LOFOTFISKETS LBNNSOMHET 1952

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Smaskrifter Nr Melding fra Fislreridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser. LOFOTFISKETS LBNNSOMHET 1952 Ved sekretær Arthur Holm Særtrykk av.fiskets Gang" nr Utgitt av FISKERIDIREKTØREN BERGEN AIS JOHN G R I E G S B O K T R Y K K E R I

2

3 I denne illelding skal en legge fram resiultateiie av den driftsøkonoiniske undersøkelse for lofotfisket sesongen Som tidligere år vil bruksartene garn, line og juksa bli behandlet først. Noten vil bli behandlet i eget hovedavsnitt. Framgangsmåten ved innhentingen av det statistiske materiale som undersøkelsen bygger på, er den samme som i tidligere år. Metoden for bearbeidingen er stort sett ogsa den samme. En viser derfor til fjorårets undersøkelse, gjengitt i >Fiskets Gang«nr. 46 og og trykt som Fiskeridirektoratets Småskrif,ter nr. 12, I enkelte høve har en forandret på tabelloppsettet fra i fjor, samtidig som et par nye tabeller er tatt med. Disse vil bli omtalt senere. Garn, line og juksa. Den totale deltalzelse~z. Tendensen i utviklingeii for deltakelsen fra 1950 til 1951 går også igjen i deltakelsestalleiie for 1952, om enn i svaliere grad (se tab. 1 og fig. l). Således viser tallet på jul~safarkos,ter med motor en nettoyikning på om lag 50 Farkoster, fra 2082 i fjor til 2137 i år. For line fortsatte nedgangen fra 708 i 1951 til 460 i Tallet på garnfarkoster syns derimot 5 ha stabilisert seg forelyipig p5 om lag 630 farkoster. Betrakter en fig. 1 som viser cleltaltelsen for hovedfarkoster med og uten motor, ser en at eitter en Økning fra 1945 til 1946 (som vel henger sammen med deri bedrete redskapssituasjon) viser kurvene for både line og juksa et tydelig fall inntil sesongen For garn har

4 utviklingen v~rt ujevn i de samille år, men deltalcelsen Iiar hele tiden ligget uncler førkrigsnivået. Antall garn og linefarkoster synker sterkt fra 1950 til 1951 samtidig son1 eri får clen sterke Øl<niiig av sinå julrsafarkoster. Totalkurveii F ar ka I 1 l Garn... Line --- Juksa **-ri No t Total Fig. 1. (nederst) viser et stadig fall fra 1946 til 1950, cla deri igjeti stiger, noe som for det alt vesentligste lienger sanitileli iiiecl de store antall ilotearlroster. i

5 Sainmenligner en dekakelsestallene for 1952 og 1951, ril ei1 finne at for line har fragaligen vært størst i gruppene fot og under 35 fot, -- altsa for de mellonistore og små farkostene. Dette ~kyldes vel for en stor del overgang fra liile til juksa, iallfall for de niincte litiefar- Icostei~es vedkommencle. Samtidig som en hadde en neittogllt~ling på on1 lag 50 juksafarlroster, gikk de to stglrste julrsagruppene (35-45 fot og over 45 fot) tilbake med tilsammen 127. Nettoglkniilgen for julrsafarlroster uildei- 35 lot var 179, - altsii en fortsettelse av utviklingeri fra året fglr, (la kibvateiidc tall var hele 668. Fra 1950 til 1952 har deltaltelseil av farlroster over 35 fot for garn og line uilcler ett sunket med on1 lag 600 larkoster. Selv om, som nevnt ovenfor, deltalcelsen (og da isxr for line) haclde vist ei1 kraftig syrilrende tendens allerede før notfisket ble innført på Lobothavet, er det vel ritiielig å anta at eltspansjoneil i notfisket liar lioldt delitie utvikling ved like. Tallet på notfarlroster Økte fra 192 i 1950 til 1060 i 1951 og 1716 i I tab. 1 er skilt ut i egen gruppe (ltoml>itlert itied not) farlroster soin under selve fzslzei liar gwt,t over til iioitlrifi fra lienlioldsvis garil, line og juksa. Den c1riftsøkonoinislre undersøl~elsen for i 5s bygger p3 regilslcaper fra i alt 157 garn-, line- og julrsafarkoster (se tab. 2). Dette utgjør 4,9 pst. av den totale delitalrelseti lor disse bruksarter. Fordelingen 11% de ulilre størrelsecgrupper inneii liver bruksart går frein av tab. 3, p. 1. Eli legger n~erlre til at minste garilgruppe (gr. 111) er særlig sv:ilzt representert med bare 4 farlroster. For Øvrig 11Ør det utider- -ti-elres at utvalget av regilslraper, eida om represeiltasjonen I årets undersøkelse er noe fyldigere enn i fjorårets, framleis er for lite til at ei1 slrulle kuntie bruke regnslrapsresultateile for de enkelte bruksarter og farkostgrupper (støtre1-

6 sesgrupper) i undersøkelsen som et nøyalrtig uttrykk for i-egiislrapsresultateiie for de tilsvarende grupper av Ilele lofotflåiten. Denne reservasjon vil da særlig komnie til ri gjelde det en kan kalle inntektssiden av regnsltapet, og i mindre grad utgiftssideii, idet en kali vente atslrillig større spredning i fordelingen av fangstmengde pr. f ai -1 cost eiin i samlede driftskostnader pr. farkost. 1 inidlertid lrj eniier ei1 den faktiske gjennomsnittsfangct pr. farlrost for henholdsvis alle garil-, line- og juksafarlcoster som deltok i fisket. Dette gir grunnlag til å bed$rnine hvorvidt ei1 liar iått med i undersølrelsen relativt for mange»gode«eller»dårlige«farkoster, d. v. s. farkoster med større eller iiiiiidre,gjennomsnittlig faiigstinengde eilii gj ennumsni,ttsfangsten for hele flåten. I følge utvalgsformannens foreløpige fangstoppgave var den totale fangstmengde fisket mecl grcrjc tonn, eller gjeniioinsnittlig 25,5 tonn pr. farkost. Eli har ved utregningen av dette gjennomsnitt tatt med alle garnfarkoster bade de»rene«garnfarkoster og de kombinerte, da en ikke kjenner nøyalrtig fordelingeii på de to grupper hverlren av farkoster eller fangstnieiigde. Inzidlertid oiiifatter undersøkelsen bare farkoster soin liar drevet utelukkende garn-, line- og julrsafislre, - alts; ingen lconibinasjoner. Dette mi en,ta omsyn til tiår en skal sainnienligne f. eks.,den gjentioiilsnittlige fangstnieiigde for hele garnflåten (25,5 tonn) med den gjennomsnittlige fangstmengde for garnfarkostene i undersøkelseil, 32,1 tonn. En må iieinlig anta at deli gjennoaisnittlige fangstmengde for de 491 garnfarlzostene som utelulrkende har drevet mecl garn, ligger en del liøyere enn de 25,5 tonn, som er et gjennomsnitt av fangsten fra de rene garnfarkoster samt den del av cle kombiinertes fangst som skriver seg fra garnfiske. Men enda om en tar oinsyli til dette moment, vil vel lorskjellen fortsatt være så stor at det er grunn til å tro at en i ui~dersøl~elsesiizaterialet har fått med relativt for niange»gode«farkoster, uten at en clermed kan si dor livilke s~tørrelsesgruppe (-grupper) dette gjør seg gjeldende. Den totale fangstmengde for juksaflåten var

