Fiskeridirektoratets Småsltrifeer

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Småsltrifeer Nr Melding fra Fisl<eridirektoratets driftsøl<onomisl<e undersøl<elser Ved selcretær Georg Oppedal I Særtryl<lc fra ~Fislcets Gang» nr Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.S BERGEN JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI 1958

2

3 1. Med denne melding slzal ei1 gi resultat eiie av den clriftsøkonomiske undersøkelsen for lofotfisket Undersøkelsen er den 20. i rekken av de årlige undersøkelser for dette fiske. Det statistislze grunnlag for unders~lcelsen er to sett oppgjørsskjemaer, et for bruktsartene garn-, line- og juksabruk og et for notbruk. Skjemaene ble delt ut til fiskerne gjennom oppsynet. Undersøkelsen for garn-, line- og juksabruli er basert på frivillig innsending av oppgjørsskjema. Det har i år som tidligere vaert vanslzelig å få inn tilstrekkelig mange skjemaer for bearbeiding. Det var f~rst etter gjentatte purringer det kom inn så vidt mange skjemaer at det var mulig å foreta en statistisli bearbeiding. Det forekom at skjemaene var u~ilstreklzeiig utfylt og av den grunn ilcke kunne nyttes i undersøkelsen. Det hadde vært ønslzelig med en betydelig bedre oppslutning om iindersølzelsen når det gjelder bruksartene garn, lirle og juksa. Notbrukene var pålagt å sende inn oppgjørsskjema til Fiskeridirektøren. Likevel mangler en oppgave fra 32 notbruk. Når det gjelder denne brulzsart er forholdet det at fangstoppgavene på oppgjørsskjemaene blir nyttet til å fastlegge stør-

4 relsen av ilotlzvantiimet. En inåtte derfor anslå farigstlzvantiimet for de notbrulz som det manglet I'angsttall for. Det viste seg n~clvendig å innliente tilleggsopp. lysninger med omsyn til fangstfelt og ilan,dbringelsessted for notfanget slirei for å Iiunne avgjøre hvor stor del av notlzvant.umet som kunne henregnes som lofotlivanturn. Forholdet var det at bortsett fra første fangstdag foregilzk notfisket hovedsakelig utenom Lofoten. De viktigste fangstfelt var på Østsiden av Vestfjorden på strekningen Brunvær-Økssundet-Hamarøy. Nled grunnlag i de innhentede tilleggsopplysninger Iz'om en til at om lag 84 prosent av notbrukenes fangstlzvantum fra selve Lofoten og fra distriliter utenom oppsynsdistrilztet ble ilatidbrakt i Lofoten oppsynsdistrikt. 11. Fangstresultnter og deltakelse. Lofotfisket 1957 ga dårlige fangstresultater for samtlige redsliapslzlasser, og må Itaraliteriseres som mislyl~ket. En betydelig del av fiskerne meldte seg ut etter en tid for å delta i fisket for Helgelandsværene og Vikna. 1 selve Lofoten foregikk det betydeligste fiske i (Dstnesfjorden. For VærØy og Røst var fisliet godt. Været var stort sett bra, uten langvarige uværsperioder. Det var således få hele eller delvise landliggedager. Str~rnforholdene var ilzlze til hinder for iit~velsen av iisket. Lofotfislzet 1957 ga et samlet fangstresultat for alle redslzapslzlassei på tonn. Siden århundreslziktet er det bare årene 1918 og 1919 som viser

5 miiidre fangstmengde. I 1904 var fai~gstmengdeii bare ubetydelig st@rre enn i Det gjennomsnittlige fangstlivantum for lofotfisliet i 7-års perioden i var på tonn og fangstmengclen i 1957 utgjorde således bare om lag 33 proseili av dette livanturn. Fig. 1 viser variasjoilene i mengdeutbytte for lofotiisliet i de siste 8 år (se også tabell 2). Det fremgår av figuren at langstmengden liar vært synliende Fig. I. Fangstmengden og deltakelsen i i årene Lofotficket

6 Lia 1951 til 1955, men at clen gilili opp på et noe liøyere nivå i Figuren viser også at det har vrert betydelige variasjoner i deltaltelseil i fisket, men disse liar ikke vxrt så store som variasjonen i iangstresultatene. Kurvene for dette tidsrom viser en tilpassing i deltakelsen etter fangstutbytte, og at denne tilpassing i årene har foregått med en viss treghet. Hovedopptellingen pr. 22. mars 1957 viste at det da var til stede farkoster med mann. Dette er en betydelig reduksjon jamført med foregående år. Svikten i deltakelsen var forskjellig regnet etter antall bruk og antall fiskere. Antall fiskere gilili således ned med om lag 40 prosent fra 1956 til 1957 mot en reduksjon i bruksantallet på omlag 30 prosent. Den vesentligste årsak til dette forl-iold var en sterk nedgang i notbruliesles antall (se fig. 2). Iflg. hovedopptellingen deltok det i 1957: 768 garnbruk, 50 1 lislebruli, 1.O2 1 julisabruli og 138 not- Tabell 1.' Dellakclsestall pr. 22. mars,for lofotfisket Bruksart Garn... Line... Juksa... Not... Farkoster l Mann Antall mann pr. bruk Sum I Antall mann pr. bruk i undersek. 1 Til oppsynet var det innmeldt i alt 147 notbruk eller 294 farkoster.

7 bruk, (se tabell l), med samlete fangstmengder på henholdsvis , 8 939, og tonn. I figur 3 har en gitt en grafisk fremstilling av gjennomsnittsfangstene pr. bruk i årene Figuren viser at det er notbrukene som har hatt de største variasjonene i fangstresultatene i denne periode med en tydelig synkende tendens i fangst- Juksa A: ' Fig. 2. Antall deltakende bruk i drene Antall bruk i 1951 er satt lik 100.

