Vin tersildfiskets lennsomhet 1956

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøl<onomisl<e undersøkelser Vin tersildfiskets lennsomhet 1956 Ved sekretær Georg Oppedal Saertrykk fra «Fiskets Gang» nr Utgitt av FISKERIDIREKTDREN BERGEN A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI 1957

2

3 I. Denne ~~ndersøik~elsen av viritersildfiskets IØnnsomliet 1956 er den 13. i rekken av de årlige undersqikelser for deltte sesongfiske. Fprste undersøkelsesår var Siden har undersøkelsen vært foretatt hvert år unntatt or årene Det statisltiske grunnlag for undersekelsen bygger på to sett oppgjørskjemaer, et for garnbruk og et for snurpenotbruk. ikjemaene sendes til en rekke farkostieiere gjennom Noregs Sildesalslag. Undersøkelsen er basert på frivillig innsending av oppgjørs&kjemaer til Fiskeridirektaren, og omfatter bare en del av alle de bruik som deltok i vintersild- Eiske,t II. Inndelingen av materialet og undersøkelsens omlang. Viilitersildbrukene i unders~~kelsen er gruppert i to hovedgrupper etter den bruksart de tilhører. Etter driftsformen er den ene hovedgruppen - garnbruk - videre inndelt i grupper for drivgarntiske, wtbegarnfiske samt kombinert garnfislze. For å få et mer nyansert bilde av drilftsforholdene for garnbiluk er drivgarnsbrukene og kombinente garn-

4 bruli igjen grup,pert etter fa,rliostst~rrelsen i to tindergrupper - farkoster over og under 55 fot. UndersGkelsen for settegarnbruk omfattet i 1956 bare 19 bruk. Det liar av denne grunn ilz~lte vzrt stataistisk forsvarlig å Core,ta en inndeling av materialet etter farkostst~rrelsen for denne bru,ksart. Den andre hovedgruppen av vintersildbruk i iinders@lzelsen består av snurpenotbrulz. Disse er i unders@ltelsen gruppert etter farlcosts,t~rrelsen i gruppene over og under 100 fot. UndersØltel~sen omlatter bare garnbruk og snur- ~?eriotbr~ilz som utel la kiken de har drevet henholdsvis garnfiske og snurpenotfiske. Bruk som i tillegg til selve fisket har drevet hjclpevirlcsomhet inngår således ikke. Delt samme gjelder kombinente sntirpog landnotbruk, trålere og samfiskefart~yer. IJI. Deltalielse og representasjon. Av tabell a fremgår det at deltaltelsen i garnlisltet i 1956 besto av 1321 farkoster. Det tilsvareiide tall i 1955 var 1435 farlioster. Deltakelsen i garniisltet viste etlter,deltte en nedgang på 114 farkoster fra 1955 til I tallenle for antall deltakende garnfarlzoster inngår ikke her garnfarkoster med fangster under 100 hl og farkoster som har drevet litt garnfiske, men hovedsaklig drev hjelpevirlzsornhet delltoli det 542 wlvis~tendige snurpere. Dette er en Ølting på 19 snurpere fra I 1956 var clet i tillegg 38 fartøyer som fisket sammen, mot 52 i I tabell a har en bare git~ tall for

5 cle selvstendige snurpere da undersglzelseri bare onii'ac ter slilte brulz. Tabell a. Deltakelsestall. Fangstmengde og Jangstverdi. Vintersildfisket I alt1 I undersøkelsen Prosent Galnbruk : Antall farkoster... Fangstmengde i hl... Fangstverdi inkl. frakt i kr. Fangstmengde pr. bruk i hl Fangstv. inkl. frakt pr. bruk i kr.... Snurfienotbruk : Antall farkoster... Fangstmengde i hl... Fangstverdi inkl. frakt i kr. Fangstmengde pr. bruk i hl Fangstverdi inkl. frakt pr. bruk i kr Ofifigaver fra Norges Sildesalslag. nomsnitt ,9 22,4 22,5 20,7 22,5 22,5 Disse tall er oeide gjen- Utvalget lor garnbruli omfattet 22,9 prosent av alle garnbruk i Av gariibrukcnes samlede langstnicngde og langstverdi (inkl. fralit) Iiadde de 302 garnbruliene i undersøkelsen henholdsvis 22,4 og 22,5 prosent. Fangsimengden og fangstverdien pr. garnbruli i unders~kelsen var etter dette noe lavere emi gjeiinonisiiittlig lor alle garnbruk. Forskjelleil var 116 li1 eller 2681 kroner. Tallene for i'angslnieiigclen og langstverdieil pr.

