Hovedfarkostens og hjelpefarkostens nettopart (p. 14 og 15 i tab. 3) er ikke rerte nettoparter, idet de skal dekke en forholdsmessig del av de årlige reparasjons og vedlikeholdslrostnader samt avskrivning og forrentning av far

27 Tabell 3. Driftsvesultatev. Utdrag av notlagenes regnskaper Finn Nord Trønde Møre og malk land l R Ordi Begge omsd "'le griger Data angående rnatevialet. 1. Antall notlag 2. Antall lottakere pr. notlag Driftsresultater: Gj.snitt pr. notlag. 3. Brutto fangstverdi for sesongen kr. 4. Notlagets fellesutgifter Godtgjørelse til ekkolodd...» 6. Delingsfangst ( )... Av delingsfangsten tilflaller: 7. Hovedfarkosten som part... >) 8. Hjelpefarkosten som part Noten som part..... D 10. Lottmannskapet som part... o SærutgifLer: 11. Utgifter som bæres av notparten 12. Lagutgifter for mannskapet.. s 13. Utgifter for hver mann særskilt Nettoinntekter for sesongen: 14. Hovedfarkostens nettopart Hjelpefarkosteils nettopart... l l l 16. Notens cettopart (9 + Il) Lottmannskapets netto (10f )... )) 18. Nettolott pr. mann for sesollgen 19. Nettolott pr. mann pr. uke Lottakernes ekstrainntekter i ses. Tilleggsofiplysninger. 21. Største bruttofangst i sesongen kr. 22. Driftstid på notlaget med denne fangst....dgr. 23. Minste bruttofangst i sesongen kr. 24. Driftstid på notlaget m. denne fangst / / Sl6 j l Prosenttall: 1. Brutto fangstverdi Fellesutgifter for notlaget... a) Brensel, smsreolje 0.a. til mask. b) Sløyingsutgifter... c) Ekstragodtgjørelse til lottakere.. d) Andre fellesutgifter Godtgjørelse til ekkolodd Særutgifter for mannskapet... a) Utgifter til felles koklag... b) Utgifter til tørrmat Reparasjon og vedlikehold av noten 6. Nettoinntekcer ( )... a) Hovedfarkostens nettopart... b) Hjelpefarkostens nettopart... c) Notens nettopart... d) Lottmannskapets nettopart ,O 6,s 3,5 2,4 0,4 O S 1,s 2,s 2, , ,4 17,6 48,2 100,O 5,l 3,O 1,O 02 0,9 1,s 3,O 100,O 4,3 23 1,O 03 0, 5 1,9 2,6 100,O 7, ,3 1,1 O S 1,9 2'7 ' 1;4 13 1,3 1,3 1,4 ::i 0, ,2 90,6 87,O 11,5 14,6 18,O 19,6 22,l 100,O 65 3,5 2,O 0,4 0,6 19 3,1 1,s 13 0,s 87,7 11,9 9,6 21,s 44,4

28 Tabell 4. Driftsutgiftene. Betalte driftsutgifter i alt... kr. Antall notlag... A. Driftsutgifter i gj.snitt fiv. notlag. Betalte driftsutgifter i alt... kr. 1. Fellesutgifter for iiotlaget... a) Brensel, smøreolje og annet maskinforbruk (fett, twist etc.).. ) b) Sløyingsutgifter... )) c) Brensel, til byssa, varme etc. o d) Erstatning for skade på fremmed bruk..... )) e) Assictanse under berging av fangst... f) Leiet arbeidshjelp i land... )) g) Forbruk av ekkoloddpapir.. h) Telefon, telegrammer og porto» i) Godtgjørelse til lønnstakere1) ombord... o j) Ekstragodtgjørelse til lottakere )) k) Diverse uspesifiserte utgifter. s 2. Notens særutgifter... kr. a) Notskader og notreparasjoner. b) Utg. i forbindelse med barking >) c) Leie av tørkeplass og notheng d) Div. fornyelser under fisket Mannskapets særutgifter... s a) Utgifter til felles koklag... b) Utgift til tørrmat (brød, margarin etc.)... B. Prosentfordeling av driftsutgiftene. Betalte driftsutgifter i alt Fellesutgifter for notlaget... a) Brensel, smøreolje og annet maskinf~rbruk (fett, twist etc.)... b) Sløyingsutgifter... c) Brensel til bysse, varme etc.... d) Erstatn. for skade på fremmed bruk e) Assistanse under berging av fangst f) Leiet arbeidshjelp i land... g) Forbruk av ekkoloddpapir... h) Telefon, telegrammer og porto.. i) Godtgj. til lønnstakere1) ombord. j) Ekstragodtgj. til lottakere... k) Diverse uspesifiserte utgifter a) Notskader og notreparasjoner.. b) Utgifter i forb. med barking... c) Leie av tørkeplass og notheng d) Diverse fornyelser under fisket.. 2. Notens særutgifter 3. Mannskapets særutgifter... a) Utg. til felles koklag... b) Utg. til tørrmat (brød, marg. etc.) l) Faste hyrer til kokker etc.