7 tonn, eller om lag 6,8 tonn pr. farkost. Gjennon~silittsfangsteil for juksa i uilderspikelseil var om lag 9,7 tonn. Som for garil tyder clette på at en har fått inecl relativt for mange»gode«faikoster. For line er forholdet oiizvenclt, idet gjennomsnittsfangsten for lindarkostene i uildersøltelsen var om lag 23,5 toilil pr. farkost mot 25,s tonn for hele linefl5ten. (Den totale linefailgst var tonn). Sjpilsagt Iran det som er nevnt ovenfor bare bygge på grove anslag. For det første er talkne for de totale faiigstillengder bare foi-eløpige, og dessuten har en til dels måttet riytte anslag ve,d beregilingeil av de vekter som er nyttet for ui~dcrsøltelsesri~aterialet. En har bl. a. anslått den tallinessige,stpirrelce på»enmannsjuksa«til 400 farkoster, og ei1 har f. eks. regilet med at de farkoster som drev lrombiiiert fislte fordelte seg med en halvpart på hver av de to ctørste farlrostgruppene. Slrilnadeil mellom clen gjeni~onisnittlige fangstinengde for farkostene i uiidersøke1se:i og hele flåten er imidlertid så pass betydelig at det på dette grunillag er rimelimg å anta at undersøltelsei~ gir et noe for godt bilde av driftsforhddene for garn og juksa, mens det inotsatte er tilfelle for line-brulceilec vedlromn~encle. Ko,minentarer til tabellelle. Deltal~zedse og d~,iftsresz~ltafer. Tab. 2 gjengir de viktigste tekniske data vedrpirencle undersøkel~esrnate~ialet som farlrostenes gjennomsnittlige støri-else, mannskapsstyrke, clriftstid log fangstutbytte. For garnbruk har en i år tatt med ei1 fjerde koloiine som gjengir gjennonisnittstallei~e for alle garilfarl<-oster under ett. Gjennomsnittet er vegd, og soin vekter er nyttet de enkelte størrelsesgruppers representasjon i hele massen. Det samine har en togså gjort for juksa. Dessuten har en tatt med en ny gruppe for denne bruksart, nemlig julrsabåter mecl &n mann. Arsaken til at en har funnet det rilrtig å sltille deilile brulrstype ut i en sjølstendig gruppe, er dens særegne driftsform. Dessuten er det ei1 gruppe soin har vært i vekst

8 Tabell l. Deltakertall for garn, line og juksa Motorfarkoster. i de senere år. En har anslått dens tallmessige stylrrelse til 400 farkoster. Sesongens varigliet, p. B 1, angir tideii fra farkosten reiste hjemmefra til den igjen forlot Lofoten. En legger merke til at det ikke er de s~tørste farkosteile som har den lengste driftstid, men de niellomstore eller små. Dette forhold syiies iklte,å være noen tilfeldigliet i undersølrelsesmaterialet for 1952, da samme forhold har gjort seg gjeldende i alle de 3 (siste år. Den gjennomsnittlige failgstmeiigde pr. farkost er gjengitt under p. D. 1. En ser at fangsten hor alle garnfarkoster ligger oni hg 10 tonn over fangsten for lille, som igjen ligger vel 10 tonil over fangstniengden for juksa.

9 Tabell 2. Innenfor bruksartene garn og juksa eksisterer også en tydellig san~n~enlieng inellom farl<oststøri-else og fangstmengde. Dette skyldes sjølsagt for en del den ulike driftstid og mannskapsstyrke for de ulike grupper. Ved å regne ut fangstmengden pr. sjøvær for sainmenligning mellom gruppene, har en forsøkt eliminere virkningene av den ulike driftstid (p. 2). I<aralteristisk nok (får da line mindre fangstmengde pr. sjøvær enn f. eks. største garngruppe, som følge av den lange driftsbid for førstnevnte. Dersoni en på lignende måte regner ut fangstmengden pr. fisker (p. 3), finner en f. eks. at eniiianilsjuksa Iiar større faiigstmengde enn samtlige juksagrupper, - endog nesten like stor som minste garngruppe. P. 4 forteller en at forslrjelle~~ melloii~ fangstinengde pr. fisker pr. sjøvær er langt mindre for de ulike grupper enn fangstniengden pr. farkost skulle antyde. Mens den gjeniiomsnittlige fangstniengden pr. fiskedagisverk var om lag 130 kg for garn, var den for line og og juksa henlilodsvis 110 og 100 lig. Det er da heller ikke forbausende at f. eks. netto ultelotten pr. ri~aiiii for alle juksafarkostene i undersøkelseii ligger IlØyere enn for garn og line, når en tar i betraktning de niye større driftsonikostninger for garn og line eiin for julrsa (se tab. 4). De samlede driftskostnader pr. fiskedagsverk for juksa utgjorde bare oin lag 38 pst. og 33 pst. av driitsoiiikostningeiie pr. fiskedagsverk for lieilholdsvis garn og line (se tab. 5). Den

10 Tabell 3. Unders0kelsesmatevialet. Deltakelse, driftstid og fangstresultatev. 1 Garnbruk Linebruk I. Over Un- Motor- 45 fot fot der 35 fotl '-'I1 sjaldrag. A. Favkoster og mannskap. 1. Antall farkoster Farkostenes g.sn. lengde f Motorens gj.sn. størr.else hk. 4. Antall lottakere i alt Lottakere i gj.sn. pr. farkost. 6. Antall lønnstakere pr. fark.l) B. DviftstiJ m.v. 1. Sesongens gjennomsnittlige varighet, dager Ant. sjøvær i gj.sil. pr. fark. C. Totalfangstev. 1. Samlet fangstmengde, tonn.. 2. Brutto fangstverdi i alt2),kr. D. Gjennomswittsfangstev. 1. Fangstmgd. pr. farkost, tonn 2. Fangstmgd. pr. sjøvær, tonn 3. Fangstmgd. pr. fisker, tonn 4. Fangstmengde pr. fiskedagsverk,3) tonn... E. Gjennomsnittsutbytte. 1. Brutto fangstverdi pr. farkost, kr Brutto fangstv. pr. sjøvær,kr. 3. Brutto fangstverdi pr. fisker, kr Brutto fangstverdi pr fiske- verk kr / 20 49,5 40,5 37,2 25,s ,OO 6,lO 1,69 1, ,9 625, ,15 1,42 6,SS 0, ,6 665, ,29 0,66 5,46 0, ,5 10,O 12 3,OO 0, ,O 54, ,65 0,32 4,55 0, I. 35 fot og over l) Kokker, garnbøter, egnere og andre leiekarer. 2, Inklusiv verdi av biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket. 3, Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens aritall slaværsdager. Delvise sj~værsdager regnes som 1/2 sj~vzr. - 40,O 24, , ,3-32,05 0, , ,9 751,l ,47 0,48 5,44 0, Juksa ,4 39,O 25,6 21,O 27,4 17,6 23,7 8, , ,13 4,47 2,68 1,OO 2,72 0, ,O 534, ,70 0,60 3,74 0, ,9 319, ,13 0,24 3,4O 0, ,4 86,s ,13 0,12 4,13 0, ,3-9,69 O,29 3,61 0,lO / 74 p. 1