6 bruk i unders~lielsen er veide gjennomsnitt. Som vekter ved beregningen av gjennomsnitt for drivgarnfiske og kombinert garnfiske respektive, liar en nyttet an(tal1 farkocter i stgrrelsesgruppene under og over 55 fot itlg. den spesielle undersølielsen av garnfarkastene på vintersildfisket i Ved beregning av gjennomsnittstall for «alt garnfslie~ i unders~kelsen har en som vekter nyttet deltakelsestallene for de ulike bruksarter iflg. inlnmeldingene til oppsynet. For snurpenotbnuk har en som vekter ved beregning av gjennomsnitt for <<begge grupper» nyttet forholdet mellom antall farkoster fordelt ettei stgrrelsen gå gruppene over og lunder 100 fot iflg. den samme spesialunders@kejsen. Undersøikelsen for snurpenotbruk er basert på opgjørsskjemaer fra tilsammen 112 bruk. Av disse var 42 i stgrrelsen under 100 fot og 70 over 100 fot. Unders~kelsen representerer 20,7 prosent av alle selvstendiige snurpere i Fangstmengden og fangstverdieri i unders~kelsen utgjør 22,5 prosent. I)ebte viser at fangstmengden og fan~verdien inkl. frakt er noe større i undersøkelsen enn for alle selvstendige snurpere. I gjennomsnitt for begge gnupper var langstmengden pr. snurper i undersqikelseii,l4180 hl mot hl i massen. IV. Fangstforholde~ac. Dlet totale fangstkvantum vintersild var hl i Dettc er det største kvantum vintersild som hittil er oppfis~ket. Det var således om lag

7 l I l I hl mer enn i 1954 som ligger riestbest an. Av kvantumett var li1 vårsild. Snur,penotkvant~~met utgjorde hl eller 70,8 prosent i Garnsildkvantumet var hl og debte er 28,9 prosent av totalkvantiimet. Resten var landnotsild. I l956 utgjorde snurpenotikvantumet en større andel av vintersildkvantumet enln i 1955 og Værforholdene var stort sett gode gjennom liele stcjrsildperioden. I vårsildperioden var vzret de to f~rste uker bra, men senere var fisket meget v~rhindret. Fisket utviklet seg omtrent på samme mate som foregående sesong, inen silden hadde ei1 tregere gang mot land. V. Driftsresultater. Garn bruk. Garnfarkmtene i undersøkelsen hadde i 1956 en fangstmengde pr. bruk på Dette er 20 hl mindre fangstmengde enn i undersøkelsen for Forskjellen i fangstmengden var størst for kombinert garnfiske med farkoster under 55 fot. I 1955 hadde disse en fangstmengde pr. bruk på 2789 hl mot 2407 hl i I(ombi,nerte garnbruk over 55 fot viste også inindre fangstmengde i 1956 enn i 1955, men forsvkjelden utgjorde ikke mer enn 115 hl. I motsetniing til kombinert garn6iske var fangstmengden yr. drivgarns1)riik stdrre i iindersøkelseri for 1956 enn i Størst var Økingen for driv-

8 garnsbruk over 55 fot med en Øking i fangstmengden p2 167 hl mot 84 ill for drivgarnsbruli under 55 fot. 1 unders~kelsen for 1956 hadde settegarnsbruk en gjennomsnittlig fangsmengcie på 1025 li1 mot 998 hl i I 1956 var det drivgarnsfiske med iarkoster over 55 fot som ga stqirst fangstmengde pr. bruk. Drivgarnsbruk i detine størrelsesgruppe hadde i 1956 en gjennomsnittlig iangstmengde på 3264 hl. I 1955 var det kombinerte garnfarkoster (driv- og sattegarnsbruk) over 55 fot som oppnådde best fangstresul~tat. Forskjellen i faagstmengdeii pr. bruk var imidlertid svzrt liten i 1955 mellom denne gruppe og de største driverne (over 55 fot). I 1956 hadde komblinert garnfiske med farkoster over 55 fot nestbest fangstresultat med en failgstmengde på 2995 hl pr. bruk. Delte var 588 hl mer enn Eangstresultatet ior kolmbinert gardiske med farkoster under 55 fot. Disse hadde igjen 954 hl stgrre fangstmengde enn de~n tilsvarende stgrrelsesgruppe av drivere. At det må bli forskjell i fangstresultatene ior de ulike driitsformer av garnbruk er rimelig n" UT en tar omsyn rtil at disse også viser forsl~jell i driftstid, farkoststørre~lse, bemanning og redskapsuitrustning. (Se tabell I). En jam,føring mellom 1955 og 1956 viser at for en og samme gruppe var det bare sinå endringer i tallene for driftstiden, farkoststørrelsen, bemanningeri og redskapsutrustningen. Når deit gjelder inotorstyilken var forskjellen stytørre mellom de to

