ABSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NW. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

Transkript

1 ABSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NW. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

2 A.s John Grieg

3 INNHOLD Side Forord... 5 Selfangst: Deltaking (tab og 3)... 7 Fangstmengde og verdi (tab. 4 og 5)... 7 Fangsten på de forskjellige feltene (tab. 6 og 7) : Newfoundland 9... Vestisen Danmarksstredet Nordisen Østisen Forlis (tab.8) Prisene Ekspedisjoner Eksport (tab. 9)... 19

4

5 FORORD Beretning om selfangsten er som tidligere år utarbeidet på grunnlag av innklareringsoppgaver fra tollkontorene. Det er gjort nlermere rede for klette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» 1946, nr. 4. Fullmektig Harald Jensen har utarbeidet beretiliilgen. Bergeii, i april Per L. Mietle

6

7 SELFANGST Deltaking (tab. 1, 2 og 3). Som det framgår av tabell l deltok i 1964 i alt 62 (6l)l fartøyer i selfangsten. Hjelpeskipet i Vestisen er ikke med i disse tallene. Av fartøyene hørte 2 hjemme i Finnmark, 30 i Troms, 2 i Nordland, 27 i Møre og Romsdal og 1 i Bergen. I forhold til 1963 økte deltakingen fra Møre og Romsdal med l båt. Fra hvert av de øvrige fylker deltok like inange fartøyer som året før. Samlet bruttotoni1asje utgjorde tonn, ined et gjennomsnitt på 216 (200) bruttotonn pr. fartøy. Gjennomsilittsalderen er beregnet til 29 år. Tabell 2 viser fartøyene fordelt etter lengde og byggeår. Selfangstfartøyenes gjennomsnittlige maskinstyrke var 520 HK. I tabell 3 er fartøyene fordelt etter lengde og inaskinstyrke. Det ble i 1964 innklarert fangst fra 73 (71) fangstturer, llerav 16 fi-a Nem~founclland, 33 fra Vestisen, 11 fra Nordiseil, 10 fra Østisen og 3 fra kombinert tur til Vestisen og Østisen. l 213 (1 163) mann cleltok i fangsten, c1.v.s. gjennomsnittlig 20 mann pr. fartøy. Besetningens storrelse varierte fra 8 iliailn på de ininste fartoyene til 37 mann på de største. Ingen fartøyer forliste i sesongen Fangstmeng(1e og veldi (tab. 4 og 5). Det samlete fangstutbytte på alle felt utgjorcle ( ) dyr. Dette er en stigning på clyr fra 1963 som forovrig ga clet laveste antall dyr siden Gjennoinsilittsiesultatet for siste 10 års periode, , utejorde clyr. Antall dyr pr. fangsttur i 1964 var (3 120). Utbyttet var som i 1963 storst på Ncwfouncllaildsieltet mecl clyr pr. fangsttur, og minst i Norclisen ined 359 dyr i gjcnnornsnitt pr. tur. Fangsteil av gronlandssel utgjorcle ( ) clyr - herav unger, og eldre dyr. Dette er sammenlignet med 1963 ei1 økning i antall unger på og en okning i antall eldre clyr på Fangsteil av klappnlyss utgjorde (27 978) clyr - herav vårfødte unger (blueback) og eldre dyr. Stigningen fra foregående år var for blueback og for eldre dyr Tallene i parailtes er for 1963.

8 -_-A- Tabeil 1. Deltakingen i sevangst, fordilt etter fartvenes heimsted i 1964, Heimsted Antall fartøyer Samlet tonnasje Eergen... l 51 rogomcia1..i 2; 6:' 2369 Nordland Troms... 3; Brutto Netto Besetning i alt Tabell 2. Farloyer som har innklarert fangst. Fordelt etter lengde og byggeår i Gjennomsnitt pr, fartøy - -- Lengde - fot Mashin-HI< , Finnmark.( ( 30 ( 87,2 260 ( Ialt , ,2 474 i2! i l , ,O , ,9 ( ,9 i , Byggeår: Lengde -- p- fot i1950 i 1960 I 19u ' l 60-69, ,9. - l 1 2 ( -, 80-89, , , I alt , I -, - Ialt / l l 1 - s i -