8 Fig 3. Fangsimengden pr. bruk i årefle

9 l utbyttet. Denne bruksart har likevel, når en unntar 1957, hatt størst fangstniengde pr. bruk og dette til tross for en betydelig kortere driftstid. Til gjengjeld krever denne bruksart større kapitalinnsats og mannskapsstyrke enn de Øvrige redskapsklasser. Garnbrukenes fangstresultater har også vært synkende i perioden , mens linebrulz derimot har liatt betydelig jevnere fangstresultater pr. bruli i disse årene. Ser en hele perioden under ett fremgår det at disse to bruksarter har ligget på omlag samme nivå regnet etter fangstmengden pr. bruk. Tar en omsyn til at garndriften er mer kapital- og arbeidslzrevende enn linefiske er det, alle driftsutgifter tatt i betraktning, åpenbart at linebrulz gjennomsnittlig har oppnådd en bedre forrentning av kapitalinnsatsen og også en større avkastning til mannskapet i perioden Dette har imidlertid ikke gitt seg utslag i en økt deltakelse for denne bruksart (se fig. 2). En skal ikke her komme inn på de treghetsmomenter som måtte gjøre seg gjeldende når det gjelder å legge om driften fra en driftsform til en annen, men bare nevne at det lzan ha spilt en rolle at det ble tatt i bruli nylongarn i denne periode. Fra 1955 til 1956 var det således en sterk ølzing i deltakelsen i garnfislzet. Juksabruk har hatt en betydelig variasjon i fangstresultatene pr. bruk i årene , og tendensen I-iar vært synkende. Det samme gjelder også for deltakelsen. Det forhold at fangs~tmengden har vxrt synkende i perioden , både totalt og regnet pr. bruk, lzan ililte tilskrives at brulzenes fangstevne er blitt mindre. Tvert om er det rimelig å regne med en bedring av fangstevnen i perioden. Det er således

10 Bruksart i Garn... 26,3 Line... 26,5 Juksa... Not... / 173,9 Tabell 2. Fangsresultater, antall bruk og fiskere i lofotfisket I 8,9 l Fangstmengde i alt, tonn Anta11 bruk i alt l Antall fiskere / År / / / 1957 Fangstmengde pr. bruk i tonn 34,7 18,9 5,7 134,O 30,l 26,l 6,5 56,8 23,l 21, ,3 12,7 20,5 2,9 30,7 22,2 21,7 5,3 35, ,7 13,4 29,2 17,8 62 2,4 40,O 1 9,

11 blitt tatt i brulz mer fangsteffektive redskaper som no t og nylongarn. N år fangs tmengden likevel har avtatt må dette tilskrives svikt i naturgrunnlaget. Svikten i naturgrunnlaget har ikke rammet alle bruksarter like sterkt. Det later til å være de mest fangsteffektive brulisarter som not og garnbruk som har vært sterkest berprt av dette forhold, mens det på den annen side ser ut til å ha gått minst ut over linebruli. At garnbrulienes fangstresultater ikke har ligget på et høyere nivå, må antakelig også delvis tilslirives det forl-iold at garnantallet pr. bruk eiblitt redusert ved overgang til nylongarn. Det var store variasjoner i fangstmengden pr. fisker i 1957 for de ulike redskapsklasser. Linebruli ligger best an med kg. Garnbruk lå nestbest an med kg mot og 722 for henholdsvis juksa- og notbruk. Refiresentasjon. Tabell 3 viser hvor mange oppgj~r5skjemaer som er med i undersølzelsen for de ulike bruksarter i Antallet av garn-, line- og juksabruk i undersølzelsen utgjør omlag 6-8 prosent av alle bruk i disse redskapsklasser eller omlag samnie representasjon som i tidligere unders~kelsesår. Det har vist seg å være uråd å få en bedre representasjon. Til støtte ved en vurdering av om undersøkelsene gir et godt bilde av driftsforholdene i de massene de er ment å skulle beskrive kunne en nytte fangstmengden pr. brulz i unders~kelsen og massen. Nå er bruksartenes totale fangstmengder kjent. Når det gjelder totalt antall deltakende bruk så refererer

12 disse seg til en bestemt tellingsdato (22. mars) og Ican således ikke forutsettes 5 være helt i samsvar med de totale deltakelsestall, idet disse antas å ha vnrt noe større. Dette innebnrer at en vil få noe Bruksart 1 1 Tabell 3. Refiresentqjonsfirosenter. 1 I Antall bruk Antall bruk ialt i undersøk. (pr. 22/3-57) Representasjonspros. Garn Line... Juksa... Not , for h~ye fangsttall om en regner ut fangstmengden pr. bruk på dette grunnlag. Til tross for dette foriiold er fangstmengden pr. garnbruk, utregnet på denne måte, mindre enn i undersøkelsen. Det er således på det rene at gjennomsnittsfangstme~~gden for garnbruk i undersøkelsen er for stor. Brultsst~rrelsen viser derimot god overensstemmelse on1 en ser på den gjennomsriittlige inarinsltapsstyrlien i undersøkelsen og masseri (se tabell I). Etter dette må en regne med at driftsresultatene for garnbrult var dårligere i 1957 eriti undersøltelsen viser. Undersøkelsen for linebruk antas derimot å gi et for dårlig uttrykk for det ~Itonomislte resultat av fisket, men er ellers mer representativ enn undersøkelsen for garnbrult, og dette til tross for en noe svakere representasjonsprosent. Når det gjelder jultsabruk er forholdet det at er1 antakelig har fått med gjennomgående noe for store

13 bruksenheter i undersøkelsen. Dette forhold liar kanskje igjen vzrt en medvirkende årsak til at fangstmengden er blitt noe for høy i undersøltelsen. Eli regner med at både driftsinntelitene og liostnadene er noe, men ililte meg,et, for store i undersøkelsen for denne bruksart. Disse to forhold har motsatt virkning på nettodriftsresultatet, som antas å gi et godt uttrykk for resultatet av driften Sor juksabruk. TJndersØkelsen for notbruk omfatter 8'7 bruk eller 63 pst. av de notbruk som var til stede pr. tellingsdatoen. Det er god overensstemmelse inellom undersøkelsen og massen når det gjelder brulcsstørrelsen og fangstmengde pr. bruk, og undersølielsen antas å gi et godt uttrykli for driftsforholdene i massen av alle notbruk. Notfisket foregikk, som tidligere nevnt, Iiovedsakelig utenom selve Lofoten oppsynsdistrilit. Prinsipielt skulle undersøkelsen bare omfatte den del av fangstmengden som kunne regnes som lolotkvantum. Nir en i undersøkelsen for notbruk likevel ha^ regnet med brulienes samlete fangstlivanta har årsaken til dette vært at en ililte har hatt grunnlag for å foreta en forholdsmessig fordeling av kostnadene etter fangstfelt. I et senere avsnitt som gjelder totalberegninger for lofot isliet 1957 (se avsnitt Vij har ikke dette forliold vært til hinder for at en har kunnet basere beregningene på den del av notbrulienes fangstmengde som lian regnes som lolotkvantum. I unders~kelsene for garn-, line- og juksabruli har en, på samme måte som for notbruk, lagt til grunn de totale fangsttall som liar vzrt oppgitt på oppgjørsskjemaene.