11 dominerende i~tgiftspost for garilbruk, nemlig redslrapsutgiftene (se tab. 4) utgjør bare et forlioldsvis ubetydelig beløp for juksa. For line er deilile utgiftsposten noe større, men her er det likevel agnutgiftene som teller mest. Når det gjelder redskapspostei~ (p. 19) skal det for Øvrig bemerlres at,dette er en til dels beregnet post. En Ilar regnet ined ai: de kostnacler som tap og forringelse under fisket inedfører for en gruppe farkoster,son1 driver fiske regelmessig, noenlunde tilsvarer de nyanskaffelser som foretas før fiskets begynnelse. Det er dette beløp pluss diverse redskapsutgifter under fisket som utgjør p. 19. M. o. t. agn, vil en legge merke til at denne utgiftspost er så godt som forsvunnet fra julrsabåtei~es regnskap. Så sent sein i 1950 var de gjennoinsnittlige agnutgifter for største juksagruppe om lag 1100 kroner og on1 lag 350 kroiler for minste. I 1951 var disse tall redusert til lienlioldsvis Irr. 350 og kr. 140, for så ilesten å forsvinne helt i den følgende sesong. Dette henger sammen med det dårlige snik- og daglinefiske i de siste Lofot-sesonger, og at det er sveilskepiillr som har vært nyttet i alt overveiende grad. Dermed har juksal~rulr fått ytterligere mindre driftslrostnader enn de Øvrige bruksarter. Med unntak av utgifter til koklag og tørrmat (i tabellen,slått sammen til en post) er det vesentlig utgifter til drivstoff som er av noen betydiling for juksa. Denne u,tgiftsposten utgjør om lag 6,5 pst. av bruttoinntekten (se p. 29) mot bare 3,9 pst. for iine og 4,2 pst. for garn. Ilekfiifigswzcitefie : FØrste del av tab. 4 (p. 5-13) gir en oversikt over lirorledes bruttoinntekten, etter alt fellesutgiftene er trukket fra, blir delt inellom båt og mannskap, og hvor mye clet blir igjen av inannskapsparten etter mannslrapets lagutgifter og. ~nai-inskapets særutgifter er trulrke,t fra. For å lette lesningen av tabelleil slra1 en knytte noen merlriiacler til cle enltelte regnsltapsposter. Fellesutgiftene (p. 6) ninfattei- ilrlre nøyai<-tig cte samme utgiftspostene for

12 Tabell 4. Regnskapsresultatev. Utdrag av båtlagenes regnskaper. Data angående materialet: 1. Antall farkoster Antall lottakere pr. farkost 3. Antall lønnstakere pr. fark. Driftsresultater: Gjennomsnitt pr. farkost. 4. Fangstmengde, tonn Brutto fangstverdi, kr Fellesutgifter Delingsfangst, kr.... Av denne: 8. Båtens part kr Mannskap m. redskap, kr Lagutgifter for mannskap Lagets utbetaling til mannskap Særutgifter for mannsk. kr. 13. Beregn.mannsks.netto, kr Faktisk utbetalt mannslott 15. Bergn. mannslott (netto) Beregn. mannslott (netto) pr. uke Lønnsinntekter i altl), kr. Betalte driftsutgifter: 18. Brensel- og smøreolje m.v., Garnbruk I. Over Un- 45 fot / fot Ider 35 fotl '-'I1 Linebruk I Tuksa kr Redskaper2) kr. 20. Agn, kr. 21. Hus, lys, brensel og bøter- bu, kr Andre utgifter, kr. 23. Disse utgifter i alt, kr..... Dessuten følg. utgifter: 24. Kost (koklag og tørrmat) Brutto fangstverdi 26. Båtens part Mannskap m. redskap netto 28. Lønnsinntekter1) Brensel- og smøreolje m.v. 30. Redskaper2) Agn Hus, lys og brensel m.v Kost (koklag og tørrmat). 34. Andre utgifter... Tilleggsopplysninger : 35. Største bruttofangst, kr Driftstid på farkosten som hadde denne fangsten, an- tall dager Minste bruttofangst, kr Driftstid på farkosten som hadde denne fangsten, ant. dager l) Hyrer til kokker, garnbøtere, egnere og andre leiekarer. 2, Nyanskaffelser til fisket og div. redskapsutgifter under fisket

13 Tabell 5. Bvuttofawgst,.utgifter og netto pr. fiskedagsverk og pr. ydfiskkzlo. Gjennomsn. pr. fiskedagsverk l l I l l l l Gj ennomsn. pr. råfiskkilo 1 kr. 1 kr. kr. 1 øre øre øre ' 1. Bruttofangst') ,41 78,97 72,12 67,4 70,9 71,4 2. Driftsutgifter i alt (a + b + c + d)... 31,04 22, ,5 20,4 8,6 Av dette: a) brensel- og smøreolje m.v ,09 4, ,7 b) redskaper ,37 5,OO 3,OO 15,9, 4,5 3,O c) agn... l - 13, ,O 0,2 d) andre driftsutgifter... 1,12 1,26 0,72 0,7 1,1 0,7 76,37 56, ,9 50,5 62,s 23,35 14,12 15,28 14,6 12,7 15,l 5. Lønnsinntekter... 6, , ,58 47, ,6 47,4 5,20 1 5, ,6 5,3 3. Driftsnetto (1 f 2) Båtens part Netto til mannskap med redskap ,97 7. Av dette koklag og tørrmat Garnbruk I Linebruk / Juksabåter Gambruk I Linebruk ) Juksabåter Antall fiskedagsverk i gj.snitt pr. farkost2) - - Tonn råfisk i gjennomsnitt pr. farkost... 32, / 9.69 l) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket. 2, Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens antall sjøværsdager. Delvise sjøværsdager regnes som 112 sjøvær.

14 samtlige brukstyper. For garngruppen består de vesentlig av cle utgiftene som går inn uncler utgiftspostene 17, 18, 21 og 22, inen bare clelvis 19 og 24. Av p. 19 er det redskaputgifter under fislret som går inn i fellesutgiftene, vanligvis. P. 24 utgifter til kost, er cielvis blitt clelrlcet coni fellesutgift og delvis som lagutgift for mannskap. For linebruk og juksa omfatter fellesutgiftene i tillegg til det som er nevnt ovenfor, ogsa utgifter til agn. Fellesutgiftene (p. 6) er slike utgifter som båele båt og mannskap tar del i. De lroinmer sålecles itil fradrag fra bruttofangstverdien (p. 5) fgir deling finner sted mellom båt (p. 8) og mannskap (p. 9). Mannskap er i,dette tilfelle ensbetydende med lottalrere, idet utgifter til lplnnstalrere (se p. 17) i tabellen konsekvent er behandlet som fellesutgifter. Til P. 17 er å bemerke at de utgiftsbelplp denne post omfatter iklce Iran settes i clirelrte relasjon til p. 3, antall IØnnstakere pr. farkost. LØnn til lrolclce er nemlig tat,t med i p. 17, men da en slik lrolrke vanligvis koker for flere lag, og sålecles ikke lean sies K tilhøre noe bestemt båtlag, har en iklce latt p. 3 omfatte kokke. Dette er årsalren til at julcsagruppen figurerer med lplnnsiniitelrter, nien ikke med IØnnstakere. Til båtens part (p. 8) er å bemerke :~t denne part ikke er en»ren«nettopart, idet clen skal dekke en forholdsmessig del av såvel de årlige reparasjons- og vedlilreholdslrostnacler soin avskrivning og forretiiing av farlrostlrapitalen. Fra mannskapsparten (p. g), lro~~nn~er til frnclrag de utgiftcposter soin mannskapet har delt på lag, og soin bålen ikke har deltatt i. Disse utgjplres hovedsakelig av utgifter til felles koklag. P. 11, lagets utbetaling til matinskap (p. 9 p. 10) er det belplp son1 mannskapet (lottalcei~iie) faktisk har fått utbetalt for sesongen. Denne part er lieller ilrlre»reil«nettopart idet den foruten de spesielle tplrrtnattitgifter som liver mann har båret sjøl, sleal dekke de lrostiiader som knytter seg til tap og forringelse av redskapen under fislret.