9 %r. I 1955 var motorstyrlien kor grtippen «alt garnbiske» i undersdkelsen 57,2 HK mot 63,6 i Gjeiiaornsn~it~ss,tørrelsen av alle garnfarliostene i unders@lielsen i 1956 var 55,9 fot og mannskapsstyrken ultgjorde 8 niann. Garnutru~tningen besto av 78 garn til cn opprinnelig anskaffelsesverdi av kr inlil. utstyr. Driktstiden (ha mannskapet gikk ombord,til det gikk fra borde) var gjennomsnittlig 55,l døgn og i løpet 2v denne tiden ble det oppnådd fangst i 21 d~gn. Settegar~isbrulzerie hadde vesentlig kortere drif tstid enn gjennotnsnittlig ior alle garnbruli med ei1 driftstid på 28,9 doisn hvorav l l,8 døgn ined fangst. Garnfisket ga større driftslinntekt pr. briili i 1956 enn i I undersøkelsen gilik driftsinntekten regnet i gjennomsnitt for alt garnfislie opp fra kr i 1955 til kr i 1956 eller med kr Det er bare kombinert garnfisilte med farkoster under 53 fot soni viser lavere driftsinntekt i 1956 enn i For denne gruppe gilili driftsinntekten ned fra (kr til lir Kombinerte driv- og settegacliinsbi-uk over 55 fot Økte clrifitsinntekten med kr til tross for en nedgailtg i Iangstmengden på Drivgarnsbruk og settegarnsbruk s lute driltsiiinteliteii både på gruilri av oppgang i prisen pr. hektoliter og ved en mincire øking i fangstmengden. For prnbruk i undersøiielseil økte gjennomsnittsprisen pr. hl inkl. krakt med kr. 1,02 ha 1955 til Prisen var kr. 18,96 pr. li1 inlil. frakt i unders~l~kelsen for 1955 mot kr. 19,98 i 1956.

10 Av drifitsinntekten, regnet i gjennomsnitt for alle garnbmk i undeflokelsen, tilfalt 25,58 prosent farkosten. D~iftsinn~tekten bel~p seg til kr og farkostandelen var kr For å komme fram til farkmtens driftsoverskudd må kostnadene ved bruken av farikosten i vintersildf sket komme til fradrag i farkostandelen. Farkostens kostnader kan inndeles i to hovedgnupper - sesongkostnader og vin,tersildfiskets andel av fankostens årskostnader. Sesongkostnader er kostnader som i sin helhet kan henf~res til vinterslildfisket. Dlisse utgjorde i l956 for gruppeil «alt garnfiske» lir Farkostens årskostnader er kwtmader til assuranse, vedlikehold og avskrivning av farkosten. En forhddsmesig andel av disse må belastes vinitersildfisket. Vad fastsettingen av disse kostnader har en i 1956 nyttet ett annet grunnlag enn tidl'g 11 ere. Før ble disse kostnader fastsatt på grunndag av oppgaver fra regnskapspliktige debitorer i Statens Fiskarban~k so~m drev viintersildfisket med garn. Av disse oppgaver var idet imidlertid svært fil som skrev seg fra farkoster under 50 fot. Det var derfor ikke mulig på destte grunnlag å fastsette årslkostnader for alle størrelsesgrupper i untdersøkelsen. Ved fastsettingen av vintemildfiskets andel av årskostnadene måitte en før ty til skjønn. For drivgarnsbruk og kombinerte driv- og ssttegarnsbru~k ble vintersildfiskets andel av årskostnadene satt til 40 prosent å not 30 prosent for settegarnsbruk. På gambrukenes oppgjørsskjema for 1956 ble

11 det sitilt sp~rmål on1 st~rrelsen av farkostens årskostnader til assuranse, vedli~lzehold og avslzrivning. For å få et sikrere grunnlag ved fastsetitingen av vintersildfislzets antdel av krskostnadene ble delt i tillcigg spuit om farkostens årlige drifitstid. Farkostens årskostnader er i unders~kelsen bli,tt belastet vintersildfisket i samsvar med vinteriildflisikets andel av årlig driftstid for farkosten. Det viste seg at garnifarkostenes driitatid i vintersildfisket utgjorde en niindre andel av farkostens årlilge driftstid enn f ~ antatt. r En fant at disse andeler neppe kunne setites høyere enn bil 30 prosent for drivgarnsbrulz, 35 prosent for kombinerte driv- og selttegarnsbruli og 20 prosent ior settegarnsbruk. Denne redullisjon i vintcrsildfi6kets andel av garnfarkostenes årsk~s~tnader den v1ilztigste årsak til alt disse kos~tnader er blitt angitt med lavere beløp i undersølzelsen ior 1956 enn foregående år. Sainlet utgjorde vintersild iskeits andel av kostnadene til assurame, vedli~lzehold og avslzrivning av farkosten kr regnet i gjennom~ni~tt for alle gnupper av garnbruk. Sesongkostnadene utgjorde kr Fa~kostens samlede kostnader bel@ seg etter dette til kr. G950 i Treklzer en lzmtnadene fra farkostandelen, kr , gjenstår det et driitsoversk~udd til farkosten på kr i For å kunne sammenlikne garnfailkostens driftsovrskudd i 1955 og 1956 har en regnet med det samme bel@ for vin~tersildfiskets andel av farkosten~ årskostnader i 1955 som for Utregnet