14 TV. Driftsresultater m. m, for garn-, line- og juksabruk. I tabell 4 er det gitt inntekts- og kostnadstall fra undersøkelsene for garn-, line- og juksabruk. Tallene er gjennomsnittstall pr. bruk. Tabell 4. Garn-, line- og juksabruk. Driftsinntekter, kostnader og driftsoverskudd mm. Antall bruk i undersøk. (Utvalget) Gjennomsnitta11 jr. bruk : A. Farkost og mannskap m.m. 1. Farkostens lengde i fot Antall mann (arbeidsytere).. 3. Antall redskapseiere... B. Fiskets (brukets) varighet m. m. 1. Antall uker Derav antall sjøværsdager Antall mannsukeverk... C. Fangstresultater : 1. Fangstmengde i kg (sløyd fisk) 2. Fangstmengde pr. ukeverk (C 1 : B3)... D. Diverse driftsresultater: 1. Driftsinntekter (bruttofangst) i kr.... Herav til : 2. Farkosten (farkosteierne)...! 3. Redskapen (redskapseierne). 4. Arbeidet (mannskapet)... Fra disse parter går: 5. Farkostens kostnader : 1 a. Sesongkostnader: Drivstoff... Agn... Diverse.... I bruk ( bruk / bruk Garn- Line- Juksa-

15 Tabell 4 (forts.). b. Andel av årskostnader: Assuranse... Vedlikehold... Avskrivning Redskapens kostnader : Vedlikehold og avskrivriing... Dette gir: 7. Farkostens driftsoverskudd l I (D2 s D 5)... i l 8. Redskapens driftsoverskudd (D 3 t D6) Arbeidets driftsoverskudd (D4) 10. Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekten) pr. mann (D9:A2) Arbeidets driftsoverskudd pr. ukeverk(d9:b3) Mannslott(arbeidslott) Netto redskapslott (D8 : A 3). 14. Mannslott + netto redskapslott (D12 +D13)... Garn- Line- / Juksv- 1 brnk 1 bruk / bruk t 120 t O t 178 f O 310 Regnet fra lottmannskapet gikk ombord før fisket til det gikk fra borde etter endt fiske. Farkostens og redskapens nettodriftsresultat viser hvor mege,t det var igjen av drihsinnteliten til forrentning av den investerte liapital når kostnadene er fratrukket og mannskapet har fått sin andel. At det er forslijell i arbeidsinnteliteil pr. manri og mannslotten skyldes titbetalinger i form av boter-, egner- og liolzkhyre. Tabell 4 gir også tall for farliostens stflrrelse, mannsliapsstyrlzen og driftstiden.

16 Garnbruk. Garnbruk i unders~lielsen liadde en gjennomsnittsfangstmengde på kg og driftsinntekten var kr Etter dette ble fangsten i 1957 omsatt til en gjennomsnittspris på 85,3 Øre pr. lig råfisli inkl. biproduliter. I 1956 var gjennomsnjttsprisen i undersølielsen 78,4 Øre eller 6,9 Øre lavere. Tabell 5. Driftsinntekter, kostnader og rlriftsouerskudd regnet i ore pr. kg nl,fisk. Gjennomsnittstall pr. kg råfisk i ore : Driftsinntekter i øre pr. kg1... Herav til : Farkosten..... :.... Redskapen... Arbeidet... Farkostens kostnader : I Garn- I I bruk I bruk 1 bruk l 85,3 24,- 23,3 38,- a. Sesongkostnader: Drivstoff... Agn... - Diverse.... 1,5 Line- I Juksa- b. Andel av årskostnader : i Assuranse. 1,8... Vedlikehold.... 5,9... i 86,- 86,4 37,7 1 33,3 10,9 12,3 37,4 40,8 Avskrivning Redskaferu kostnader : Vedlikehold og avskrivning... 29,3 13,4 12,3 Dette gir: Farkostens driftsoverskudd... f 0,7 f 0,6 t 48,9 Redskapens driftsoverskudd... f 6,- + 2,5 O Arbeidets driftsoverskudd... 38,- 37,4 40,8 Arbeidets driftsoversk. pr. mann. 6,2 9,1 12,4 Mannslott... 5,7 8,8 12,3 Netto redskapslott... f 1,- f 0,6 O Mannslott + netto redskapslott.. 4,7 8,2 1 12,3 1 Prisen inkluderer verdien av biprodukter.

17 l Nedgangen i fangstmengden fra 1956 til 1957 var imidlertid så betydelig at reduksjonen i driftsinntekten utgjorde hele kroner til tross for at det ble oppnådd høyere pris. Farliostens andel av driftsinnteltten utgjorde i 1957 lir Dette var ikke tilstrekkelig til delinirig av farltostens ltostnader som utgjorde lir og det ble derfor et driftsunderskudd for farkosten i 1957 på kr Det ble således ikke noe igjen til forrentning av farkostltapitalcn. Forrentningen var tvertom negativ, og dette innebrerer en kapitallortæring av de midler som er investert i farlzosteii. I 1956 utbraltte fisket et driftsoversltudd for farkosten på kr Redsltapsandelen utgjorde lir i 1957 mot kr i redsltapskostnader. Det var sålecles en underdeltning på Itr i 1957 mot et driftsoversliixdd for redskapen i 1956 på kr En vil her peke på at det i avsnittet om representasjon ble anført at en måtte regne med at driftsresultatet or garnbruk i 1957 var dårligere enn tindersøkelsen viser. Når det gjelder farltostens andel av årsltostnadene og redskapcns liostnader er iorholdet det at en, del av disse piil~per enten bruket er i drift eller ikke dvs. de er faste kostnader i forhold til det enkelte tiske. Under forutsetning av at det jklte foreligger noen mulighet for å oppta annen mer IØnnsom virlzsomhet, kan det derfor likevel være forsvarlig å delta i fisket selv om det bare gir delvis dekning av de laste ltostnader. Av driftsinnteliten var det til fordeling på mannskapet, som besto av 6,1 mann, kr , og arbeidsinntekten pr. mann utgjorde således lir mot