15 Det er disse utgifter so111 går inn under p. 12, iiianiiskapets særutgifter. Trelilter ei1 riiannsltapets særutgifter til mannskap (p. 12) fra lagets utbetaling til niannsltap (p. Il), f5r en beregilet mannslcapsnetto (p. 13). Ved å dividere lagets utbetaling til mannskap (p. 11) riiecl antall lottaltere 11% laget (p. 2) fir en deii niannslott sonl faktisk er blitt utbetalt til hver lottalter for sesollgen. På lignende inåte er den beregnede iletto inannslott for sesongen (p. 15) fremkommet ved at beregnet inaiinslrapsiietto (p. 13) er dividert med antall lottakere. Ved utregningeil av den beregnecle netto ukelotten pr. lottalter, er sesongens gjeilnori~snittlige varigllet (p. B. 1, tab. 1) lagt til grunn. Under p i tabellen er båt- og niannsltapsart (beiegnet i~~aniisltapsnetto) samt de ulilte utgiftsposter for de forskjellige brultstyper regnet ut i prosetit av bruttofangstverdi. Tallene gir et instruktivt bilde av hvor stor del av fangstverdieil son1 faller p% l~enholdsvis bå,t og mannskap, samt de ulike utgiftsposters relative betydniiig for de forskjellige brukstyper. Tab. 4 gir ei1 oversikt over de viktigste regilsltapspostene utregnet i gjennoiiisnitt pr. fiskedagsverlt sanzt i gjennomsnitt pr. riifiskkilo. Tab. 4 første clel, gir et tililærmet uttrykk for e11 fislters inntektscltapericle evne, nar hali var utstyrt nied ulike slags redskap~r (garil, line og juksa) under rle forhold som r5dde under siste lofotfiske. Den gir et bilde av mecl hvor mye I-iver fisker gjennoii~si~ittlig bidro til bruttofangctverclieii~ttofangstverclie~~ for hver fiskedag (sjøvæi-), Iivor stor clel av clette beløp som gikk med til å cleltlte de ulilte utgiftsposter, og hvor niye det ble igjen til fiskeren sjøl hor hans iniisnts. Siste del av tab. 4, viser den gjeilnomsnittlige bruttoinntekten av en kilo råfisk niecl biprodukter (avgift til setningslag fratrukltet) for henholdsvis garn, line og juksa, og hvor mye av dette belgp soin gikk med til dekning av

16 Tabell 6. Netto munnslott ved lofotfisket C v Gjennomsnitt FY. fuvkost. driftsutgifkiie, og livor lilye co111 ble igjen til fislceriie for deres arbeid. Tabellen gir et lettfattelig bilde av de ulilte utgiftsposter relative betydning for lginnsomheten innen de ulike bruksty per. Til slutlt har en satt opp to sni2 tabeller som gir hgive til sanimenligning av nettomannslott, fangstitintekt og utgifter for tidligere år. Ved vurdering av disse tall 111% en lia i 'erindring i~ndei- ølte el ses materialets ulike representativitet i enkelte lår. Fig. 2 er,gjengitt for å vise hvorledes fai~gstforholdeiie for de ulike brukstyper har vært i etterkrigsårece, og dess- ~iteii livorledes prisene på produktet har beveget seg. De gjennomsnittlige fangstinengder pr. farlrost 'er regnet ut på grunnlag av totaltallene for fangstirieiigde og deltakelse

17 Jurp Tabell 7. Fangstinntekt og utgifter ved Jofotfisket Gjennomsnitt pv. farkost. Garnbruk Line Over Under bruk Over Under 45 fot fot 35 fot 35 fot 35 fot 7946: Fangstinntekt Utgifter : I I Fangstinntekt... Utgifter : Fangstinntekt... Utgifter : Fangstinntekt... utgater : Fangstinntekt... Utgifter : Fangstinntekt... Utgifter : Fangstinntekt... I I kr. 1 kr. r. 1 kr. kr. kr. for hele flåten, mens den gjennomsnittlige bruttoinntelct pr. kg råfisk (inkl. biprodukter +- avgift) er hentet fra lginn- ~.on~hetsundersøkelsen i de ulike år. Figuren viser noen store topper for fangstniengden i sesongene 1946 og 1947 for samtlige bruksarter. En m5 lier vzre merlcsaii~ på at disse år var unormalt gode. (Til f ammen ligning kan nevnes at den gjeiinon~snittlige fangstmengde for garnbrulr i årene var henholdsvis om lag 19,S, 22,9 og 27,7 tonn pr. farkost. Tilsvarende tall var for line 21,9, 23,G og 29,l og for juksa 9,7, 13,2 og 12,5). Ellers merker en den lrrafiige stigning i inntekten pr. råfiskkilo fra 1949 til 1950 og fra 1950 til 1951.

18 Tonn råfisk pr. fark. gj.snt.fangst garn Il line ---i Il Ccccbm li '1 alle br.innt. '1 juksa pr. r5fiskkilo (ink1,biprod. + avgift ) 1945 b i Fig. 2. Forsøksfiske med snurpenot. Den driftsøkonomiske undersøkelse for notfisket i Lofoten 1952 er en fortsettelse av den serie årlige undersølielser son1 har vært foretatt for dette sesongfiske fra og med Siden notfisket tok til for 3 år siden, har deltakelsen Økt fra 96 noitlag (192 farkoster) til hele 858 lag, - altså en nesten ti-dobling i IØpet av 3 åla. I de f~re~gående år har en søkt b bygge ui~dersøkelsen p5 regnskaper fra samtlige av de notlag son1 deltok i fisket.