29 Tabell 5. Brztttofangst. utgifter og netto pv. fiskedagsverk og pr. råjiskkilo. / Gj.snitt pr. fiskedagsverk2) 1 Gjennomsnitt pr. råfiskkilo 1 Brutto fangstverdil) Fellesutgifter for notlaget... a) Brensel... smøreolje 0.a. til maskin.. b) Sløyingsutgifter... C) Ekstragodtgj. til lottakere... d) Andre fellesutgifter... 3 Godtgjørelse til ekkolodd Særutgifter for mannskapet... a) Utgifter til felles koklag... b) Utgifter til tørrmat... 5 Reparasjon og vedlikehold av noten Nettoinntekter (l t 2 t 3 t 4 + 5).. a) Hovedfarkostens nettopart... b) Hjelpefarkostens nettopart... c) Notens nettopart... d) Lottmannskapets nettopart... Antall fiskedagsverk pr. notlag2)... Tonn råfisk pr. notlag... 1 Alle lordinære I Alle 1 Alle jordinære I Alle Kr Kr / j S Sl Kr O l) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket. 2, Notlagets antall fiskedagsverk regnes ut ved & multiplisere antall fiskere på notlaget med notlagets antall sjøvær Øre o o Øre o. 1 O O. 8 O S 1 o Øre o. 9 o. 1 o o. 8 O S O O

30 kostltapitalen. Vecl samnienligninger av farkostpartene for 1951 med Iurltostpartene for 1950 skal en for Øvrig være merksam på at godtgjørelse til ekkolodd er ii~ltlucle~t i tallene for 1950, mens dette ikke er tilfelle for 1951tallene. Noteiis nettopart (p. 16) er lieller ikke en re% nettopart, idet den må cleltlte bl. a. eii forholdsmessig del av de årlige avsltrivninger samt forrentning av den kapital soin er nedlagt i den. Nettoinannslottei~ (p. 18, tab. 3) er den nettoarbeidsiniltekt som hver lottaker gjeinionisilittlig har hatt for sesongen. I den utstrekning lottalteren eide ined i farkost og redskap, ville selvsagt hans iiettofortjeiieste i alt på lofotfisket være avhengig av i hvil kei^ utstrekning de beløp som tilfalt farkost og redskap faktisk dekket de kostnader (for farltost og redskap) som fisket medførte. Tabellen viser en nesteil 900 kroner større nettomaiii~slott i år enn i fjor, nemlig heiiholdsvis kr og kr Som før nevnt var imidlertid den gjei~i~omsi~ittlige driftstid om lag ti dager lengre i år. Forskjellen i ultelotten blir :tv denne grut~n ikke sa stor, kr. 481 og ltr Det er sesongens gjennoinsnittlige varighet (tab. 2, p. B 1) som er lagt til grunn for utregningen av ukelotten. I sesongens varighet er iklte medtatt noen tid til forberedelse av fisket sol11 oinbordbringelse av reclsltapsutstyr 111. v., og heller iklte noen tid for hjemreise fra Lofoten og avsluttencle arbeid. Lottinntekteile må derfor dekke en iloe lengre arbeidstid enn den rene driftssesong slik den er utregnet i tab. 2. Tab. 3, nederst, viser den prosentvise fordeling av bruttofangstverdien mellom de forskjellige utgiftsposter og nettopartene til not, farkoster og inannskap. Dersom en, for å å få sammenlignbare tall, til nettoinntekter i år (p. 6) legger prosenten for elikoloddet, vil posten utgjøre 91 av bruttofangstverdien, mot 90,s pst. for En ser at lotttakeriie gjennoinsnittlig har fått noe større del av nettoinntektene i år, mens både notens og farkostenes andeler var noe n~indre. I tab. 5 er utregnet noen regnskapstall i gjennomsnitt pr. fiskedagsverk og råfiskkilo. En skal her ikke komme

31 liærniere inn på iniiholclet av tabellen, men bare vise til det son1 er neviit oin den i den tilsvarende tabell for garn, line og juksa (forrige iiuninier av»fiskets Gailga). Slzcttmevk~ader. En liar lier illåttet nøye seg med å legge frem hovedresultatene av 1ØnnsoiiilietsunclersØkelsene for lofotfisket. I cleii korte beskrivelse er clet derfor ikke blitt høve til å foreta noen nxrmere analyse av cle forhold soin har vært bestemmeiicle for løilnson11ieten av siste års lofotfislre. De tabeller som er lagt frein i denne illelding, slculle iinidlertid gi et godt grunnlag for beclømmelse av fislrets IØi~nsoiuhet, for samiiiei~ligiiiiiger i~iecl resultatene for tidligere år og for biulrsaiteiie i nielloin.