12 på denne måte var garniarkosteils driltsoverskudd i 1955 kr. 5460, eller 600 kroner mindre enn i Redsliapskostnadene utgjorde i 1956 i gjennomsnitt Tor alt garnfiske Icr Redsltapskostnadene bygger på angivelser i oppgjørsslijemaene. Av driftsinntelcten til al t det reclsltapeil kr. l5 315 og redskapens driiktsoxcrskudd utgjorde etter dette kr var den gjenilomsnittlige inannslott for alt garnhske i unders~kelsen 2700 kroner. I 1956 var maiislotteil 115 ltroiier større, idet den da beløp s(-g til kr i gjennomsnitt for alle garribriik i underrøkelsen. Arbeidsinntekten pr. ukeverk var 360 kroner i 1956 mot J40 i En jainføring mellom de ulike grupper av garnbruk i unders~kelsen viser at gruppein drivgarnsbruk i størrelsen over 55 fot ga størst driftsorerskudd til iarltosten og redskapen. Tnllene er lienlioldsvis ltr og kr (Se tabell I). 'Tabell I viser på den annen side at begge grupper av ltoinbiilerte driv- og settegarnsbruk ga større mannslbtt enri drivgarnsbrult over 55 fot. Størst mannslott ble oppnådd på Itombiinerte garnbr~ilt over 55 fot ined ltr mot ltr lor bruli under 55 fot. Mannslotteii var lavest for settegarnsbruk med lir mot ltr lor drivere linder 55 lot 02 ltr lor drivere over 55 fot. Trelt81ier en inn driftsticlen og antall arbeidsyure og ser på arbeidsinntekten pr. manns~ilteverlc var lorliolclet et nor annet enn det som er besltrevet

13 ~venlor lor rnannslotteii. St~i-st arberdsirintelit pr. iilteverli ble oppnsdd på drivgarnsbruli over 55 lot mcd lir Loitere driltstid og iriindrc mannsliapsstyrlie i settegarnfislie rnecllørte et betydelig lavere antall mannsirlteverli enn kor de Øvrige garnbrullt. Arbeidsinntekten pr. ukeverk lor settegarrisbruli i undersøltelsen var derfor relativt høy, nemlig Izr Det var ikke stor iorskjell i aibeiclsiiiiitelite~i pr. ulieverk på lzombinerte driv- og settegariii~riik ovei og uncler 55 fot, Tallene var iienholdsvis 350 og 345 lironer. Den laveste arbeidsiririteliteri pi. rnannsulteverlz hadde drivgarnsbru~li i relseri under 55 iot med 280 liroiler. Tabell II viser at gjennomsnittsprise11 pr. li1 inkl. lrakt lor alle garnbruk ti uiiclers~kelcerr var Itr. 19,98. Av denne tilialt det farkostcn lir. 5,11. Pr. li1 giililt det med kr. ',,Y3 til dekning av iarliostens kostnader. Det ble da igjen kr. 2,38 pr. hl i driitsoversliudd til lamliosten. Redsl\ap,ancleleri utgjorde kr. 6,02 pr. hl. Av dette bel@p gilili det med lir. 323 til delining av redsl\a,t~)sliostiiridene og redskapens driftsoverskudd var kr. 2,79 pr Av liektol~iterprisen iriki. krakt fikk mannskapet Itr. 8,85. Med en gje~inornsni~~rlig mannsltapsstyrlze på 8 mann ble det da en arbeidsinntekt pr. li1 pr. mann ;på kr. 1,11. Med de fanlgstmengder som ble oppnådd i 1956 var det drivgarnsbruli under 55 fot son1 Iiadcle de starste prodixksjonslzostnadene pr Ilette lrerngår av tabell 11 om en summerer farltostens og red-

14 Alt Tabell I. Garnfiske. Drivgarnfiske Sette- Kombinert garnfiske Antall bruk (farkoster) i undersøkelsen.. Gjennomsnitt pr. bruk (farkost): A. Farkost, redskap og mannskap: 1. Farkostens lengde i fot Motorens styrke i HK Antall garn Opprinnelig ansk.verdi av redskap (garn m/utstyr) Antall mann med fark. (arb.ytere).. B. Fiskets varighet m.m.: 1. Antall døgn Derav antall døgn med fangst Antall ukeverk (mannsukeverk)... C. Fangstresultater: 1. Fangstmengde i hl...