19 1950-undersØ1ielsen omfattet således alle notlagene og mdersøkelsen omfattet 486 av 530 lag. Imidlertid har det vært praktisk ugjørlig å ta med en like stor prosent av de 858 lag i 'år. En har funnet de4t tilstreltkelig å la uiidersøkelsen omfatte om lag 50 pst. av de deltakencle notlag, eller nærmere bestemt 451 lag. Ved utvalget har e11 latt de ulike distrikter (tfylker) og størrelsesgrupper (farkostgrupper) blir representert i undersgkelsesmaterialet noenlunde i samme forhold soin i (hele massen. Selv de grupper coni materialet da b(lir.oppdelt i skulle få en fyldig nok represeiitasjoil til å gi et godt tverrsnitt av hele notflåten. Således omfatter den minste gruppen, nemlig gruppen TrØndelag i den geografiske gruppering, hele 41 11otlag. San~menliolder en f. eks. gjennomsnittsfangsten for not- 1;igeiie i undersølielsrn ii~e? gjennonisnittsfangsten for hele notflåten, ser en da også at forskjellen ikke er så stor. Den totale fangstmengden for alle notlag som cleltok i fisket var. $7 100 tonn, hvilket svarer til om lag 54,9 tonn pr. notlag, i g j eiiiioiiisnitt. Gj ennomsnittsfangsten for lagene i under- :Økelsen var 58,6 &onn. Dette betyr at en har fått med i undersøkelsen et relativt for stort antall»gode«lag i forhold til hele massen. Dette gjelder stort mset~ for alle,grupper, inen selv om det :~bsolutte nivå for faiigstmengdeiie faktisk ligger nor for IlØyt, vil fonholdet niellom de ulike gruppers fangstmengcle stor: sett likevel være riktig. At gjennomsnittsfa~igsten i u?idersøl~clsesmaterialet ligger no? for IiØyt, sett i forhold til gjennomsnittsfangsten for hele notflåten, medfører naturligvis at undersølielsesresultatene for Øvrig vil gi et noe for gunstig bilde av driftsforholdene 'for noten. Foretar en inlidlertid en gr,ov beregning over hvor mye en forskjell i i~ngstmengdeii,p5 om lag 4 tonn vil utgjøre for f. eks. nettoniannslotten, kommer en til at beløpet ikke blir nier enii anslagsvis otn lag 100 lrroner pr. n~ann for hele sesongeri. IlznJzenting og bearbeiding av 1~~~ders@1zelses~naierinlet.

20 Innhenting av det statistiske rilaterialet har i år vært r ~oietatt. på samme måte soin i tidligere år. Etter pålegg har ~iotfislterne senclt inn til Fiskeridirektoratet spesifiserte oppgaver over cli-ifteii. Materialet er bearbeidd etter sainnle hovedliiijer som i foregående år. En viser til»fiskets Gang«nr. 46 og og til nr i serien av Fislreridirektoratets Sinåskrifter hvor det er gitt en nærniere redegjørelse for framgangsmiten vecl bearbeidingen av det statistiske materiale. Nytt i årets ui~dersølrelse er oppdelingen av undersølre1- sesmaterialet etter Iioveclfarkostei~s størrelse, nemlig i gruppe I som omfatter farkoster over 60 ifot, i gruppe I1 som omfutter farkoster i størrelsen 50-59,9 fot og eilclelig i gruppe 111 for farltoster under 50 fot. Hensikten lined er1 slik oppdeling er å undersøke on1 farlrostene i cie ulike grupper viser felles trekk i driftsresu1,tater og on1 clisse i tilfelle kan sies å være typiske. Dessuten har en tatt med noen flere tabeller eiin i fjor. Foruten to spredningstabeller over faiigstmeilgde og nettomannslott, har en satt cpp en tabell over de viktigste regrirkapsposter for unclers~lrelsesåreiie , slik at en kan følge hovecltrekltene i utviklingen. 13eltakelse og fangstutbytte. E'arkoster,.wzanlzskup. Av,tab. 1 ser en at gjennoinsnittsstørrelsen for alle hovedfarkoster var om lag 57 fot, og for hjelpefarlroster om lag 10 for lavere. Tabellen viser videre at de store hovedfarlcostene gjeiinoingående ikke hadcle vesentlig større hje1pefai;lroster enn cle minste hovedfarkostene. Ellers merker en at cle største farkostene ltainnier fra MØre og Ron~sdal (denne gruppe omfatter ogsa farkostene fra resten av SØr-Norge) og TrØndelag. En viss nedgang i far1roststø1-relcen er å spore fra 1950 til 1952 (se tab. 6). Mannskapsstyrlren er gjennomgående noe større for de stprre farlrostene enn for,cle niindre. Forskjellen utgjør

21 1-4 mann,n~ellom gruppe I og gruppe VIannskap pii fast hyre er en heller sjelden foreteelse. Redskaper. I alt overveieilde grad riyttes bare en not pr. notlag. De 451 notlagene haclde tilsammen 560 n$ter. Av disse var 93 (om lag 20 pst.) anskaffet til årets fiske. De 451 notlag hadde i alt anskaffet ny redskap, d. v. s. nye n$ter, fiskeposer, snurpeline o. 1. for tilsammen om lag 5 mill. kroner, hvi1,ket utgjør o111 lag 33 pst. av heie redslrapsverdien. For å få en oversikt over eiendomsforholdet til notredskapen, ble det på oppgaveskjema spurt om hvor mange soin eide redskapen, - hvor mange av #disse som var lottalrere mten på l~ovedfarlcos~ten eller på hjelpefarkosten, og enclelig hvor mye deres anclel utgjorde av redslrapsverdien. Ikke alle skjema var like godt utfylt på dette punkt, - bl. a. hadde en del n~isforstått spørsniålet. Under bearbeidingen av oppgavene har en tatt det nødvendige omsyn til dette forhold,,og en tror derfor at de resultater en er lronlmet fram til gir så noenlunde rilutig bilde av eiendomsforholclet. Som eiere av redskapen for de 451 notlag var oppgitt 1430 personer. Av disse var 1070 lottalrere på enten hoved- eller lijelpefarkost, d. v. s. om lag 75 pst. av det samlede antall eiere. Lottakernes anclel av redslrapsverdien utgjorde oin lag 83 pst. Resten, 17 pst. var eicl av utenforstående. Eiendon~sforlioldet varierte sterkt fra fylke til fylke. Mens således lottakernes andel av reclslrapsve~cliei~ for notlagene fra Finnmark utgjorde om lag vel 60 pst., utgjorde clen tilsvarende prosent for MØre og Rotusdal tiesten 90 pst. In~idlertid var det i alt 6698 lottakere på de 451 notlag som unders~kelsen omfatter. Ar disse var det altså bare 1430 soni var medeiere i iiotreclskapen, eller om lag femteparten. Notdriften av;rikes på dette punkt tydelig fra 3c grrige driftsformer i lofotfisket, garn, line og juksa, der de akltive fiskere i alt overveien#de grad eier sine redskaper ciøl.. Dette kommer for Øvrig til uttrykk i oppgjørsformen når det gjelder disse siste redskaper, idet redskapen

22 Tabell 1. A. Farkostene. 1. Antall notlag Hovedfarkostenes gj.snitt- lige størrelse, fot Hjelpefarkostenes gj.snittlige størrelse, fot... B. Mannska$ene. 1. Antall lottakere i alt Antall mann på fast hyre i alt.. : Antall lottakere i gj.nitt pr. notlag... Herav a) på hovedfarkosten... b) på hjelpefarkosten... C. Redska#sutstyret. 1. Samlet antall snurpenøter Herav a) seinøter... b) torskenøter Av nøtene var anskaffet til årets fiske... Herav a) seinøter... b) torskenøter Verdi av notredskapene ved fiskets begynnelse kr. 4. Gj.snittl. redskapsverdi pr. notlag... B 5. Verdi av redsk. anskaff. til årets fiske... )> Deltakelsen Fylker \l 1 1 Hele riket Finn- Nord- Trønde- Møre og I over I1 I11 mark lind lag Romsd.'le 1 60 fot 1 502:r:.9 2: l I l I