18 kr i Mannslotten var noe mindre, idet denne utgjorde kr. l 019. Det cr vanlig at mannskapet på garnbruk også eier redskap og således også får redslzapslott. Nå var nettoredskapslotten for garnbruk i 1957 negativ og utgjorde kr Summen av mannslott og netto-redslzapslott var derfor mindre enn mannslotten og utgjorde kr Fastsettingen av garnfarlzostens kostnader (andel av årslzostnader) i 1957 bygger på samme grunnlag som i På oppgjøi-sskjemaet Ilar fiskerne gitt opp de Arlige beløp til assuranse og vedliliehold av farlzosten. Avskrivi~ii~gskostnaden er også i år beregnet på grunnlag av oppgave over farkostverdien og en antatt levetid på 20 år. For å kunne foreta en forholdsmessig fordeling av Arskostnadene ble det på oppgjørsskjemaet stilt sp~rsmål om hvor lang driitstid farkosten hadde utenom Lofotfislzet. Ved fastsettingen av lofatfiskets andel av årskostnadene lor farkosten har en nyttet forlioldet inellom driftstiden for lofotfisket og årlig driftstid for farkosten som fordelingsn~kkel (39 pst.). Av tabell 5 vil en se at lofotfislzets andel av farkostens årskostnader utgjorde 16,'i Øre pr. råfiskkilo. Også redskapslzostnadene bygger på fiskernes egne oppgaver. Det foreligger ikke sikre holdepunkter med omsyn til levetiden for nylongarn og en har derfor forsiktigvis satt denne til 4 år. 1 gjennomsnitt pr. bruk utgjorde anskaffelsesverdien av garna lir For garnbruk er redskapskostnadene det betydeligste Izo~tnadselement og utgjorde 29,3 Øre pr. råfislzkilo (se tabell 5). Alle garnbruk som sendte inn oppgj~rsskjema for lofotsesongen 1356 hadde nyttet nylongarn og gjenniomsnittlig 62 pr. bruk. Dette var tilfelle også i

19 1957, men antail nylongarn pr. bruk var da steget til 86. Regner en med at det deltok 768 garnbruk gir dette en garnbestand i Lofoten i 1957 på omlag nylongarn. Antallet nylongarn pr. bruk varierte med farlioststørrelsen som vist i tabell 6. Garnbrulz i den minste størrelsesgruppen, fra fot, hadde gjennomsnittlig 41 nylongarn pr. bruk mot hele 116 i størrelsesgruppen fra fot. Unders~lielsen for 1957 viser at omleggingen fra hamp og bomullsgarn til nylongarn ennå ikke er gjennomført fullt ut. I unders@lielsen for 1957 oppga således 35 prosent av garnbrukene at de nyttet garn av begge slag. I 1956 ble den samme prosent iunnet å vzre 64. At omleggingen ennå ililze er fullført skyldes vel at en fullstendig overgang til nylongarn innebærer en så vidt stor økonom,isli belastning at fiskerne enn3 ikke har maktet det. Det gjennomsnittlige antall hamp/bomullsgarn pr. bruk var 35 i 1957 mot 69 i Et bedre uttrykk for den relative betydning av de to garntyper får en antakelig av det forhold at det ble nyttet 62 nylongarn i en gjennomsnittlig garnlenke på 66 qarn. Tabell 6 viser spredningen i fangstresultatene etter farkostens st~rrelse. Av i alt 51 garnbruli i unders~lielsen hadde 33 eller 74,5 prosent fangstmengder under kg og Ilele 94,l prosent hadde under kg. Fangstmengden steg fra minste st~rrelsesgruppe, fot, og opp til neststørste ainuppe på fot, men falt så noe. Tendensen er i denne henseende den samiiie som i Regnet etter fangstmengden pr. mann var det imidlertid den minste st~rrelsesgruppen som lå best an i I denne henseende var forholdet et annet ' I i

20 I Tabell 6. Garnbruk i utvalget. 1Sangstmengdens stnrrelse mm. fordelt etter farkostens lengde i fot. Fangstmengden i kg I Farkostens lengde i fot t I 1 t 1 1 bruk Antall Antallbruk... 6 i 1 5 i 21 i Fangstmengde pr. bruk i kg Antall man pr. bruk... 7 Antall sjøværsdager pr. bruk Fangstmengde pr. mann i kg... Fangstmengde pr. sjøværsdag i kg... Arbeidsinntekt pr. mann i kr.l... Arbeidsinntekt pr. mannsukeverk i kr... Antall nylongarn pr. bruk... Antall garn hamp/bomull pr. bruke)... Antall garn pr. bruk i alt... Antall garn i lenken l Antall nylongarn i lenken / Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter. 2 Enkelte bruk har etter det en kan skjønne gitt opp total garnbeholdning av hamp- og bomullsgarn uten at alle disse har vært nyttet i lofotfisket En antar således at det har vært nyttet et lavere garnantall av hamp- og bomull enn angitt i tabellen.

21 i Denne gruppe viser i 1957 også den stgrste arbeidsinntekten pr. mann med kr mot kr p& farkoster fra fot. Lavest arbeidsinntekt pr. mann hadde farkoster i den største storrelsesgruppen, fot, med kr UndersØkelsen viser at det ble oppnådd en arbeidsinntekt pr. mannsulzeverlz på mellom 120 og 130 kroner på farlzosier i størrelsesgruppene og fot, mot lzroner for bruk i størrelsesgruppene og fot. At arbeidsinntekten pr. mann stort sett avtok med brulzsst~rrelsen må sees som et uttrykk for at de større brukene ikke hadde mulighet til å dra fordel av er1 større fangstkapasitet under de rådende fangstforhold. Tabell 9 gir summen av mannslott og nettoredskapslott regnet i gjennomsnitt pr. bruk i undersøkelseric- for årene Linebruk. Fangstmengden pr. linebruk var i undersgkelsen for '7 kg og dette ga en driftsinntekt på kroner. Gjennomsnhttsprisen pr. kg råfisk inkl. biprodukter bel~p seg etter dette til 86 Øre eller O,7 Øre mer enn for garnbruk. I unders~kelsen tor 1956 haddc linebruk en driftsinnlekt på kr Driftsinntekten var således lzroner mindre i 1957 enn i Av driftsinnteliten tilfalt det farkosten lironer. Farkostens kostnader utgjorde i alt kr. 5 $65 og det ble derfor et driftsunderslzudd for farkosten ~ålzr. 120, mot et driftsoverslzudd i 1956 på lir Redsltapskostnadene for linebruk beløp seg til kroner, og utgjorde således bare 38,5 prosent