15

16 Tabell 11. Kostnader og drijtsoverskudd i kr. pr. hl. Drivgarnfiske Kombinert garnfiske Under I Over garn Under 55 fot 1 55 fot I Gj.sn..pris pr. hl inkl. frakt i... kr. Derav til : Farkosten (farkosteierne)... Redskapen (redskapseierne)... Arbeidet (mannskapet)... U Fra dette går: Farkostens kostnader : Drivstoff... Diverse... Assuranse... Vedlikehold... Avskrivning... 20, O. 93 O. 12 O. 24 O. 76 O Redskapens kostnader Farkostens driftsoverskudd Redskapens driftsoverskudd Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinnt.) Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekt) pr. mann ! O. 74 O. 12 O. 29 O. 95 O O O. 77 O. 12 O. 28 O. 92 O O0

17 sliapens liostnader. Det kremgir også at det var settegarnsbrulierie som hadde de laveste produlisjons~l<ostnadene pr Gjennomsnittsprisen pr. hl for clenne brukstype var til gjengjeld lavere enri ior de Øvrige. 'Tabell 111 viser at det var stor spredning i fangstresultatene Tor garnbruli ti unders@kelsen. Gjennoinsn~ittsfangstrnengden for alle garnbruk i under- Tabell 111. Garnbruk i undersekelsen. Sfiredningstabell Jor Jangstmengden. Fangstmengden i hl O , O O lo,..ver. Drivgarn- Kombinert ~ lgarn t fiske 55fot 55 fot I! Antall farkoster l søkelsen faller innenfor intervallet fra 2501 til 3000 hl. I unclersølielsen var det bare 52 bruli som grupperte seg.innenfor disse grenser. Av 802 bruk i 1 l t Il

18 unders~ltelsen hadde 141 eller 46,7 prosent mindre fangstmengde enn 2501 hl og 109 eller 36,l prosent hadde over 3000 hl. l l Sn$,rpenotOruk. U~dersØkelsen for snurpenotbruk i 1956 bygger på oppigjørsskjemaer fra tilsammen 112 bruk, fordelt med 42 bruk i størrelsen under 100 fot og 70 bruk son var over 100 fot. I alt deltok det 542 selvstendige snurpere og utvalget utgjorde således om lag 21 pst. av antall deltakende snurpenotbruk. Snurpenotbrukene hadde om lag samme driftstid i 1956 som i Regnet fra mannskapet gikk omborid til det gikk fra borde var driftstiden 73,2 d~gn i Det ble oppnådd fangst i 15,l d~gn. I 1955 var de tilsvarende tall henholdsvis 74,6 og 15,4 degn. Fangatmengden pr. snurpenotbruik i undersøke1- sen for 1956 var 14 l80 hl. Dette er 3550 hl mer enn fangstmengden i undersøkelsen for Bruk under 100 fot hadde hl og bruk over 100 fot l5 940 hl. Fangstmengden pr. bruk i 1956 var dog mindre enn i 1954, men den,nesitstørste i 10-års perioden I verdi var resultatet i 1956 bedre enn i Driiftsinn(tekten i unders~kelsen for 1956 var kr i gjennomsnitt for begge størrelsesgrupper. Gruppe I (under 100 fot) hadde en driftsinntekt på Itr mot kr for gruppe I1 (over 100 lot). I gjennomsnitt for begge griipper var det en oppgang i driftsinntekten fra 1955 til 1956 på i drifts-

19 inntekten var ikke bare forarsaket tangstmen~gde, men også av oppgang i prisen pr. hl. Gjennomsnittsprisen i undersøkelsen inkl. fraktgoditgjørelse gikk opp fra kr. 19 pr. hl til kr. 20,39. Daiitsinntekten fordelte seg i 1956 med 48,5 prosen>t li1 arbeidet, 36,7 prosent gikk med til dekning av rederiets Izostnader og rederiets drifitsoversku,dd utgjorde 14,8 prosent. Farlzostens rlzostnader utgjorde kr i gjennonisntiti for begge,grupper. Redskapens kostnader belølp seg til kr Rederiets kostnader var etter dette kr i underspikelsen for 1955 var rederiets ilzostnader kr Med disse kositnader var rederiets drifitsoverskudd i 1956 kr Rederiets driftsoverskudd i 1955 var,på kr Til tross for oppgang i kostnadene ble (det således en betydelig &ing i rederiets driftsoverslzudd fra 1955 til For snurpere under 100 fot utgjorde rederiets,kostnader kr bied disse kostnader ble clet et clr;iftsovers~lzudd til rederiet på kr Pedsliapslzostnadene var større enn fankostens kostnader for bruk av denne størrelse. For snurpere over 100 fot bel~p kostnadene seg til kr og clr.if;tsoverskuddett var kr For bruk i denne slørrelsesgruppe var farkostkostnadene større cmn redslzapskostnadene. ICostiiaclenes størrelse, tk~niitatt av,skr,ivning p& nøtene, bygger på iislzernes egne angivelser på regnslzapsskjemaene. Assuranse, vedlikehold og avskrivning på snurpebåter og lettbåt er tatt med i redslza~xlzostriadene. Ved beregningen air avskrivning