23 Tabell 2. Fangstresultater og driftstid mark Fvlker Finn- Nord- Trønde- Møre og 1 Troms 1 and lag 1 Romsd. A'1e 1 60 fot Hele riket I1 I11 'Over 50-59,9 under fot 1 5o fot A. Tofalfangst. 1. Samlet fangstmengde (råfisk)....tonn 2. Brutto fangstverdil)...kr. B. Driftstid m. v. 1. Sesongens gj.snittl. varighet....dager 2. Gj.nittlig driftstid Ant. sjøvær i gj.snitt pr. notlag Antall snurpebast i gj.nitt pr. notlag Gj.snittl. antall snurpekast pr. sjøvær... C. G jennomsnittsfangster. 1. Fangstmengde i gj.snitt pr. notlag....tonn 2. Fangstmengde i gj.snitt pr. sjøvær... o 3. Fangstmengde i gj.snitt pr. snurpekast Fangstmengde i gj. snitt pr. mann... >> 5. Fangstmengde i gj.snitt pr. fiskedagsverk2).. 58,4 3,3 2,1 3,9 0,22 57,9 3'0, 2,O 3,5 0,19 52,5 2,6 1,s 3,7 0,lS 1 48,O 73,' 2,6 2,1 3,4 0,lS 3,7 2,s 5,O 0,25 58,6 3,O 2,1 3,9 0,20 67,l 3,4 2,4 4,4 0,22 56,O 2,9 2,o 3,s 0,19 47,9 2,6 1,6 3,5 0,18 D. G jennomsnittsutby tte. 1. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. notl.....kr. 2. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. sjgvær... )) 3. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. snurpekast.. 4. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. mann...» 5. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. fiskedagsverk2) l) Verdi av fisk og biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket. 3 Notlagets antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på notlaget med notlagets antall sjøvær.

24 ikke får sxrskilt part, men deils godtgjørelse g5r inn i ~nannskapsparten. Med aktive fiskere menes her cle av manilskapet som ikke er garnbøtere, egnene, kokker eller leiekarer. t.'a?zgstresultater. Den gjennomsnittlige fangstmengden for alle notlagenc i undersgkelsen var 58,6 tonn pr. farkost (se tab. 2). Dette utgjør bare oin lag 50 pst. av gjennomsnittsfangsten i 1950 ag om lag 45 pst. av gjennomsi~ittsfangsten i 1931 (se tab. ii). Driftsforholclene var da også dirlige for noten i siste sesong sammenlignet med de to foregåeiide. Fisken stod dypt og ofte nær bunnen, og følgelig vanskelig å ta uten fare for Ødeleggelse av redskapeil. En ser da også at gjeilnomsnittlig aiitall snurpekact pr. notlag var bare 28 i siste sesong mot 36 i iorrige sesong. Av disse 28 kast var om lag 11 bomlcast, d. v. s. 40 pst. Bare 16 pst. av kastene i 1951 var bomlcast. Driftstiden vz~r noe kortere i siste sesong eiin i forrige. De store farkostene (hadde i 1952 gjennomgående større fangstmengde enn de mellomstore og sinå. Skilnaden utgjorde oin lag 10 tonn mellom de ulike stprrelsesgrupper. I tab. 7 a er gjengitt fangstmengdeils fordeling i de ulike størrelsesgrupper. Tabellen omfatter 780 av de 858 lag i 1952 og 486 av de 530 lag i 1951, altså om lag 90 pst. av den totale deltakelse i begge år. I 1953 hadde 50,s pst. av farkostetle i gruppe 1 (farkoster over 60 fot) fangstmeilgder under 60,tonn, mens tilsvarende tall for gruppe I1 (farkoster i størrelse 50-59,9 fot) og gruppe 111 (farkoster under 50 fot) var h.h.v. 64,l pst. og 79,2 pst. Fangstmengder fra 60 til 100 tonn hadde 32,9 pst. av farlrostene i gruppe I, 27,8 pst. av farkostene i gruppe I1 og 15,2 pst. av farkostene i gruppe 111. Endelig hadde 16,G pst. av farkostene i gruppe I fangstmengde pl 100 tonil og over, mot h.h.v. 8,l pst. og 5,6 pst. for gruppe 1J og gruppe 111. Med andre orcl, - cle største farkostene har relativt flere av de største fangstmengdene og færre av de

25 nzinste fangstmengclene enn de mellomstore og de små farkostene. Studerer en på samine måte tallene for 1951, ser en at et lignende for,hold gjør seg gjeldende for den største og minsste farko,s~tgruppes vedkomnzei~de. Mens således 75,9 pst. av farkostene i gruppe I hadde fangstmengder over 100 tonn, hadde bare 56,5 pst. av farkostene i gruppe I11 fangstmengder over 100 tonn. 73,2 pst. av farkostene i gruppe I1 hadde fangstinengder over 100 tonn (altså ~be~tydelig lavere enn for gruppe I) mens hele 32,2 pst. av disse gjaldt fangstmengder over 160 tonn, mot tilsvarende bare 27,O pst. for gruppe 1. Dette kommer forøvrig til uttrykk i den gjennomsnittlige fangstmengde pr. notlag som var 135,8 tonn for gruppe I, 132,8 tonn for gruppe I1 og 120,9 tonn for gruppe 111 i Soin nevnt ovenfor var deil gjennomsnittlige fangstmengde for alle notlag i tonn mot om lag tonn i Tabell 7 a viser spredningen av fangstmengdene oinki-ing disse gjeni~omsnitt. I fig. 1 har en satt opp et øyl le dia gra in som på samme måte viser den totale fangstmengdes prosentmessige fordeling på de ulike fangst- Brut.toinntekten ble gjei~noinsni~ttlig kr pr. notlag i siste sesong, mot nterinere året før (se tab. 3). T:ruttuinntekteil (vercli av fisk pluss biprodukter niinus avgift til salgslag) pr. l\-g råfisk viste en liten stigning, fra gjennonisiiihtlig 67,6 Øre i fjor til 68,4 Øre i år. Men så var også avgisften til salgslag gått ned fra 5 pst. til 3 pst. 1 lealiteten var derfor verdien av fisk pluss biprodukter pr. kg råfisk (sløyd fisk) IlØyere i fjor enn i år. Disse verclitull vil imidleitid ikke bare vzre avhengig av prisen på fisken og prisen på biproduktene, men sjølsagt ogsa av lever- og rognholcligheten i fisken. Prisen på iisk og biprodukter behøver,derfor ikke nødvendigvis bevege seg parallelt ined bruttoinntekten pr. dfisklrilo.