9 Tabell 3, Fartger som har innklarert fangst, fordelt etter lengde og maskinens styrke i Lengde fot « « « « « « « « « « « «... Ialt... Maskinens styrke (HK) J / I Jogrne a ~ - i - ~ - i - i / I alt Det ble i 1964 fanget (1 566) storkobbe, l 040 (534) snadd og 146 (127) isbjørner. Fangsten av disse dyr varierer sterkt fra år til år. Når det gjelder storkobbe viste fangsten dette år betydelig stigning. En må Ilelt tilbake til 1951 og 1937 med henl-ioldsvis og dyr for å finne tall av tilsvarende størrelsesorden. Spekkniengden utgjorde i alt (3 471) tonn. Dette er en oppgang fra 1963 på 632 tonn, men mindre enn gjennomsnittet for siste 10-års periode som var toilri. Den totale innklareringsverdi i 1964 var kr ( ). Resultatet må en karakterisere som meget godt, idet innklareringsverdien er den klart høyeste som er registrert i årene etter siste verdenskrig. Dette skyldes i vesentlig grad høye priser og det gode fangstutbytte på Newfoundlandsfeltet. Fangsten ljå de forskjellige felt (tab. 6 og 7). New&ndlaizd I selfangsten ved Newfoundland deltok i alt 16 fartøyer inot 13 året før. Etter overenskoinst med Canada var fangsttiden i 1964 fra 5. mars til 30. april i Gulfen, og fra 10. mars til 30. april på Fronten nordøst av Newfoundland. Fangsttiden var szledes den samme som i De norske fartøyene hadde en gjennomsnittsstørrelse på 454 brutto tonn, og en totalbesetning på 491 mann - gjennomsnittlig 31 mann pr.

10 Tabell 4. Fangstmerzgde og fangstverdi etter Antall turer X alt Granlandssel Unger Eldre dy (l år og eldre: I alt Klappmyss 1 Herav Unger Eidre dyr (1 år og eldre) Innkl. sted: Ålesund... Tromsø... Heimsted : Bergen... More og Romsdal Nordland... Troms... Finnmark... Innkl. mnd. : April... Mai... Juni... Juli... August... September... I alt stk. stk. stk. rik. stk. 1 stk. 1 stk.

11 d l innklareringssded, heimsted og måned i t. l stk. 1 stk. l Xsbjmrn 1 Herav stk. 1 stk. ' SI*. sti l tann 1 l000 kr kr kr.

12 i 3~ lo" o l r.+

13 -P Tabell 7 Fart0yenes størrelse, tzsrenes zinrighet, fangstvercli og mannskafl i gjennonzsnitl for Izvert fangstfelt. Fangstfelt Antall Gj.snitt pr. fartey p turer i alt Mann-1 Tonnasje 1 Motor ( Brutto / Netto 1 -HK Newfoundland Vestisen Nordisen I 82 ' Østisen i3l) / ( 425 l Ji ; l , l) Se note til tabell 6. Gj.snitt pr. tur varig-' Innklarhet l eringsverdi d0gn kr ' / , fartøy. Turenes varighet var gjennomsnittlig 81 dager, og den gjennomsnittlige innklareringsverdi kr ( ) pr. fartøy. 4 fartøyer fanget i Gulfen. 3 av disse skiftet til Fronten etter at ungefangsten var slutt, og avsluttet sesongen der. I alt blc det fanget ca dyr i Gulfrn og ca dyr på Fronten, til sammen ( ) dyr. Gjennomsnittsfangsten på Newfoundlandsfeltenc var (l 1 054) dyr, mens gjennonlsnittsfangsten for selfangsten 1964 totalt sett utgjorcle elyr pr. fangsttur. Fangsten av unger av grønlandssel på Newfoundlandsfeltrne utgjorcle ca. 75 prosent av totalfangsten av grønnlandssel på feltene. Som tidligere nevnt må utbyrret karakteriseres som meget godt for Newfoui:dlaildsfeltene, og clct er i erd å legge merke til den forl-ioldsvis store fangst av klappinyss på Froilten. 2 norske fartøyer soin fanget på ~ervfoundlancisieltene var i 1964 utrustet mecl helikopter. Vær og isforlioldene var stort sett gunstige for fangste11 og skapte ikke spesielle problemer. Vestisetz. Avseilingsdatoen for fartøyer til feltet var soin vanlig satt til 13. mars, og fangst var tillatt fra 20. mars til 5. inai.