22 av garnbrulzenes redskapskostnader. Rcdslzapen fikk lir og dette var således ikke tilsti-eklzelig til tull dekning av kostnadene slik at det ble et driftsundersliudd for redskapen på kr. 370 mot et overskudd foregående år på kr En må lier regne med at unders~kelsen for linebruk antakelig gir et for dårlig uttrylilz for driftsforlioldene (se avsnittet om representasjon). Einefarlzostenes årsliostnader er fastsatt på sarnme rn2e som nevnt for garnfarlioster. Av årsliostnadene har en belastet lofotfisket for 4.1 prosent, som var lotot-tislzets prosentvise andel av årlig driftstid for linefarlcostene. Anskaf elsesverdien av lineredsliapen var omlag kroner etter fiskernes egne angivelser. Det har vært regnet med er1 levetid på 1,5 år for redskapen. Av tabell 5 ser en at det er agnutgiftene som er den betydeligste Iiostnadsposten for linebruk og disse utgjorde 16,9 Øre pr. råfiskkilo. Farlzostrns kostnader utgjorde i alt 98,3 Øre pr. k; mot 13,4 Øre i redrlzapslzostnader. Til delining av de to sistnevnte kostnader gikk det således med 51,7 Øre eller omlag 60 prosent av lziloprisen inkl. biprodukter. Mannskapets andel av driftsinntekten var kr Gjennomsnittlig var det 4,l mann pr. linebruli og arbeidsinntekten pr. mann ble derfor kr hlannslotteii var noe mindre, idet denne var kr Netto-redskapslotten var negativ og utgjorde 93 kroner. En lottaker med redskap fikk Izr og dette utgjør 8,2 Øre pr. kilo råfisk. Tabell 7 viser at linebruk under 30 fot hadde mindre gjennomsnittsfangstmengde enn bruk i størrelsesgruppen fot. Forskjellen utgjgr 5 869

23 Tabell 7. Linebruk i utvalget. Fangstmengdens stnrrelse m.m. fordelt etter farkostens lengde i fot. 1 Farkostens lengde i fot Fangstmengden i kg I Anta11 bruk ( 20,- 29,9 [ 30,- 39,9 1 40,- 49,9 ( I l I l kg... - l I0 I ' I 1 Antall bruk / 3 1 Fangstmengde pr. bruk i kg... Antall mann pr. bruk.... Antall sjøværsdager pr. bruk... Fangstmende pr. mann i kg..... Fangstmengde pr. sjøværsdag i kg ,4 40, ,5 43, Arbeidsinntekt pr. mann i kr.l Arbeidsinntekt pr. mannsukeverk i kr Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter ,9 4,1 42,l 42, l

24 kg. Den stgrste størrelsesgruppen hadde også noe mindre fangstmengde enn denne mellomgruppen, men forskjellen var ubetydelig. Fangstmengden pr. mann viser derimot motsatt tendens, idet denne avtok med bruksstgrrelsen. Dette er forhold som ble påvist også i unders~kelsen for Også arbeidsinntekten pr. mann viser denne variasjon etter farkostens størrelse. Linebruk under 30 fot hadde således i 1957 en arbeidsinntekt pr. mann på kr mot og for neststørste og største støi~elsesgruppe. Arbeidsinntekten pr. mannsulteverk var tilsvarende kr og 'Tabell 9 viser at summen av mannslott og nettoredskapslott for linebruk var omlag dobbelt så stor i 1956 som i Juksabruk. UndersØkelseii for juksabruk omfatter i alt 78 bn~k. Disse hadde en fangstmengde regnet i gjennomsnitt pr. br~ik på kg. 64,l prosent av brukene i undersøkelsen hadde fangstmengder under kg. 9 bruk hadde fangstmengder over kg og den stgrste fangstmengden var hele kg (se tabell 8). Gjennomsnittsprisen er beregnet til 86,4 Øre pr. kg råfisk inkl. biprodukter og driftsinntekten pr. bruk var kr Herav tilfalt det farkosten S40 kroner. Dette var på langt nær tilstrekkelig til å dekke farkostens kostnader som utgjorde kr og det ble derfor et driftsunderskudd for farkosten på kr. i 230. Dette er et betydelig storre driftsunderskudd enn det en kom fram til for garnog linebruk. I 1956 var det på det nærmeste dekning for kostnadene, idet driftsunderskuddet da

25 Tabell 8. Juksabruk i utvalget. Fangstmengdens st~rrelse m.m. fordelt etter farkostens lengde i fot. Fangstmengde i kg 0-999kg og over... 1 Farkostens lengde i fot Antall bruk 5 13 d : l! Antall bruk / 78 Fangstmengde pr. bruk i kg... Antall mann pr. bruk... Antall sjøværsdager pr bruk , 1 26, , , 5 27, , Fangstmengde pr mann i kg... Fangstmengde pr. sjoværsdag i kg... Arbeidsinntekt pr. mann i kr.3).... Arbeidsinntekt pr. mannsukeverk kr En farkost er under 20 fot. 2 En farkost er over 60 fot. 3 Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter ,3 26,

26 bare beløp seg til omlag kr Regnet pr. råfiskkila utgjorde l'arltostens kostnader i 1957 hele 822 Øre. Lofotfislcets andel av juksafarkostens årskostnader er fastsatt på samme måte som for garn- og linefarkoster. Driftstiden i lofotfisket utgjorde 33 prosent av farkostens årlige driftstid. I tabell 4 har en som tidligere år satt redsltapens past av driftsinntekten lik redskapskostnadene som beløp seg til kr Ved oppgjøret blir det ikke skilt ut egen redskapspart, idet mannskapsparten også omfatter redskapen. Den gjeniiomsnittlige mannsltapsstyrken på jultsabruk var 3,3 mann og mannsltapsparten kr ga således en arbeidsinntekt pr. mann på 312 Itroner. Dette er omlag det samme som mannslotten, idet det bare unnmtaltsvis forelzom avl~nning i form av Ilyrer. Av tabell 9 vil en se at mannslotten var om lag 4 ganger større i 1956 enn i Tabell 8 viser at fangstmengden steg med farkoststørrelsen fra 1257 lig pr. bruk i størrelsesgruppen fra fot opp til kg for farkoster fra lot. Til forskjell fra det som ble påvist for ~abell 9. Summen av mannslott og netto-redskapslott i gjennomsnitt pr. bruk i lofotfisket l År I Garnbruk i Linebruk I l I l l Juksabruli Det er ikke gjort fradrag for proviantutgifter.