26 Tabeil 3. Driftsresultatev Utdrag av notlagenes regnskaper. Data angående nzaterialet. 1. Antall notlag Antall lottakere pr. notlag Driftsresultafev: Gj.snitt pr. notlag. 3. Brutto fangstverdi for sesongen.kr Notlagets fellesutgifter 5. Delingsfangst (3 f 4).. Av delingsfangsten tilfaller: 6. Hovedfark. som part 7. Hjelpefark. som part 8. Noten som part... )) 9. Lottmannsk. som part Særutgifter: 10. Utgifter som bæres av notparten Lagutg. for mannsk. 12. Utgifter for hver mann særskilt... Nettoinntekter for sesongen: 13. Notens nettop. (8~10) 14. Lottmannskapets netto ( )... t) l I Fylker - Hele riket - Finn- Troms Nord- Trønde- Møre og I1 I11 mark / land 1 lag 1Romsd. Alle I Over 50-59,9 under 50 fot , I 101 l6, ,l s l 41 14, fot I fot 1 l l ,s 14, I , ,s , Nettolott pr. mann for sesongen Nettolott pr. mann pr. uke... )> 17. Lottakernes ekstrainntekter i sesongen... Tilleggsopplysninger: 18. Største bruttofangst i sesongen...kr. 19. Driftstid på notlaget med denne fangst... dgr. 20. Minste bruttofangst i sesongen....kr. 21. Driftst. på notl. m. d. f. Pvosenttall : 1. Brutto fangstverdi Fellesutgifter for notlaget a) Brensel-, smøreolje 0.a. til maskinen... b) Sløyingsutgifter... c) Ekstragodtgj. til lott. d) Andre fellesutgifter.. 3. Særutg. for mannskapet.. a) Utg. til felles kolag... b) Utgifter til tørrmat.. 4. Reparasjon og vedlikehold av noten Nettoinntekt. (1 f2+3+4) a) Hovedfark. nettopart b) Hjelpefark. nettopart c) Notens nettopart... d) Lottmannsk. nettovart

27 Tabell 4. Driftsutgiftene A. Driftsutg. i gj.snitt pr. notlag. Betalte driftsutg. i alt...kr. 1. Fellesutg. for notl.... a) Brensel, smørolje og annet maskinforbruk (fett, twist etc.) b) Sløyingsutgifter.. c) Brensel, til byssa, varme etc.... d) Ekkoloddpapir, telefon etc.... )) e) Ekstragodtgj. til lottakere... f) Div. uspesifiserte utgifter Notens særutgifter..kr. a) Notskader og notreparasjoner... b) Utg. i forbind. med barking... n c) Leie av tørkeplass og notheng... o I 1 Fylker 1 1 Finn- Nord- Trønde- Møre og mark Troms land lag Romsd. l Alle Hele riket I1 I11 I over 50-59,9 under 1 1 fot 50 fot l 3. Mannskapets særutg ; ' a/ Utg. til felles koklag b) Utg. til tørrmat (brød, margarin etc.)... Il B. Pvosemtfovd. av dviftsutg.. Betalte driftsutgifter i alt Fellesutg. for notlaget... a) Brensel, smøreolje og annet maskinforbruk (fett twist etc.)... b) Sløyingsutgifter... c) Brensel til bysse, varme etc.... d) Ekkolodd papir, telefon etc.... e) Ekstragodtgj. til lottak. f) Div. uspesifiserte utg Notens særutgifter... a) Notskader og notreparasj b) Utg. i forb. med barking c) Leie av tørkepl. 06 noth. 3. Mannskapets særutgifter a) Utg. til felles koklag.. b) Utg. til tørrmat (brød, margarin etc.)... 1 I

28 Tabell 5. a. Brutto fangst. utgifter og netto pr. fiskedagsverk. 1 Brutto fangstverdil) Fellesutgifter for notlaget... a) Brensel.. smørolje 0.a. til maskin... b) Sløvingsutgifter... c) ~kitragodtgj. til lottakere... d) Andre fellesutgifter Særutgifter for mannskapet... a) Utgifter til felles koklag... b) Utgifter til tørrmat... 4 Reparasjon og vedlikehold av noten Nettoinntekter (1 + 2 f 3 4)... a) Hovedfarkostens nettopart... b) Hjelpefarkostens nettopart... c) Notens nettopart... d) Lottmannskapets nettopart... Antall fiskedagsverk pr. notlag2)... 1 Gj. snitt pr. fiskedagsverk2) I over I under I-III 60 fot 1 fot 1 50 fot I I

29 Tabell 5. b. Bruttofangst. utgifter og netto pr. råfiskkilo. 1 Brutto fangstverdil) Fellesutgifter for notlaget... a) Brensel.. smøreolje 0.a. til maskin... b) Sløyingsutgifter... c) Ekstragodtgj. til lottakere... d) Andre fellesutgifter Særutgifter for mannskapet... a) Utgifter til felles koklag... b) Utgifter til tørrmat... 4 Reparasjon og vedlikehold av noten Nettoinntekter (1 + 2 t 3 + 4)... a) Hovedfarkostens nettopart... b) Hjelpefarkostens nettopart... c) Notens nettopart... d) Lottmannskapets nettopart Gj. snitt pr. råfiskkilo Tonn råfisk pr. notlag O I) Verdi av fisk og biprodukter. Av gift til omsetningslag fratrukket. %) Notlagets antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på notlagets med notlagets antall sjøvær. 19% I over I I11 under fot 1 fot 50 fot 1 1 I-' O S O O O O. 6 O S o Øre O. 3 O ,9 O )

30 Av deliiigsfangsten (bruttoiiintelrteii ininus fellesutgiltene) fikk hovedfarkosten gjennonisnittlig kr og lijelpefarlrosteii Irr. 3400, eller 1i.h.v. 14,8 pst. og 9,5 pst. tiarkrostenes pi-osei~ti~iessige andel av delingsfangsten varierer naturligvis med farkoststørrelsen. Således utgjorde deil 16,7 pst., 14,l pst. og 11,6 pst. dor liovedfarkostene i 1i.h.v. gruppe I, I1 og 111. I de aller fleste tilfellene vil disse bruttoparter for hovedog hjelpefal-lrost (hvori er inlrludert godtgjøreise til ekkolodd) også være nettoparter, idet lclriftsutgifter for farkostene under fisket blir dekket soin dellesutgifter. I de tilfeller hvor farkostene faktisk har dekket f. eks. utgifter til driv~stoff av farkostparten, har ei1 under bearbeidingen av materialet overført disse utgifter til fellesutgiftetie og Samtidig redusert bruttofarkostparteii tilsvarende. I tabellen er dei.for farkostenes bruttopart lik farkostenes nettopart. Dette er riktigliok ilrlre»rene«nettoparter, idet cle skal cleklre en forholdsn1essig del av de #årlige reparasjons- og vecllikeholdskostnacler, samt avslrrivning og forrentning av farliostkapitalen. Av delingsfangst fikk noten om lag 21 pst. eller gjeniiomsnittlig kr pr. lag (mot ltr i 1951). For å I\onlnie fram til notens nettopart må en trelrlre fra i~oteiis særutgifter. Disse utgjør i tabellen om lag kr. 800 og fatter notslrade og reparasjon med kr. 381, barking med Irr. 339 og tør1riiig med kr. 75 (se tab. 4, p. 2). En må imicllerticl regne ined at dette beløp ligger altfor lavt, hvilket Ironinier av at ikke alle bar tatt med clisse poster på oppgjørsskjomaet, selv oin en faktisk har hatt slike. Da en ikke kjenner til i hvilken utstrekning notlag som ikke har oppgitt f. eks. ~iotslrade og notreparasjon, faktisk Iiar hatt slike utgifter, har en ilrlre funnet noe grunnlag til å beregne clisse beløp. Regner en in~idler~ticl ut gjennoinsilittet dor hare cle lag soix har oppgitt disse utgiftsposter, Iraii dette gi et gruniilag til #å beclømnie den faktiske stgirrelsesorden for notens sxrutgifter.