20 11% rifbtene liar en iiytt,et riøtenes opprlinnelige allsltallelsesverdi slik den ble angitt på oppgjørsskjerilaet og aiitatt levetid for nøtene. Viiitersildfiisket er belasteit mled hele den årlige avskrivning. På oppgjørss~kjemaet ble det i 1956 spurt om notenes antatte levetid. I fdge dette var nøtenes levetid gjenn~msni~ttlig 4,6 år for bruk under 100 fot og 4,tl ior bruk over 100 fot. En jamføring av de ulike kostnadstall viser at liostnaclene Økte fra 1955 til Kostnaden til vedlikehold av far~ltosten avvikcr fra denne tcndens, idet den viser ~eclgang. Posten <<annet» under farltosiens lzostnader i tabell IV innbefatter iiiiidlertid lor en del ogsi liostnader til vedlikeliold av farltosteii. I-ladde det vxrt mulig å skille ut de ved- I~iltelioldskostnader som inngår lier ville sarinsynligvis også kost,nadelne til vedlikehold av farkosten vist en stigende tendens fra 1955 til Dette Corhobd er imidlertid uten betydning om en ser på sumrrien av iarltostens kostnader. I tillegg til det som tier er nevnt omfatter posten «annet»,utgifter til t'eleifoner og telegralmmer, assuranse av fangst og proviant og «anne[» u~pe~sifiscrt. En vil her peke på at en del av kostnadsøkingen, slik den fremgår ved ei1 jainf~ring av Itostnadstall ira utvalgene i 1955 og 1956, ni3 tilslkrives det forliold ai farkostene i utvalget i 1956 var noe større enn i Dette gjelder saerlig for gruppen farkoster under 100 fot. Gjennom~n~ittlig farkoststørrelse for denne størrelsesgruppe lar 92,l fot i 1956 mot 87,4 fot i Motorstyrken var 207 HK i

21 l I 1956 mot 173 i Snurpenoltbrulz urider 100 fot liadcle gjennomsni~ttlig 3,2 noter i 1956 mot 2,9 i Mannskapsstyrken var henholdsvis 19,s og 18,7 i de to år. En liknende sammenlikning med bru~lzsstgirrelsen for denne storrelsesgruppe i utvalgene for en rekke tidligere år kunne tyde på at en liar fåt,t med noe lor store farlioster i utvalget i En kan ildie av dette uten videre sllutte at r etleriets dr iftsoversltudd [or snurpere under 100 lot Iiai væit storre enn vist i tabell IV. Det er således rimehg 2 regne med at det forhold en lier liar påpekt også liar medf@rt en storre driftsinntelot cnn gjennom(s~ni~ttljg ior denne st~rrelsesgru,ppc. Den gjennomsnittlige brulisstørrelsen for jarlioster i gruppen over 100 fot samsvarer godt i utvalgene lor 1955 og 1956 inålt etter farkostens lengde i fot, inarinskapsstyrken og antall ngter. Den g jenriqinsnittlige motorstyrlzen var imidlertid st@i rc i I956 crlil i li i955 var det den minste st@rrelsesgriippen av snurpele (under 100 fot) son1 ga st@rst driltsoversltucld til rederiet. Det samnie var tilielle også i 19:iG. Tar en i betraktning at snurpere under 100 lot liar vesentlig mindre ka,pitalinvestering pr. bruk enn snuxpere over 100 fot må de også lia gibt en st6rie iorrentning av den investerte kapital. For å belyse dette iorhold nzrmere Iiar en s~kt å beregne forrenltningsprasenter for disse to størrelsesgrupper av sn~irpenotbriik. Dette er gjort ved å regne rederiets driltsoversliudd i prosent av den investerte Itapital. Beregningene ei- skjøilnspregcde og de for-

22 ! re11,tiiingsprosenter eri er kommet iram til må derfor ikke tollzes for snevert. I f~rste rekke er de inent A slzulle belyse forskjellen i forren(tning.cn ior snurpenatbruk over og under 100 fot. Beregningene er loietatt bide for 1955 og 1956 og skiille derfor gi iittrylilz for iorskjellen i forrentningen i disse to år. Som uttrykk for verdien av den investerte kapital llar en nyttet antatte salgsverdier av falikosteri, nøtene, snurpebåter og lettbåt. I tillegg til dette Itomnier verdien av driftskapitalen. Antatt salgsverdi av farkosten er iastsatt slzj~nnsilies~ig på grunnlag av boktørt verdi og assuranseverdien. Fastsettelsen av den tallmessige størrelse bygger på tall fra direktoratets 1ielårsundersØkelser. Det samme gjeider verdien av driftskapitalen. Når det gjelder nøtene o; ~nurpebåter og lettbåt liar en bygget på den forutsetning at gjerinomsnittsalderen for disse er lik halve levealderen. I samsvar ined dette har en regnet med halve ans~kaffelsesverdien av disse aktiva i Antatt salgsverdi av IiØtene og snurpebåter og lettbåt er i sin helliet tilregnet vintersildfisliet. Når det gjelder farkosten har en regnet med at vinter-, sildfisket skal forrente 40 prosent av anttatt salgsl verdi. Pi samme niåte liar en 1ienregr:et 40 prosent av driftskapitalen til vintersildfisket. Dette er den sam'nie prosentsats fiskerne nyttet ved fastseittingen av vintersildfiskets andel av årskostnadene i En kan her nevne at vintersildfiskets andel av årlig driftstid lor farkosten i 1955 utgjorde vel 31 prosent.