27 garn- og linebruk Økte også fangstmengden pr. mann og arbeidsinntekten pr. mann med farlzostst~rrelsen. På bruk i den største størrelsesgruppen, fra fot, var arbeidsinntekten pr. mann 665 lzroner og falt så fra gruppe til gruppe ned til Izr. 173 på de minste bruli. v. Sni~rpenot bruk. Notfislzet tok i 1957 til f~rst 18. mars og fisket ble derfor av lzort varighet, 3,s ulter mot 5 ulzer i Slik fangstforholdene har vært for notbruli fra og med lofotsesongen 1953 har fisliet ilzlie gitt stort mer enn til delining av liostnadene. I gjennomsnitt for 4-års perioden viser undersøkelsene et driftsoverslzudd til hovedfarliosten, Iijelpefai-liosten og redskapen på henholdsvis lir. 84, 247 og 67. Mannslotten var i samme periode gjennomsnittlig 886 kroner. Nå vil, under ellers like forhold, en kortere drifistid redusere fangstmuliglietene og også lønnsomheten, idet kostnadene langt på veg er gitt i og med at bruket deltar i tislzet. Den sterke redulisjonen i antall deltakende notbruk fra 1956 til 1957 må vel delvis sees på denne balz, vrunn. Når notbrukenes fangstresultater i 1957 ble så vidt dårlige soni tilfellet var, m2 dette sees i samband mt=d dc spesielt dårlige fangstforhold i Jamt~rt med 1956 var det en betydelig nedgang i antall snurpekast, fra 24,2 til 12,3. Svikten i fislie- Iorelzomstene medf~rte naturlig nok også et relativt stort antall bomliast, 59,3 prosent mot 40,l prosent i Fangstmengden pr. lzast var 906 lzg i 1957 mot 1650 kg i Forskjellen mellom de

28 Tabell 10. Notbruk i zrlvalget. Fangstmengde pr. bruk regnet pr. tidsenhet, pr. mann og pr. snurpekast etter hooedfarkosten lengde i fot. I I-Iovedfarkostens lengde i fot Fangstmengde pr. bruk i kg... Fangstmengde pr. døgn... Fangstmengde pr. sjøværsdag... Fangstmengde pr. mannsukeverk... Fangstmengde pr. mann... Fangstmengde pr mann pr. døgn... Fangstmengde pr. snurpekast... Fangstmengde pr. snurpekast mlfangst... Antalldøgn... Antall sjøværsdager... Antallukeverk... Antall mann... Antall snurpekast... Antall snurpekast mlfangst... Bomkast i prosent av antall snurpekast...

29 I i to år er mindre om en ser på tallene for fangst- I 1 mengden pr. snurpelzast med fangst. P 1957 var det gjennomsnittlig kg i Irvert kast med fangst mot kg i Dette forhold føiger bl. a. av at det, som nevnt ovenfor, var forholdsvis mange bomltast i tabell 10 har en regnet UL forslijellige gjennomsnittstall for ulilze størrelsesgrupper av notbruk. Tabellen viser bl. a. hvorledes fangstmengden pr. bruk varierte mcd hovedfarliostens størrelse. En vil se at fangstmengden økte med farkoststørrelsen selv om tendensen ililie kan sies å være lielt entydig. Det var således et mindre fall i fangstmengden fra størrelsesgruppen fot til gruppen fot, og fangstmengden pr. brulz var også mindre for brulz i stgrrrelsen fot enn for bruk fra fot. Det samme forhold ble også påvi6t i undersøkelsen for Det er grunn til å se disse avvik i sanimenheng med en tilsvarende tendens i tallene for antall sjøværsdager pr. bruk, antall snurpekast og antall snurpekast med fangst. 1 Tabell 11. Snurpenotbrukenes fangstkvanta 1957 fordelt etter innsendte opfgaver. l l l Fangstmengde 1 Antall bruk 1 Prosent kg Oppgave mangler ,- 18, , ,6 2 1, Sum ,-

30 Det var relativt liten spredning i notfangstene i Av de innsendte oppgaver viser 60 prosent fangstresultater under kg. Hele 88,8 prosent falaler innenfor intervallet fra kg. De størstc notfangstene faller innenfor gruppen fra kg, men representerer bare 1,7 prosent av de notbruk en kjenner fangstresultatet for (se tabell 11). 1 tabell 12 er notbrulteiie griippert etter Iiovedtarkostens hjen~stedsfylke. Deltaltelsen var ogsi i 1957 stgrst fra Nordland fylke med 49 innmeldte notbruk mot 156 i Deltakelsen fra de tre nordligste fylker (Nordland, Troms og Finnmark) utgjorde tilsammen 78 bruk eller 53,I prosent av alle notbruk mot 302 bruk eller omlag 59 prosent i Etter Nordland fylke kommer MØie og Romsdal med 35 bruk mot 136 foregående år. StØrst var tilbakegangen i deltalielsen fra Finnmark fylke nied en reduksjon i brultsantallet på 86 prosent. Dernest kommer Troms fylke med en reduksjon på 77,l prosent. Det deltok ilike notbruk fra Nord- Trøndelag i 1957 inens deltaltelsen i 1956 var 5 bruk. Av tabell 12 vil en se at gjennornsnittsfangstmengden varierte meget med hovedfarkostens hjemstedsfylke. Bruk fra Hordaland fylke ligger desidert best: an med en fangstmengde pr. bruk på kg. Dernest kommer bruli fra Sogn og Fjordane med kg. Troms og Nordland ligger bedre an relativt sett enn foregående år, mens MØre og Romsdal og Sgr-Tr~ildelag på samme inåte viser tilbakegang. Bruk fra Finnmark fylke hadde også i 1957 lavest fangstmengde pr. bruk. Det er en tydelig samvariasjon i antall snurpekast

31 Tabell 12. Notfangstene I957 fordelt fylkesuis. i i l Fangstmengde Fylke Antall notbruk Fangskvantum Alle notbruk ) i alt Delvis bemlfangstoppg. for disse i kg regnet fangst- I l l kvantum i kg l l l I Finnmark Troms Nordland... I Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Fangstmengde pr. bruk i kg Sum... / / O00 /

32 Tabell 13. Gjennomsnittsfangstnzengde,.fiskets uarighet, antall snurpekast og hovedfarkosterls lengde etter hovedfarkostens hjemtedsfylke. l l l I l l Gj.sn. Fiskets varighet1 Hoved- Fylker fangst- Antall 5 i 'Carkos- Antall mengde Antall snurpebomkast, Prosent tens pr. bruk sjøværs- kast1 av 4 lengde i kg uker dager i fot l l Finnmark... Troms... Nordland... Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane... Hordaland I 4,O I 7,l / ,5 11, ,4 11,l ,5 10, ,9 11, ,3 15,3 21,5 10,O 45,5 67,l Tallene for fiskets varighet, antall snurpekast og antall bomkast er utvalgets tall for disse størrelser i de ulike fylker. Tallene for gjennomsnittsfangstmengdene og hovedfarkostens lengde i fot refererer seg derimot til alle deltakende notbruk. 4,8 14,6 13,l 11, ,O &l 5, ,3 41,8 61,8 68,l 60,O 33,3 55,3 59,O 60,9 62,7 61,6 63,7