14 P- Tabell 6. Selfangsten i 1964 fordelt på.fangstfelt. l Fangstfelt l Newfound- Selfan~st : Antall innklareringer... I. Grønlandssel i alt...stk Vårfødte unger : a. Hårfaste kvitiinger... D b. Unger under og etter hårskiftet... D 2. Eldre dyr (1 år og eldre).... D 11. Klappmyss i alt Blueback (vårfødte unger)... D 2. Eldre dyr (l år og eldre)... D 1x1. Storkobbe... N IV. Hvalross... V. Snadd... VI. Isbjørn i alt... D Herav : a. Levende... b. Døde... n VII. Samlet antall av disse dyr... VIII. Spekk...tonn IX. Inrik1arerinir;sverdi 1000 kr..... land 1 i I I l l l l) Tre fartøyer begynte tureri i Vcstisen og avsluttet den i Østisen. Hver av disse lroinbiilerte turer er regnet soiii Cii tur i denne summen. 36 (43) fartøycr fanget i Vestisen - 3 av cllsse fartøyene avsluttet sesongen i Ostisen. I tabell 6 cr fangsten 101- disse 3 fartøyene fordelt på Vestisen og Ostisen. 2 fartøyer som utklarerte for Vestiscn forlot feltet ined skadcr før fangsten begynte. Ettcr endt reparasjon gikk fartøyene til Ostisen. Disse 2 fartøyene er ikke med i c~eltaltingstallenc for Vestisen. Ett fartøy son1 blc skaclet tidlig i sesongen gikk lijcm og innklarerte Vestisfangsten, livorctter fartøyet la ut på ny tur til Ostiseri. Fartøyene soin deltok i Vestisen var på gjennomsnittlig 144 bruttotonn, og liaclde en besetning på gjennoinsnittlig 16 mann. Turene varte gjennomsnittlig 52 dogn. Sanilet fangst i Vesrisen var (37 286) dyr. Gjeniionisnittslangsten ble 970 dyr pr. fartøy, mot 887 dyr i Selv om gjeniioinsnittlig faiigstmcngde pr. fartøy viste en oppgang på 83 dyr fra foregåeiide år, ble totalfangsten liten. En inå således helt tilbake til 1945 for å finne lavere totalfangst.

15 Innklareringsverdien utgjorde kr ( ). De til dels høyere priser i 1964 førte til at utbytte av Vestisfangsten sett under ett ga et noenlunde bra økonomisk utbytte. Den gjennomsnittlige innklareringsverdi var kr ( ) pr. fartøy. Vær og isforholdene i Vestisen var i fangstsesongen varierende. Fra 14. mars og ut måneden var det til dels sterke sørlige vinder, noe som førte med seg unormale isforhold med sterkt sammenpresset baksekant i østvest retning, Senere holdt vinden seg stort sett som skiftende østlig eller nordøstlig bris, og kom bare et par dager opp i liten kuling. Middagstemperaturen svinget omkring t2" C. Som vanlig tjenestegjorde «Salvator» som hjelpeskip i Vestisen. Danmarksstredet. Det deltok heller ikke i 1964 norske fartøyer på dette felt. Nordisen. Fra Nordisen ble innklarert fangst fra 10 (5) fartøyer. Ett av disse gjorde 2 turer til dette felt. Samtlige fartøyer, bortsett fra ett, deltok tidligere på året i selfangsten i Vestisen eller Østisen. Turenes gjennomsnittlige varighet var 54 døgn, og innklareringsverdien pr. fartøy kr (57 000). Fartøyenes gjennomsnittsstørrelse var 82 bruttotonn, og deres besetning gjennomsnittlig 9 mann. Samlet fangstutbytte utgjorde (1 638) dyr, til en førstehåndsverdi på kr ( ). Østisen. I alt fanget 13 (10) fartøyer i Østisen. Fartøyenes gjennomsnittsstørrelse var 108 bruttotonn med en besetning på gjennomsnittlig I4 mann. I alt ble det fanget (13 937) dyr, gjennomsnittlig (1 394) dyr pr. fart~y. Resultatet av fangsten kan karakteriseres som bra med en innklareringsverdi på i alt kr (1 930 OOO), gjennomsnittlig kr ( ) pr. fartøy. Vær og isforholdene var i sesongen vekslende -- ti1 dels preget av østlige vinder av frisk bris eller kulings styrke. Dette førte til eksepsjonelle isforhold med utoverdrevet is over svzre havområder langt vestover. Temperaturen holdt seg i stor utstrekning mellom t 4 og t20 C, hvilket førte til at det stadig frøs nyis. En viser forøvrig til tabell 6 som angir fangstfordeling på de enkelte felt. Forlis (tab. 8). I 1964 forekom ingen forlis under selfangsten. I tabellen er gitt en oversikt over totalforlis under selfangst siden 1936.