23 I I For snurpere over 100 fot fant en at verdien av den investerte kapital (antatt salgsverdi) i 1956 kunne settes til om lag kroner. Av dette har en henregnfet til g inter si ild fiske it om lag kroner. Ffor snurpere untder 100 fot fant en at de tilsvarende tall i 1956 var om lag kr og kr Beregningene ga som resultat en lorreiltningsprosent på 18,s for snurpere iii-ider 100 fot i For snurpenotbruk over 100 fot fant en at vintersild isket ga en forrentning på 13,l,prosent. For begge grupper gir dette en forrentningsprosent på 15,4. Eli tilsvarende beregning for 1955 ga en iorrentningspraent på 1,s for snurpenotbruk over 100 fot mat 6 for bruk under 100 fot. For begge grupper gir dette en forrentningsprosent i 1955 på 3,4 prosent. Viatersildfisket ined sniurpenoubruk ga sålades en betydelig bedre forrentning av den investerte kapital i 1956 enn i I gjennomsnitt for 1955 og 1956 var forren,tningsprosenten for snurpenotbruk over 100 fot 7,5 og for bruk under 100 fot 12,4. For begge grupper av snurpenotbruk gir dette en forrentning av den investerte kapital på 0,4 regnet i gjennomsnitt for årene 1955 og Arbeidsinntekten pr. mann var storst på snurpene over 100 fot. Disse ga en gjennomsnittlig arbeidsinntekt pr. mann på kr mot kr på snurpere under 100 fot. I 1955 var arbeidsinntelzten pr. mann >kr og 4190 for henholdsvis storste og minste størrelsespuppe var.mannslotten på snurpere over 100 fot kr og på

24 snurpere under 100 fot lir Tilsvarende var mannslotten i 1955 kr og kr Av de tall en her har gitt ser en at vintersildfisket med snurpenot i 1955 og 1936 ga en okt avkastning til arbeidet med stigende farlzos~tstørrelse, ine~ns forholdet var det motsatte for den investerte kapital. Tabell V viser rederiets kostnader i 1956 regnet i lironer pr. lielitoliter. Av en liektoli~terpris inkl. irak,tgodtgjørelse på lir. 20,39 fikli rederiet kr. 10,50 regnet i gjennomsnitt for begge grupper. Etter fradrag ior rederiets kostnader - kr. 7,50 pr. hl - utgjorde rederiets driftsoversli~~~dd lir. 3 pr. hl i Arbeidsinntreliten beløp seg [til kr. 9,89 og pr. mann utgjorde dette lir. 0,49 pr. hl. Av farliostens kostnader var det drivstoffutgilftene solm tiitgjorde det største beløp for snurpenotbruk under 100 lot med kr. 0,67 pr. hl. Samlet utgjorde iar;lzost~ens liostnader kr. 2,85 pr. hl for denne t'arliostst~rrelse mot lir. 3,79 i redsliapskostnader. Summen av farkost- og red6kapskostnader for denne størrelsesgruppe belløp seg etter dette til kr. 6,64 pr Snurpenotbruli over 100 fot hadde et samlei, kos8tnadsbeløp på kr. 8,04 pr. hl. Denne størrelsesgruppe hadde mindre redskapskostnader, men større karkostkostnader enn snurpere under 100 fat. Av fa~lzostens kostnader var det avskrivning på farkosten som veide tyngst med lir. 1,15 pr. hl. Tabell VI viser livorledes fangstene i utvalget fordelte seg etter larkostens lengde i fot. I under-

25 sokelsen hadde om lag 76 prosent av brukene fangstmengder i inoervallet fra hl. Tabellen viser også hvorledes marinslotten varierte ined farkostst~rrelsen. Det fremgår at niannslotten steg fra kr. 28'35 på farkoster i størrelsen fra 70-79,9 fot opp til lir på fal-koster på 130 fot eller mer. Tabell IV. Snurpenotfiske. Antall bruk (farkoster) i undersøkelsen... Gjennomsnitt pr. bruk : A. Fark. redskap og mannsk 1. Farkostens lengde i fot Motorens styrke i HK Antall nøter Opprinnelig anskaffelses- I... verdi av nøtene 5. Opprinnelig anskaffelsesverdi av snurpebåter og i' G. Antall mann med farkosten 19,8 1 Under 1 lettbåt B. Fiskets varighet: 1. Antall døgn Derav anntall degn med fangst Antall mannsukeverk... C. Fangstresultater: 1. Fangstmengde i hl... Over I Begge 100fot 100fot grupper I l l I 72,4 14,- 203,