33 Tabell 14. Snzlrfienotbruk. Driftsinntekter, kostnader og driftsoverskudd m.m. I øre pr. i rifisk kg Antall bruk i undersøkelsen... Gjennomsnittstall pr. bruk : A. Farkoster og mannskap: 1. Hovedfarkostens lengde i fot Hjelpefarkostens lengde i fot Antall mann (arbeidsytere)... B. Fiskets (brukets) varighet m.m. : 1. Antall uker Derav antall sjøværsdager Antall mannsukeverk... C. Fangstresultater m.m. : 1. Fangstmengde i kg (sløyd fisk) Fangstmengde pr. ukeverk (C I : B3) 3. Antall snurpekast Derav antall bomkast Fangstmengde pr. kast (C1 : C3). D. Diverse driftsresultater: 1. Driftsinntekter (bruttofangst)... Herav til : 2. Hovedfarkosten (hovedfark.eierne). 3. Hjelpefarkosten (hjelpefark.eierne). 4. Redskapen (redskapseierne) 5. Arbeidet (mannskapet) Fra disse parter går: 6. Hovedfarkostens kostnader : a. Sesongkostnader: Drivstoff... Diverse... b. Andel av årskostnader: Assuranse Vedlikehold Avskrivning Hjelpefarkostens kostnader: a. Sesongkostnader : Drivstoff...,

34 Tabell 14 (forts.). b. Andel av årskostnader : Assuranse... Vedlikehold... Avskrivning Redskapens kostnader : Assuranse, vedlikehold og avskrivning... Dette gir: 9. Hovedfarlcostens driftsoverskudd... (D2 t D6) : 10. Hjelpefarkostens driftsoverskudd (D3tD7)...-: l I. Redslrapens driftsoverskudd (D4 t D8) Arbeidets driftoverskudd D Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekten) pr. mann (D 12 : A 3) Arbeidets driftsoverskudd pr. uke- verl< (D l2 : B 3) Mannslott iarbeidslott)... 1 / L l 1 I øre pr. I råfislr kg Regnet fra lottmannskapet gikk ombord før fisket til det gikk fra borde etter endt fiske. pr. bruk, grupert etter hovedfarliostens hjemstedsfylke, og gjennomsnittstallene for fangstmengden i de ulike fylker (se tabell 13). Gjennomsnit tsfangstmengden pr. notbruk i 1957 var hele kg lavere enn i Driftsinntekten falt ikke tilsvarende meget, idet fangsten ble omsatt til en betydelig bedre pris enn foregående år. Forholdet var det at notbruk som først tok til med fisliet 18. mars, i storre utstrekning enn de Øvrige bruksarter, kunne dra fordel av en stigende prisutvikling forårsaket av det feilslåtte fiske. Gjen-

35 l nomsnittsprisen inklusiv biprodukter er beregnet til 92,6 øre pr. råfiskkilo. Driftsinntekten, b , var etter fradrag for man,nskapsparten på langt nær tilstreltkelig til dekning av kostnadene. Ulldersøkelsen viser således betydelige driftsunderskudd for hovedfarkosten, hjelpefarlios~en og redskapen. Tallene er henholdsvis kr og Iiostnadstallene for hovedfarkosten, hjelpefarkosten og redskapen var, når en runder av tallene, heilholdsvis lir og Regner en kostriadene i Ørc pr. råfislikilo får en lienholdsvis ,9 og 46,7 Øre. Ved fastsettingen av årskostnadene for hoved og hjelpefarkosten har en nyttet tall fra farkostregnskaper som er nied i direktoratets helårsunders~kelser. Dette gjelder bruk der notfisket i Lofoten inngår som kombinasjon i helårsdriften. En regner med at en på denne måte er kommet fram til gode anslag for kostnadene til assuranse, vedlikehold og avskrivning på farkosteri. I 1956 ble lofotfisliet be lastet for 15 prosent av årskostnadene. Til grunn for fastsettelsen av denne prosent nyttet en lofotfiskets andel av samlet årlig driftstid Eor farliosten. I 1957 var driftstiden kortere og belastningsprosenten ble funnet å utgj~re omlag 11 prosent. Dette er årsaken til at disse kostnadene er angitt med noe mindre beløp enn i Det samme forhold Iiar også slått ut i tallene for sesongkostnadene. Når det gjelder å fastsette redskapskostiladene har en bygget på de opplysninger fiskerne har gitt i oppgj~rsskjemaet om utgifter til assuranse og vedlikehold av noten. Avskrivningskostnaden er beregnet, og bygger på fiskernes opplysninger med

36

37 omsyn til notens ansliaffelsesverdi og antatt levetid. Det ble også spurt om notens anvendelse i annet fiske. Nå kjenner en driftstiden i lofotfisket og kan således iiomme fram til hvor stor andel av rcdslia-pskostnadene som det er rimelig å belaste lofotfisket. Deiine prosent ble funnet å utgjøre omlag 46. I 1957 var mannslotten på notbruk lir. 320 mot kr. 965 i Det forekom bare mindre utbetalinger i form av elistrallyrer og sløyepenger og dette er grunnen til at arbeidsinnteliten pr. mann bare var ubetydelig h~yer enn mannslotten, idet den er beregnet til kr Arbeidsinntekten pr. ulieverli er kunnet å utgjøre 90 kroner. Størst arbeidsinntekt pr. mann ble oppnådd på bruli i st~rrelsen fot med 449 kroner, mens den på bruk fra fot bare utgjorde 197 lironer (se tabell 15). VI. Totalberegnir~g for lofo~fisket Fangstutbyttet av lofotfisliet 1957 var som før nevnt et av de minste som har foreliommet i dette flsltet. Fangstmengden er imidlertid ikke alene bestemmende for det totale nettoutbytte av fisket. I tillegg til fangstmengden vil også kostnadene og deri pris fangsten omsettes til være avgjørende for nettoutbyttet. Størrelsen av deltakelsen i fisket er igjen bestemmende for hvor meget av dette totale nettoutbytte som vil tilfalle det enlielte bruli. Driftsmidlene gilili opp i pris fra 1956 til Når fiskets totale kostnader likevel var mindre i 1957 enn foregående år skyldtes dette nedgangen i deltalielsen og en kortere driftstid i notfisket. Fra fiskets begynnelse til ut i slutten av februar