16 1 G Tabell 8. Forlis side'elz Av disse var heimehørende i l l - - l - c - - l l - - u ,3-138 Prisene. Prisene i 1964 lå til clels over foregående års priser både for pelsskinn og garveskinil, og må som tidligere opplyst karakteriseres som ineget gode. En gjengir nedenfor priser som en Ilar fått oppgitt for fangstprodukter av beste sort. Pelsskinn : Whitecoats - hårfaste kvitunger, naturelle... kr. Whitecoats - hårfaste kvitunger, nesten liaturelle. - Whitecoats - fargevare Blueback, naturelle Blueback, nesten naturelle Blueback, vanlige Blågris, hårfaste Voksen grønlandssel, hårfaste Hårfaste klappmyss tunge og lette Gråsel, hårfaste naturclle , - pr. stk. 93, , , , , , , , ,- - - Garveskinn : Ikke hårfaste sadlers kr. 80, - til 100, - pr. stk. Lurv , - pr. stk. Spekk ,85 pr. kg.

17 Fig. 1. Samlet fangst på de forskjellige felt i årene

18 EKSPEDISJONER Fra overvintringsekspedisjoner har en fått melding om innklarert fangst til en verdi av ca kr. I dette beløp er tatt med fangst som er gjort av personale ved værvarslingsstasjonene på Bjørnøya og Hopen. 115 isbjørner ble tatt av to mann som overvintret på Halvmåneøya. 3 fartøyer har innklarert fangster fra tilsammen 11 turistturer - såkalte safaris. Fangsten foregikk i farvannet omkring Svalbard om sommeren, og innklareringsverdien utgjorde ca kroner. Overvintringsekspedisjonene og turistturene er ikke tatt med i tabellverket i denne årsberetning. EKSPORT AV SELFANGSTPRODUKTER I tabell 9 er vist eksporten av en del selfangstprodukter for årene Verdien av skinneksporten viste i 1964 en tilbakegang på kr sammenliknet med Eksporttallene var i 1963 og 1964 henholdsvis 46,2 mill. kroner og 45,5 mill. kroner. Eksporten av rå selolje viste fortsatt tilbakegang, idet verdien i 1964 bare var 0,9 mill. kroner mot 1,7 mill. kroner i De viktigste avtakerland for selfangstproduktene var i 1964 som i 1963 Vest-Tyskland og Frankrike. Eksporten til disse land beløp seg til henholdsvis 12,3 og 11,6 mill. kroner. Eksporten til Finland økte betraktelig -fra 2,9 mill. kroner i 1963 til 4,4 mill. kroner i Økningen i eksporten til Finland faller hovedsakelig på uberedte skinn. En må være oppmerksom på at eksporttallene for beredte skinn ikke bare omfatter norskfangede skinn, men også en del skinn av utenlandsk opprinnelse som er blitt beredt i Norge på leiebasis.

19 Tabell 9. Et'csporten au noen fortlell på land / I 1 Ubc~ecIte s/cinn au isbjo7-iz,sel, kobbe, klapplnyss etc. i I l I alt kr I l4 816 l-ler-av til : I Danmark...»! 159 l Italia...» Finlaiici... Øst-Tyskland...» Sverige...» Frankrike... Neclerlancl...» 151 Storbrit;irinia og Norcl-Irland...» <:airaila...» Sambancisstate~re Sveits Uspesifisert... ~ Beredte f~el,r.diit~iz CIO.d, kobbe og klal>pngjss. 1 1 alt... i 000 kr. I Herao til : l Spania... i 142 Finland... i... Ganacla... n 114. Italia... Sveits...» Sverige...» Vest-Tyslclancl...» Østerrike...» Belgia og Luxemburg...» 270 Dan~~iark... Frankrilre... a Neclerlaiid...» Storbritari~iia og Nord-Irlancl... Sambancisstatene I Japan...»... Uspesifisert...» X6 selolje. Ialt...» Herav til : Vest-Tysklarlcl...» 812 Frankrike Nederland...» I - Uspesifisert...» Utarbeidet etter oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Eli del skilin er av utenlandsli opprinnelse.