26 Tabell IV (forts). D. Diverse driftsresultater: 1. Driftsinntekter (bruttofangst) i kr Farkosten I 3. Redskapen 4. Arbeidet (mannskapet) Farkostens kostnader: Drivstoff... Rederiet..-..l Rekvisita... Vedlikehold... Assuranse... Avskrivning... Annet Redskapens kostnader : Assuranse... Vedlikehold Avskrivning Som gir: 7. Fark. dr.oversk. Rede- riets I (D2 + D5) 8. Redsk. dr.oversk. drifts- (D3 + D6) oversk. 9. Arbeidets dr.oversk. (D4) 10. Arbeidets dr.overskudd (arbeidsinntekt) pr. man1 (D4 : A6) Arbeidsinntekt pr. ukeverk (D4 : B3) Mannslott (arbeidslott). I Under 100 fot 1 Regnet fra mannskapet gikk ombord til det gikk fra borde.

27 Tabell V. Snurbenotjiske. Kostnader og d~~tsouerskudd i kr. pr. hl. Begge 1 1 Z d ~ t Eiet 1.i grupper Gj.sn.pris pr. hl inkl. fraktodgjrele i k ,39 20, I Derau til : Farkosten Redskapen Rederiet.....l 10, , ,50 Fra dette går : Farkostens kostnader : Drivstoff... Rekvisita... Vedlikehold... Assuranse... Avskrivning... Annet... Redskapens kostnader : Assuranse... Vedlikehold... Avskrivning... Fark. dr.oversk. Rederiets Redsk. dr.oversk 1 dr.oversk. Arbeidets dr. overskudd (arbeidsinntekt)... Arbeidets dr. overskudd (arbeidsinntekt) pr. mann... 0,67 0,26 0,59 0,25 0,55 0,53 0,22 1,35 2,22 3,78 9,97 0,50 0,76 0,37 0,92 0,48 1,15 0,83 0,20 1,34 1,99 2,52 9,83 0,47 0,73 0,33 0,79 0,39 0,92 0,71 0,2 1 1,34 2,08 3,OO 9,89 0,49

28 Antallfarkoster...l / / Mannslott i kr...../ / / / Veid gjennomsnitt. (Se avsnitt 111 i teksten). Tabell VI. Snurpenotbruk i' utva1,eeet Fan,gstenes st~rrelse 0.g mannslott etter. farkostens lenede i fot. I Antall farkoster i størrelsene - fot: Fangstmengde i hl / / / 89.9 / 99.9 ( / (og over( l l I l l l l

29 \fl. Sani?nenjatni~lg. Garndriften i vintersildssongen 1956 ga et bedre ~ltonoinislt utbytte enn foregående se8ong. Av garnbrulzene var det bare kombinerte driv- og settegarnsbrult med farltoster under 55 fot som liadde dårligere driftsresulttat eiia i Suminen av farkosten~ og redsltapens driftsoverskudd utgjorde i 1956 i gjennomsnitt for alle garnbruli i unders~ltelseil 13 l50 lzroner. Med et driftsoverskudd av denne størrelse regner en nied at garnfiske i 1956 ga en bedre forrentning av den inves$tepte Itapital enn sni~rpenotfisike. Dette var også forholdet i Forholdet mellom garnbruk og snurpenotbruk er et annet når det gjelder avlzasitningen til mannskapet. Mannslotten var. siledes betydelig atgrre p& snurpenotbruk enn på garnbruk. I unders~kelseil var gjennomsnittslotten for snurpenotbruk ltr mot kr for garnbrulz. For snurpenoibruk ga vintersildsesangen 1956 et betydelig bedre ultbytte enn sesongen 1955, som inå karakteriseres sam mindre god for sniurpenotbrultene. Bedringen fra 1955 til 195G var betydeligere lor denne bruksart enn for garnbruk.

30 - Tabell Va. Mannslott (arbeidslott.) P- -.u / ' ~-/ 1956' I.. Drivgarn : Under 45,O fot ,O-54,9 fot ,O fot og over Alle Settegarn. Under 35 fot fot fot fotogover Alle Kombinert. 1 Under 45 fot fotogover... Alle.... Alt garnfiske... Snurpenot. Dampfarkoster... Mot. fark. under 100 fot..... Mot. fark. over 100 fot... 1 motorarkoster... Damp og motor under ett... 1 kr. 1 kr. kr. I kr. / kr. 1 kr. 1 kr / ' ' ' l 906 ) l ' ) J Uten fradrag for proviantutgifter. I tallene for de tidligere år er trukket utgifter til felles proviant.