38 ble fislien betalt med minsteprisen, 70 øre pr. kg, men da det ble på det rene at det måtte regnes med et lite lofotkvantum, steg prisen til den stabiliserte seg i begynnelsen av april på fra Øre. Denne prisbevegelsen førte til at notbruk, som først tok til med fisket 18. mars, fikk en h~yere gjennomsnittspais for fisken enn de øvrige bruksarter. P tabell 16 er de totale driftsinntekter - f~rstehåndsverdier - for de ulike bruksarter beregnet på grunnlag av totalfangstens fordeling etter brulisart og beregnede gjennomsnittspriser i utvalgene. I tabellen er det bare regnet med fangstmengder som kan henføres sorn lolotlzvantum. I tabellene 16 og 17 har en i parantes også gitt kislieristatistilikens tall for det samlete verdiutbytte - førstehåndsverdien - av lofotfisket i årene 1955, 1956 og 195'7. Disse tall avviker som en vil se noe ha de beregnede tall. En har dessverre iklie kunnet brulte fiskeristatistilikens verditall i denne beregning, da det ikke foreligger tilsvarende oppgaver over drift6inntektens fordeling på de ulike bruksarter. Det er heller ikke mulig å foreta en eksakt fordeling av driftsinntekten, idet unders~kelsene viser at gjennomsnittsprisene varierer noe etter brulzsart. Fra utvalgene kjenner en driftsinntelitens prosentvise fordeling på farkost, redskap og mannskap. Det er også kjent hvor stor prosent de ulike lzostnader utgjør av driftsinnteltten. Disse prosentsatser Iiar vzrt nyttet i totalberegningen. Denne frem- 3angsmåte ble også nyttet i 1955 og Resultatene av beregningene for disse to år er i tabellene 16 og 17 sammenstillet med tallene for I kolorinen «alle brulzsarter» er gitt de totale inntekts- og kostnadstall.

39 Drittsii~iiteliten for lofotfisliet 1957 var iflg. disse beregninger omlag 19,8 mill. kroner eller 32,2 niill. liioner mindre enn i De totale kostnadene var, av grunner som er nevnt ovenfor, også mindre i 1957 enn foregående år. Tallene var 14 millioner i 1957 mot 2 1,8 mill. i 1956, eller en forskjell på 7,8 mill. lir. Sesongkostnadene (drivstoff, agn, diverse uspesi- Iisert) utgjorde 3,9 mill. lir. i sum for alie bruksarter eller 27,7 prosent av alle kostnadene. De totale d~ivstofiutgiiter er beregnet til 2 mill. lironer og agnutgifteile til 1,5 mill. kroner. Lofotfiskets andel av årskostnadene (assuranse, vedlikehold og avskrivning av farkosten) utgjorde 5 mill. kroner eller 35,G prosent. Redsliapskostnadene var 5,1 mill. Iironer og dette utgjør 36,7 prosent av kostnadene. Farliostens og redskapens driftsunderskudd er i 5um for alle bruksarter beregnet til nzrmere 3 iriill. kr. Av cn total driftsinntekt på 19,s mill. kroner utgj@~. dette 15 prosent. Mannskapsparten beløp seg til 8,8 mill. kroner eller 44,4 piosent av den totale driftsinntekien. Dette gir en arbeidsinntekt pr. mann på 807 boner regnet i gjennomsnitt for alle bruksarter (se tabell 17). Av tabell 17 fremgår det at arbeidsinntekten pr. mann var vesentlig støire for linebruk enn for de Øvrige brulisarter i årene 1955, 1956 og Med den fangstmengde og pris som ble oppnådd i 1957 liunne ikke deltakelsen ut,j ort mer enn omlag G 500 mann, eller 60 prosent av det den faktisk var, om arbeidsinntekten pr. mann sliulle utgjort samme beløp som i 1956.

40 -- " o 8 " 2 +d 24 - o< Q?p22 ;m: g2g o) O m omco "d" 3gm 103 m co hl 0 N -N g?%:,% $og 3; m m w N ~ W mr-o C N10dm.n m N * 2 O? m m N C\I - m hl N 02 'G C - q g mor. co - o*, m* w mr.- ON g c m - " % S F 2 22% &%g w % s3 - " 2 - Z R 3 3 $ %J: 0-3 ' a 2 - N - 1s Q g % %g? 2 l & 3%: w 0 3 Nr. 0 " g c p? e 2 ""N NLnO 8 2 a %&E 2 Im -+m2 g - $2 Nco - --m r-rr, *NLn z I " r.wln Nr- m D, O-* m w a,," c 2i w $ % l m d$$ L O O - ) s - m b, m m 2 * 2 ;mf m N Ln - m? ' o p 22 a32 1% 2zm 9% x 24 +k--- w *- o comr. m m r. m d' 3 gct; 'r 3 N.d V: - P- n g r.+~ m o * $+G N m 2 2 " m - r - 2 %%;O 3 2 d.'?-" 2% d *-i0 - * O " L- 0 i% m w LOm*-r.oC\I c0r.m % 2 2 r. 0 mr.- 0 mmm b r. m m "2 LO g 4 C*& : 3 B...3 -"b, A :.-o. o I i l l l 1 ; l l l.:s l l.. 72.:20..- ;d:... o 1..$SF$ : 5 L. g..'*. a m +.C?J : n g p y. z g p ; ~?&+m.;: $.-z 3 o%..;u 3F; 8% gg$%!-j > * * h ~ * k. ; ;;$%33$ d e, :$%-bi a.*,.i,%: c 9 % 2 2$$z Mg.% Ja 2 2 CCF:?%g X$ %O 3 *"W * 3 2s r. O OWCD 3% Z W -*- -4'.--.-p 3 *. 2 ar-n Mm N 3%% 5 1 W N W W mm* 4 mr. co N o m N " 3- co en 2 m-o 3 N " m o mm mm %E N N "NO, a W + o m.+g N N M 3 2 m o k. : 2. 8?J M - C C 2 M "g O 5 = O c ; 2 1 a g.3 P > C O 2 g k,. h Q ~ & $ ~ Q < Q Y ~ > < ~ < 2 z..s 3 C'.g 3 h O a C> '.3.3 E5 o.z C 8.c+

41 Tabell 17. Driftsinntekter, kostnader, driftsoverskudd og arbeidsinntekt, pr. inann for lofotfisket i årene 1955, 1956 og Driftsinnt kr. Sumkostnader - Driftsoverskudd - Som fordeler seg slik : Til farkosten(e) - Til redskapen - Til arbeidet - Antall mann..... Arbeidsinntekt pr. mann i kr Garnbruk Linebruk Juksabruk Notbruk Alle bruksarter G ~ t Antall mann i notfisket er beregnet med et gjennomsnittlig antall på 13,4 mann pr. notbruk (i utvalget) og 147 innmeldte notbruk. 2 Fiskeristatistikkens tall l G G 230 G 360 ~ fl ~ j %