31 Av 780 ilotlag (en Ilar her tatt med 329 notlag utover dem undersøkelsen ellers omfatter) oppga 227 lag notslcade og reparasjon illed n gjennomsnittlig on1 lag 1100 Irr., 284 notlag oppga barking med gjennomsnittlig kr. 700 og 442 lag oppga utgifter til tørking mecl gjennomsnittlig 100 Irr. Dersom en betrakter Irr. 380 som den nedre grensen for notskade og reparasjon, og Icr som den Øvre grensen, slrulle det faktiske gjei~noinsnitt for alle notlag ligge et sted melloin disse grenser. En gjør vel minst feil oiii en I. eks. atislår denne posten til om lag kr Foretar en lignende grove anslag for barlciiig,og tørlring inecl 1i.h.v. kr og kr. 90, vil en >lrotnme opp i et beløp for sxrutgifter for noten på i alt kr. i gjennomsnitt pr. notlag, - d. v. s. nesten det doble av hva en opererer med i tabellen. Netto-notparten son1 en kommer fram til etter fratrelrlc av notens særutgifter, er ilrire en»ren«nettoinntekt for noten. Denne part skal nemlig dekke en forholclsn~essig del av de årlige avshrivninger samt forrentning av reclslrapslra~italen. Mannskapets part av clelingsfangsten utgjorcle gjennonisnittlig kr , cl. v. s. om lag 55 pst. Variasjoneri for de enkelte farlrostgrupper var 53,3 pst., 55,3 pst. og 56,3 pst. for h.h.v. gruppe I, I1 og 111. Av denne brutto-mainislrapspart slra1 dekkes utgifter som iuannslrapet Ilar liatt på felles lag, cl. v. s. utgifter tid koklag, og dessuten utgifter som hver mann har hatt sxrskilt, d. v. s. utgifter til tørrmat. Trelclres disse utgifter fra brutto-n~annslcapspart får en nettomannslrapspart. Divideres dette IidØp mecl gjennotlisnittlig antall lottakere pr. farkost, får en netto-rriannslott for sesongen. I gjennomsnitt for alle notlag var netto-mannslotten kr. 1181, livilket er mindre enn halvparten av lotten i forrige $esong. Lotten lå gjennomgående om lag 200 kr. høyere på de største farkostene enn på de minste. Utregnet pr. uke differeiite mannslotten inecl bare om lag 20 kr. fra strdrste til minste farkoststørrelse.

32 Tabell 6. Noen hovedposter fra regnskapene Antall notlag i undersøkelsen... Hovedfark., gj.snittlige størrelse. fot... Hjelpefark., gj.snittlige størrelse. fot... Antall lottakere. hj. snitt pr. notlag... Sesongens varighet i dager. gj.snitt pr. notlag... Antall sjøvær. gj. snitt pr. notlag... Fangstmengde. gj.snitt pr notlag. tonn... Fangstmengde. gj. snitt pr sjøvær. tonn... Fangstmengde. gj. snitt pr. mann. tonn... Brutto fangstverdi. gj.snitt pr. notlag. kr... Notlagets fellesutgifter... Herav: a) Brensel- og annet maskinforbruk... Herav: b) Sløyningsutgifter... Delingsfangst... Hoved- og hjelpefarkostpart (brutto- netto)... Notens part. brutto... Mannskapets part... Utgifter som bæres av noten... Utgifter som bæres av mannskapsparten... htotens netto... Lottmannskapets netto... Lottmannskapets ekstrainntekter i sesongen... Nettolott pr mann for sesongen... Nettolott ~r. mann ~r. uke... I prosent 1 lg50 1 / / 195?

33

34 ' Den tid som ligger til grunn for beregningen av ulrelotten, er sesongens gjennomsiiittlige varighet (tab. 2, p. B), hvilket omfatter tiden fra den dag lottinaiinslrapet var beordret omhord før fisket og til det reiste heim igjen. I tab. 7 b er gjengitt spredningen av liettomannslottene for hvert av årene 1951 og For begge år omfatter tabellen om lag 90 pst. av den totale deltakelse. Av tabellen ser en at inens i forrige sesong bare 1,9 pst. av notlagene hadde nettoinannslotter mindre tenli 500 kr., var det tilsvarende tall i,år hele 20,l pst. Dessuten hadde i siste sesong hele 9,2 pst. av alle notlag et fangstresultat som ga lotttakereil en sesongiiintelrt på under 250 Irr., og om lag 1 pst. av notlagene hadde direkte underskudd og ga dernied tap for lottalreriie. I fig. 2 er tab. 7 b framstillet i et øyl le diagram. Den første søyleii fra venstre solli er betegnet ined iniiius, representerer notlag hvis lottalrere hadde negativ netto-lott, d. v. s. direkte tap. Neste søyle represeiiterer not!ag hvis lottslrere hadde netto-lott fra O til 500 kr. o. s. v. Lo~ttalrernes ekstrainiitekter i sesongen omfatter den godtgjørelse som lottakerne har hatt i tillegg til lotten, så soin sløyniiigspeiiger, lroltlr-, bas- og iiiaskiiinistpenger. I gjeiiiiornsnitt pr. notlag utgjorde dette beløp om lag 300 kr., d. v. s. gjennomsnittlig 20 kr. pr. inaiin for sesongen. Uriftszhtgifter. Fellosutgifteiie beløp seg til om lag kr pr. notlag i gjennomsnitt i 1952, eller om lag 1000 ltr. niindre enn i 1951 (se tab. 4 og 6). Denne nedgangen i fellesutgifteile skriver seg i liovedsalren fra nedgangen i ~IØyingsutgifteiie. Utgiftene til sløying var on1 lag 800 kr. mindre i siste sesong enn i foregående. Som ventelig er der en nøye saininenheng melloni farkoststørrelsen og størrelsen av fellesutgiftene, slik at store farkoster også har størie fellesutgifter enn mindre farkoster. Den domiilereilde posten blant fellesutgifterie, nemlig utgifter tii drivstoff, vil sålecles være større for de store farlroster

35 Tabell 7b. Sp~edningstabell for netto-wannslottene. Pvosentvis. Nettolott KY. Under O... O Ialt...

36 Fig. l ilirtti PR NOTL 44. enn ior de inilidre. Det sanilne gjelder posten sløyingsutgifter, som vil være direkte avhengig av fangstmengdens ~LØrrelse, og fyllgelig indirekte avliengig av farlroststørrelse~i.?'il posten sløyiiingsutgifter (p. i b) skal for Øvrig heinerkes at den omfatter de sløyningspeiiger som er betalt til andre enn iuaniislcapet. SlØyiiingspenger betal: til mannskap går derimot inn i posten»el<stragodtgjørelse til lottakere< (p. l e) og utgjør om lag 60 pst. av denne. Noteiis sxrutgifter er omtalt foran. Mannskapets czrutgifter består av utgifter til proviant i alt - altså bade (til felles lroklag og tørrmat. Som det går frani av tabellen er praltsis noe forslcjellig for hvor mye av de sanilede proviantutgifter som blir delrlret på»felles koldag«og dernied koniiiier med i det egentlige oppgjør